Synkron nr 1 2014

SYNKRON

1:2014

MAGASIN FOR INNOVATIV UTDANNING

DigitaL EKSamEn – tiL å BLi KLoK av åPnE ELLER LuKKEDE nEtt googLEBRiLLER - BEDRE Enn Sitt RYKtE StuDiEtuRER tiL ZagREB og SKottLanD

SYnKRon

i DEttE nummER 6

Magasin for innovativ utdanning redaskjonen avsluttet

VÅR SERIE OM DIGITAL EKSAMEN FORTSETTER

Dette nummeret har Handelshøyskolen BI beskrevet deres prosess for å innføre digital eksamen.

23. februar 2014 SYNKRON utgis av Fleksibel utdanning Norge. Det formidler stoff om voksnes læring med vekt på fjernundervisning og fleksible læringsformer. Vi har som mål å gi plass til aktuelle problemstillinger, nyvinninger og meningsbrytninger. Mye vil ha norsk fortegn, men vi legger også vekt på å få med internasjonale erfaringer på feltet.

9

SYNKRON følger redaktørplakaten og “Vær varsom”- plakaten.

GOOGLE-BRILLER HAR UANTE BRUKSMULIGHETER

Folk som er tunghørte, har parkinsons eller autisme kan få en ny hverdag med digitale hjelpemidler. Sist ute er google-brillene, vi ser nærmere på dette verktøyet med både fordeler og ulemper.

ANSVARLIG REDAKTØR Ebba Køber, FuN kober@fleksibelutdanning.no UTGIVER Torhild Slåtto, direktør FuN slaatto@fleksibelutdanning.no REDAKSJONSUTVALG Benedicte Blom, NKS Nettstudier Morten Flate Paulsen, Campus NooA Tone M. Nygaard, BI Nettstudier Audhild Håvaldsrud, BI Nettstudier FOTO Famefotografene AS FuN, Screenshots

innHoLD

Creative Commons KORREKTUR Astrid Skår

Leder

3

ART DIRECTOR

Hjørnespark

3

Åpent eller lukket nett

4

Digital eksamen

6

Edtech: Google-Briller

8

Bokanmeldelser

10

Nytt fra FuN - rapport fra konferanser

12

Det fleksible Skottland

16

Kalender vår 2014

19

Ebba Køber, FuN BIDRAGSYTERE DETTE NUMMER Linda Therese Johnsen June Breivik Svein Qvist Eriksen Torhild Slaatto Inger Carin Grøndahl Alistair Creelman Tone Nygaard

ADRESSE FuN, Lilleakerveien 23, 0283 Oslo Tlf. 22 51 04 80 Faks 22 51 04 81 E-post: post@fleksibelutdanning.no Web: www.fleksibelutdanning.no Elektronisk nyhetsbrev, påmelding nettsiden

FØLg oSS På tWittER @naDE_Fun 2 Synkron 1:2014

LEDER Hvilken vei går nettet?

Utdanningsteknologi, eller EdTech er blitt et begrep som stadig får nye betydninger alt etter som utviklingen går fremover.

Et EdTech-verktøy er i utgangspunktet nøytralt. Det kan være et matematikkspill eller et videoverktøy eller en brille. Eller en digital plattform for læring. Det kan brukes til gode ting (læring) og det kan brukes til å stenge igjen og lukke (sanksjoner), eller innvadere privatlivet (overvåkning). I vår presentasjon av Google-brillene kan man se en del utfordringer i forbindelse med dette.

Vi ser også på dette i vår sak om åpne og lukkede nett. Det er i 2014 startet en ny debatt om framtiden til internett. Etter Snowden-saken i USA ser man at overvåking faktisk foregår, og at det åpne internettet kan misbrukes. Likevel mener mange at det ikke er noen bra løsning med “nasjonale internett” og med stor kontroll og sikkerhetsmurer overalt. (Heller ikke at man skal

kunne betale seg til et raskere og reklamefritt nett.) En rekke nye flernasjonale utvalg er nedsatt for å se på dette, som også berører nettutdanningsfeltet når det gjelder learning analytics, samt at amerikanske MOOC leverandører blir pålagt å følge USA sanskjonspoilitikk og blokkere land fra å delta. Synkron har en artikkel om disse temaene på side fire.

Ellers følger vi opp vår serie om digital eksamen og får også et innspill om dette i Hjørnespark-spalten under.

I denne utgaven presenterer vi for første gang en del konferanser som vi mener det kan være nyttig å få et innblikk i . Det er veldig mange seminarer og konferanser i feltet Fleksibel utdanning og vi kan se at det er nyttig å få noen veivisere til dette.

Ha en god lesning og en fin vår!

Hjørnespark:

Digital eksamen – til å bli klok av TORHILD SLÅTTO Det juridiske fakultet ved UiO har tatt i bruk digital eksamen for masterstudenter. På nettsiden er denne eksamensformen forklart slik: Penn og papir blir byttet ut med PC som skriveredskap.

Mange utdanningsinstitusjoner jobber med å digitalisere eksamen, inkludert sensurering og alle rutiner omkring eksamen. Det ligger helt klart en effektiviseringsgevinst her.

Men er det ikke på tide å bytte ut mer enn bare skriveredskapen og rutinene fra analog til digital form? Overgangen gir en unik mulighet til å tenke nytt omkring eksamen. Viserektor Oddrun Samdal ved UiB er inne på et spennende spor.

Hun sier at «vurderingsformen vi velger bør inngå i læringsprosessen og er en viktig del av læringsutbytte for studentene».

Læringsutbyttebeskrivelser er nærmest et trylleord for tida - med gode LUB-er på plass blir utdanningen straks så mye bedre. Så enkelt er det selvsagt ikke, men treffsikre LUB-er er nødvendig, og så må både læringsaktivitetene og vurderingsformene samstemmes med det planlagte læringsutbyttet.

Min oppfordring er klar: Benytt overgangen til digital eksamen til å ta et realt oppgjør med eksamensformer som bare kontrollerer hvor mye en kan gjengi av innhold i emnet eller faget.

I fjor var jeg oppe til eksamen ved en anerkjent høyere utdanningsinstitusjon. Svært mye av eksamensøkta på 5 timer gikk med til å forklare begreper og teorier fra lærestoff og forelesninger vi hadde gjennomgått. Greit nok, men jeg reproduserte og lærte ikke noe nytt.

Som en av mine medstudenter uttrykte det, «det var herlig å få vise at en har lest godt og kan dette her». Herlig nok for karakteren, men egentlig litt bortkastet.

Med Samdals tanker – og mange er enig med henne – skal vurderingsformen, for eksempel en femtimers eksamen, inngå i læringsprosessen. Det er et solid mål å strekke seg etter. Når eksamenstimene kan brukes til å kjøre læringsspiralen et par hakk videre på veien til å forstå, resonnere, reflektere og sette teorier og begreper inn i egen referanseramme, da kan vi krysse av for en ny milepæl i utdanningssektoren. Men hvordan gjør vi det i praksis? Det krevet atskillig mer jobbing med eksamensoppgaver enn den gamle typen av «gjør rede for trinnene i modell x», eller «forklar følgende begreper». Mange fagansatte er allerede kommet godt i gang. Tommelen opp for alle forsøk på å skape en digital eksamensform som faller inn i og forsterker læringsprosessen.

Synkron 1: 2014 3

internetT og NETTLÆRING Synkron skisserer i denne artikkelen opp noen områder som viser at forholdet mellom internett og nettlæring/utdanningsteknologi kan være utfordrende. Temaet vil bli fulgt opp i senere nummer.

Åpne eller

Hvordan er samspillet mellom verdensveven og nettbasert læring/utdanningsteknologi?

Snowden-saken har vist at det åpne globale internettet vi har i dag kanskje ikke kan fortsette. Samtidig har en av de største leverandørene av MOOC måtte blokkere tilgangen til enkelte land på grunn av USAs sanksjoner. Stikk i strid med hva MOOC står for. En annen sak er økende bruk av learning analytics i nettlæring. Hvordan sikre sensitiv informasjon?

I en artikkel i The Guardian i februar 2014 sto følgende: «MOOCs kan føre til en revolusjon, men USAs utenrikspolitikk er å hindre dette. Å blokkere MOOCs i land under amerikanske sanksjoner er en parodi.

Disse studentene trenger dem mest.»

Saken gjaldt det amerikanske selskapet Coursera, som er en av verdens ledende leverandører av MOOCs (Massive Open Online Courses) med over 6,5 millioner studenter over hele verden, som nå har blitt gitt forbud mot å levere kurs til Sudan, Cuba og Iran. Dette skjer fordi de som kommersielt selskap (med innlogging og enkelte betal-tjenester) kommer inn under den amerikanske forskriften som sier dette.

Synkron tok kontakt med kanadiske

4 Synkron 1:2014

Stephen Downes, mannen bak det første åpne nettkurset som ble døpt MOOC (ikke kommersielt) for å høre hans mening om saken.

–Jeg synes det er trist å høre om dette forbudet. Jeg har alltid ment at vitenskap og utdanning overskrider internasjonale forskjeller.

Logg-in eller ikke –Endringen kan være relatert til Courseras beslutning om å begynne å kommersialisere kurstilbud. Påbudet kom bare dager etter en kunngjøring om at Coursera vil utvide sine betalte tilbud. Jeg håper Coursera kan finne en vei forbi denne blokaden, sier Stephen Downes.

–Jeg lurer også på hvor mye jeg skal bry meg med at Coursera blir blokkert i disse landene. På den ene siden er det bare intern amerikansk

politikk, og det spiller ingen rolle for meg om noen amerikanske selskaper er blokkert av sin egen regjering fra å sende gratis videoer til resten av verden. På den annen side er det en forskrift som ikke ville trå i kraft om Coursera fjernet innloggingskravet fra sin tjeneste. Dette er det som gjør det til en «kommersiell tjeneste» under amerikansk lov. Og det er interessant å se arbeidet som visse grupper gjør for å frigjøre Coursera-innhold slik at det kan ses åpent. Hvor lang tid går det før Coursera tar betalt for hele systemet? Og jeg ønsker at folk i Iran, Sudan og Cuba – og andre steder med en regjering vi ikke er ment å like – bør være i stand til å få tilgang til åpen online læring.

– Leit å se, sier Håkon Wium Lie om Courseras pålegg, han jobbet

intERnEtt og nEttLÆRing

lukkede nett

SYNKRON SPøR StEPHEN DOWNES, LAGET DET ALLER FøRSTE MOOCS-KURSET, ÅPENT OG IKKE KOMMERSIELT –Jeg har alltid ment at vitenskap og utdanning overskrider internasjonale forskjeller HÅKON WIuM LIE VAR MED OG UTVIKLET WORLD WIDE WEB I CERN – Dette viser nødvendigheten av at ikke alle bør operere under amerikansk jurisdiksjon. med å utvikle world wide web sammen med Tim Berners-Lee i Cern på 1990-tallet. – Det viser nødvendigheten av at ikke alle [MOOC-leverandører] bør operere under amerikansk jurisdiksjon.

Veivalg økosystemet internett er den største maskinen skapt av mennesker, og den utvikler seg uforutsigbart og organisk. Etter Snowden-saken er det blitt debatt i Europa og blant annet Latin-Amerika om veien videre for internett. Tilliten til amerikanske sky-tjenester er svekket. Man ønsker å benytte andre linjer enn dem som går via USA og andre land som har drevet med overvåkning.

– Jeg synes det er meningsfylt å kreve at f.eks. norske kommuner bruker skytjenester hvor dataene

er lagret i Norge, sier Håkon Wium Lie. Dette sikrer norsk jurisdiksjon.

Slike krav kan innføres uten at man skremmer med «nasjonale» internett.

– Jeg synes også det er fint at LatinAmerika ønsker flere linjer til seg – det høres ustabilt ut at all trafikk skal gå via Miami.

Snowden-saken Edward Snowden avslørte at myndighetene i USA i hemmelighet ved hjelp av spionprogrammer fikk ut sensitiv informasjon fra for eksempel Apple, Google, Microsoft og Facebook.

De har også overvåket statsledere i en rekke europeiske land og blant annet brukt internett-strømmen som går via USA til dette.

deling av data mellom systemer, organisasjoner og interessenter.

Learning analytics og big data Learning analytics er bruk av intelligente, elevproduserte data og analysemodeller for å finne informasjon og sosiale forbindelser for å forutsi og veilede studentens læring.

Courseras blokkering av Cuba, Sudan og Iran USAs eksportkontroll har i en forskrift pålagt amerikanske kommersielle Learning analytics virksomheter, slik som Coursera, Det er behov for sikring når sensitiv forbud mot å tilby tjenester til brukere informasjon fra for eksempel i sanksjonerte land. Tolkningen av Learning Analytics skal behandles av eksportkontroll i regelverket har i forhold nettskolene. Det er reist spørsmål om til MOOCs vært uklar en periode. Så fikk Coursera beskjed om at de kom inn eierskap til dataene, kommunikasjon under forskriften. Courseras Daphne Koller uttaler at de jobber på spreng for at rundt, omfanget av, og rollen til regelverket skal tilpasses MOOCs. Learning Analytics. Og ikke minst

Kilder: Aftenposten, EdCetera, Guardian, Wikipedia, snl, telenor group, icann.org, post og teletilsynet.

Synkron 1: 2014 5

Tema: Digital vurdering

Først ute med digital sensur Handelshøyskolen BI er først ute med digital sensur.

I løpet av et år sensureres det 120 000 eksamensbesvarelser på BI. Våren 2014 skal 80 % av alle disse sensureres digitalt. Hverken BIs faglige ansatte eller de mange eksterne sensorer fra næringslivet har fått iPads eller kontoret fullt av nye skjermer.

AV INGER CARIN GRØnDAL, Handelshøyskolen bi

Forankring og involvering Hvordan har prosjektledelsen klart å få med de faglig ansatte på dette?

Stikkordet er involvering. Under hele prosessen har de faglige fått være med og kommentere skjermbilder og utvikling. De siste semestrene ble pilotert på faktiske eksamener og gav nyttige innspill fra alle som er involvert i eksamensprosessen.

Samtidig tok prosjektledelsen et valg om å begynne med de aktivitetene som gjør at de faglige opplever umiddelbar gevinst, det vil si med sensurprosessen. De aller fleste er godt fornøyde med løsningen for det “digitale sensurmøtet” ved bruk av flersensur, hvor det er enkelt å få oversikt over enigheter og uenigheter mellom intern sensor og ekstern sensor.

Ledelsen på BI er også dypt involvert i prosjektet. Rektor Tom Colbjørnsens er selv talsmann og ett av budskapene hans er (full/mer?) digitalisering og digital eksamen.

Historien Prosjektet DigiEx er hjertebarnet til

6 Synkron 1:2014

studiedirektør Marianne Schei, og har eksistert som ide siden 2006.

Siden 2010 har DigiEx også eksistert som en tegning ingen fikk viske vekk på en tavle i Studieavdelingen. I 2011 tente prorektor og direktør for strategisk økonomistyring på ideen.

Samtidig fantes det et økonomisk handlingsrom som gjorde at BIs styre kunne gi klarsignal.

På dette tidspunktet arrangerte resten av sektoren sitt første nasjonale seminar om digital eksamen, hvor Universitetet i Århus viste fram sin løsning, som i dag er kommersialisert som Wiseflow. Når jeg spør prosjektleder Karin Brennholm om hvorfor BI ikke valgte å gå videre på denne veien, så sier hun at det var fordi systemet ikke ennå var til salgs og at det heller ikke hadde nok funksjonalitet til å dekke BIs behov.

Våren 2012 ble brukt til å analysere BIs behov og designe et system. Høsten 2012 begynte utviklingen for alvor, og konsulentselskapet Capgemini “flyttet inn” for å bistå BI med utvikling av DigiEx. Allerede våren 2013

gjennomførte prosjektet de første pilotene med hjemmeeksamen og sensur. Fulltidsstudenten opplevde ingen problemer. De voksne etter- og videreutdanningsstudentene opplevde derimot i større grad tekniske utfordringer og tok kontakt for å få hjelp. Kombinasjonen av at de måtte ha en gitt nettleser, som de selv ikke hadde lov til å oppdatere på jobb-PC og at de ikke alltid skjønner hva man mener når systemet sier at de må sjekke hvilken nettleser de har, har bydd på enkelte utfordringer. Når de endelig skjønner det så er det kanskje allerede søndag kveld og fristen er faretruende nær.

Sensorene har vært veldig fornøyde med å kunne sensurere digitalt, BI har store klasser og utstrakt bruk av tosensur, og spesielt det å digitalisere sensurmøtet viser seg å gi gode gevinster. Samtidig har prosjektet gjennom piloteringen fått mange nyttige tilbakemeldinger om forbedringer, som i neste runde blir implementert i løsningen. Feil har også dukket opp underveis, for

tEma: DigitaL vuRDERing

Prosjektleder Karin Brennholm

eksempel mistet en av de faglige 21 sensureringer nå i høst og tanken meldte seg fort om det ikke kom til å la seg realisere å sensurere 80 % av alle eksamensbesvarelser semesteret etter. Heldigvis oppdaget vi da fordelen med å ha utviklerteamet på huset. De kunne bare tusle bort til kontoret til sensor og se hva hun hadde gjort for å kunne gjenskape situasjonen og rette feilen.

I høst piloterte vi hjemmeeksamen i grupper, noe som er en historie i seg selv. Vi skiller mellom grupper hvor BI bestemmer hvem som er på gruppa (BI-styrte grupper) og de gruppene hvor studentene fritt kan bestemme hvem de vil jobbe i gruppe med (Studentstyrte grupper). I piloteringen viste det seg at det ikke var mulig å velge BI-styrte grupper i modulen for «Oppgaveproduksjon», noe som gjorde at den faglige måtte velge studentstyrte grupper. Vi hadde rett og slett glemt å implementere “knappen” – nok en fordel med å pilotere med virkelige eksamensgjennomføringer for å få testa ut systemet «live» i

verktøyene i utrullingen er å bruke småskala før vi ruller ut stort. oversiktsskjermbildene som er en To semestre med pilotering er del av DigiEx til å holde øye med forutsetningen for at vi nå våren 2014 om sensor har begynt på sensuren kan ha som mål at 80 % av all sensur eller ikke, og hvis det går en uke uten skal gå via DigiEx og at mellom 90 at det skjer noe, er planen å ringe og 95 % av alle hjemmeeksamener den enkelte sensoren og følge opp. skal leveres inn via DigiEx. - Dette Forhåpentligvis vil en tett oppfølging vårsemesteret blir utfordrende, sier gjøre at dette blir en suksess.

Karin. - Det er en stor omstilling Tilslutt, Karin, har du noen råd til for alle som jobber med eksamen. andre som skal digitalisere hele Parallelt med utviklingsprosjektet eksamensprosessen? – Involvering, foregår det en omstilling av “Vi må velge hva slags involvering, involvering i alle ledd, er eksamensadministrasjonen på BI, universitet vi vil i framtiden, Karins råd.ha – Bruk god tid på utvikling. noe som gjør at dette kommer til å og viogmå være forberedt på raske Hun sier videre at involvere alle, både faglig ansatte -studentenes krav er lettest å dekke, administrative. endringer. “ fordi de er enklest å forstå.

Ansatte på BI har ikke noe valg. De må bruke DigiEx. Fagforeningene har Hva er DigiEx? vært involvert, og de er positive. – Vi DigiEx er et digitalt system som digitaliserer i hovedsak eksisterende støtter hele eksamensprosessen rutiner. Samtidig forsøker vi å ta ut fra produksjon og publisering av de effektiviseringsgevinstene som oppgaven til sensur og karakter på digitalisering kan gi, sier Karin. - Vi er nett. For studenten støtter foreløklar over at det kommer til å være pig systemet bare hjemmeeksamen, men den videre planen er folk som ringer og sier at de ikke vil, å støtte alle eksamensformer og og da er strategien å prøve å hjelpe arbeidskrav (obligatoriske innleverdem. Så må vi se hva vi gjør hvis inger). det blir veldig forsinket sensur. Et av

Synkron 1: 2014 7

SaKER FRa FELtEt

Søknadsrush hos nOkUt NOKUT melder at de har fått 17 søknader om akkreditering av studier på bachelor- og mastergradsnivå innen søknadsfristen.Tre av søknadene om bachelorgradsstudier

er sendt inn av institusjoner uten tidligere akkrediterte studier.

Videre er det kommet 33 søknader om godkjenning av

nye fagskoleutdanninger og 11 søknader om godkjenning av vesentlige endringer av godkjente fagskoleutdanninger. Det står 20 tilbydere bak søknadene.

Synkron fakta;

Utdanningsteknologi, ed tech, del 1. utviklingen av nettstudier er tett knyttet til av utviklingen av utdanningsteknologien generelt.

Vi skal se litt nærmere på utdanningsteknologien som begrep, og hvilken betydning den kan ha for nettstudier framover.

Utdanningsteknologi, noen ganger beskrevet med det engelske begrepet EdTech, er å legge til rette for læring ved hjelp av hensiktsmessige teknologiske prosesser og ressurser. Begrepet undervisningsteknologi er ofte forbundet med , og omfatter også, instruksjonsvideoer, teori og læringsteori. Undervisningsteknologi inkluderer, men er ikke begrenset til; programvare, maskinvare , samt Internett-applikasjoner , som for eksempel wikier og blogger, og aktiviteter. Det er fortsatt debatt om hva som ligger i begrepet. Nye oppfinnelser, som google-brillene, kan også være innenfor dette begrepet. Også LMS og portaler som Coursera og EdX.

”Det er fortsatt debatt om hva som ligger i begrepet”

8 Synkron 1:2014

Teknologi i utdanningen er enklest definert som en rekke verktøy som kan vise seg nyttig i å fremme elevenes læring og kan måles i hvordan og hvorfor individer oppfører seg. EdTech er avhengig av en bred definisjon av ordet “ teknologi. Teknologi kan referere til materielle objekter for bruk til menneskeheten , for eksempel maskiner eller programvare , men det kan også omfatte bredere temaer, inkludert systemer , metoder for organisering, og teknikker. Noen moderne verktøy inkluderer, men er ikke begrenset til overhead-projektorer , bærbare datamaskiner og kalkulatorer. Nyere verktøy som smarttelefoner og spill (både online og offline) begynner å få oppmerksomhet for sitt læringspotensial. Media psykologi er fagområde som gjelder teorier om menneskelig atferd i forhold til undervisningsteknologi.

Teknologi betyr “anvendt vitenskap.”

Utdanningsteknologi innebærer ikke nødvendigvis fysisk teknologi. Ordet teknologi kommer fra det greske “ techne “ som betyr håndverk eller kunst. Et annet ord ,“teknikk “, med samme opphav , kan også

brukes når man vurderer feltet utdanningsteknologi. EdTech kan bli utvidet til å omfatte teknikker brukt av pedagoger.

Historikk Undervisningsteknologi kan spores tilbake til fremveksten av svært tidlige verktøy, for eksempel malerier på huleveggen. Men vanligvis starter man historien med innføringen av pedagogiske filmer (1900) eller Sidney Pressey mekaniske læringsmaskiner i 1920.

Se bildet under.

ED tECH: googLE BRiLLER

google-briller – ikke helt som andre briller Synkron har sett nærmere på brillene med innebygd datamaskin som begynner å nærme seg kommersiell handel, de er fremdeles under uttesting. De kan gjøre framtiden bedre for blant annet døve og for mennesker med autisme. Men brillene er ikke uten utfordringer AV EBBA KØBER, SyNKRON

Google Glass TM er en bærbar datamaskin med et optisk hodemontert display som blir utviklet av Google i Glass-forskningsog utviklingsprosjekt, med mål om å produsere en ny type innovativ datamaskin for massemarkedet. Google glass viser informasjon i et smarttelefonlignende hands-free format, som kan kommunisere med Internett via naturlig språk og talekommandoer. Man kan også styre enheten ved håndbevegelser.

Et verktøy for å lette hverdagen for funskjonshemmede Redaksjonen i Synkron var på et seminar i San Francisco hvor de tok for seg Google-brillene i forbindelse med ekstrautstyr for å gjøre hverdagen til døve lettere.

Lyden fra brillene formidles via vibrasjon gjennom benet, og Synkronredaksjonen prøvde Googlebrillene på et seminar i San Francisco i høst.

De virker!

ikke via ørepropper av noe slag.

Dette gjør dem vel egnet til å tilrettelegge for hørselshemmede.

Brillene vi fikk se var spesiallaget for hørselshemmede og ble da litt tykkere enn de vanlige Googlebrillene. Brillene er også testet ut for å hjelpe personer med andre typer handikap.

Det kan for eksempel hjelpe personer med autisme når de er ute, og de kan kommunisere med terapeuter og andre gjennom verktøyet.

Nyttig verktøy i utdanning Når det gjelder utdanning har allerede brillene blitt prøvd ut i journalistikk-faget, hvor det blant annet er spennende å kunne sende intervjuer hvor intervjuobjektet svarer i førsteperson direkte via google-brillene. Det er forøvrig interessant at Peter Norvig, som sto bak den første store MOOC om kunstig intelligens på Stanford sammen med Sebastian Thrun, også er en av dem som står bak utviklingen av Google-brillene.

Det er knyttet store forventninger til lanseringen av brillene, som spås å skje i løpet av 2014.

FORDELER Enkelt – Google-brillene tillater brukerne å sende meldinger på farten, med hendene fri, ved hjelp av taletekstfunksjonen.

Førstepersons-perspektiv – kameraet og videofunksjonen lar brukeren fange det de faktisk ser.

Alternativer – Man kan alternere mellom å bruke små håndbevegelser eller talekommandoer for å styre enheten .

Ben-induksjon – Lyden blir skapt av små vibrasjoner som er mindre slitsomt enn hodetelefoner .

Apps – Nyhetene Mobil- og retningsapp blir levert på en ny og innovativ måte.

Dessuten er det ingen grenser for hva nye apps kan bringe av ny bruk ULEMPER Personvern – videokamera er en gave for misbrukere. Man kan bli filmet på et offentlig sted uten å være klar over det.

Kostnad og tilgjengelighet – $ 1,500 er en god del penger og teknologien vil ikke være tilgjengelig for alle til den prisen.

Ansiktsgjenkjenning – Denne teknologien faller inn under området for personvernet, og det kan bli misbruk og gi støtende opplevelser Forbud – Flere bedrifter, som barer, har gått inn for å forby bruk av Google Glass.

Det er også innfør forbud mot bruk i bil.

Synkron 1: 2014 9

anmeldelser: bøker, rapporter

The master switch Foratteren av denne boka har forstått noe vesentlig. Det finnes mekanismer som gjentar seg selv om tidene forandres. Han stiller spørsmålet: er internett en revolusjonerende nyskapning, eller er den bare en ustyrlig teknologi som de gamle maktregimene etterhvert vil fange og undertrykke.

Når vi ser de omveltningene som utløses av verdensveven så langt i økonomi, sosialt liv og politikk, ville de fleste nok si at internett faktisk er revolusjonerende. Professor Wu er ikke så sikker, og deri ligger betydningen av hans bok . Hvis Internett faktisk har lykkes i å unnslippe kontrolleren av selskaper eller regjeringer, hevder han, så vil det være en historisk første gang . For alle andre moderne kommunikasjonsteknologier - telefon, radio , kino og TV - har til slutt bukket under for disse kreftene.

For å etablere sin teori, beretter Wu først kommunikasjonsbransjens historie i det 20. århundre .Han forteller hvordan telefonselskapet Bell (siden AT & T) , ble et av de mest fryktede monopoler i historien - som til slutt ble brutt opp av

myndighetene. Så er det historien om kringkasting og radio. Etter det kommer filmen og fortellingen om hvordan en fri, kaotisk og kreativ industri ble innesperret av et kartell av selskaper som i flere tiår kanalisert all filmkreativitet gjennom sine nåløyer.

Dette er gode, spennende historier, og Wu forteller dem bra. Spesielt påfallende er der Wu viser at de første årene av hvert nytt kommunikasjonsmedium ble ledsaget av optimistiske håp om at de ville forbedre samfunnet. Det var en periode med åpenhet , spenning og en følelse av at ingenting ville noen gang bli det samme igjen.

Endringen kommer når mediet ikke lenger er nytt, og nye aktører kommer inn fra sidelinjen og tilbyr kvalitet og tjenester som ikke har vært

Tim Wu the Master Switch Publisher: Knopf (2010)

tilgjengelige før. Og forbrukerne går for disse forslagene fra selskaper som utvider, slår seg sammen og til slutt ender opp i monopoli.

Vil internett ende opp der? Vi vet ikke. Det som er skremmende er hvis noen klarer å kontrollere dette altomspennende nettverket.

Løp og kjøp.

Ebba Køber

Teknologirapport fra Norgesuniversitetet Kvalitet er noe alle som jobber med fleksibel utdanning bør være opptatt av.

Men hva er egentlig kvalitet i fleksibel utdanning? Og er det mulig å definere ett sett med tydelige kvalitetskriterier, slik at det blir enklere å vurdere kvaliteten på det enkelte kurs/studium Denne nye artikkelsamlingen om kvalitet i fleksibel utdanning, utgitt av Norgesuniversitetet, gir et bredt og godt grunnlag for hvordan vi kan forstå kvalitetsbegrepet relatert til fleksible utdanningstilbud. Den består av hele 22 bidrag som har forskjellige perspektiver på kvalitet, fra nasjonale premissleverandører via aktører på institusjonsnivå til enkeltindivider/miljøer. Her deles resultater og erfaringer fra kartlegginger, undersøkelser og

prosjekter. De ulike bidragsyterne har forskjellige tilnærminger til kvalitet i fleksibel utdanning, men det blir etter hvert tydelig at de ulike nivåene må forstås i relasjon til hverandre.

Boka avsluttes med redaktørenes oppsummering i forslag (satt opp som sjekklister) til hvordan man på ulike nivåer kan gi sine konkrete bidrag til å sikre og utvikle kvalitet i fleksible utdanningstilbud.

Svært nyttig og bevisstgjørende uansett om man skal bidra som premissleverandør, institusjon, leder, ansatt eller student.

Boka kan bestilles fra Norgesuniversitetet: post@norgesuniversitetet.n , ev. lastes ned som PDF fra websiden deres.

Tone M. Nygaard

T. Fossland, K.R. Ramberg og E. Gjerdrum ulike forståelser av kvalitet i norsk fleksibel høyere utdanning – teknologi og læring på og utenfor campus Norgesuniversitetets skriftserie nr. 1/2013,

10 Synkron 1:2014

NYTT FRA FuN

EDEN 2014 Kort om tema:

Fra utdanning til arbeid E - læring har blitt en dominerende leveringsmåte for læring på jobb på tvers av ulike sektorer i et bredt spekter av bedrifter, skriver EDEN i programmet for konferansen 2014.

E-læringens fordeler kan være mange , blant annet fleksibilitet, kostnads- og tidsbesparelser, og nye arbeidsvaner og bedre arbeidsklima . IKT-støttet læring kan forbedre organisatorisk ytelse og føre til økt engasjement i staben og generering av nye ideer . E- æring brukes av bedrifter for å informere og utdanne ikke bare sine ansatte, men også kunder, som en del av deres merkevarebygging og markedsføring, strategi og aktiviteter. EDEN 2014 ser nærmere på dette feltet.

BLI MED FuN TIL EDEN-KONFERANSEN! 10-13 JUNI I år går EDEN-konferansen av stabelen i Zagreb i Kroatsia. I år arrangerer Fleksibel utdanning Norge sosialt samvær og nyttig informasjon om både byen og konferansen. Det koster ikke noe ekstra utenom selve turen og EDEN-konferansen, som medlem i FuN kan du delta, men husk å melde deg på!

Vi møtes på mottagelse og orientering på den norske ambassaden i Zagreb, tirsdag kl 1500 den 10. juni.

Velkomstmottakelse for EDEN vil finne sted i Botanisk hage ved Universitetet i Zagreb samme dag.

I resepsjonen kan du begynne å forberede deg på arrangementet.

FuN vil bidra med å en oversikt og anbefalinger. De hyggelige omgivelsene vil sikre inspirasjon for dialog, læring, partnerskap og samarbeid . EDEN Fellow Prisen vil bli presentert i løpet av mottakelsen.

Bok og Vin-Party Det er tradisjon for EDEN Konferansen å ha en organisert samling på slutten av den første dagen (11. juni ) for dem som liker litteratur og gode viner, der de kan dele korte presentasjoner av nyeste leseropplevelse. Alle er velkommen til å lytte og diskutere over et glass vin!

På kvelden vil FuN arrangere en felles middag .

Konferansemiddag Konferansemiddagen den 12. juni, vil bli organisert i Restaurant Okrugljak , sannsynligvis en av de mest autentiske restauranter Zagreb og absolutt en av de mest tradisjonsrike bedrifter i det nordlige Kroatia . FuN anbefaler å bli med konferanse-middagen denne kvelden. Vi ses på EDENkonferansen.

Følg med på FuNs nettsider og nyhetsbrev når fullstendig program for turen blir lagt ut.

Synkron 1: 2014 11

nYtt FRa Fun Fun rapporterer fra tre aktuelle konferanser:

the transatlantic Science Week 2013 AV FUN STyREMELEM LINDA tHERESE JOHNSEN

Når utdanningspolitikk og framtid for høyere utdanning skal diskuteres, så er det helt naturlig at Fleksibel utdanning Norge også vil delta i debatten.

The Transatlantic Science Week ble denne gang arrangert under mottoet «Shared solutions to Common Challenges».

På konferansen møttes amerikanske, kanadiske og norske politikere, byråkrater, toppledere og spesialenheter fra UH-sektoren, så utgangspunktet for å dele løsninger og utfordringer var stor.

faglige nivå, læringsstil og livssituasjon. Debatten er vanskelig fordi det dreier seg om data som både kan brukes og misbrukes.

En kuriositet for den ikke-norske delen av publikum, var at den norske regjering hadde nedsatt et eget utvalg for å vurdere høyere utdanningstilbud på nett. Leder av MOOC-utvalget, prorektor for studier ved NTNU Berit Kjeldstad, hadde et diskusjonsinnlegg som Fleksibel utdanning Norge håper utdanningsinstitusjoners ledere tar med seg hjem. Det er behov for å ta strategiske og faglige grep for å utnytte potensialet som MOOC kan gi som et supplement til eller del av norsk høyere utdanning.

Thorbjørn Røe Isaksen innledet utdanningsdelen av konferansen med et teknologisobert syn og understreket at like viktig som teknologien i seg selv er å ha en aktiv debatt om hvordan vi bruker den best. De to neste dagene var det også nettopp det som ble debattert.

Det er betryggende å høre at politikere og beslutningstakere nå er godt innforståtte med hva MOOC er og hva fenomenet bringer av muligheter og trusler, fordeler og ulemper for utdanningssektoren. Som FUN er alle opptatte av kvaliteten på undervisningen og viktigheten med et kontinuerlig fokus på pedagogikk, - «How do we teach better!» I kjølvannet av dette hører debatten om hva vi gjør ansikt til ansikt og hva vi gjør digitalt.

Temperaturen var høyest når begreper som «MOOC 10.0» ble lansert. For hvilke

12 Synkron 1:2014

transatlantic Science Week

Kunnskapsminister Thorbjørn Røe Isaksen talte på Transatlantic Science Week muligheter ligger i det enorme datamaterialet som genereres i digitale undervisningsomgivelser? Kan virkelig digitale omgivelser tilføre studentene noe mer enn undervisning som er fleksibel i tid, rom og demografisk tilhørighet? Ja, mener noen.

Gjennom «learning analytics» og «adaptive learning» vil undervisningen vi tilbyr både digitalt og analogt kunne tilpasses den enkelte students

Årlig konferanse som ble arrangert for 12. gang i 2013 Konferansens mål er å styrke samarbeid innen forskning, innovasjon, utdanningsinstitusjoner og organisasjoner i USA, Canada og Norge Konferansen finansieres av Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, og Forskningsrådet Temaer på konferansen er International Security, Safety and Emergency Preparedness, Cyber Security and Education Policy/Education Research

NYTT FRA FuN

onlineEduca 2013, Berlin AV FuN Styreleder Svein Qvist Eriksen

onlineEduca samlet nesten 2200 deltakere fra rundt 90 land. Gjennom flere hundre presentasjoner var temaene mange, men MOOCbegrepet dukket opp i mange sammenhenger. Bruk av video, interaktivitet, omvendt undervisning (flipped classroom), disruptive innovasjoner og «Big Data», jo, temaene var med.

Flere hadde gode erfaringer med MOOCs, andre ikke. Fra å bli omtalt som en «hype» med problemstillinger knyttet til kvalitet, evaluering og forretningsmodeller, ble det også pekt på at MOOCs er i sin første fase. MOOCs vil endres og utvikles, en utvikling som vil føre til nye teknologiløsninger.

Disse teknologiløsningene kan i sin tur anvendes i institusjoners egne løsninger overfor egne studenter, omtalt som SPOC – Small Private Open Courses.

«MOOC-bevegelsen» vil fremover utvikle løsninger bl.a. rettet mot nye vurderingsformer, løsninger for bruk av mobile enheter og sosiale medier.

Når det gjelder frafall, er det noens oppfatning at begrepet ikke er egnet innen MOOC. Istedenfor «Drop-out» snakkes det om «Drop-in». Gary Matkin, University of California pekte på mengden av åpne læringsressurser, som er tilgjengelig, men som i liten grad blir benyttet. Han ser MOOC som «løsningen». Han pekte bl.a. på følgende: • USA har et stort behov for lavkost høyere utdanning og

MOOC er en del av løsningen • Å involvere seg i MOOC er blitt et symbol på «being in the game», å bli oppfattet som moderne og innovativ • MOOs vil bli en naturlig del av høyere utdanning • MOOC kan/vil være en trussel for dagens høyere utdanningsinstitusjoner, er et symbol på en læringsrevolusjon • MOOCs benyttes i markedsføring for å vise innhold, kvalitet og aktualitet Videre at MOOCs • Ikke vil være så «Massive» i tiden fremover • Ikke vil være så åpne som hittil • Ikke vil fremstå som nettkurs (online courses) • Ikke vil utgjøre en trussel for undervisningen Donald Clarke, University for Industri i England så på MOOCs som «The Flipped University».

Han er en aktiv person som du vil se ved å klikke deg inn på http:// www.planblearning.com/ En sesjon tok for seg studentperspektivet ved MOOCs. Nicolas Breakwell, Hibernia College i Irland, gikk gjennom følgende: MOCC-kurset «Irish Identity» fikk over 12000 påmeldte, 2,7 % fullførte kurset.

Han fant en klar sammenheng mellom graden av aktivitet i forum og fullføring. Videre at engasjerende oppgaver som forutsatte studentaktivitet, økte fullføringen. Et av hans poeng gikk på at hvis en skulle tatt en avgift for et «Certificate» ville det i dette tilfellet kun omfatte disse 2,7 % og

derved ikke representere de store inntektene.

Samar Zutshi, Swinburne Online i Australia hadde vurdert studenters erfaringer med MOOCs: «The results suggest that the overall student experience is mixed rather than broadly positive (providing a counter point to the hype).

The results paint a picture of the MOOC student experience.

Motives for enrolling in MOOCs include primarily a desire to explore, learn and develop.

Another frequently mentioned motivation to take MOOCs was simply to evaluate them and see what they were like. This can be explained by the fact that a number of blog posts that emerge at the top of Google blog search lists belong to education professionals. Consequently, credit appeared to be secondary.

Han peker på at et sentralt moment er at oppgaver og tester må oppfattes som realistiske/ meningsfulle. Innholdet må være målrettet og uten det vi kan kalle «fyllstoff». For studenter som er strukturerte og selvdisiplinerte, fungerer MOOCs ofte godt, mens det for andre fremstår som en utfordring. Forumkontakt oppleves positivt, men(også he) er det en tendens til at en selv ikke deltar.

MOOCs møter med andre ord både positive og negative omtaler og erfaringene synes blandet.

Samtidig ser det ut til å være en felles oppfatning at vi står ved begynnelsen av noe som vil føre til endringer i utdanningslandskapet.

Synkron 1: 2014 13

NYTT FRA FuN

European MOOC Stakeholder Summit 2014, Lausanne av June Breivik, Handelshøyskolen BI I februar ble European MOOC Stakeholder Summit 2014 (eMOOCs 2014) avholdt.

MOOC-utvalget* bestemte seg for å delta på denne konferansen for å lodde stemning og få input til den endelige rapporten som skal leveres i juni. Konferansen var delt i ulike fokusområder: business, forskning, politikk og erfaring. Både Coursera, edX, FutureLearn og p.a.u, som er henholdsvis to amerikanske, en engelsk og en spansk plattform for MOOC, var representert, og hadde mange innlegg. p.a.u., sammen med EPFL, organiserte konferansen. Det er imidlertid verdt å merke seg at Coursera var en av sponsorene til konferansen. Google var en av hovedsponsorene.

Konferansen var interessant på mange måter. Xavier PratsMonné, som er Deputy-General for Education and Culture, European Commission, Belgium sa at utdanning gjennomgår en ekstraordinær endring, og vil føle effekten av globalisering og den teknologiske utviklingen.

En utvikling hvor det ikke finnes noen nåde for tradisjoner.

Utdanning må derfor mestre endring og ikke gjøre seg til offer. MOOC forteller noe om hva som skjer innen (høyere) utdanning. Han viste til at folk hadde snakket om dette før, men denne gangen er det annerledes. MOOCene viser oss Ikts betydning og påvirker hva vi tenker om utdanning.

Universiteter vil fremdeles være der for å formidle kunnskap,

14 Synkron 1:2014

men denne kunnskapen spres nå i komplekse nettverk, og universitetene mister sertifiseringsmonopolet.

En parallell er hva vi i disse dager ser skjer innen fjernsyn: Netflix gjør ikke at vi slutter å se tv, men vi får andre modeller. Blant

Chair: Ian Cooke, IMD, Sveits, Johannes Heinlein, EdX, USA, Pierre-Antoine Ullmo, p.a.u. Education, Spania, Simon Nelson, FutureLearn, UK.

Andrew Ng, en av grunnleggerne av Coursera, fulgte opp med å si at dagens utdanningsmodell er utdatert. At vi tar 4 år med høyere utdanning og så er 40 år i jobb er gammeldags tenkning.

MOOCene bringer folk tilbake til utdanning. Disse tallene bekreftes av at mange av dem som tar en MOOC allerede har en grad. Ng fortalte at Courseras signature tracks begynner å bli etterspurt i arbeidsmarkedet, og arbeidsgivere anbefaler MOOCkurs. Det kommer nå stadig flere historier om MOOC som har gitt karriereendring.

Utdanning i dag er drevet av tilbud, i fremtiden vil utdanning drives av etterspørsel. Det betyr ikke at utdanning dør, men forretningsmodellene endres.

innlederne på konferansen ble MOOC sett på som et verktøy for å endre undervisnings- (og lærings-)opplevelsen. Andrew Ng framhevet da også at Coursera ikke er noe utdanningsselskap, men et teknologiselskap.

Det er snakket mye om lav gjennomføring ved MOOCs, tallene varierer fra 1 % til 35 %. Men ser en på dem som signerer opp for signature tracks/verifiserte sertifikater, er fullføringen opp mot 90 %.

MOOC har blitt kritisert for manglende «personlig touch».

Dette tar nå plattformene tak i ved at de etablerer study groups og co-located meet-ups rundt omkring i verden. I tilknytning til disse tar de i bruk video for

nYtt FRa Fun

synkron framvisning, som gjør tilgang mulig for dem som ikke av ulike grunner kan være fysisk til stede. De integrerer også quiz i videoene. Dette utfordrer den tradisjonelle brick-and-mortar tenkningen innen utdanning.

På konferansen ble spørsmålet om copyright tatt opp. EdX fremhevet at de eier ingenting, de bare har tillatelse til å formidle materialet. De oppfordrer dem som legger innhold på plattformen deres til å merke innholdet med CC-lisens, men tilbyder bestemmer selv. Det ble sterkt framhevet at copyright var knyttet til originalitet, noe som ikke er tilfellet for mye av materialet innen utdanning.

Selv om Norge hadde mange deltakere på konferansen, var det dårlig med norske innledere. Det nærmeste vi kom var svenskene Jan-Olov Höög, Dean of Higher Education, Karolinska Institutet og Ebba Ossiannilsson, Lund University.

Utdanning i dag er drevet av tilbud, i fremtiden vil utdanning drives av etterspørsel. Det betyr ikke at utdanning dør, men forretningsmodellene endres. En parallell er hva vi i disse dager ser skjer innen fjernsyn: Netflix gjør ikke at vi slutter å se tv, men vi får andre modeller. Blant innlederne på konferansen ble MOOC sett på som et verktøy for å endre undervisnings- (og lærings-)opplevelsen. Andrew Ng framhevet da også at Coursera ikke er noe utdanningsselskap,

men et teknologiselskap.

og Ebba Ossiannilsson, Lund University. Ossiannilsson

Det er snakket mye om lav gjennomføring ved MOOCs, tallene varierer fra 1 % til 35 %. Men ser en på dem som signerer opp for signature tracks/verifiserte sertifikater, er fullføringen opp mot 90 %.

MOOC har blitt kritisert for manglende «personlig touch». Dette tar nå plattformene tak i ved at de etablerer study groups og colocated meet-ups rundt omkring i verden. I tilknytning til disse tar de i bruk video for synkron framvisning, som gjør tilgang mulig for dem som ikke av ulike grunner kan være fysisk til stede. De integrerer også quiz i videoene. Dette utfordrer den tradisjonelle brick-and-mortar tenkningen innen utdanning.

På konferansen ble spørsmålet om copyright tatt opp. EdX fremhevet at de eier ingenting, de bare har tillatelse til å formidle materialet. De oppfordrer dem som legger innhold på plattformen deres til å merke innholdet med CC-lisens, men tilbyder bestemmer selv. Det ble sterkt framhevet at copyright var knyttet til originalitet, noe som ikke er tilfellet for mye av materialet innen utdanning.

Selv om Norge hadde mange deltakere på konferansen, var det dårlig med norske innledere. Det nærmeste vi kom var svenskene Jan-Olov Höög, Dean of Higher Education, Karolinska Institutet

June Breivik, Handelshøyskolen BI og Andrew Ng, Coursera, Foto:Ebba Ossiannilsson

MOOC utvalget Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal vurdere hvordan norske utdanningsmyndigheter og institusjoner skal forholde seg til den raske framveksten av høyere utdanningstilbud levert over internett.

Utvalget skal kartlegge framveksten av MOOCs og lignende tilbud, sammenstille kunnskap og gi anbefalinger om hvordan norske myndigheter og institusjoner skal forholde seg til utviklingen og de mulighetene slike utdanningstilbud gir.

Utvalget ledes av professor Berit Kjeldstad, prorektor for utdanning ved NTNU.

Synkron 1: 2014 15

NYTT FRA FuN

Edinburgh

STUDIEtur til det fleksible Skottland Fleksibel utdanning Norge arrangerer i samarbeid med danske Fluid, studietur til blant annet Universitetet i Edinburg og Glasgow 23.-26. september, det er bare å sette av dagene. Vi snakket med landsmann Alistair Creelman om hva vi kan vente oss der.

- FuN og Fluid drar til Skottland rett etter uavhengighetsfolkeavstemningen (18. september) så det vil dominere alle nyheter og være et gitt tema overalt, beretter Alistair Creelman, som selv kommer fra Dundee i Skottland. - Kampen mellom ja og nei blir vanskelig, og det er ganske opprørte følelser på begge sider - personlig ønsker jeg ja til selvstendighet , men nei-siden er for tiden sterkere og jeg tror det blir et nei. Folks frykt for forandring og nei-siden skremmetaktikk med snakk om hvordan vi taper økonomisk stabilitet uten pund, og trenger å søke om EU-medlemskap , noe som kan ta mange år, og at vi er et lite

16 Synkron 1:2014

fattig land i Europas periferi . Når det er sagt er det en voldsom debatt som blir varmere hver uke .

-Utdanningsvis er mitt gamle universitet Edinburgh University ledende i landet når det gjelder online-læring . De har kjørt flere MOOCs siste årene som de har vurdert og undersøkt med flere gode artikler og rapportert resultatene . De er for tiden i gang med å rekruttere en professor i pedagogikk , analyse og informatikk pluss fellesskap i forhold til learning analytics, og vil dermed bli ledende i dette nye feltet som mottar mye oppmerksomhet i f.eks årets Horizon Report .

-En annen foregangsinstitusjon er University of the Highlands and Islands http://www.uhi.ac.uk/en Et universitet basert på et nettverk av mindre høyskoler i mindre byer pluss læringssentre i distriktene og med fjernundervisning i fokus .

Følg med på FuNs nettsider og nyhetsbrev når fullstendig program for turen blir lagt ut. Vi reiser til Glasgow 23. september, så videre til Edinburgh, med hjemreise derfra.

NYTT FRA FuN

Erfaringsutveksling – overføringsverdi Fleksibel utdanning Norge har sitt årsmøte 29. april. I forkant av årsmøtet blir det et fagmøte der utdanningstilbydere vil dele erfaringer fra utviklingsprosjekter om fleksible utdanningstilbud.

FuN inviterer medlemmene til å melde seg på med interessante prosjekter.

Dette er et ledd i FuNs arbeid for å få fram overføringsverdien i utviklingsarbeid som støttes av Norgesuniversitetet (høgere utdanning) og Vox (nettskolene) .

Deling av erfaringer på FuN-konferansen om utviklingsprosjekter 2013

Fellesrapport 2013 FuN har fått inn sluttrapporter fra nettskoler som hadde utviklingsprosjekter med støtte fra Vox i 2013 pr 1. mars. Innen 25. mars skal FuN skrive en fellesrapport for alle prosjektene og rapportere utviklingsarbeidet i 2013 til Vox. Fellesrapporten vil inneholde en oversikt over antall prosjekter og kroner, og gi en oversikt over innhold i prosjektene sortert i tre kategorier; undervisningsløsninger og nye studietilbud, læringsressurser og studentstøtte og studentadministrative tiltak. Det vil bli gjort rede for målgrupper for utviklingsarbeidet og samarbeidskonstellasjoner

i prosjektene, som for eksempel samarbeid med arbeids- og næringsliv. En viktig del av rapporten er

vurdering av måloppnåelse og overføringsverdi for bransjen.

Utviklingsarbeid kan til tider fortone seg som å gå over Besseggen.

Foto: Torhild Slåtto

Synkron 1: 2014 17

WoRKSHoP i oSLo og tRonDHEim

nEW mEmBERS

12. Og 13. MarS : Få PlaSSer igJen! eFFektive Og nYttige nettverktØY – HvOrDan BrUke DeM? WOrkSHOP MeD alaStair CreelMan, linnÉUniverSitetet alastair Creelman er fra Dundee i Skottland, og har bodd i Sverige siden 1983.

Han arbeider med nettbasert utdanning ved Linneuniversitetet i Kalmar, og har spesiell interesse for sosiale medier og åpne læringsressurser.

Se: http://about.me/acreelman

12. mars kl. 1100-1600: Oslo, KS Agenda møtesenter, nær Nationaltheatret jernbanestasjon (utgang) i Haakon VII’s gate 9 i Oslo http://www.ksagenda.no/no/konferanse-oslo-motesenter/beliggenhet/ 13. mars Kl. 1000-1500: Quality Hotel Augustin i Kongensgate 26, trondheim Begrenset antall deltakere. Påmeldingsprinsipp: Den som kommer først til mølla …

Medlemspris: Kr 650 Pris for ikke-medlemmer: kr 1250 PROGRAM Velkommen v/ Fleksibel utdanning Norge. Vi jobber praktisk med følgende verktøy: Scoopit – for å holde styr på og beholde gode nettadresser mv http://scoopit.com Trello – for samarbeid og prosjektorganisering, deadline mv https://trello.com Droptask – for å samle oppgaver og vise prosesser www.droptask.com Google Drive – felleslagring og flere funksjoner https://drive.google.com Educreations – for å lage bildespill, presentasjoner mv www.educreations.com Screenr – for webcasting, www.screenr.com Padlet – for deling og presentasjon www.padlet.com Lunsj inkludert Påmelding på epost til kjendlie@fleksibelutdanning.no Ring tlf 22510480 om du har spørsmål om arrangementet.

18 Synkron 1:2014

Kalender NEW MEMBERS vår 2014 Kurs og konferanser fra FuN 2014

Mars onsdag 5 mars NERA 42nd Kongress Høgskolen i Lillehammer HiL og NERA (Educational Research Association) arrangerer Nordisk pedagogisk forskningskonferanse 5. -7. mars. tirsdag 11 mars BIBSYS-konferansen 2014 Clarion Hotell & Congress,Trondheim Tema for Bibsyskonferansen 2014 er: Åpent akademia Hva gjør vi? onsdag 12 mars, torsdag 13 mars Workshop: Effektive og nyttige nettverktøy Oslo og Trondheim Alistair Creelman holder workshop i bruk av nettverktøy i regi av Fleksibel Utdanning Norge (FuN).

31 Mars - 1 April 2014 4th Gulf Education Conference in London, United Kingdom aims to facilitate partnerships between international organizations, institutions, academies, schools and universities with Gulf Cooperation Council, Middle East and African academic institutions.

Mai onsdag 7 mai EIF2014 – LINQ 2014 Crete, Greece In 2014 EFQUEL will join forces with the LINQ 2014 Conference to create a mega event for Quality and

Innovation in education and learning.

Juni tirsdag 10-14 juni EDEN 2014 Zagreb, Kroatia EDEN-konferansen for 2014 arrangeres i Zagreb, Kroatia. University of Zagreb er vertskap sammen med University Computing Centre SRCE.

tirsdag 10 juni Nordiske broer for livslang læring Reykjavik, Island Nordisk ministerråd og Nordisk Nettverk for Voksnes Læring inviterer under det islandske formannskapet til en nordisk konferanse om Nordiske broer for livslang læring i Reykjavik 10. og 11. juni 2014

Synkron 1: 2014 19

Avsender Fleksibel utdanning Norge Lilleakerveien 23 0283 Oslo

Akademiet Nettstudier

Handelshøyskolen bi

Norges byggskole

Amendor

Høgskolen i bergen

Norsk Nettskole

bi bank og Forsikring

Høgskolen i lillehammer/Sell

NTNU Videre

CampusOnline.no

Høgskolen i Oslo og Akershus

OPk-instituttet

Campus NooA

Høgskulen i Sogn og Fjordane

Samisk høgskole

Cyberbook

Høgskolen i Sør-Trøndelag

Senter for eiendomsfag

Diakonhjemmet Høgskole

Høgskolen i Telemark

Studiesenteret.no

DigForsk

industriskolen

Universitetet i Agder

læringsnettverket

Universitetet i bergen

eCademy E-skuvla

SAMMEN

velkommen som medlem!

FOR EN MER FlEkSibEl www.fleksibelutdanning.no UTDANNiNG post@fleksibelutdanning.no luftfartsskolen

Universitetet i Nordland

Folkeuniversitetet Nettstudier

Næring og samfunn Nettskole

Universitetet i Oslo

Forsvarets Høgskole

Nki Nettstudier

Universitetet i Tromsø

Globalskolen

NkS Nettstudier

Personlige medlemmer