SYNKRON (e) BOKBILAG: ANMELDT
TID FOR DIGITALE FORTELLINGER De to første norske fagbøkene er her:
En viktig begivenhet for oss som allerede har fått smak for digitale fortellinger (DF) som metode for refleksjon, læring og formidling. Og kanskje enda viktigere for dere som ennå ikke har smakt på den: Vi har nå fått ikke bare en, men to – både i form og innhold forskjellige – norske bøker om bruk av DF i skole og utdanning. ANMELDT AV BJARNE NÆRUM Begge bøkene er blitt lansert som ”den første i Norge”, men vi kan si at de kom samtidig (mars 2012). Mer interessant er det at forfatterne var dels ukjente med hverandres bokprosjekter. Det viser at ”DF-miljøet” i Norge er i ferd med å vokse seg stort, men også at det nå kan ha godt av et samlende forum eller arena. Den store internasjonale konferansen om ”digital storytelling” på Lillehammer i februar 2011 er omtalt i begge bøkene.1 Dog med ulik grundighet, noe som generelt skiller de to – foreløpig (mer om dette under). Denne konferansen var en viktig milepæl for utbredelsen av DF i Norge. Det norske miljøet hadde lenge preg av å være et mindre nettverk, men etter Lillehammer – og nå med to fagbøker ute – er “pionertiden” over. DF er allerede etablert som metode ved mange skoler, høgskoler, universiteter og også barnehager her i landet. Mange eksempler til inspirasjon De to bøkene gir et rikt utvalg av eksempler på dette. Likevel er DF fortsatt en ung sjanger, der potensialet og behovet for videre utprøvinger er stort. Ennå er de aller fleste digitale fortellinger laget som ”min første fortelling”. Det er mange åpenbare grunner til å anta at vi vil se en spennende videreutvikling i bruken av DF framover. Begge bøkene beskriver sjangerens opprinnelse i Berkeley, California, hvor Joe Lambert og Dana Atchley arrangerte de første workshops tidlig på 90-tallet, og grunnla ”Center for Digital Storytelling” (CDS).2 Denne nonprofit-organisasjonen arbeider fortsatt aktivt med kurs og mange ulike
24 Synkron 1-2:2012
prosjekter (de skal ha samarbeidet med nærmere 1000 organisasjoner internasjonalt), utfra et ønske om å gi vanlige folk en stemme, og muligheter for alle til å fortelle sin historie. Dette arbeidet har inspirert miljøer over hele verden, også i Norge. Den såkalte ”CDS-modellen”, som er en viktig felles referanseramme for våre to bøker, definerer en digital fortelling som et produkt i form av en kort film (1–4 minutter), der historien og fortellerstemmen skal være fortellerens egen og ha et personlig preg. Fortellingen bør også utvikles i form av en prosess der medelever, kolleger eller andre bidrar sammen. Fortellingen berikes videre av fotografier, tegninger, videoklipp, brev eller andre visuelle uttrykk, i tillegg til musikk og/eller andre lydeffekter. Med enkle virkemidler og verktøy kan det lett oppstå magi og stor kraft med denne modellen. I Norge har bl.a. NFF bidratt til å gi DF mye oppmerksomhet, både i tidligere utgaver av SYNKRON og ved flere konferanser. Sjøl ble jeg først introdusert for DF som pedagogisk metode på NFF-konferansen i 2006, da Grete Jamissen fra (daværende) Høgskolen i Oslo og gutta bak firmaet ”Jazzmontør” presenterte sine første erfaringer fra HiO. På NFF-konferansen to år seinere skapte ABM-utvikling (nå Norsk Kulturråd) begeistring for ”Digitalt fortalt”, en nasjonal portal lansert til Kulturminneåret 2009 (i dag med over 2000 fortellinger!).3 Sammen med flere høgskoler deltok alle disse siden i komiteen bak Lillehammerkonferansen i 2011, i samarbeid med nevnte Lambert og ledet av Jamissen.
Digitalt fortalte historier Redaktører: Grete Jamissen, Kristin Holte Haug og Carsten Ohlmann Utgivelsesår: 2012 1. utgave Cappelen Damm Akademisk
1: Tradisjonell lærebok om utradisjonelt tema Det er også Grete Jamissen som har redigert boka “Digitalt fortalte historier”, sammen med Kristin Holte Haug og Carsten Ohlmann, alle fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Boka har form av en grundig og vidt sammensatt artikkelsamling, med mange forfattere4 som – etter personlige forord av Joe Lambert og en fyldig introduksjon ved redaktørene5 – skriver om ulike temaer inndelt i tre kategorier: teoretiske perspektiver, forskningsprosjekter samt praksis og evaluering. Mellom disse har boka to konkrete “mellomspill” om juss og etikk, personvern og opphavsrett, samt praktiske eksempler på arbeidsformer med DF. Blant temaene boka tar opp finner vi fortellerteori (fra Hollywood til Homer), sammensatte eller multimodale tekster, selvrepresentasjon i digitale medier og kreativt arbeid med DF for