Page 1

SYNKRON

1-2:2012

MAGASIN FOR INNOVATIV UTDANNING

–Kan et monolittisk undervisningsystem tilpasses hvordan den enkelte hjerne lærer? – Christensen, Horn, og Johnson, Disrupting Class

PROFIL: CLAYTON CHRISTENSEN TEMA PLN: TVITRING RUNDT MIDDAGSBORDET HJØRNESPARK: ARNE KROKAN

(e)BOKBILAG: ANMELDELSER, INTERVJUER Synkron 1-2: 2012 1


SYNKRON

I DETTE NUMMER 5

Magasin for innovativ utdanning 1-2: juni 2012 SYNKRON utgis av Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF). Det formidler stoff om voksnes læring med vekt på fjernundervisning og fleksible læringsformer.Vi har som mål å gi

Flip eller flopp?

plasstil aktuelle problemstillinger, nyvinninger og meningsbrytninger. Mye vil ha norsk fortegn,

FORSTYRRER I TIMEN På grunn av sine teorier om “disruptiv innovasjon” ble Harvardprofessor Clayton Christensen kåret til verdens mest innflytelsesrike teoretiker i 2011. Teoriene har fått en nærmest universell gyldighet, fra å være brukt i forretningssammenheng til nå å gjelde både utdanning, helse og sosiale medier. SYNKRON møtte Christensen i USA og pratet om teoriene, utdanning og læring.

men vi legger også vekt på å få med europeiske og internasjonale erfaringer på feltet. SYNKRON følger redaktørplakaten

DIGITAL HISTORIEFORTELLING Som et av de første læreverkene innen pedagogisk bruk av digitale verktøy, har den nylig utgitte boka om digital historiefortelling allerede kommet inn i pensumlista på lærerutdanningen i. Det var på tide. Synkron har møtt ildsjelene bak boka, og fått hele historien. Se artikkel og anmeldelse av boka i vårt nye (e)BOKBILAG på s. 20-28

21

og “Vær varsom”- plakaten. ANSVARLIG REDAKTØR Ebba Køber, NFF kober@nade-nff-no UTGIVER Torhild Slåtto, daglig leder NFF slaatto@nade-nff.no REDAKSJONSUTVALG Helene Eikeland, NKS Morten Flate Paulsen, NKI Svend Andreas Horgen, HiST Tom Erik Holteng, UiN Tone M. Nygaard, BI Nettstudier Audhild Håvaldsrud, BI Nettstudier

INNHOLD

FOTO Famefotografene AS ICDE, NFF, Screenshots NUY Stern Business School Cover: Svet Ivantchev Mountain Bluebird; Gerry KORREKTUR Astrid Skaar AD EMK BIDRAGSYTERE DETTE NUMMER Arne Krokan June Breivik Gerhard Schjelderup Audhild Håvaldsrud Torhild Slåtto Sven Andreas Horgen Bjarne Nærum Geir Hareide Hansen Nick Moe-Pryce

Leder Prosjekter, faste spalter Profil: Clayton Christensen Er UH-sektoren klar for den digitale framtiden Ufrivillig på youtube Twitter som lærer Verktøy i sosiale medier Kurs for lærere Samisk på nett Ditt eget personlige læringsnettverk (PLN) (e)bokbilag; intervjuer, anmeldelser Nytt fra NFF Kalender, høst 2012

ADRESSE Lilleakerveien 23, 0283 Oslo Tlf. 22 51 04 80 Faks 22 51 04 81 E-post: nade@nade-nff.no Web: www.nade-nff.no Elektronisk nyhetsbrev, påmelding nettsiden.

FØLG OSS PÅ TWITTER @NADE_NFF 2 Synkron 1-2:2012

3 4 5-7 8 10 12 14 15 16 17 20-28 29-34 35


LEDER DISRUPTIVE ENDRINGER I UTDANNINGEN I det siste har flere begynt å få øynene opp for at de som driver med nettutdanning og fleksibel utdanning kanskje er de mest nyskapende i klassen. Fra å være en nisje, fjernundervisning, har man begynt å se at behovet for denne formen for undervisning ikke bare er grunnet i geografi, men at det er flere sider ved fleksibel utdanning som fungerer bedre enn ordinær undervisning.

som kom fram på seminaret, var at det enda er en vei å gå før digitale verktøy er godt intergrert i pedagogikk og didaktikk i høyere utdanning i Norge.

I hovedsakene i dette nummeret ser vi nærmere på et fenomen som dukker opp i stadig flere sammenhenger, nemlig disruptive nyvinninger. En disruptiv innovasjon er en nyskapning som forstyrrer et eksisterende marked. I utdanningssammenheng er f.eks digitale badges for kunnskapsoppnåelse et eksempel på en slik nyskapning. Å bruke nettstudier istedet for ordinær undervisning kan også sees på som en slik nyvinning. Disse nyvinningene har evnen til å endre etablerte strukturer raskt og uforutsigbart.

Det å havne ufrivillig på Youtube kan være en ubehagelig opplevelse, især hvis over 350 000 laster ned videoen. Men det kommer an på hvordan den blir mottatt, og her får vi historien til BI-foreleser Tor Haugsnes som opplevde at en student hadde filmet forelesningen uten hans viten og lastet den opp. Hans spesielle læringsstil førte til at VG fanget opp videoen og snart var den allemannseie og ble vidresendt vie epost og sosiale medier. Vi får hans reaksjoner på hendelsen.

Symptomatisk er det at da vi fikk inn artikler til dette nummeret, var begrepet disruptiv med i tittel eller tekst i mange av dem, uten at det var bestilt. Vi ser nærmere på teorien om disruptive innovasjoner i artikkelen om opphavsmannen, Clayton Christensen. ICDE, (The International Council for Open and Distance Education), presenterer nyheter fra et seminar med universitet- og høgskolesektoren og internasjonale nettuniversiteter om digital framtid i utdanningen. Det

I tema personlig læringsnettverk (PLN) tar Svend Andreas Horgen for seg twitter som læringsrom, hvor han sammenlikner twitter med et middagsselskap, der alle er invitert. Innenfor samme tema har vi en oversikt over selve twitter-fenomenet og en nærmere titt på PLN som begrep.

I dette nummeret av SYNKRON har vi også en nyskapning, nemlig (e)BOKBILAGET, hvor vi anmelder bøker og intervjuer forfattere. Det kan virke en smule anakronistisk å bruke papirmagasin til å skrive om blant annet digitale bøker, men vi lever i trygg forvissing om at overgangen fra papir til nett vil ta i lang tid, og gleder oss over å kunne lage et glanset papirmagasin en stund til. God lesning!

STYRET I NFF

Styreleder:

Styremedlemmer:

Svein Qvist-Eriksen,

Kristin Dahl,

Erik Brandt,

Thor Alvik,

Jennifer Akselsen,

Varamedlemmer: Bjørg Totland

Tom Erik Holteng

rektor

direktør,

direktør

daglig leder,

Universitetet i Oslo

Senter for

Universitetet i

NKI Nettstudier

BI Nettstudier

NKS Nettstudier

Luftfartsskolen

eiendomsfag

Nordland

Synkron 1-2: 2012 3


PROSJEKTER BRUK AV FLIPPED CLASSROOM I METODEFAGENE AV JUNE BREIVIK Både i Norge og internasjonalt knytter det seg en del utfordringer til realfag generelt, og kanskje spesielt til matematikk. Hvordan forbedre resultatene, øke interessen og få flere studenter til å velge matematikk? Dette er aktuelle problemstillinger i mange land. Handelshøyskolen BI har sammen med Høyskolen Sør-Trøndelag, NDLA (Nasjonal Digital Læringsarena), itslearning og Cerpus gått sammen om et prosjekt kalt Metodefag i fremtiden hvor hensikten er å se på utfordringer og muligheter knyttet til metodefagene. Prosjektet var ett av 18 prosjekter som fikk støtte av Norgesuniversitetet for 2012 med tilsagn om midler også for 2013. Gjennom Metodefag i fremtiden ønsker vi å teste ut ny undervisningspraksis med digitale verktøy i metodefagene. En idé som har inspirert mange lærere den senere tiden er modellen “Flipped classroom”. Prosjektgruppen vil produsere videoer med relevant

H ØRNESPARK

fagstoff og undersøke om det gir en positiv læringseffekt å tilby disse som et alternativ eller tillegg til forelesninger. Dette er i tråd med tanken bak ”Flipped classroom”: i stedet for at studentene kommer på forelesning for deretter å gå hjem og jobbe med oppgaver, blir lærestoffet presentert på en måte som gjør at de kan tilegne seg det hjemmefra, for eksempel ved å se videoer læreren har forberedt. Når de så kommer til campus, er det for å delta i læringsaktiviteter. Denne modellen flytter fokus fra lærerens formidling til studentens individuelle tilegnelse av lærestoffet og påfølgende læringsaktiviteter. Dette gir nye muligheter for individuelt tilpasset opplæring, og læreren opplever å få mye mer tid til å jobbe med enkeltstudenter og å engasjere seg direkte i studentenes læring. Bruk av andre løsninger for studentmedvirkning vil også bli tema i prosjektet. Følg med på prosjektets blogg: http://metodefag.blogspot.com/

AV ARNE KROKAN

OM DISRUPTIV

UTDANNINGSTEKNOLOGI Vi står midt oppe i en utdanningsteknologisk revolusjon, uten at det kanskje er helt synlig for alle sammen. Mange vil være kjent med TEDs mange brilliante foredrag, som nå er tilgjengelig også på nett. TED har engasjert Chris Anderson, mannen bak The Long Tail, som kurator. Kurator-rollen er hentet fra museene, der oppgaven var å velge ut og arrangere kunstverk i form av utstillinger. Kuratorene kommer også til mediene og utdanningssektoren. De finner innhold som passer for ulike målgrupper og gjøre dette tilgjengelig på enkle måter via plattformer som for eksempel scoop.it. En av de nye plattformene er TED-ED som gjør det mulig for lærere å lage unike læringsplaner med basis i TED-materialet. Dette gjør at en lettere

4 Synkron 1-2:2012

kan redesigne læreprosesser og tenke gjennom arbeidsdelingen mellom hva vi gjør i auditoriet og hva som gjøres hjemme. Flipped classroom endrer denne arbeidsdelingen og bidrar til å viske ut forskjellene mellom det vi pleide å kalle fjernundervisning og campusundervisning. Med TED-ED, MITx, Kahn Academy og andre disruptive utdanningsteknologier blir fjernundervisning til nærundervisning, og læringsprosessene enklere og mer fleksible for alle som er involvert. Så gjenstår det å se hvordan norske utdanningsinstitusjoner tar i bruk lignende tjenester.


PROFIL: CLAYTON CHRISTENSEN

Harvard-professor Clayton Christensen snakker om disruptiv nyskaping pĂĽ NYU Stern School of Business. I salen sitter MIT(x) rektor Eric Grimson, Twittergrunnlegger Jack Dorsey, Youtubeidolet Justin Bieber og representanter innenfor helse, utdanning og klima som alle har mottatt pris for nyskaping i henhold til Christensens teorier. Teoriene som viser hvordan disse nyskapingene kan velte etablerte institusjoner.

SPĂ…R

GIGANTENES


PROFIL: CLAYTON CHRISTENSEN

Christensen om fleksibel utdanning: Online learning er veldig bra for å kunne følge opp den enkelte student. Læreren kan bare lære bort ut fra hvordan hun eller han selv lærer, et onlinesystem vil kunne følge opp den enkelte elev på sine egne premisser. Foto: Ebba Køber, NYU Stern School of Business.

AV EBBA KØBER Arbeidet med teorien om disruptive innovasjoner startet med at Clayton Christensen undret seg over hvorfor så mange av de aller største og best drevne selskapene gikk overende, nærmest fra en dag til den neste. Han kom til slutt fram til en teori som viser seg å ha truffet noe universelt. Når noe er godt nok Christensen bruker gjerne konkrete eksempler for å forklare de mer komplekse teoriene. På 50-tallet i USA var radioen i stua et solid og dyrt apparat, sier han i et intervju med New Yorker. Inn fra sidelinja kom

SYNKRON FAKTA: En disruptiv innovasjon er en nyskapning som forstyrrer et eksisterende marked. Begrepet brukes for å beskrive innovasjoner som forbedrer et produkt eller en tjeneste på en måte som markedet ikke forventer, vanligvis ved å senke prisen eller designe for et annet sett med forbrukere. Den disruptive innovasjonen vil som regel være enklere, billigere og mer praktisk enn de etablerte produktene i de tradisjonelle markedene. Vi skiller mellom disruptive og «sustaining» innovasjoner. Sistnevnte referer til innovasjoner som gir bedre ytelse enn det som tidligere har vært tilgjengelig for mer krevende, high-end kunder.

6 Synkron 1-2:2012

transistorradioen, et produkt som i utgangspunktet hadde mye dårligere lyd og kvalitet. Men den hadde en målgruppe. Tenåringene. De kjøpte reiseradioer i bøtter og spann, de var gode nok til sitt bruk. Og etter hvert som populariteten økte fikk den bærbare varianten utviklet seg til å bli et produkt på linje med andre radioer i lyd og kvalitet. Dermed opplevde selskapene som ikke ville satse på bærbare radioer i sin produktlinje, en trussel. Store etablerte firmaer gikk over ende fordi de ikke tok høyde for disse konkurrentene fra sidelinjen. – Ledelsen i disse firmaene gjør ikke noe galt, de gjør allting rett, sier Christensen. De har forbrukertester, de forbedrer sine produkter, de satser på fornuftige løsninger. Likevel blir de slått av pinnen. De ignorerer de markedene som er mest mottakelige for disruptive innovasjoner, da markedene er for små og har for lave marginer til å kunne representere en kilde for vekst. Christensen liker når han opplever at ledelsen i et selskap finner ut hva de trenger å gjøre, bare ved å høre teoriene hans presentert på helt andre områder. Steve Jobs var en stor beundrer av teoriene til Christensen. Christensen har omtalt Apples produkter som eksempler på disruptive innovasioner. Dog var han først ikke imponert over iphone, noe han senere har korrigert. Han har forklart dette med at han

–Kan et monolittisk undervisningssystem tilpasses hvordan den enkelte hjerne lærer? – Christensen, Horn, og Johnson, Disrupting Class plasserte iphonen som en konkurrent i telefonmarkedet, når den egentlig konkurrerte i PC-markedet. Disruptiv innovasjon og læring Og hvordan passer disse teoriene på utdanning? Jeg møtte Christensen i pausen og vi tok en prat. – Er bladet norsk? Jeg har vært i Norge, det er et vakkert land. Jeg vil gjerne tilbake dit, sier Christensen. Han snakker rolig og gjennomtenkt. Det viser seg at han etter å ha vært rammet av sykdom, har måtte lære å snakke på nytt, noe som er umulig å merke. Han virker som han syns det er greit å komme litt unna vrimmelen av blitzlamper, røde løpere og kjendiser som alle er der fordi de på en eller annen måte er berørt av hans teorier. De fleste har heldigvis forlatt salen nå. Christensen tar seg tid til å prate litt. – Fleksibel utdanning er et felt jeg er veldig interessert i, fortsetter han. I boka ”Disrupting class” som er anmeldt i dette bladet, tar Christenen og hans kolleger tak i utfordringene i skolen. Der sier han at fjernundervisning fungerer ypperlig som et tilbud for dem som ikke har muligheten til å ta utdanning der de


PROFIL: CLAYTON CHRISTENSEN

MIT får pris for arbeidet med MITx, et Nyskapende: Twittergrunder Jack Dorsey onlinekurstilbud som fikk 120 000 påmeldte står også bak betalingssystemet Square, fra hele verden. MITs rektor Eric Grimson. en kortleser for mobiltelefoner.

“The future is murky, and change may happen fast: The 50-minute lecture may turn obsolete overnight, yielding to 12-minute video chunks; we may lead, or we may fall behind; we may resist, or we may embrace; but one thing is clear, we better not ignore.” Editorial Subcommittee, MIT faculty newsletter februar 2012

er. Å få et tilbud, selv om det ikke dekker alle behov, er bedre enn ikke noe tilbud i det hele tatt, og markedet var der. Dette begynner å minne om radio-eksempelet. - Online learning er veldig bra for å kunne følge opp den enkelte student. Læreren kan bare lære bort ut fra hvordan hun eller han selv lærer, et onlinesystem vil kunne følge opp den enkelte elev på sine egne premisser. To faser av disrupsjon i utdanningen Det som ofte skjer med en disruptiv nyskapning og som Christensen også forventer at skjer innen fleksibel utdanning, er at den utvikler seg over to faser. I den første fasen er produktet billig og tilgjengelig (og av og til dårlig). Men det kreves likevel en god del kunnskap og ressursser å lage det. I den andre fasen ser man for seg at

verktøyene er blitt disruptive i hele kjeden. Dermed kan man bygge nye moduler på allerede eksisterende, og at det da blir enklere både for lærere, elever og foreldre å bidra til at hver student får en best mulig tilpasset opplæring. – Hvordan tror du man best kan hjelpe universiteter og høyskoler til å ta i bruk ny teknologi? – Universitetsledelsen må lære hva slags teknologier som fungerer og se hvordan de virker. De kan ikke bli påtvunget et system, sier Christensen. Han kjenner universitetssystemet innenfra, som professor ved Harvard Business School. Han fortalte nylig om da han opplevde å bli ”flipped” (flipped classroom – bla å legge ut forelesningen på nett istedenfor at elevene må være der når det skjer) for en tid siden da et online universitet ønsket å filme ham mens han snakket om teoriene sine. – Hva vil dette gjør for din merkevare?, spurte en medprofessor. Men Christensen lot det stå til. Seansen ble filmet i vakre omgivelser med studenter i salen, og da han spurte hvem som skulle få se videoen, svarte de ”Vi tenkte å sende den ut til alle våre 170 000 studenter.” Hans egen arbeidsplass har på det meste 900 studenter i året. Det skrikes utenfor, fans av Justin Bieber har stått en god stund og ventet på sin store helt. Bieber og hans manager Scooter Braun har fått en pris

Justin Bieber og hans manager Scott Braun får hammer for beste karriereforvaltning via sosiale medier.

for beste entreprenørskap for karriereforvaltning via sosiale medier. Ved å gå utenom de vanlige kanalene for å skaffe seg et publikum opplever kanadiske Bieber eventyrlig suksess. Bieber haster forbi og vifter rundt seg med prisen, som er en (ekte) slegge. Heldigvis blir vi ikke offer for disruptive krefter denne dagen. Kilder; Innosight - Christensens nonprofit firma for utfordringen innen helse, utdanning og klima, Forbes Magazine, The New Yorkers innovasjonsnummer i mai 2012, bøker, nettartikler.

SYNKRON FAKTA: Økonomiprofessor Clayton Christensen beskrev første gang sine teorier i essayet “Disruptive Technologies: Catching the Wave” i Harvard Business Review i 1997. Derretter fulgte boka “The innovators dilemma” som ble en av de mest inflytelsesrike bøkene innenfor økonomi og innovasjon. Siden har han skrevet en rekke bøker om sine teorier, og gradvis har temaene gått fra forretningslivet til helse, utdanning og klima. I 2008 skrev han boken “Disrupting Class” om endringene som kan komme innenfor utdanningssekoren. I 2011 fulgte “The Innovative University”. Christensen er ifølge Forbes magazine og thinkers 50, den mest inflytelsesrike teoretiker på kloden akkurat nå. Han bor i Boston, USA, med kone og voksne barn. Christensen snakker på DE2012 i november.

Synkron 1-2: 2012 7


STRATEGIER FOR HØYERE UTDANNING ER UNIVERSITET- OG HØGSKOLESEKTOREN

KLARE FOR DEN DIGITALE FRAMTIDEN?

Prorektor Inga Bostad fra UiO og rektor Jarle Aarbakke, UiT, i samtale med ICDEs generalsekretær Gard Titlestad. Foto: ICDE

– Noen universiteter og høyskoler har bare et fåtall nettstudenter, mens andre har opptil 50 prosent av elevene utenfor campus, sa tidligere statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Kyrre Lekve, og konstaterte variasjonene i høyere utdanning. På et seminar tidligere i år oppfordret han tradisjonelle campus-institusjoner til å åpne seg mer opp. – Det er på tide å ta fleksibel utdanning og tilgjengelighet til et nytt nivå, det er på tide å inkludere dette i strategien, sa han. AV NICK MOE-PRYCE Seminaret, som var et møte mellom norske ledere i høyere utdanning og representanter for medlemsinstitusjoner i ICDE (International Council for Open and Distance Education), hadde til hensikt å få fram perspektiver på fleksibel utdanning, både fra et internasjonalt og norsk perspektiv med fokus på lederskap, strategi og organisasjon, og konvergensen mellom campusog nettutdanning. På seminaret, som var et samarbeid mellom ICDE, Universitet- og høgskolerådet og Norgesuniversitetet, diskuterte man hvorvidt universitets- og høyskoleledelsen er klar for den digitale framtiden.

8 Synkron 1-2:2012

En ny modell? Frits Pannekoek, rektor ved Athabasca Universitet i Canada (Canadas største online-universitet) understreket utfordringen universitetene nå møter ved å skulle sikre deres status som et førsteklasses universitet, samtidig som budsjettene strammes inn – behovet for en bærekraftig modell blir mer og mer akutt. – Det kan sies at Massachusetts Institute of Technologys satsing på online-kurs (MITx) er en del av en strategi for å bygge opp merkevaren. Patrick McAndrew fra The Open University i Storbritannia påpekte at deres ”OpenLearn” plattform som tilbyr gratiskurs, er selvfinansierende ved å tilføre omtrent 6000 betalende

studenter hvert år. Marta Mena fra National Technological University i Argentina la til at i Latin-Amerika har online-utdanningen hatt fordel av å komme fra prestisjefylte campusuniversiteter. Morten Flate Paulsen, leder av EDEN, argumenterte for at den økonomiske situasjonen gjør sammenslåinger og nye økonomiske modeller uungåelige, og ser dette som en fantastisk mulighet for endring. Norske strategier Berit Kjeldstad, prorektor for utdanning og læringskvalitet ved NTNU, snakket om den sentrale rollen deres strategi for fleksibel utdanning har, og framhevet hvordan de har lykkes innenfor samfunnsfag,


I EN STADIG MER ÅPEN OG DIGITAL VERDEN teknologi, språk og humaniora. Hun etterlyste likevel et klarere initiativ fra myndighetene for å få universitetene til å trekke i samme retning. Dette ble gjentatt av flere av de andre som holdt innlegg, blant annet Kristin Dahl som representant for Norgesuniverstitetet, som noterte behovet for nasjonale strategier for samarbeid mellom institusjoner i høyere utdanning. Jarle Aarbakke, rektor ved Universitetet i Tromsø, la vekt på suksessen i deres program for sykepleierutdanning i NordNorge. – Det er et sosialt ansvar for et universitet å tilby studier i et område hvor de ikke har campus tilgjengelig. Marit Aamodt Nilsen fra Universitetet i Agder fulgte opp ved å understreke behovet for å forhindre hjerneflukt fra regionen i form av et fleksibelt tilbud til blant annet sykepleiere og lærere. Men hun understreket : – Framtiden er et campus-tilbud. Inga Bostad, prorektor på UiO, snakket om hvordan UiO har lyktes med å opprettholde nisjetilbud som SørAsia studier via fleksibel utdanning, ved å dele ressurser med andre institusjoner i de nordiske landene. Flere deltagere konstaterte at dette kunne være begynnelsen på bredere bruk av liknende ressurser som allerede er utviklet. Kvalitets- og læringsutbytte Tian Belawati fra Indionesias åpne universitet, Universitas Terbuka (og nå nyvalgt styreleder i ICDE) snakket om presset for å bevise at kvaliteten er like god som i vanlig utdanning. De har skapt en kultur av selvevaluering ved fakultetene og en kontinuerlig måling av læringsutbytte og studentenes utvikling. Mandla S. Makhanaya, rektor ved Universitetet i Sør-Afrika understreket viktigheten av å følge en student fra han/hun ble innrullert til han var ferdig for å danne seg et klart bilde av læringsutviklingen. Frits Pannekoek argumenterte for at kvalitet kan måles ved effektivt samarbeid og deling av beste praksis med andre institusjoner, mens Morten Flate Paulsen la til at åpenhet og tilgjengelighet fremmer kvaliteten

i utdanningen. – En Youtubeforelesning vil forberedes bedre enn en vanlig forelesning, sa han. Disruptive initiativer Patrick McAndrew fra The Open University, Storbritannia, snakket om Mozilla Open Badges Project. Dette er et eksempel på et initiativ hvor man lærer på en mer uformell måte enn ved å bestå en tradisjonell eksamen. Han argumenterte for at selv om en universitetseksamen er bevis på at du har gjennomført et studie, sier den lite om personlig utvikling, ingen spørsmål blir stilt om kunnskapsreisen din før du besto din eksamen. Han pekte også på utviklingen av OER University, et initiativ som vil gi studenter studiepoeng for kurs fra et stort antall universiteter over hele verden. I denne sammenhengen ble spørsmålet om kulturell imperialisme reist, siden mange av OER-universitetene er fra den engelskspråklige verden. Norgesuniversitetets rapport om digital status viste liten endring i studentens bruk av utradisjonelle læremidler. Men rapporten anbefalte å ta hensyn til studentenes ønsker og forventninger som storbrukere av sosiale medier. Inga Bostad nevnte hvordan UiO ser potensial i studentrekruttering og større frihet og utvalg ved bruk av fleksible utdanningsformer. Universitetet har også notert seg studentenes krav om eksamen på nett og har begynt å teste ut dette. Hun ser at dette korresponderer med framtidige arbeidsgiveres krav og at nye læringsmetoder leder til nye former for evaluering. Yang Zhijian, rektor av The Open University of China, understreket at studentstøtte var kritisk i deres system. Støtten må være effektiv for å dekke den enkelte students behov. I en oppsummering oppmuntret Jarle Aarbakke fra UiT sine kolleger til å involvere studentene i strategivalgene og invitere dem med på strategiseminarene. – Få studentene inn, sa han.

Morten Flate Paulsen, EDEN

Kristin Dahl, Norgesuniversitetets styre

Tian Belawati, rektor ved Universitas Terbuka, styreleder ICDE

Berit Kjeldstad, prorektor, NTNU

Mingling i fojaeen, Høgskolen i Oslo og Akershus

Nick Moe-Pryce er informasjonsrådgiver, ICDE

Synkron 1-2: 2012 9


FLAMMEKASTERFORELESNING

UFRIVILLIG PÅ YOUTUBE Høsten 2011 ble annerledes for høyskolelektor Tor Haugnes enn tidligere semestre. En student filmet lektoren i en ildfull forelesning og la det ut på YouTube og VG TV , hvor det nå har blitt sett av over 350 000 mennesker. Filmingen og opplastingen skjedde uten høyskolelektorens viten og vilje. AV GERHARD SCHJELDERUP Hvem er Tor Haugnes? Tor Haugnes er ansatt som høyskolelektor og underviser på bachelor-kursene: Bedriften, Introduksjon i entreprenørskap, Innføring i norsk kultur og økonomisk historie (for Exchange-studenter) og internship-programmet. I tillegg er Tor tilknyttet BI LearningLab og deltar i dokumentasjon og spredning av beste praksis innen praktisk bruk av teknologi og pedagogikk. Tor opplevde massiv oppmerksomhet i forbindelse med spredingen av et klipp fra en introduksjonsforelesning, noe som kulminerte med opptredener i både aviser, radio og på TV i desember.

10 Synkron 1-2:2012

Som faglig ansatt på BI opplever vi ofte at medier kontakter oss for å kommentere ulike saker som er aktuelle. Var det rart når Dagens Næringsliv kontaktet deg for å kommentere deg selv? Det var merkelig, fordi i den grad jeg uttaler meg, så er det jo om andre saker eller personer. To ting står som viktig for meg på bakgrunn av denne opplevelsen. Det ene er at jeg kanskje i større grad enn før ble tvunget til å formalisere eller artikulere min pedagogiske plattform. Og det andre er opplevelsen av ulike mediers flytende grenser. Med det mener jeg at min forelesning er tenkt tilpasset auditoriet, mens i dette tilfelle ble det

digitalisert og vist på nett. Resultatet er fraværet av, eller endring av kontekst, noe som stiller oss som formidlere overfor nye utfordringer. Som eksempel ble jeg 8. desember intervjuet på NRK Dagsnytt 18, og det var en rar opplevelse. Desken i NRK hadde klippet ut sitater og spilte dem rett etter hverandre som om det var slik de fremkom i auditoriet. På spørsmål om dette var det du sa, så kan man jo ikke nekte, men … Jeg sa det ikke slik, ei heller rett etter hverandre uten kontekst. Var dette lærerikt? Du kan si at jeg fikk en bratt læringskurve i hva sosiale medier


FLAMMEKASTERFORELESNING

Høyskolelektor Tor Haugsnes ble lagt ut på Youtube uten sin viten.

er, og hvordan dette fungerer. Det har heldigvis landet godt, både for studenten som la ut klippet, BI og meg selv. Jeg visste ikke at jeg ble filmet og har blitt fortalt at studenten la ut dette klippet for å tilgjengeliggjøre det til klassekameratene sine. Jeg har registrert at flere studenter tar opp lyd og bilde fra forelesningene mine, men har til nå ikke vært sikker på hvordan jeg skulle håndtere denne praksisen. På egen blogg står det at du er en BI-foreleser som er over middels interessert i faget sitt. I tillegg er du opptatt av formidling. Du nevner på bloggen aktualitet, engasjement, humor og provokasjon som viktige ingredienser for å skape motivasjon for læring. Jeg startet så vidt å prøve ut blogging høsten 2010, gjennom læringsplattformen itslearning, men syntes det var vanskelig å finne både noe å skrive om, og ikke minst balansen mellom det private, min mening, og det mer matnyttige. Jeg bestemte meg for å gjøre et nytt forsøk forrige semester, denne gangen på plattformen Wordpress og med fokus på både pedagogisk praksis samt enkelte rariteter av faglig karakter. Når YouTubeklippet fikk slik spredning, ble også trykket på hvem jeg er som person tilsvarende stort. Jeg var utrolig glad for at jeg hadde fiklet med blogging da, kan du si.

De aller fleste tilbakemeldingene jeg har fått har vært positive og gode. Mange synes (heldigvis) det er spennende med et innhold som både er svært normativt og provokativt som en vekker, og de aller fleste skjønner at jeg ikke holder på sånn i kursets 33 forelesningstimer. Jeg arbeider med en enkel innstilling om at forelesningen skal være dagens høydepunkt, både for meg og for studentene. Jeg gleder meg til møte med studentene, og gjør det jeg kan for at interessen for faget skal være størst mulig. Herunder kommer variasjon, nye ting og gjennom bruk av læringsplattformen itslearning forsøker jeg å motivere til læring mellom forelesningene. Er det noe som ikke har vært positivt? Jeg har fått støtte fra mange hold, og er takknemlig for alle gode kolleger på Instituttet som har vist interesse for dette, og som også har sett at dette ikke nødvendigvis trengte å få et så positivt utfall som det har fått. Administrasjonen inkludert prorektor har også latt meg få vite at dette bare har vært en positiv sak for BI. Det eneste er de som anonymt har latt meg på vite hva slags tulling jeg er, ikke direkte truende, men jeg innrømmer at det er ekkelt nok til at jeg ble litt betenkt. I de første dagene etter oppslagene kom det daglige hatske kommentarer både på bloggen og på e-post, faktisk påfallende ofte

sent på kvelden. På den ene siden er det spennende å få ”komme ut” på denne måten, men jeg var på ingen måte forberedt på verken omfanget eller følgene. Nå har jeg også fått noen henvendelser om å komme hit og dit for å snakke om ”polvotten” og ”velferdsstaten” (temaer jeg tok opp i forelesningsklippet). Her må jeg vokte meg for å ikke gape over alt, samt at det ikke blir for ”mye” sirkus. Final thoughts? Dette har vært en lærerik og spennende opplevelse på godt og vondt. Jeg tror vi lever i en ny tid som pedagoger. Jeg har tidligere forholdt meg til at studentene og jeg har en uuttalt kontrakt om at dynamikken og symbiosen som oppstår i samspill i auditoriet, skjer der og da og forblir i rommet. Nå tenker jeg at selv om man artikulerer en slik ‘kontrakt,’ vil jeg nok i bakhodet, om enn ikke sensurere, men kanskje legge et filter oppå det jeg sier. Det fordi jeg alltid må kunne stå rakrygget og forsvare uttalelser som er avkontekstualisert. Det er med andre ord ikke siste gangen vi hører om den flammekastende historikeren – eller som han selv omtaler seg, den tvilsomme pedagog! Intervjuet publiseres også i BI Innovation Magazine Gerhard Schjelderup er høyskolelektor ved Institutt for Innovasjon og økonomisk organisering ved Handelshøyskolen BI

Synkron 1-2: 2012 11


TWITTER

TWITTER SOM En kronikør i Aftenposten skrev at Twitter er som et middagsselskap å regne. I et middagsselskap møter du som kjent mange ulike mennesker, fører uformelle samtaler som også kan være av faglig art, hiver ut ideer, deler erfaringer, forteller historier og liknende. I det store Twitter-middagsselskapet er derimot alle invitert og kan spise med hvem de vil til enhver tid. Dette er en god analogi som godt beskriver litt av potensialet bak Twitter. AV SVEND ANDREAS HORGEN Mye læring skjer rundt middagsbordene. En av grunnene til at veldig mange posisjoner går i arv i familier innenfor media, akademia og næringsliv er den uvurderlige kunnskapen man får fra samtaler i familiens omgangskrets. Man får innsikter som det ellers ville tatt år å opparbeide. Twitter har klart å ta tak i dette uformelle læringsrommet på en måte få andre sosiale medier har klart. Likevel ser vi i liten grad at studenter utnytter mediet. Noen undersøkelser blant egne IT-studenter ved HiST, både på nett og campus, viser at de færreste har brukerkonto på Twitter. I det nettbaserte faget Sosiale medier må studentene opprette og bruke en Twitter-konto som del av øvingsopplegget, og i tillegg reflektere om nytteverdien av Twitter på sin egen blogg, og noen adopterer

12 Synkron 1-2:2012

Twitter i etterkant av fullført fag, mens andre lar kontoen stå ubrukt. Hvorfor er det så få studenter som utnytter denne kanalen som kan gi mye læring? Blant norske lærere og akademikere er det en god del Twitter-brukere. Kanskje ikke relativt sammenliknet med antall lærere i landet, men de over 1.000 som er aktive på Twitter utgjør et samfunn hvor tankespinn, refleksjoner, spørsmål og svar, innspill fra andre, mini-debatter, meningsutvekslinger, deling av undervisningsopplegg og så videre, står sentralt. I et offentlig rom. Det er mange eksempler på nye former for samarbeid som har oppstått som følge av aktivitet på Twitter. Ny kunnskap har blitt utviklet, og mange som har bygget opp en faglig følgerskare, har et kraftig redskap for å få hjelp og innspill når det trengs.

Twitter blir plutselig et viktig redskap i problemløsning. Og nettopp her ligger potensialet også for studenter. For hva er hensikten med å studere? Det er utvilsomt å lære seg en del basiskompetanse innenfor studieretningen sin, men kanskje like viktig er det å lære seg å lære. Livslang læring blir stadig viktigere i samfunnssammenheng, og ulike Web 2.0-verktøy og sosiale medier utgjør en viktig del av læringsarenaen i årene fremover. Det fins enorme mengder informasjon på nettet. Et Google-søk gir deg mye å velge mellom. Et Twitter-søk gir deg kvalitetssikret informasjon anbefalt av andre, eller muligheten til å tappe inn i følgerskarens kompetanse. Undertegnede har mange ganger stilt faglige spørsmål på Twitter og opplevd å få en rekke svar som både


MER TWITTER

LÆRER understøtter og utfyller hverandre. Lærere som underviser vil ha stor nytte av å møte andre fagfeller på Twitter. Studenter vil ha stor nytte av å møte medstudenter, men også fageksperter fra næringsliv og samfunn. Det å få innspill fra andre kan være motiverende og lærerikt, og gjennom dialog skapes også bånd som gjør det lettere å få hjelp senere. Det er også lærerikt å hjelpe andre, og ved å dele sine gode ressurser bidrar en til det store læringsfellesskapet. Midt oppi det hele står du der med 140 tegn, og dermed trenes en også i å formulere sitt budskap kort og presist, hvilket må sies å være noe å strebe etter for mange og enhver. Det er også verdt å nevne at Twitter stimulerer til bruk av andre Web 2.0-verktøy og tjenester. Mange som har Twitterkonto har også valgt å opprette en blogg, en SlideShare-konto og kanskje en YouTube-konto. Nettopp fordi en etterhvert støter på behovet for å ha sine egne steder å dele sitt innhold med andre. På denne måten bygger man sin digitale faglige tilværelse, og begynner å jobbe på nye måter. Twitter kan altså på mange måter stå sentralt i et PLN (se

annen artikkel). Tanker i retning av et sosiokonstruktivistisk læringssyn, studentaktive læringsformer og MAKVIS passer perfekt inn i denne nye verdenen. Kan Twitter bli nyttig uten at læreren setter i gang lærerstyrte aktiviteter? En suksessfaktor kan være å bevisstgjøre studentene om hvilke muligheter Twitter har. En kan for eksempel designe oppgaver som krever at en får mange og ulike innspill fra andre mennesker, og ikke bare kan slå opp svaret på Google eller Wikipedia. Det å bruke Twitter fungerer derimot ikke veldig bra som en enkeltstående aktivitet for å løse en konkret øvingsoppgave. Twitter bør brukes og forstås over tid, og bli et integrert verktøy i studentens digitale verktøykasse. Oppfordringen blir derfor å introdusere studenter for Twitter og liknende verktøy tidlig, og jevnlig oppfordre til bruk gjennom studiet. Da legges et godt grunnlag for livslang læring. Med bare 140 tegn til rådighet. Kronikk: http://www.aftenposten.no/ meninger/kronikker/article3064999. ece

Twitter som pedagogisk verktøy Twitter er et sosialt nettverk hvor du i utgangspunktet poster små meldinger med 140 tegn, og de som følger deg ser disse meldingene. En viktig egenskap er muligheten til å retweete noe en leser – om du gjør det videreformidles meldingen til ditt nettverk. Retweeting er mekanismen som gjør at god informasjon spres lynraskt, gjerne på tvers av landegrenser. Dermed blir Twitter et potensielt veldig sterkt medium for kommunikasjon, og brukes ivrig av for eksempel journalister. Men også fageksperter har stor nytte av dette. Ved å legge ut godt formulerte meldinger på Twitter med godt faglig innhold, kan du få spredd et budskap raskt og bredt. I tillegg kan du komme i dialog med andre fagfeller som svarer på Twitter-meldingen. Dialogen er uformell og ufarlig, da du ikke trenger å kjenne de du kommuniserer med. Twitter har nemlig en asynkron følgemodell hvor du kan følge noen uten at de må følge deg tilbake.

Svend Andreas Horgen er ansatt ved HiST

Synkron 1-2: 2012 13


ENDA MER TWITTER

VERKTØY

I SOSIALE MEDIER I en verden hvor til og med moren din er på Facebook, og å følge med på et live arrangement uten Twitter aldri vil bli det samme igjen, hvordan kan vi strukturere opp hverdagen rundt de sosiale mediene? Det er et hav av verktøy der ute, og mange som tilbyr de samme funksjonene. Men det er noen prinsipper rundt HVA verktøyene skal gjøre for deg som du kan bruke som et utgangspunkt, uavhengig av verktøyet du velger. AV HELENE EIKELAND Lytte/Overvåke Det aller viktigste man gjør på Twitter er å lytte til samtalene som foregår, enten man er en virksomhet eller privatperson. Her kan man bruke funksjoner som finnes i Twitter som # (hashtag) hvor du kan søke opp hashtagger/samtaler du synes er spennende å følge med på, for eksempel #SkiVM. Her vil du få opp samtalene til alle som har tagget sine tweets med #SkiVM, selv om du ikke følger disse personene dirkete.

for eksempel Hootsuite http:// hootsuite.com/, Sprout Social http:// sproutsocial.com/ eller Tweetdeck http://www.tweetdeck.com/ kan man lett styre overvåkning samt integrere flere twitter-kontoer (i noen verktøy kan du også legge til Facebook, LinkedIn etc sammen med Twitterkontoer).I et dashboard får du lett oversikt over dine kontoer, mentions (om noen nevner deg/ditt firma i en tweet), direkte beskjeder gjennom twitter og søkeord du har definert.

Forenkle (Dashboard) Ved å bruke et dashboard som

Analyse Det finnes flere verktøy som kan gi

deg svar på hvor stor «effekt» din twitring har gitt. Bitly https://bitly.com/ er et verktøy som ikke bare forkorter lange linker, men også gir statistikk på hvor mange som har klikket, når de klikket, hvor i verden det er klikket fra osv. Verktøyet http://tweetreach.com/ kan gi deg informasjon om hvor stor «dekning» du har hatt med for eksempel en tweet. Hvor mange har blitt eksponert?

NORSKE:

Christian Kamhaug @CKamhaug – «Head of Social Media» i SAS. Twitrer mye om sosiale medier og sin andre store lidenskap, fly.

Øyvind Solstad @oslo – Kommunikasjonsrådgiver i Carat Norge. Aktiv på twitter med over 9000 følgere. Twitrer blant annet om digital kommunikasjon og sosiale medier.

Cecilie Staude @ceciliestaude – Høyskolelektor på Handelshøyskolen BI, twitrer om mye som er relevant for sine studenter, og bruker det aktivt i undervisningsøyemed.

Bryan Eisenberg @TheGrok – En innflytelsesrik kommunikatør som har søk og brukervennlighet som sine fagområder.

Eivind Savio – @EivindNor – En av Norges desiderte beste på webanalyse. Deler mange tanker og meninger om temaet.

Jan Thoresen @jthorese – Redaktør på nettstedet klikk.no. Deler masse spennende statistikk om brukerne på nettstedet.

Pete Cashmore @mashable – Mashable er et nettsted for de siste oppdateringene om sosiale medier. Få med deg de siste nyhetene først!

Astrid Valen Utvik @AstridVU – Rådgiver i sosiale medier. Jobb og privatlivet blandes i en fin miks på twitter. Astrid er flink til å oppdatere om det siste inne fagfeltet.

UTENLANDSKE: Mari Smith @MariSmith – Canadisk foredragsholder og forfatter som twitrer om relasjonsmarkedsføring og sosiale medier.

Helene Eikeland er kommunikasjonsrådgiver i NKS

Mine topp 10 jeg følger på Twitter (I kommunikasjonsfaget)

14 Synkron 1-2:2012

Mitch Joel @mitchjoel – Canadisk forfatter og foredragsholder, deler mange av sine store visjoner om digital markedsføring og trender i kommunikasjonsfaget.


UNDERVISNING GJENNOM KAMERA

PÅ KURS FOR LÆRERE Hva er et pedagogisk mesterverk? Hvordan lærer vi? Og hvordan skal du planlegge handling, dynamikk og pauser i en undervisningsvideo? Dette er noen av spørsmålene deltakerne i kurset Teaching and Learning the BI Way skal besvare. Her er det BIs egne forelesere som sitter på skolebenken. AV INGEBORG AMUNDRUD - Målet med kurset er å utstyre en ny generasjon faglige med kunnskaper og hjelpemidler som gjør dem i stand til å møte utfordringene utdanningsinstitusjonen vår står ovenfor, sier pedagogisk leder Anders Tveit ved BI LearningLab. – Det gjelder både utfordringer fra studentene våre, teknologisk sett og fra et arbeidsliv i forandring, fortsetter han. Sammen med seniorrådgiver Anna Steen-Utheim setter de søkelyset på hva som skaper god undervisningskvalitet. - Et viktig element som kan bidra til kontinuerlig utvikling av egen praksis som foreleser er kollegaveiledning, sier Anna. Det er viktig å skape rom for refleksjon og erfaringsdeling forelesere i mellom, og dette kurset er en læringsarena hvor det skapes rom for dette, sier hun. Kollegaveiledning i praksis Gerhard E. Schelderup og Nina H. Ronæs er to av deltakerne på kurset. De har sagt seg villig til å la seg intervjue og filme underveis, og kan på den måten dele av sine refleksjoner og erfaringer med andre kollegaer. Korte refleksjonsvideoer og artikler blir lagt ut i kursrommet på itslearning, samt på LearningLabs blogg i løpet av kurset. -Å skape en møteplass for erfaringsutveksling og refleksjon slik dette kurset gjør, er gull verdt, sier Gerhard. - Det er ofte en ensom jobb å stå i audioriet å forelese, og her kan vi både dele tips og få snakket gjennom ting som oppleves som utfordringer i møtet med studentene. Ofte er det jo de samme problemstillingene vi står overfor som forelesere, uavhengig

KOmmer gjenom kamera: Nina H. Ronæs, Gerhard E. Schelderup, Anna Steen-Utheim og Anders Tveit

av fagretning eller klassestørrelse, fortsetter han. Mellom kurssamlingene skal deltakerne danne par og trene på kollegaveiledning i praksis. Ved å observere hverandres forelesninger kan man få veldig konkrete tilbakemeldinger både på hva man gjør bra og hva man kan gjøre bedre. - Det er en tillitserklæring å invitere en kollega inn i sin egen forelesningssal, sier Nina. – Man stiller seg selv i en sårbar posisjon, og det kan oppleves som skremmende å skulle bli observert på den måten, fortsetter hun. Samtidig er gevinsten stor ved å tørre å gjøre det. Jeg kan få helt andre tilbakemeldinger fra en kollega enn fra studentene mine – og ikke minst kan jeg reflektere sammen med noen etter forelesningen, sier Nina. Undervisning gjennom kamera Bruk av video i undervisningen er en annen sentral del av kurset, og en viktig øvelse er å produsere video til undervisningsformål. Dette kan være både opptak i auditoriet, via egen PC eller mobil, eller i studio. Deltakerne vil også få hjelp til å utnytte AVutstyr, Smartboard, itslearning og mobile, digitale enheter som iPhone og iPad. Deltakerne får innblikk i hvilke teknikker som er grunnleggende for å ”komme gjennom” et kamera,

samt hvordan man skal planlegge handling, dynamikk og pauser i en undervisningsvideo med bruk av enkle dramaturgiske grep og historiefortelling. For mange forelesere er det en terskel å skulle stå foran kamera og la seg filme. Det kan også Nina og Gerhard si seg enige i, men understreker at det hjelper å øve. –Å trene i trygge omgivelser, og å kunne le litt av det samtidig er bra, mener Gerhard. Det er noe med å ufarliggjøre det litt, så det ikke blir så grav alvorlig. -Det å få noen teknikker for å komme i gang hjelper også, sier Nina. – Jeg har blitt veldig bevisst på at for å komme igjennom kamera handler det ikke bare om hva jeg sier, men også med hvilken energi jeg utrykker meg. Helst skal jeg ha mentalt overskudd til å være både avstressa og energisk på en og samme gang. Ulike oppvarmingsøvelser for både stemmen og kroppen fungerer bra til det, fortsetter hun. Begge er enige at det er god læring å se seg selv på video. – Å se video av seg selv forelese er utrolig lærerikt, bekrefter Gerhard. – Bare det å skru av lyden og se på kroppsspråket og hvordan jeg beveger meg, gir meg nyttige innspill til hva jeg kan forbedre ved min egen undervisningsstil, avslutter han. Les Nina og Gerhards blogg på bilearninglab.no

Synkron 1-2: 2012 15


PLN – PERSONLIG LÆRINGSNETTVERK

DITT EGET PERSONLIGE

LÆRINGSNETTVERK AV SVEND ANDREAS HORGEN

Et PLN består av et sett av verktøy, strategier og metoder for å lære, typisk i nettverk sammen med andre. Et PLN er personlig og kan variere for hver enkelt person. Sosiale medier (som Twitter, Facebook og blogg), samskrivingsverktøy (som Google Docs, Etherpad og wikier), samhandlingsverktøy (som Skype og Adobe Connect) og informasjonshåndteringssystemer (RSS, sosiale bokmerkesystemer og liknende) er noen eksempler på verktøy som kan være sentrale i et PLN. Et PLN endres over tid, både innholdsmessig og med tanke på bruk av verktøy, informasjonskilder og personer i nettverkene. Mange lærere både i skoleverket og høgere utdanning vil si de har sitt eget PLN. Begrepet benyttes også blant ikke-akademikere som bruker nettbaserte tjenester til å løse problemer, ha faglige samtaler med andre og lære. En kort og uformell ”markedsundersøkelse” om hva et PLN kan egne seg til – på Twitter –

16 Synkron 1-2:2012

gav 24 svar i løpet av noen timer. (Se oversikt neste side.) Det må selvsagt tas med i betraktning at de som svarte er aktive på Twitter og har et forhold til et PLN, men fra resultatet ser vi at PLN kan handle om faglige samtaler, hjelp, finne samarbeidspartnere,

deling og ikke minst livslang læring. Med utgangspunkt i dette er det interessant å se på muligheter for å bruke PLN i en pedagogisk sammenheng. Tradisjonelle nettbaserte undervisningsopplegg baserer seg som kjent på leveranse av


PLN – PERSONLIG LÆRINGSNETTVERK

lærestoff, undervisning og et sett av læringsaktiviteter – og vil typisk være felles for alle studentene. Slike opplegg skalerer godt og er kostnadseffektive etter en initiell utviklingskostnad. Det er mulig å individtilpasse og skreddersy tilbudet, men da blir kostnadsnivået fort et helt annet. Det er også relativt dårlig verktøystøtte for individtilpasning i dagens læringsplattformer. Sosiale medier og nye Web 2.0-baserte verktøy gir helt nye muligheter for personlig tilpasset læring. Ved å fokusere på personlige læringsstrategier, personlig nettverksbygging og personlig bruk av nettbaserte verktøy – altså for den enkelte – vil læringen kunne bli personlig tilpasset uten at kostnadene øker. Det ligger et potensial for økt læringseffekt i opplegg hvor hver enkelt selv tilpasser læringen til sine egne behov. Vi aner konturene av at læreren ikke lenger står i sentrum som tilbyder av et undervisningsopplegg, men at

studenten står i sentrum som skaper av egen kunnskap og læring.

om meta-læring: hvordan bygge og anvende sitt PLN best mulig over tid.

I stedet for at læreren skal individtilpasse undervisning og aktiviteter til studentene, tilsier en PLN-metodikk at studentene selv skal bidra aktivt i sin egen individtilpasning. Med utgangspunkt i læringsutbytter og sitt stadig voksende PLN, formes kunnskap, forståelse og egne læringsaktiviteter for hver enkelt student. Læreren kan fortsatt tilby noe grunnleggende undervisning og læringsressurser til alle, men fungerer i hovedsak som tilrettelegger og veileder. Studentene lærer sammen i nettverk, og utnytter også nettverk av fageksperter utenfor studiesituasjonen. Dette er på mange måter forenlig med et sosiokonstruktivistisk læringssyn. Har studenten et problem eller skal utføre et gjøremål? Søker studenten ny innsikt og forståelse? Ulike elementer av PLN-et kan anvendes i ulike situasjoner, men hva er best og mest effektivt? PLN handler også

PLN er såpass nytt som konsept at det er nødvendig å lære mer om hva PLN er, utfordringer med PLN, hvordan det har utviklet seg til å bli brukt i dag, og hva det byr på av muligheter for undervisningsopplegg. HiST leder et prosjekt i regi av Norgesuniversitetet (HiNT deltar også) hvor målet er å utvikle en PLN-metodikk og et nettbasert kurs for de som vil lære mer om hvordan PLN kan brukes i undervisning. Vil du lære mer om prosjektet, så følg med på PLN-bloggen fremover: http:// plnprosjekt.blogspot.com/ Til slutt: Hva vil du si utgjør ditt PLN per i dag? Går det an å ha et PLN uten å ha noe forhold til sosiale medier og Web 2.0-tjenester?

Svend Andreas Horgen er ansatt ved HiST (Høgskolen i sør-Trøndelag)

En kort og uformell ”markedsundersøkelse” om hva et PLN kan egne seg til – på Twitter – gav 24 svar i løpet av noen timer

Synkron 1-2: 2012 17


SAMISK UNDERVISNING PÅ NETT OPPLÆRINGSLOVENS «ALTERNATIVE FORMER FOR OPPLÆRING»:

SAMISK PÅ NETT MED HOSPITERING På Hurdal ungdomsskole sitter en elev og jobber for seg selv foran skjermen i to timer. Han har undervisning i samisk. Læreren befinner seg et helt norgeskart unna – på Kautokeino ungdomsskole i Finnmark. På en rekke skoler sørover i landet finnes det elever som får sin undervisning i samisk på tilsvarende måte. De jobber over nettet med læreren sin i en skoletime om gangen. En uke hvert halvår reiser eleven til skolen i Kautokeino eller en skole i et annet samisk område og hospiterer. Elever som bor utenfor de samiske områdene og har rett til opplæring i samisk har en ordning som bygger på nettundervisning.

Rektor Bodil Utsi Vars ved Kautokeino skole gir nettundervisning i nordsamisk for barn som bor utenfor de samiske områdene.

AV TORHILD SLÅTTO Rektor Bodil Utsi Vars ved Kautokeino skole har lang erfaring som nettlærer. Hun underviser i nordsamisk. Skolen har bidratt med sin kompetanse for barn andre steder i landet i 13-14 år. De var den første skolen som gikk i gang med fjernundervisning for barn som bor utenfor de samiske områdene. Intensivt - Vi underviser en til en, og det blir intensivt og krever mye av læreren, sier Bodil Utsi Vars. Hun vet hva hun snakker om etter mange års erfaring. - Vi har hatt opptil 15 elever på en gang spredt over hele Norge. Akkurat for tida har vi fire-fem elever, og selv har jeg en som går i tredje klasse. Vi bruker å jobbe via Skype, men er egentlig på jakt etter en kommunikasjonsplattform som gir oss flere muligheter. - Hvordan underviser du? - Eleven har sine bøker, og så forsøker jeg å variere undervisningen så godt det lar seg gjøre, med for eksempel fingerdokker eller ulike typer kort og bilder, foruten samtalen. Timene krever grundig planlegging for at eleven skal få godt utbytte.

18 Synkron 1-2:2012

Hospitering For å ha rett til samiskundervisning må eleven være same etter samme kriterier som gjelder for å skrive seg inn i samemanntallet. De kan velge skole etter hvor de har tilknytning med familie eller venner, slik at de har et sted å bo under hospiteringen. Det betyr at elevene som undervises over nettet fra Kautokeino skole oppholder seg i Kautokeino ei uke om våren og ei uke om høsten for å delta i klassen. Første- og annenklassingene har ellers all undervisning som hospitering, mens nettundervisningen begynner fra og med tredje klasse. De har rett til to timer nettundervisning i uka dersom de har samisk som morsmål (samisk 1), og noe mindre dersom de har samisk 2 eller samisk 3 (bare muntlig). Måtte bare hoppe i det - Hvilken utdanning fikk dere for å begynne som nettlærere? - Vi måtte bare hoppe i det, det var ingen opplæring, sier Vars, som forteller at de nå har nettverkssamlinger for nettlærerne i samisk. Det er fylkesmannen i Finnmark som organiserer samlingene, hvor de jobber med erfaringsutveksling og får aktuelle forelesninger. Dette er en svært god støtte i arbeidet, mener Vars.

Ordningen oppstod fordi det var mangel på samisklærere, og den er nå etablert for både nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Kommunens ansvar Det er opplæringsloven som gir rett til samiskundervisning selv om en bor utenfor samiske distrikt. - Det påligger kommunen å ha oversikten. Hvis det er elever med rett til opplæring i samisk, må kommunen finne lærer. De får gjerne hjelp hos fylkesmannen i henholdsvis Finnmark (nordsamisk) og Nordland (sørsamisk og lulesamisk) til å finne en aktuell skole og lærer, sier Laila Strandbakke Smuk hos fylkesmannen i Finnmark. Det er en egen tilskuddsordning som dekker kostnadene for eleven. Elevene får timeressurs til samisk ut fra hvilket trinn de går på. I Finnmark er det i alt 25 nettlærere i samisk. Naturlig nok oppsto det en etterspørsel blant lærerstudenter etter å lære å undervise på nett. Samisk høgskole i Kautokeino har tatt den ballen og har nå lagt inn nettundervisning i praksisperioden for lærerstudenter.


SAMISK UNDERVISNING PÅ NETT

MIKAEL TRIVES MED SAMISK PÅ NETT – OG FOTBALL PÅ FRITID

De jobber godt sammen – Mikael på sitt lille arbeidsrom på Hurdal ungdomsskole i Akershus og læreren hans på Kautokeino ungdomsskole. Her er Mikael sammen med skolens rektor, Eldbjørg Lundby.

Jeg prater samisk med lillebroren min og med bestemor, ellers blir det mest norsk, sier åttendeklassingen Mikael Gaup. Han er elev ved Hurdal ungdomsskole i Hurdal i Akershus. Vi møter han i et grupperom ved skolen, hvor han gjør seg klar til neste skoletime, fysisk sett alene i selskap med bøker og en PC. Men så snart han har koblet seg på nettet, kommer læreren opp på skjermen, og timen kan begynne. Som same har Mikael rett til samiskundervisning. Han har valgt å ha det som morsmål (samisk 1) og har omfattende lærestoff å bryne seg på. Helt fra 3. klasse har han hatt nettundervisning i samisk fra Kautokeino skole. Før den tid bodde han i Kautokeino og var samisktalende. Selv om det er mange mil mellom Hurdal og Kautokeino, reiser Mikael nordover hvert eneste halvår og hospiterer ei uke ved skolen i Kautokeino. Fra og med dette skoleåret er han ungdomsskoleelev og har flyttet over fra barneskolen til Kautokeino ungdomsskole. Siste uka før påske var han i Kautokeino og fulgte undervisningen der. Det blir

intense hospiteringsuker, men Mikael synes det er en fin ordning. Han har familie å bo hos i Kautokeino og han har gode kamerater. Men tross alt, der er i Hurdal han er hjemme:

Rektor Eldbjørg Lundby har forberedt og lagt godt til rette for at Mikael skal få maksimalt ut av samisk-timene. Før skolestart hadde skolen besøk av samisklæreren.

- Det er nok aller best her i Hurdal, her har jeg mange kamerater, og her er det bra å spille fotball.

- Vi hadde møte mellom samisklæreren, kontaktlæreren her på skolen, IKT-ansvarlig og meg, og jeg tror vi har etablert en god ordning. Mikael hadde med seg datamaskinen som han brukte da han gikk på Kjerkekretsen skole, og dermed var det enkelt å komme i gang. Datamaskinen er holdt av spesielt til denne undervisningen og brukes ikke av andre på skolen.

Timen legges gjerne opp med at Mikael begynner å gå gjennom stoff i grammatikkboka, se på oppgaver og skrive besvarelser. Så snakker han med læreren som forklarer og utdyper og går gjennom oppgavebesvarelser. For Mikael er det samiskundervisning to ganger i uka, på tirsdager er det satt av en klokketime og på torsdager en halv time. På spørsmål om hvordan han opplever å sitte med læreren på skjermen for seg selv mens de andre har fordypning i engelsk i klasserommet, svarer han kjapt at det er helt OK. - Det er roligere å sitte her alene, får konsentrert meg bedre, og jeg liker å jobbe med samisk.

SYNKRON FAKTA: I opplæringslovens paragraf 6.2 heter det: «Utanfor samiske distrikt har samar i grunnskolealder rett til opplæring i samisk. Departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når opplæringa ikkje kan givast med eigna undervisningspersonale på skolen.»

Synkron 1-2: 2012 19


SYNKRON

(e)BOKBILAG DET PERSONLIGE, DET DEMOKRATISKE – OG DET KREATIVE AV TORHILD SLÅTTO

Om en ser på den digitale fortellingen fra litt forskjellige vinkler, får en opp noen ledetråder: Det personlige, det demokratiske, det multimediale – og det kreative. En av de som kastet seg ut i den digitale fortellingen for noen år siden var Grete Jamissen, førstelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Etter sin første digitale fortelling har hun fortsatt, utrettelig, for å vise andre hvor genialt formidlings- og læringsverktøy dette er. Sammen med kollegaer har hun nå skrevet boka «Digitalt fortalte historier». Den ble lansert for kort tid siden. (Se anmeldelse annet sted i bladet.)

Digital historiefortelling i produksjon. Alle foto: Grete Jamissen.

20 Synkron 1-2:2012


DIGITALE HISTORIEFORTELLINGER INTERVJU ANMELDELSER

Studenter jobber konsentrert med forberedelse til produksjon av en digital fortelling.

Forfatterne definerer begrepet digital fortelling på en enkel måte: en kort produksjon på to–tre minutter, der produsenten forteller sin historie. Altså det personlige tilsnittet. Ellers refererer forfatterne til den amerikanske opprinnelsen og senteret for «Digital Storytelling» i California. Det personlige – Det er snakk om den personlige fortellingen som vi forsøker å videreutvikle til bruk i «refleksjon for læring», altså et verktøy i læringsprosessen der en reflekterer over egne erfaringer. Gjennom kreative prosesser og bruk av bilder og eventuelt lydeffekter og musikk får studentene muligheten til å bruke andre sider av seg selv enn ved tradisjonell rapportskriving. Vi har erfart at den digitale fortellingen kan hjelpe en til å gå i dybden på opplevelsen av erfaringene, sier Grete Jamissen. Hun arrangerer workshop for studentgrupper, og har hørt mange digitale fortellinger fra studentenes side.

– Det lages mange personlige fortellinger som studentene har vært glade og stolte over å ha produsert, sier hun. Det demokratiske En av ideene bak de digitale fortellingene er også å gi enkeltmennesket et redskap til å heve sin stemme, si sin mening, presentere et budskap med flere virkemidler. Opphavsmannen til digital storytelling er Joe Lambert, og han sier det omtrent slik: «Når vi har et verktøy der vi kan forene det kognitive med den følelsesmessige opplevelsen av verden, kan historier gjøre det mulig for oss å forstå vår plass i verden, og vi kan flytte oss fra å vite til å handle. Fortellinger skaper limet mellom hjerne og hjerte.» Også påvirkningsfortellinger Fullt så ambisiøse er kanskje ikke Grete Jamissen og hennes kolleger når de bruker den digitale historiefortellingen i undervisningen. På den annen side, den digitale

fortellingen kan også brukes i en videre forstand: – Når studentene lager digitale fortellinger om sin erfaringslæring, blir det også en dokumentasjon. Men det kan også lages som en påvirkningsfortelling. En påvirkningsfortelling kan være basert på egne erfaringer og henvise til fakta, forskning eller statistikk. I folkehelsearbeid kan det for eksempel lages digitale fortellinger som tar sikte på å påvirke enkeltpersoner eller grupper til å endre livsstil eller påvirke beslutningstakere. Refleksjon for læring Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) benytter digital historiefortelling for studentgrupper i flere fag. HiOA satser på store studentgrupper. En skulle kanskje tro at kreativt arbeid med refleksjon og produksjon ville kreve små grupper, men høgskolen går i motsatt retning og arrangerer workshop for hundre studenter i slengen.

Synkron 1-2: 2012 21


SYNKRON (e) BOKBILAG

Kreativ jobbing før den digitale produksjonen kan settes i gang.

– Hvis dette skal bli en del av den vanlige undervisningen, er vi avhengig av å tilpasse oss de økonomiske og organisatoriske rammene. Ved HiOA er vi nå kommet langt på veien fra prosjektfase til ordinær drift på dette området, sier Jamissen. – Vi vil gjerne nå ut til mange og forsøker å legge opp til stramme strukturer og streng regi som gjør det mulig å veilede mange samtidig. Dessuten benytter vi studenter til å veilede andre studenter. Mediestudenter kan for eksempel veilede og hjelpe til på det tekniske, det har vi god erfaring med, sier Jamissen. Digital historiefortelling benyttes blant annet på helsefag, i førskolelærerutdanning og i medier og kommunikasjonsfag. Jamissen har også workshop for ansatte, for å spre metoden og kompetansen til flere.

22 Synkron 1-2:2012

Må ha prøvd det selv – For å kunne lære bort til andre er det helt nødvendig at en selv har deltatt på opplæring og laget sin egen fortelling. Det er ikke nok å lære seg teorien, en må ha prøvd det ut i praksis. – Å lage en fortelling med refleksjon, tekst, bilder, muntlig framføring, lydeffekter, er det ikke krevende, ganske mye å holde styr på, selv for teknologivante studenter? Grete Jamissen er ikke enig i at det er spesielt krevende teknisk. Verktøyene er blitt så gode og programvaren så brukervennlig at en kan jobbe med det uten å ha teknisk innsikt. – Hva kan du klare deg med av utstyr om du vil ha en minimumsløsning? – Du kommer langt med en PC, en iPad eller etter hvert også en smarttelefon. Det finnes greie

redigeringsprogrammer, for eksempel Windows Moviemaker eller iMovie, som følger med operativsystemene, og de fleste klarer seg godt uten teknisk bistand. Selv om det er enkelt å lage levende bilder, benytter vi helst stillbilder. Det kan være bilder vi tar for formålet eller det er arkivbilder. Vår erfaring er at bruk av video gir lite mereffekt i forhold til at det krever ganske mye mer arbeid. Rekken av stillbilder gir opplevelse av film. – Hvordan liker studentene denne arbeidsmåten? – Evalueringene viser at de aller fleste synes det er bra, og mange bruker ord som «morsomt og lærerikt». Det krever innsats. De skal gjennom en produksjonsprosess, med ulike frustrasjoner, kanskje også tekniske hinder. Men når produktet er klart, kommer gleden over å ha fått uttrykt seg, lært noe og skapt noe.


SYNKRON (e) BOKBILAG

så er det selve den tekniske produksjonen, lærer Grete Jamissen foran.

Tre-dagers arbeid – En workshop, hvordan legger du opp den? – Vi bruker gjerne tre dager. Første dagen går med til historieutviklingen. Så er det produksjon den andre dagen og deling av resultater («celebration») den siste dagen. I forbindelse med framvisningen av fortellingene legger vi gjerne opp til en faglig diskusjon omkring den enkelte fortelling. Her ligger en stor kilde til læring gjennom andres erfaringer. Grete Jamissen unnlater heller ikke å understreke hvor viktig det er å passe på personvernet når en lager fortellinger. Det skal innhentes tillatelse fra personer som er med på bildene, og i mange tilfeller får en tillatelse til å bruke bilder i studiesituasjonen eller i forskning, men ikke til åpen publisering. Her

gjelder det å være bevisst på at en innhenter tillatelser og respekterer de rammer som gis. Videre må en respektere copyright på arkivbilder og bilder som en finner på nettet, og sørge for tillatelse til å bruke bildene. Verdien av å skape og dele gjør at den digitale historiefortellingen fungerer så godt i undervisning og læringsprosesser, men det kan også brukes i formidling. Dokumentasjon og museer Digitale fortellinger benyttes som dokumentasjon av ting som har skjedd, for eksempel gjennom at noen som har opplevd det, selv forteller. I Grenland er det laget mange digitale fortellinger om kystkulturen. På nettstedet http://www.digitaltfortalt. no ligger blant mange andre fine fortellinger den om Tåkeklokka på Figgeskjær i Langesund. Den begynner med at en person forteller:

Min far hadde oppsyn med fyr og tåkeklokke på Figgeskjær i Langesund fra 1934 til 1986.

SYNKRON FAKTA Digitalt fortalte historier. Refleksjon for læring er utgitt på Cappelen Damm Akademisk. Redaktørene er Grete Jamissen, Kristin Holte Haug og Carsten Ohlmann. Grete Jamissen har bidratt med flere kapitler i boka.

Synkron 1-2: 2012 23


SYNKRON (e) BOKBILAG: ANMELDT

TID FOR DIGITALE FORTELLINGER De to første norske fagbøkene er her:

En viktig begivenhet for oss som allerede har fått smak for digitale fortellinger (DF) som metode for refleksjon, læring og formidling. Og kanskje enda viktigere for dere som ennå ikke har smakt på den: Vi har nå fått ikke bare en, men to – både i form og innhold forskjellige – norske bøker om bruk av DF i skole og utdanning. ANMELDT AV BJARNE NÆRUM Begge bøkene er blitt lansert som ”den første i Norge”, men vi kan si at de kom samtidig (mars 2012). Mer interessant er det at forfatterne var dels ukjente med hverandres bokprosjekter. Det viser at ”DF-miljøet” i Norge er i ferd med å vokse seg stort, men også at det nå kan ha godt av et samlende forum eller arena. Den store internasjonale konferansen om ”digital storytelling” på Lillehammer i februar 2011 er omtalt i begge bøkene.1 Dog med ulik grundighet, noe som generelt skiller de to – foreløpig (mer om dette under). Denne konferansen var en viktig milepæl for utbredelsen av DF i Norge. Det norske miljøet hadde lenge preg av å være et mindre nettverk, men etter Lillehammer – og nå med to fagbøker ute – er “pionertiden” over. DF er allerede etablert som metode ved mange skoler, høgskoler, universiteter og også barnehager her i landet. Mange eksempler til inspirasjon De to bøkene gir et rikt utvalg av eksempler på dette. Likevel er DF fortsatt en ung sjanger, der potensialet og behovet for videre utprøvinger er stort. Ennå er de aller fleste digitale fortellinger laget som ”min første fortelling”. Det er mange åpenbare grunner til å anta at vi vil se en spennende videreutvikling i bruken av DF framover. Begge bøkene beskriver sjangerens opprinnelse i Berkeley, California, hvor Joe Lambert og Dana Atchley arrangerte de første workshops tidlig på 90-tallet, og grunnla ”Center for Digital Storytelling” (CDS).2 Denne nonprofit-organisasjonen arbeider fortsatt aktivt med kurs og mange ulike

24 Synkron 1-2:2012

prosjekter (de skal ha samarbeidet med nærmere 1000 organisasjoner internasjonalt), utfra et ønske om å gi vanlige folk en stemme, og muligheter for alle til å fortelle sin historie. Dette arbeidet har inspirert miljøer over hele verden, også i Norge. Den såkalte ”CDS-modellen”, som er en viktig felles referanseramme for våre to bøker, definerer en digital fortelling som et produkt i form av en kort film (1–4 minutter), der historien og fortellerstemmen skal være fortellerens egen og ha et personlig preg. Fortellingen bør også utvikles i form av en prosess der medelever, kolleger eller andre bidrar sammen. Fortellingen berikes videre av fotografier, tegninger, videoklipp, brev eller andre visuelle uttrykk, i tillegg til musikk og/eller andre lydeffekter. Med enkle virkemidler og verktøy kan det lett oppstå magi og stor kraft med denne modellen. I Norge har bl.a. NFF bidratt til å gi DF mye oppmerksomhet, både i tidligere utgaver av SYNKRON og ved flere konferanser. Sjøl ble jeg først introdusert for DF som pedagogisk metode på NFF-konferansen i 2006, da Grete Jamissen fra (daværende) Høgskolen i Oslo og gutta bak firmaet ”Jazzmontør” presenterte sine første erfaringer fra HiO. På NFF-konferansen to år seinere skapte ABM-utvikling (nå Norsk Kulturråd) begeistring for ”Digitalt fortalt”, en nasjonal portal lansert til Kulturminneåret 2009 (i dag med over 2000 fortellinger!).3 Sammen med flere høgskoler deltok alle disse siden i komiteen bak Lillehammerkonferansen i 2011, i samarbeid med nevnte Lambert og ledet av Jamissen.

Digitalt fortalte historier Redaktører: Grete Jamissen, Kristin Holte Haug og Carsten Ohlmann Utgivelsesår: 2012 1. utgave Cappelen Damm Akademisk

1: Tradisjonell lærebok om utradisjonelt tema Det er også Grete Jamissen som har redigert boka “Digitalt fortalte historier”, sammen med Kristin Holte Haug og Carsten Ohlmann, alle fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Boka har form av en grundig og vidt sammensatt artikkelsamling, med mange forfattere4 som – etter personlige forord av Joe Lambert og en fyldig introduksjon ved redaktørene5 – skriver om ulike temaer inndelt i tre kategorier: teoretiske perspektiver, forskningsprosjekter samt praksis og evaluering. Mellom disse har boka to konkrete “mellomspill” om juss og etikk, personvern og opphavsrett, samt praktiske eksempler på arbeidsformer med DF. Blant temaene boka tar opp finner vi fortellerteori (fra Hollywood til Homer), sammensatte eller multimodale tekster, selvrepresentasjon i digitale medier og kreativt arbeid med DF for


læring, identitet og dannelse, bruk av DF i barnehagen og som metode for interkulturell kommunikasjon, engasjement og demokrati, arbeid med DF i forbindelse med språk, historie og andre skolefag, samt vurdering av DF – for læring og dannelse. Samlet formidler boka mye av både kunnskap og entusiasme. To av kapitlene handler om hvordan studenters arbeid med DF kan bidra til refleksjon over erfaringer fra praktisk profesjonsutøvelse. Praksisfortellinger er blant de mest interessante bruksområdene som vi etter hvert har mange gode erfaringer med i norsk utdanning. Jeg deler redaktørenes håp om at denne boka vil være til inspirasjon og veiledning og inngå som et nyttig bidrag i studenters og andres “verktøykasse” framover. Ei bok om digitale fortellinger burde hatt flere bilder. Jeg stusser også over forsidebildet uten et menneske, selv om det har spor av mye levd liv. Man kan spøke med at ei bok om digitale fortellinger også burde være digital, men denne boka står støtt som tradisjonell lærebok. I tillegg til at biter allerede ligger ute på nett, har boka også fått en egen Facebook-side.6 Kan denne bli et aktivt og samlende DFforum i Norge? 2: Digital wikibok om DF i skolen Boka ”Digitale fortellinger i skolen” av Rolf K. Baltzersen, Høgskolen i Østfold, er på ingen måte ei tradisjonell lærebok. Den er publisert som “wikibok” på nettstedet Wikibøker.7 Ifølge Baltzersens blogg har dette neppe skjedd før i Norge, og knapt nok i utlandet. 8 Wikibok-formatet gjør det mulig for alle å videreutvikle og tilpasse teksten – og også skreddersy pdf-versjoner gratis og faktisk bestille proffe opptrykk (jeg har ei fin bok i handa). Alt etter eget behov. Boka er dermed i sin form uferdig, og bærer også innholdsmessig preg av det, foreløpig. Den høyst tilgjengelige boka vil uansett allerede ha stor nytte for mange, ikke

SYNKRON (e) BOKBILAG: ANMELDT minst som håndbok spekket med konkrete tips og praktiske eksempler fra ulike skolefag og en rekke temaer (del 2). Nettboka kunne gjerne vært enda enklere å navigere (”bla”) i. Men den fungerer flott med klikkbare lenker til mange fortellinger (på YouTube), som boka også gir detaljerte omtaler og vurderinger av, samt til en rekke nett-tjenester og kilder til bruk i DFproduksjoner. Boka retter seg særlig mot lærere og lærerstudenter, men vil være nyttig for de fleste med interesse for DF. Det gjelder også del 1, “Bakgrunn og pedagogiske perspektiver”, med litt andre tilnærminger enn i boka omtalt over. Sjangeren og historien, internasjonalt og her hjemme, er delvis fyldig beskrevet. Baltzersen skriver videre blant annet godt om hvordan arbeid med DF kan bidra til elevers grunnleggende ferdigheter og digitale kompetanse (inkl. dannelse). Han siterer her en deltaker ved et av sine kurs for grunnskolelærere: ”Digitale fortellinger innfrir så mange mål i K-06 og i så mange ulike fag, at vi simpelthen må benytte oss av denne arbeidsformen i fremtiden.”

wikiboka, men kanskje redusert salget av papirboka. Skjønt det også kunne gjort enda flere oppmerksomme på den, og dermed bidratt til økt interesse? Begge bøkene er særlig retta mot bruk av digitale fortellinger i skole og utdanning. Flere spennende og viktige områder for anvendelser av metoden er ulike samarbeidsprosjekter med museer og kulturliv, helse og omsorg, frivillige (organisasjoner), nærmiljø, barn, eldre, flyktninger og andre grupper med stille stemmer. Temaer for ei ny DF-bok? Eller for en videre utvidelse av wikiboka, folkens? 1. http://lillehammer2011.wordpress.com 2. http://www.storycenter.org 3. http://digitaltfortalt.no 4. Presentasjon av forfatterne: http://issuu.com/ cdundervisning/docs/forfatterpresentasjoner 5. Introduksjonen finnes også her: http://issuu.com/ cdundervisning/docs/1.kap 6. http://www.facebook.com/digitaltfortaltehistorier 7. http://no.wikibooks.org/wiki/Wikibøker:Bøker/ Digitale_fortellinger_i_skolen_(versjon_2012) 8. http://rolfbaltzersen.blogspot.com/2012/03/aretsnyhet-gratis-bok-om-digitale.html

Baltzersen har med dette bokprosjektet gjort et prisverdig forsøk på å starte en større DF-dugnad, og oppfordrer i avslutningen (del 3) til “å videreutvikle, gjenbruke eller kritisere boken”. Jeg kommer til å gjøre alle delene, gjør det du også! Det vil framover bli veldig praktisk – for oss alle – å bruke og referere til wikiboka i forskjellige sammenhenger, eventuelt også trykke ulike papirutgaver i forbindelse med kurs etc. Jeg skulle forresten også likt å høre og se Baltzersens begeistring for wikibokprosjektet i form av hans egen personlige digitale fortelling om dette. Til slutt – og videre De to omtalte bøkene utfyller hverandre, men står også i et interessant og høyaktuelt konkurranseforhold. Papir mot nett. Kan vi vente at deler av papirboka også blir å finne i wikiboka? Dette ville løfta

Digitale fortellinger i skolen Forfatter: Rolf K. Baltzersen Format: Wikibok Utgivelsesår: 2012 Publisert på nettstedet Wikibøker

Bjarne Nærum er ansatt ved Høgskolen i Telemark.

Synkron 1-2: 2012 25


SYNKRON (e) BOKBILAG: ANMELDT

KRITIKK AV TEKNOLOGIFIKSERT OG AHISTORISK TILNÆRMING TIL LÆRING ANMELDT AV GEIR HAREIDE HANSEN Geir Haugsbakk har i boken ”Digital skole på sviktende grunn – om nye muligheter og dilemmaer” tatt for seg en omfattende og presis analyse av plandokumenter for grunnskolen fra 1980-tallet og fram til i dag. Bokens hovedfokus handler om innføringen av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i skolen, og hvordan lærerne og det pedagogiske skjønnet har blitt satt til side av politikernes vage visjoner om teknologiens betydning i norsk skole. Selv om boken ble utgitt i 2010, så er den fortsatt høyst aktuell i dagens skoledebatt der ulike rapporter og evalueringer konkluderer med resultater som ikke lever opp til forventningene. Haugsbakk har i sin analyse funnet fram til mange aspekter og poeng som kan forklare manglende måloppnåelse og dårlig erfaring ved innføringen av datamaskiner i klasserommene. Noen av disse poengene er følgende:

positive følgene ved begrepene blir fremhevet. Spesielt kommer dette til syne ved å se på begrepet ”interaktivitet” eller andre begrep med ”interaktiv” i, og hvordan disse fylles med nytt innhold – eksempelvis i forbindelse med mellommenneskelig samhandling og antakelsen om at bruk av ny teknologi vil gi mer effektiv læring. Haugsbakk mener at innslaget av markedsføringsretorikken er tydelig: ”Det gjør seg gjeldende i form av endimensjonale, teknologifikserte og ahistoriske tilnærminger, men også ved at argumentene framføres i allmenne vendinger uten problematiseringer eller nyanseringer” (s. 72).

Begrepsbruk: ”Interaktivitet” , ”undervisning” og ”læring” er tre av mange begrep som blir belyst i boken, og spesielt hvordan slike begrep har hatt, og har, en viktig plass i sentrale plandokument. Dette blir da nøkkelbegrep som framhever beskrivelsene av nye teknologiske løsninger i skolen og hvordan disse påvirker ”undervisningen” eller ”læringen”. Innholdet i de fleste begrep blir også tillagt en positiv betydning uten at det stilles kritiske spørsmål.

Lærerens og pedagogikkens rolle: Sentrale politikere og andre aktører har i flere år framhevet lærernes rolle som den viktigste for å skape en god skole. Slik har det ifølge Haugsbakk også vært i plandokumentene fra 1970- og 1980-tallet. Her ble lærerne, didaktikken og det pedagogiske skjønnet tillagt stor vekt uansett fagområde eller metodebruk. Fra 1990-tallet og framover er læreren og pedagogikken nedtonet ganske kraftig til fordel for den nye teknologien. Dette henger sammen med at teknologien nå karakteriseres som læringsverktøy i stedet for undervisningshjelpemiddel, og at ”undervisning” i stedet har blitt til ”læring”. Med andre ord sier Haugsbakk ganske klart at læreren skrives ut av plandokumentene på 1990- og 2000-tallet.

Markedsføringsretorikk: Markedsføringsretorikken henger i stor grad sammen med den nevnte begrepsbruken, der spesielt de

Her kunne vært nevnt flere gode poeng fra boken, men det anbefales heller å lese boken for å få det totale overblikket. Boken henvender

26 Synkron 1-2:2012

seg i utgangspunktet til lærere og studenter i lærerutdanning og pedagogikk, samt andre som er interessert i pedagogisk bruk av IKT i norsk skole. Etter min mening er det også andre som i høyeste grad bør ta seg tid til å lese boken – både sentrale og lokale skolepolitikere vil finne boken nyttig med tanke på å produsere salgbart valgflesk til de kommende valg.

Digital skole på sviktende grunn – om nye muligheter og dilemmaer Forfatter: Geir Haugsbakk Utgivelsesår: 2010 196 sider 1. utgave ISBN/EAN: 9788205400481 Gyldendal

Geir Hareide Hansen er ansatt ved Universitetet i Nordland


SYNKRON (e) BOKBILAG: ANMELDT

GJENNOMFØRT OM BEHOV FOR ENDRING I UTDANNINGEN ANMELDT AV AUDHILD HÅVALDSRUD Clayton Christensen er kjent for sitt arbeid med innovasjon gjennom begrepet Disruptive Innovation. I denne prisbelønte boka har han og to medforfattere tatt for seg læring og undervisning med Disruptive Innovation-brillene på. De er bekymret for USAs offentlige utdannelsessystem som de mener sakker akterut og gjør nasjonen mindre konkurransedyktig på områder som økonomi, vitenskap og teknologi. Christensen, Horn og Johnson mener problemets kjerne er at man underviser og tester studentene som om alle lærer på samme måte og i samme tempo. Nøkkelen til suksess i skolen, hevder de, ligger i en elevsentrert undervisning som kun er praktisk gjennomførbar gjennom bruk av PC og programvare. Men det holder ikke å bruke masse midler på innkjøp av utstyr og teknologi om undervisningen fortsetter å være lærersentrert og ”monolittisk”. Forfatterne kritiserer skolen for å ha brukt ny teknologi på en gammeldags måte, og at dette derfor ikke har ført til den innovasjonen det er behov for. Forfatterne bruker flere praktiske eksempler og narrative grep for å illustrere sine poenger og vise hvordan tilpasset, teknologibasert opplæring fører til at flere lykkes. I boka nevnes også en rekke eksempler på billig og tilgjengelig teknologi. Gjennom en innovasjon vil til slutt dagens måte å levere undervisning på bli ”disrupted” (forstyrret). Boka er fra 2008, men har fortsatt aktualitet så det holder. Selv om forfatterne fokuserer på USA spesielt,

er temaet relevant i de fleste vestlige land. Innholdet vil være engasjerende for alle som er opptatt av læring. Den utgjør et veikart, steg for steg, og tenker ”ut av boksen” uten å bli urealistisk. Skolen har gjerne blitt vurdert og evaluert av skolefolk. Paradigmeskifter skjer gjerne når noen fra utsiden ”titter inn”. Nettsteder http://blogs.hbr.org/video/2012/03/ disruptive-innovation-explaine.html http://www.youtube.com/watch?v=iaXmA mj1nb8&feature=player_embedded http://www.claytonchristensen.co

FAKTA

Disruptive Innovation er en innovasjon som forbedrer et produkt eller en tjeneste og gjør dette mer tilgjengelig for flere, gjerne også til en lavere pris. Denne innovasjonen ”forstyrrer” et eksisterende marked som den etter hvert fortrenger.

Disrupting Class. How Disruptive Innovation Will Change the Way the World Learns. Forfattere: Clayton M. Christensen, Michael B. Horn & Curtis W. Johnson (2008) McGraw Hill Auhild Håvaldsrud er ansatt ved BI

Christensen har også skrevet syv andre bøker innenfor temaet, blant annet The innovators dilemma (1997) og The innovative University (2011)

Synkron 1-2: 2012 27


SYNKRON (e) BOKBILAG: ANMELDT PEDAGOGISK OM

MACROWIKIONOMICS –

PEDAGOGIKK ET HER OG NÅ-OVERBLIKK OVER Her er boka for deg som ønsker faglig påfyll og oppdatering i pedagogikkfagets historie, nåtid og framtid. Universitetsforlaget har utfordret noen av Norges fremste fagformidlere til å gi svar på krevende spørsmål. Hva er-bøkene er velskrevne introduksjoner som gir begynneren stimulerende møter med ukjente tema, og den viderekomne nye perspektiver. Forlaget stiller altså med høye ambisjoner for denne vesle boka som bare er på halvannet hundre sider. Gunn Imsen, som er en nestor i faget og til daglig professor i pedagogikk ved NTNU, har skrevet en bok som på en pedagogisk og enkel måte beskriver de forskjellige områdene som til sammen utgjør pedagogikkfaget. Fra oppdragelse til voksenpedagogikk. Boka er et veldig godt utgangspunkt for å sette seg inn i debatten om pedagogikk og retning utdanningen tar.

Hva er pedagogikk Av Gunn Imsen Universitetsforlaget, Oslo 2011 154 sider http://quiz.start.no/113515 Hva kan du om pedagogikk? Ta den uformelle quizen her! (NB. Bygget på Gunn Imsens bok)

28 Synkron 1-2:2012

GLOBALE ENDRINGER ANMELDT AV EBBA KØBER Denne boka, som nettopp har kommet i ny oppdatert utgave, ble kåret til en av årets beste bøker innen temaet disrupsjon og endring. Don Tapscott og Anthony B. Williams viser oss en rekke eksempler på hvordan ny teknologi og nye former for samarbeid endrer verden vi lever i. De tar for seg felt som finans, helse, vitenskap og utdanning. Kvarters perspektiv på kunnskap Når det gjelder utdanning, er Tapscott og Williams opptatt av å beskrive endringer som skjer og har skjedd, istedet for å se for seg hva som vil skje i framtiden, slik forfattere innenfor genren ofte gjør. Forfatterne tar for seg den pedagogiske modellen som bygger på å absorbere kunnskap og pugge dette og refortelle det på eksamen og få papirer på dette. De sier at før i tiden var et papir på høyere utdanning det samme som at du var sikret å være oppdatert faglig for resten av livet, med noen små påfyll her og der. Slik er det ikke lenger. Idag, hevder forfatterne, er det slik at når du forlater universitetet er du oppdatert i circa 15 minutter. De mener selvsagt at studier er nyttig som et grunnlag å bygge videre på og at man ikke kan google seg til suksess, men især ingeniør-fag og andre bransjer som er i rask endring krever hyppig oppdatert kunnskap. Så det som kreves nå av en student er evnen til å lære seg å gå inn i livslang læringsprosess. Å sette ting i perspektiv og kontekst, å finne ut hvor man finner ny kunnskap. Boka kommer med en rekke eksempler på hvordan dette kan gjøres og hvilke nye verktøy som er prøvd ut.

Tapscott er en velkjent taler og guru blant teoretikere som uttaler seg om endringene i vår tid. Han er også en av dem som aktivt tar i bruk de nye mediene og prøver ut hvordan de fungerer. Det er et pluss med en bok som beskriver tingenes tilstand her og nå og ikke bare ser framover, selv om den også gjør det. Da kreves det jo hyppige oppdateringer, og det kan skje at kanskje noen av trådene som de tar tak i, ikke lenger er så aktuelle. Men det er jo i tråd med kunnskapsperspektivet de beskriver. Boka gir en rekke nye perspektiver på og beskrivelse av hvilke kraftige verktøy vi nå har fått i hendene, blant annet ved å skrive om den arabiske våren. (med tilføyelser i den oppdaterte utgaven) Boka tar som sagt for seg en rekke felt , ikke bare utdanning, og forfatterne vever trådene sammen til et organisk hele.

Macrowikionomics Reebooting business and the world Hardcover: 432 pages Don Tapscott og Anthony B. Williams Publisher: Portfolio Hardcover: 2010, Nytt opplag: mai 2012


PUBLISER!

NYTT FRA NFF

HVOR SKAL MAN PUBLISERE? “Offentliggjøring og publisering gjør forskningen synlig og etterprøvbar, og er en forutsetning for samfunnets tillit til forskere og forskning. (St.meld. nr. 30 (2008-2009).” Det er viktig å forske på feltet fleksibel utdanning. Så hvilke publiseringsmuligheter finnes på området og hvordan fungerer det i praksis? Mange av NFFs medlemmer har egne forsknings- og utviklingsavdelinger. NFF er også svært positive til at det forskes på feltet fleksibel utdanning på universitet- og høgskolenivå og at denne forskningen blir formidlet videre. Vitenskapelige kanaler for publisering er tidsskrift, serier og forlag som er vurdert til å oppfylle kriterier gitt av UHR (Universitets- og høgskolerådet), og har en viktig rolle for forskningsformidling. UHR deler de vitenskapelige kanalene i to grupper, henholdsvis ordinære publiseringskanaler (nivå 1), og kanaler med høyest internasjonal prestisje (nivå 2). Denne inndelingen benyttes i Kunnskapsdepartementets finansieringsmodell for forskningsinstitusjoner.

tidsskrift på nivå 1, får et tilskudd på nevnte beløp totalt. Dersom artikkelen har flere forfattere, og disse tilhører ulike institusjoner, blir midlene fordelt på antall representerte institusjoner. Konsekvensene av en oppgradering til nivå 2, er en økning i antall publiseringspoeng og dermed finansielle midler, til forfattere og institusjoner. For fagfellevurderte artikler i f.eks Nordic Journal of Digital Literacy vil forfattere nå få totalt 3 poeng for hver artikkel. Kilde: Senter for IKT i utdanningen og database over tidsskrifter i Norge. http://dbh.nsd.uib.no/kanaler/ Under presenterer vi en oversikt over noen tidsskrifter som tar opp temaer som er aktuelt for feltet nettstudier og fleksibel utdanning.

Publisering av vitenskapelige artikler i periodika, monografier og antologier gir uttelling for forfattere tilknyttet akademiske institusjoner i form av publikasjonspoeng. Institusjonene registrerer og melder hvert år inn publikasjoner fra foregående år, og disse publikasjonspoengene gir så uttelling i form av økonomiske tilskudd til institusjonen fra Kunnskapsdepartementet. De fleste tidsskrifte som er nevnt i denne artikkelen er av Universitetsog høgskolerådet vurdert til å være på vitenskapelig nivå 1. Dette betyr at hver artikkel gir 1 publikasjonspoeng. Dersom det er flere forfattere på en artikkel, deles dette ene poenget på antall forfattere. Dersom forfatterne tilhører ulike institusjoner, fordeles det økonomiske tilskuddet tilsvarende. I 2011 ble det utbetalt 34.000,- per publikasjonspoeng. Det vil i praksis si at institusjonen der forfatteren(e) av en artikkel i

Nordic Journal of Digital Literacy Fagfellevurdert Nivå: Vitenskapelig nivå 2 Startår: 2010 Forlag: Universitetsforlaget

UNIPED (Tromsø) Full fagfellevurdering Nivå: Vitenskapelig nivå 1 Startår: 1978 Forlag: Universitets- og høgskolerådet

International Review of Research in Open and Distance Learning Fagfellevurdert Nivå: Vitenskapelig nivå 1 Startår: 2000 Forlag: Athabasca University

Journal of Education and Learning Nivå: Annet Startår: 2012 Forlag: Canadian Center of Science and Education Land: Canada

eLearning Papers Fagfellevurdert Nivå: Vitenskapelig nivå 1 Startår: 2006 SHERPA RoMEO

European Journal of Open and Distance Learning Full fagfellevurdering Nivå: Vitenskapelig nivå 1 Startår: 1997 Land: Ungarn

Synkron 1-2: 2012 29


NYTT FRA NFF NY BOK FRA NFF: 15 UTDANNINGSHISTORIER, PRESENTERT VED ÉN AV DEM ENGELSKMANNEN, PIONEREN OG NETTLÆREREN

FROM THE SAGE ON THE STAGE –

TO THE GUIDE ON THE SIDE fikk Utviklingsprisen for studieåret 1998-99 av BI, sammen med kollega Charles Cooper. I 2009 ble han kåret til «Årets nettlærer» av Norsk utdanningshistorier forbund for 15 fjernundervisning og fleksibel utdanning. Peter har vist i praksis at undervisning er i bevegelse, fra læreren som en vismann på scenen til å bli en guide i bakgrunnen – from the sage on the stage – to the guide on the side. I denne boka forteller femten personer om de valg de har tatt for å skaffe seg utdanning. De innvier oss i hva utdanningen har betydd for dem. De har nådd mål, utviklet selvtillit, kjent mestringsfølelse og fått et verdifullt vitnemål i hånda. De har kjent gleden ved å være i en læringsprosess. Noen har også fått bevist for seg selv og andre at de faktisk kan. De femten utdanningshistoriene formidler et sterkt budskap om at voksne må få tilgang til utdanning i en leveringsform og på et sted som gjør det mulig for dem. De trenger fleksibilitet i tidsbruk og arbeidsmåte, og de trenger et fleksibelt studiested. Stor takk til de som har stilt opp og fortalt om sine erfaringer!

15 utdanningshistorier

I den nylig utgitte boka ”15 utdanningshistorier” forteller femten personer om de valg de har tatt for å skaffe seg utdanning. De innvier oss i hva utdanningen har betydd for dem. De har nådd mål, utviklet selvtillit, kjent mestringsfølelse og fått et verdifullt vitnemål i hånda. De har kjent gleden ved å være i en læringsprosess. Noen har også fått bevist for seg selv og andre at de faktisk kan.

15 utdanningshistorier Torhild Slåtto

ISBN 978-82-91766-26-3

Peters utdanningshistorie er like NFF mangslungen som den er uvanlig. Utdanningen kunne ha endt da han som 16-åring forlot skolen. Han var en «school leaver», forteller han, i et skolesystem som ikke motiverte de nest beste og heller ikke forventet noe særlig av dem. Det britiske skolesystemet delte elevene i tre grupper for videre skolegang på grunnlag av eksamen ved utgangen av primary school. De var da bare 11 år. De som sto til eksamen, ble tatt godt vare på, fikk de beste lærerne og god oppfølging i grammar school. Forventningen til dem var en akademisk karriere. Den neste gruppen, de nest beste, ble sendt til secondary modern. De fikk de nest beste lærerne, og forventninger og krav til elevene var stilt lavt, og oppfølgingen var svak. De med dårligste karakterer havnet på secondary technical. Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning

De femten utdanningshistoriene formidler et sterkt budskap om at voksne må få tilgang til utdanning i en leveringsform og på et sted som gjør det mulig for dem. De trenger fleksibilitet i tidsbruk og arbeidsmåte, og de trenger et fleksibelt studiested. I Synkron tar vi meden smakebit av boka med den siste historien, om nettlærer Peter Cleaverley. Peter Cleaverley har en bredere bakgrunn enn de fleste, med ulike jobber og utdanninger i flere land. Han snakker tre språk flytende, i tillegg til morsmålet som er engelsk. Det var Norge som trakk det lengste strået og fikk beholde Peter og nyte godt av alle hans ressurser. Han utviklet kursopplegg med teknologistøttet undervisning før Internetts tid og har vært en av pionerene i fleksibel utdanning og nettstudier ved Handelshøyskolen BI gjennom mange år. Arbeidet hans er blitt lagt merke til. Han

30 Synkron 1-2:2012

9

788291 766263

Markedsføring, salg og sølv Om ikke skolelyset hans skinte så

NFF

Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning

15 utdanningshistorier Utgiver NFF Forfatter: Torhild Slåtto Utgitt Oslo, 2012 Boken kan bestilles kostnadsfritt fra NFF

klart, var Peter en habil golfspiller. Tidlig ble han assistent for profesjonelle spillere i golfklubben, og dette drev han med i flere år. Etter at han gikk ut av skolen, fikk han jobb som «clerk», men skjønte snart at han ønsker seg mer utdanning. Valget falt på markedsføring, som han tok som kveldsundervisning ved siden av jobben. Etter dette ble det salgsjobber, blant annet jobbet han lenge i et firma som solgte antikt sølv. Han utviklet seg til å bli ekspert på å vurdere verdien på gamle sølvsaker. Han dro også til USA, hvor


Årets nettlærer 2009

Peter Cleaverley

han jobbet som salgssjef i noen år, før han fikk interesse for Frankrike. Han kunne svært lite fransk, men fikk opptak på franskkurs, Cours de civilization på Sorbonne-universitetet. Samtidig livnærte han seg som frilans engelsklærer. Gutten som lærte fransk Han lærte seg flytende fransk og ble i Frankrike i sju år. Etter at han hadde fullført franskeksamenene sine, kunne han ikke dy seg. Han måtte ringe fransklæreren sin fra barneskolen. Denne læreren var også religionslærer og hadde brukt Peter som eksempel en gang. Det var spørsmål om en kan være sikker på at Gud finnes, og læreren hadde sagt at det kunne han ikke være sikker på. Men han var derimot helt sikker på at Peter aldri kom til å snakke fransk. Peter humrer over minnene om læreren, men forteller denne historien som et eksempel på ikkepedagogiske holdninger i datidens skole, og hvordan lærerne kunne virke direkte demotiverende. Fra Paris til Oslo Etter å ha møtt kjærligheten med en norsk kvinne i Frankrike ble spørsmålet: «Hvor skal vi slå oss ned, England eller Norge?» Etter å ha vært i Norge en sommer med særdeles herlig sommervær falt valget på Norge. Peter var først hjemmeværende med datteren og lærte seg noe om norsk likestilling. Men språket måtte han beherske om han skulle bo her. Grammatikalsk var norsk lettere å lære enn fransk, men Peter oppdaget at nordmenn ikke er

NYTT FRA NFF

så glade i å prate som for eksempel franskmennene. Det kunne være tungt å få i gang samtaler og lære språket på naturlig vis. Brevkurs fra Oxford Peter hadde også en annen utfordring. Han måtte skaffe seg studiekompetanse. Hans eksamen fra skoledagene i England var ikke tilstrekkelig. Han måtte ha såkalt «General Certificate of Education, Advanced level» i engelsk, fransk og historie. Dette tok han som privatist ved en brevskole i Oxford. Dermed var Universitetet i Oslo åpent for han. Med Peters iherdighet og gode språkøre gikk det ikke lang tid før han hadde tatt de nødvendige tre første nivåene i norsk for utenlandsstudenter, som han trengte for å begynne å studere. Han kom kjapt i gang med fransk mellomfag og tok det på rekordtid, selv om han slet hardt med oversettelse av en vidløftig tekst fra fransk til norsk på eksamen. Han fortsatte med engelsk mellomfag og sosialantropologi. Deretter ble det hovedfag i engelsk. Ved siden av studiene jobbet han ved Sommerskolen på Universitetet i Oslo og gav engelsk- og franskundervisning til nordmenn som skulle ut i jobb som bistandsarbeidere. Forretningsengelsk som fjernundervisning Det skulle vise seg å være mange som hadde bruk for Peters engelsk, også BI engasjerte han til å undervise studenter i forretningsengelsk. I 1993, noen få år før Internett var blitt allemannseie, tok BIs Tone Lømo initiativ til å få laget et fjernundervisningsopplegg i engelsk skriftlig og muntlig. Dette var viktige kurs i BI-porteføljen, og Peter og kollega Charles Cooper ble spurt om å gjøre jobben. De tok utfordringen på strak arm og jobbet fram en fjernundervisningspakke som bestod av videoer, studieguider og semesterplan. Studentene fikk også tilgang til en oppslagstavle

Peter Cleaverly, nettlærer på BI.

på datamaskinen, kalt Kermit. Oppslagstavlen var en forløper til dagens læringsplattformer, enkel i funksjon og betegnet som banebrytende den gang. Her ble det sendt og mottatt meldinger og innlegg. På videoen var det intervjuer om innholdet i kurset. Peter stilte som eksperten på engelske forhold, og Charles var intervjueren. Kurset ble populært, og studentene var begeistret. Selv om det var frivillig å besvare oppgavene, ble de besvart. Lærerne var Peter og Charles, og de kommenterte og veiledet studentene. Noe helt nytt i undervisningen - Vi visste ikke hva vi gikk til. Vi gjorde noe helt nytt i undervisningssammenheng, og det hersket en slags pionerånd, forteller Peter. - Kursene ble lagt opp som en kombinasjon av frivillige samlinger og jobbing med oppgaver og skriving på oppslagstavla. Fra lærer til «facilitator» - Det var da jeg opplevde at jeg gikk over fra å være tradisjonell lærer til å bli «facilitator». Fasilitatoren stimulerer læringsprosessen, setter studentene i gang, motiverer og støtter. Peter husker hvor opptatt de var av å få i gang aktivitet, både på

Synkron 1-2: 2012 31


NYTT FRA NFF oppslagstavla og på samlingene. Engelskkursene gikk bra, resultatene var gode, og studentene gav også svært positive tilbakemeldinger. Men teknologiutviklingen gikk raskt, VHS-kassettene ble foreldet, og de gikk over på CD-rom, som heller ikke hadde så lang levetid, før nettet tok over. I 1997 hadde BI fått en egen læringsplattform, og Kermit kunne pensjoneres. Peters fem suksesskriterier Peter har utviklet sitt pedagogiske talent gjennom årene, og han deler gjerne erfaringer og gode råd og tips med kolleger og andre. Nettlærersamlingene ved BI er et godt sted for å diskutere nettpedagogikk og læringsaktiviteter. - Med din mangeårige erfaring, hva opplever du som suksesskriterier for nettbaserte studietilbud? - Jeg har summert opp noen suksesskriterier, basert på mine erfaringer med fjernundervisning, «blended learning» og nettstudier i artikkelen Success Criteria in Netbased Courses. Fem kriterier er listet opp. De gjengis her til høyre, oversatt og sterkt forkortet. Frihet med struktur - Hva er det som særpreger nettstudier sammenliknet med campusstudier? - Jeg mener at studentene har mer rom for å være kreative på nett, og det er lettere å få til aktiviteter der studenter lærer av hverandre. Det er mer deltakeraktivitet på nett enn i et auditorium. De reflekterer mer og bidrar til felles læring, det blir mer «higher cognitive learning». De har frihet med struktur – og strukturen er viktig. Når aktiviteten foregår asynkront, kan alle delta så mye de orker, tida er fleksibel. I et auditorium vil spørsmål fra én student ta tid fra alle. Peter har særlig god erfaring fra

32 Synkron 1-2:2012

kurset i muntlig engelsk, hvor forhandlingsteknikk er ett av temaene. Da deler han studentene inn i grupper, som får i oppgave å forberede en sak til forhandling med en av de andre gruppene. De legger opp forhandlingsstrategi, får prøvd det ut og evaluerer strategi og gjennomføring etterpå. Alt foregår på nettet. - Også for meg som lærer er nettstudiet en berikelse. Jeg får ny innsikt i faget ved å se hva studentene skriver, og hvordan de reflekterer og resonnerer. Bedre karakterer på nett Det har vist seg at nettstudentene får bedre karakterer enn campusstudentene, til tross for at nettstudentene gjennomgående er personer med knapp tid til studier. - Noe av grunnen er nok at de som velger å ta kursene på nett, gjerne er eldre enn campus-studentene, de er mer modne og klar til å ta ansvar for egen læring, sier Peter. - Det er ikke geografisk avstand som har gjort at de velger nett, men behovet for å studere til tider som passer dem. Det kan være om kvelden, tidlig morgen eller helg. Pedagogikken, ikke teknologien - Den viktigste suksessfaktoren er selvsagt pedagogikken, ikke teknologien. Men – pedagogen må kunne bruke teknologien og vite hvordan den kan brukes for å øke læringsutbyttet. Vi må ta studenten på alvor, sette krav og ha klare rammer. Vi kan ikke stole på at teknologien vil løse alt for oss. - Dessuten er det alltid viktig å knytte undervisningen til det aktuelle, det som skjer rundt oss. Peter lener seg litt tilbake i stolen og innrømmer at han ikke er aktiv på de sosiale mediene. Han tilhører en annen generasjon, og han ser nye utfordringer framover. - Den generasjonen som kommer

i studentalder nå, har de sosiale mediene som en del av sin virkelighet. Dette må undervisningsinstitusjonene ta konsekvensen av.

1.

Læringsaktiviteter og tilrettelegging for kommunikasjon studentene imellom er essensielt i nettstudier. Aktivitetene må være meningsfulle og relevante.

2. Små studentstyrte diskusjonsgrupper er mer effektive og inspirerende for nettstudenter enn åpne lærerstyrte forumdiskusjoner. 3. Det må være en sammenheng mellom læringsaktiviteter og endelig eksamen, slik at studentene opplever det som matnyttig å delta i aktivitetene. 4. Nettlæreren må spille en aktiv og støttende rolle i læringsprosessen. Rask tilbakemelding er motiverende, mens sein tilbakemelding er frustrerende for studenten og kan føre til redusert aktivitet. 5. Et fysisk møte i starten av kurset gjør det lettere for studentene å kommunisere på nettet etterpå. Muligens vil nye web 2.0-verktøy etter hvert kunne erstatte dette fysiske møtet.


NYTT FRA NFF

MATNYTTIG KURS FOR LÆRERE SOM VIL BRUKE NETT

GIR KOMMUNIKASJON OG VARIASJON Å bruke blogg i skole-oppgaver, å gi muntlige besvarelser via datamaskinen eller veilede en gruppe på nettet er kanskje ikke så veldig vanskelig. Men en skal vite hvordan det gjøres, og en skal ha gjort det i praksis selv før en instruerer andre. Dessuten kan det være vrient å finne fram i jungelen av verktøy. Det skader heller ikke å ha reflektert over det en gjør, hvorfor en gjør det, og hva som er den pedagogiske gevinsten i å bruke det enkelte nettverktøyet eller programvaren.

Ved Høgskolen i Sør-Trøndelag kjører de nå et pilotkurs, «Web 2.0 og coaching for lærere etter Vitaemetoden». Kurset er særlig nyttig for lærere. Samtidig som HiST kjører sitt kurs, gjennomføres det tilsvarende pilotkurs ved Universitetet i Roma i Italia, ved Baltic Education Technology Institute i Litauen og hos opplæringssenteret CENFIM i Lisboa i Portogal. Hvorfor dette samarbeidet på kryss og tvers i Europa? Det er europeisk utprøving av kursmodeller og pedagogisk bruk av nettverktøy. Prosjektet, med det treffende navnet UnderstandIT, ledes av Høgskolen i Sør-Trøndelag. Et viktig mål i prosjektet er nettopp å øke IKTkompetansen hos lærere og veiledere. Forretningsmodell En annen side av prosjektet er utvikling av en forretningsmodell som kan benyttes av institusjoner som

ønsker å implementere det såkalte Vitae-kurset. Vitae-navnet skriver seg fra et tidligere europeisk prosjekt hvor en pedagogisk grunnmodell for å undervise lærere i IKT-bruk ble utviklet og utprøvd. Kulturelle forskjeller og kulturell tilpasning inngår også i modellen. Modellen er dokumentert i en egen håndbok, “Mentoring For 21st Century Skills, It’s all about the Learning”.

Den kan lastes ned fra http://www. vitae-project.dk/ (Boka er også tilgjengelig i papirversjon). Velge i vrimmelen Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF) deltok i Vitae-prosjektet og er også med i UnderstandIT. – For NFF er det viktig å være med og utvikle utdanningstilbud for lærere, og ikke minst for nettlærere. Vitae-kurset er gjennomarbeidet og utprøvd i flere omganger, og er først og fremst matnyttig, sier daglig leder i NFF, Torhild Slåtto, som selv har prøvd seg som deltaker i pilotversjonen av kurset. – Midt i vrimmelen av nettverktøy og app’-er er det viktig å finne noe som passer for egne pedagogiske behov. En behøver ikke sette i gang med nyeste nye hele tida, men velge det som fungerer og som

Synkron 1-2: 2012 33


NYTT FRA NFF

– Her vil jeg trekke fram to ting som nettopp avhjelper utfordringene i å gi slipp på noe av kontrollen, sier Bjørn Klefstad. – Det ene er at gjennom kurset gjør en seg kjent med mange eksempler på ulike nettverktøy. Dette gir en lavere terskel for å ta i bruk nye verktøy, sier Bjørn Klefstad.

av kontrollen. Videre vil det være opp til den enkelte student eller gruppe hvor mye de klarer å få ut av et opplegg med bruk av nettverktøy. Flinke elever kommer ofte veldig langt og sitter igjen med et annet læringsutbytte enn svake elever. Det betyr at lærerne også må gi slipp på deler av kontrollen når det gjelder det endelige læringsutbyttet etter en bestemt læringsøkt. Vitae-kurset inspirerer til videre utvikling av egne opplegg, sier høgskolelektor Bjørn Klefstad ved HiST.

gir et pluss i læringsprosessen. Kurset hjelper en til å prøve ut og velge, og ikke minst til å reflektere over bruken, sier Slåtto. Gi slipp på kontrollen – Hva tror deru er den største utfordringen for en lærer som skal ta i bruk nettverktøy i undervisningen? – Den største utfordringen handler om å gi slipp på deler av kontrollen på en læringsøkt, sier de to nettlærerne på pilotkurset ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, høgskolelektor Bjørn Klefstad og førstelektor Geir Maribu. – Lærere liker å planlegge undervisningsøkter grundig og ha full kontroll på alle aktiviteter som skal gjennomføres. Dette vil i de fleste tilfeller ikke være mulig når de skal ta i bruk nettverktøy. For det første sliter noen med manglende teknisk kunnskap om bruken av verktøyet (husk, det finnes svært mange ulike verktøy). En må på denne måten gi fra seg litt

34 Synkron 1-2:2012

– Hvordan kan Vitae-kurset hjelpe læreren til å velge verktøy som fungerer pedagogisk for henne/han? – Her vil jeg trekke fram to ting som nettopp avhjelper utfordringene i å gi slipp på noe av kontrollen, sier Bjørn Klefstad. – Det ene er at gjennom kurset gjør en seg kjent med mange eksempler på ulike nettverktøy. Dette gir en lavere terskel for å ta i bruk nye verktøy. En vil få den erfaringen at det er mulig å ta i bruk verktøy uten å kjenne til alle funksjoner og ha kontroll på alle muligheter som finnes i verktøyet. – Det andre er at en får innblikk i en rekke praktiske eksempler på undervisningsopplegg, såkalte «best practice». Dette er suksesshistorier som viser hva det er mulig å få til med ulike opplegg og ulike målgrupper. Jeg mener at kurset inspirerer til videre utvikling av egne opplegg. Åpner for kommunikasjon og variasjon – Hva opplever du som det beste ved å bruke nettverktøy i din

undervisning på HiST? – Det beste med bruk av nettverktøy er at det åpner for å kommunisere med studentene i en rekke nye kanaler. Vi får erstattet mye av det som foregår i klasserommet med nettbaserte aktiviteter. Det åpner for det beste pedagogiske prinsippet av alle, nemlig variasjon. Læreren får større handlingsrom og flere kanaler til å designe læringsaktiviteter og studentene kan jobbe mye og på egenhånd med disse nettverktøyene og informasjonsinnhenting, sier Geir Maribu. Han nevner en rekke eksempler, så som: Egenproduserte videoer lagt ut på Youtube, flervalgsoppgaver til både summativ og kognitiv vurdering, spørreundersøkelser for å få respons fra studentene og samskriving på felles dokumenter. Les mer om kurset på itfag.hist.no

Nettverktøyene åpner for det beste pedagogiske prinsippet av alle, nemlig variasjon, sier førstelektor Geir Maribu ved HiST.


2012 SEPTEMBER 5 – 7 september Efquel Innovation Forum 2012 http://efquel.org/ Granada, Spania 17 september Learning for Open Innovation Transformation and Change for Future Learning IMHE General Conference 2012 www.oecd.org/edu/ imhe/generalconference Paris Frankrike 17 – 18 september Norgesuniversitetets høstkonferanse 2012 Tromsø 17 september Utdanning skaper utvikling i utkantene; NFF-seminar, i Kautokeino 27 september EADTU 25 th Anniverseray Conference 2012 http://www.eadtu.eu Kypros OKTOBER Primo oktober, Kurs i presentasjonsteknikk, NFF, Oslo

KALENDER HØST 2012 – VÅR 2013 22 – 23 oktober The Seventh EDEN Research Workshop “Learners in the Driving Seat” www.eden.org University of Leuven, Belgia 31 oktober NVL NFF Nordisk konferanse: Mobil læring muligheter og erfaringer, www.nade-nff.no Handelshøyskolen BI Oslo

Learning & Training. www.online-educa.com Berlin Tyskland

2013 JANUAR/FEBRUAR BETTSHOW 30 januar /1 februar www.bettshow.com London England MAI

NOVEMBER 12 – 13 november NFF-konferansen 2012 Disruptive Education #DE2012 Quality Hotel Expo, www.nade-nff.no/ DE2012 Oslo

NKUL www.nkul.no Trondheim JUNI EDEN konferansen 12-15 juni www.eden-online.org Oslo

12 – 15 november SCOP Conference ICDE www.icde.org Dubai United Arab Emirates 15 – 16 november NOKUT konferansen for fagskoler www.nokut.no Stavanger 28 – 30 november Online EDUCA Berlin 2011, 17th International Conference on Technology Supported

Synkron 1-2: 2012 35


Returadresse: Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning Lilleakerveien 23 0283 Oslo

NFF-KONFERANSEN NADE ANNUAL FALL CONFERENCE – DE2012 12. – 13. NOVEMBER, 2012, “INNOVASJONS-HOTELLET” – QUALITY HOTEL EXPO, FORNEBU, OSLO

DISRUPTIV ENDRING I UTDANNINGEN

DISRUPTIVE EDUCATION 2012 KEYNOTE

FORFATTER AV THE INNOVATORS DILEMMA,

DISRUPTING CLASS OG THE INNOVATIVE UNIVERSITY

PROFESSOR

CLAYTON CHRISTENSEN HARVARD BUSINESS SCHOOL FOREDRAG OG SAMTALE, Q&A - LIVE VIA SATELLITT

Hvordan møte det post-industrielle informasjonssamfunnets behov for kunnskap, kompetanse, entreprenørskap og innovasjon? Møt verdens mest innflytelsesrike teoretiker i en to dagers konferanse om disruptive nyvinninger i utdanningen. Fullstending program kommer senest 31. august, påmelding fra 22. juni. Earlybird med rabatter til og med 1. september. WWW.NADE-NFF.NO/DE2012 PROGRAMKOMITÉ: EBBA KØBER, JUNE BREIVIK, GUNNAR ØSTGAARD, SIGRUN RØSTAD

SAMARBEIDSPARTNERE

SPONSOR

TEKNISK ANSVARLIG VIDEOOVERFØRING

ARRANGØR

NFF

Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning

Synkron nr 1-2 2012  

Magasin for innovativ utdanning

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you