Page 1

SYNKRON

2:2014

MAGASIN FOR FLEKSIBEL UTDANNING

dET Er KOMPETAnsEn du FÅr sOM TELLEr LÆringsPLATTFOrMEn Er iKKE dØd ... du Og jEg Og WEvidEO HvOrdAn uTviKLE En gOd MOOC


synKrOn

i dETTE nuMMEr

Magasin for fleksibel utdanning

14

KOMPETANSE ER VIKTIGST

10

VIDEO FOR ALLE?

Å ha den kompetansen som arbeidslivet etterspør er viktigere enn eksamenspapirer, hevder kvalitetsdirektør Leah Matthews. I et intervju med Torhild Slåtto sier hun blant annet at nå må utdanningsinstitusjonene være våkne og følge med i teknologiutviklingen. Teknologiske nyvinninger gir oss framfor alt «connectivity», sier Matthews..

August 2014 SYNKRON utgis av Fleksibel utdanning Norge (FuN). Det formidler stoff om voksnes læring med vekt på fjernundervisning og fleksible læringsformer. Vi har som mål å gi plass til aktuelle problemstillinger, nyvinninger og meningsbrytninger. Mye vil ha norsk fortegn, men vi legger også vekt på å få med internasjonale erfaringer på feltet. SYNKRON følger redaktørplakaten og “Vær varsom”- plakaten.

Historiefortelling er en viktig del av de fleste kulturer. I vår moderne tid har levende bilder vært forbeholdt media og profesjonelle, mens hvermannsen ble forvist til facebookfotoalbum og dårlige hjemmevideoer. Nå vil den norske start-up Wevideo endre på dette og jobber for en demokratisering av historiefortellerprosessen ved å gjøre det enklere for alle å lage gode videoer. Vi fikk siste nytt fra California om hvordan det går.

ANSVARLIG REDAKTØR Ebba Køber, FuN kober@fleksibelutdanning.no UTGIVER Torhild Slåtto, direktør FuN slaatto@fleksibelutdanning.no REDAKSJONSRÅD Morten Flate Paulsen, Campus NooA Tone M. Nygaard, BI Nettstudier Audhild Håvaldsrud, BI Nettstudier FOTO Famefotografene AS, FuN, Screenshots, Creative Commons

innHOLd

KORREKTUR Jan Gausemel

Leder

3

Ebba Køber, FuN

Hjørnespark: LMS-toppen er nådd

3

BIDRAGSYTERE DETTE NUMMER

LMS er ikke død, den bare lukter litt rart

4

Bokanmeldelser

6

Det er ikke eksamenspapiret som teller, men hvor kompetent du er

10

Du og jeg og wevideo

14

Hvordan utvikle en god MOOC

16

Nytt fra FuN og medlemmene : HiST lanserer MOOC for lærere

19

Nettskolen i Nordland er i drift

20

Frist for Årets nettlærer og Årets nettstudent nærmer seg

21

Vil videreutvikle webinarformen

22

Kalender høst 2014

23

ART DIRECTOR

Kari Olstad Svend Andreas Horgen Bjørn Rustberggard Torhild Slaatto Petter Kjendlie Morten Flate Paulsen ADRESSE FuN, Lilleakerveien 23, 0283 Oslo Tlf. 22 51 04 80 Faks 22 51 04 81 E-post: post@fleksibelutdanning.no Web: www.fleksibelutdanning.no Elektronisk nyhetsbrev, påmelding nettsiden FuN er også på FACEBOOK, TWITTER og LINKEDIN gå inn via nettsiden

FØLg Oss PÅ TWiTTEr @nAdE_Fun 2 Synkron 2:2014


LEdEr MER UTDANNINGSTEKNOLOGI Utdanningsfeltet har eksplodert som arena der nye startups og etablerte bedrifter ønsker å markedsføre og selge sine produkter. Gode ideer, kort beslutningsvei og flinke programmerere kan ofte være viktigere for å lage et godt produkt enn bedriftens størrelse og posisjon.

Å lage en norsk MOOC kan by på uante utfordringer, og dette er godt beskrevet av Svend Andreas Horgen på side 16. Skalerbarhet, elevvurdering og det å frigjøre seg fra semester og klasserom er temaer som blir tatt opp. Her ønsker også Svend Andreas innspill fra leserne, epostadressen står på artikkelsiden, og det er bare å ta kontakt hvis man har spørsmål eller ideer å dele.

I jungelen av tilbud må man som innkjøper til universiteter og skoler tenke langsiktig. Vi har i noen nummer av Synkron presentert forskjellige piloter i forbindelse med innkjøp og prøving av ed-tech verktøy. I dette nummeret ser vi både på etablerte verktøy som kjemper for å overleve (LMS) og nye verktøy som video og MOOC.

Fleksibel utdanning Norge starter opp sin splitter nye konferanse FuNKon14 10. og 11. november i år, og hvis du må velge én konferanse denne høsten, så er Clarion Hotel royal Christiania 10. november stedet å gå. Tema: Utdanning, teknologi og innovasjon.

Vår artikkel om LMS, læringsplattformer, er skrevet av FuNs kari Olstad som har jobbet mange år i dette feltet. Synkron ser gjerne at artikkelen setter igang en debatt om LMS, og vi i Synkron har plass til både artikler og kronikker om temaet. Ellers er www.fleksibelutdanning.no og våre facebooksider også et sted å diskutere.

H ØRNESPARK

Ta også en titt på bokanmeldelsene og nytt fra medlemmene, vi ønsker vårt nye medlem den nystartede Nettskolen i Nordland velkommen. Ha en god lesning og fine sensommer og høstdager.

AV MORTEN FLATE PAULSEN, DAGLIG LEDER, CAMPUS NooA

LMS-TOPPEN ER NÅDD Norge har vært på LMS-toppen. Vi var svært tidlig ute med å etablere nettskoler rundt egenutviklede LMSer. I 1986 var EkkO-systemet antakelig Europas første LMS for fjernstudenter. Norske skolebarn hadde lenge bedre LMS-tilgang enn det høgskolestudenter hadde i flere europeiske land. Fronter og itslearning hadde imponerende suksess i det internasjonale markedet. Men noe er i ferd med å skje. LMS-ene blir mindre sentrale i nettbasert læring. Studenter og lærere utvikler sine egne personlige læringsmiljøer. Fronter og itslearning er under press fra flere hold. Høyere utdanning angripes av MOOC-syndromet og ønsker LMS-er med lisens- og betalingsmodeller som lar dem levere billige tjenester til horder av ikke-betalende kursdeltakere. Open source-systemene er rimelige alternativer, og spesielt Moodle ser ut til å ha god fremgang i Norge. Etterhvert har det også blitt relativt enkelt og billig for mindre kursarrangører å etablere LMS-funksjonalitet i skytjenester og sosiale medier. Wordpress har flere LMStemaer, man kan gjennomføre kurs i Facebook-grupper og nå åpner også Google sitt Classroom. Men disse løsningene er neppe egnet til å løse nettskolenes behov for effektiv drift av varierte studietilbud og langvarige kundeforhold med god service til mange studenter. Nettskolene har vært lite viktige for LMS-leverandørene. De har av forståelige grunner fokusert på massemarkedet

– og utviklet systemer som favner om alt fra grunnskoler til doktorgradstudier. Driftsmodeller og tjenester som er basert på klasseroms- og semestertenking støtter ikke nettskolenes behov for fleksibilitet. Systemoppgraderinger i skoleferiene skaper problemer for nettskoler i kontinuerlig drift. Nettskolene bør imidlertid ikke overvurdere LMSenes betydning for utdanningstilbudet. Innholdet, konfigureringen og bruken av systemene er antakelig viktigere for studentenes læring. Dessuten utgjør LMSene en stadig mindre andel av det totale læringsmiljøet. Det er fullt mulig å tilby god og fleksibel nettbasert utdanning i alle moderne LMS-er. Det er for eksempel mulig å gjennomføre nettstudier med svært fleksibel oppstart og progresjon ved å konfigurere Moodle fornuftig og integrere det med sosiale medier– slik Campus NooA gjør. Min konklusjon er at LMSene vil fortsette å være viktige for nettskolene i overskuelig fremtid. Men de vil utgjøre en mindre andel av det nettbaserte læringsmiljøet. Utviklingen vil gå mot systemer som gjør det lettere å integrere sosiale medier og andre nettbaserte læringsressurser. I tillegg kommer det bedre tekniske løsninger og økonomiske modeller for å håndtere store mengder flyktige MOOC-deltakere.

Synkron 2: 2014 3


TEMA: Learning management system

Læringsplattformen er ikke død – den bare lukter litt rart AV KARI OLSTAD, synkron

Min egen LMS-historie begynte i 2002, da jeg som lærer i Oslo var blant dem som prøvde ut itslearning. Året etter ble Fronter valgt som Oslos læringsplattform, og siden har plattformen vært en uløselig del av min arbeidshverdag, først som Fronter-brukende lærer og deretter som kursholder/rådgiver i Fronter AS, helt fram til jeg begynte i Fleksibel utdanning Norge (FuN) i mai i år. I tillegg har jeg prøvd en rekke andre LMS-er, det være seg rene læringsplattformer beregnet på skole og/eller arbeidsplass, samt plattformer for brukeradministrasjon og innholdsadministrasjon i kombinasjon med LMS. LMS står for Learning Management System. På norsk brukes ofte ordet læringsplattform i stedet. Plattformbegrepet rommer til dels andre assosiasjoner enn LMS, særlig i IT-verdenen. Et tredje begrep er VLE – Virtual Learning Environment. Jeg vil påstå at det mellom begrepene LMS og VLE også ligger ganske mye

4 Synkron 2:2014

informasjon om synet på læring og undervisning, og at studentene kanskje kunne tjene på litt mer fokus på VLE enn på LMS. La oss ta en titt på definisjonene fra engelsk og norsk Wikipedia: English: A learning management system (LMS) is a software application for the administration, documentation, tracking, reporting and delivery of e-learning education. LMSs range from systems for managing training and educational records to software for distributing online or blended/hybrid college courses over the Internet with features for online collaboration. Colleges and universities use LMSs to deliver online courses and augment on-campus courses. Corporate training departments use LMSs to deliver online training, as well as automate record-keeping and employee registration.

Norsk: Læringsplattform En digital læringsplattform (ofte omtalt ved det engelske navnet Learning Management System eller forkortelsen LMS) er et system for å administrere brukere og organisere e-læringsinnhold i utdanningssystemer som benytter mappemetodikk. I de fleste læringsplattformene kan brukerne kommunisere med hjelp av synkrone og asynkrone verktøy, som chat, e-post og forum. Det er morsomt å merke seg at de norske Wikipedia-forfatterne ser plattform i sammenheng med mappemetodikk. Dette kan selvfølgelig skyldes at mappemetodikken var ganske populær i Norge i slutten av 1990-årene og begynnelsen av 2000-tallet, i samme tidsrom som bruken av læringsplattform generelt begynte å ta av. UNINETT ABC definererte LMS på denne måten: «LMS er et utvalg av verktøy for å støtte læringsaktiviteter og administrasjonen av dem. Verktøyene


Æ

L A P TTF S G O N I R R

er teknisk integrert i en felles omgivelse med en felles database, og har derfor delt tilgang til dokumenter, statusinformasjon og annen informasjon. De er videre presentert gjennom et enhetlig webbasert brukergrensesnitt, hvor de opptrer visuelt og logisk konsistent overfor brukeren.» (UNINETT ABC 2006:5) Denne definisjonen ligger nok nærmest det nordmenn flest forstår med LMS eller læringsplattform. I denne artikkelen vil begrepene «LMS» og «læringsplattform» bli brukt noe om hverandre, litt avhengig av konteksten, og vi vil konsentrere oss om de store aktørene. Systemer med de funksjonene vi i dag kaller LMS, har vært både brukt og utviklet i Norge siden 1980-årene. I begynnelsen var det helst utdanningsinstitusjonene som utviklet sine egne systemer, og mange av våre egne medlemmer var blant pionerene. Torunn Gjelsvik skriver i sin rapport «Nyvinninger og utfordringer

M

L

TEMA: Learning management system

–pedagogisk utviklingsarbeid i nettskolene 1995–2015»: «De tidligste elektroniske plattformene som både NKI, NKS og BI brukte var […]en slags elektroniske oppslagstavler der brukerne kommuniserte ved hjelp av telefonlinje og modem.» Hun skriver videre: «Både NKI, BI og Norsk Nettskole utviklet sine egne internettbaserte læringsplattformer i perioden 1994–1999». Dette utviklingsarbeidet gjorde at plattformene kunne tilpasses fjernundervisningens særegne didaktikk, og blant viktig funksjonalitet er nevnt tydelig struktur for innholdspublisering, oppgaveinnlevering med tilbakemelding fra lærer og diskusjonsfora. På tampen av 1990-årene dukket de to kommersielle pionerene, Fronter og itslearning, opp og vant raskt store markeder, ikke bare i Norge, men også ellers i Europa. Den norske utviklingen oppsto selvsagt ikke i et pedagogisk-teknologisk vakuum. Utviklingen i USA kan sammenlignes med den norske på den måten at flere universiteter utviklet

sine egne plattformer, som senere ble kjøpt opp, eller spist, av de store selskapene. Dette medførte at økningen i plattformbruk, fra de få og spesielt interesserte til en tilnærmet obligatorisk del av skolene, ikke har bidratt til det mangfold av systemer man kunne ha tenkt seg. Samtidig ser man at det kontinuerlig foregår utviklingsarbeid på institusjonsnivå. Utviklingen er hovedsakelig drevet fram av tre faktorer: 1. Markedet. Når det gjelder LMS, er kunde og bruker sjelden samme person. De som faktisk velger ut og betaler for plattformen, er store aktører – skoleeiere. Typisk i Norge er fylker, kommuner eller store enkeltinstitusjoner, som universiteter og høgskoler. Internasjonalt tar vi også med eiere av privatskolekjeder her. Disse kundene har selvsagt først og fremst administrative krav til løsningen, noe som igjen preger produktutviklingen. 2. Brukeratferden. Til syvende og sist trenger en plattform en

Synkron 2: 2014 5


Tema: Learning management system viss brukeraktivitet for å kunne rettferdiggjøre sin eksistens. Brukerne har andre krav enn kundene. De krever høy fleksibilitet, effektiv tilgang via sine der og da foretrukne enheter, og et intuitivt brukergrensesnitt. 3. Den teknologiske utviklingen. Både direkte ved at nyvinninger på noen felter muliggjør utvikling på andre felter, og indirekte ved at kunder og brukere får nye forventninger til produktet de allerede kjøper. Det er forsket en del på bruken av læringsplattform i Norge, men ikke så mye på effekten. Det første kan til en viss grad tallfestes, og de fleste systemer har noe aktivitetsrapportering, mens det andre kun kan sannsynliggjøres. For nettskolene er bruken selvsagt. Det er på plattformen studentene finner lærestoff, oppgaver og kommunikasjon med medstudenter. Hva de bruker av tilleggsressurser, som sosiale medier, nettsamfunn og app-er, vet vi noe mindre om, men det er verdt å merke seg Wenche M. Rønnings rapport: «Nettskolestudenter – motiver, mestring og ambisjoner». Der kommer det fram at sosial kontakt ikke er spesielt viktig for de spurte nettstudentene, at de hverken bruker plattformenes innebygde kontaktarenaer eller private sosiale medier i noen særlig grad. En studie av LMS-bruken ved NTNU i 2008 viste at LMS ble brukt mer som et administrativt verktøy enn som et læringssystem (Kolås, Edvardsen og Hokstad, 2008). Samtaler med studieinstitusjoner tyder på at dette fortsatt er tilfelle. Disse resultatene gjelder bruk på campus og er ikke knyttet til nettutdanning spesielt. Det later til å være en populær oppfatning at Internett er kommet for å bli. Det er vel heller ikke usannsynlig at læringsplattformen er kommet for å bli, i en eller annen versjon. Analytikeren Phil Hill skrev i om LMSmarkedet i 2011: «This new market that is emerging will look quite different from the market we have seen for the past 6 – 8 years, and we should no longer view this as an evolving market, but instead view it as a market being disrupted, with new competitors and new dynamics.»

6 Synkron 2:2014

Erfaringer fra bransjen kan tyde på at han hadde rett. Dette betyr ikke at læringsplattformen er død, det betyr bare at i motsetning til andre utdanningsrelaterte produkter, som har kunnet utvikle seg i ro og mak i takt med utdanningssektorens relativt sedate moderniseringstempo, må utdanningsteknologien følge på når annen teknologi (kanskje særlig den personlige) utvikler seg. Morten Flate Paulsen skrev i 2008 at det ikke var overveldende sannsynlig at LMS-ene skulle måtte vike for fleksibel bruk av personlig teknologi, fordi få studenter og lærere hadde de nødvendige ressurser til å sette opp sine egne digitale læringssamfunn, og fordi utdanningsinstitusjonene trengte de administrative funksjonene i plattformene (han nevnte spesifikt nettutdanning, men erfaringsmessig kan vi like gjerne ta med alle skoler). Så langt har han hatt rett, og trenden i Norge er at skoler, når de gir opp plattformen sin, bytter til ny plattform. Samtidig ser vi at gapet mellom brukerforventninger og brukervennlighet øker, men det samme gjør kravet til rapportering, det vi på feiende flott engelsk kaller «big data» og «learning analytics». Det første tilsier at plattformene må tilpasse seg utviklingen i personlig teknologi for at brukerne skal gidde å forholde seg til dem, det andre tilsier at skoleeiere vil bli enda mer avhengige av omfattende aktivitet i plattformen og vil bruke egne insentiver for å sikre denne aktiviteten. Ingen med litt fartstid i utdanningssystemet (det være seg internasjonalt eller her hjemme) vil vel la seg overraske av at jeg noe kynisk spår at fremtidens LMS vil ha mer vekt på MS enn på L. Men kanskje er min pessimisme ikke rettferdiggjort, kanskje drives plattformene videre av pedagogiske nyvinninger, en slags LMS 3.0? For hva er mooc-plattformer som Coursera, edX mfl. om ikke nettopp LMS-er? Så hvis spørsmålet er «Hva skjer med læringsplattformen i framtiden?», må vi ta utgangspunkt i de hovedfunksjonene dagens løsninger typisk dekker: 1. Publisering av nyheter/beskjeder og læringsressurser. 2. Innlevering og kommentering/

karaktersetting på oppgaver. 3. Prøver med automatisk score. 4. En form for karakterbok/portefølje. 5. Kommunikasjons- og samarbeidsverktøy for studenter. 6. Rapportering av data på overordnede nivåer. Og så må vi se på hvilke måter dette kan dekkes på, samt andre oppgaver en kan tenke seg det vil bli stilt krav til at plattformene skal kunne utføre. Slik jeg ser det, kan det gå i tre retninger: 1. LMS-ene fortsetter, som i dag, som digitale skoler og arenaer for publisering, vurdering og samarbeid. Utviklingen følger til dels den øvrige, teknologiske utvikling, men vi kommer ikke til å se noe paradigmeskifte. 2. Plattformen avgår i stillhet, et fleksibelt mylder av ulike app-er og programmer overtar. Enhver lærer eller skole velger det som passer dem. 3. Plattformene blir enda mer «plattformede» i sitt vesen. De blir dype systemer for studentaktivitets-, innholds- og læringsadministrasjon, med studentaktivitetsadministrasjon som den viktigste nye utvikling. Oppå denne strukturen kan alle de gøyale programvarene for læring og samarbeid, samt profesjonelt utviklede læringsressurser fra f.eks. forlagene spilles. Jeg oppfatter alternativ 2 som urealistisk. Utdanningsinstitusjonene trenger systemer for å administrere og dokumentere læring, studentaktivitet og resultater. Det er heller ikke særlig praktisk for studenter å måtte logge inn en rekke steder hver dag for å se hva som skjer, være med i debatter, svare på oppgaver e.l. Alternativ 1 ligner erfaringsmessig mer på utdanningsrelatert utvikling generelt, men når det gjelder teknologi, er det grunn til å tro at brukeratferd og brukerpreferanser har større innvirkning på produkt- og systemutvikling enn vi tidligere er vant med når det gjelder læringsmateriell og pedagogiske trender, ganske enkelt fordi programvareutvikling har sin egen kultur. Dermed sitter vi igjen med alternativ 3: LMS som en trygg måte å sikre


TEMA: LMS - se intervju neste side ¬

Illustasjonen er hentet fra en bloggpost av Phil Hill, og viser det forfatteren kaller “Blackboards strategi og markedes reaksjon på denne”

brukeridentifikasjon og lagre data på, som lar seg anvende i samspill med andre applikasjoner og programmer, slik at man får en slags velg-ogvrak-løsning på institusjons- eller lokalnivå. I en slik løsning er lagring og prosessering av brukerdata sentralt, og «skreddersøm» er et viktig stikkord. Bent Kure (UiO) peker på at framtidens LMS må ha større muligheter for deling av kurs og ressurser også utenfor institusjonen, enn det som er tilfelle med dagens løsninger, og interessen for blant annet moocs kan tyde på at dette blir en viktig oppgave for LMS 3.0. I vårt lille, men faglig sterke nettutdanningsmiljø har vi unik erfaring med LMS, utvikling så vel

http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_

som bruk. Jeg håper at denne PDF/LMS-sluttrapport.pdf artikkelen kan være den første av “Vi må velge hva slags «Nyvinninger og utfordringer – pedagogisk to, og at vi i neste nummer får utviklingsarbeid iinettskolene 1995–2015», universitet vi vil ha framtiden, hjelp til å spå om framtiden til mer Torunn Gjelsvik 2013 og vi må være forberedt på raske lokale LMS-er, nye oppgaver for Wikipedia.org systemene og forventninger til endringer.http://mfeldstein.com/emerging-trends-in“ framtiden. Vi hører også mer enn lms-ed-tech-market/ Marina Davidian, Universitetet i stavanger gjerne fra andre plattformbrukere og http://www.seminar.net/index.php/volumemeningsinnehavere. La debatten gå i 4-issue-2-2008-previousissuesmenySYNKRON. 124/100-cooperative-online-education olstad@fleksibelutdanning.no Kilder «LMS i fremtidens læringsmiljø – Pedagogisk bruk av LMS og læreres didaktiske utfordringer» Sluttrapport til ITU februar 2009, Astrid M. Sølvberg, Marit Rismark, Erna Håland og Alex Strømme

«Nettskolestudenter – motiver, mestring og ambisjoner», Wenche M. Rønning, NTNU 2013 Takk til Bent Kure UiO for tankesparring, forslag og nyttige avklaring

Synkron 2: 2014 7


inTErvju: LMs

Intervju med Fronters Nils Olav Sundsteigen

Intervju med itslearnings John Arthur Berg

Brukernes trygghet er viktigst

Fokus på innhold

SyNKRON inviterte seg selv til Fronters kontorer på Langkaia i Oslo sentrum for å finne ut hvor Fronter plasserer seg i den pågående utviklingen.

Mens sommerregnet silte ned i Oslo, hadde SyNkrON en trivelig telefonsamtale med Bergen og itslearnings John Arthur Berg, direktør for produkt og markedsføring.

- Fronter har tradisjonelt vært en plattform med en mengde verktøy. Målet har vært å lage et verktøy for ethvert behov brukerne og kundene måtte ha. Dette er vi på vei vekk fra, sier Fronters administrerende direktør, Nils Olav Sundsteigen. Han fortsetter: – Vi anerkjenner at andre leverandører løser noen oppgaver bedre enn oss. Vi vil fokusere på de kjerneverktøy vi mener vi kan lage aller best, samtidig vil vi gjøre det lettere for kundene å ta med de verktøy de allerede bruker, og det innhold de allerede har, inn i Fronter.

Norge er itslearnings mest modne marked, men de har fortsatt god fremdrift her i landet, både innen grunnskole og høyere utdanning. Utenfor Norden, og særlig i det voksende markedet USA, er det grunnskolen (eller k-12, som det heter der) som har fokus.

- Fronters mål er å være en trygg og sikker innloggingsarena med en del veldig gode kjernefunksjoner og enkel integrering med andre produkter. I den fremtiden vi allerede befinner oss i, er det også selvsagt at alt skal virke på alle typer enheter og være tilpasset måten vi bruker de ulike enhetene på, sier Sundsteigen. Så hvordan forholder Fronter seg til «Web 3.0» og begreper som åpenhet, mooc og delingskultur? - Vi har gode muligheter for deling av materiale internt i plattformen, men brukernes trygghet vil være vår førsteprioritet også fremover, lyder svaret. Fronter er ikke ivrig etter å røpe altfor mange detaljer om planlagte slipp, men det er nye produkter på vei som delvis vil dekke nye behov, delvis vil gjøre eksisterende oppgaver raskere og bedre. Det blir også naturlig at fokus går fra «pull» til «push» av informasjon, i tråd med brukernes forventninger. Noen av nyvinningene vil nok være med på å modernisere LMS-begrepet. Vi skal følge med.

Berg mener at læringsplattformmarkedet er preget av tre store trender: 1) Innholdssentrering: itslearning vil legge til rette for god og enkel innholdsproduksjon og innholdsdeling, samt enkel bruk av innhold fra andre aktører. Også skolesystemene ønsker å ha større kontroll på bruk og gjenbruk av innhold. 2) Sluttbrukerens forhold til teknologi: Sluttbrukerens krav til enkelhet, tilgjengelighet og åpenhet vil påvirke også systemleverandører som itslearning. 3) Planlegging og vurderingsformer: Skal plattformene gi rom for økt læringsutbytte, må de gjøre det enklere for pedagoger å synliggjøre og differensiere arbeidet med planer, mål og underveisvurdering. Vi må selvfølgelig spørre itslearning om hva de tenker om mooc-fenomenet og plattformens utvikling: – Grunntanken i mooc er jo en ganske disruptiv idé om å bryte ned de klassiske oppgavene og strukturene, der institusjonene blir profesjonelle innholdsleverandører. Derfor er mooc mer disruptivt enn læringsplattform, sier Berg. – I Norden er mooc kanskje mer interessant som metode, skalerbarhet, peer review og profesjonalisering av innholdsproduksjon, og dette er nok med på å påvirke læringsplattformene på sikt. Berg tror ikke den tradisjonelle utdanningen er i ferd med å forsvinne, men mener campus og virtuell utdanning er i ferd med å smelte sammen, og at læringsplattformen har sin naturlige plass i disse prosessene. Han minner om at plattformens oppgave er å få alle med. - Læringsplattformen påvirker mange menneskers liv, derfor må den være lett å bruke for alle, konkluderer Berg. olstad@fleksibelutdanning.no

8 Synkron 2:2014


BOKANMELDELSER

Liten bok om stort tema «Like innenfor døren sto pappa, hvit i ansiktet. En time tidligere var mamma blitt kjørt på sykehuset med hjerteinfarkt. Hun var bare litt over 50 år gammel.» Slik starter Torbjørn Røe Isaksen sin lille bok «Den onde sirkelen – om å falle utenfor i verdens rikeste land». Moren overlevde, men opplevde noen måneder å falle utenfor yrkeslivet. Røe Isaksen bruker episoden til å illustrere at alle på et eller annet tidspunkt i livet kommer i kontakt med hjelpesystemet vårt. Boka drives altså fram av anekdoter, og selv generelle eksempler får ansikt, kjønn og hårfrisyre. Tematikken er illustrert i «Den onde sirkelen», et bilde på de omstendigheter som ikke bare gjør at noen faller utenfor arbeidsmarkedet, men som er skyld i at de blir stående utenfor uten sjanse til å komme inn igjen. Omstendighetene beskrives i seks punkter: • Skolen reproduserer de sosiale forskjellene som allerede eksisterer • Bare litt over halvparten fullfører

videregående på normert tid, og en av fem ikke i det hele tatt • Et velferdssystem som gjør folk til passive klienter • At det ikke alltid lønner seg å jobbe • Å oppleve mørke midt på dagen – mange har tunge psykiske lidelser og får ikke hjelp • At utenforskapet går i arv til neste generasjon. Boka er lettlest og grei. Det er vanskelig å argumentere mot Røe Isaksens beskrivelser og argumenter. Han skriver lettfattelig og flytende om komplekse temaer og promoterer en empatisk holdning til mottagerne av sosiale stønader. Mot slutten av boka presenterer han forslag til hva han mener er gode oppstartsområder i arbeidet med å bryte den onde sirkelen. Han advarer selv om at «politikk er av natur ikke som et kirurgisk blad, det er vanskelig å drive presisjonspolitikk. […] Det er rett og slett vanskelig å lage en politikk som treffer hver og en som trenger det, med de

virkemidlene som egner seg best.» Med disse og enda noen flere forbehold går forfatteren og politikeren i gang med å presentere tolv tiltak for å bryte den onde sirkelen. Røe Isaksen konkluderer med: Vi må angripe årsakene til fattigdom, og vi må da ta tak i «problemene for hver enkelt, systematisk og nøkternt. Med varmt hjerte og kaldt hode». Hvorfor lese boka? Fordi den er skrevet av vår nåværende utdanningsminister, og det er interessant å lese hvilke tanker han har om fleksibilitet i utdanning. Og fordi den er så kort at om du ikke har noen glede av den, har du ikke kastet bort mer enn en time av ditt liv.

av tallene som produseres fra nasjonale prøver. Han viser til at Nifus rapport fra 2013 konkluderer med at «[…] prøvene har en begrenset nytte i tilbakemelding og forbedring i skoleresultat for den enkelte elev». Videre utgjør det et problem at prøveresultatene brukes som indikator på lærers innsats, uten at elevers svært ulike forutsetninger fra sted til sted, kull til kull og klasse til klasse tas med i beregningen. Resultatene fremstår da som temmelig tilfeldige og er sjelden statistisk signifikante på landsbasis. Forfatteren viser til Nifus advarsler om at rangeringer på dette statistiske materialet kan gi svært uheldige utslag, og sier tørt: «Svært uheldige utslag er ikke det man har mest lyst på når det handler om beslutninger som berører tusenvis av små barn.» Marsdal kan bli en smule tendensiøs i sine argumentasjoner, men til hans forsvar må det sies at det er vanskelig å finne gode argumenter for motstandernes syn, selv i kilder der de selv må anses som premissleverandører for debatten. En stor del av boka er spesielt viet til historien om sandefjordlæreren Marius

Andersen, som selv slet på skolen og nå legger et glødende engasjement inn i lærergjerningen, samt hans kollega Joakim Volden. Disse to nektet å innordne seg lokalmyndighetenes krav om at alle elever i kommunen, fra og med første skoleår, skulle kryssvurderes i forhold til læringsmålene, da de mente å kunne dokumentere at dette gikk negativt utover elevenes læring og motivasjon. De to lærerne ble truet med oppsigelse, en konflikt som satte Sandefjords politikere til veggs da ytterligere 40 kolleger av de to deltok i ordrenekten. Marsdals konklusjon er: Ikke driv skole som butikk, barn er ikke blåbær! For å forstå allegorien må du selv lese boka.

Om forfatteren: Torbjørn Røe Isaksen er født i 1978, lærersønn fra Porsgrunn, har sittet på Stortinget for Høyre siden 2009. I dag er han kunnskapsminister i regjeringen Solberg. Forlaget Dreyer, 2013

Lærerkoden I boka «Lærer-koden» tar Magnus Engen Marsdal et sterkt og følelsesladet oppgjør med den nye testkulturen i norsk skole. Ny, ikke fordi norsk skole tidligere har lidd av noen uttalt mangel på prøver, tester og rangering av elever, men ny fordi elevenes resultater nå helt konkret knyttes til de voksnes prestisje og oppnåelse av goder. Eksemplene er fra Oslo og Sandefjord, to kommuner utpekt av Marsdal til verstinger på området. Marsdal gjør ingen hemmelighet av hva han mener. I kapittelet «De voksnes prestisje» forteller han hvordan prøveresultater i Oslo hang sammen med rektors vurdering fra sin arbeidsgiver, som igjen var utslagsgivende for hva slags lønn rektor skulle få. Han forteller om direkte juks med prøvene, om fag som periodevis forsvinner fra timeplanen, og om IOP-elever som ikke får de voksenressurser de har krav på fordi disse flyttes til aktiviteter som kan gi positive utslag på statistikken. Rene regelbrudd, altså. Gjentatte varslinger ble avvist som løse rykter av daværende skolebyråd Torgrim Ødegård og utdanningsdirektør Astrid Søgnen. Marsdal problematiserer nytteverdien

Anmelders anbefaling: Ikke gi denne boka til en lærer, vi hisser oss opp. Vær like forsiktig med å gi den til foreldre av skolebarn, de vil trolig bli skrekkelig nervøse. Gi den heller til en stortingspolitiker, som dessuten har lengre ferie. Forlaget Manisfest 2014

Synkron 2: 2014 9


TEMA: KOMPETAnsE

«Det er ikke eksamenspapiret som teller, men hvor kompetent du er» kVALITETSDIrEkTØr LEAH k. MATTHEWS INTErVJUET AV TOrHILD SLÅTTO

- Nå må høyere utdanning våkne og se hva som skjer. De må ikke gjøre samme feilen som kodak. Leah k. Matthews Utdanning skjer på nettet, dokumentert kompetanse er i ferd med å bli mer verdsatt enn grader og studiepoeng, hevder Leah k. Matthews, sjef for amerikanske Distance Education and Training Council (DETC). kodaks avgjørelse om fortsatt satsing på analoge kamera i stedet for egen, nyutviklet digital kamerateknologi var fatalt. Digitale kamera ble raskt en suksess for konkurrentene, mens kodak fortsatte å tilby sine analoge kvalitetsprodukter. kundene valgte den nye teknologen. Matthews bruker kodak-eksemplet for å beskrive situasjonen som høyere utdanningsinstitusjoner står midt oppe i. De tilbyr kvalitetssikrede, faglig solide studier, men teknologien, «leveranseformen», er gammel. Synkron møtte Matthews på årets

10 Synkron 2:2014

EADL-konferanse. Synkron: - Hva om høyere utdanning ikke kjenner sin besøkelsestid, og hva om de gjør samme feilen som Kodak? Matthews: - Verdensomspennende, kontinuerlige framskritt i teknologi, nye måter å lære på og nye vurderingsformer har potensial til å omskape høyere utdanning. I det neste tiåret vil all utdanning og opplæring gjennomgå en transformasjon for å utnytte mulighetene i denne nye æraen av teknologi. I USA er hvert hjørne av høyere utdanning involvert i fjernundervisning på en eller annen måte. Og – det er viktig å understreke; kvaliteten på studentens opplevelse må alltid ligge i forkant. «A college education is seen as more of a product than a process. It is no longer something you do; it is something you get.”

Dersom høyere utdanning ikke er våkne, vil de miste studenter

og autoritet. Verdien av grader og studiepoeng vil falle, og universitetene kan miste noe av sin sterke posisjon i samfunnet, sier Matthews, og spissformulerer seg med følgende kraftsats: - It is not so much what degree you have, but how competent you are. KOMPETANSEBASERTE STUDIER Som leder av akkrediteringsrådet for online-studier, er hun nær på det det skjer i USA. - Det er mange nye modeller i fjernundervisning som går langt utover “online learning”, slik mange av oss kjenner det. Matthews viser til nye, spennende studiemodeller i rask utvikling, for eksempel «competencebased online learning», «flipped classroom» og massive, gratis onlinekurs. De såkalte kompetansebaserte nettkursene utvikles med vel definerte kompetansemål, som studiet rettes inn mot. Studentene kan bruke så lang tid de ønsker, og gå opp til testing når de mener seg klar for det. Dersom de ikke består testen, blir de – gjennom


TEMA: KOMPETAnsE

Det er hva du klarer å gjøre om til kompetanse som teller

avanserte dataprogrammer – ledet tilbake til det området i studiet hvor kunnskapen var for svak. Så er det bare å fortsette studiene og ta eksamen på nytt når de har lært det som kreves. Arbeidsgivere er i ferd med å verdsette slike studier høyere enn grader og studiepoeng, hevder Matthews. - Bedrifter forlanger ny og frisk kompetanse. Livslang læring er mer aktuelt enn noen gang, og nettstudier er en bærekraftig måte å tilby utdanning på, sier Matthews. Hun ser også en trend i USA i retning av mer profesjonsstudier og mindre Current Options for Distance Education + Personality of Generation y = Online Learning is Here to Stay

generelle studier. Synkron: - Hva med yrkesrettet utdanning, går den på nett? Matthews: - Vi har fått noen gode modeller for nettbasert yrkesutdanning. For eksempel får 25 000 veterinærassistenter utdanning med teorien som

nettstudier og praksisplass på en dyreklinikk. Stell av kjæledyr er en populær bransje, og utdanningsbehovet er stort. HARDT ARBEID Studier er hardt arbeid, uansett hvilken leveranseform det har. - Det er en myte at nettstudier er lett. Online-studentene må strukturere arbeidet og ha disiplin på tiden sin. De må ordne med utstyr og studieomgivelser selv. De må også motivere seg og holde motivasjonen over tid. Vi trenger nok ikke å lære dem teknologi, men vi må lære dem å bli gode nettstudenter, sier Matthews. HVOR TAR TEKNOLOGIEN OSS? Synkron: - Hvor tar teknologien oss framover? Matthews: - Teknologiutviklingen gir oss stadig mer «connectivity». Teknologien vil gi oss nye og utrolige muligheter. Tenk på Google Glass. Brillene er utviklet av Google i forsknings- og utviklingsprosjektet Glass, med et mål om å produsere en allestedsnærværende datamaskin for massemarkedet. Google Glass

viser informasjon i en smarttelefonlignende håndfri enhet som kan kommunisere med internett via talekommandoer. Så har vi også Google Balloon. I utviklingsprosjektet Loom har målet vært å utvikle et system hvor en kan opprettholde kommunikasjon etter naturkatastrofer. Solcelledrevne, fjernstyrte ballonger vil sveve 20 kilometer over jordoverflaten, godt over høyden for de fleste fly. Ballongene kan kommunisere med spesielle antenner og mottakerstasjoner på bakken. Dette er, etter mitt syn, et fantastisk skjæringspunkt mellom teknologi, kommunikasjon og tilgang til utdanning med ubegrensede muligheter. slaatto@fleksibelutdanning.no FAKTA: • DETC akkrediterer en til to nye institusjoner hvert år • 102 akkrediterte utdanningsinstitusjoner som driver online, samt 12 colleger • Akkrediteringshåndbok på 410 sider. www.detc.org

Synkron 2: 2014 11


FuN

kon

14

UTDANNING TEKNOLOGI UTVIKLING 10. 0G 11. NOVEMBER CLARION HOTEL ROyAL CHRISTIANIA, OSLO

JUNE BREIVIK, BI LEARNING LAB NÅR MASKINENE BLIR SMARTERE, HVORDAN VIL DET PÅVIRKE UTDANNING?

INKLUDERT I KONFERANSEPRISEN: TEACHING wITH CASES: HARVARD BUSINESS PUBLISHING


Fleksibel utdanning Norges årlige konferanse påmelding igang nå: www.fleksibelutdanning.no/funkon

VI SER PÅ 3D-PRINT og presenterer Siste nytt

GAMECHANGER: OM GOOGLE GLASS Leketøy eller utdanningsteknologi?

Olav Helland, Buskerud Folkehøgskole E-sport: Årets mest spennende læringskonsept

Espen andersen, Handelshøyskolen bi Case-undervisning, teknologi og fremtidens utdanning


TEMA: ED TECH

“WeVideo har tatt mål av seg å demokratisere visuell historiefortelling slik at alle får anledning til å produsere – og ikke kun konsumere – video.” Bjørn Rustberggard

Synkron snakket med daglig leder Bjørn Rustberggaard i utviklerfirmaet WeVideo

Du og jeg og WeVideo AV EBBA KØBER, synkron -WeVideo er en nett- og mobilbasert videoredigeringstjeneste, skriver daglig leder Bjørn Rustberggard på epost. Tjenesten har tatt mål av seg å demokratisere visuell historiefortelling slik at alle får anledning til å produsere – og ikke kun konsumere – video. Dette gjør WeVideo gjennom radikalt å forenkle tilgangen, senke brukerterskelen og gi mulighet for nettbasert samarbeid – alt uavhengig av enheten og teknologien brukeren har tilgjengelig. Databehandlingen i WeVideo gjøres i nettskyen og ikke på lokalt utstyr. Dermed fjerner WeVideo de lokale flaskehalsene som er knyttet til prosessorkapasitet og lagringsplass: Video i full HD kan redigeres og prosesseres via smarttelefonen vi alle har i lomma. Hvordan fikk dere ideen til WeVideo? -Historien til WeVideo startet for over ti år siden, den gang med eksperimentering i bruk av digitale læringsressurser i Norge. I 2002 utviklet Inspera i samarbeid med Hybris Film det nettbaserte

14 Synkron 2:2014

medieverkstedet Mzoon for Norsk Filminstitutt. Mzoon skulle fremme mediekompetanse og kreativitet på både skole- og fritids-arenaen. Inspera videreførte disse erfaringene inn i tjenesten Creaza som ble lansert i 2008. Creaza er en nettbasert og kreativ verktøykasse med faglig innhold for grunnopplæringen. Her lager elever tegneserier, filmer, lydfiler og tankekart som en del av en kreativ produksjons- og samarbeidsprosess i undervisningen. I 2010 var responsen på videoredigeringstjenesten i Creaza så god at eierne bestemte seg for å skille ut videoredigeringstjenesten i et eget selskap for å satse på et internasjonalt forbruker-, skole- og bedriftsmarked. WeVideo var født. Hovedkontoret ble lagt til Palo Alto i California, og Jostein Svendsen ble hentet for å lede selskapet. Hvordan klarte dere å sette ideen ut i livet? Vi hadde allerede et svært kompetent

team på Bryn i Oslo. Produktet var benyttet aktivt av både lærere og elever og forbedret gjennom tre år med kontinuerlig produktutvikling i Creaza. Denne produktkompetansen ble løftet gjennom partnernettverk (Google og YouTube) og fyrtårnskunder (The Walt Disney Company mfl.) som Jostein utviklet i USA. Kombinasjonen av velprøvd teknologi, kompetent kjerneteam i Norge med markedskompetanse, fyrtårnskunder og distribusjonsapparat i USA var nok viktig for vår suksess. Det gav oss også rikelig med vekstkapital for å kunne virkeliggjøre drømmen om å bli den ledende nettbaserte produksjonsplattformen for video. Hva skiller WeVideo fra andre videotjenester online? WeVideo er den eneste plattformen som på alvor har forsøkt å gi et fullverdig videoredigeringsalternativ til nettsky- og mobilgenerasjonen – hvor innholdet lagres og prosesseres uavhengig av enheter og teknologi.


TEMA: Ed TECH

Video i full HD kan redigeres og prosesseres via smarttelefonen vi alle har i lomma.

Det finnes ingen andre tjenester som gir kreative mennesker en mulighet for nettbasert samarbeid om å lage video, og hvor deltakerne kan arbeide distribuert, til ulik tid og med ulik teknologi (mobil, nettbrett, desktop). Dere satser sterkt på utdanningsfeltet - hva lærer studentene av å lage video på deres plattform? Jeg mener at WeVideo adresserer et bredt kompetansebegrep, og som her i USA kalles for 21st Century Skills (fremtidskompetanse). I kunnskapssamfunnet er det viktig å beherske nettbaserte samarbeidsprosesser. Samarbeid skjer ofte i distribuerte lag som ikke sitter fysisk samlet. I dette perspektivet er det viktig at dagens ungdom lærer å samarbeide og kommunisere i kreative prosesser og utøve kritisk vurdering. WeVideo tilbyr prosjektbasert læring som metode, hvor elever samarbeider om å lage en film om en hendelse, et tema, en person eller liknende. Målet blir i mindre grad den ferdige filmen. Det

er lærings- og samarbeidsprosessen som gir størst verdi. I tillegg styrkes selve medie- og historiefortellingskompetansen ved bruk av WeVideo. Enhver gruppe, om det er innenfor yrkeslivet, sport eller frivillig arbeid, trenger mennesker som kan kommunisere hva gruppen forsøker å oppnå, og hvorfor dette målet er viktig. Evnen til å fortelle historier som skaper forståelse og engasjement – og som samtidig når et nettpublikum – er blitt en suksessfaktor i samfunnet. Hva skjer i dette feltet framover, tror du? Jeg tror at et selskap som WeVideo kommer til å endre måten vi gjør videofortellinger på. På samme måte som Google Docs åpnet for samskriving, og derigjennom endret måten vi bruker datamaskinen som tekstbehandler på, tror jeg kreative og visuelle prosesser vil endres. Gode historiefortellere vil verdsettes høyt, og historiefortellingen må skje i

samarbeid med andre. Vi tror på at samskaping gir bedre resultater. kober@fleksibelutdanning.no

WeVideo er et nytt online videoediteringsprogram som er integrert med youTube. Programmet er en videreutvikling av videoeditoren i Creaza og er laget av det norske selskapet Inspera. Du kan laste opp egne videoklipp, lydfiler og stillbilder. Programmet inneholder gratis musikkfiler, lydeffekter og overgangseffekter som du kan bruke sammen med egne filer. Gratisversjonen har en lagringskapasitet på 1 GB, og du kan eksportere 15 minutter film per måned til Facebook, youTube, Vimeo eller Twitter. kilde: NDLA

Synkron 2: 2014 15


MOOCS

MOOC er i vinden og stadig flere ønsker å utvikle MOOC-kurs i norsk sammenheng. MOOC står for Massive Open Online Course og handler om å gjøre utdanning tilgjengelig for store mengder deltakere (tusenvis) helt gratis.

Hvordan utvikle en god MOOC Svend andereas horgen, HiST, prosjektleder av Norgesuniversitetet-prosjektet “MOOC for IKT i læring”.

Introduksjon og bakgrunn MOOC er i vinden og stadig flere ønsker å utvikle MOOCkurs i norsk sammenheng. MOOC står for Massive open online course og handler om å gjøre utdanning tilgjengelig for store mengder deltakere (tusenvis) helt gratis.

i størrelse, og ganske trivielt å lage. Våren 2014 gjorde vi et systematisk arbeid med å videreutvikle det eksisterende nettfaget “IKT i læring” til en MOOC-variant, og det har gitt mange nyttige erfaringer og ny innsikt i problematikken knyttet til MOOC-utvikling. Det er mer komplekst å lykkes med MOOC enn en kanskje først skulle tro.

Høgskolen i Sør-Trøndelag fikk støtte av Norgesuniversitetet til å gjennomføre prosjektet “MOOC for IKT i læring” i 2014 og 2015. Prosjektet har to mål. For det første skal det eksisterende faget “IKT i læring” gjøres om til MOOC (15 studiepoeng, gratis) med tusenvis av lærere i Norge i målgruppen. For det andre skal det lages en modell for andre som ønsker å utvikle MOOC-tilbud i Norge. De to målene støtter opp under hverandre.

En MOOC kjennetegnes blant annet ved et høyt antall deltakere, stor grad av fleksibilitet og ingen kostnad å melde seg på. For å lykkes med utvikling av sin egen MOOC er det nødvendig med en systematisk og analytisk tilnærming til utviklingsprosessen, hvor en adresserer en rekke utfordringer knyttet til både faglige, pedagogiske, vurderingsmessige, organisatoriske, adminstrative, teknologiske og økonomiske forhold, og ser på disse i sammenheng. Det er nødvendig å stille seg en del grunnleggende spørsmål om alt fra hvilket pedagogisk grunnsyn MOOC-en skal bygge på, til deltakerforutsetninger, målgruppens sammensetning, forventninger, informasjon, kommunikasjon, inntekter og liknende. Erfaring med e-læring, god digital kompetanse og uttesting av hvordan ønsket pedagogisk opplegg kan løses i praksis med teknologi, er nødvendig. MOOC-en “IKT i læring” i regi av Høgskolen i SørTrøndelag starter opp 1. oktober 2014, men vi har allerede gjort en del nyttige MOOC-erfaringer om hva som fungerer i praksis. Våren 2014 gjennomførte vi

Dette er den første artikkelen i en artikkelserie i tre deler. Vi starter med å dele noen av erfaringene om hva som skal til for å lykkes med å lage en god MOOC. Dette er en kompleks materie og vi konsentrerer oss derfor i hovedsak om eksempler knyttet til pedagogiske og organisatoriske forhold i denne artikkelen. Mange utfordringer Mange norske aktører har levert ulike varianter av nettbasert utdanning i årevis. Ved første øyekast kan det se ut til at MOOC bare er nettbasert utdanning skalert opp

16 Synkron 2:2014


MOOCS

nemlig faget “IKT i læring” som såkalt PREMOOC hvor ca 25 lærere deltok, helt gratis. Hensikten var å teste ut ulike teknologier, lærestoffets form og innhold, pedagogisk opplegg, medstudentvurdering, god praksis for kommunikasjon med deltakerne, funksjonalitet i læringsplattformen Canvas, administrative forhold og potensielle problemområder. Eksempler på pedagogiske utfordringer Frafall i MOOC-sammenheng er som regel stort. Det hjelper lite med 5.000 påmeldte om bare 200 fullfører. Mange som tar MOOC melder seg kanskje på uten å ha den helt store motivasjonen, og det er viktig å ikke bruke tid på de som aldri har tenkt å fullføre, men samtidig må en være tilstrekkelig til stede til å ikke demotivere de som vil fullføre. En effektiv måte for å følge opp i starten, uten å bruke ressurser, er utvikling av videosnutter der læreren viser ansikt, introduserer lærestoff og opplegg, og motiverer deltakerne faglig. Slike asynkrone ressurser kan (brukt riktig) til en viss grad veie opp for synkron aktivitet. En viktig erfaring fra PREMOOC-en er at deltakere som holder på å falle fra underveis, kan motiveres til å fullføre gjennom oppfølging via e-post på sentrale tidspunkter i kursforløpet. Dette krever derimot at en klarer å fange opp hvem som er i ferd med å falle fra før det er for sent, og det kan være tidkrevende (eller vanskelig) å lete seg fram i LMS-systemets statistikker og rapporter. En viktig erfaring

fra læringsplattformen Canvas, er at funksjonaliteten for rapportering av progresjon ikke er særlig detaljert, verken for læreren eller deltakeren. Design av lærestoff og læringsaktiviteter står selvsagt sentralt, men i MOOC-sammenheng er dette vanskeligere enn en skulle tro fordi flere faktorer enn normalt spiller inn. Gratisprinsippet kompliserer forholdene og gjør at kravene til kvalitet øker betraktelig (pga økt transparens). Mange streber etter å lage fleksible MOOC-tilbud som støtter for eksempel fri progresjon, men dette vil påvirke hvordan læringsaktivitetene og vurderingsopplegget kan utformes. I tillegg kan det kreve mer av læreren med tanke på oppfølging underveis. Når MOOC-tilbud er gratis og det er mange deltakere, er det et poeng å holde kostnadene nede. Mange MOOC-tilbud har derfor en påmeldingsfrist, en start-dato, en slutt-dato, og eventuelt en fastlagt progresjon med ukentlige temaer og innleveringsfrister. Dette reduserer fleksibiliteten og kan medføre frafall, men en kan også argumentere for at et strukturert opplegg sikrer gjennomføring og skjerper deltakerne til innsats. En variant er å tilby fleksibilitet i strukturerte rammer, ved å starte opp nye strukturerte kursforløp ganske hyppig. Ved Høgskolen i Sør-Trøndelag har vi valgt å gå for en ultrafleksibel MOOC hvor deltakerne starter og slutter når

Synkron 2: 2014 17


MOOCS

de vil, jobber i eget tempo, og kan cashe ut 5, 10 eller 15 studiepoeng etter ønske. Det er ingen påmeldingsfrist og en får umiddelbar tilgang til MOOC-en etter å ha registrert seg (når en vil). Administrative og formelle rutiner skjer som bakgrunnsprosess uten at det forstyrrer eller forsinker læringen. Et slikt opplegg innebærer selvsagt at alt lærestoff må være tilgjengelig hele tiden. Det vil være veldig krevende for en lærer å følge opp når deltakerne har ulik progresjon og nye deltakere hele tiden kommer til. På den andre siden vil nettopp det store antall deltakere gjøre at nye deltakere stadig møter andre som er kommet like langt. Arbeidskrav og læringsaktiviteter er derfor designet til å utnytte dette. Et eksempel som vi har erfart at det er vanskelig å realisere i praksis, men som støtter godt opp under en slik fleksibilitet, er anonym og automatisert medstudentvurdering. Utgangspunktet vårt er tanken om at medstudentvurdering er både tidseffektivt og lærerikt siden studenter retter hverandres besvarelser. Etter innlevering av en oppgave blir den vurdert av andre medstudenter. Utfordringen er at når dette brukes undeveis med et stort antall deltakere som har ulik progresjon, så må øvingsinnleveringssystemet ha støtte for automatisert tilordning av hvem som skal vurdere hvem, med god varsling og funksjonalitet for godkjenninger. Ellers vil læreren måtte bruke mye tid på slik administrasjon. Fronter og itslearning har ikke ønsket funksjonalitet. Canvas har det på papirert, men det har i praksis vist seg å fungere for dårlig. En vanskelig avveining for oss har vært om vi skal droppe medstudentvurderingen siden det har dårlig støtte i LMS-et, eller om vi skal bytte til Moodle eller andre eksterne verktøy. Vi faller trolig ned på at vi vil prøve å realisere ønsket pedagogisk og organisatorisk opplegg med andre verktøy for å opprettholde fleksibiliteten og den tilsiktede læringseffekten. Dette er bare et av mange eksempler på hvordan problemstillinger fra de ulike kategoriene (faglig, pedagogisk, teknologisk, vurderingsmessig, organisatorisk, økonomisk og administrativt) påvirker hverandre i en MOOC. Kvalitet gjennom en grundig designprosess Selv om vi har vært veldig fornøyde med kvaliteten i det eksisterende faget “IKT i læring” (det tradisjonelle opplegget) har vi jobbet mye med å gjøre kvaliteten i MOOC-utgaven enda bedre. Kvalitet er nemlig ekstra viktig i MOOC-

18 Synkron 2:2014

sammenheng. At kurs er gratis betyr at mange (nysgjerrige) vil melde seg på bare for å titte innom. Dette inkluderer renommerte fagpersoner. Et MOOC-tilbud må derfor kunne tåle kritikk og anmeldelser fra både fagfeller, konkurrenter og journalister. Det følger som nevnt en hel del nye problemstillinger med storskalaundervisning og fleksible opplegg som må løses og det fins mange tilnærminger til MOOC-utvikling. Vi valgte å bruke en metode som heter CCeD (concurrent e-learning design) til å designe faget IKT i læring som MOOC. CCeD går kort forklart ut på at ulike fageksperter møtes for å designe fagtilbudet sammen. I tillegg til interne bidragsytere fra Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST, inviterte vi med eksterne og fikk satt sammen en gruppe som utfylte hverandre godt og hadde ulike ekspertiser. To lærere fra VGS gav nyttig input sett fra målgruppens perspektiv både på det faglige og pedagogiske opplegget. Hjørdis Hjukse fra Høgskolen i Telemark og Jan Frode Haugseth fra Høgskolen i Sør-Trøndelag jobber på respektive lærerutdanninger, og gav verdifulle innspill både på det pedagogiske opplegget og behovene i skoleverket (og UH-sektoren). Professor Morten Flate Paulsen har lang erfaring fra NKI og e-læringsarbeid i europeisk sammenheng, og har nylig bygget opp Campus NooA (nettbasert e-læring). I tillegg har vi fått mange nyttige innspill fra sosiale medier, tidligere studenter og som nevnt fra deltakere i PREMOOC-en. Ikke alle har tid eller mulighet til å gjøre en like grundig MOOC-utvikling som beskrevet i denne artikkelen. Nettopp derfor er mål nummer to i Norgesuniversitetet-prosjektet å lage en modell som hjelper andre raskt i gang med MOOCutvikling, og siste halvdel av prosjektperioden (2015) vil dette få hovedfokus. Dersom du som leser har erfaringer og innspill som utfyller de vi beskriver i denne artikkelserien, setter vi pris på kontakt. svend.a.horgen@hist.no I denne artikkelen har vi introdusert problematikken knyttet til utvikling av MOOC-tilbud. Kort oppsummert er det viktig å ta stilling til en rekke spørsmål og bruke tid på designprosessen. Vi har fokusert på de pedagogiske og organisatoriske aspektene og kommer tilbake til andre aspekter i kommende artikler her i Synkron.


NYTT FRA MedlemmeneXXX

Høgskolen i Sør-Trøndelag lanserer MOOC for lærere 1. oktober går startskuddet for MOOC-en IKT i læring på 15 studiepoeng levert av Høgskolen i Sør-Trøndelag. MOOC-en er utviklet med støtte fra Norgesuniversitetet og erfaringene fra utvikling og gjennomføring av MOOC-en inngår i arbeidet med å lage en generell modell for MOOC i Norge. Prosjektleder Svend Andreas Horgen sier at det spesielle med tilbudet er at MOOC-en blir ultrafleksibel: “Deltakeren kan starte og slutte når en vil, jobbe i det tempoet en vil og cashe ut 5, 10 eller 15 studiepoeng etter ønske. MOOC-en er selvsagt gratis og 100 % nettbasert, uten fysiske samlinger. En får umiddelbar tilgang til lærestoff og læringsaktiviteter, mens det formelle og administrative knyttet til for eksempel opptak og dokumentasjon av studiekompetanse, skjer som en bakgrunnsprosess.” Fagets innhold og pedagogiske opplegg er basert på kunnskap fra en rekke tidligere EU- og Norgesuniversitetet-prosjekter om videoproduksjon, pedagogisk bruk av IKT og e-læring. Selve lærestoffet er webbasert og ligger i PresentIT, et egenutviklet verktøy hvor innhold deles inn i mange små innholdsblokker bestående av tekst, bilder, video, flervalgsspørsmål, avstemninger og kommentarmuligheter. Horgen sier at PresentIT blant mye funksjonalitet tydeliggjør progresjonen for hver enkelt deltaker, og dette vil være veldig viktig for å motivere underveis og hindre frafall. “Utviklingen av det pedagogiske opplegget har vært en skikkelig nøtt”, i følge Horgen. Våren 2014 ble det gjennomført en såkalt PREMOOC hvor 25 lærere bidro med uttesting av det tekniske og organisatoriske knyttet til både lærestoff, læringsaktiviteter, vurdering og det administrative. “Vi valgte å bruke LMS-systemet Canvas (open source, tilgjengeliggjort av BIBSYS) til denne uttestingen, og ser at Canvas byr på mange muligheter men også en del utfordringer” sier Horgen. Både skalerbar oppfølging, frafallshåndtering og medstudentvurdering er tilsynelatende lett å løse på papiret, men vanskeligere å få til i praksis. I tillegg til PREMOOC-en, har prosjektgruppen brukt den såkalte CCeD-metoden til å gjennomføre et systematisk arbeid for å utvikle et design for faget (CCeD står for Concurrent e-learning design). “Det å bruke en

del tid på å designe faget først, og så implementere det, har vært helt nødvendig. Vi mener at for å utvikle en god MOOC må en rekke utfordringer adresseres. Ikke bare faglige, pedagogiske og vurderingsmessige, men også teknologiske, organisatoriske, administrative og økonomiske. “ sier Horgen. CCeD-metoden går ut på at fageksperter fra ulike disipliner samhandler i designprosessen, og gjør det enklere å belyse et problem fra ulike vinkler og ståsteder. “MOOC-en vi lager blir en hybrid mellom XMOOC og CMOOC, hvor deltakerne kan jobbe selvstendig og i eget tempo, men samtidig må dele arbeid underveis gjennom blogginnlegg og sosiale medier, og lære i nettverk sammen med andre. Vurderingsgrunnlaget i MOOC-en vår består av en blanding av medstudentvurdering, selvrettende quizer og lærervurdering. Det har vært vanskelig å utvikle et godt pedagogisk opplegg som både gir god læring for målgruppen, er skalerbart, av høyest mulig kvalitet og forhindrer frafall på en gang.” MOOC-en er tilpasset lærere i Norge, både høgere utdanning, videregående skole og grunnskolen og skal spre kunnskap om hvordan IKT kan brukes i undervisning og til læring. Det er en stor utfordring å nå ut til de som ikke normalt kategoriseres som “IKT-entusiaster” (det store flertallet), og det pedagogiske opplegget må ta høyde for et stort spenn av deltakerforutsetninger. “Vi er ganske spente på sluttvurderingen, da vi aldri har gjort noe tilsvarende før.” Deltakerne må nemlig gjennomføre en såkalt asynkron muntlig eksamen for å få studiepoeng. “Denne kan tas når en vil”, sier Horgen. “Det skjer i praksis ved at deltakerne kjenner til eksamensoppgaven fra dag 1, og leveransen består i en videosnutt (skjermopptak eller mobilopptak) som dokumenterer og reflekterer omkring det de har gjort underveis av læringsaktiviteter i løpet av MOOC-en opp mot sin egen undervisningssituasjon. Vi tror dette vil være skalerbart (overkommelig å vurdere for hundrevis så vel som tusenvis av deltakere) og samtidig gir det ganske høy sikkerhet med tanke på autentisering (hvem er deltakeren). Det vil også gi god læring for deltakeren og forutsetter en skikkelig innsats underveis. “ Hvem som helst kan melde seg på MOOC-en ved å registrere seg på http://bit.ly/iktlmooc.

Synkron 2: 2014 19


nyTT FrA MEdLEMMEnE

NETTSkOLEN I NOrDLAND Er I DrIFT

Det nye medlemmet hos Fleksibel utdanning Norge, Nettskolen i Nordland kom i drift fra 1.august. Geir Hareide Hansen ble tilsatt som leder i februar og det har i løpet av våren vært arbeidet intensivt med å få på plass bl.a. de studieadministrative systemene.

-Jeg er meget godt tilfreds med at nettskolen nå er operativ, og har store forventninger til at den vil spille en betydelig rolle som bidragsyter til å dekke behovene for rekruttering av kvalifisert arbeidskraft innenfor en rekke yrker og bransjer i Nordland i framtida, sier fylkesråd for utdanning, Oddleif Olavsen (H). Nettskolen i Nordland tilbyr nettstøttet og nettbasert opplæring innen flere fag og omfatter både fellesfag og programfag på videregående nivå. De aller fleste deltakerne er voksne med eller uten rett til videregående opplæring, men det er også mulig for ungdom å ta ett eller flere fag i nettskolen. - Tilbud om fordypning i fagene tysk, fransk og spansk på nivå III vil bli videreført i nettskolen. Det vil også være mulig for ungdom å

20 Synkron 2:2014

kunne fordype seg i realfagene for å få spesiell studiekompetanse, sier Olavsen, og legger vekt på at det i tiden fremover også skal utvikles nye tilbud i nettskolen. - I tillegg vil det være fokus på den pedagogiske utviklingen, der nettpedagogikk og digitale tjenester er sentrale elementer for å sikre en best mulig kvalitet i nettskoletilbudet, understreker Olavsen. Fylkestinget vedtok i desember 2012 etableringen av Nettskolen i Nordland som et kvalitativt godt, desentralisert og fleksibelt tilbud for unge og voksne – som ei videreføring og videreutvikling av Den Åpne Skolen og LOSA. I juni 2013 ble den videre struktur, organisering og formelle oppstart også bestemt. Fylkeskommunens satsing på nettskolen vil være

av stor betydning for Nordlands samfunns- og næringsliv og for unge og voksnes læring i den enkeltes nærmiljø, og vil også kunne bidra til at flere oppnår en formell kompetanse. - Ved å videreføre erfaringer og kompetanse som nettlærere og studieverksted innehar, kombinert med fokus på utvikling og kvalitet, vil Nettskolen i Nordland være et viktig bidrag for ungdom og voksnes utdanningstilbud i framtiden. Dette er en spennende og riktig satsing, og ser man bort fra private tilbydere innen videregående opplæring, så er Nettskolen i Nordland den største aktøren på landsbasis når det gjelder nettbasert og nettstøttet utdanning i fylkeskommunal regi, avslutter Olavsen. FuN ønsker skolen velkommen som medlem!


NYTT FRA FuN

Årets prisutdelingER nærmer seg Prisene for Årets nettlærer og Årets nettstudent ble første gang delt ut i 2008, og interessen rundt prisene har økt for hvert år som har gått siden det. I 2014 skal prisene deles ut på FuN-konferansen på Clarion Hotel Royal Christiania 10.11. november. Fristen for å nominere er satt til 1. oktober, og alle medlemmer i Fleksibel utdanning Norge kan foreslå kandidater. - Medlemmer som har nettstudenter eller nettlærere som har gjort en spesiell innsats, vist innovativ bruk av ny teknologi, medvirket til godt læringsmiljø eller oppnådd særskilt gode resultater oppfordres til å sende inn sine nominasjoner innen fristen 1. oktober. Statuttene vil bli distribuert i august, men kan også fås tilsendt på epost etter ønske. - I år er prisen i tillegg til diplom og deltaking på FuNKon (Nasjonal konferanse om fleksibel utdanning) satt til maksimum kr. 10.000,- og pengene må nyttes til et kurs eller en konferanse etter avtale med

The Boldic Award deles hvert år ut til beste opplæringsprosjekt innen åpen fleksibel utdanning for voksne innen de nordiske eller baltiske landene. NKI har vunnet to ganger og Universitetet i Bergen har vunnet en gang. Premien er på 500 EURO. Hensikten med prisen er å belønne personer eller institusjoner innen feltet åpen fleksibel utdanning. I 2013 vant Riga Technical University i Latvia og prisen ble delt ut på SVERD’s høstkonferanse i Stockholm. Se programmet som

Fleksibel utdanning Norge.

Tidligere prisvinnere

- Nettlærer som har gjort en spesiell innsats kan nomineres. Dette kan være ved å ha vært innovativ i bruk av eksisterende teknologi, å ha gjort en spesiell innsats for egne elever eller kollegaer, og har oppnådd spesielt gode resultater. - Nettstudenter som har gjort en særlig innsats, har oppnådd spesielt gode resultater, har medvirket til et godt læringsmiljø, har vist spesielt god aktivitet i felles fora eller har bistått medstudenter på en god måte kan nomineres. - Nominering kan skje på epost til kjendlie@fleksibelutdanning.no innen fristen og må inneholde en begrunnelse på ca. 200 ord samt nødvendige personlige opplysninger - som fullt navn, fødselsdato, adresse, telefonnummer, institusjon og en kort oversikt over karriere og gjennomførte studier. Hvem som foreslår kandidaten må også stå i innstillingen.

Årets nettstudent 2013: Helene Pedersen, Handelshøyskolen BI

Årets nettlærer 2013, Per Martin Skogsholm, NKI Nettstudier, her sammen med juryleder Ingeborg Bø

vant i 2013 her: http://www.ebig3.eu/ Informasjon om Boldic Award 2014 og skjema for nominering finnes på http://www.boldic.org/ Fristen for nominering er i år satt til 15. September. Vinneren får heder og god omtale samt tur til Boldic Conference i Riga, Latvia for å motta prisen den 13.-14. oktober. Fleksibel utdanning Norge sitter i juryen og vi oppfordrer alle våre medlemmer til å sende inn sine nominasjoner innen fristen kjendlie@fleksibelutdanning,no

Her mottar Åse Johnsen fra Universitetet i Bergen Boldic Award-prisen for 2009 av Jakob Sletten som den gang var FuNs representant i juryen. Foto: Kim Andreassen

Synkron 2: 2014 21


nyTT FrA Fun

nEW MEMBErs

VIL VIDErEUTVIkLE WEBINArFOrMEN Et seminar er best ansikt til ansikt, vil mange hevde. Et seminar på nettet utelukker riktignok håndhilsing, men det gir andre muligheter. Folk fra hele verden kan delta, diskusjonen kan føres og videobildet av den som snakker er av bra kvalitet. Dessuten kan en utnytte sosiale medier og ulike programmer for å skape samhandling og interaksjon mens seminaret pågår. Fleksibel utdanning Norge er koordinator for et nytt, nordisk prosjekt som skal arbeide med interaktiv og kollaborativ læring med webinar som verktøy. For å prøve ut ulike modeller tilbyr prosjektet samarbeid med organisasjoner og etater som er

interessert i å videreutvikle egen webinarform. - En av de som deltar i prosjektgruppen har erfaring fra å bruke webinar i undervisningen for framlegging av studentoppgaver med påfølgende diskusjon. Dette vil vi se nærmere på, og vi vil også forsøke å bruke den interaktive webinarformen til å bygge faglige nettverk, sier leder for prosjektet, Torhild Slåtto. Prosjektpartnere er Linnéuniversitetet i kalmar, karlstad universitet, Brock Online Academy i Danmark og bedriften IS-NAM ehf i Island. Prosjektet skal gå over to år. Det er støttet av NordPlusprogrammet (se ramme).

Et webinar kan være en effektiv og kostnadsbesparende møteform

22 Synkron 2:2014

FAKTA NORDPLUS-programmet • Nordplus gir økonomisk støtte til mange ulike typer utdanningssamarbeid innenfor livslang læring i åtte nordiske og baltiske deltakerland. • Målsettinger for programmet 2012-2016: • Styrke og utvikle det nordiske utdanningssamarbeidet og bidra til å skape et nordisk-baltisk utdanningsområde • Støtte, bygge på, dra nytte av og spre innovative produkter og prosesser på utdanningsområdet gjennom systematisk utveksling av erfaringer og god praksis • Bidra til utviklingen av kvalitet og innovasjon i utdanningssystemene for livslang læring i deltakerlandene gjennom utdanningssamarbeid, samt samarbeid med arbeidslivet, om utviklingsprosjekter, utveksling og nettverksbygging • Fremme nordisk språk og kultur og gjensidig nordisk-baltisk språklig og kulturell forståelse • Styrke språkforståelsen særlig blant barn og unge i de nordiske språk, primært dansk, svensk og norsk • Stimulere interessen for, kunnskap om og forståelse for de nordiske språk • Nordplus omfatter følgende fem delprogrammer: • Nordplus Junior • Nordplus Høyere utdanning • Nordplus Voksen • Nordplus Horisontal • Nordplus Nordiske språk • Totalt har Nordplus et årlig budsjett på ca. 9 millioner euro. Mer informasjon på http://www. nordplusonline.org/nor


konferanseKalender NEWHØST MEMBERS 2014 September 16 Norgesuniversitetets Høstseminar Sted: Clarion Hotel The Edge norgesuniversitetet.no 17 Norgesuniversitetets Høstseminar Sted: Clarion Hotel The Edge norgesuniversitetet.no 25 ICDE International Conference Moscow State Sted: University of Economics, Statistics and Informatics (MESI) eng.mesi.ru/icde2014 26 ICDE International Conference Moscow State Sted: University of Economics, Statistics and Informatics (MESI) eng.mesi.ru/icde2014 29 Educause 2014: Annual Sted: Conference Orlando, Florida educause.edu 30 Educause 2014: Annual Sted: Conference Orlando, Florida educause.edu Oktober 1

Educause 2014: Annual Conference Sted: Orlando, Florida

2 Educause 2014: Annual Conference Sted: Orlando, Florida 16 BI 2020, konferanse, Handelshøyskolen BI Sted: Nydalen

23 The Open and Flexible Higher Education Conference (EADTU) “New Technologies and the future of Teaching and Learning” Sted: Krakow, Polen conference.eadtu.eu 24 The Open and Flexible Higher Education Conference (EADTU) “New Technologies and the future of Teaching and Learning” Sted: Krakow, Polen conference.eadtu.eu 27 Eighth EDEN Research Workshop - EDENRW8, Sted: Oxford 2014, England eden-online.org 28 Eighth EDEN Research Workshop - EDENRW8, Sted: Oxford 2014 England eden-online.org

11 FuNKon 14 Fleksibel utdanning Norges årlige konferanse Sted: Clarion Hotel Royal Christiania fleksibelutdanning.no/ funkon 13 Skolelederkonferansen Skolen i digital utvikling Sted: Thon hotell Arena, Lillestrøm www.ntnu.no/sdu 14 Skolelederkonferansen Skolen i digital utvikling Sted: Thon hotell Arena, Lillestrøm ntnu.no/sdu 17 NOKUTs fagkonferanse om utenlandsk utdanning Sted: Thon Hotell Arena, Lillestrøm 18 NOKUTs fagkonferanse om utenlandsk utdanning Sted: Thon Hotell Arena, Lillestrøm Desember

November 3 Norgesuniversitetets jubileumskonferanse Digital tilstand 2014 Sted: Grand Hotel, Oslo 4 Norgesuniversitetets jubileumskonferanse Digital tilstand 2014 Sted: Grand Hotel, Oslo 10 FuNKon 14 Fleksibel utdanning Norges årlige konferanse Sted: Clarion Hotel Royal Christiania fleksibelutdanning.no/ funkon

3

Online Educa Berlin (NB! Medlemmer av Fleksibel utdanning Norge får god rabatt på Online Educa ved å kontakte oss) online-educa.com

4 Online Educa Berlin online-educa.com 5

Online Educa Berlin online-educa.com

Synkron 2: 2014 23


Avsender Fleksibel utdanning Norge Lilleakerveien 23 0283 Oslo

Akademiet Nettstudier

Handelshøyskolen BI

Norges Byggskole

Amendor

Høgskolen i Bergen

Norsk Nettskole

BI Bank og Forsikring

Høgskolen i Lillehammer/SeLL

NTNU Videre

CampusOnline.no

Høgskolen i Oslo og Akershus

OPK-Instituttet

Campus NooA

Høgskulen i Sogn og Fjordane

Samisk høgskole

Høgskolen i Sør-Trøndelag

Senter for eiendomsfag

Diakonhjemmet Høgskole

Høgskolen i Telemark

Studiesenteret.no

DigForsk

Industriskolen

Universitetet i Agder

Læringsnettverket

Universitetet i Bergen

Luftfartsskolen

Universitetet i Nordland

Folkeuniversitetet Nettstudier

Næring og samfunn Nettskole

Universitetet i Oslo

Forsvarets Høgskole

NKI Nettstudier

Universitetet i Tromsø

Globalskolen

NKS Nettstudier

Personlige medlemmer

CyberBook

eCademy E-skuvla

Velkommen som medlem! SAMMEN www.fleksibelutdanning.no FOR EN MER FLEKSIBEL post@fleksibelutdanning.no UTDANNING

Profile for Fleksibel utdanning Norge

Synkron nr 2 2014  

Magasin for fleksibel utdanning

Synkron nr 2 2014  

Magasin for fleksibel utdanning

Advertisement