Synkron nr 2 2011

SYNKRON

2:2011

MAGASIN FOR FLEKSIBEL UTDANNING

HVA ER OMVENDT UNDERVISNING? KOMPROMISSLØS: STEPHEN DOWNES TONY BATES: CAMPUS FOMLER SEG ONLINE NFF-KONFERANSEN – UTDANNING I BEVEGELSE

KOLOFON

I DETTE NUMMER

SYNKRON Magasin for fleksibel utdanning 2:2011

6

SYNKRON utgis av Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF). Det formidler stoff om voksnes læring med vekt på fjernundervisning og fleksible læringsformer. Vi har

KOMPROMISSLØS

Han er en kompromissløs forkjemper for fri utdanning og er opptatt av å spre informasjon om alt som skjer på feltet fleksibel utdanning. Les mer om forsker Stephen Downes her.

Den frie utdannings vokter

som mål å gi plass til aktuelle problemstillinger, nyvinninger og meningsbrytninger. Mye vil ha norsk fortegn, men vi legger

8

også vekt på å få med europeiske og internasjonale erfaringer på feltet.

SYNKRON følger

STUDENTER I FOKUS

Knut Wien og hans studiekamerater startet studentsystemet Classmate. Det var ikke alle like glade for. Nå ønsker de å utvide.

redaktørplakaten og “Vær varsom”-plakaten.

Forstyrrer i timen

EDEN FYLLER 20

ANSVARLIG REDAKTØR Ebba Køber, NFF kober@nade-nff.no UTGIVER Torhild Slåtto, daglig leder NFF slaatto@nade.nff.no REDAKSJONSUTVALG Kristin Heyerdahl Larsen, NKS Morten Flate Paulsen, NKI Svend Andreas Horgen, HiST

Forstyrrer i timen

19

EDEN fyller år og dette blir markert med intervjuer av noen av ildsjelene. Les om hvordan europas største medlemsorganisasjon på feltet fleksibel utdanning startet.

EDEN: Klar for 20 nye år

INNHOLD

Tom Erik Holteng, UiN Tone M. Nygaard, BI Nettstudier FOTO Famefotografene AS Sarah McSeveny Thomas Normann KORREKTUR Astrid Helene Karlsen AD Ebba Køber TRYKK Papermill BIDRAGSYTERE DETTE NUMMER June Breivik Ian Quillen Tone M. Nygaard

Leder Blogg, Hjørnespark Kronikk: Studentkrav: Mer fleksibel utdanning Profil: Stephen Downes - utdanning ut av kontroll ClassMate: Forstyrrer i timen Tema omvendt klasserom Tony Bates: Campus-universitetene fomler seg fram KONFERANSPROGRAM: Utdanning i bevegelse Sektorer samarbeider – en presentasjon av CCeD-prosjektet Kunsten å lage webinar Irske NDLA - hva har det som ikke NDLA har?

EDEN 20 år NFF sider - Kalender

Torhild Slåtto Atle Skaatun Eva Gjerdrum Marianne Store Bjørn Teistung Sven Andreas Horgen Knut Arne Strand Tor Atle Hjeltnes Redaksjonen avsluttet 24. oktober 2011

FØLG OSS PÅ TWITTER @NADE_NFF 2 Synkron 2: 2011

3 4 5 6 8 9 10 11 15 16 18 19 22

LEDER BRUKERVENNLIGE VISJONER Mange av oss skulle nok likt å vokse opp som barna i Myrertoppen barnehage, som møter et brukervennlig nettbrett som sitt første digitale læringsverktøy. Og ikke en svart skjerm med en blinkende grønn strek.

Mannen bak brettet var verken oppfinner eller programmerer, men han hadde visjoner og evnen til å sette dem ut i livet. Og alle hans ideer kom fra samme sted.

“Design is not just what it looks like and feels like. Design is how it works.” sa han. Brukervennlighet kom foran alt.

Vi får håpe alle de andre utviklerne og innovatørene - ikke minst innen fleksibel utdanning – klarer å videreføre de brukervennlige visjonene fra denne mannen, som gikk bort så altfor tidlig.

Brukervennlig: Barn fra Myrertoppen barnehage utforsker nettbrettet.

Foto: Cathrine Fragell Darre

Noe som har kommet inn i debatten om fleksibel utdanning den siste tiden er begrepet “omvendt undervisning” eller “Flipped Classroom”. Det har allerede vært en konferanse i Norge om temaet (Sandvika-konferansen Del & Bruk).

Senter for IKT i utdanningen som utvikler en virtuell matteskole for grunnskolen, har tenkt å bruke modellen.

June Breivik forteller om sitt møte med denne formen for læring på ISTE-konferansen i Philadelphia, USA. Ellers er statsbudsjettet lagt frem, og igjen er nettskolene tilgodesett med utviklingsmidler, med en svak økning fra i fjor. Likevel kan vi bemerke at siden antallet godkjente nettskoler har økt, så bør midlene også økes. Ellers er det spennede at eCampus-prosjektet har fått flere midler til å bygge opp kompetanse på fleksibel utdanning i UH-sektoren. Det er viktig å forankre dette i ledelsens strategier, som Tony Bates kommer inn på i intervjuet om campus-universitetenes tilnærming til fleksibel utdanning.

Kronikken denne gang er av Eva Gjerdrum og Marianne Store fra Norgesuniversitetet, og de gir oss høydepunkter fra “Digital tilstand”, undersøkelsen som blir presentert i sin helhet i november. Vi ser fram til flere kronikker og noterer oss fra tilbakemeldinger at disse blir lest med interesse.

Det håper vi også våre brukervennlige artikler om skriving av blogg og arrangering av webinarer av Sven Andreas Horgen blir, vi vil fortsette å videreformidle blogger fra feltet både på nett og i magasinet. Kom med tips!

EDEN fyller 20 år i år og blir bredt beskrevet over tre sider bak i bladet. Vi satser på at de fortsetter å formidle brukervennlige visjoner for utdanningen videre framover, det er enda en vei å igjen å gå.

Jeg ønsker dere god lesning!

STYRET I NFF

Styreleder:

Styremedlemmer:

Svein Qvist-Eriksen,

Carla Botten-

Erik Brandt,

Kristin Dahl,

Jennifer Akselsen,

Thor Alvik,

Tom Erik Holteng,

rektor

Verboven,

direktør

direktør,

Universitetet i Oslo

daglig leder,

kontorsjef,

NKI Nettstudier

direktør kompetanse-

NKS Nettstudier

BI Nettstudier

Luftfartsskolen

Universitetet i

avdelingen

Varamedlemmer:

Nordland

Industriskolen

Synkron 2: 2011 3

BLOGGTIPS

HVORFOR BLOGGE I UNDERVISNINGSSAMMENHENG? AV SVEND ANDREAS HORGEN, HIST En blogg er et kraftig verktøy både til bruk i undervisning, FoU og andre sammenhenger. Det fins mange plattformer for blogging, hvorav Google og Wordpress er mest utbredt. Hva er en blogg? Kort fortalt er det et område på web hvor en kan publisere det en vil. Hvert blogginnlegg som skrives kan leses av andre, og kan inneholde tekst, bilder, video og inkludert webinnhold fra andre nettsteder (for eksempel en presentasjon fra SlideShare).

Den som skriver bloggen bestemmer selv på en enkel måte utseendet på bloggen, selve innholdet og når nye innlegg skal skrives. For å få lesere, er det vanlig å spre blogginnlegg til andre via sosiale medier som Facebook, Twitter, LinkedIn og Google Plus, eller rett og slett via e-post. Blogginnlegg du skriver kan også dukke opp i søketreff på web. Det er vanlig at den som skriver en blogg spesialiserer seg på et eller flere temaer. Over tid vil interesserte mennesker begynne å følge med på det som skrives i påvente av stadig nye, faglig interessante blogginnlegg. En fin egenskap med blogg, er muligheten for å legge

H ØRNESPARK

igjen kommentarer. Bloggen er derfor også en arena for innspill og erfaringsutveksling. Ofte ser en at selve blogginnlegget er kort (noen linjer til 1 A4-side med tekst) mens det kan være et titalls kommentarer som gir merverdi til hovedinnlegget.

Gode blogginnlegg spres også raskt i sosiale medier eller lenkes til fra andre blogger.

En del norske institusjoner og enkeltpersoner innenfor nettbasert utdanning blogger om sine refleksjoner, erfaringer og liknende.

Eksempler på slike blogger er eCampus i regi av Uninett [1], Universitetet i Nordland,med tips og ideer om IKT i høgere utdanning [2] og undertegnede om IKT og læring [3]. Det er også mulig å skrive blogg gruppevis, noe som stadig oftere gjøres i FoU-prosjekter. Et eksempel er Norgesuniversitets-prosjektet Snarfilm [4]. Hensikten med en prosjektblogg kan være å få innspill fra andre og synliggjøre arbeidsprosessen utad.

Det er mange muligheter for bruk av blogg som pedagogisk verktøy.

Blogg åpner for at studentene kan

reflektere faglig over tid og dele erfaringer med medstudenter og andre. Blogg kan for eksempel brukes for å realisere medstudentvurdering, som prosessverktøy i prosjektarbeider, som notatbok for læring, og liknende.

Høgskolen i Sør-Trøndelag har benyttet blogg i øvingsopplegget i flere nettbaserte fag. Evalueringer viser at studentene (stort sett) blir motiverte av å skrive offentlig og av å få kommentarer fra andre.

Studentbloggene utgjør en sosial arena som passer godt i forbindelse med nettstudier.

Synkron tenker å samle inn nyttige blogger om nettbasert undervisning.

Har du noen tips til gode blogger som vi kan ta med i neste nummer av Synkron?

[1]: www.ecampus.no/category/blogg/ [2]: http://iktblogg.uin.no/ [3]: http://gjemmesiden.blogspot.com [4]: http://snarfilm.blogspot.com/

AV TORHILD SLÅTTO

AUDITORIUM OG LESESAL – DER DU ER Vi er inne i en god utdanningstrend her i landet. Det er stor utdanningsaktivitet i de fleste aldersgrupper, og bra er det. Samfunnet vil ha behov for flere med fagskoleutdanning og flere med høyere utdanning framover. En prognose sier at 30 000 flere vil ønske studentplass om noen år. De mest populære skolene og utdanningsinstitusjonene sprenges. Men må alle være på campus? I dag er andelen fleksible nettstudenter ganske liten ved universitetene, og noe høyere ved høgskolene. Høgskolene i distriktene er best på fleksibilisering, sa statssekretær Kyrre Lekve da han åpnet konferansen «Digital tilstand» nylig. Han ville satse mer på fleksible tilbud. Vi vet at mange ønsker seg nettstudietilbud, og vi vet også at det per i dag finnes mange fagskoletilbud og en

4 Synkron 2: 2011

del studier i høyere utdanning på nett.

Samarbeidsmodellen høgskole/universitet – nettskole er prøvd ut gjennom mange år, og fungerer suverent for studentene. For at flere studenter skal få nyte godt av et slikt samarbeid, må modellen løftes opp og stimuleres, for eksempel gjennom økonomiske insentiver Utdanningsinstitusjoner som tar bryet med et slikt samarbeid, og som dermed når ut til de mange voksne som ikke har anledning til å sitte i auditoriet, må premieres økonomisk. De kan dermed imøtekomme studenter som ønsker fleksibilitet samtidig som en letter trykket på auditoriene. La flere få velge sitt eget auditorium og sin egen lesesal, der en er – med nettilgang og kvalitetssikret opplegg!

KRONIKK

KLARE KRAV FRA STUDENTENE:

MER FLEKSIBEL UTDANNING AV EVA GJERDRUM OG MARIANNE STORE, NORGESUNIVERSITETET En ny generasjon studenter med en annerledes digital erfaringsbakgrunn entrer norske studiesteder med forventninger om bruk av moderne digitale verktøy i læringen, noe de i mindre grad vil finne.

Universitets- og høyskolesektoren har en jobb å gjøre med hensyn til bruk av teknologi i utdanningene, og utforming av fleksible studietilbud.

Internasjonalt ser vi en økning av fleksible studier og digitale læringsressurser fritt tilgjengelig på nettet. Økningen er ikke like markant i Norge.

Høsten 2010 var i underkant av 14.000 studenter registrert på desentraliserte/fleksible studietilbud.

Disse studentene utgjorde 6,3 prosent av studentmassen. Med fleksible studietilbud mener vi studier som kan gjennomføres uavhengig av tid, sted og rom. Studietilbud der man bruker teknologi i organisering, levering og også som et pedagogisk virkemiddel.

Til definisjonen hører også studietilbud som kan gjennomføres på arbeidsplassen, utviklet i samarbeid med samfunns og arbeidsliv.

mer fleksibelt studietilbud. De ønsker å ta utdanning via nett, kommunisere med foreleser via nett og sosiale medier, og de ønsker pensum og forelesninger digitalt distribuert.

av teknologisk infrastruktur ved universiteter og høgskoler i Nord-Norge, nettopp for å bedre betingelsene institusjonene har i arbeidet med å fleksibilisere studier.

Flere studenter ønsker studier bedre tilpassa eget hverdagsliv. Samtidig forteller studentene at de ønsker kvalitet gjennom et bredt spekter av digitale læringsressurser og en variert organisering av studiene.

Statsråd Tora Aasland i kunnskapsdepartementet signaliserte at dette er første steg i utbyggingen og en satsing på fleksibel utdanning nasjonalt, der de tre nordligste fylkene prioriteres. Midlene skal bevilges gjennom Uninett og eCampus.

Norgesuniversitetet er en del av Kunnskapsdepartementet.

Fleksible studietilbud er en løsning på dette. Undersøkelsen om den digitale tilstanden i høyere utdanning, omfatter fortrinnsvis instituttledere og studenter. Undersøkelsen ble gjennomført for andre gang i vår og resultatene ble presentert på konferansen «Digital tilstand 2011», 17. og 18. oktober i Oslo. Noen funn hittil viser at 61% av norske studenter ønsker en fleksibel utdanning slik at de kan studere når og hvor de vil, og 46% av norske studenter ønsker å kommunisere med lærerne gjennom elektroniske møter og sosiale medier.

Digital tilstand 2011 Norgesuniversitetet lanserte i høst resultatene av Digital tilstand 2011, en nasjonal kvantitativ undersøkelse som beskriver status og utvikling innen bruk av digitale verktøy og medier i høyere utdanning.

Konsekvensene av raske teknologiske endringer er noe høyere utdanning må forholde seg til. Dersom høyere utdanning i større grad styrer og former teknologibruken til læringsformål, vil muligheten for å utvikle pedagogisk gode fleksible studietilbud og digitale læringsressurser som tilfredsstiller viktige kvalitetskrav øke.

Funn fra undersøkelsen viser at studenter i større grad ønsker en mer fleksibel studiehverdag og dermed et

Økt fleksibilisering I Statsbudsjettet for 2012 er det satt av 12 millioner til utbygging

Vårt overordna mål er å stimulere til økt bruk av teknologi i høyere utdanning og til utviklingen av flere fleksible studietilbud. Vi stimulerer til økt aktivitet gjennom å finansiere utviklingsprosjekt ved universiteter og høyskoler. Vi frembringer kunnskap, utvikler bruksanvisninger, identifiserer flaskehalser og sprer kunnskap. Våre formidlingskanaler spenner fra de mer tradisjonelle papirbaserte, via seminarer og konferanser, til bruk av web, og sosiale medier.

For å kunne spre god teknologibruk og utvikle fleksible studietilbud i høyere utdanning, trenger vi en standardisering av og investering i digitale verktøy for læringsformål.

En bevilgning av midler til basis infrastruktur vil løse mange av dagens problemer, fjerne en del hindre for økt teknologibruk og berede grunnen for utviklingen av flere og bedre fleksible studietilbud.

(Denne kronikken har stått på trykk i avisen Nordlys i en annen versjon, Red anm.)

Synkron 2: 2011 5

PROFIL: STEPHEN DOWNES

KUNNSKAP UTE AV KONTROLL Et samfunn der alle har samme mulighet for å lære og samme tilgang til informasjon, har sin kanskje mest kompromissløse forkjemper i Stephen Downes fra National Research Council of Canada. Han kommer til NFF-konferansen 14. november.

AV ATLE SCHAATUN, FOTO STEPHEN DOWNES

Utrettelig: Stephen Downes informerer om tilgjengelig kunskap der ute, helt gratis.

På et lettere kaotisk kontor i Moncton, New Brunswick, sitter Downes omgitt av bøker og fire katter foran PCskjermen. En sjenerøs hårpryd indikerer en mann som ble tenåring på 70-tallet og har fulgt sin egen vei siden – full av radikale ideer om kunnskap og utdanning.

Downes er kanskje mest kjent for bloggen og nyhetsbrevet OLDaily – som oppdateres daglig og er en sentral ressurs for deg som ikke har usannsynlig mye tid til å følge med på hva som skjer innen digitale medier og pedagogikk. Her blir

6 Synkron 2: 2011

store og små utviklingstrekk innen teknologistøttet læring og undervisning analysert og satt i perspektiv før du klarer å fange dem opp på annen måte.

Men det er mer enn blogging i en dags arbeid for Downes.

Han er et slags ukontrollert utbrudd av artikler, videoer, e-bøker og lydfiler. Han holder foredrag, seminarer, skriver, programmerer og har sin egen radiokanal - Edu Radio. Det meste utgis med en lisens fra Creative Commons som gjør det mulig for andre å bruke materialet stort sett som de

PROFIL: STEPHEN DOWNES vil - men ikke kommersialisere eller hindre andres tilgang til det. Åpenhet er et annet viktig tema for Downes. Åpne systemer, åpen læring, åpen evaluering og åpne læringsressurser. Ikke bare åpen tilgang til læringsressurser - men retten til å endre, blande, tilpasse og lage nye ressurser av dem er forutsetninger for at åpen utdanning skal kunne fungere.

I 2008 arrangerte Downes - sammen med George Siemens som tidligere har holdt innlegg på NFFs konferanse - et nettkurs som skulle vise seg å bli noe utenom det vanlige. Kurset ble planlagt som et åpent og gratis nettkurs, Open Online Course (OOC).

Det viste seg at over to tusen deltakere fra hele verden meldte seg på, og dermed var en ny sjanger født, det massive åpne nettbaserte kurset - MOOC. Tema for kurset var konnektivisme, et begrep som kanskje vil få plass i fremtidige lærebøker som en ny læringsteori.

Konnektivismen har tatt inn over seg at rammene for læring har endret seg med utbredelsen av sammenknyttede datasystemer. Nettverk er det sentrale begrepet i konnektivisme. Nevrale nettverk som hjernen lagrer informasjon i, kunnskap betraktet som nettverk av mennesker, tekster og media - og læring som arbeid med å bygge opp, bevege seg i og lese signalene i nettverk.

Derfor var den pedagogiske metoden i kurset bygging av nettverk - og ikke pensumlister, forelesninger og kanoniske tekster. Lærernes rolle var å synliggjøre læringsressurser og legge til rette for at studentene - et viltvoksende nettverk av bloggere, debattanter og mediaprodusenter - kunne fungere best mulig. Kursdeltakerne måtte selv finne ut hva de ville lære, og bearbeide oppnådd kunnskap og gjøre den tilgjengelig for andre i nettverket.

Pedagogens rolle ble på denne måten ikke prinsipielt annerledes enn studentens. Alle måtte delta og bidra som best de kunne i et nettverk som ingen eide eller styrte.

Nettverk som er lukket kan ikke fungere, mener Downes. De må være åpne og ute av kontroll.

Konnektivisme: Nevrale nettverk som hjernen lagrer informasjon i, kunnskap betraktet som nettverk av mennesker, tekster og media - og læring som arbeid med å bygge opp, bevege seg i og lese signalene i nettverk.

FAKTA AKTUELL: Stephen Downes foreleser på NFF-konferansen i Oslo 14.november om lærerens rolle.

Stephen Downes arbeider for National Research Council of Canada der han har fungert som seniorforsker, basert i Moncton, New Brunswick, siden 2001. Han er tilknyttet Learning and Collaborative Technologies Group, Institute for Information Technology, Downes har spesialisert seg innen online-læring, nye medier, pedagogikk og filosofi.

Downes er kanskje best kjent for sitt daglige nyhetsbrev OLDaily, som distribueres via web, e-post og RSS til tusenvis av abonnenter over hele verden. Han har publisert en rekke artikler både på nett og i print, inkludert The Future of Online Learning (1998), Learning Objects (2000), Resource Profiles (2003), og E-Learning 2.0 (2005). Han er en populær foredragsholder, vises på hundrevis av arrangementer rundt om i verden de siste femten årene.

Han var også med å lansere teorien om konnektivisme sammen med George Siemens i 2004. Det er en læringsteori som tar for seg mulighetene i en sammenkoblet verden. Læring skjer i den prosessen det er å knytte seg til, vokse og navigere i ulike nettverk.

Synkron 2: 2011 7

INNOVASJON I UTDANNINGEN

FORSTYRRER I TIMEN Våren 2011 lanserte Knut Wien og fem andre medstudenter Classmate for NTNU. Tjenesten er sentrert rundt studentens behov, ikke lærestedet.

Systemet fikk raskt over 2000 brukere.

Ikke alle var like glad for det. Nå har Classmate større planer.

Aktuell: Knut Wien snakker på NFF-konferansen -Det hele begynte da jeg gikk Grunderskolen på Bosten University i 2010. Jeg holdt på med master i Innovasjon og entrepenørskap på NTNU og var klar for å ta et av disse dyre, men svært gode kursene. Jeg var veldig imponert over hvor god utdanning det var mulig å tilby.

Forstyrrende innovasjon I dette miljøet kom jeg borti kretsen rundt Harvardprofessor Clayton Christensen. Han har i mange år utviklet en teori om såkalt ”disruptiv innovasjon”, som kort fortalt går ut på at ny innovasjon (ofte av lavere kvalitet) kommer inn fra uventet hold og slår beina under de store etablerte bedriftene. Et klassisk eksempel er Kodak og det digitale kameraet. Kodak tok ikke utfordringene fra den nye teknologien på alvor – de første digitale kameraene hadde lavere kvalitet og var heller ingen trussel mot de analoge – men de slo an, den gamle filmen forsvant og med et knips gikk Kodak under.

Clayton Christensen mener at noe av det samme er i ferd med å skje i feltet utdanning.

Hans godt utprøvde modell kan dermed brukes på området. Han skrev boka ”Disrupting Class” som omhandler feltet, der sier han at det kommer til å skje en revolusjon i opplæringen. Dagens system med store institusjoner som leverer læring til ”sine” studenter, kommer til å bli utfordret av muligheten til å levere undervisning mer og mer effektivt over internett. Da jeg var tilbake på NTNU ville jeg gjøre noe mer konkret. Så vi startet Classmate.

Student-sentrisk Systemet er altså i hovedsak et sosialt nettsted hvor elever kan anbefale og kommentere fag. Systemet er i dag en prototype, og vi tester hele tiden ut nye ting. Vi ser ting fra studentenes synsvinkel, og prøver å legge til funksjoner som de synes er viktige i sin studiehverdag. Det vi har laget nå er ClassMate1. ClassMate2 kommer til å bli ganske annerledes. Vi ønsker å knytte fag, studier og studenter sammen på tvers av skoler og geografiske grenser. Classmate vil kunne avdekke lignende studier og tilby studentene en

8 Synkron 2: 2011

AV EBBA KØBER FOTO THOMAS NORMANN møteplass for å utveksle erfaringer om fagfeltet de studerer. En student som tar filosofihistorie har mange medelever på andre skoler som kanskje har andre erfaringer eller fagressurser å dele. Vi ønsker å knytte disse brukerprofilene opp mot hverandre uavhengig av skole. Dermed setter vi fokuset på læringen til den enkelte student.

På Classmate kan studentene selv ta kontroll over sin egen utdanning. De får en profil som på Facebook og sosiale verktøy for å samarbeide med andre elever og lærere.

Undersøkelser omkring blant annet Khan Academy viser at elever som tar kontroll gjør det mye bedre enn de som bare ”følger systemet”.

Utfordringer -På NTNU ble det noen reaksjoner fordi vi åpner for at elevene kan kritisere faget. Evalueringene påvirket også NTNUs egne evalueringsprosesser. Problemet med universitetets egne evalueringer er at elevene ikke har tilgang til disse.

Jeg syns at elevene skal få vite mest mulig om studiet før de velger et fag.

Synkron: - Vi ser at LMSene stadig kobler seg opp mot andre systemer, som for eksempel FEIDE (Felles Elektronisk IDEntitet - Kunnskapsdepartementets løsning for sikker identifisering), er dette noe du tenker at ClassMate kan gjøre?

- Mitt perspektiv er som en selvstendig entreprenør, og vi ønsker i utgangspunktet ikke å låse oss fast til nasjonale systemer, vi lager systemer som kan brukes ut over landegrensene. Men vi begynner i Norge og gjør alt vi kan for å legge til rette for en fantastisk brukeropplevelse her i landet. Vi er også et gratis produkt og en liten organisasjon med få ressurser. Derfor er vi hele tiden på leting etter partnere som vil prøve ut, teste og kanskje integrere det vi lager i sine systemer. Vi setter veldig pris på alle som tar kontakt.

OMVENDT UNDERVISNING

ET OMVENDT KLASSEROM Mens den teknologiske informasjonsrevolusjonen ruller over samfunnet, sliter skolesystemet med hvordan de skal ta denne inn over seg.

Hvordan kan IKT utnyttes for bedre læring?

AV JUNE MARIANN RONESEN BREIVIK, UTVIKLINGSSJEF VED LEARNING LAB, HANDELSHØYSKOLEN BI Det arrangeres ofte konferanser med dette som tema. En av de største er den årlige konferansen til International Society for Technology in Education, ISTE, i USA. Den avvikles på forskjellige steder, i år var det i Philadelphia, til neste år er det San Diego.

Konferansen trekker ca. 13 000 deltakere fra hele verden. Ikke mange nordmenn finner veien over havet til denne konferansen, som gjennomføres i skolenes sommerferie, men en liten gjeng på 8 – 10 personer fant veien i år. Vi fikk noen intense, overveldende, men spennende og lærerike dager med mange innspill. Konferansens tema var Unleashing the Potenital. Mange gode ideer og eksempler ble presentert, men det som vakte størst interesse på konferansen var en modell som omtales som The Flipped Classroom.

The Flipped Classroom - et omvendt klasserom Noen ganger er det enkle ofte det beste, og noen ganger er det så innlysende og enkelt at vi ikke ser det. Omvendt klasserom handler om å utløse det potensialet som ligger både i den digitale teknologien, men også i møtet mellom mennesker: lærer – elev/ student eller student – student.

Mange av aktivitetene som foregår i skolen er enveisinstruksjoner, hvor læreren formidler informasjon til studentene. Så går studenter og elever hjem og gjør oppgaver basert på disse instruksjonene, alene og uten hjelp og veiledning fra læreren. På denne måten blir det liten tid til samhandling og interaksjon mellom student og lærer, hvor det kan gis individuell hjelp og svar på spørsmål fra studentene. De blir overlatt til seg selv i sin læring. To lærere, Jonathan Bergmann og Aaron Adams ved University of Northern Colorado, tenkte: hva om vi snur denne modellen på hodet? Hva om denne relativt dialogløse kommunikasjonen skjedde off-campus, i prinsippet hvor som helst, ved at den ble servert digitalt, så kunne tiden på campus brukes til tradisjonelt ”hjemmearbeid”. Da ville læreren få mer tid til samhandling og interaksjon med sine elever/studenter. Som tenkt, så gjort, og The Flipped Classroom var født.

Instruksjoner og forelesninger filmes ved en ny undervisningsmetode de kaller Pre-Vodcasting. Det

innebærer at studentene ser vodcast hjemme, mens tiden i klasserommet blir brukt til hands-on aktiviteter og direkte problemløsning. Rollen til læreren er endret, og skoledagen er i større grad fylt med samhandling.

Så langt er modellen brukt med stor suksess innen fremmedspråk, matematikk og science. Du kan lese mer om Omvendt klasserom her: http://vodcasting. ning.com/

FLIPPED CLASSROOM Metodikken har særlig blitt kjent gjennom arbeidet til Jonathan Bergmann og Aaron Sams, kjemilærere fra Colorado, USA. De siste fire årene har de konsekvent gitt elevene ressurser som de må sette seg inn i hjemme før timen, og deretter kjørt tilpassede prosjektbaserte oppgaver og øvelser på skolen.

Synkron 2: 2011 9

CAMPUS- LÆRER DE AV NETT-UNIVERSITETER?

CAMPUSUNIVERSITETENE FOMLER SEG ONLINE Måten campusuniversitetene nærmer seg fleksible studier på foregår langsomt og til tider baklengs. Fremtidens utdanningssystemer vil nok komme fra tilbydere utenfor de tradisjonelle universitetene, og ha studenten i sentrum, spår Tony Bates. De står friere til å bygge opp systemet fra bunnen av.

AV EBBA KØBER FOTO SARAH MCSEVENY, ICDE

Kanadiske Tony Bates og hans kollega Maxim JeanLouis, president i Contact North, den største online-edu organisasjonen i Canada, er på Norgesbesøk i forbindelse med konferansen “Digital tilstand”. Synkron møtte dem for en prat.

Synkron: Hva er ditt syn på konvergensen mellom campusuniversiteter og online-universiteter. Vi er jo forespeilet at all utdanning vil være i en eller annen fleksibel variant om noen år.

Bates: Campusuniversitetene nærmer seg fleksible studier langsomt og til tider baklengs, etter påtrykk fra studenter og ny teknologi. En del campusuniversiteter har operert med nettstudier I flere år og forsøker å innkorporere dem i den sentrale kjernen. Det har de mislyktes med, drop-out raten fyker i været, og de ender opp med enten å legge ned hele nettstudiet, eller å tilbakeføre det til et nisjeprodukt.

Dette er fordi de ikke har noen erfaring med å jobbe i team og bygge opp kurs på den måten.

Lærer ikke av “beste praksis” - Universitetene er heller ikke flinke til å nyttegjøre seg av all “beste praksis”-kunnskapen som finnes tilgjengelig hos online-universitetene. De er nødt til å lære seg å se på fleksibel utdanning som et continuum heller enn det ene eller det andre. Jeg tror at utviklingen kommer til å bli mer styrt av studentenes behov, og bygge et godt læringstilbud rundt studenten, enn av hensyn til kurset/faget/pedagogen.

Noen bevilgende myndigheter vil kreve en godkjent elæringsplan før institusjonene får lov til å drive nettstudier.

De trenger en strategisk plan, for ta høyde for at i et perspektiv på 3 år vil 25 – 30% av kursene leveres som e-læring.

Synkron: Vil universitetene kunne samarbeide med for eksempel nettskoler som kan levere kurset praktisk, mens universitetet står for innholdet?

10 Synkron 2: 2011

Tony Bates er CEO i Tony Bates Associates Ltd, et selskap som spesialiserer seg på rådgivning og opplæring i planlegging og styring av e-læring og fjernundervisning.

Bates: Det kommer an på universitetet, er det et lite universitet eller college som lever av campus-studenter, men ønsker å kunne levere nettstudier ved siden av, er dette en fin ordning. Likevel vil nok de store universitetene ønske å ha denne kompetansen internt. Det kommer også til å bli en kjernekompetanse universiteter må inneha i de nærmeste årene. Da vil man ikke outsource den biten til andre. Det er viktig for universitetene å klarlegge hvor de er strategisk i denne prosessen.

Synkron: Hva med informasjonsstrømmen som er tilgjengelig via sosiale medier og iTunes U. Idag kan en student velge forelesninger fra et annet universitet hvis ikke standarden er god nok.

Bates: Jeg foreleser akkurat i et åpent online-kurs. Dette er nok en fin metode for studerende innenfor livslang læring og post dok studier, men en førstegangsstudent vil alltid være avhengig av en eller annen form for akkreditering.

Trojansk hest Maxim Jean Lois; Vi ser på det fra en litt annen synsvinkel.

Vi må ikke bare se på fleksibel utdanning som et verktøy.

Vi ser på verktøyet som en trojansk hest, som, når den har kommet inn i systemet vil revolusjonere det fra innsiden og åpne opp for en helt annen måte å lære på. Det er likevel interessant å studere hvor radikal måten studentene bruker de nye mediene på er. Jeg vet ikke nok om antropologiske studier, men man burde kartlegge og loggføre hvordan studentene bruker de nye mediene på en subversiv måte, som er veldig spennende i forhold til læring, og hvordan de samarbeider med hverandre.

Bates: Fremtidens utdanningssystemer vil nok komme fra tilbydere utenfor de tradisjonelle universitetene.

Innovatører som Khan Academy og andre står friere til å bygge opp systemet fra bunnen av. Hvor vidt dette er veien å gå, avhenger av om arbeidsgiverne er interessert i den typen kompetanse studentene får.

NFF-konferansen 14. - 15. november 2011, DogA, Oslo

Utdanning i bevegelse Education: Branching Out Program

Målgruppe: Universitets- og høyskolesektoren, nettskoler, nettlærere, elæringsbransjen, etter- og videreutdanningssektoren og alle som er opptatt av pedagogikk, didaktikk og bruk av teknologi og nye medier i utdanningen. Les mer på www.nade-nff.no

Keynotes

We don’t need no educator

The role of the teacher in today’s online education Stephen Downes Education technology research specialist Canada’s National Research Center, Institute for Information Technology Co-founder of Connectivism with George Siemens

Læring opp i skyene!

Cloud computing som plattform for læringsløsninger på tvers av utdanningsinstitusjonene Kirsti Kierulf nordisk direktør, Accenture Innovasjon, læring og teknologi

Et blikk i sladrespeilet mot framtiden bak oss Lars Ueland Kobro Forsker Telemarksforsking - Paneldebatt med Stephen Downes, Yngve Nordkvelle, Ann Michaelsen, Morten Flate Paulsen og Ingrid Melve - Kåring av Årets Nettlærer og Årets Nettstudent - Hvordan bli en konkurransedyktig leverandør av utdanning - Omvendt undervisning - hva er det?

NFF-konferansen 2011 – UTDANNING I BEVEGELSE Program Mandag 14. november 14:00-14:30 Registrering, utstilling, kaffe, noe å bite i Plenum (Mezzaninen) 14:30 Velkommen til “Utdanning i bevegelse” ved styreleder i NFF Svein Qvist-Eriksen Åpning av konferansen v Trine Skei Grande, partileder i Venstre og medlem av Kirkeutdannings- og forsknings-komiteen på Stortinget.

Keynote: Stephen Downes Education technology research specialist Canada’s National Research Center, Institute for Information Technology Co-founder of Connectivism with George Siemens. Downes is perhaps best known for his daily newsletter, OLDaily, which is distributed by web to thousands of subscribers around the world. He has published numerous articles both online and in print, including The Future of Online Learning, Learning Objects, Resource Profiles, and E-Learning 2.0. He is a popular speaker, appearing at hundreds of events around the world over the last fifteen years.

15:00 Keynote Stephen Downes

We don’t need no educator The role of the teacher in today’s education Stephen Downes: The problem with focusing on the role of the teacher, from my perspective, is that it misses the point. Though there may still be thousands of people employed today with the job title of “teacher” or “educator”, it is misleading to suggests that all, or even most, aspects of providing an education should, or could, be placed into the hands of these individuals.

16:00 Paneldebatt Utdanning i bevegelse – mot hva Education: branching out into what Are we going to flip the classroom? Is the student becoming the teacher? What about technical and pedagogical solutions?

Forsker Stephen Downes, Canada’s National Research Center Professor Yngve Nordkvelle, Høgskolen i Lillehammer Professor Morten Flate Paulsen, NKI Prosjektleder Ingrid Melve, eCampus, Uninett Pedagogisk utviklingsleder Ann Michaelsen, Sandvika VGS

Kl 17:00 Aperitif, konferansemiddag Elvebredden Restauranter, DogA, samme sted som konferansen

Tirsdag 15. november 08:30-09:00 Registrering, kaffe, utstilling Plenum (Mezzaninen) 09:00-09:45 Kirsti Kierulf, Accenture, nordisk direktør innovasjon, læring og teknologi Læring opp i skyene!

Cloud computing som plattform for læringsløsninger på tvers av utdanningsinstitusjonene.

Dette gir nye muligheter for samarbeid mellom utdanningstilbyderne.

09:45-10:30 Chul Christian Aamodt, Mintra.

Hvordan kan samarbeid mellom tradisjonell undervisning, nettutdanning og e-læring skape konkurransedyktige totalleverandører?

10:30-10:45 Kaffe, frukt

1045- 1200 Parallell-sesjoner Mezzaninen Amfiet

spor 1 verktøy spor 2 eksempler Sosial web som støtte for læring Gjermund Eikli, Norsk Nettskole Umiddelbarhet og intimitet stimulerer interaksjon mellom studenter.

Norsk Nettskole bruker paralleller til Twitter / Facebook i kursene Metoder og verktøy er utviklet

med midler fra VOX. “Bevegelse mot fleksibilitet?

Et innblikk i den digitale tilstanden i høyere utdanning anno 2011.

Janne Wilhelmsen/Hilde Ørnes, Norgesuniversitetet

Posters Interessante prosjekter og nyvinninger eksempel: Digitale studieguider for web, lesebrett og mobil Kristin Dahl, BI Nettstudier Presentasjon av nettskole for grunnskolen i utlandet Bjørn Teistung, Globalskolen Mobil læring, Cæsar Ojeda, FU Boldic award, NKI Arne Jansen Alt du vil vite om Google Analytics (men ikke tør spørre om) Kenneth Eriksen, eCadamy

12:00 - 13:00 Lunch (Atriet) Utstilling 13:00 - 13:45 Parallell-sesjoner fortsetter Hvordan sosial IT kan hjelpe studentene til best mulig læringsutbytte Studenter sier LMSéne er kjedelige og har dårlig funksjon. De er tilpasset administrasjonen og trigger ikke kreativitet og læring. De gir heller ingen adekvat veiledning innenfor studievalg og evaluering av kurs og forelesere.

Systemet ClassMate, prøvd ut på 2000 studenter, har tatt tak i dette.

Knut Wien, grunder

Snarfilm Rask produksjon av videosnuttersom introduksjon på forelesning Geir Maribu, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Understand IT – Inkludering av IKT i undervisningen Presentasjon av en nettbasert metode for utvikling av IKT-baserte undervisningsopplegg, hvor både pedagoger, fageksperter, teknologer og ledelse er involvert.

Thorleif Hjeltnes, HiST

Indre sal spor 3 teori Gaming theory - challenging our views on learning Mathias Poulsen, Play Consulting Spillbasert læring er spådd å øke stort i årene som kommer. Få en innføring i denne pedagogikken.

Spillbasert og mobil læring: Om kulturell forståelse. Et prosjekt mellom Forsvaret, NTNU og UIO. Ramin Darisiro, Forsvarets høgskole

Fra ‘fridag’ til engasjert læring I samarbeid med prisvinner Teknisk Museum går Det utdanningsvitenskaplige fakultet og Intermedia på UiO nye veier for å utforske mulighet for læring i skjæringspunktet mellom ulike læringsarenaer og digitale medier. Vi ser på et konkret og helt ferskt prosjekt.

Anders Kluge, Intermedia

13:45 Kaffe, frukt Plenum (Mezzaninen) 14:00 Prisutdeling - Årets nettlærer – Årets nettstudent

14:20 Omvendt matteundervisning innføring av nettundervisning i norsk grunnskole – en presentasjon av Den virtuelle matteskolen v/ prosjektleder Kristine Sevik og Susanne Koch, Senter for IKT i Utdanningen

15:00 Forsker Lars Kobro, Telemarksforsking Et blikk i sladrespeilet mot framtiden bak oss Livet leves forlengs, men det kan bare forstås baklengs. (Kierkegaard) Slik er det fordi ingen av oss har vært i framtiden, all vår kunnskap og erfaring skriver seg fra tiden bak oss, sier forsker Lars Ueland Kobro. Hvordan skal vi da kunne tenke kloke tanker om framtiden, blir ikke det ren gjetting? Nei, sier forskeren som skal avslutte konferansen for oss. - Vi kan danne oss bilder av framtia hvis vi bruker andre verktøy enn sladrespeilet som er stilt bakover. Kobro vil utfordre oss til å lage noen bilder av framtidas læring og utdannelse gjennom å bruke noen tanketeknikker som peker forover - den veien de fleste av oss ønsker å leve.

16:00 Slutt

NFF-konferansen 14. - 15. november 2011, DogA, Oslo

utdanning i bevegelse Praktisk informasjon og påmelding.

Se også www.nade-nff.no

Konferanseavgift : Medlemmer i NFF: 2700,- (middag inkludert) Ikke medlemmer: 3500,- (middag inkludert) REN-medlemmer 2800,Rabatt for de som deltar med poster: 1500,Pris 14. november (middag inkludert): 1800,Pris 15. november: 2000,Siste frist for påmelding onsdag 9. november Ved avbestilling betales et gebyr på kr. 500,Ved avbestilling etter påmeldingsfristen eller ved uteblivelse betales full avgift.

Vi tar forbehold om endringer i programmet Epost merkes «Påmelding NFF-konferansen» i emnefeltet og sendes til Petter Kjendlie, kjendlie@nade-nff.no (husk fakturaadresse) For spørsmål kontakt Ebba Køber, kober@nade-nff-no

Programkomite: Anders Nome, NKS Vigdis Amundsen, Norgesuniversitetet Sven Andreas Horgen, HiST Ebba Køber, NFF Samarbeidspartnere:

Tid:

14. november 1430 - 1700 med påfølgende konferansemiddag 15. november 0900 - 1600 Sted: DogA, Norsk Design- og Arkitektursenter ligger i

Hausmanns gate 16 ved Akerselva, ikke langt fra Grünerløkka i Oslo. Nærmeste naboer er kulturkirken Jakob og Elvebakken videregående skole

www.doga.no Overnatting ordnes av den enkelte.

Hoteller i nærheten: Radisson Blu Oslo Plaza hotel Clarion Hotel Royal Christiania Anker hotel (budget) NB! Parkering på P-hus; Reis kollektivt hvis du kan.

Ca. 10 minutter å gå fra Oslo S.

Doga

SAMARBEID MELLOM SEKTORENE

SAMARBEID NÆRLIGSLIV OG UH-SEKTOREN Concurrent E-Learning Design (CCeD) har vært et prosjekt hvor TISIP i samarbeid med HiST (avdeling for informatikk og e-læring) og NTNU (institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap) har utviklet en modell for samhandling mellom høyere utdanning og næringslivet.

AV KNUT ARNE STRAND OG TOR ATLE HJELTNES

Figur - Fem sesjoner og fire modeller mot et integrert designdokument

Utviklingen av en ny metode med samme navn har vært sentral i prosjektet. CCeD-metoden er beregnet på utvikling av nye og bedriftstilpassede undervisningstilbud som tilfredsstiller kundens behov i forhold til kvalitet og forventet ressursforbruk.

CCeD bygger på tradisjonelle metoder og teknikker i forhold til design og utvikling av undervisningstilbud (Instructional Design), som smelter sammen med prinsipper for datastøttet, integrert og tverrfaglig samhandling (Concurrent Design), til en ny metode for design av bedriftstilpassede undervisningstilbud. Prosjektet har fått støtte fra Norgesuniversitet.

Kort beskrivelse av CCeD-metoden CCeD - metodens hovedfokus er å involvere relevante interessenter i en integrert prosess, hvor tverrfaglig samhandling og utstrakt bruk av egnede dataverktøy og programvare står sentralt. Det gjennomføres modellbasert design og utvikling som innebærer at forskjellige delmodeller til sammen utgjør en helhetlig designmodell for undervisningstilbudet. Designaktivitetene foregår som sesjoner i et spesialtilpasset samhandlingsrom hvor nødvendig datautstyr og programvare er tilgjengelig.

Her gjennomfører hele designteamet integrerte arbeidssesjoner som styres av en fasilitator. Alle involverte prosjektdeltakere får tilgang på nødvendige verktøy og relevant informasjon gjennom hele prosjektet, slik at de effektivt kan utveksle ulike modellelementer.

Vi har valgt å fokusere på fire separate modeller som til sammen beskriver alle aspekter ved undervisningstilbudet som utvikles, se figur. Dette er: Faglig modell - Som fokuserer på innholdet og hvilket læringsutbytte studentene skal ha.

• Pedagogisk modell - Som inneholder de pedagogiske aktivitetene.

• Teknisk leveransemodell - Som sier noe om de teknologiske leveransene med tilhørende verktøy.

• Forretningsmodell – Som definerer økonomiske rammer, nødvendige avtaler, rettigheter, etc.

Videre har vi valgt å gjennomføre fem forskjellige arbeidssesjoner hvor de fire separate modellene blir utviklet, se figur. Dette er: • Situasjonsanalysen – Hvor dagens situasjon og framtidige ønsker analyseres.

• Mulighetsstudiet – Hvor mulige løsninger identifiseres.

• Løsningsvalg – Hvor løsninger som man faktisk ønsker å gå videre med velges.

• Løsningsdesign – Hvor løsningene settes sammen slik de skal framstå i undervisningstilbudet.

• Ferdigstilling – Hvor designmodellen for hele undervisningstilbudet ferdigstilles, slik at man får oversikt over hva som skal lages, når det skal lages og hvem som er ansvarlig.

For mer informasjon om dette og andre prosjekter relatert til dette temaet se: tisip.no/cced og ccd.hist.no.

Synkron 2: 2011 15

KUNSTEN Å LAGE WEBINAR

WEBINAR ÅPNER FOR NYE MULIGHETER INNEN UNDERVISNING

Nye samhandlingsverktøy som Adobe Connect tilbyr mange personer å møtes digitalt i sanntid. En kan snakke og se hverandre, skrive små beskjeder i et chatområde og bruke mer avansert funksjonalitet. Dette gir mange muligheter for varianter av pedagogiske nettbaserte undervisningsopplegg.

AV SVEN ANDREAS HORGEN, HIST Ved Avdeling for Informatikk og e-Læring på Høgskolen i Sør-Trøndelag har vi den siste tiden testet ut bruk av Adobe Connect i ulike undervisningssituasjoner. Her er noen erfaringer vi har gjort som kan være til nytte for andre.

Adobe Connect tilbys til institusjoner i høgere utdanning gjennom Uninett. Det fins også andre tilsvarende verktøy hvor de samme prinsippene kan anvendes.

Læreren setter opp et rom og deler ut en lenke til deltakerne. I Adobe Connect er det tre roller: Host (vert), Presenter (presentatør) og Participant (deltaker).

Som standard har alle deltakerne participant-rolle som betyr at de kan høre lyd og se det som blir vist i et stort fellesområde på skjermen. Dette minner om en vanlig undervisningssituasjon der læreren ”foreleser” ved å vise noe på et lerret med studenter lyttende i et auditorium.

Adobe Connect kan i så måte brukes til tradisjonelle foredrag, nettbasert vel og merke.

Styrken til slike verktøy ligger i ekstra funksjonalitet som åpner for interaktivitet, deltakelse og samhandling. Her er noen eksempler hvor vi kort beskriver ulike opplegg vi har gjennomført for å illustrere pedagogiske muligheter med denne type verktøy.

Eksempel 1: Undervisning for campus-studenter i Adobe Connect Vanlig forelesning kl 09-11 avlyses. I stedet er det undervisningsøkt i Adobe Connect kl 09-12 om programmering (if-setninger). Læreren har på forhånd klargjort rommet og sendt ut lenke og informasjon til studentene. Kl 08:45 begynner studenter å logge seg inn i rommet. En ser stadig flere navn dukke opp i høyremargen av skjermbildet. Kl 09:00 er 65 studenter på plass.

Faglærer starter webkameraet på sin maskin og ønsker velkommen muntlig. Faglærer aktiverer en liten avstemning (verktøyet poll) som studentene svarer på umiddelbart.

Denne kan ha faglige spørsmål eller fungere som motivasjon. I løpet av noen sekunder har de fleste svart, og alle ser responsen. Faglærer starter nå skjermdeling og deler sin skjerm. Studentene ser alt som foregår på faglærers skjerm, og når faglærer åpner en PowerPoint vil

16 Synkron 2: 2011

studentene se denne. Faglærer snakker seg igjennom noen foiler og stopper opp etter 15 minutter. I chat-feltet har noen studenter skrevet spørsmål og refleksjoner underveis, og faglærer går nå gjennom chat-historikken i fellesskap og svarer på spørsmålene. En student har kommet med en god observasjon. Faglærer spør studenten (Lise) i en privat chat-melding om hun kan tenke seg å utdype muntlig i plenum. Lise går med på det, og faglærer gir Lise rettigheter til å bruke sin mikrofon. Lise har nå ordet og forteller entusiastisk. Faglærer og Lise snakker litt frem og tilbake, og de 65 medstudentene hører på.

Faglærer kjører 10 nye minutter med teori og gir deretter studentene en oppgave. De har 30 minutter på seg, og skal bake inn en pause på noen minutter for å strekke på bena.

Kl 10:00 er pausen over, og faglærer ønsker at studentene skal diskutere oppgavene de har løst individuelt, gruppevis.

Faglærer velger funksjonalitet for å automatisk dele deltakerne inn i grupper, og Adobe Connect bytter om til samhandlingsmodus med en rekke sub-rom med 4 studenter i hvert rom. Alle har nå rettigheten ”Presenter” og kan dermed snakke med hverandre. Klokka 10:15 er gruppearbeidet over, og faglærer gjør alle om til vanlige deltakere igjen for en ny teorigjennomgang i fellesrommet.

Denne gangen viser ikke faglærer en powerpoint, men går gjennom noe på Internett i nettleseren sin. Det er gunstig med tilbakmeldinger fra studentene underveis. For å få umiddelbar respons, spør faglærer typisk: ”Kan alle som er enige i …. trykke på ikonet Agree?” eller ”Kan alle som mener at dette er riktig å gjøre i denne vanskelige situasjonen, trykke på ikonet Raise Hand?” I deltakerlisten vises da umiddelbart et ikon ved siden av de som sier seg enige. Dermed blir denne økten nokså interaktiv, og det viser hvordan enkel funksjonalitet skaper nye muligheter for gode pedagogiske opplegg.

Etter denne økten er det klart for en ny oppgave som løses individuelt av hver enkelt. Etter at den er gjort, ber faglæreren Ole om å dele sin skjerm og vise hva han har gjort. Ole får rolle ”Presenter”, deler skjermen sin og demonstrerer til de andre studentene hvordan han har løst oppgaven.

KUNSTEN Å LAGE WEBINAR

Figur: En avstemning hvor studentene stemmer og umiddelbart ser resultatet.

Eksempel 2: Webinar med gjesteforelesere Vi har flere ganger testet ut såkalte ”webinarer” hvor alle som vil kan delta. Webinaret har faglig innhold som er relevant for studenter, men i tillegg spres lenken på nettsamfunnet Twitter og via e-postkontakter slik at de som har interesse av det kan delta. Til nå har vi arrangert webinar innen temaer som ”Sosiale medier”, ”IKT i læring” og ”GTD”, hvor det har vært opptil 120 deltakere. Vi har med suksess testet ut at flere gjesteforelesere snakker om ulike temaer, 20 minutter hver.

Det er mange fordeler med denne formen for åpne webinarer: • Undervisningen blir mer spennende siden eksterne fageksperter kan inviteres til å dele sine erfaringer.

• Eksterne gjesteforelesere slipper å reise. Terskelen for å takke ja til en slik forespørsel er lav.

• Studentene blir motiverte av at eksterne ressurspersoner deler erfaringer.

• Hvem som helst kan delta, og slik ta del i høgskolens undervisningsaktiviteter.

• Studentene blir motiverte av denne formen for samhandling.

• Webinaret kan tas opp (for eksempel via en egen recordknapp i Adobe Connect) og distribueres til de som ikke fikk det med seg, eller vil ha repetisjon i ettertid.

Figur: Tilbakemeldinger viser at webinar er tiltalende. Her er resultatet fra en undersøkelse i etterkant av et webinar (59 av 120 deltakere har svart).

Eksempel 3: Veiledningsmøter og hjelp Nettbaserte samhandlingsverktøy egner seg til samarbeid.

Vi benytter Adobe Connect i flere forskningsprosjekter for å spare medgått tid til reising. Deltakerne har rettigheter til å vise bilde, snakke, skrive i felles notatområder og liknende. Et møte i Adobe Connect kan være vel så effektivt som et fysisk møte.

Tilsvarende kan en lærer bruke verktøyet i forbindelse med hjelp og veiledning mot en mindre studentgruppe. En kan også åpne et rom hvor studenter kan møtes når de måtte ønske det, uten at læreren er til stede.

Disse eksemplene viser noen av mulighetene som et moderne samhandlingsverktøy åpner for. Verktøyene i dag har mye funksjonalitet og er stabile i bruk. Det er noen utfordringer, knyttet til lydinnstillinger hos den enkelte og basis opplæring, men når det tekniske er på plass er det kreativiteten som setter grenser for hva du kan gjøre av pedagogiske opplegg. HiST sine nåværende og kommende erfaringer på dette feltet kan du lese mer om på http://blogg.itfag.hist.no/tag/webinar

Synkron 2: 2011 17

NDLR – NDLA FOR VOKSNE

NDLR – EN LÆRINGSRESSURS I Norge er NDLA en arena for de videregående skolene. Irland har sitt NDLR, National Digital Learning Resources. Målet er det samme: å fremme og støtte samarbeid, utvikling og deling av læringsressurser. Men brukergruppa til NDLR er landets læresteder for høyere utdanning.

AV BJØRN TEISTUNG, GLOBALSKOLEN

Skjermbilde av nettsidene til NDLR, NDLR.ire

Irsk økonomi hadde en kjempevekst fra midt på 90-tallet til 2007. Da startet nedturen, forsterket av finanskrisen i 2008. Arbeidsledigheten har steget fra 4 - 7 til 15 % på to år, og er fortsatt stigende. I perioden fram til finanskrisen utviklet man i Irland NDLR, National Digital Learning Resources. Det har de to siste årene blitt kuttet i deres statlige overføringer, men investeringen som ble gjort i prosjektet siden oppstarten i 2002, er til stor nytte i dag.

Ifølge senterets ledelse er dette prosjektet det første store prosjektet landets 21 høyere utdanningsinstitusjoner har greid å samarbeide om uten store uenigheter. Det er bred enighet om at NDLRs hovedfokus er å dele gode undervisningsopplegg, leksjoner og tekster for høyere utdanning. Budsjettet for 2011 er €800.000, alt overføringer fra staten. I tillegg kommer tilskudd fra universitetene i form av arbeidstid til ansatte.

NDLR har lokaler på Trinity College i Dublin, en gang i tiden grunnlagt av Elisabeth den første for å ”fremme engelske verdier” i Irland. I 2002 ble ”Center for academic practice and teaching” etablert på Trinity. Fokusområdet var bedre bruk og integrering av IKT i utdanningen. Samtidig rørte tilsvarende tanker seg på nasjonalt nivå, og kort tid etter var NDLR etablert.

Foruten sekretariatet består NDLR i dag av landets 21 institusjoner for høyere utdanning. De stimulerer utdannere til å komme sammen, ikke bare å dele læringsressurser men vel så viktig er det å dele erfaringene: hvordan har de enkelte bidragsytere kommet fram til bidragene?

NDLR har i dag over 20.000 digitale ressurser på tvers av mange fagområder: bilder, podcasts, videoer, presentasjoner og dokumenter, til mer omfattende læringsobjekter og innholdspakker. Alle ressurser er gratis, men alle bidragsytere og brukere må akseptere Creative Commonslisenser.

18 Synkron 2: 2011

Creative Commons-lisenser (CC-licences) innebærer tillatelse til kopiering, gjenbruk, distribusjon, og i noen tilfeller modifikasjon av den opprinnelige eierens skapende arbeid uten å måtte innhente tillatelse hver eneste gang fra rettighetshaver.

NDLR har egen helpdesk som gir råd og anbefalinger i forbindelse med valg av filtyper og design, men også i forhold til opphavsrett. De har også et eget treningsprogram i form av workshops som dekker alle nivåer i utviklingen av læringsressurser til gjenbruk.

Fra analyse til design og evaluering. Andre workshops dreier seg om emner som “Web 2.0 -verkøy for læring”, podcasting, introduksjonskurs i multimediale verktøy og ikke minst hvordan evaluere et undervisningsopplegg. På denne måten bidrar NDLR sterkt til kvalitetssikring. Men grunnholdingen er klar: Er det godt nok å bruke på ditt universitet, er det godt nok for andre også. Ved å la andre bruke det, vil det utvikles videre – til det bedre.

Alt er åpent - sjekk gjerne http://www.ndlr.ie. NB! krever registrering. Årsaken til åpenheten er at de ønsker å plassere Irland på kartet, og synliggjøre at landet har kompetanse på feltet. Ressursene deres brukes i dag av universiteter i bl.a Canada, USA, Storbritannia og Australia i tillegg til omfattende bruk i Irland.

NDLR jobber med å få etablert tilsvarende tilbud for grunnskolen i sitt utdanningssystem. Om de greier å holde samme kvalitet innenfor disse fagområdene, som de har greid å utvikle i høyere utdanning, har irske lærere på alle nivåer en enorm bank å hente både inspirasjon og kvalitetssikrede undervisningsopplegg fra – enkelt og lovlig.

EDEN FYLLER 20 Det europeiske nettverket for fjernundervisning og e-læring 20 år

EUROPEISK MØTEPLASS NUMMER 1 OG LITT NORSK I KANTENE - Skal du på EDEN i år?

Denne replikken er vel kjent i enkelte utdanningsmiljøer. EDEN-konferanse er et begrep som gir gode assosiasjoner hos de som jobber med fleksibel utdanning. Årets EDEN-konferanse gikk av stabelen i herlige omgivelser i Dublin, hvor 425 personer fra 40 land møttes. I oktober inviterer EDEN til Open Classroom-konferanse i Aten, med temaet ”Kast aldri bort en krise”.

AV TORHILD SLÅTTO FOTO ARKIV

EDEN 2011 befant seg i Dublin og da var det viktig å prøve ut de lokale skikker. (Øverst - University College Dublin)

Bak dagens EDEN-konferanser ligger tjue års systematisk og hardt arbeid. Organisasjonen som i dag bærer navnet European Distance Education and E-learning Network ble etablert i 1991. Europa hadde gjennomgått store endringer, kartet ble tegnet på nytt, og øst-europeiske land søkte kontakt vestover.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologien var inne i en formidabel utviklingsperiode, og drømmen om teknologi som en driver i utdanningshjulene fikk god næring. Midt oppe i den europeiske nyorienteringen var det en gruppe aktive personer som drev med fjernundervisning og bruk av teknologi i utdanningstilbudene. Den ene i gruppen var direktør

Erling Ljoså i NKS. Han var en av initiativtakerne og ble også EDENs første president. Samtidig som han var aktiv for å styrke den europeiske erfaringsutvekslingen, var han en foregangsmann på kvalitet i norsk fjernundervisning.

Vokst seg stor EDEN, som andre medlemsorganisasjoner, jobber for å øke medlemstallet ved å skape gode konferanser og yte interessante medlemsfordeler som erfaringsutveksling, personnettverk og utviklingsprosjekter. Likevel skiller EDEN seg ut fra mange andre europeiske medlemsorganisasjoner.

Synkron 2: 2011 19

EDEN FYLLER 20

Oversikt over alle konferansene EDEN har hatt de siste årene.

Den har jevnt og trutt vokst seg stor i løpet av tjue år.

Uten down-perioder, men med jevn aktivitet og solide konferanser hvert eneste år, er EDEN i år den største medlemsorganisasjonen på feltet fleksibel utdanning.

Foruten nettskoler og høgskoler/universiteter er også Kunnskapsdepartementet, Norgesuniversitetet og Vox medlemmer i EDEN. De siste månedene har det kommet til fem nye, og med denne tilveksten av tilsluttede medlemmer via NFF er det nå 13 norske medlemmer.

Norge er dermed for øyeblikket det landet som har flest medlemmer.

Enestående innsats - EDENs suksess er i stor grad generalsekretær András Szûcs sin fortjeneste. Han har vært med fra starten og har vist enestående engasjement og innsats. Dessuten har han hatt god støtte av et svært kompetent og effektivt sekretariat, sier nåværende EDEN-president, Morten Flate Paulsen, NKI Nettstudier. EDEN hadde først kontor ved Open University i England, men fra 1997 har sekretariatet vært lokalisert på det tekniske universitetet i Budapest.

Bringe øst og vest sammen Erling Ljoså, tidligere rektor i NKS, EDENs første president.

- Som en av grunnleggerne av EDEN, hva så du den gangen som den store gevinsten ved en organisasjon som EDEN? - I 1991 var det først og fremst viktig å bringe øst og vest

20 Synkron 2: 2011

sammen. Det var ingen andre samarbeidsstrukturer som passet inn, og løsningen ble å danne en ny organisasjon, som samarbeidet med andre nettverk, så som EADTU og ICDE. - En spennende jobb å bygge opp en fjernundervisningsorganisasjon i det nye Europa?

- Ja, det var spennende og meningsfylt. At jeg ble valgt som leder hadde sammenheng med at Norge, som også stod utenfor EU, ble regnet som et nøytralt land uten politiske baktanker.

Vi finner noen betraktninger av den nyvalgte presidenten i EDENs første nyhetsbrev, 1992: Selve eksistensen av et nettverk så bredt og så åpent som EDEN forsøker å være, synes for meg å være en stor prestasjon. Ved å etablere et nettverk som EDEN har vi oppnådd noe stort. Europa er en skjør og kompleks blanding av samfunn og mennesker. Jeg håper at ved å skape nye og sterkere koblinger på ett av de voksende områdene utdanning og opplæring, vil EDEN bidra vesentlig til utviklingen av utdanningsmuligheter innen hele Europa.

Møteplass Ingeborg Bø, tidligere daglig leder i Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning og første kvinne i presidentstolen i EDEN (20042008).

- I dine år som aktiv i EDEN, hva så

EDEN FYLLER 20 du som EDENs viktigste rolle?

- EDEN er en MØTEPLASS for alle som arbeider med fjernundervisning og e-læring i Europa, og for så vidt også utenfor Europas grenser. Det er et sted for faglig utvikling og utveksling.

Over 1200 fagpersoner på ett brett Morten Flate Paulsen, NKI Nettstudier, EDENpresident fra 2010.

- Du er den tredje norske EDEN-presidenten på tjue år. Hva vil du si er nytten av et medlemskap for norske institusjoner?

- Helt konkret er det medlemsfordelene, for eksempel tilgangen til personnettverket på nettet, NAP, som består av over 1200 fagpersoner. Dessuten er EDEN en fin inngangsport til EU-prosjekter, og en glimrende arena for formidling gjennom foredrag på konferanser og publisering i EDENs tidsskrift, EURODL. Norske institusjoner har mye å bidra med, og siden vi ikke er med i EU, trenger vi i enda større grad å være til stede på europeiske møtesteder.

is an asset worth of using and joining.

Andras Szucs har også litt å si om samarbeidet i EDEN gjennom 20 år: - I am an extremely lucky Secretary General, having worked with EDEN Presidents from Norway, England, Germany and Italy. Each of them have earmarked a significant period of development of EDEN and contributed greatly to the progress of the European distance and e-learning.

What I have in particular learnt from the Norwegian presidents has been the uncompromised respect and request for the professional and academic values, the long term thinking, the sober and realistic approach and the openness. As professionals, they have perfectly demonstrated and presented themselves what trustworthy expertise is in our field.

The e-learning world has been influenced by policy and business hypes, exaggerated visions, overwhelmed expectations. The credibility and reliability of EDEN is to considerable extent linked to the modest and self-confident approach represented by Erling, Ingeborg and Morten.

EDEN-medlemskap gir også norske institusjoner muligheter til å komme i kontakt med amerikanske medlemsinstitusjoner som for eksempel Pennsylvania State University, University of Maryland og Boise State University. « - sober and realistic approach» Andras Szucs, generalsekretær i EDEN gjennom en årrekke.

På spørsmålet om hva som er den største fordelen ved å være EDEN-medlem svarer generalsekretæren slik: - EDEN can demonstrate a membership with representation which is significant in size and quality and impact. EDEN, being embedded deeply and via many channels into the European academic, policy and professional environment and coming out for members always with new ideas, activities, services, can also show a continuous interest and sensitivity towards new trends and messages in the field. The access to the large pool of knowledge and expertise in the membership

FAKTA EDEN AKTUELL: Ny konferanse i Athen Open Classroom 27. - 28. oktober 2011 Never waste a crisis!

Ellinogermaniki Agogi, www.eden-online.org EDEN - European Distance Education and

E-learning Network Etablert: 1991 Sekretariat: Budapest, Ungarn Medlemmer: 203 institusjoner fra 42 land.

Over 1200 personer i Network of Academics and Professionals (NAP) Oversikt over alle EDEN-medlemmer: http://www.eden-online.org/membership.html

Synkron 2: 2011 21

NYTT FRA NFF NY BOK OM SPILLBASERT LÆRING NFF er partner i et Leonardoprosjekt om spillbasert læring.

13. oktober arrangerte prosjektet en konferanse i København og lanserte boken "The GAMEiT handbook", som kan fungere som en innføring på feltet. Boken består a v en rekke artikler som er skrevet av prosjektpartnere fra universiteter i England, Norge og

Tyskland, samt GAMEiT College i Danmark Aktuell: Prosjektpartner Mathias Poulsen, som også sitter i styret i Dansk spildråd, vil holde innlegg på NFF-konferansen 15. november om spillbasert læring. Boken blir lagt ut som ebok på nettsidene projectgameit.eu. Den kan også bestilles i papirformat fra NFF.

FRA AVVIKLING TIL UTVIKLING I begynnelsen av september holdt Nordisk nätverk for vuksnad lärande (NVL) nasjonalt spredningsseminar i Oslo for rapporten: “SOCIAL PARTNERS: out with early exit – in with lifelong learning and career development?”. Seminaret var meget vellykket og skapte stort engasjement. Som en oppfølger til dette vil NVL i samarbeid med Norsk senter for seniorutvikling (NSSU) arrangere en regionskonferanse som dekker fylkene Buskerud, Telemark og Vestfold. Konferansen holdes 26.27. januar 2012 i Melsomvik i Stokke kommune.

Tema for konferansen vil være Bedriftens seniorpolitikk: ”Tidlig avgang eller livslang læring og karriereutvikling”. Finnes det forskjellig praksis i de nordiske land? Hva kan vi lære av det?

Målgruppe: Bedriftsrådgivere, bedriftsledere og HR-ansvarlige i Buskerud, Vestfold og Telemark, samt personell som jobber med opplæring av voksne.

Seminaret vil fokusere på følgende aktuelle problemstillinger: Skal fagforeningen sitte på gjerdet og vente til finansieringen er i orden før man gjør livslang læring til et reelt alternativ til tidlig pensjonering?

Arbeidslivet forandres og demografien endres. Har arbeidslivets organisasjoner klart å komme videre fra fokus på gode avviklingsordninger til gode utviklingsordninger?

Ytterligere informasjon kan fås ved henvendelse til Petter Kjendlie på epost (kjendlie@nade-nff.no) Rapporten finnes på http:// www.nordvux.net/page/1140/ kompetensutveckling.htm , litt langt ned på siden.

RAPPORT OM DEN NORDISKE VOKSENLÆRER - En kortlægning af formelle krav til og uddannelsesmuligheder for voksenundervisere i de nordiske lande Nationalt center for kompetenceudvikling, NCK har i samarbejde med NVL’s netværk om voksnes læring gennemført en nordisk kortlægning af kompetencekrav til voksenlærere i de nordiske lande og uddannelsesmuligheder inden for

22 Synkron 2: 2011

det voksenpædagogiske område i de nordiske lande. Rapporten er initieret af Rådgivningsgruppen for Nordisk Samarbejde om Voksnes Læring (SVL), som derved har medvirket til at opfylde et behov for en samlet nordisk viden på området og skabt grundlag for videre arbejde med professionalisering af voksenlærere.

For å laste ned hele rapporten gå til NVLs nettsider www.nordvux.net

KALENDER 2. HALVÅR 2011 - 2012 OKTOBER 27 EDEN: Open Classroom Conference, Never waste a crisis!

Ellinogermaniki Agogi, www.eden-online.org/ Athens, Greece.

28 EDEN: Open Classroom Conference, Never waste a crisis!

Ellinogermaniki Agogi, www.eden-online.org/ Athens, Greece.

29 EDEN: Open Classroom Conference, Never waste a crisis!

Ellinogermaniki Agogi, www.eden-online.org/ Athens, Greece.

NOVEMBER 14 NFF-konferansen 2011 DogA doga.no www.nade-nff.no Oslo

30 Online EDUCA Berlin 2011, 17th International Conference on Technology Supported Learning & Training.

Berlin 31 Online EDUCA Berlin 2011, 17th International Conference on Technology Supported Learning & Training.

Berlin DESEMBER

27 Regionkonferansen i Vestfold, Buskerud og Telemark om seniorpolitikk: ”Tidlig avgang, livslang læring og karriereutvikling”. NVL Stokke, Vestfold.

1 Online EDUCA Berlin 2011, 17th International Conference on Technology Supported Learning & Training.

Berlin

30.-2. februar “5th Conference on eLearning” Hamdan Bin Mohammed e-University http://www.icde.org/ Dubai

7.-11.

VALIDATION OF PROFESSIONAL DEVELOPMENT IN GRUNDTVIG COURSES. www.ginconet.eu Thessaloniki, Hellas.

FEBRUAR

JANUAR 15 NFF-konferansen 2011 DogA doga.no www.nade-nff.no Oslo 16 Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen. Intensjoner og realiteter (om bruk av realkompetanse). Initiert av KD, arrangert av Vox. http://www.vox.no/no/ Kurs-og-konferanser/ Oslo

26 Regionkonferansen i Vestfold, Buskerud og Telemark om seniorpolitikk: ”Tidlig avgang, livslang læring og karriereutvikling”. NVL Stokke, Vestfold.

11 Bettshow.com London 12 Bettshow.com London 13 Bettshow.com London 14 Bettshow.com London

21 NGL 2012 Next generation learning Conference. www.du.se/ngl/ NGL2012 Falun, Sverige 22 NGL 2012 Next generation learning Conference. www.du.se/ngl/ NGL2012 Falun, Sverige 23 NGL 2012 Next generation learning Conference. www.du.se/ngl/ NGL2012 Falun, Sverige

Returadresse: Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning

Lilleakerveien 23 0283 Oslo

NFF-KONFERANSEN 14. OG 15. NOVEMBER 2011 NORSK DESIGN OG ARKITEKTURSENTER, DogA, OSLO

UTDANNING I BEVEGELSE EDUCATION : BRANCHING OUT - LÆRINGSTEORIENE UTFORDRES AV NYE DIGITALE VERKTØY - GRENSENE MELLOM CAMPUS, eLÆRING OG NETTLÆRING VISKES UT MÅLGRUPPE: UNIVERSITET- OG HØYSKOLESEKTOREN, NETTSKOLER OG eLÆRINGSBRANSJEN, ETTER- OG VIDEREUTDANNINGSSEKTOREN, UTDANNINGSSEKTOREN OG ALLE SOM ER OPPTATT AV PEDAGOGIKK, DIDAKTIKK OG BRUK AV TEKNOLOGI OG NYE MEDIER I UTDANNINGEN. NOEN PLASSER IGJEN – VÆR RASK! SISTE FRIST 9. NOVEMBER. WWW.NADE-NFF.NO

INNLEDER: TRINE SKEI GRANDE, VENSTRELEDER OG MEDLEM AV KIRKE, UTDANNINGSOG FORSKNINGS KOMITEEN PÅ STORTINGET

STEPHEN DOWNES CANADAS NATIONAL RESEARCH SENTER, INSTITUTE FOR INFORMATION TECHNOLOGY CO-FOUNDER OF CONNECTIVISM WITH GEORGE SIEMENS

“WE DON’T NEED NO EDUCATOR” THE ROLE OF THE TEACHER IN TODAYS ONLINE EDUCATION

KIRSTI KIERULF ACCENTURE, NORDISK DIREKTØR INNOVASJON, LÆRING OG TEKNOLOGI

LÆRING OPP I SKYENE CLOUD COMPUTING SOM PLATTFORM FOR LÆRINGSLØSNINGER PÅ TVERS AV UTDANNINGSINSTITUSJONE

LARS UELAND KOBRO TELEMARKSFORSKNING, FORSKER

ET BLIKK I SLADRESPEILET MOT FREMTIDEN BAK OSS

www.nade-nff.no nade@nade-nffno

Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF) er en nasjonal medlems- og interesseorganisasjon for skoler, utdanningsinstitusjoner og andre som tilbyr fjernundervisning.

Post- og besøksadresse: Lilleakerveien 23 0283 Oslo

NFF er et samarbeids-, hørings- og kontaktorgan for Kunnskapsdepartementet.

NFF er medlem av flere europeiske fjernundervisningsorganisasjoner og nettverk.

Telefon 22 51 04 80 Faks 22 51 04 81