Page 1

SYNKRON

1:2016

MAGASIN FOR FLEKSIBEL UTDANNING

DE STORE LMS-LEVERANDØRENE UTFORDRES e@HiT: FRAMTIDEN ER DIGITAL OG FLEKSIBEL UNDERHOLDNINGSSPILL OG KOMPETANSE EN MOOC OM ENTREPRENØRSKAP


SYNKRON

I DETTE NUMMER

Magasin for fleksibel utdanning

4

LMS-UTFORDRERNE

6

HVA LÆRER VI MENS VI SPILLER DATASPILL?

Etter år med nærmest monopol flommer det nå over av nye LMS (Learning Management Systems) som skal overta etter Fronter, Blackboard og Its Learning. Synkron følger med og anmelder de nye systemene etterhvert som de lander.

Februar 2016 SYNKRON utgis av Fleksibel utdanning Norge (FuN). Det formidler stoff om voksnes læring med vekt på nettundervisning og fleksible læringsformer. Vi har som mål å gi plass til aktuelle problemstillinger, nyvinninger og meningsbrytninger. Mye vil ha norsk fortegn, men vi legger også vekt på å få med internasjonale erfaringer på feltet. SYNKRON følger redaktørplakaten og “Vær varsom”- plakaten. ANSVARLIG REDAKTØR Ebba Køber, FuN

Spilldesigner Long Starr og June Breivik fra BI Learninglab filosoferer rundt hva utdanning og spill har til felles. Og hva fungerer best i læringsøyemed – underholdingsspill eller seriøse spill?

kober@fleksibelutdanning.no UTGIVER Torhild Slåtto, direktør FuN slaatto@fleksibelutdanning.no FOTO Famefotografene AS, Creative Commons KORREKTUR Jan Gausemel ART DIRECTOR Ebba Køber, FuN

INNHOLD

FORSIDEILLUSTRASJON Ebba Køber BIDRAGSYTERE DETTE NUMMER Kari Olstad

Leder 3 Hjørnespark ved Torhild Slåtto

3

Torhild Slaatto

Nye LMS i vinden, jeg fant jeg fant!

4

ADRESSE

Alt du kan lære i underholdningsspill som du ikke visste om

6

Framtida er digital, trenden er blended og fleksibel

8

Nettverksbyggeren Antra Carlsen

12

Torleif Hjeltnes Atle Krsitensen

Lilleakerveien 23, 0283 Oslo Tlf. 22 51 04 80 E-post: post@fleksibelutdanning.no Web: www.fleksibelutdanning.no Elektronisk nyhetsbrev, påmelding nettsiden FuN er også på FACEBOOK, TWITTER og

Bokanmeldelser 15 Design av studium ved bruk av teknologi

16

Kurs i entreprenørskap med global interesse

18

Årets nettlærer og nettstudent

20

Nytt medlem i FuN

22

Mooc-satsing i Sør-Korea

23

Kalender høst 2015

23

LINKEDIN gå inn via nettsiden

FØLG OSS PÅ TWITTER @NADE_FUN 2 Synkron 1:2016


LEDER DELINGSØKONOMI OG UDANNING De siste tiders snakk om den nye delingsøkonomien tar også med seg utdanning i sine oversikter over truede bransjer. Senest på Aftenpostens teknologikonferanse i januar ble det lagt fram oversikter som viste at utdanningsfeltet er truet av disrupsjon (ødeleggelse, omveltning), og at snarlige endringer kommer til å skje (horisont 1–3 år). Vi som jobber med fleksibel utdanning, har lenge fulgt den disruptive teknologirevolusjonen og er ikke overrasket over spådommene. Spørsmålet er hvor stormen kommer til å treffe. Er selve grunnstrukturen truet? Vi ser at bransjer som taxinæringen og hotellnæringen har blitt tatt på senga. Kan det samme skje med utdanning? Vi likner vel mer på bransjer som helsevesenet, men vi er likevel styrt

H ØRNESPARK

AV TORHILD SLÅTTO

Norske høgare utdanningsinstitusjonar fusjonerer flittig for tida. Det er blitt fleire store institusjonar, og NTNU er nå størst med 39000 studentar. Framleis er dei likevel små samanlikna med universitet i Tyskland, Frankrike eller USA, og for ikkje å snakka om India og Kina. Kva kan dei gjera for å overleva i sterke vindar av internasjonalisering og auka bruk av engelsk over alt? Utdanning er tett knytt til kulturen, og derfor vil nok norske studentar framleis ønskja å studera ved norske institusjonar, men når arbeidsmarknaden vert enda meir global, er det då godt nok å komma med eksamen frå NTNU eller Universitetet i Agder, i Oslo, Stavanger, Bergen, Bodø, Tromsø eller Ås? I TV-serien Mammon hadde statsministeren store planar. Dei store og velrenommerte universiteta skal komma til Noreg for å jobba saman med og «løfta våre institusjonar», som han sa. Serien er fiksjon, men reiser eit aktuelt spørsmål. Korleis kan norske universitet og høgskolar nyta godt av kunnskapen og renommeet hos Stanford, Yale og MIT? Kva med å gjera som luftfarten, danna reelle samarbeidsalliansar? Luftfartens Star Alliance kan

av samfunnsøkonomiske prinsipper, og det er ikke umulig at store endringer kan skje raskt så sant brukerne finner dem fornuftige og verktøyene enkle å ta i bruk. Les hjørnesparket fra Torhild Slåtto under for videre filosoferinger. I dette nummeret av Synkron fortsetter vi å presentere miljøer som driver med fleksibel utdanning rundt om på forskjellige høgskoler og universiteter. Denne gangen er vi kommet til HiT, som er blitt en del av Høgskolen i Sørøst-Norge. I e@HiT jobber de for å integrere digital, blended learning på høgskolen. Profilen i dette nummeret er Antra Carlsen som har bygget opp NVL, nettverk for voksnes læring i Norden. Vi har også to FuN-medlemmers presentasjoner av prosjekter som viser utviklingen av LMS, MOOC og globalt samarbeid, samt bokanmeldelser. God lesning!

KVA OM UH GJER SOM LUFTFARTEN? bli utdanningsinstitusjonane sin «stjerneallianse». Kva om Universitetet i Stavanger går i allianse med universitet i Aberdeen, UT Austin Texas, ISEI Japan og TNO Nederland, som eit eksempel? Ein av foredragshaldarane på Online Educa Berlin i desember 2015 lanserte allianseideen når det gjeld mooc-samarbeid. Men tanken er kanskje vel så god når det gjeld samarbeid om studiar og studentar over heile fjøla. Det kunne setja fart på ei positiv internasjonalisering med forskningssamarbeid, undervisning på nett, studentsamarbeid over landegrensene, virtuell internasjonalisering og fullt utbytte av digitaliseringa. Skjermbilde frå NRK-serien Mammon

Synkron 1: 2016 3


TEMA: NYE LÆRINGSPLATTFORMER

JEG FANT, JEG FANT! MED LÆRERBLIKK PÅ DIGITALT LÆRINGSMILJØ AV KARI OLSTAD

Bilde sakset fra Eurekosportalen

Et av ankepunktene mot de tradisjonelle læringsplattformene har vært at de ikke har fulgt med i tiden, at de ikke tillater studentene å bygge og benytte personlige læringsnettverk, og at de er altfor lukkede i sitt vesen. I utstillingsdelen av Online Educa 2015 var det ikke mangel på læringsplattformer, og det var i hvert fall én som vakte interesse hos nordmenn, nemlig den lille, danske Eurekos. Navnet er en avledning av «heureka» fordi det handler om det å finne: finne fram og finne opp.

kursbyggerverktøyet. Med dette kan lærerne selv strukturere et kurs i moduler og sette sammen innholdsbolker som ser litt lekre ut. «Empower the teacher» er et av mottoene, og det vil Eurekos blant annet gjøre gjennom å fjerne de tekniske barrierene som ligger mellom lærer og innhold. Hovedmotivasjonen er ikke nødvendigvis at lærere skal produsere store mengder innhold, men at de skal kunne oppdatere og tilpasse når de ser behov for det.

Vi tok en prat med Nick Etlar Eriksen, en av skaperne av Mentorix som lager Eurekos, og spurte hvorfor han mener Eurekos er neste generasjons læringsplattform, eller «NGDLE»1 som det nå kalles på bransjespråket. Det første han trekker fram, og det vi så at de likte å demonstrere på messa, er

Med tanke på dem som derimot synes det er nyttig og morsomt å lage digitalt, og gjerne interaktivt, lærestoff selv, har Eurekos slått seg sammen med det norske aksjeselskapet Joubel for å bruke H5P til innholdsproduksjon. Selskapene mener at H5P er den naturlige arvtakeren etter flash for å produsere – og ikke minst dele – rikt innhold.

1 Next generation digital learning environment

Synkron fikk et demologin

4 Synkron 1:2016

til Eurekos så vi kunne prøve kursbyggeren. Prinsippet er ganske enkelt. Man setter opp en kursstruktur etter nodeprinsippet. Hver node får sin egen side med en mal for hvert nivå. Så er det bare for læreren å legge til og redigere elementer i et ganske velkjent oppsett med rammer og rik teksteditor. Malene legger opp til en ryddig bruk av tekst- og bildeflater i stedet for mappestruktur. Å legge til filer (som PowerPoint) er faktisk litt komplisert. Arbeidsflyten er ikke alltid så god som man kunne ønske. Det er ikke mulig å hente inn alt innhold via editoren. Man kan for eksempel ikke lese inn en lydfil direkte eller søke opp en video fra YouTube. Men med gode maler er det lett å lage god navigasjon for studentene – og tilsvarende vanskelig å kludre det til. På h5p.org opprettet vi selv en demokonto og laget lett noen stilig utseende interaktive


TEMA: NYE LÆRINGSPLATTFORMER oppgaver som deretter kunne presenteres på modulsidene i Eurekos – og på bloggene våre (et lite brukertips for den lekne). Det andre prinsippet Eurekos jobber med, og som vakte begeistring blant publikum, er å bringe sosiale medier inn i læringsmiljøet. Snarere enn å rive ned vegger kan vi si at man prøver å sette inn dører og vinduer mellom den lukkede plattformen for formell læring og de store, åpne arenaene for uformell læring, samarbeid og samtale. Læreren kan velge ut emneknagger eller kontoer som alle studentene så kan se når de er innlogget, uavhengig av om de faktisk selv er til stede på det aktuelle mediet utenfor plattformen. Planen til Eurekos

er at om man først har lagt en av sine eksterne kontoer (som Facebook eller Twitter) inn i plattformen, skal man kunne logge seg inn med samme konto senere, og slik kunne få tilgang til innholdet og kommunikasjonen selv etter at man formelt har avsluttet studiet. Løsningen skal kunne tilpasse seg alle slags tjenester siden sosiale medierlandskapet er i stadig utvikling. Ved at kommunikasjon og kreasjon foregår på samme sted, mener Eurekos at de har laget et digitalt læringsmiljø som er frigjort fra den gamle «silotenkningen», og som derfor er klart for både nåtid og framtid. Konklusjon: Til syvende og sist blir det et spørsmål om

personlig smak. For lærere som liker å skape, kommunisere og tilrettelegge på nett, gjerne sammen med studentene, ser dette ut til å kunne bli et nyttig og motiverende verktøy. For dem som først og fremst ønsker en plattform der de kan legge ut dokumenter og poste kunngjøringer, eller for dem som er ute etter et utgangspunkt for kvantitative data for læringsanalyse, finnes det andre og bedre alternativer. Eurekos framstår mer som undervisernes enn administrasjonens og ledelsens verktøy. Det krever kanskje lærere som er entusiastiske og selvgående, og en ledelse som stoler på sine faglige – med andre ord et visst nivå av digital undervisningsmodenhet.

LMS-UTFORDRERNE AV EBBA KØBER

Synkron har lenge skrevet om de etablerte læringsplattformerne, samt sidemiljøer for læring på nett, som PLE (personlige læringsnettverk) og VLE (virtuelle læringsnettverk). Nå ser vi at stadig flere start-ups går hen og utfordrer de store leverandørene. Siste skudd på stammen er Ediphy, laget av norske 17-åringer fra Elvebakken videregående skole. Vi kommer til å følge dette opp i kommende nummer. Nye LMS-liknende produkter vil se dagens lys framover og vi vil “anmelde” flere av dem. Et interessant poeng med det annonserte innholdet i Ediphy (tjenesten lanseres i mars 2016) er fokuset på studentsamarbeid og mulig samarbeid mellom landegrenser. Det at IKT-produkter i skolens pilotregime kun blir prøvd ut i liten skala kan være vanskelig for å få slike produkter til å skalere og å slå rot. Noen ganger må man tenkte stort, også i skolen.

Faksimile fra Dagens Næringsliv.

Synkron 1: 2016 5


TEMA: SPILL OG UTDANNING

HVA DU KAN LÆRE MENS DU SPILLER UNDERHOLDNINGSSPILL Debatten har gått lenge om såkalte “serious games”, eller spill som spesielt er laget for å formidle informasjon og læring, har noe for seg. I denne samtalen mellom Hall of famespillutvikler Starr Long og June Breivik fra BI LearningLab (heretter SL og JB), får vi Starr Longs syn på saken. Han har blant annet jobbet som spillprodusent for Disney. Kan utdanning være gøy? JB: Spill er underholdning og gøy, mens utdanning, det er hardt arbeid og kjedelig læring. Hvordan kan spill brukes i utdanning? SL: Dette høres ut som ord fra noen som aldri har prøvd å mine i Minecraft (dataspill i en simulert verden online). Dette er repetitivt og kjedelig arbeid. Det samme kan sies om å jobbe med “grinding” i WoW (World of Warcraft, også et dataspill med millioner av brukere): Du må jobbe i lang tid med å utrydde monstre på en repeterende måte for å få det du trenger av kompetanse. Så spillere har god tålmodighet og kan jobbe lenge for å nå et mål. Vold og spill JB: Hvorfor tror du mediene har den oppfatningen at spill gjør barn voldelige?

6 Synkron 1:2016

SL: Dette lyder som et kjent spørsmål. Hvis jeg ikke lar mine barn spille i mitt hus, går de til naboens hus og spiller der. Det kommer til å skje, så ha heller en samtale med barna dine om det. Hvis voldelige videospill vil gjøre oss voldelige, ville vi alle myrde hverandre akkurat nå. Alle historier i spill dreier seg om konflikter, og alle spill handler om konflikter på forskjellig vis. Sjakk er simulert krigsspill, du dreper bønder med dine konger og løpere. Spill er en fin måte å lære å løse konflikter på. Akkurat som løveungen lærer å drepe byttet ved å leke, vil ungene lære å løse konflikter gjennom å trene via videospill, spesielt multiplayerspill. Jeg tror frykten for spill kommer av hvordan mediene fremstiller spill. Hvis media sier at vedkommende ble voldelig fordi han spilte voldelige spill, er det mye lettere å plassere. En

annen versjon er at personen ble voldelig fordi han hadde et problem eller en mental sykdom som ikke har noe med spill å gjøre. I USA har vi også en tendens til å glorifiserer vold og forsvar av eiendom med vold. JB: Så det du egentlig sier, er at hvis vi ikke lar barna spille spill, så tar vi dem retten til å tilegne seg kompetanse på dette feltet? SL: Jeg vil ikke bare si videospill, men å nekte dem lek vil være å nekte dem å lære og utvikle seg. Seriøse spill versus underholdningsspill JB: Hva får deg til å si at såkalt seriøse spill ikke er bra nok som læringsarena? * SL: Det er enkelt. Hvis du spør et barn når han kommer fra skolen, om han vil spille utdanningsspill eller gjøre lekser, vil de fleste svare at de vil gjøre lekser, og så vil vi spille et vanlig


TEMA: SPILL OG UTDANNING

Starr Long er listet i Hall of Fame MMO top 20 og er en kjent figur i onlinespill-miljøet. Nylig gjestet han FuNKon, Fleksibel utdanning Norges årlige konferanse, her i en “fireside chat” med June Breivik.

spill senere. Et vanlig spill er laget for å underholde, det er første prioritet. At man likevel lærer å regne, er tankevekkende. Det er vanskelig for en lærer som ikke kan spill, å gjenkjenne hva man får av kompetanse. Jeg fikk mer matematikkforståelse fra spillet “Dungeons and dragons” enn fra vanlig matematikkundervisning. Og da snakker jeg ikke om å kunne pugge matematikk, men forståelse av sannsynlighetsregning. Og jeg snakker ikke om utdanningsaktige spill som Civilization, hvor man lærer om menneskets utvikling fra jegere og samlere til urbane samfunn og måneferder. Men i veldig mange spill fins det elementer av læring hvor man ikke hadde ventet det. JB: Dette er barna, men hva med voksne studenter? SL: Voksne har like mye å lære av underholdningsspill. Vi lærer andre ting, slik som å analysere situasjoner og å samarbeide.

JB: En bekjent av meg sa at han heller ville ansette en Guild-leader fra WoW enn en Harvard-student. SL: Det er fordi WoW-spilleren har mange flere erfaringer innen ledelse og analyse enn den tradisjonelle studenten med en utdannelse som bare er opptatt av bransjen eller feltet den fokuserer på. JB: Du snakker mye om “Guild”. Kan du forklare litt hva det betyr? SL: Når man spiller et multiplayerspill, vil man jobbe sammen i team. Noen grupper dannes tilfeldig ved at man møter ukjente online og spiller sammen en kort tid. Guilds er grupper som holder sammen over lengre tid, det kan være store grupper, og det kan være små grupper. Der har man spesialiserte roller, gjerne noen som er ledere. JB: Hvordan kan en lærer finne ut hva et videospill handler om?

SL: Det er ofte nok å slå opp navnet på spillet på f.eks. Google, og det vil komme opp flere artikler om emnet. Jenter og gutter JB: Hva med kjønnsforskjellene i spillbransjen? SL: Det er ikke til å komme fra at spillbransjen har store forskjeller mellom kjønnene. Det går også igjen i andre bransjer, som filmindustrien. Likevel, hvis man ser alle spill under ett, så spiller jenter like mye som gutter. Men det er ofte andre typer spill jentene spiller. Alt i alt mener jeg spill er en like bra læringsarena for jenter som for gutter. FAKTA * Seriøse spill er spill der den primære hensikten er noe annet enn ren underholdning. Seriøs refererer til produkter som brukes av bransjer som forsvar, utdanning , vitenskapelig utforskning , helsetjenester, beredskap , byplanlegging , prosjektering, og politikk. kilde: Wikipedia

Synkron 1: 2016 7


TEMA: INNOVASJON I UTDANNINGEN

FRAMTIDEN ER DIGITAL, TRENDEN ER BLENDED OG FLEKSIBEL De har jobbet tett sammen for å pense Høgskolen i Telemark inn på de riktige, digitale sporene. Faglig og administrativ ledelse kalte prosjektet e@Hit. Skolen er digitalt forberedt når de nå har gått inn i den nye høgskolen, Høgskolen i SørøstNorge. For noen år siden befant de seg, som resten av høyere utdanning, i en situasjon hvor ildsjeler på ulike fakulteter drev med spennende prosjekter, men det manglet overordnet strategi og samordning. Her forteller de om utviklingen.

TEKST OG FOTO: TORHILD SLÅTTO

Strategi og samordning skulle det bli. Ledergruppa ved HiT tok initiativ til å opprette et treårig prosjekt i 2013, etter at den strategiske planen hadde fått klare mål for digitaliseringen både på campus og i studier. Prosjektgruppa fikk det talende navnet e@HiT, oversatt til norsk

8 Synkron 1:2016

Aktive medlemmer av e@HiT ved Høgskolen i Telemark, som nå er blitt en del av Høgskolen i Sørøst-Norge:Fra venstre Jonny Bergkvist, Rita Li, Amir Ebrahimi, Hjørdis Hjukse (prosjektleder for e@HiT) og Bjarne Nærum.

skulle det bli «elektronisk på HiT». Gruppa fikk i oppgave «å arbeide for økt og relevant bruk av IKT i undervisning, læring og vurdering», og den ble forankret i hele organisasjonen. Når HiT nå er gått inn i Høgskolen SørøstNorge (HSN) har de med seg en solid, digital verktøykasse som også

inneholder mange erfaringer. I denne artikkelen deler de noen tanker og vurderinger med Fleksibel utdanning Norge og Synkrons lesere. Digital overrisling Litt enkelt sagt, så har e@HiTgruppa bidratt til at et stort antall


TEMA: INNOVASJON I UTDANNINGEN

Hjørdis hjukse

ansatte har tatt i bruk digitale verktøy i undervisning og vurderingssituasjoner. Det har skjedd en digital overrisling av hele høgskolen. Gruppa har hatt et sterkt mandat og har jobbet inn mot fakultetsledelsen ved det enkelte fakultet for å få fram kompetansebehov og behov for

kurs og veiledning. Kursing og veiledning internt har hatt høy prioritet og kan oppsummeres slik det uttrykkes av en i gruppa: «Vi har hatt en masse kurs.» Det har vært lynkurs, praktiske «hands-on»-kurs, webinar-serie og opplegg på fagdager. Ellers har de gitt veiledning, blant annet

i studiedesign, undervisning på nett og digital eksamen. Veiledningsvideoer og gode råd og erfaringer er formidlet på egen nettside med blogg, det er lagt ressurser på wiki og mye mer. Administrativ og faglig ledelse har fulgt arbeidet, og er svært godt fornøyd med den

Synkron 1: 2016 9


TEMA: INNOVASJON I UTDANNINGEN kompetansestyrkingene gruppa har bidratt til og de konkrete resultatene i form av digitalisering i stort og smått. Tradisjonene den største utfordringen - Hva har vært den største utfordringen i den digitale misjoneringen dere har drevet? - Den største utfordringen er våre undervisningstradisjoner! Vi holder på med omlegging av en solid innarbeidet praksis der forelesning på campus lenge har vært den dominerende undervisningsformen. Det kan selvsagt være krevende for den som har stått ved tavla i 30 år å legge om til nye arbeidsmåter og undervisningsformer, sier prosjektleder Hjørdis Hjukse. - Men vi opplever at stadig flere av faglærere som anvender digitale verktøy pedagogisk, ser at det gir en økt læringseffekt på studentene – og en variasjon i undervisningen ikke minst. Dette samsvarer med de evalueringene vi får fra studentene. Det er også utfordrende å endre og flytte arbeidsoppgaver. For å arrangere digital eksamen for eksempel, må mange arbeidsoppgaver flyttes fra eksamenskontoret til IT og support. Digitale verktøy betyr gjerne mye arbeid først, før en lærer seg å beherske de nye arbeidsmåtene. Men det viser seg at alle som prøver digitale verktøy, gjerne vil fortsette, er gruppas erfaring. Digital skoleeksamen for 3500 I 2015 gjennomførte om lag 3500 studenter ved HiT digital skriftlig skoleeksamen, noe studentene selv er godt fornøyde med. De bruker egne datamaskiner og jobber da i et låst miljø. Men i tillegg til digitale skoleeksamener, brukes også mange andre

10 Synkron 1:2016

digitale eksamensformer, så som case-oppgaver gitt som videooppgaver, muntlig eksamen på nett, flervalgsprøver, og selvsagt hjemmeeksamen. Det totale antall digitale eksamensbesvarelser er dermed betydelig høyere enn 3500. Eksamen er ingen lettvint sak, og det har krevd stor innsats fra undervisere, eksamenskontor og ikke minst fra IT-ansatte for å utvikle gode og sikre systemer. e@HiT har blant annet to dyktige medspillere i Amir Ebrahimi fra eksamensadministrasjonen og Jonny Bergkvist fra IT. Under samtalen vår må Amir Ebrahimi løpe til og fra for å gi support i en pågående muntlig eksamen på nett. Verken han eller de andre legger skjul på at omlegging til digital eksamen har krevd mye arbeid. Digital eksamen betyr også opplæring av ansatte og studenter, noe e@HiT ikke har tatt lett på. Kurs for eksamensvaktene er også viktig. - Det har til tider vært mye armer og bein, men nå som vi har bygget opp organisasjonen og fått økt kompetanse og erfaring med digitale eksamener, går det stort sett veldig greit, sier Amir Ebrahimi, som ser store fordeler med digital eksamen: - Både studenter, sensorer og administrativt ansatte er meget fornøyde. Over 93 % av studentene som har avlagt digital eksamen høsten 2015 ønsker denne eksamensformen framover. Sensorer er fornøyde fordi det er lettere å lese og sensurere besvarelsene, noe de sparer tid på. Det er lettere for eksamenskontorene fordi de slipper å telle og sortere papirbesvarelser etter eksamen. Dessuten er det sikrere fordi det ikke er fare for at besvarelser kan forsvinne. I tillegg er det lettere for eksamenskontorene å finne gamle besvarelser, som de for eksempel trenger i klagesaker. Alt i alt enklere

og mer effektiv administrasjon. Digital kommunikasjon for åtte campus - e@HiT har gått inn i rommet mellom IT-folk og de faglige. IT har måttet levere inn i undervisningen, mens undervisere og faglig ansatte må lære seg mer IKT, påpeker Hjørdis Hjukse, som understreker at digitaliseringen gjelder både nettbaserte studier og campusundervisning. Undervisningsrommene blir tilrettelagt med infrastruktur, programvare og utstyr i et samarbeid mellom IT og undervisere. Dette betyr at digitalisering krever mer enn arbeidsinnsatsen. Det må også investeres i nytt utstyr. En høgskole som HSN med åtte campus trenger dessuten gode digitale verktøy for administrasjon, kommunikasjon og samarbeid. Også lavterskelteknologi Gruppa jobber med det mål for øye at det skal være god grunnutrustning i alle undervisningsrom, og at utstyret skal være lett å bruke. Universell utforming er også et krav. Et studio med bra utstyr er tilgjengelig for videoopptak, men noen ganger kan en like gjerne gjøre opptak med enkelt lavterskelutstyr på eget kontor. Ikke alt behøver å ha høy teknisk kvalitet, mener gruppa, det kommer an på i hvilken situasjon det skal brukes. - Vi trenger en annen type undervisningsrom framover, og vi må tilrettelegge hele campus med god adgang til steder for samarbeid og nettverking, det vil si mer fleksible rom. Vi må bygge ut campus med gode digitale læringsarenaer for den digitale student, sier Rita Li. Arbeidslivets IKT-verktøy I rapporten om e-læring og e-campus for HSN heter det at


TEMA: INNOVASJON I UTDANNINGEN

studentene skal møte en høgskole hvor de lærer om arbeidslivets IKT-verktøy og får profesjonsfaglig IKT-kompetanse. Hvordan kan en høgskole makte dette? -Dette er en viktig visjon å ha, og høgskolen har god kontakt med praksisfeltet, sier Bjarne Nærum. -Vi må ta på alvor at vi skal utdanne studenter for morgendagens behov. - Arbeidslivet er i rask endring, og undersøkelser viser at evne til samarbeid er noe av det viktigste de nyutdannede har med seg når de søker arbeid. Derfor må vi anvende verktøy i undervisning for å fremme samarbeidskompetanse hos studentene, påpeker Rita Li. For å øke kvalitet og tilgjengelighet De fusjonerte høgskolene har vært i forkant og jobbet fram rapporten

«E-læring og e-campus» for HSN. Rapporten beskriver hvordan e-læring kan bli en naturlig og sentral del av virksomheten. Hensikten er å ta i bruk digitale verktøy for å heve kvaliteten og øke tilgjengeligheten til studiene. Derfor er det behov for å utforske digitale verktøy som redskap i undervisning, læring og vurdering, slik HiT har gjort i imponerende stor skala de siste årene. Dessuten er det behov for digitale verktøy for kommunikasjon og samarbeid mellom de åtte campusene ved den nye høgskolen – og kompetanse til å bruke verktøyene. @HiT gjengen er samstemte: Framtiden er digital, trenden er blended og fleksibel!

FAKTA • Høgskolen i Telemark ble fusjonert inn i Høgskolen Sørøst-Norge fra 1.1.2016 • Høgskolen i Telemark har hatt et eget prosjekt, e@HiT, med mål om «å arbeide for økt og relevant bruk av IKT i undervisning, læring og vurdering» siden 2013. Initiert av ledelsen og forankret i hele organisasjonen. • Behovene for å jobbe med digitalisering i den nye høgskolen er formulert i rapporten «HiT+HBV. E-læring og e-campus». • Tove Bøe ved Campus Porsgrunn har en deltidsstilling i e@HiT, og jobber med en doktorgrad om hva som motiverer til bruk av digitale

verktøy.

Ledelsen har vært sterkt engasjert i arbeidet med å digitalisere Høgskolen. Fra venstre: Viserektor for utdanning, Jarle Bjerkholt, prosjektleder for e@HiT, Hjørdis Hjukse og direktør John Viflot. Bildet er tatt tre uker før Høgskolen i Telemark ble en del av Høgskolen i Sørøst-Norge.

Synkron 1: 2016 11


PROFIL: ANTRA CARLSEN

NETTVERKSBYGGEREN Etter ti år som nøkkelperson og primus motor for Nordisk nettverk for voksnes læring (NVL) er Antra Carlsen midtpunkt i nettverkets tiårs-markering. Selv vil hun nok protestere mot å være midtpunkt. Hun ønsker å være koordinatoren, organisatoren og fasilitatoren. Mange vil si at hun er Nettverksbyggeren med stor N. Antra er oppvokst i Latvia, flyttet til Sverige for å jobbe ved Nordens folkliga akademi (NFA), hun bor i Danmark og har kontoret sitt i Norge. I ti år har hun reist i nord og sør og øst og vest i de nordiske landene og selvstyreområdene. Kanskje er hun blitt mer nordisk enn noen. I alle fall har hun betydelig kunnskap om Norden og oss som bor her. AV TORHILD SLÅTTO

Antra kom første gang til Norden som voksen og ble slått av friheten og åpenheten. Hun var lektor i lingvistikk ved universitetet i Riga, og hadde i 1992 en studietur for studentene sine til Follo folkehøgskole i Norge. - Jeg opplevde to verdener, min latviske hverdag med et system som var gått i lås. Vi kunne ikke ytre oss om historie og politikk, og om det vi hadde mistet i sovjettiden. I den andre verdenen møtte jeg det åpne, skandinaviske systemet med frihet og trygghet, og med en jevnbyrdighet mellom lærer og studenter. Det gjorde et stekt inntrykk på meg. Et lite hus ved havet Når Antra forteller om sin oppvekst gjør det også sterkt inntrykk – på tilhøreren. Latvia opplevde friheten i mellomkrigstiden, men så kom sovjettiden med tvang og ufrihet. Hun forteller: - Besteforeldrene mine var bønder og eide jord. Alle som hadde eiendom eller utdanning ble straffet for det. De ble fratatt alt de eide og deportert til Sibir. Besteforeldrene mine greidde å rømme. De gjemte seg for myndighetene, og etablerte seg på nytt i et lite hus et sted ute ved havet. I årene før jeg begynte på skolen var jeg mye her hos dem,

12 Synkron 1:2016

mens foreldrene mine bodde i Riga. Bestefar fortalte ofte historier om det som hadde skjedd, men utad kunne vi ikke snakke om det. Skolegang, studier og en akademisk karriere i Riga syntes å være en bra og sikker framtid for Antra. Men studiebesøket i Norge hadde også skapt en interesse nordover mot Skandinavia. Samtidig åpnet nordiske land seg mot Baltikum og inviterte dem inn i ulike samarbeidsprosjekter. I 1992 fikk Antra tilbud om å undervise på et seksukers-kurs om voksenutdanning ved Nordens folkliga akademi i Gøteborg. Deltakerne kom fra flere østeuropeiske land. Så fulgte tilbud om en prosjektlederjobb i et baltisk program ved NFA. Hun takket ja, tok med seg karriereplanene og begynte parallelt med jobben på sin PHD ved universitetet i Gøteborg. Kritikk – og takk - Jeg fikk kritikk for at jeg forlot Latvia i en tid der det var behov for at vi alle skulle være med og bygge opp landet. Men noen år senere fikk jeg faktisk takk for at jeg jobbet med Nordisk ministerråds program for samarbeid med Baltikum. Antra ble i Sverige, hvor hun jobbet med voksnes læring og

nordisk-baltisk samarbeid i NFA. Arbeidet på dette mer praktiske planet ble viktigere for henne enn den akademiske karrieren. Hun la bort PHD-planene sine. Da NFA (1968-2003) ble lagt ned, fortsatte hun arbeidet sitt ved Nationellt centrum för flexibelt lärende (CFL) i Hässleholm. Men så kom planene om det nordiske nettverket for voksnes læring, og Antra ble oppfordret til å søke lederjobben. Visjon om nordisk nytte 1. januar 2005 gikk startskuddet for NVL. - Hva var din visjon for NVL da du skulle sette i gang som hovedkoordinator for det nyetablerte nettverket? - Min visjon var et dynamisk og fleksibelt nettverk, basert på behov og nytte. Vi skulle ta initiativ til dialog og bidra til nordisk nytte gjennom informasjon, møteplasser, nettverk og prosjektarbeid. Jeg la stor vekt på det tverrsektorielle samarbeidet mellom ulike utdanningsarenaer og på ulike utdanningsnivåer. - Hvordan har du opplevd å bære ansvaret for NVL i de ti årene som snart er gått? - Jeg har hele tiden hatt dyktige folk med meg. I en nettverksorganisasjon som NVL kan vi sette i gang og


PROFIL: ANTRA CARLSEN

- MIN VISJON VED STARTEN VAR ET DYNAMISK OG FLEKSIBELT NETTVERK, BASERT PÅ BEHOV OG NYTTE. - Det beste ved Norden er friheten, åpenheten og mulighetene, sier Antra Carlsen foran kontoret på VOX i Oslo,

få raskere resultater enn i en institusjon. Vi kan drive det videre i et raskere tempo. Det som kanskje har vært tyngst er når vi har hatt skifte av koordinatorer, og hvis et land har vært dårlig dekket i en overgangsperiode, det har nok stresset meg.

Målrettet, aktiv … - Beskriv deg selv med fire ord? - Målrettet, strukturert, aktiv, frittalende. Aktiviteten er viktig, enten det er løping på beina eller på ski. Jeg søker en balanse mellom å jobbe med hjernen og drive fysisk aktivitet på fritid.

Friheten, åpenheten og mulighetene - Gjennom ti år har du sett Norden og Nordens mennesker på mange steder og i mange sammenhenger. Hva assosierer du først og fremst med Norden i dag? - Folk sier hva de mener, rakt på sak. I arbeidssituasjonen blir en bedømt profesjonelt for den jobben en gjør, uavhengig av kjønn, det er viktig! Dessuten forbinder jeg Norden med nærhet til natur. Rent hav og skog!

- Fortell om en typisk arbeidsdag i jobben din? - På en typisk dag skal jeg ut og reise, starter hjemmefra i 4-5-tiden. Så er det møte eller konferanse når jeg kommer fram. Deretter går turen gjerne videre til et nytt møte og nye samtaler, før jeg ankommer hotellrom og seng om kvelden.

- Hva ser du som det beste ved de nordiske land per i dag? Og det verste? - Det beste er friheten, åpenheten og mulighetene. - Det verste er kanskje at en kan bli fornøyd med det en har oppnådd, en våger ikke å teste ut nye saker, våger ikke eksperimentere og prøve noe nytt, men kjører altfor mye i samme spor…

- Når du kikker deg tilbake, hva har du gjort som du selv er særlig glad for og kanskje også stolt av? - Jeg er særlig glad for at jeg byttet min akademiske karriere med å jobbe for voksnes læring. Det er givende og har mer konkret nytte enn å undervise i lingvistikk, som var mitt fag. - Dersom du som jobb å være som nordisk minister for voksnes læring, hvilke tiltak ville du da satse på? - Jeg ville brukt mer penger på nettverksarbeid ut av Norden, til Europa og verden for øvrig. Jeg ville ønske at vi kunne speile oss mot

andre deler av Europa. Dessuten ville jeg satse på å gjøre livslang læring mer synlig på nordisk plan. Hva med en samlet satsing i form av en læringsfestival og utdeling av en pris for livslang læring? En kjempefestival for livslang læring? Vi sier takk til Antra for intervjuet og for åpne og oppriktige svar. Så ser vi fram til NVLs neste ti år. Kanskje legges veien om for å prøve nytt og skape blest om livslang læring. Kanskje kan Antras festivalidé realiseres. Hva med en fargerik kjempefestival med stafett Norden rundt, prisutdelinger, kunnskapsdeling, nettverksbygging? Mye fysisk og mye på nett, alt sammen for å øke voksnes læring? FAKTA: Navn: Antra Carlsen (47) Land: Bosatt i Danmark, kontor i Norge Nåværende stilling: Hovedkoordinator i Nettverk for voksnes læring Høyeste formelle utdanning: Master i engelsk språk og lingvistikk Roller i nordisk sammenheng: Medlem av styringskomité for Infonet (EU) Reisedøgn: 35-45 reiser, minst 80 reisedøgn per år

Synkron 1: 2016 13


BOKANMELDELSE

LETTLEST OM FORSKNINGSFORMIDLING I SOSIALE MEDIER Ved å ta i bruk sosiale medier i din forskningskommunikasjon, øker du sannsynligheten for å bli funnet på internett. Du vil oppnå større anerkjennelse og oppmerskomhet som forsker, samtidig som den samfunnsmessige verdien av forskningen din øker, skriver Audun Farbrot, fagsjef for forskningskommunikasjon ved Handelshøyskolen BI. ANMELDT AV EBBA KØBER Audun Farbrot har skrevet en konkret, enkel og direkte bok, Sosiale medier for forskere ..., om forskningsformidling og de mest kjente sosiale medier. Den tar for seg en rekke verktøy, der fleste er relativt kjent for folk flest, så som Facebook, Twitter, Linkedin og blogg. Men det er også noen som det er litt uvanlig å tenke på som medier for forskere, for eksempel Snapchat og YouTube. At forskerne har behov for en guide til disse mediene, er det nok liten tvil om. Han ramser opp fem barrierer for forskningsformidling: 1. Formidling er i liten grad meritterende. 2. Formidling har i liten grad gitt prestisje (blant kolleger). 3. Formidling gir liten eller ingen økonomisk uttelling. 4. Forskere har ikke nok tid. Tid brukt på forskningskommunikasjon kunne i stedet vært brukt på forskningsaktiviteter og dermed gitt økt produktivitet. 5. Forskere er bundet av tradisjoner. Et eget kapittel for kommunikasjonsrådgivere som jobber med og for forskere, fungerer bra. Kommunikasjonsrådgiveren

14 Synkron 1:2016

får fire roller som skal hjelpe forskeren ut på dypet i sosiale medier:

boka er lettlest og nyttig og har en bra tilleggsverdi, å få spredd ny forskning til flest mulig.

1. 2. 3. 4.

Tittel: Sosiale medier for forskere, kommunikasjonsrådgivere og fageksperter Forfatter: Audun Farbrot Utgitt: 2015 Forlag: Cappelen Damm akademisk Språk: Bokmål Sider: 150

Utfordreren Motivatoren Talentutvikleren Brobyggeren

De blir også sterkt oppfordret til selv å være til stede på sosiale medier og være et forbilde. Selv om boken er godt faglig fundert, kan noe av stoffet blir vel lett; de fleste vet vel for eksempel at de må opprette en profil når de skal lage en Twitterkonto. Forskere burde tåle en bok som går enda grundigere til verks. Å forklare mer om hvordan kommunikasjon kan foregå på twitter hadde vært interessant. Jeg savner også informasjon om de sosiale nettverkene som er spesielt rettet mot forskere, som Google Scholar, Academia.edu og Research Gate. Disse nettverkene er ikke i et vakuum, de er også sosiale medier. Det nevnes i forordet at disse nettverkene ikke er tatt med, fordi de henvender seg til andre forskere. Man kan likevel anta at de kan være en vei inn til flere sosiale medier for forskerne, samt at disse nettverkene vil få flere sosiale verktøy etter hvert. Men som jeg skrev i begynnelsen,

Emne: Sosiale medier, formidling, forskning


BOKANMELDELSE

ALDRI RAR PÅ NETTET? «Vi er alle sammen rare – det kommer bare an på om noen legger merke til det!» skal Sigrid Undset ha sagt. Kanskje er det en fordel å være litt rar – i hvert fall for den som skal bli stjerne på nettet. ANMELDT AV KARI OLSTAD

I utgangspunktet virker kanskje hele denne bokanmeldelsen som en rar idé. Hvem er denne Felicia Day, og hvorfor i all verden skal du lese boka hennes? For å ta det siste først: Kanskje du slett ikke skal det. Les videre og finn det ut. Boka er en selvbiografi som tar oss gjennom livet til Felicia Day fra hun som liten jente fikk hjemmeundervisning av sin hippieinspirerte mor, til hun nå, 36 år gammel, er blitt litt av et fenomen i visse kretser – noe som bringer oss til svaret på spørsmål nummer to: Hvem er Felicia Day? Noen kaller henne «dronningen av new media». Ifølge henne selv er hun blant annet skuespiller, fiolinist, særing, internettkjendis, nerd, gamer, tidvis sosialt klønete og YouTube-suksess. Det er særlig det siste punktet som har gitt selvbiografien hennes en plass her i Synkron. Felicia Day var på et tidspunkt en ambisiøs ung skuespiller som aldri kom lenger enn til å spille kjedelige sekretærroller, før hun tok affære og skapte sin egen serie «The Guild» med seg selv i en av hovedrollene. Et Guild er i spillsammenheng en gruppe spillere som organiserer seg i et fast lag for bedre å kunne utføre nødvendige tokt i spillet. Serien handler om en slik gruppe bestående av temmelig eksentriske personligheter. Den ble opprinnelig startet

uten budsjett og ble spilt inn hjemme hos Felicia Day og hos gode venner. Episodene ble så distribuert via internett, første sesong i 2007. Serien slo an, tiltrakk seg investorer og priser og gikk over 6 sesonger, til sammen 70 episoder, som fortsatt kan sees på nett. I dag er Felicia Day fortsatt musiker, skuespiller, produsent og internettpersonlighet. Du finner henne for eksempel på nettsiden geekandsundry.com, YouTube-kanalen Geek & Sundry, twitterprofilen @GeekandSundry eller under eget navn.

Tittel: Your never weird on the internet (almost) Forfatter: Felicia Day Utgitt: 2015 Forlag: Simon & Schuster Språk: Engelsk Antall sider: 260 Tema: Hvordan internett som sosial arena har gitt nye muligheterinnen underholdning og selvrepresentasjon.

Så der har du en god grunn til å lese boka. I dag er «youtuber» en karrieredrøm for mange unge, helt på toppen av lista sammen med reality-stjerne, rosablogger og proffspiller for Liverpool. Om de fleste foreldre stiller med opptrukne skuldre og himlende øyne når de konfronteres med dette faktum, kan kanskje vi som sysler med utdanning og læring, ta fenomenet innover oss. Biografien er også en gründerberetning og en beretning om disrupsjon, og hvis du bare er ute etter litt lett lektyre om det å være litt rar og mistilpasset, men der alt går bra til slutt, kan du lese «You’re never weird on the Internet (Almost)».

Synkron 1: 2016 15


TEKNOLOGI I UTDANNINGEN

DESIGN AV STUDIUM MED BRUK AV TEKNOLOGI Ved Nord universitet designer vi Fronter-rom ut i fra en pedagogisk modell. AV ATLE KRISTENSEN NORD UNIVERSITET I dag brukes teknologi på ulik måte i høyere utdanning, men særlig er fire forhold gjeldende: • Undervisning på campus med teknologistøtte • Undervisning i sanntid med teknologistøtte på Multicampus1 hvor studentene deltar fra flere studiesteder • Undervisning over internett med noen få fysiske samlinger, gjerne en oppstartsamling • Undervisning over internett uten fysiske samlinger Felles for disse er at teknologi fungerer som et støtteverktøy i undervisning, og effektiv integrering av teknologi i undervisninga bygger på forståelse og kunnskap om de tre likeverdige forholdene: teknologi, pedagogikk og faginnhold. Disse forholdene gjelder også når et studium skal planlegges og designes. Våre faglærere er eksperter i sitt fag og kan sitt faginnhold. Samtidig er teknologien i stadig endring, og derfor ønsker vi å skape studiemodeller som er dynamiske, og som gjør at våre lærere kan presentere sitt faginnhold gjennom teknologi som er egnet ut fra formålet. Teknologi i et pedagogisk perspektiv Kunnskap om teknologisk og pedagogikk gir forståelse av hvordan undervisning og læring kan endre seg når bestemte teknologier brukes på bestemte måter. Dette inkluderer å vite de pedagogiske fordeler og begrensninger bruken av teknologi gir i forhold til ulike læringssyn. 1 Multicampus: studenter deltar fra flere campus – for Nord Universitet betyr dette fra Mo i Rana, Stokmarknes, Leknes, Nesna etc.

16 Synkron 1:2016

Pedagogiske design og strategier bygger på læringsteorier, og teknologien skal understøtte disse. Pedagogikken er styrende for hvordan vi designer våre studier, og vi setter studentaktivitet, høy kvalitet og godt læringsutbytte som viktige faktorer. Vi kan da tilrettelegge studium ut fra tre syn på læring: 1.Læring alene med påvirkning fra andre 2.Læring alene med påvirkning og respons fra andre 3.Læring sammen hvor refleksjon er et viktig element I våre design av studium er vi opptatt av å bruke modeller som gir mulighet for samarbeidslæring ut fra et holistisk2 perspektiv. Teknologibruk må gi muligheter for å oppnå den merverdien i opplæringa som gjør at studentene oppnår et økt læringsutbytte. I hovedsak må teknologien gi •lærer muligheter til å presentere tema og fagstoff gjennom egnede kanaler på nett. Samtidig må det gis mulighet for avspilling med tanke på repetisjon slik at studentene kan se presentasjonene så ofte som de vil, og når de vil – uavhengig av tid og sted •studenter gode muligheter til å kommunisere og lære av hverandre Teknologien må også være •tilrettelagt for diskusjon, refleksjon og erfaringsutveksling gjennom ulike arenaer for faglig samarbeid og kommunikasjon •tilrettelagt slik at lærer og student på en enkel måte kan bruke denne til å vurdere og evaluere framdriften i læringa ut fra læringsmålene •tilrettelagt slik at teknologien på en enkel og oversiktlig måte gir mulighet for lærer til å gi gode framovermeldinger og sluttvurderinger til student 2 Tolkning: … modeller som gi et helhetlig syn på læring hvor alle elementer henger sammen.

Typisk for studenten er at han eller hun ikke arbeider ut fra en lineær tenkning. Derfor vil klare instruksjoner være en god hjelp for studentene til å holde fokus på oppgavene. Studentene arbeider best der de finner rubrikker med læringsinnhold og eksempler på oppgaver som er gjennomførte, samt veiledning over hvordan disse er løst. Ausburn (2004)3 fant at studenter rangerte de viktigste funksjonene i et nettbasert kurs for å være meldinger og påminnelser fra instruktøren, kursinformasjon, studieplaner, tidsplaner, skisser og graderingsprosedyrer, samt informasjon om oppgaver og instruksjoner for å fullføre dem. Disse funksjonene gir struktur og hjelp til å holde studentene ”fokusert og på-oppgave” (Lister, 2014). Selv om Ausburn her refererer til nettbaserte kurs, er dette ikke så forskjellig fra et ordinært campusstudium der en klar kursstruktur med støtteverktøy for veiledning, meldinger og instruksjoner inngår. Modell for læring Vi har utformet en læringssløyfemodell som har fått rotfeste ved de ulike 3 Ausburn , L.J. (2004). Course design elements most valued by adult learners in blended online education environments: An American perspective


TEKNOLOGI NEW I UTDANNINGEN MEMBERS

fakultetene og ligger som bakgrunn for vårt design av Fronter-rom. Sløyfa er dynamisk og kan tilpasses en lengre undervisningssekvens over flere uker, eller den kan være en hjelp i planlegginga ut fra en kortere leksjon, f.eks. på bare en time. Læringssløyfa er utformet med tanke på at læring foregår i en sosial kontekst sammen med andre, men sløyfa kan tilpasses til de andre læringssynene hvis ønskelig. Sløyfa kan gjentas så mange ganger som nødvendig ut fra definerte læringsmål.

eller enkeltstudenter kommenterer skriftlig. Faglærer kan også kommentere refleksjonene og løsningene. 5. Egenvurdering – vurdering av læring Studentene gjør en egenvurdering over sin læringsprosess og leverer denne i Fronter i lukket mappe. I denne vurderingen er det tenkt at studenten kan være personlig og utlevere seg selv i større grad enn ved refleksjon. Derfor er det valgt lukket mappe. Verktøyene som kan benyttes her, er tekstverktøy og prøveverktøy, eller studentene kan vurdere seg selv via video med lyd.

Læringssløyfa består av disse elementene:

samtidig oppfyller intensjonen med læringssløyfemodellen. Under viser vi et eksempel på hvordan et Fronter-rom hos oss ser ut. For å gjøre det enkelt og oversiktlig for studentene har vi designet knapper som gjør at de ved et klikk kan komme til de ulike sekvensene i læringssløyfa som er visualisert slik i rommet: 1. Formidling/forelesning 2. Arbeidsoppgaver/case – refleksjon 3. Egenvurdering med respons fra lærer 4. Innleveringsoppgave I tillegg finnes det knapper for informasjon, diskusjonsforum for samarbeid og knapp for

1. Presentasjon av emnet Lærer presenterer emnet med definerte læringsmål og vurderingskriterier. Denne presentasjonen kan f.eks. være en video. 2. Formidling/forelesning Lærer foreleser i klasserom eller auditorium og utdyper pensum verbalt og ved hjelp av audiovisuelle hjelpemidler som PowerPoint, video og lyd, dokumentkamera, Web2.0-tjenester. Lærer gjør opptak av forelesningen og gjør denne tilgjengelig for studentene i Fronter eller annen egnet plattform. Det kan gjøres opptak av forelesningene f.eks. ved hjelp av Techsmith Relay eller andre tjenester. Disse opptakene kan gjøres tilgjengelig for studentene som kan benytte disse i repetisjonsarbeidet. Det kan også være andre lokasjoner som kan benyttes, f.eks. utenfor campus eller i spesialrom. 3. Arbeidsoppgaver/case Etter en forelesningsøkt gir faglærer ut autentiske og reflekterende oppgaver til studentene. Samtidig er oppgavene konkrete, meningsfulle og relatert til «det virkelige liv». I tillegg legger faglærer ut eksempler på hvordan oppgavene kan løses. I egnet forum, asynkront eller synkront, får studentene mulighet til å stille spørsmål vedrørende oppgavene for å oppklare eventuelle uklarheter. 4. Refleksjon og presentasjon av oppgaveløsning – vurdering for læring Studentene arbeider i kollokvier eller enkeltvis med oppgavene. Løsningsforslag med refleksjon fra studentene publiseres i Fronter eller via blogg. Gruppene

6. Respons med framovermelding fra faglærer – vurdering for læring For at studenten skal gjøres mest mulig selvsikker når det gjelder egen læring, er det viktig at faglærer gir tilbakemelding til studenten på hvordan læringssløyfa er løst så langt. Denne tilbakemeldinga kan gis via lyd og bilde. Men den kan selvsagt også gis tekstbasert. 7. Innleveringsoppgave med sluttvurdering av læringsmåloppnåelse – vurdering av læring Faglærer gir innleveringsoppgave som baserer seg på innholdet i læringssløyfa. Den bør være mest mulig lik de autentiske oppgavene i trinn 3 slik at den er gjenkjennelig for studentene. Oppgaven publiseres og leveres i Fronter med egenvurderingsskjema. Faglærer kommenterer oppgaven ut fra oppnåelse av læringsmål og setter eventuelle karakterer. Design av Fronter-rom Med bakgrunn i dette har vi designet læringsrom i Fronter som tar hensyn til usability og

samarbeidsmøter på nett. Publisering av nyheter og mulighet for å stille spørsmål og få svar er lagt på forsiden. Dette siste fungerer som «den åpne døra» til faglæreren. Vi sier ikke at vi har funnet løsninga på god design av læring på nett, men vi føler at vi er på god vei! Litteraturliste: Ausburn, L.J. (2004). Course design elements most valued by adult learners in blended online education environments: An American perspective. Retrieved from https:// www.uwec.edu/AcadAff/resources/ edtech/upload/CourseDesignElements MostValuedByAdultLearners.pdf Lister, M. (2014). Trends in the Design of E-Learning and Online Learning. Nielsen, J. (2012). Introduction to Usability. https://www.nngroup.com/ articles/usability-101-introduction-tousability/ Retrieved from https://www. nngroup.com/articles/usability-101introduction-to-usability/

Synkron 1: 2016 17


INNOVASJON I UTDANNINGEN NEW MEMBERS

KURS I ENTREPRENØRSKAP MED GLOBAL INTERESSE Økt fokus på innovasjon og entreprenørskap og kunnskaper om hvordan man i praksis skal få på plass en forretningsplan, er ønsket av mange. Det handler om å få folk med forskjellig kompetanse til å samarbeide for å få til et godt resultat. FLITE er et intensivt nettbasert entreprenørskapskurs på 50 timer, tilbudt som en MOOC via plattformen Canvas. Kurset fikk sommeren 2015 hele 1581 påmeldinger fra hele verden. Hvordan ble resultatet? AV THORLEIF HJELTNES NTNU

Kursdesign Kurset FLITE, Flexible Learning in Information Technology and Entrepreneurship, ble designet av et bredt europeisk team med kunnskaper innen IKT, entreprenørskap og pedagogikk. Høgskolen i Sør-Trøndelag og forskningsstiftelsen TISIP deltok fra Norge, Midtuniversitetet, University of Greenwich og Alexander Technological Institution deltok fra henholdsvis, Sverige, England og Hellas. Fra industrien deltok XLab fra Slovenia kursets logo og organisasjonen CENFIM fra Portugal. Fra Danmark deltok Anne Fox som e-læringsspesialist. Målet med kurset var å hjelpe nyutdannede IT-folk med å starte egen business og å tilby entreprenørskapskunnskap til ansatte i IT-industrien. MOOC-kurs er ofte kortvarige, fra 4 til 6 uker. Dette var en utfordring

18 Synkron 1:2016

siden det både var behov for å tilby kunnskaper om entreprenørskap og metodekunnskap. Vi ønsket også at kursdeltagerne skulle samarbeide om utviklingen av egne forretningsplaner. De som fullførte kurset, skulle både ha en ferdig plan og kunne framstille den for innsalg via en videopitch. I metode- og entreprenørskapsdelen valgte vi å benytte Osterwalders canvas og Business Model You. Vi valgte også å gi opplæring i metoden Concurrent Design (CCD) som støtte for det etterfølgende gruppearbeidet. CCD er en effektiv metode for å få flere grupper av eksperter, som f.eks. økonomer, jurister, IT-spesialister og fagområdespesialister, til å jobbe sammen i sann tid med datastøtte. Fire uker ble satt av til metodedelen. Som pedagogisk tilnærming valgte vi SSDL – Staged Self Directed Learning, en tilnærming som innebærer en gradvis forskyvning fra lærersentrert og selvstudiebasert undervisning til studentsentrert og

selvorganisert læring, der studentene skulle jobbe med utvikling av egne forretningsplaner. Kurset ble tilbudt på engelsk. Hvordan gikk det? I løpet av de fire ukene kurset lå ute hos Canvas, fikk vi hele 1581 påmeldinger, før vi satte stopp. Kurset startet 18. mai og ble avsluttet 16. juli. Hele 804 av de registrerte studentene deltok aldri på kurset (51,7 %). Etter tre uker hadde 572 jobbet med ulike deler av kurset. I de siste tre ukene av kurset var 152 studenter aktive, eller ca. 10 % som er vanlig for MOOCs.

Statistikk fra spørreundersøkelse – var studentene i målgruppen?


INNOVASJON I UTDANNINGEN

Målet med kurset var å hjelpe nyutdannede IT-folk med å starte egen business og å tilby entreprenørskapskunnskap til ansatte i IT-industrien.

Mange av studentene var ikke forberedt på at kurset innebar gruppearbeid, selv om det var tydelig opplyst om dette i kursbeskrivelsen. Vi trengte grupper på minimum 6 studenter for å kunne gjennomføre CCD-metoden. Vi forsøkte opprinnelig å plassere studentene tilfeldig i grupper, men det var ikke vellykket, og de fleste gruppene fikk kun en eller to aktive deltagere. Studentene kunne også selv etablere grupper. Det resulterte i fem grupper med 2–6 deltagere og to grupper med henholdsvis 71 og 307 medlemmer. Resultatet var at studentene hovedsakelig valgte å jobbe på egen hånd. Da kurset var ferdig, ble det levert inn 19 godkjente forretningsplaner.

Figurene gjengir statistikk fra Canvas – hvor kom studentene fra?

Dette resultatet kan ha mange forklaringer. Studentene kom fra mange land i ulike tidssoner: 42,9 % var fra Europa, 13,9 % fra USA og 19 % fra Midtøsten. 49 % av studentene beskriver seg selv som passiv, dropin eller observatør. Hele 57 % hadde ikke engelsk som morsmål. 60 % var menn og 40 % kvinner. 29 % hadde aldri tatt et online-kurs tidligere. Av 235 spurte hadde imidlertid hele 90 % planer om å starte eget firma. Konklusjoner og videre satsing Gjennomføringen av kurset FLITE har gitt oss mye nyttig innsikt i hvordan en internasjonal MOOC fungerer. Vårt ønske var å tilby et kurs uten studiepoeng, der studentene satt igjen med en ferdig forretningsplan og en videopitch som resultat. Både spørreundersøkelsene og praksis viste at de fleste studentene kun ønsket eller hadde tid til å hente ut deler av kursinnholdet, men var i liten grad villige til å investere tid til gruppesamarbeid. Vi vurderer derfor å tilby to veier gjennom kurset: en

der studentene melder seg direkte på i grupper fra start, og en der studentene kan studere individuelt. Kurset ble finansiert av støtte fra EU. Dersom kurset skal kjøres på nytt, må det inn nye inntektskilder. En mulighet er å ta kurset inn i porteføljen av valgfag med studiepoeng ved HiST, en annen mulighet er å se på salg av tilleggstjenester i tilknytning til kurset, mens en tredje mulighet er å søke annen offentlig eller privat finansiering. Data fra gjennomføringen av kurset er interessante for videre analyse. Vi vil bruke disse både for å justere kursdesignet, tilpasse kurset til en mer spisset målgruppe og for ulike forskningsformål. Mer informasjon Mer informasjon om hvordan kurset ble designet, og erfaringene med kurset kan du finne på: http://fliteproj.cenfim.pt/

Synkron 1: 2016 19


NYTT FRA FuN ÅRETS NETTLÆRERE:

GODE PÅ PEDAGOGIKK, TEKNOLOGI OG FLEKSIBILITET To dyktige nettlærere fikk prisen ÅRETS NETTLÆRER. Pedagogisk innsats, god bruk av teknologi, fleksibilitet og evne til å dele sine erfaringer med kolleger er noen av de kvaliteter som kvalifiserer til prisen. Karijanne Methi ved Akademiet Nettstudier og Peer Sverre Andersen ved Høgskolen i Telemark er verdige vinnere. Det er Fleksibel utdanning Norge som står for prisene, og vinnerne ble feiret på konferansen FuNKon15 på Fornebu. Lett å skjønne matematikk … Førstelektor Peer Sverre Andersen ved Høgskolen i Telemark vant den ene prisen som ÅRETS NETTLÆRER 2015. Han underviser i matematikk for grunnskolelærerutdanningen og på høgskolens nettbaserte lærerutdanning. Det er gode grunner til at juryen valgte ut nettopp Peer Sverre Andersen. Han nøyer seg ikke med å følge oppgåtte stier i undervisningen. Han tenker nytt, bruker teknologien, prøver ut ulike verktøy og bidrar til å skape et digitalt læringsmiljø. Studentene får spennende videoforelesninger, interaktive videoer og veiledning på nett. - Jeg liker å jobbe på nett, er ingen teknofrik, men synes det er spennende å utvikle metodikken og didaktikken. Her er mye upløyd mark, og det er moro å få det til, gjerne med nyttige verktøy som for eksempel Screencast-O-Matic og GeoGebra, sier Andersen. Han understreker at han tar utgangspunkt i studentenes behov og i pedagogikken. Han er fleksibel og tilgjengelig overfor studentene og benytter gjerne skjermopptak når de står fast med fagstoffet. For den som ikke er særlig avansert i matematikk, er det forbausende hvor lett det er å lære når Peer Sverre Andersen underviser. Engasjert og med enkelt språk forteller han om tesselering, samtidig som han viser det på skrivebrettet sitt. Etter en kort undervisningsøkt på nettet oppdager vi

20 Synkron 1:2016

at der lærte vi jammen noe helt nytt. Peer Sverre Andersen er også en dyktig nettlærer på den måten at han liker å dele kunnskapen sin med kolleger. Han holder kurs på egen høgskole og er også populær konferanseinnleder om pedagogisk anvendelse av digitale verktøy. Han er bergenser, har 15 års fartstid fra Høgskolen i Finnmark og har vært ved Høgskolen i Telemark de siste sju årene. Han er bosatt på Kongsberg og er ofte å se på trimtur til Bomåsen, byens populære turmål. Underviser fra Lofoten Vinner av den andre ÅRETS NETTLÆRER-pris ble Karijanne Lund Methi . Hun er nettlærer og studierådgiver hos Akademiet Nettstudier og lærer i fagene sosiologi, sosialkunnskap, psykologi og politikk og menneskerettigheter på videregående skole. Hun underviser fra hjemmekontoret på Vestvågøy i Lofoten mens elevene befinner seg over hele landet, noen også i utlandet. Som studierådgiver i tillegg til å være lærer ser hun hele studiesituasjonen rundt nettstudenten, også det praktiske og administrative. Karijanne Lund Methi har en allsidig kompetanse som også NAV har oppdaget, idet de har engasjert henne som mentor for en elev med spesielle behov. Ellers er hun særlig opptatt av privatistene og deres studiesituasjon. Å forberede seg godt til eksamen er ekstra viktig for privatister, og for å imøtekomme dette behovet har hun

utviklet et forberedelseskurs til muntlig eksamen. Nettlærerjobben er ideell når en ønsker frihet til å bo og leve litt utradisjonelt. Karijanne Lund Methi er fra Vadsø. Hun bodde i Oslo i mange år, men lengtet ut av storbymaset til vær og natur. - Nå bor jeg midt i Lofoten, blant ville fjell og dype hav, og stortrives. I tillegg er jeg så heldig å ha en jobb der geografisk plassering ikke har betydning. På samme måte som nettstudentene kan jobbe hvor de vil fra, kan jeg som nettlærer også nyte godt av denne fleksibiliteten – så lenge jeg har tilgang til internett, sier hun. Lund Methi er en teknologifrik i beste betydning av ordet. Når ny teknologi skal testes ut, står hun klar for å finne ut om nye løsninger gir enda bedre muligheter for elevene. Som den dyktige lærer hun er, gir hun grundige og raske tilbakemeldinger til studentene. Hun vet – og praktiserer – at både undervisning og oppfølging skal være individuell, og den skal tilpasses faglige mål og prestasjoner hos eleven. Hun er ellers en ressursperson for andre nettlærere og er glad for å dele egenutviklet innhold og gode erfaringer med kollegene. ÅRETS NETTLÆRER og ÅRETS NETTSTUDENT er en pris som utgis av Fleksibel utdanning Norge. Medlemmene i FuN nominerer kandidater, og en jury velger ut vinneren.


NEW NYTT FRA MEMBERS FuN

Juryleder Ingeborg Bø deler ut prisene til ÅRETS NETTLÆRER og ÅRETS NETTSTUDENT. Her sammen med Karianne Lund Methi og Peer Andersen, FuNs Petter Kjendle helt til venstre.

ÅRETS NETTSTUDENT 2015 TRENGTE FLEKSIBILITET – VALGTE NETTSTUDIER ÅRETS NETTSTUDENT 2015 gikk til hørselshemmede Maria Angelique Begby, som har lagt ned en formidabel innsats, og som nå er i innspurten på en bachelorgrad i HR og ledelse. Det er Fleksibel utdanning Norge som står for prisen, og vinneren ble kåret på konferansen FuNKon15 på Fornebu. Maria Angelique Begby er fra Oslo, med røtter i Fredrikstad. Hun har en vært flittig nettstudent siden 2007. Først tok hun alle kursene i Office-pakken og fortsatte så med høgskolekurs i HR og ledelse høsten 2011. Nå er hun kommet opp i 195 studiepoeng og er i ferd med å ta ytterligere 30 studiepoeng med eksamen i januar 2016. Hun vil da ha fullført bachelor i HR og ledelse. Begby har vist at pågangsmot og innsats kan veie opp for

hørselshemming og kronisk sykdom. Ved siden av studiene har hun også hatt jobb. Nå er hun skoleassistent ved Vetland skole og ressurssenter for hørselshemmede. Juryen for Årets nettstudent-pris berømmer Maria Angelique Begby for stå-påvilje og stor innsats og kårer henne til ÅRETS NETTSTUDENT 2015. Begby har satt stor pris på den fleksibiliteten som NKS Nettstudier har gitt henne. Det har vært avgjørende at hun har kunnet studere i eget tempo. - Da jeg først hadde bestemt meg for å studere igjen for noen år siden, sammenlignet jeg flere utdanningstilbud innen administrasjon og ledelse. Det som gjorde utslaget i valget, var fleksibiliteten NKS gav meg, slik at jeg fint kunne kombinere

fulltidsutdanning og jobb, og ikke minst ha muligheten til å studere i mitt eget tempo. Dessuten var det et stort pluss med samarbeidet mellom NKS og Markedshøyskolen, slik at jeg i tillegg kunne ta en utdanning på høyere nivå. Nå er jeg kun ett fag unna en bachelorgrad i HR og personalledelse. Så gjenstår det bare å finne drømmejobben, sier en glad prisvinner. «Årets nettstudent» er en pris som utgis av Fleksibel utdanning Norge. Medlemmene i FuN nominerer kandidater, og en jury velger ut vinneren. Juryleder er Ingeborg Bø, som er hedret med Kongens fortjenstmedalje for omfattende innsats på feltet fleksibel og nettbasert utdanning.

Synkron 1: 2016 21


NYTT FRA FuN

NYTT MEDLEM; NETTSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

Bilde er en faksimilie av nettskolen i Sør-Trøndelags videointroduksjon på http://www.stfk.no/nettskole

Vårt nyeste medlem er Nettskolen i Sør-Trøndelag, og dermed begynner de fylkeskommunale nettskolene å bli en synlig gruppe i FuN. Nettskolen startet som et prosjekt i 2012 etter en utredning om mulig nettundervisning i smale fag for elever på videregående skole. Under arbeidet meldte voksenopplæringa sin interesse, og nettskolen startet med fire programfag for elever på Vg3 og to fag for voksne. Inneværende skoleår har nettskolen tilbud i fysikk, fransk, spansk og tysk for elever på Vg3 og engelsk, historie, naturfag, norsk, matematikk og samfunnsfag for voksne. Spesielt språkopplæringa har vært en suksess, og de elevene som trekkes ut til muntlig eksamen, har gjort det bra. Nettlærerne bruker videomøteverktøyet Lync i undervisninga med enkeltelever og små grupper,

22 Synkron 1:2016

og det sier seg kanskje selv at disse sesjonene gir elevene svært intensiv språktrening. Elever har meldt tilbake at i tillegg til fordelen med fleksibiliteten som nettundervisning gir, setter de pris på en arbeidsmetode som skiller seg fra det de opplever i de øvrige fagene. Prosjektleder Wenche Rolandsen forteller at det var en bratt læringskurve for nettlærerne, som kun hadde klasseromserfaring fra før. Kompetansen har de i stor grad måttet bygge selv. Rolandsen sier at en viktig del av nybrottsarbeidet skyldes at de skal sette standpunktkarakter på elevene, i språkfagene også muntlig, og det er det ikke så mange andre nettutdanningsinstitusjoner som gjør.

Nå er prosjektet gjennomført, og nettskolen er i vanlig drift i SørTrøndelag fylkeskommune, men har ingen planer om å stagnere. Over jul starter de med et nytt nettilbud for voksne: yrkesfaglig helsefag. Til høsten er det planlagt begynneropplæring i kinesisk for Vg1. Og så jobbes det med å få utviklet flere yrkesfaglige tilbud til ungdom i videregående utdanning. Spesielt på mindre steder kan det være vanskelig å få den utdanninga man ønsker seg på hjemstedet. Dette vil bli en helt annen situasjon enn å tilby enkeltfag på avansert nivå til studenter som tar resten av undervisninga ved egen skole eller den såkalte seksfagspakka til voksne, og kontinuerlig utvikling av lærernes nettkompetanse er en hjertesak for Rolandsen. Vi tror og håper at medlemskapet i FuN vil være nyttig i dette arbeidet og ønsker Nettskolen i Sør-Trøndelag hjertelig velkommen.


KONFERANSEKALENDER NEW VÅREN MEMBERS 2016

KONFERANSEKALENDER Våren 2016 Februar 2. til 4. februar Crafting Our Future: Toward New Digital Learning Environments (konferansen er også Online) http://www.educause. edu/events/eli-annualmeeting-2016 10. februar Knowhow, Edtech, Stavanger http://knowhowedtech.no/ 22. til 24. februar eMOOCs, Graz, Østerriket http://emoocs2016.eu/ 21st Century Learning 18. til 20., Hong Kong Education conference & tradeshow in Hong Kong, China (K12)

Mars 11. til 20 mars SXSW conference interactive, Austin, Texas http://www.sxsw.com/

26. til 27. mai EADL, Kypros www.eadl.org/conferences/ forthcoming-eadlconferences-2/

April 26. til 28. april SETT - Scandinavian Educational Technology Transformation www.settdagerna.se

Juni 9. og 10 juni MOOCs in Scandinavia https://www.chalmers.se/en/ conference/moocs2016/Pages/ mis2016.aspx

Mai 9. og 10 mai Læringsfestivalen Tema: Studentaktiv læring og teknologi https://www.ntnu.no/ laeringsfestivalen

13. til 16. juni World Learning Summit Kilden Kristiansand wls.futurelearninglab.org/

11. til 13 mai NKUL 2016 (K12) http://www.nkul.no/

14. til 17 juni EDEN, Budapest Re-imagening learning environments http://www.eden-online. org/2016_budapest/

MOOC-SATSING I SØR-KOREA Sør-Korea satser tungt på åpen undervisning og deling av digitalt innhold. Et eget nasjonalt senter er etablert, og de første emnene ble tilgjengelig på egen plattform i 2015. Emnene tilbys i første omgang for studenter i SørKorea.

Fra 2015 har landet utviklet en egen MOOC-plattform, K-MOOC, der professorer ved universitetene tilbyr åpne kurs med studiepoeng. Formålet er livslang læring og å gjøre høgere utdanning tilgjengelig for alle. Ewha er best rangert som kvinneuniversitet i Sør-Korea og tilbyr fire emner på denne plattformen.

AV THORLEIF HJELTNES

IIE presenterte egne erfaringer med deltagelse i utvikling og gjennomføring av den internasjonale MOOC-en i entreprenørskap, FLITE, med 1581 deltagere og den nasjonale MOOC-en, IKT i læring, med 1500 deltagere, begge levert via Canvas. Felles utfordringer knyttet til pedagogisk tilnærming, funksjonalitet i plattformer, mangel på institusjonell fleksibilitet og status for e-læring som undervisningsform var blant de temaene som ble diskutert.

Fire studenter fra Ewha Womans University besøkte Institutt for informatikk og e-læring (IIE) ved NTNU i Trondheim 19. januar i år. Hensikten med besøket var å utveksle informasjon om utvikling av MOOC i Norge og Sør-Korea. I 2007 etablerte Sør-Korea et system for deling av læringsinnhold, KOCW, med innhold rettet mot grunnskoler og videregående skoler.

Fra venstre: Børje Hansson, Midtuniversitetet, Östersund, Knut Arne Strand, NTNU, IIE, Yea Jin Kim, Ewha, Dahyun Kim, Ewha, Tor Atle Hjeltnes, NTNU, IIE, Seongah Kim, Ewha, Yumin Hong, Ewha, Thorleif Hjeltnes, NTNU, IIE, Geir Maribu, NTNU, IIE

Synkron 1: 2016 23


Avsender Fleksibel utdanning Norge Lilleakerveien 23 0283 Oslo

Akademiet Nettstudier

Handelshøyskolen BI

Norges Byggskole

Amendor

Høgskolen i Bergen

Norsk Nettskole

BI Bank og Forsikring

Høgskolen i Lillehammer/SeLL

NTNU Videre

CampusOnline.no

Høgskolen i Oslo og Akershus

OPK-Instituttet

Campus NooA

Høgskulen i Sogn og Fjordane

Samisk høgskole

CyberBook

Høgskolen i Sør-Trøndelag

Senter for eiendomsfag

Diakonhjemmet Høgskole

Høgskolen i Telemark

Studiesenteret.no

DigForsk

Industriskolen

Universitetet i Agder

eCademy

Læringsnettverket

Universitetet i Bergen

E-skuvla

Luftfartsskolen

Universitetet i Nordland

Folkeuniversitetet Nettstudier

Næring og samfunn Nettskole

Universitetet i Oslo

Forsvarets Høgskole

NKI Nettstudier

Universitetet i Tromsø

Jobber du med fleksibel utdanning? SAMMEN

Globalskolen

FOR EN MER FLEKSIBEL UTDANNING

Velkommen som medlem! www.fleksibelutdanning.no NKS Nettstudier

Personlige medlemmer

Synkron nr 1 2016  

Magasin for fleksibel utdanning

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you