Synkron nr 1 2010

Synkron

1:2010

Magasin for fleksibel utdanning

Mangfold og bredde – innenfor og utenfor LMS Profil: Digital stifinner – George Siemens Tema: Kvalitet i nettutdanningen Game Based Learning – spill som lærer Dropout nation

side 10

[kolofon]

SYNKRON Magasin for fleksibel utdanning 1:2010

FORUM 1: 2010

SYNKRON utgis av Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF). Magasinet formidler stoff om voksnes læring med vekt på fjernundervisning og fleksible læringsformer.

Vi har som mål å gi plass til aktuelle problemstillinger nyvinninger og meningsbrytninger. Mye vil ha norsk fortegn, men vi legger også vekt på å få med europeiske og internasjonale erfaringer på feltet.

Yrke: Digital stifinner Med bakgrunn fra restaurantbransjen og en oppvekst uten tv og data finner forsker George Siemens nye veier i feltet elæring og bruk av sosiale media i undervisningen.

side

Forelska i lærer´n Dataspillet kan ta rollen som lærer når fremtidens unge entrer skolen. Prosjektet GameiT tar for seg bruken av Game Based Learning i undervisningen.

ANSVARLIG REDAKTØR: Torhild Slåtto, NFF slaatto@nade.nff.no Redaktør : Ebba Køber, NFF kober@nade-nff-no REDAKSJONSUTVALG: Tonje Dietrichson NKS Tom Erik Holteng Høgskolen i Bodø, Grete Jamissen Høgskolen i Oslo, Torunn Gjelsvik BI Morten Flate Paulsen NKI AD: Ebba Køber TAKK til alle som har bidratt med stoff og bilder til denne utgaven av SYNKRON! Illustrasjonsbilder: Crestock, Istock ADRESSE: Norsk Forbund for Fjernundervisning og fleksibel utdanning Lilleakerveien 23, 0283 Oslo Tlf. 22 51 04 80 Faks 22 51 04 81 E-post: nade@nade-nff.no Web: www.nade-nff.no

4

10

side Innhold FORUM nr 1:2010 Leder

3

Profil: George Siemens

4

Tema: Kvalitet i nettutdanningen

6

Om kvalitetssikring av nettlærere

8

Blott deg - og få bedre karakterer

9

Game Based Learning

10

[e]-Viva em Portugal – reisebrev fra en nettlærer

12

Mangfold og bredde – innenfor og utenfor LMS

14

1500 nettelever går globalt

17

Asess 2010 – Elev vurdering eller lærer vurdering?

18

Fleksibel læring

19

[leder]

De gjør en forskjell!

I dette nummeret av SYNKRON har vi fått en spennende slagside: En rekke artikler handler om hvordan fagansvarlige og skoler anstrenger seg for å lage stadig bedre studieopplegg, som motiverer og engasjerer, og som inkluderer studenter langt utenfor campus. Nye vrier på teknologibruken, samarbeid på nettet, transparens, personlig presentasjon på nett. Det eksperimenteres og prøves ut, ikke for teknologiens skyld, ikke for moro skyld, men målet er god undervisning med kvalitet i alle ledd. Og viktigst av alt er nettlæreren, ”kvaliteten i nettbasert utdanning avhenger til sjuende og sist av læreren.”, sier Tom Erik Holteng ved Høgskolen i Bodø. Nettlæreren er en forankring, supplerer kollega Tone Oddvang.

- Vi forsøker å opprettholde en balanse mellom fleksibilitet og struktur, sier Bengt Engan, Høgskolen i Bodø, om sine erfaringer med å lage gode nettstudietilbud.

Multimediale læringsressurser gir fleksibilitet og gjør læringsinnholdet tilgjengelig for gjenbruk og repetisjon, er erfaringer fra Arne Klykken, Høgskolen i Ålesund.

Teknologien gjør det mulig å åpne skolen ut mot verden, så å si. Høgskolen i Bodø forteller at de nylig la inn en nettforelesn-

ing fra en journalist på oppdrag i Riga.

Hotellrommet var studio, og nettjournalistikk-studentene fikk et høyst aktuelt pust fra en yrkesaktiv ute på jobb.

Morten Flate Paulsen, NKI, har forsøkt en annen type åpenhet for en gruppe studenter. Alle studentbesvarelsene legges ut på nettet.

Digital historiefortelling er et godt arbeidsredskap for studenters refleksjon etter praksis, og spesielt nyttig for å skape bevissthet om profesjonell identitet, sier Grete Jamissen ved Høgskolen i Oslo.

For å skape et vellykket nettstudietilbud, må nettlærern ha en aktiv, støttende rolle i læreprosessen, og samtidig oppfordre til læring i samarbeid med medstudenter, sier nettlærer Peter Cleaverley ved BI Nettstudier.

Vi er stadig imponert over innsats og kreativitet hos fagfolkene, nettlærerne, institusjonene. For en kompetanse, for en vilje til å dra pedagogisk nytte av teknologi og nettverktøy, til å bidra i den store jobben det er å utdanne Norge! Vi er stolte av å ha tretti av disse aktive utdanningsinstitusjonene som medlemmer i NFF, det er et kompetansenettverk med så mye kunnskap, erfaringer og innsatsvilje at de gjør en forskjell i utdannings-Norge. Og NFF har åpen dør for flere medlemmer.

Torhild Slåtto Ansvarlig redaktør

Styremedlemmer: Carla BottenVerboven, Industriskolen, direktør kompetanseavdelingen (ny)

Erik Brandt, direktør NKS Nettstudier (ny)

Frode Arntsen, seksjonssjef, NTNU Seksjon for fjernundervisning, etterog videreutdanning (ny)

Alle lenkene du finner i de ulike artiklene kan du finne igjen på nettsiden vår www.nade-nff.no Vi har også en egen twitterside og du kan følge oss der: @nade-nff

Klikk SYNKRON i venstre meny, lenkene finner du under det aktuelle nummeret av magasinet. Abonner også på nyhetsbrevet for flere nyheter og mer informasjon.

Klikk NYHETSBREV i venstre meny.

NFF PÅ NETT www.nade-nff.no

Innovativ læring Læring på arbeidsplassen Det personlige læringsmiljøet Rydd plass i kalenderen til NFF-konferansen 2010!

17-18 november braker det løs i Horten, med et dypdykk inn i framtidas læringsrom!

“The future is already here - it is just unevenly distributed.”

William Gibson

Nytt styre i NFF!

Styreleder: Svein QvistEriksen, NKI Fjernundervisning (ny)

DU FINNER SYNKRON PÅ NETT

Jennifer Akselsen, Universitetet i Oslo

Varamedlemmer: Thor Alvik, daglig leder, Luftfartsskolen

Kristin Dahl, direktør, BI Nettstudier (ny)

Synkron 1: 2010 3

PROFIL

[Profil]

George Siemens (39) vokste opp uten data og tv. Så startet han restaurant og bar.

Nå er han en av verdens ledende strateger innen e-læring, sosiale medier og fleksibel utdanning.

Stifinneren

[

Tekst og foto: Ebba Køber

“Min visjon er at ethvert individ på kloden skal kunne få fri tilgang til å lære av de beste hjernene og de beste læringsprosessene i verden, så som fra Yale, Harvard eller Stanford.“

4 Synkron 1: 2010

George Siemens

]

[

[Profil]

]

“Det frustrerende med dagens skolesystem er at de bruker teknologi til å opprettholde de gamle systemene i stedet for å tenke nytt når det gjelder pedagogikk og pensum“ George Siemens

- Skal jeg speide mot horisonten? Slik?

George Siemens smiler jovialt. Regnet faller lett på Viktora terrasse der vi ser bort på veggmaleriet på kommunenes hus. Siemens er en sosial mann. Han er da også en av pionerene som forsøker å si noe om bruken av sosiale medier i utdanning og læring. Han er omdiskutert og mye av det han mener er nytenkende når det gjelder pedagogikk. Synkron møtte ham i Oslo i forbindelse med NFF-konferansen og tok en prat om hans teorier og bakgrunn.

Siemens lanserte med betydelige bidrag fra Stephen Downes, læringsteorien Connectivism i 2004. [begrepet er brukt på norsk som konnektivisme]. Kort fortalt går teorien ut på at kunnskap og lærdom blir distribuert via nettverk av mennesker og teknologi, og at læring skjer i den prosessen det er å tilknytte seg, vokse og navigere i disse nettverkene. Downes beskriver konnektivisme som «a theory that learning consists of making the right connections». Å samarbeide, finne stier og utvikle nettverk Siemens forklarer ivrig konnektivisme i praksis –­ Hvis du tenker deg det nye flyet A380. Ingen firmaer har kunnskap nok til å konstruere det alene. Det må bygges i samarbeid og settes sammen i felleskap.

Ved å navigere i, utvikle og pleie nettverkene, lærer og utvikler vi nye ting.

Læring kan beskrives som nettverk på tre forskjellige nivåer. Det er et mikronivå (Neural level) – når vi lærer nye ting, går elektroniske impulser i hjernen nye veier via noder og nettverk og lager en ny sti, Så er det nettverk innenfor et spesielt felt (Conseptual level): Stifinnere som har mer kunnskap gir det videre til nykommerne (learners). Når nykommeren finner nye stier ved hjelp av noder og nettverk, foregår læring. Til slutt er det nettverk på eksternt nivå (External level) hvor Siemens trekker inn sosiale media i folks hverdag

som en kilde til læring. Sosiale medier øker individets mulighet til å koble seg til eksperter, til nyheter i et felt, til kunnskap og læring selv om man ikke er med i et «lukket læringsmiljø». – Min visjon er at ethvert individ på kloden skal kunne få fri tilgang til å lære av de beste hjernene og de beste læringsprosessene i verden, så som fra Yale, Harvard eller Stanford, uttaler Siemens på Youtube.

Teori og praksis George Siemens vokste selv opp i en familie uten tv og data. Han ser det som en fordel å ikke ha vært en «digital innfødt» når man skal forske på mediet. Siden drev han syv forskjellige restauranter og barer som han eide sammen med sin bror.

– Det var veldig nyttig og lærte meg å samarbeide og bygge nettverk, sier Siemens. Noe han bruker som strateg for sosiale medier ved Athabasca Universitet.

– Hva er utfordringene i ditt arbeid med å reformere utdanningssystemet?

– Det er problemene med å adaptere teknologien i systemet på riktig måte. Det frustrerende med dagens skolesystem er at de bruker teknologi til å opprettholde de gamle systemene i stedet for å tenke nytt når det gjelder pedagogikk og pensum. Bruken av sosiale medier bør ikke tilpasses pensum, men omvendt. Av og til tror jeg at det må en utvendig katalysator til for at man skal se behovet for å tenke nytt. (En finanskrise, eller et teknologisk paradigmeskifte.)

– Hva gir gode dager på jobben?

– Menneskene jeg jobber med i feltet. De imponerer meg stadig med sin kunnskap og sin kreativitet. Veldig mange kom fra andre felt som kjemi, antropologi osv.

Men de ser mulighetene den nye teknologien gir for læring, og har etter hvert gått over til å arbeide med dette. De er også villige til å dele med seg av den kunnskapen de har. Det er bare synd at denne åpenhetskulturen ikke har spredd seg til resten av universitetsmiljøene.

Fakta Om Konnektivisme George Siemens skrev artikkelen A Learning Theory for the Digital Age i 2004.

Her beskrev han først sin teori om Connectivism.

Konnektivisme er en læringsteori som tar opp i seg mulighetene i en sammenkoblet verden. Den går ut på at kunnskap og lærdom blir distribuert via nettverk av mennesker og teknologi, og at læring skjer i den prosessen det er å tilknytte seg, vokse og navigere i disse nettverkene.

På nett: connectivism.ca elearnspace.org downes.ca Om George Siemens Stillinger: Tidligere bar og restauranteier, Direktør for utvikling ved University of Manitoba, nå Strateg for sosiale medier ved Technology Enhanced Knowledge Research Institute, Athabasca University, Canada Utdannelse: Bachelor i kristendom, Phd i Educational technology

Synkron 1: 2010 5

[Tema: Kvalitet i nettutdanningen]

Kvaliteten avhenger av Tekst Tom Erik Holteng, Høgskolen i Bodø

Høgskolen i Bodø har tatt et valg.

Høgskolen, som har søkt om universitetsstatus, satser på kvalitet i fleksibel læring og nettbaserte utdanningstilbud.

læreren

For Høgskolen i Bodø er ikke antall studier på nett det viktigste. Målgruppen og fagets egenart må analyseres og studiets organisering designes. Vi legger vekt å velge den rette metoden og hvilke IKTmedier vi kan bruke. På denne måten er hvert studium tilpasset sin målgruppe.

Men kvaliteten i nettbasert utdanning avhenger til sjuende og sist av læreren.

Høgskolen i Bodø har allerede nettbaserte tilbud som historie, multimedial nettjournalistikk, helsepedagogikk og

Nettorden og oppmuntring hjelper studentene Navn på studie: Bachelor i sykepleie: Nett- og samlingsbasert Hjemmeside: www.hibo. no/nettbasertsykepleie Omfang: deltid over 4 år Antall studenter: ca 90 Har du noen gode råd til andre?

For det første må en tenke gjennom hvilke metoder som egner seg når mitt fag skal undervises over nettet.

En må ikke tenke at her skal jeg fore studentene med forelesninger, slik som man ofte gjør. Men heller prøve å tenke «hvordan kan jeg lede studentene på veien mot det å lære å bli sykepleier?». Gode skriftlige tilbakemeldinger blir derfor viktig i et slikt nettbasert studium.

Det siste rådet mitt må være at samlingene må brukes til det som ikke kan gjøres på nettet. Forelesninger kan studentene godt se på nettet. Det trenger vi ikke bruke tid på under samlingene, men heller ha fokus på sosiale aktiviteter og gjøre praktiske øvelser i fellesskap.

6 Synkron 1: 2010

–Den første praksisen kommer ikke før andre året, på sykehjem og i hjemmesykepleie. All teorien fram mot første praksisperioden handler om grunnleggende sykepleie, relasjoner, kommunikasjon, anatomi, sykdomslære og en del praktiske ferdigheter. Før denne praksisperioden har vi tre obligatoriske samlinger. På samlingene får de en del praktisk undervisning i prosedyrer og forberedelser til praksis og praktiske øvelser. På startsamlingen er det vesentligste å bli kjent med hverandre og bli dus med data og kommunikasjon på nettet. Det er viktig at de føler gruppetilhørighet for de reiser hjem fra samlingen.

Hvordan har dere bygd opp den delen av studiet som går over nettet?

Vi kjører tre fag pr semester. De har vi delt opp i moduler slik at vi strukturerer stoffet for studentene ved å gi dem en god progresjon utover semesteret. Modulene går over 2-4 uker. Da jobber de med faglige tema og har skriftlige innleveringer.

Her er det en blanding av gruppe- og individuelle oppgaver. Dette gjør vi for å hjelpe studentene til å unngå denne stormlesingen en del får mot eksamen.

Ellers har vi en regel om at lærere skal ha en responstid på maksimalt 24 timer innen en student får svar i ukedagene. Det skal sikre at studenten opplever at de har nær kontakt med oss. Vi legger også vekt på å bruke bilder av både oss og studentene.

Studentene våre har tilgang til NTRmeeting, slik at de kan holde møter i sanntid med lyd og bilde.

arbeidsmiljøopplæring ved siden av de desentraliserte studiene.

Det første større arbeidet var å legge hele sykepleierutdanningen ut på nett. I løpet av 2010 står flere nye utdanninger for tur: Nett- og praksisbasert lærerutdanning og Nettbasert kampanalyse.

En strategisk satsing som betyr at høgskolens studier skal legges til rette for nye målgrupper som ellers ikke ville vært studenter ved Høgskolen i Bodø – snart Universitetet i Nordland.

Førstelektor Tone Oddvang om Bachelor i sykepleie

Hva slags faglig materiale legger dere ut i Fronter?

Oppbygging og innhold av modulene varierer. Noe blir streamet, det er lenkesamlinger med pekere mot TV-program, aviser og lignende, fagbokressurser, multiple choicetester osv. Vi legger vekt på å variere og bruker litt ressurser på farger, bilder og kanskje litt musikk for at Fronter-rommet skal bli tiltalende.

Det var en grundig planleggingsprosess før dette studiet startet. Kan du si litt om hvilke tanker dere har hatt bak den organiseringen dere valgte på studiet?

Vi har tenkt nøye gjennom hvilke virkemidler vi skulle bruke for at nettundervisningen skulle føles nær og personlig, og for å holde nysgjerrigheten oppe hos studentene. Vi vil at studentene skal lure litt på hva som kommer i neste modul! Vi har også noen hilsener på slutten av uka hvor vi skriftlig prøver å motivere dem til å stå på videre, holde motet oppe og ikke gi seg.

Studentene har samlet sett mye kunnskap og de må lære å bruke hverandre. Denne gruppa består av en del erfarne studenter som er ganske voksne. Derfor er det ekstra viktig at de lærer seg å dele og bruke hverandre som en del av det sosiokulturelle læringsperspektivet.

Har du gjort deg noen tanker om den rollen dere spiller som lœrere i den nettbaserte delen av studiet?

Ja, vi blir jo på en måte et samlingspunkt.

Og en forankring. Vi blir også viktige ➡

[Tema: Kvalitet i nettutdanningen] med tanke på de andre lærerne som skal undervise på ulike deler av studiet. Vi

Høgskolelektor Bengt Engan om kurset multimedial nettjournalistikk: –Det er bare én obligatorisk samling på studiet, en startsamling på 5 dager. Vi har to grunner til å ha denne samlingen. For det første ønsker vi å etablere et læringsfellesskap og gi en gruppefølelse. For det andre har vi behov for en del hands-on opplæring i kamerateknikker. Her er det mange av dem som begynner på studiet, som stiller med blanke ark og har behov for helt grunnleggende opplæring. Vi tenkte at det var behov for en ekstra samling for å trene på dette, men det var det ikke. Det forteller meg to ting: Det ene er at de synes at de faktisk får så mye formidla via nettet at behovet for å få noe hands-on og fysisk nærvær ikke er påtrengende. Det andre er at det er dyrt å reise eller kanskje ikke passer i forhold til andre forpliktelser.

Det er ekstra artig at vi har eksterne fagpersoner inne for å holde gjesteforelesninger og nettseminar. Senest i går kveld hadde vi inne en VG-journalist som befant seg i Latvia på et hotellrom i Riga, og holdt en nettforelesning. Til det brukte vi NTRmeeting, og det fungerte bra teknisk denne gangen. Lyden er viktig, og noe av poenget er å få til en dialog på nettet, en samtale. Hvis ikke, kan man heller bare gjøre et opptak som studentene kan se når de vil. Tidligere har jeg ikke vært helt fornøyd med lydkvaliteten i NTRmeeting, og synes det er merkelig at LMS-utviklere ikke lager mer skalerbare systemer som tilpasses deltakerantall og båndbredde.

Slik kunne vi utnytta nettmøter til det som er den viktigste måten å kommunisere på i denne sammenhengen, nemlig ved hjelp av lyd.

Struktur er viktig Vi har forpliktende innleveringer og nettseminarer, samtidig som vi forsøker opprettholde en balanse mellom fleksibilitet og struktur. Hensikten er å skape en kontinuitet og motvirke skippertak.

Hvordan skaper du en slik struktur i Fronter, som er høgskolens digitale lœringsplattform?

må hjelpe lærerne med å følge opp den strukturen som nå ligger der og er kjent

for studentene.

Nærvær på nett er nøkkelen Vi legger ut en del materiale som forelesninger og lenker til ressurser. Studentene utveksler tips og ideer. Det er en liten prosess å få det til å fungere, men våre studenter er voksne, selvgående og høyt motiverte på mange måter. Derfor vil de også bruke Fronter for å utveksle ressurser i faget, og de er ganske flinke til det. Videre bruker vi Fronter til diskusjoner, eller nettseminar, som vi kaller det. Seminarene må planlegges nøye. De må bygges opp under med faglitteratur, gjerne oppgaver, og med en foredragsholder, som skal bidra med inspirasjon, slik at det blir diskusjon rundt en del problemstillinger. For at alt dette skal fungere, må det dyrkes en delingskultur i gruppa. De må forstå at de til sammen kan mye, og at summen av all denne kompetansen er noe de kan bruke og som må deles.

Har du gjort noe aktivt for å oppnå en slik delingskultur?

Når de er kommet hjem og hverdagen begynner, så er det full fres herfra. Da er jeg til stede på nettet på e-post, på Fronter og på alt som er tilgjengelig. Det er viktig å få etablert gode arbeidsvaner tidlig, å vise dem at tilstedeværelse er viktig for studiet.

Det er også viktig at de viser tilstedeværelse overfor hverandre.

En annen ting jeg har lyst til å nevne er podcast. Hver eneste fredag legger jeg ut en liten lydsnutt til dem. Jeg bruker en halvtime til tre kvarter på å lage en liten podcast som varer i 4-5 minutter, og noen ganger så mye som 10 minutter. Her oppsummerer jeg hva som har skjedd denne uka og forteller hva som skal skje videre utover.

Hvor viktig tror du din rolle som nettlœrer er for at det er null frafall?

I all beskjedenhet, jeg tror den er veldig viktig. I deltidsbaserte studier konkurrerer vi med mange andre forhold i livet deres.

De fleste er i jobb og har familie, og de er kanskje aktive i lokalsamfunnet. Da er det desto viktigere at vi er til stede, og at vi blir en del av livet den tiden de går på dette studiet.

Navn på studie: Multimedial nettjournalistikk Hjemmeside: hibo.no/mmnj Omfang: 30 studiepoeng Antall studenter: 2008/2009: 24 2009/2010: 22 Neste opptak i januar 2011 Målgruppe: journalister, informasjonsmedarbeidere, lærere på Medier & kommunikasjon på videregående skole.

I år er det en student på Gran Canaria, ei i Spania, ei i Frankrike og resten er fordelt over hele landet.

Har du noen gode råd til andre?

Tre sentrale budskap: Orienter deg om hva som faktisk er gjort allerede. Både det som har gått bra og det som ikke har lyktes. Hvilket krutt er funnet opp fra før? Det finnes etter hvert masse erfaringer på dette her i Norge. Ta gjerne direkte kontakt med dem som har jobbet med dette.

Tenk over hvilken målgruppe du har. Hvilke betingelser har de for å være studenter, gitt den livssituasjonen de har?

Helt til slutt: Vær til stede!

Synkron 1: 2010 7

[Kvalitet i nettutdanningen]

Ekspeditte nettlærere underviser i super-tempo Tekst Torhild Slåtto, NFF

Kvalitet i alle ledd.

Dette er et kjent motto for de norske nettskolene. De legger store ressurser i evalueringer og forbedringer.

Siste nytt hos NKI Nettstudier er et kvalitetsbarometer som skal måle nettlærernes innsats. Studentene blir bedt om å vurdere læreren der og da, underveis og for hver etappe i studiet.

Dessuten har NKI-lærene slått en rekord: De er raskere enn noen gang med tilbakemeldinger til nettstudentene.

- Undersøkelsene våre viser at studentene legger stor vekt på å få raske og gode tilbakemeldinger fra lærerne. Studentene er positive til oppmuntrende kommentarer og forslag til forbedringer, i tillegg til nyttige og konstruktive forklaringer, sier studierektor ved NKI Nettstudier, Wenche Halvorsen.

Enorm lærerinnsats Halvorsen har 150 nettlærere i NKI-stallen, de fleste på deltid. Til sammen har de 150 nettlærerne håndtert 36 664 besvarte oppgaver fra studentene i løpet av et år, pluss et ukjent antall henvendelser på epost og telefon. En enorm arbeidsinnsats, som de fleste studentene også er godt fornøyd med.

Oppgaven tilbake i løpet av en dag NKI kan til enhver tid måle hvor lang tid læreren bruker før besvarelsen er kommentert og sendt tilbake til studentens postkasse. Dersom en lærer overskrider den fastsatte responstida på to dager, er det ikke lenge før lærerveilederen melder seg. «Er det noe som har oppstått, er det for mange besvarelser på en gang, tekniske problem, sykdom?»

-Læreroppfølgingen har vært så tett over tid at det nå er få tilfeller av brudd på tidsnormen. De siste målene viser at lærerne er på hugget som aldri før, med en gjennomsnittlig responstid på en - 1 - dag! Raskere kan det ikke gjøres. Studentene er strålende fornøyd. De får sine kommentarer og karakterer så kjapt at de også motiveres til selv å være effektive.

Drøm – og mareritt - Undervisning på nettet gir studentene svært gode muligheter til individuell kommunikasjon med lærerne. De kan kontakte

8 Synkron 1: 2010

Studierektor Wenche Halvorsen ved NKI er opptatt av å dyktiggjøre nettlærerne for å sikre topp undervisningskvalitet for nettstudentene.

lærerne via e-post 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Tilgang til lærer døgnet rundt er mange studenters drøm, men det kan fort bli nettlærernes mareritt, sier studierektor Halvorsen.

NKI er klar over medaljens bakside med den tilgjengeligheten som teknologien åpner for. De legger vekt på å ha et støtteapparat for lærerne. I utvikling av nye studier tas det hensyn til lærerens arbeidsbelastning i obligatoriske oppgaver. Ellers legges det til rette for at studentene kan kommuniserer mer med hverandre, både på nettet og gjennom læringspartner-ordningen.

Kvalitetsbarometer I løpet av året skal det innføres et kvalitetsbarometer for NKIs nettlærere. Studentene kommer til å bli bedt om å vurdere lærerens innsats underveis i studiet, gjerne for hver studieenhet. De kommer også til å bli bedt om å vurdere studiemateriell og studieadministrasjon. Altså blir det enda dårlige vilkår for eventuelle unnasluntrere – kvalitet i alle ledd!

Nettlærer-kompetanse På årets fagmøte i tilknytning til årsmøtet i NFF ble satsing på nettlærerne satt i fokus. BI Nettstudier, NKS Nettstudier og NKI Nettstudier la fram erfaringer med opplegg for å støtte og veilede nettlærerne, gi dem mulighet til å utvikle seg, og støtte dem i den viktige jobben de utfører. Ofte er nettlærerjobben en deltidsjobb i tillegg til annet arbeid.

NFF har arrangert nettlærerkurs med særlig vekt på bruk av nye nettverktøy, og jobber også med en nettbasert nettlærerveiledning, med arbeidstittelen ”Hjelp, jeg er ny nettlærer”.

[Nettforum]

Blott deg –

og få bedre karakter!

Anne B. Swanberg og Audhild N. Håvaldsrud ved BI Nettstudier har gjennomført en undersøkelse av aktiviteten til studenter i seks nettkurs.

Studien er publisert i Nettverksuniversitetets artikkelsamling Læringsmiljø på nett – erfaringer fra forsøk og prosjekt som utkom høsten 2009 på Tapir forlag. Nedenfor følger en smakebit fra artikkelen. For detaljer og tabeller henvises det til artikkelsamlingen.

Tekst Torunn Gjelsvik, Handelshøyskolen BI

Anne Swanberg fra Handelshøyskolen BI

Audhild N. Håvaldsrud fra Handelshøyskolen BI

Nettstudentenes aktivitet i det virtuelle klasserommet kan beskrives med begrepene ”tittere” og ”blottere”. ”Titterne” er de studentene som ikke legger igjen spor (det vil si selvstendige bidrag i form av innlegg i diskusjonsforum), og som vi derfor må anta at følger med og lærer av å lese andres bidrag på nettet. ”Blotterne” er de som eksponerer seg gjennom å skrive meldinger i diskusjonsforaene og leverer frivillige innsendingsoppgaver. I 2008/2009 ble det gjennomført en studie av aktiviteten til 1642 nettstudenter i seks ulike kurs ved BI Nettstudier. Hvert kurs hadde mellom 200 og 400 kursdeltakere og ble undervist over ett semester.

Det var ”blotternes” aktivitet som var gjenstand for vurdering, da ”titternes” aktiviteter er vanskeligere å kartlegge.

Hensikten var å undersøke en mulig sammenheng mellom studentenes ”synlige” aktiviteter i kursrommet på nettet og kurskarakteren. Studien benyttet hovedsakelig kvantitative metoder for registrering og analyse av data. I tillegg ble innholdsanalyse benyttet for å vurdere og kategorisere diskusjonsmeldingene.

Målet med studien var å utvide kunnskapen om effekten av aktivitet på nettet, for i neste omgang å kunne veilede nettlærere og studenter om hva som kan bidra til bedre læring. Studiens to hovedspørsmål var: Får studenter som er aktive gjennom diskusjonsgruppene bedre kurskarakter enn studenter som ikke legger igjen elektroniske spor?

Får studenter som leverer innsendingsoppgaver bedre karakter enn de som ikke gjør det?

Kort oppsummert viste analysene målbare positive sammenhenger mellom kurskarakter og alle de tre aktivitetene som ble kartlagt: a) antall praktiske meldinger, b) antall faglige meldinger, og c) antall innsendinger. ”Blottere” fikk altså bedre karakter enn ”tittere”. Tilsvarende effekt gjelder også når utvalget splittes på menn og kvinner. Kartleggingen viste at antall postede meldinger i diskusjonsgruppene og individuelle innsendingsoppgaver har positiv påvirkning på kurskarakteren; jo mer aktivitet desto bedre karakter.

Disse funnene regner forfatterne med vil være nyttig informasjon for både nettstudenter og nettlærere. Studentene vil med stor sannsynlighet oppnå bedre resultater ved å involvere seg aktivt, og det er deres antagelse at studentene gjennom å poste ulike meldinger og levere innsendingsoppgaver opparbeider en ”dypere” læring og nye perspektiver på kursinnholdet.

For å oppnå økt aktivitet i kursrommet på nettet har lærerne et spesielt ansvar for å senke terskelen for at studenter skal komme i gang med å poste meldinger i diskusjonsgruppene. Lærerne kan videre oppfordre til aktivitet gjennom å understreke at alle spørsmål er verdt å stille, gjennom å understreke verdien av å hjelpe hverandre, samt gjennom å anbefale studentene å besvare frivillige innsendingsoppgaver.

Synkron 1: 2010 9

[Game Based Learning]

Med computerspillet som lærer På et seminar i Grenaa, Danmark, mødtes nøglepersoner fra forskellige uddannelsesinstitutioner på forskellige niveauer for nyligt for at søsætte et stort projekt om computerspil som pædagogisk redskab. Ud over Danmark var Norge, Storbritannien og Tyskland med.

Tekst og foto Haakon R. Petersen

I løbet af kun to dage har repræsentanter for en række europæiske uddannelsessteder for nyligt mødtes i Grenaa i Danmark for at definere, hvad computerspil er og hvordan spilbaseret læring, på engelsk game based learning, kan blive praktisk anvendeligt i undervisningen.

- Det har været meget vigtigt for os at blive enige om og definere hvad vilkårene er for, at man kan tale om spilbaseret læring. Og det har krævet, at vi først har skullet definere, hvad computerspil egentlig er, forklarer Mathias Poulsen, som er ekstern spilkonsulent og repræsentant for GameIT College, der er den danske delta-

ger i projektet.

Ny måde at lære på Hele projektet skal munde ud i en bog, der beskriver, hvordan man i praksis kan anvende game based learning til at give en bedre læring og større motivation for de studerende. Bogen udkommer i oktober 2011, når projektet afsluttes.

Millioner fra EU Projektet er støttet af EU-projektet Leonardo da Vinci Transfer of Innovation med 250.000 euro, som svarer til omtrent to millioner kroner. Hertil kommer en egen-

Christos: ”Læringskulturen er under forandring fra den gammeldags klasseundervisning med en lærer, der doserer. Den bygger på industriens tankegang. Det interessante er, hvordan læringskulturen ændrer sig.

Måske er computerspil i virkeligheden kun et signal om at læringskulturen ændrer sig?” filosoferer Thomas Berger, som er managing director for Rhein Ahr Campus ved Fachhochschule Koblenz. Thomas Berger fra Rhein Ahr Campus ved Fachhochschule Koblenz mener, at computerspil er et tegn på, at vores måde at lære på er ved at ændre sig.

10 Synkron 1: 2010

”Det her er et meget vigtigt projekt, for game based learning er stort set ikke udforsket. Vi har kraftigt behov for ekstra data om emnet og guidelines, så vi kan lære at bruge spil i undervisningen. Projektet skal resultere i et framework. En ’good practice’, om man vil, til fordel for de studerende,” fortæller Christos Gatzidis, som er underviser ved Bournemouth University.

Christos Gadzidis fra Bournemouth University skubber på for at få game based learning defineret, så det bliver anvendeligt og udbredt i langt større grad end i dag.

[Game Based Learning]

betaling på en fjerdedel, altså en halv million kroner, som de deltagende skoler skal betale i fællesskab.

Tirsdag den 8. december skiltes partnerne i projektet for at rejse hjem fra Grenaa til det individuelle arbejde på egne skoler.

Først om et lille års tid, i efteråret 2010, mødes de igen om projektet. Det bliver i Stavanger i Norge til et midtvejsseminar.

Imellem møderne vil partnerne mødes virtuelt på Skype eller et andet konferencesystem, og måske vil de virtuelle møder en dag i fremtiden blive holdt i onlinespil som World of Warcraft?

Mathias: ”Med vores GameIT College, som er en HTX med fokus på spiludvikling, er det vigtigt, at eleverne ikke kun lærer om spil og hvordan man udvikler dem, men også bruger spillene til at lære. Det, de skal lære om spil, vil give sig selv, men det er oplagt også at bruge computerspil til at lære noget af alt det andet, de skal igennem på HTX-uddannelsen,” fortæller Mathias Poulsen.

Mathias Poulsen er ekstern konsulent for GameIt College. Han mener, at seminaret er kommet godt fra start med en definition af computerspil og gamebased learning og foreling af opgaverne skolerne imellem.

[ ] Mission Statement GAMEiT: “We aim to identify, collect, test, and distribute good practice in game based learning (GBL). Our project will result in a framework of game based learning pedagogy.”

Atle og Petter: ”Med et pædagogisk computerspil kan du som udvikler garantere, hvad eleven har lært, når han har gennemført spillet, men du styrer ikke hvor længe læreprocessen varer. Det er modsat normal undervisning, hvor læreren kan garantere, hvornår timen er slut, men ikke at eleven har lært noget,” filosoferer Atle Løkken, underdirektør ved Universitetet i Stavanger.

Petter Mordt og Atle Løkken fra Universitetet i Stavanger ser store muligheder i game based learning.

Ebba: ”Game based learning går ud på at udfordre eleverne meget mere end at formidle viden. I Norge har vi et stort frafald i gymnasierne. Spilbaseret læring er en af mange måder at holde elevernes interesse for at lære. Vi ser det jo allerede med de eksisterende små spil, der får børn til at løse for eksempel matematikopgaver. Det virker,” fortæller Ebba Marie Køber, som er NFFs represenant i prosjektet.

Ebba Marie Køber fra NFF håber, at game based learning kan være med til at reducere frafaldet i gymnasierne betydeligt.

Prosjektets offisielle logo og nettside, samt pålogging til moodleplattform http://gameit.eu-lips.de/ Synkron 1: 2010 11

[Personal learning environment (PLE)]

[e]-viva em Portugal!

Tekst Morten Flate Paulsen

“Det var med skrekkblandet fryd jeg som lærer fulgte med på den uvante transparensen, den store variasjonen i studentenes personlige læringsmiljøer (PLE) og nettverkene de brukte i læringsprosessen.“

12 Synkron 1: 2010

Dette skoleåret har jeg bodd i den portugisiske kystbyen Cascais en halv times togtur vest for Lisboa. Jeg har et engasjement som professor associado ved Universidade Aberta og underviser i nettkurset Processos Pedagógicos em Elearning som inngår i masterprogrammet Mestrado em Pedagogia do Elearning. Det har på mange måter vært en spennende og utfordrende erfaring slik det fremgår av denne artikkelen.

Rammene rundt kurset Jeg har stått for både utviklingen og gjennomføringen av et 16-ukers nettkurs med ca 20 studenter både i høst og vårsemesteret.

Kurset er på 8 ECTS studiepoeng og studentene forventes å bruke ca 8 timer i uken på det. Før kurset startet måtte jeg lage en læringskontrakt som beskrev læringsmål, innhold, gjennomføring og evaluering.

Undervisningen skulle foregå

i Moodle, men med aktiv bruk av web 2.0-tjenester. Jeg fikk for eksempel beskjed om at alle studentene hadde egne blogger på åpne nettsteder som Blogspot og Wordpress.

Jeg sto svært fritt i utformingen av kursinnholdet, men vi var enige om at jeg skulle lage fire studieenheter rundt mine mange foredrag og publikasjoner om de tre temaene: The Theory of Cooperative Freedom, Online Teaching Techniques og Transparency in Online Education.

Jeg ville også demonstrere i praksis hva jeg mener med kooperativ frihet og transparens med utgangspunkt i følgende fire ukesoppgaver som inngikk i alle de tre første studieenhetene: a. Finn faglige ressurser som du synes er interessante og relevante for temaet og skriv en bibliografi med dine personlige

[Personal learning environment (PLE)] b. c.

d.

Lag og publisér et læringsobjekt om temaet i bloggen din Skriv anmeldelser av en bibliografi og et læringsobjekt medstudentene dine har laget Delta i en strukturert forumdiskusjon om temaet

Det kom antakelig som en ubehagelig overraskelse for studentene at undervisningen skulle foregå på engelsk.

De er vant til å lese engelske artikler, men for mange er det en betydelig ekstra utfordring å skrive engelsk.

Jeg valgte derfor innledningsvis å oppfordre studentene til å samarbeide om sine skriftlige arbeider og lage læringsobjekter i tjenester som Youtube, Slideshare og Toonlet der fokus på skriftlig fremstillingsevne ikke er spesielt skremmende.

Kooperativ frihet i et svært transparent læringsmiljø Studentene publiserer bibliografiene, læringsobjektene og mange refleksjoner og kommentarer til kurset i bloggene sine slik at arbeidet deres er tilgjengelig for alle på internett. Denne ekstreme transparensen medfører at studentene kan få tilbakemeldinger både fra sine klassekammerater og fra andre fagfolk og interesserte på nettet. På denne måten har studentene stor frihet til å lære gjennom deltakelse i nettverk – uten å være avhengig av noen få samarbeidspartnere.

Denne svært åpne måten å lære på er en litt skremmende, men givende erfaring for både studentene og meg som lærer.

Mónicas avsluttende bloggrapport er et godt eksempel på at svært mye informasjon om kurset og studentenes arbeider er tilgjengelige på nettet.

I vårsemesteret tok Maria João initiativet til å lage en oversikt over arbeidene fra begge klassene i en wiki. I høstsemesteret laget Paulo og José en gruppe i Diigo med bokmerker til nærmere 200 arbeider studentene produserte i løpet av kurset.

Sandra og Mónica opprettet den åpne Facebook-gruppen Online Teaching der studentenes arbeider og refleksjoner rundt kurset ble lagt ut. Denne gruppen fikk fort over 500 medlemmer. Mange av studentene brukte også Twitter og Facebook svært aktivt i sin læringsprosess.

Jeg valgte å takke ja til å bli venn med dem på Facebook, og vi lærte mye ved å

følge Paulo, som var den mest aktive av studentene på Twitter.

Det var interessant at å se at studentene klarte å involvere flere enn dem som deltok på kurset. For eksempel laget Paulo og José en interaktiv VoiceThreadpresentasjon om kooperativ læring som inneholder både tekst- og lydkommentarer fra relativt mange interesserte som ikke deltok på kurset.

Avsluttende rapport I den fjerde og siste studieenheten skriver studentene avsluttende rapporter der de samler og forbedrer det de har laget, skriver refleksjonsnotater og evaluerer sitt eget arbeid. Selv om dette er relativt personlige dokumenter, velger flere å legge dem ut på nettet. Sónia laget for eksempel sin avsluttende rapport ved hjelp av Issuu.

Mange av web 2.0-verktøyene var nye for meg og jeg ble til dels imponert over hva studentene fikk til. Flere studenter laget gode læringsobjekter med Goanimate og Glogster. To eksempler er tegnefilmen om transparens som er tilgjengelig på nett, og den interaktive plakaten om læringspartnere som også ligger på nett. I artikkelen på nett finner dere en liste med flere interessante eksempler på arbeider studentene har laget med et utvalg forskjellige web 2.0-tjenester. Det kan være verdt å minne om at det bør ligge circa 8 timers studentarbeid bak hvert læringsobjekt.

Konklusjon Det var med skrekkblandet fryd jeg som lærer fulgte med på den uvante transparensen, den store variasjonen i studentenes personlige læringsmiljøer (PLE) og nettverkene de brukte i læringsprosessen. Det var interessant, men svært arbeidskrevende, å følge med i studentenes arbeider fordi de ble publisert med et stort antall forskjellige web 2.0-verktøy på svært mange forskjellige steder. Dessuten er det tankevekkende at hvem som helst kan se det mine studenter produserer i kurset jeg underviser i. Det er nå engang slik at verken vi som lærere eller våre studenter alltid er på høyden. Og i slike transparente kurs blir det fort veldig tydelig. Men kanskje er det også slik at de fleste derfor anstrenger seg litt ekstra?

Om forfatteren Morten Flate Paulsen er professor i nettbasert utdanning, utviklingsleder ved NKI Nettstudier og visepresident i EDEN. Han har blant annet skrevet boken Kooperativ frihet som ledestjerne i nettbasert utdanning som kan lastes ned gratis fra nett.

Hans personlige presentasjon er nki.no/ pp/MortenFlatePaulsen, følg ham på Twitter som @MFPaulsen, Facebook (mfpaulsen) og Slideshare.net/ MortenFP. Ressurser nevnt i artikkelen: blogspot.com wordpress.com youtube.com slideshare.com toonlet.com twitter.com facebook.com wikipedia.com Voicethread.com isuu.com goanimate.com glogster.com En tekst med nettadresser vil bli lagt ut på NADE-NFF.no/ Synkron

Synkron 1: 2010 13

[Personal learning environment (PLE)]

Mangfold og bredde – Tekst og bilder Grete Jamissen, Høgskolen i Oslo Collaboration Across Boundaries (CAB) er et tverrfaglig prosjekt der ni institusjoner innenfor høyere utdanning, med støtte fra blant annet Norgesuniversitetet, samarbeider om å skape anledninger for studenter innenfor helse- og sosialfaglige utdanninger til å lære ”om, av og sammen med hverandre” som et ledd i kvalifisering for tverrprofesjonelt samarbeid. En av utfordringene i prosjektet er å skape møteplasser og felles læringsarenaer på tvers av profesjons- og institusjonsgrensene, og her er IKT et viktig virkemiddel.

Som vert for et IKT-seminar i regi av prosjektet i februar i år, der målet var inspirasjon og idéskaping, inviterte jeg noen av institusjonene i prosjektet til å dele erfaringer og vyer. Det var både interessant og inspirerende å få et lite innblikk i hvordan noen lærere i et tilfeldig utvalg av høyskoler og universitet faktisk bruker IKT for å gi studentene et mer fleksibelt tilbud.

Her kommer en kort presentasjon av noen eksempler fra seminaret.

Læringssti i Fronter + blogg av Ragnhild Nilsen og Homayoun Amirnejad, Universitetet i Tromsø En læringssti er et verktøy der læreren kan organisere innhold og oppgaver slik at studentene styres gjennom en forhåndsdefinert læringsprosess, lineært som en sti eller mer komplekst – mer som et ”læringstre”. Innholdet åpnes etter hvert som en beveger seg framover i en forhåndsdefinert progresjon. I seg selv er det et nøytralt verktøy der alle vanlige innholdskomponenter er tilgjengelige, og den opplevde kvaliteten fra studentenes side vil, her som i andre undervisningssammenhenger, avhenge

14 Synkron 1: 2010

av den pedagogiske tanke som ligger til grunn, og hvor gode presentasjoner og oppgaver som legges inn. Det kan også defineres alternative veier, avhengig av testresultater eller studentenes egne valg.

Ragnhild Nilsen viste et eksempel under utvikling på et tre dagers kursforløp innenfor /emne/ med oppgaver, forelesninger, diskusjonsforum, linker og spørretimer til ansvarlig lærer. Hennes kollega, Homayoun Amirnejad, viste eksempler fra et operativt kurs innenfor bioingeniørstudiet. Hans erfaringer er i hovedsak gode, og et hovedpoeng er at læringsstien hjelper studentene til å strukturere arbeidet og informasjonsmengden. Underveis i et kurs bruker han avstemninger for å få en oversikt over hvordan studentene har forstått stoffet, og tester med forhåndsdefinerte kriterier for å lede den enkelte på ”riktig” vei.

Seminardeltakerne var opptatt av forholdet mellom studentenes egen utforsking og et lærerstyrt løp. Til det svarer Amirnejad at det er fullt mulig å legge elevstyrte utforskningsoppgaver inn i det styrte løpet. Det er også mulig å justere innhold og progresjon underveis når studentene etterlyser noe.

Og, i likhet med på mange andre institusjoner, er det ikke bare innenfor LMS det skjer. I etterkant av seminaret klikket jeg på Amirnejad og fulgte

Studentene har mange verktøy å navigere i mellom.

LMS eller åpne sosiale medier?

Diskusjonen dukker stadig opp blant kolleger, og ofte konkluderer vi med at LMS har noen nødvendige kvaliteter i forhold til personbeskyttelse, sikkerhet og administrasjon av brukere, og at det samtidig er mange spennende og fleksible muligheter utenfor LMS. I mellomtiden fungerer de to alternativene mer og mer side ved side.

[Personal learning environment (PLE)]

innenfor og utenfor LMS lenken til det som ble omtalt som ”hjemmeside”. Her fant jeg en levende blogg, med forelesninger, YouTube-lenker og tilbud om å kople seg på podcasting. Sjekk selv: http://bioingenior.org/blog/

Nettbasert praksisrefleksjon ga overraskende godt læringsutbytte av Hanne Røising, Høgskolen i Østfold En av de viktigste arenaene for utvikling av profesjonsidentitet, og følgelig også relasjonen til andre profesjoner, er praksisperiodene. Til tross for at arbeidet med praksisrefleksjon er en vesentlig del av kunnskapsgrunnlaget melder mange studenter at de er usikre på hvordan refleksjonsnotatene brukes, og at de savner oppfølging. Det ble derfor gjennomført et forsøk med et alternativ til de tradisjonelle ”PSH-dager” (forklar bokstavene PSH), der studentene møtes på skolen i løpet av praksisperioden for å diskutere erfaringer.

Fra muntlig og synkron til skriftlig og asynkron kommunikasjon: Pilotgruppen fikk fri fra PSH-dagene for å jobbe asynkront og nettbasert. Deltakelsen var obligatorisk, eller et ”arbeidskrav”, som det heter i denne sektoren. Hver student skulle publisere ett refleksjonsnotat hver uke og kommentere notatene til to medstudenter.

På bakgrunn av tilbakemeldingene fra medstudentene skulle de så oppsummere og fullføre eget notat.

Det kan være vanskelig å få studenter til å delta i slike aktiviteter i LMS, men her opplevde vi at studentene skrev mye mer enn det som var forventet. Det mest slående resultatet, vist gjennom en survey i etterkant, var forskjellen i opplevd utbytte. Nesten ni av ti pilotdeltakere opplevde at de fikk stort eller middels utbytte av arbeidet med refleksjonsnotatene, og større enn tidligere. De som fulgte det vanlige opplegget fordelte seg med halvparten middels fornøyd og lite fornøyd. Pilotstudentene la mer arbeid i notatene, og lærerne regi-

strerte økt kvalitet.

Et fenomen, som ikke er fremmed for nettlærere, er at lærerne syntes det ble mye jobb, og slik var det her også. I dette tilfellet henger det nok sammen med at en ikke hadde tenkt nok gjennom en struktur for tilbakemelding, slik at lærerne, i tillegg til det overordnede ansvaret for å kommentere, påtok seg å sikre at alle fikk to tilbakemeldinger.

”Inni LMS og utenfor” – kombinasjonsløsninger av Grete Oline Hole, Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bergen er prosjektleder for et stort EU-prosjekt (www.vircamp.net) der ni europeiske partnere utvikler og tilbyr et felles kurs i sosialt arbeid “Comparative Social Work in Europe”, som inneværende år følges av 326 bachelorstudenter. Studentene har ingen fysiske møter. Deres felles læringsarena er det virtuelle klasserommet (www.virclass.net). Samarbeidet er basert på et felles pedagogisk grunnsyn der en vektlegger samarbeid og kunnskapsdeling, og der en har ambisiøse mål for reell interaksjon bygget blant annet på Salmons kjente modell, ”The Steps of becoming an e-learner (Salmon 2002/ 2004) (se figuren nederst til høyre).

Ulike verktøy for ulike formål: I dette prosjektet har vi vært opptatt av å tilpasse oppgavetype og valg av verktøy til ulike læringsmål, og dette innebærer en blanding av synkrone og asynkrone samarbeidsformer som skjer både innenfor LMS (It’s learning) og utenfor. Multimodale case er brukt for å gi en felles referanseramme, og Google docs, og blogg brukes til samskriving. Erfaringene bekrefter at Web 2.0, i tillegg til å være gratis, er lett å bruke og gir mer “transparens” enn LMS. Et eksempel på en oppgave for en gruppe på tre studenter: “Beskriv situasjonen i ditt land i forhold til - - - (1500 ord). Last dokumentet opp i e-portfolio. Les dine to medstudenters bidrag. Diskutere likheter og forskjeller i en chat. Ta kopi av chat’en

Synkron 1: 2010 15

Mangfold og bredde...forts. og legg i e-porfolioen din. Skriv et refleksjonsnotat om dine erfaringer knyttet til oppgaven”.

Blogg er valgt for e-portefolio istedenfor LMS. I tillegg til verdien i å bli vant til dette mediet har studentene på denne måten tilgang på eget stoff etter at kurset er ferdig. Online chat ble brukt tidlig i tråd med trinn 2 i Salmons trapp, for at studenter og lærere skal bli kjent med hverandre. Et antall case er utviklet med vekt på å finne 12 situasjonsbeskrivelser som skal kunne gjenkjennes, brukes og gjenbrukes i hele Europa, og disse er presentert gjennom filmsnutter produsert av mediesenteret ved høyskolen.

(Forelesninger som ”talking heads” er også involvert, aldri mer enn ti minutter og veldig spisset, og gode, gamle Powerpoint er brukt av lærere for å illustrere kjerneproblemstillinger som grunnlag for diskusjon.)

Det har vært et stort løft å bygge en felles læringsarena, et virtuelt sted, som kunne fungere som et område alle de ni nasjonalitetene kunne kjenne seg igjen. ”Green Park” er etablert som en læringsressurs som ligger på en blogg med begrenset tilgang. Studentene har tilgang via kurset, og bruker også selv en blogg som de åpner for lærere og medstudenter underveis i kartlegging av miljøet i parken.

Creative commons: Parallelt med det europeiske studiet i sosialt arbeid tilbyr Høgskolen i Bergen et kurs (10 studiepoeng) i e-læring for lærere. Dette er utviklet med støtte fra Norgesuniversitetet og er fritt tilgjengelig. Her finner du både studieplan, forelesninger, ressursoversikt og oppgaver. Sjekk www.virclass.net/eped/

PLUSS i Ålesund av Arne Klykken, Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Ålesund har samlet kompetanse og ressurser, som teknisk utstyr og programvare, for multimedieproduksjoner i et eget kurs, ressurs- og mediesenter – PLUSS. Multimediale læringsressurser gir fleksibilitet og gjør læringsinnholdet tilgjengelig for gjenbruk og repetisjon.

16 Synkron 1: 2009

Ressursene utvikles i programvare som forholder seg til internasjonale e-læringsstandarder, som SCORM, og kan overføres til andre e-læringssystem. Innhold, som for eksempel videoforelesninger deles på tvers av institusjoner, og erfaringene viser utbredelse av en ny kultur for deling.

Det finnes gode eksempler på interaktive læremiddel, instruksjonsvideoer, lyd- og lysbildeforelesninger, videoforelesninger og podcast/streaming. Hos PLUSS kan studenter for eksempel få hjelp til å dokumentere prosjekter.

Digital historiefortelling og profesjonell identitet av Grete Jamissen, Høgskolen i Oslo Forløperen til Synkron, Forum for fjernundervisning, har skrevet om digital historiefortelling tidligere, og temaet har vært oppe på to av NFFs høstkonferanser.

Mange er, av forskjellige grunner, nysgjerrige på hva denne fortellermåten kan bidra med i forhold til læring. Etter å ha prøvd det ut i mange sammenhenger og med store og små lærer- og studentgrupper, har vi funnet at studenters refleksjon etter praksis er en av de mest interessante bruksområdene. Refleksjonen gir dem bevissthet om profesjonell identitet.

Vi er blitt opptatt av at denne arbeidsmåten trigger andre læringsprosesser enn de studentene vanligvis er engasjert i. De involverer følelser og personlige tanker og fortolker opplevelser de har hatt i praksis. Dette er viktige dimensjoner – i tillegg til pensumkunnskap – for å utvikle en profesjonsidentitet. I en digital historiefortelling er prosessen like viktig, og i noen sammenhenger kanskje viktigere enn produktene, selv om disse henger nøye sammen. En workshop på tvers av profesjonsgrenser vil derfor kunne være en nyttig tilnærming til å forberede studenter på en tverrprofesjonell yrkespraksis. Se mer: http://gjamissen.wordpress. com.

[1500 NKI-elever legger profil åpent på nett]

- Jeg utfordret meg selv Tekst Torhild Slåtto, NFF Vi stiller noen raske spørsmål til en av NKIs 12 000 nettstudenter, Kathrine Fournaros. Først et utdrag fra presentasjonen hennes: Min motivasjon for å begynne studier innen interiør er en livslang interesse for dette området. De siste åra har vært dominert av boligprosjekter. … Nå er vi snart i mål med totalrenovering av et hus fra 1975 her i Sandnessjøen, og bygger om på hytta i tillegg.

Nå er vi ganske lei bygging for egne vegne, men jeg har lært mye og ønsker å bruke denne erfaringen videre. Målet mitt er derfor å kunne tilby tjenester innen interiør og boligplanlegging. Jeg er opptatt av funksjon og flyt i bolig og utearealer, samt at interiøret formidler stemning og følelser. Jeg har allerede fått flere forespørsler om å bistå andre, så nå haster det å lære mer om faget.

Jeg gleder meg til å komme i gang med studiene og vil gjerne ha kontakt med medstudenter.

SYNKRON: - Du har skrevet en spennende studentpresentasjon – hvis du tenker etter, hvorfor tror du at gikk i gang med å skrive en så vidt fyldig presentasjon?

Kathrine Fournaros: - Takk for komplimentet! Presentasjonene er en fin måte for aktørene på skolen å bli kjent med hverandre, hvis man ønsker det. Da må man også til en viss grad by på seg selv. I dette forumet ville jeg dessuten fokusere på mulighetene studiet gir, og hvorfor jeg hadde valgt det. Det bør jo ikke være tilfeldig at man bruker penger og energi på et studium.

- Hvor lang tid tok det å skrive presentasjonen?

- Jeg brukte litt tid på å skrive og justere teksten, sikkert to timer til sammen.

- Har du selv noen konkret nytte av presentasjonen din?

- Personlig var det en bevisstgjøring i forhold til dagens status, og hva jeg vil

med studiet. Jeg utfordret meg selv ved å fortelle om ambisjoner, oppfatninger og hva jeg synes jeg er flink til. Ved å skrive ned målene blir de mer reelle, og det bidrar til å forsterke fokuset. I tillegg definerer jeg meg bedre for andre.

- Ser du at andre kan ha nytte av presentasjonen din?

- Ja, det er jo nyttig for å finne læringspartnere som du har noe til felles med. Jeg vil også tro det gjør det lettere for lærene å gi mer personlige tilbakemeldinger, noe jeg setter stor pris på :-) !

- Leser du andres presentasjoner?

- Jeg leste noen før jeg skrev min egen.

Etterpå har jeg ikke hatt tid til det, dessverre.

- Har du søkt etter læringspartnere?

- Ikke ennå, men har tenkt å gjøre det.

- Har du blitt spurt av andre om å bli deres læringspartner?

- Ja! - Tror du at presentasjonen du har lagt ut, bidrar til at du jobber hardere, at du blir mer opptatt av å følge planen?

- Nei. Jeg har vært stresset av å ligge bak skjema, men føler ikke at det er relatert til presentasjonen min. Heller min egen forventning i forhold til hva jeg skulle ha fått gjort, og at læreren sitter der og venter....

- Har du tenkt nøye gjennom hvilke personlige informasjoner du vil legge ut, og hva du ikke ønsker å publisere, med tanke på ID-tyveri eller annen misbruk av informasjonene?

- Jeg tenker på det generelt når jeg bruker internett. Særlig når det gjelder betalingsinformasjon og bruk av bilder. Men i denne forbindelsen var jeg mest opptatt av å være meg selv og ikke så høytidelig.

Presentasjonen var i utgangspunktet ment for de andre interiørstudentene og lærerne, og ble i ettertid publisert "globalt".

Kathrine Fournaros, student ved Interiørskolen, NKI.

”Presentasjonene er en fin måte for aktørene på skolen å bli kjent med hverandre, hvis man ønsker det.

Da må man også til en viss grad by på seg selv.”

Kathrine Fournaros

Synkron 1: 2010 17

[Assess 2010]

Gir læreren eller dine medstudenter best tilbakemelding?

Tekst Sonja Ekker, Robin Munkvold og Hugo Nordseth, Høgskolen i Nord-Trøndelag

Ved høgskolen i Nord-Trøndelag er det nå gjort forsøk med at studentene selv gir tilbakemelding på hverandres innleveringer i e-læringskurs.

Siktemålet er at studentene skal øke sin egen læring ved at de aktivt må vurdere tre andre besvarelser og gi konstruktiv tilbakemeldinger om mulige forbedringer. Dette skjerper arbeidet med egen innlevering, og de får vurdert sitt arbeid fra flere andre personer. Å få se hvordan andre har løst oppgaven kan også gi tips og inspirasjon til å videreutvikle sin egen innlevering for eksamensvurdering. ”Nøkkelen til god medstudentvurdering er å gi studentene gode kriterietabeller for vurdering av oppgaven og andre teknikker for konstruktiv tilbakemelding”, erfarer Sonja Ekker, Robin Munkvold og Hugo Nordseth ved Høgskolen i NordTrøndelag. I kriterietabellen har vi satt opp ulike sjekkpunkter for innleveringsoppgaven og satt opp hva som kreves for å få de ulike karakterene i skalaen A – E for hvert sjekkpunkt. Gjennom disse tiltakene fikk vi i høst økt kvalitet på innleveringsoppgaven om å utvikle flervalgstester i kurset Digital kompetanse.

Helhetlig undervisningsopplegg Denne formen for medstudent-vurdering er forsøkt i del-tema i de to kursene ITL111 Digital kompetanse (15 studiepoeng) og GEO102 Naturgeografi (15 studiepoeng).

Begge kursene er organisert med en kombinasjon av samlinger og nettbasert opplegg med lærestoff og jevnlige innleveringer. Begge kursene har mappevurderinger som eksamensform, og studentgruppen teller henholdsvis 40 og 60 studenter.

Samarbeidsprosjekt med støtte fra Norgesuniversitetet Utprøvingene er piloter i prosjektet ASSESS2010 hvor målet er å finne gode verktøy for underveisvurdering i kurs med mange deltakere. I ASSESS2010 deltar Handelshøyskolen BI, Høgskolen i NordTrøndelag og Høgskolen i Sør-Trøndelag,

18 Synkron 1: 2010

og prosjektet får økonomisk støtte fra Norgesuniversitetet.

Utfordringer ved medstudent-vurdering Et godt vurderingsarbeid er avhengig av at den som skal gjøre vurderingen har faglig og metodisk kompetanse. For å kvalitetssikre medstudent vurderingene må studentene få tilført relevante verktøy og kriterier for sitt vurderingsarbeid.

Presist formulerte krav til vurderingsoppgaven gir også føringer for hvilke perspektiver som prioriteres. Og for å sikre et felles faglig nivå på den faglige vurderingen valgte vi å bruke en kriterie-tabell med hva som er forventes av studentarbeidet på aktuelle sjekkpunkter.

Tenkehatter som verktøy En vurdering kan gjøres fra ulike synsvinkler, og studenten ble gitt opplæring i å bruke De Bonos tenkehatter for å kunne gi gode og varierte tilbakemeldinger.

Tenkehattene symboliserer seks ulike innfallsvinkler, hvor fargen på hatten representerer et gitt perspektiv. Figuren (Edward De Bonos tenkehatter) illustrerer dette.

Djevelens advokat

Optimist

Oppsummering

Sakens fakta

Intuisjon

Muligheter

Ved å bruke tenkehatter kan studentene gi en mer saklig presentasjon av sine tilbakemeldinger, og dermed unngå at tilbakemeldingene blir oppfattet som personlig kritikk.

Kriterietabell for vurderingsarbeidet For lærerne er utfordringene å gi riktige og nyttige kriterietabeller for det vurderingsarbeidet som skal utføres av

Kriterietabell for vurdering av en oppgave om kvaliteten på en flervalgstest.

studentene. Videre må studentvurderingene kvalitetssikres. I våre forsøk ble dette gjennomført ved at studentene skulle dokumentere sine vurderinger og tilbakemeldinger i et eget individuelt refleksjons-notat for oppgaven.

Praktiske og tekniske utfordringer En utfordring med bruk av medstudent-vurderingg er manglende funksjonalitet for dette i innleveringsverktøyet i læringsplattformene. I Fronter måtte det derfor lages en alternativ mappestruktur med vanlige arkivmapper. Videre måtte man avgrense tilgangen for hver enkelt studentgruppe slik at alle deltakerne fikk lagret sitt eget dokument og lest de øvrige dokumentene. Deretter måtte studentene opprette et eget forum for å gi hverandre tilbakemeldinger på arbeidet. Alt i alt en litt tungvint løsning både for lærer og studenter, men den fungerte greit i dette forsøket.

Erfaringer fra vår utprøving Mange studenter vegrer seg for å karaktersette sine vurderinger av andres studentarbeid. Også i vårt forsøk valgte to av ni grupper å ikke gi karakter

[Nordisk samarbeid] ved tilbakemelding til sine medstudenter. Vi snakker her om lærerstudenter og en foreløpig karaktervurdering for et studentarbeid, og hadde derfor forventet mindre vegring mot karaktersetting.

Gjennom bruk av kriterietabell og de øvrige verktøyene erfarte vi at alle fikk utfyllende, relevant og konstruktiv tilbakemelding på sitt arbeid gjennom medstudent-vurderingen. Den var faktisk mer utfyllende enn hva studentene får ved vanlig tilbakemelding fra lærer. Studentene ga god respons på nytten og bruken av kriterietabellen for vurdering av oppgaven, og som rettesnor for utvikling av egen besvarelse. Kritiske bemerkninger til kriterietabellen var hovedsaklig knyttet til ønsket om mer utfyllende og presise kriteriesett for vurderingsarbeidet.

Gjennom refleksjonsnotatene for oppgaven mottok vi få vurderinger om nytten av tenkehatter, men flere har brukt denne metodikken ved sitt vurderingsarbeid.

Vår konklusjon er at dette opplegget bidro til variasjon i undervisningen, mer jobbing med lærestoffet fra studentenes side og bedre læringseffekt. For læreren medfører bruk av medstudent-vurdering at lærerarbeidet flyttes fra studentvurdering og tilbakemeldingsaktivitet til planlegging, forberedelser, tilrettelegging og kvalitetssikring av vurderingsarbeidet.

Fleksibel læring – et tangerings-

punkt i det nordiske samarbeidet

NFF har ansvaret for å koordinere de norske bidragene i Nordisk Nettverk for Voksnes Læring (NVL). Nettverket er initiert og støttet av Nordisk Ministerråd (NMR), og har som oppgave å fungere som møteplass for prosjekter og kompetansemiljøer, samt bidra til dialog og erfaringsutveksling innenfor voksnes læring i Norden. NVL jobber tverrsektorielt og i et livslang lærings- perspektiv.

Tekst Jakob Sletten Tilgjengelig utdanning På dette store området spiller fleksibel læring, e-læring og fjernundervisning en liten, men stadig viktigere rolle. Potensialet innenfor fleksibel læring er stort og utviklingsmulighetene mange. Det viktigste bidraget er at læring og utdanning gjøres tilgjengelig for grupper som tidligere ikke har hatt mulighet til å delta. Hindrene for deltakelse i læring er mange og sammensatte, men ofte ser vi at jobb, familieforpliktelser og bostedssituasjonen kan være til hinder for videreutdanning og kompetanseheving. Teknologien bidrar i dag til at flere av disse hindrene kan forseres. Vi ser at stadig flere utdanningsinstitusjoner og kurstilbydere benytter seg av teknologien for å nå nye grupper. Samtidig er det nødvendig at flere parter jobber sammen for å kunne gi gode målrettede tilbud.

Ett eksempel på hvordan ulike aktører kommer sammen finner vi i prosjektet Læringsrommet. Dette er et læringstilbud der fleksibilitet står sentralt. Læringsrommet er utviklet i samarbeid mellom NKI, NKS, Attføringsbedriftene innenfor NHO Service og NAV. Arbeidstakere som av en eller annen årsak har falt helt eller delvis ut av arbeidslivet kan gjennom «Læringsrommet» få individuelt tilrettelagt opplæring i samarbeid med en attføringsbedrift.

Læringsrommet bygger på den enkelte deltaker og dennes behov for lokal og individuell tilpasning av læringsarbeidet. Studiemodellen tilpasses i høy grad de behov deltakeren har. Læringsrommet skal være med på å senke terskelen for studenten, slik at denne er i stand til å gjennomføre et kurs eller studium. Individuell oppfølging og motivering, egen og tilrettelagt arbeidsplass, tilrettelegging for brukere med spesielle behov, veiledningssamtaler, faglig/pedagogisk støtte fra utdanningstilbyderen, registrering av oppmøte og rapportering til NAV er sentrale elementer.

Kontaktflater NVL har et eget nettverk for nettstøttet og fleksibel læring (Distansnettverket).

Her er selvfølgelig NFF med som viktig bidragsyter og sitter i dag med ledervervet i nettverket. Nettverket har hatt som hovedoppgave å bidra til å spre informasjon om hvilke muligheter nettstøttet undervisning og læring gir for voksnes læring.

NVL har en meget bred kontaktflate mot offentlig forvaltning og utdanningsinstitusjoner av alle slag. Samtidig skjer mye læring utenfor de formelle arenaene, denne læringen kan det være vanskelig å få oversikt over. Dette er en utfordring for NVL framover. Nettstøttet, fleksibel læring utgjør et naturlig bidrag til voksnes læring og benyttes på mange ulike læringsarenaer. Dette gjør at feltet både er tverrfaglig og tverrsektorielt. Her ligger det med andre ord store muligheter for å dra nytte av andres erfaringer, og komme med egne bidrag. NVL kan bidra til å forene ulike grupper som tidligere ikke har hatt noen naturlige kontaktflater.

For videre lesing: NVL: www.nordvux.net/ http://distans.wetpaint.com/ Læringsrommet: http://nettskolen.nki.no/pub/upload/LaeringsrommetRap-portTotal20090416.pdf www.nki.no/Generell-informasjon/ For-NAV-og-attfoering

Synkron 1: 2010 19

Statistikk fra SSB

Returadresse: Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning

Lilleakerveien 23 0283 Oslo

Tekst SSB Fjernundervisningsinstitusjonene produserte til sammen 2,8 millioner normerte studietimer, og hadde i alt 18 400 kursfullføringer i 2009. Dette er en nedgang på 5 prosent fra året før.

Fjernundervisningsinstitusjonene produserte 138 600, eller 5 prosent, færre normerte studietimer i 2009 sammenlignet med året før. De hadde også 1 800, eller 9 prosent, færre kursfullføringer. Kursaktiviteten i regi av frittstående fjernundervisningsinstitusjoner er blitt mer enn halvert

siden år 2000. Antall normerte studietimer og kursfullføringer gikk ned med henholdsvis 55 og 52 prosent i perioden 2000-2009.

I gjennomsnitt hadde hver kursdeltaker 150 normerte studietimer i 2009. Høyest gjennomsnitt hadde deltakere på kurs i regi av Industriskolen med 313 normerte studietimer, mens deltakerne på kurs arrangert av Norsk Nettskole hadde lavest studietimer i gjennomsnitt, med 35 studietimer per deltaker.

NKI Nettstudier med flest fullføringer NKI Nettstudier, NKS Nettstudie og Luftfartsskolen sto for 89 prosent av samtlige kursfullføringer i regi av fjernundervisningsinstitusjonene i 2009. Disse tre institusjonene sto også for 82 prosent av samtlige produserte studietimer.

Les mer på www.ssb.no

Årets nettlærer 2009: Hva ligger bak?

Peter Cleaverley ved Handelshøyskolen BI ble kåret til årets nettlærer i 2009 av NFF for sitt arbeid som nettlærer i kurset Intercultural Communication in English ved BI Nettstudier. Vi ble nysgjerrige på hva som ligger bak en slik utnevnelse.

Tekst Kristin Dahl, Handelshøyskolen BI

www.nade-nff.no nade@nade-nffno

I juryens begrunnelse het det blant annet at ”Cleaverley har vært en pioner som nettlærer og er en pådriver for e-læring i BI. Han har dessuten vist kreativitet når det gjelder å ta i bruk nettbaserte undervisningsmetoder”.

Strekker grensene I kurset Intercultural Communication in English har det skjedd spennende endringer i undervisningsopplegget gjennom de 15 årene Peter har vært nettlærer, og han har forsøkt å ”strekke grensene” for hva som er mulig å få til via nettbaserte medier. Særlig verdt å trekke fram er hvordan studentene trenes til å holde presentasjoner og gjennomføre gruppevise forhandlinger på nettet.

- Studentene blir delt i grupper av 4-6, og de møtes i lukkede fora på nettet, forteller Cleaverley. - Der forbereder de sin forhandlingsstrategi og presentasjon knyttet til forskjellige caser studentene skal gjennom i kurset. I presentasjonene har vi bl.a. prøvd ut både asynkron kommunikasjon og synkron videochat som verktøy, og studentene melder tilbake at dette oppleves som realistiske situasjoner som

er nyttig senere i jobbsammenheng. Jeg er særlig fornøyd med at vi får til interaksjon, samarbeid og refleksjon på nettet i dette kurset, fremhever Cleaverley.

Flere suksesskriterier Peter Cleaverley underviser flere typer studentgrupper, og opplever at det er givende å jobbe med nettstudenter.

- De har som oftest verdifull erfaring og er motiverte til å ta ansvar og delta aktivt i undervisningsopplegget. Det er imidlertid flere viktige kriterier jeg mener må være oppfylt for et vellykket nettstudietilbud.

Studentene må for eksempel oppleve at de får nytte av den innsatsen de legger inn på nettet, enten på eksamen eller i praksis. Dessuten må nettlærer ha en aktiv, støttende rolle i læreprosessen, men samtidig oppfordre til læring i samarbeid med medstudenter.

Cleaverley trives veldig godt i jobben som nettlærer.

- Jeg ser frem til å fortsette arbeidet med nettstudentene i dette kurset og synes det er spennende å følge med på hvilke muligheter den teknologiske utviklingen gir oss, avslutter Cleaverley.

Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF) er en nasjonal medlems- og interesseorganisasjon for skoler, utdanningsinstitusjoner og andre som tilbyr fjernundervisning.

Post- og besøksadresse: Lilleakerveien 23 0283 Oslo

NFF er et samarbeids-, hørings- og kontaktorgan for Kunnskapsdepartementet.

Telefon 22 51 04 80 Faks 22 51 04 81

NFF er medlem av flere europeiske fjernundervisningsorganisasjoner og nettverk.