Synkron nr 1 2011

SYNKRON

1:2011

MAGASIN FOR FLEKSIBEL UTDANNING

NETTUTDANNING I FENGSEL

P2P - OG LÆREREVALUERING

HVORDAN LÆRE AV SPILL

NETTLÆRING - FRA NISJE TIL MAINSTREAM

KOLOFON

I DETTE NUMMER UTDANNING I FENGSEL

SYNKRON Magasin for fleksibel utdanning

SYNKRON utgis av Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF). Det formidler stoff om voksnes læring med vekt på fjernundervisning og fleksible

Utdanning er et steg på vei tilbake til samfunnet for den innsatte. Vi ser på hvordan fengselsutdanningen fungerer idag, og om det er mulig å gjøre den enda mer samfunnsøkonomisk med digitale verktøy.

6

1:2011

SYNKRON besøker Søndre Vestfold fengsel.

LÆR AV SPILL!

læringsformer.Vi har som mål å gi plass til aktuelle problemstillinger, nyvinninger og meningsbrytninger. Mye vil ha norsk fortegn, men vi legger også vekt på å få med europeiske og internasjonale erfaringer på feltet.

SYNKRON følger redaktørplakaten og “Vær varsom”- plakaten.

Les mer om forskjellige former for kursdesign og nye innfallsvinkler til læring. Digital undervisning er spådd å omfatte mange områder som ikke er regnet som undervisning idag. Vi ser blant annet på bruken av dataspill i læring, et voksende forskerfelt i forhold til læringsteorier.

10

Screenshot av spillet “Journey”

ANSVARLIG REDAKTØR Ebba Køber, NFF

23

kober@nade-nff-no UTGIVER NFF, Torhild Slåtto, daglig leder slaatto@nade.nff.no REDAKSJONSUTVALG Kristin Heyerdahl-Larsen, NKS

KALENDER

Bli oppdatert på NFFs kalender over forskjellige kurs og konferanser ut over sommeren, høsten og vinteren 2011. NFF har også egne sider med nytt fra organisasjonen plassert bakerst i bladet.

Les om kurs og konferanser bakerst i magasinet.

Morten Flate Paulsen, NKI Svend Andreas Horgen, HiST Tom Erik Holteng, UiN Tone M. Nygaard, BI Nettstudier FOTO Famefotografene AS Linda Cartridge AD Ebba Køber KORREKTUR Astrid Skår Solfrid Granvold Alstad

INNHOLD Leder

3

Prosjekter

4

Kronikk: Læring gjennom IKT, fra nisje til mainstream

5

Fleksibel utdanning i fengsel: nettstudenter uten nett

6

Tema kursdesign: Spill

10

11

Tema kursdesign: Design i et usabilityperspektiv

12

Tema kursdesign: UnderstandIT

13

Anne Berit Swanberg

Profil: Ny leder i ICDE

14

ADRESSE

Kvalitet i utdanningen: Student- og lærerevaluering

16

NFF sider - Årets nettlærer

21

NFF sider - Nye Kvalitetsnormer, småstoff

22

NFF sider - Kalender

23

BIDRAGSYTERE DETTE NUMMER Svend Andreas Horgen Tone M. Nygaard Torhild Slåtto Mathias Poulsen Geir Hareide Hansen Atle Kristensen

NFF Lilleakerveien 23, 0283 Oslo Tlf. 22 51 04 80 Faks 22 51 04 81 E-post: nade@nade-nff.no Web: www.nade-nff.no

Tema kursdesign: Design av et nettstudium

Elektronisk nyhetsbrev, påmelding nettsiden

FØLG OSS PÅ TWITTER @NADE_NFF

LEDER

UTDANNING ER IKKE LUKSUS At innsatte skal kunne ta utdanning har lenge har vært på den politiske dagsorden, og det er bred enighet om at dette er en god ting. De siste dagene har det vært debattert i media hvorvidt det er luksus å kunne ta høyere utdanning i fengsel. Innsatte som tar master og går på kafe og spinning provoserer, men hvis man ser nærmere på de innsattes hverdag, blir bildet litt annerledes. Nå er det i Norge en tendens til stadig lengre straffeutmålinger. Den samfunnsmessige nytten av at de heller bruker denne tiden på utdanning vil være stor. Justisminister Knut Storberget er en ivrig forkjemper for at alle som er i fengsel skal få tilbud om utdanning. Det har også vist seg å være et tiltak som gir resultater. Høyere utdanning er det ikke lagt til rette for, verken økonomisk eller praktisk, men dette vil man nå se nærmere på. Det er foreslått fra regjeringshold å ta i bruk nettundervisning til formålet. Men det er mange barrierer, bokstavlig talt. Internetttilgangen er sterkt begrenset i norske fengsler på grunn av sikkerhet og soningsforhold. Det burde finnes teknisk sikre løsninger som gjør at nettutdanning vil kunne forbedre og utvide tilbudet til de innsatte. Utdanning hjelper den innsatte tilbake til samfunnet, og siden vi ikke har livsvarlig fengsel i Norge, er vi alle tjent med dette går så bra som mulig. I vår reportasje fra Søndre Vestfold

fengsel snakker vi med ansatte og innsatte og får deres syn på saken.

Vi befinner oss midt i et paradigmeskifte når det gjelder bruk av digitale verktøy i utdanningen. Campus nærmer seg nettstudier og nettstudier nærmer seg campus, med samarbeid og erfaringsutvekslinger, men også utfordringer og endringer. I UH-sektoren ser vi at det fremdeles er mange ”ildsjel”-prosjekter som kan være vanskelig å få integrert i det ordinære studietilbudet og vi trenger gode eksempler. I artiklene om kvalitet i nettutdanningen vises det hvordan lærerevaluering er blitt en integrert del av virksomheten hos NKI. Det skjer mange strategiske valg på feltet fleksibel utdanning. BI har opprettet en egen Learning Lab, et IKT-ressurssenter som kommer hele BI til gode.

Vi ønsker å få inn flere stemmer fra feltet fleksibel utdanning, og inviterer derfor til kronikker og innspill.

Første person ut er Anne Berit Swanberg, direktør for det nyopprettede BI LearningLab. Torhild Slåtto har også sitt å si i den nye spalten Hjørnespark, som ellers er åpen for innspark og innspill. Jeg ønsker dere god lesning!

STYRET I NFF

Styreleder:

Styremedlemmer:

Svein Qvist-Eriksen,

Carla Botten-

Erik Brandt,

Frode Arntsen,

Jennifer Akselsen,

Varamedlemmer: Thor Alvik,

Kristin Dahl,

rektor

Verboven,

direktør

seksjonssjef,

Universitetet i Oslo

daglig leder,

direktør,

NKI Nettstudier

direktør kompetanse-

NKS Nettstudier

NTNU VIDERE

Luftfartsskolen

BI Nettstudier

avdelingen Industriskolen

Synkron 1 2011 3

PROSJEKTBLOGG, VIGNETT

SNARFILM RASK PRODUKSJON AV VIDEO FOR LÆRING Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Handelshøyskolen BI har startet et prosjekt for bruk av videosekvenser i læringsaktiviteter. Prosjektet er støttet av Norgesuniversitetet og prosjektleder er Geir Maribu ved HiST. AV TONE M. NYGAARD Utgangspunktet er at studenter ønsker varierte læringsaktiviteter.

Video skal nå brukes som en integrert del av læringsaktivitetene og ikke bare som et tillegg. Videoer egner seg godt til å konkretisere og eksemplifisere reelle forhold og kan virke motiverende for videre aktivitet. Visualisering gjennom video kan brukes til å beskrive problemer, oppsummere, kommen-

tere en løsning osv. Læringsaktiviteter kan på denne måten bygges rundt videosekvensen.

I dag finnes det mye billig og enkelt videoutstyr, de fleste har for eksempel en mobil med videoopptaksmuligheter tilgjengelig.

Videosnuttene skal være korte (1–2 min), raske å lage og aktuelle – de kan gjerne lages dagen før de skal brukes. Det bør ikke være

behov for redigering, kun ev. fjerne litt av starten og slutten på filmen.

Enkelt opptak, et minimum av redigering og rask distribusjon – rask å lage, rask å bruke, mao snarfilm.

Har du erfaringer med bruk av korte videoer i undervisningen, kommentarer eller innspill, kan du følge prosjektets blogg: http://snarfilm.blogspot.com

H ØRNESPARK AV TORHILD SLÅTTO

VIRTUELL SKOLE OG DESIGNDUGNAD …

I stortingsmeldinga om ungdomstrinnet (Motivasjon – Mestring – Muligheter) som kom for ein månads tid sidan vert det snakka varmt for å få til ein ”virtuell matematikkskole”. Trass i dette litt jålete uttrykket, har vi skjønt det slik at departementet nå vil satsa på nettbaserte tilbod for ungdomsskoleelevar. Prisverdig! Og, sier departementet, ein trur det vil motivera dei unge til å jobba med matematikk. I stortingsmeldinga vert det vist til gode svenske og britiske erfaringar, der matematikktilbod baserer seg på innovativ bruk av digitale medier og IKT, heiter det. Greit å vita, men vi treng ikkje å gå over bekken etter vatn ...

Ein av dei få som har følgt opp ideen om den virtuelle matematikkskolen er Øystein Johannessen, tidlegare tilsett i Kunnskapsdepartementet.

I den private bloggen sin har han eit forslag og ei klar oppmoding: ”Departementet og den/de som får oppdraget må sørge for at alle gode krefter inviteres til å bidra. En praktisk måte å gjøre det på er å invitere til en DESIGNDUGNAD som vil gjøre det mulig for nasjonale myndigheter å plukke DET BESTE fra DE BESTE”, sier han.

Gjerne ein dugnad for å få fram dei gode eksempla og det solide grunnlaget som faktisk er lagt. Det er nettopp her eg har lyst å setja inn eit hjørne-

4 Synkron1: 2011

spark: Bruk for all del erfaringane som er gjort, ikkje minst av dei private nettskolane, og dessutan av vidaregåande skolar. Det har foregått dugnader i årevis, med IKT-ildsjeler i front. Dei ”virtuelle” studietilboda er mange og gode. Nettpedagogikken er velutvikla i Norge, det same er elevstøtte, elevsamarbeid, studieadministrasjon, nettveiledning, vurdering, logistikk – alt saman finst. Til og med samarbeid om nettstudier mellom private og offentlege institusjonar finst. Sjølvsagt skal ein byggja vidare, innovera og implementera. Men sett ikkje opp eit virtuelt tilbygg til klasserommet utan å vurdera bruk av alle dei tilbygga som alt finst.

Jobben med å ta i bruk IKT-verktøy og nettstudier i ungdomsskolen bør ikkje vera nybrottsarbeid.

Dette arbeidet er gjort og vert gjort kvar dag av dyktige kursutviklarar (kursdesignarar) og nettlærarar. Eg veit også at det sit kompetente personar og ønskjer seg slike oppdrag frå departementet!

Eg tar med eit innkast i same farta: Bruk nettstudier for skoletrøytte elevar på vidaregåande skole også. La elevar som slit med å sitja i ro på skole-pulten få lov til å ta PC-en med seg ein annan stad og jobba på andre måtar. Som det står i stortingsmeldinga: ”Departementet ønsker også å bruke IKT for å øke motivasjonen …”.

KRONIKK

LÆRING GJENNOM IKT

- FRA NISJE TIL MAINSTREAM ANNE BERIT SWANBERG, DIREKTØR BI LearningLab Læring fasiliteres i økende grad ved hjelp av IKT. Tilgang til studier via nettet er i dag tilgjengelig for folk flest. Ikke bare de spesialiserte fjernundervisningsinstitusjonene og fagavdelingene ved universiteter og høyskoler har kompetanse på bruk av IKT i læringsøyemed, også studier og programmer for heltidsstudentene tar i bruk IKT i undervisningsleveransene. Effektivisering av undervisningsleveranser, fornyelse og kvalitetssikring er noen av pådriverne til at tradisjonelle studier integrerer ulik teknologi i sine utdanningstilbud.

Ved Handelshøyskolen BI var BI Nettstudier i mange år driveren av IKT-pedagogikk og mange forelesere, kurs og programmer ved BI har kunnet dra nytte av denne kompetansen. I 2004 etablerte BI et eget kompetansesenter – Senter for e-læring - som skulle nyttiggjøre seg kompetansen fra BI Nettstudier til utvikling av IKT-støttet undervisning for heltidsstudenten. BI Nettstudier og Senter for e-læring var samlokalisert i BIs organisasjon nettopp med dette som formål.

Høsten 2010 ble det besluttet å etablere et kompetansesenter for undervisning, læring og IKT og legge dette til BIs enhet for studiekvalitet. BI LearningLab ble etablert 1.1.2011 med formål ”å bidra til å videreutvikle kvaliteten på BIs undervisning og legge til rette for et IKT-støttet læringsmiljø”. Senter for e-læring inngikk i det nye senteret. BI Nettstudier drives i dag som en ren forretningsenhet med spesialkompetanse på BI-studier via nett. BI LearningLab er først og fremst en tjenesteyter overfor fagansatte og vi driver tilrettelegging av tjenester innen fire hovedområder: 1) Forvaltning av LMS-et og tilrettel-

egging av undervisningsleveranser gjennom dette, 2) Utvikling, implementering og drifting av teknologiske og pedagogiske konsepter for undervisningsvideoer, 3) Utviklingsprogram for forelesere (”Teaching excellence”) og 4) Mobil læring, digital eksamen og andre undervisningsteknologiske prosjekter.

En sentralisering og styrking av IKTpedagogisk kompetanse kan ses på som en naturlig del av at høyere

utdanning i økende grad tar i bruk IKT i sine undervisningsleveranser.

Faren ved sentralisering er at vi fjerner oss fra brukeren og blir en byråkratisk flaskehals. BI LearningLab har derfor valgt sitt motto med omhu: ”Improving student learning” – alt vi gjør skal støtte opp under en forbedret læreprosess for BI-studenten, enten denne er nettstudent eller heltidsstudent.

Synkron 1 2011 5

TEMA FLEKSIBEL UTDANNING I FENGSEL

Å TA NETTSTUDIER

UTEN NETT Mye skal på plass for å få til et ordentlig fleksibelt studietilbud under soning. De innsatte har ingen rettigheter til høyere utdanning. De har heller ikke rett på støtte fra Lånekassen, tilgang til forelesningsnotater og mange studiesteder sier nei til å ha innsatte i sin undervisning. De har nærmest ingen nett-tilgang. Nå har det blitt nedsatt et utvalg som skal se på tilretteleggingen for denne gruppen studenter, men for dem som allerede er igang er det mange utfordringer.

AV EBBA KØBER, FOTO LINDA CARTRIDGE -Det er fint dere kommer nå. Gutta er egentlig ferdige for helgen, sier rådgiver og lærer Hilde Larsen og hilser med et fast håndtrykk. Vi har parkert bilen og følger henne inn gjennom nærmest demonstrativt åpne porter i et ellers høyt inngjerdet område. Inn til Søndre Vestfold fengsel, avdeling Berg. Det er en avdeling med lavt sikkerhetsnivå for fanger som har lengre straffer og som nå nærmer seg løslatelse. Mange av dem har flere dager i uken hvor de befinner seg utenfor murene.

Systemet er bygget på tillit, de innsatte vet at hvis de ikke følger reglene vil de ikke komme inn igjen i Søndre Vestfold fengsel. De fleste vil det. Her er det tilrettelagt for utdanning, også ut over den videregående skolen.

Hilde Larsen og Knut Bjørn Strømmen jobber med tilbudet, og er også engasjert i gruppa som skal forbedre det. -Utdanning virker, og i og med at straffeutmålingen i Norge blir stadig lenger, så er det viktig at den tiden brukes til noe samfunnsnyttig, sier Hilde ivrig. Hun er også leder i FOKO, som er en organisasjon som jobber med utdanning i fengsel. Fotograf Linda og jeg setter oss ned sammen med dem på et av møterommene på skolen, som befinner seg midt i området. -Dette utdanningstilbudet er en del av Færder videregående skole, og vi betjener også Sem fengsel som er en lukket avdeling, samt de som har samfunnstjeneste. De tre som dere skal møte holder alle på med høyere utdanning. En jobber aktivt i Its Learning og flere av dem kombinerer med studier ved Bakkenteigen (Høgskolen I Vestfold) når de har frigang, fortsetter Knut Bjørn som er avdelingsleder for fengselsundervisningen ved Færder vgs. -Høyskoleog universitetsgutta har ingen undervisning inne på fengselet, men vi har i samarbeid med NAV fått til at veiledere kommer inn med jevne mellomrom.

I tillegg har de noe oppfølging av meg i forhold til oppgaveskriving, studieteknikk og diverse praktiske utfordringer i forhold til studiet, fortsetter Hilde.

6 Synkron1: 2011

- Men jeg har desverre begrenset tid og skal i utgangspunktet bruke tiden min på de som skal ta videregående skole.

Justisminister Knut Storberget har vært en ivrig forkjemper for utdanning i norske fengsler og nå skal det være et tilbud om videregående skole i alle avdelinger. Alle i Norge har rett til å ta videregående

- Utdanning og jobb under soning er helt sentralt for å forberede innsatte til løslatelsen og bidrar til god tilbakeføring til samfunnet, sier Storberget. Regjeringen vil øke muligheten for å ta i bruk nettstudier for på den måten å gjøre det lettere for de innsatte å ta høyere utdanning.

Storberget møter innsatt i Oslo fengsel Foto: Knut-Erik Rønningen

skole. Der stopper det. Regjeringen har uttrykt at de vil øke muligheten for å ta i bruk fjernundervisning og nettstudier for på den måten å gjøre det lettere for de innsatte å ta høyere utdanning.

Nå er det satt i gang i gang flere prosjektgrupper som ser på spørsmål knyttet til å studere videre i fengsel.

Fylkesmannen i Hordaland, som koordinerer utdanningen i fengsel har satt av midler til et prosjekt om nettstøttet læring, og satt ned en arbeidsgruppe om å tilrettelegge for høyere utdanning i fengsel. Arbeids-

TEMA FLEKSIBEL UTDANNING I FENGSEL

Søndre Vestfold fengsel, avdeling Berg har ca fem innsatte som tar høyere utdanning.

gruppen skal følge opp rapporten ”Fange og student” fra 2009 som ble utarbeidet av Jane Dullum ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved UIO, og Nina Lindbo Hansen ved Grønland voksenopplæringssenter.

Hilde og Knut Bjørn er med i begge disse arbeidene.

“Utdanning virker, og i og med at straffeutmålingen i Norge blir stadig lenger, så er det viktig at den tiden brukes til noe samfunnsnyttig”

Jeg ser på klokka. -Vi bør vel ta den praten før det blir altfor sent, sier jeg og Hilde nikker. –Og som sagt, ingen fotos av gutta, ingen navn, skyter Knut Bjørn inn.

Vi går inn i en liten lesesal, med pc’er langs veggene og et møtebord i midten. Der møter vi “Pål”, “Ole” og “Tom”. De ser ut til å trives godt på lesesalen. “Pål” forteller: -Jeg har tatt hele studieløpet i fengsel, fra studiekompetanse, via ex. phil. og ex. fac. til bachelor i kriminologi. Da jeg kom hit fortsatte jeg på master.

Min frustrasjon kommer når jeg skal bruke søkemotor og oversetterprogrammer. Jeg har ganske mye avansert engelsk i de tekstene jeg skal lese, og nå har for eksempel google translate blitt stengt. Vi har heller ikke tilgang til Clue, en nettbasert ordliste.

Hilde Larsen, lærer og rådgiver, Søndre Vestfold fengsel

IFI (Internett For Innsatte) er systemet fangene kobler seg til når de logger seg på pc’en. Det er styrt av Kriminalomsorgens IT-tjeneste, som setter store begrensinger i bruken. De har blant annet lagt inn restriksjoner på sider som inneholder visse ord og uttrykk.

Dette går automatisk og man må søke om å få tilgang til en stengt side som er nyttig i studiet. Fra søknaden er registrert til den blir behandlet går det ca. en måned. De fleste søkefunksjoner på den versjonen av internett som er tilgjengelig er fjernet. -Hvis man for eksempel går inn på VG-nett, vil den se temmelig død ut, sier Hilde.

-Vanskelighetene med nettet gjør at det kan ble umulig å overholde frister og følge med på ukeplaner på studiet, fortsetter “Pål”. -Mange papers er også kun tilgjengelig som nedlastbare filer, og da har vi problemer med å følge med. Det tar også lang tid å få tilsendt de filene som er tilgjengelige på papir.

INTERNETT FOR INNSATTE Denne meldingen popper opp hver gang man kommer inn på en side som av ymse grunner er sperret.

IFI - internett for innsatte - har en høy grad av begrensninger i forbindelse med sikkerhet. Dette medfører tekniske utfordringer for dem som ønsker å benytte seg av ressurser på nett.

Synkron 1 2011 7

TEMA FLEKSIBEL UTDANNING I FENGSEL “Nettstudier er svært interessant i fremtiden, vi har gode erfaringer både med BI og NKI. Det er gode helhetlige tilbud for de innsatte, men dessverre kostbare. Vi er avhengig av at innsatte har økonomisk støtte fra NAV for å kunne sette igang slike studier.”

Hilde Larsen Med smartboard teknologien ønsker Knut Bjørn og Hilde å samkjøre undervisningen i feks Berg og Sem fengsel.

“Tom” bryter inn. -I mitt fag er det nesten umulig å være oppdatert uten nett. “Tom” kommer fra Ullersmo og tar nå informatikk på andre året. -Der inne begynte jeg på studiet med bare papirbøker. Men nå sier jo til og med ansatte på eliteuniversiteter i statene at det som ligger ute på nett av ressurser er vel så bra som forelesninger inne på campus, og mye i papirform er ikke alltid oppdatert. Det ender opp med at den tiden man har permisjon brukes til å sitte inne og oppdatere seg faglig på nettet, sier han og gløtter ut på Vestfold solværet utenfor. I tillegg har de problematikk som er kjent fra andre arbeidsplasser og skoler. -Dette med at nedlastning av små-programmer og stadige oppdateringer som må gjøres sentralt fra it-avdelingen. Hvis det ikke blir gjort stanser det hele opp. Det blir tungvint, sier “Tom”.

«Ole» tok først elektrikerutdanning og så fagskole på lukket soning, og har fortsatt studiet på Berg.

Han har fortsatt et år igjen før han kan få frigang og er avhengig av internett for å kunne starte på første år på ingeniør til høsten på høgskolen i Vestfold. IFI setter fortsatt store begrensninger i hans tilgang på elektriske manualer, brukerveiledninger, lover etc.-På lukket satt jeg satt sammen med en lærer og ba denne gå inn på de sidene jeg trengte. Jeg hadde ikke

8 Synkron1: 2011

anledning til å bruke tastaturet selv. Nå bruker jeg Its learning og får oppgaver levert og besvart via det. Bruk av læringsplattform er heller ikke ukjent for lærerne i systemet, og fengselsbetjentene som bruker dette systemet når de tar utdanning via KRUS (Kriminalomsorgens utdanningssenter) . I Pilotprosjektet ønsker de å gi lærer-tilgang til de innsatte, sier Hilde.

Det bør gi uttelling å komme over i åpen soning.

Klokka er langt over tiden vi avtalte. Det er tydelig at temaet har engasjert. - Vi får vel ta en tur inn på klasserommet og ta noen bilder, sier fotografen og vi avslutter samtalen. - Får håpe det kommer noe ut av dette, sier «Pål» og smiler, før han «tar helg.»

Epilog: Dagen etter dette intervjuet slår VG opp på førstesiden «Luksussoning -masterstudier, trening, kafé og kinoturer. Det får være grenser, sier tidligere minister.» Temaet kommer også opp på et debattprogram på NRK. Jeg ber Hilde om en kommentar. «Slik kan man altså få vridd på det. Når jeg daglig ser hvordan fengselslivet preger de innsatte tror jeg ikke noen ville byttet selv om de hadde anledning til å ta utdanning, gå på kafé sammen med en betjent og medinnsatte og trene mye. Vi straffer med å ta fra folk friheten, det som har vært viktigst å bevare for alle mennesker gjennom alle tider.

3 UTEN NETT

“If the brain were so simple that we could understand it, we would be so simple that we couldnt” Pugh. Gul lapp på studieplassen til en innsatt...

Spørsmål: 1. Hvilken utdannelse tar du?

2. Har du noe erfaring med fleksible studier?

3. Har du noen forslag til hva som kan øke kvaliteten i undervisningen?

“PÅL” 1. Jeg har tatt ex.phil, ex. fac og bachelor i kriminologi, og holder nå på med en master på Universitetet i Oslo.

FAKTA ARBEIDSGRUPPE OM HØYERE UTDANNING Fylkesmannen i Hordaland har sett ned en tverrstatlig arbeidsgruppe som skal se på organisering og tilrettelegging av høyere utdanning for innsatte i kriminalomsorgen.

Gruppa er satt saman med tanke på å favne problemstillinger fra nasjonalt til lokalt plan, og tilrettelegging av høyere utdanning ved flere etatar på ulike nivå.

I mandatsbrevet står det blant annet at man skal se nærmere på å “...øke mulighetene for å ta i bruk fjernundervisning, for på den måten å gjøre det lettere for de innsatte å ta ulike former for høyere utdanning.” Gruppa skal utarbeide en rapport som gjør greie for hvordan dagens lovverk, forskrifter og reglement i høyere utdanning gir mulighet forinnsatte til å studere ved høyskoler og universiteter oghva som må endres for å gjøre tilretteleggingen bedre.

2. Jeg har tilgang til Fronter, men benytter det ikke aktivt.

3. Vi savner å få tilgang til en del sider som trengs i forbindelse med studiet, og som har blitt stengt av helt andre årsaker.

Siden en del søkeord er sperret, er det vanskelig å få til et effektivt arbeid.

Med i gruppa er Universitets- og høgskolesektoren ved underdirektør Guri Bak-

“TOM” 1. Jeg holder på andre året med informatikkstudier, og tar fag ved Høgskolen i Telemark.

ken i Universitet- og Høgskolerådet og Olgunn Ransedokken som er prorektor ved Høgskolen i Akershus. Kriminalomsorgen er representert ved seniorrådgiver Suzanne Five, mens rådgiver Benedicte Hollen er fra NAV sentralt. Skolene er representert ved opplæringsdirektør i Hordaland fylkeskommune, Inger Øvsthus-Tønder og Hilde Linda Larsen som er rådgjevar ved Berg fengsel/ Færder vgs. Gruppa ledes av seniorrådgjevar Gøril Vikøren Nøkleby fra Fylkesmannen i Hordaland. Rapporten skal være ferdig våren 2012.

FAKTA: NORSKE FENGSLER Det sitter i snitt ca 3 400 personer i norske fengsler til enhver tid, altså 91 fanger per 100 000 innbygger. Det er omtrent en dobling siden 1960, og en økning på ca 50 % medregnet befolkningsøkningen. Det totallet antallet fengslede personer i verden har blitt estimert til å omfatte over ni millioner mennesker i 2006.

FLEKSIBEL UTDANNING I FENGSEL

2. Jeg har tilgang til Fronter og benytter denne i all kontakt med skolen/forelesere, og til å hente forelesningsnotater mm 3. Videoopptak av forelesninger tilgjengelig via Fronter hadde vært bra.

Fengslene trenger også et system som går raskere å oppgradere sentralt, og som gir tilgang på flere av de ressursene som ligger på nettet.

UTDANNING I FENGSEL Stadig flere innsatte i norske fengsler tar utdanning. I løpet av fem år er antall eksamener firedoblet.

1 av 12 innsatte i norske fengsler ønsker høyere utdanning, men totalt er det er få som klarer å gjennomføre det på grunn av de ulike barrierene de møter.

INTERNETT OG FJERNUNDERVISNING Rapporten “Straff som virker - mindre kriminalitet - tryggere samfunn” peker blant annet på at det er nødvendig med internettilgang og mer fjernundervisning. IFI - internett for insatte, har to tilgangsnivåer, et for lukket og et for åpen soning. Det er mulig å ha tilgang til sikre læringsplattformer av forskjellige slag, noe som åpner for nettstudier.

Mens Kriminalomsorgen har ansvaret for den praktiske straffegjennomføringen, ligger ansvaret for de innsattes utdanning hos Kunnskapsdepartementet. Departementet har derimot ingen innflytelse over sikkerhetsvurderinger i norske fengsler, og må legge til rette for fengselsopplæringen gjennom bevilgninger og oppfordringer til lærestedene.

ingeniørstudiet.

“OLE” 1. Jeg tok først elektrikerfag på yrkesskolen, og etter det fortsatte jeg studiet på teknisk fagskole.

Til høsten ønsker jeg å begynne på

2. Jeg har tilgang til Its Learning og bruker dette aktivt til oppgaveinnlevering og tilbakemeldinger.

3. Jeg er avhengig av nettet for å kunne begynne på ingenirørstudiet til høsten.

Siden jeg ikke har frigang, er jeg nødt til å følge faget via nettet, derfor ønsker jeg at dette skal fungere så bra som mulig.

(Kilde: Opplæringen i kriminalomsorgen)

Synkron 1 2011 9

TEMA KURSDESIGN

COMPUTERSPIL SKABER

BEDRE LÆRING Gamedesignere har skjønt hva som får ellers skoletrøtte studenter til å sitte tålmodig i timesvis for å lære seg nye “ skills”.

AV MATHIAS POULSEN, GAMEIT COLLEGE Fra i vid udstrækning at være stemplet som ”media non grata” bliver computerspil nu i stadig større omfang betragtet som mere og andet end rendyrket underholdning - også i uddannelsessektoren. En af de helt centrale grunde til denne udvikling er utvivlsomt, at de gode spil på mange måder faciliterer læring bedre, end vi formår i selv de bedste skoler.

Kort fortalt handler det i computerspil altid om at løse konkrete problemer, og en væsentlig del af fascinationen består netop i at lære, hvordan man overvinder disse udfordringer. Spillets fiktion skaber en kontekst, hvor det giver mening for spilleren at arbejde hårdt og længe for at avancere.

Gode spil operationaliserer Mihály Csíkszentmihályis berømte flowteori, idet spil skaber ”optimale udfordringer”, der hverken er for svære eller for lette, og forsyner samtidig spilleren med tilstrækkelig feedback til, at man har mulighed for at vurdere resultatet af anstrengelserne.

Man taler desuden om, at spil foregår i en ”magisk cirkel”, hvor regler og konsekvenser adskiller sig fra den omgivende virkelighed, og man derfor får mulighed for at udforske og eksperimentere i den verden, som spillet skaber – uden at udsætte sig for de konsekvenser, selvsamme handlinger ville have uden for spillet.

Samlet set oplever spilleren en følelse af autonomi, kontrol og mestring, hvor man selv har mulighed for at påvirke spillets udfald, og løbende oplever, at man bliver bedre og bedre. Når man alligevel fejler, så er ”game over” kun en kortvarig opbremsning. De gode spil brillerer nemlig ved at opildne spilleren til at prøve igen og igen, og afprøve alternative løsningsmodeller indtil man slutteligt når sit mål.

10 Synkron1: 2011

Endelig bliver stadig flere spil indlejret i en social kontekst, hvor spillerens engagement forstærkes af interaktion med andre mennesker, og hvor de iboende problembaserede læringsprocesser udfolder sig i en social dimension.

Alle disse ting kendetegner computerspil, og er forklaringen på, at spil byder på udfordrende, relevante og engagerende læringsoplevelser - men hvad med vores uddannelser? Kan vi lære af denne måde at facilitere læring, og ville det give mening at forme uddannelser med computerspil som skabelon?

BLOGG OM GAMEBASED LEARNING Innføring i gamebased learning på Mathias blogg: http://www.mathiaspoulsen.com/new-to-gameslearning/ Desuden kan jeg anbefale denne podcast med James Paul Gee: http://edreach.us/2011/05/04/ edgamer-episode-10-games-and-learning-withjames-gee/ Den amerikanske medieforsker Henry Jenkins har lavet et omfattende interview med Gee: http:// henryjenkins.org/2011/03/how_learners_can_be_ on_top_of.html New Learning Institute har en Vimeo-kanal med mange spændende videoer: http://vimeo.com/nli SYNKRON ligger på ISSUU,com hvis man ikke ønsker å skrive inn linkene.

TEMA KURSDESIGN

DESIGN OG INNHOLD – SETT I ET USABILITYPERSPEKTIV.

HVA ER LURT Å TENKE PÅ?

Forklarende ikoner benyttes som veivisere slik at brukerne i sin læringsprosess, skal kunne konsentrere seg om innholdet i studiet og ikke bruke tid på å forstå grensesnittet.

AV ATLE KRISTENSEN, UNIVERSITETET I NORDLAND

Læring krever konsentrasjon. Designeren må derfor forsøke å eliminere mest mulig støy.

Ethvert fleksibelt studium som designes skal være enkelt å bruke, lett å lære og være gjenkjennbart i sin oppbygging. Med design menes her alle elementer, fargebruk og løsninger som er valgt for at brukeren og hans behov skal være i fokus. I designet er det viktig å tenke på at en lager løsninger som ikke baserer seg på brukerens hukommelse, men baserer seg på gjenkjennelse. Eksempelvis kan forklarende ikoner benyttes som veivisere, slik at brukerne i sin læringsprosess, skal kunne konsentrere seg om innholdet i studiet og ikke bruke tid på å forstå grensesnittet.

Læring krever konsentrasjon. Designeren må derfor forsøke å eliminere mest mulig støy. Med støy menes blant annet elementer som ikke har noen funksjon i designet, navigasjonssystemer som ikke fungerer eller informasjon som er unødvendig. Støy gir dårlig arbeidsflyt og en bør derfor tenke det minimalistiske i designet.

Designet gir muligheter for skriftlig deltakelse gjennom forum, og muntlig gjennom webmøter. Ved bruk av forum får også brukeren mulighet til å stille spørsmål og gi feedback på en enkel måte.

Fleksibel læring trenger ikke, og bør ikke, være lineær.

Brukerne må kunne velge om de vil lese fagstoff, arbeide med oppgaver eller se en inspirerende forelesning. Selv om designeren bør være hierarkisk orientert med det generelle før det spesielle, må brukeren selv få bestemme hvor han vil starte. Et godt prinsipp er å la brukeren selv ha kontroll.

I en utviklingsprosess vil det være naturlig med et ønske om å gjøre noe forskjellig fra faglærer til faglærer innfor de ulike fag. Men det er ikke uproblematisk å endre på brukergrensesnittet underveis uten at det er enighet blant alle faglærerne. I så fall vil det kunne bryte noe med prinsippene for usability, men det gir rom for diskusjon for å skape et felles ståsted.

En oppbygging kan være som vist under.

Eksemplet er fra studiet Master i Økologisk økonomi: Sosiokulturell læring bygger på at læring skjer gjennom bruk av språk og deltakelse i sosial praksis.

Med andre ord, et fleksibelt studium vil aldri i sin oppbygging være statisk. Det vil være behov for å endre struktur og design for å møte studentene på best mulig måte i deres læringsforløp.

Synkron 1 2011 11

TEMA KURSDESIGN

DESIGN AV ET NETTSTUDIUM Hva skal til for å designe et nettstudium? Det legges mye arbeid ned i å gi studentene et best mulig tilbud. Vi ser nærmere på anatomien til et kurs om spillavhengighet.

INTERVJU MED METTE REICHELT

LEDER FOR SENTER FOR LIVSLANG LÆRING, HØGSKOLEN I LILLEHAMMER

læringsressurser (tekst, video og nettlenker). Kurset er veldig strukturert, med fastsatte tidspunkt for gjennomgang og innleveringer, noe deltagerne har satt stor pris på.

SELL har god erfaring med bruk av video og visuelle medier i læring. Totalt ble det utviklet 120 videoer i ulike genre; reportasjer, intervjuer med pårørende, spillavhengige, fagpersoner etc. Det er minidokumentarer, blant annet en innføring i online-spillet World of Warcraft, et spill ikke alle behandlere er kjent med.

Hvordan begynner dere prosessen med å lage et kurs?

I dette tilfelle ble det tatt tak i det voksende problemet med avhengighet av pengespill, enarmede banditter, poker og nettspill som World of Warcraft.

KoRUS Øst - kompetansesenter for Rus, kom til oss og ønsket å utvikle et kurs for behandlere og lærere.

Dermed ble det satt i gang en prosess som følger en didaktisk relasjonsmodell. Vi ser på alle elementene som skal virke sammen i kurset. Vi ser på deltagernes forutsetninger, digital infrastruktur, om vi skal bruke mobil eller podcast, økonomi, analyse av målgruppa, læringseffekten – hva skal deltager få av kunnskap gjennom kurset, evaluering og sluttproduktet. Hva slags type tester skal man ha til slutt? F.eks multippel choice eller hjemmeeksamen.

Vi vurderer ulike pedagogiske metoder vi skal bruke i kursene, om det skal inneholde forelesninger, hvilken type veiledning, hvordan erfaringer skal nyttes i studiet, hvor stor del skal være nettbasert osv. Og under det hele ligger voksenpedagogiske prinsipper til grunn.

Når det gjelder spillavhengighetskurset varer det i 12 uker med 2 samlinger.

Det ble utviklet et nettbasert kurs med varierte 12 Synkron1: 2011

Vi laget også en ”såpeopera” om en familie som var rammet av spillproblematikken. En av skuespillerne var forøvrig Roland fra Himmelblå, en rolle han fikk rett etterpå.

En episode dreier seg om hvordan kona oppdager at mannen har ført henne bak lyset, har tømt bankkontoen, er hjemme og spiller nettpoker når han sier han er på jobb, svitjser over til noe annet når hun kommer uventet inn i rommet osv osv.

Tilgangen til nettkurset ligger bak brukernavn og passord. Det tar tid å utvikle de forskjellige kursene, og HiL setter kvalitet og pedagogikk foran fancy løsninger.

Ressurser og tiden det tar å utvikle vil avhenge av kursets innhold og omfang.

KURS: PENGESPILLAVHENGIGHET KoRUS Øst - kompetansesenter for Rus er de som bestilte nettstudiet. Det ligger på følgende nettside: http://www.pengespillavhengighet.no/

TEMA KURSDESIGN BÆREKRAFTIG KURSDESIGN

PÅ KRYSS OG TVERS I EUROPA Norge vil være et moderne kunnskapssamfunn, og EU har klare mål om å skaffe seg konkurransekraft gjennom høy IKT-kompetanse. Dette gir seg ikke selv, det er rikelig med utfordringer. Det er et dokumentert behov for instruktører, lærere og veiledere som kan inkludere IKT i undervisningen.

AV TORHILD SLÅTTO, FOTO GEIR MARIBU Også nettlærere og nettveiledere kjenner denne utfordringen, selv om de har kommunikasjonsteknologi og nettbruk som en integrert del av sine daglige arbeidsverktøy.

Leonardo da Vinci-prosjektet UnderstandIT tar tak i nettopp bruk av IKT-verktøy i læringsaktiviteter. Prosjektet har med partnere fra Portugal, Italia, Tyskland, Litauen, Danmark og Norge, og det koordineres av Høgskolen i Sør-Trøndelag med Thorleif Hjeltnes i spissen. Lærere og instruktører skal lære å ta i bruk IKT-verktøy i læringsaktiviteter, samtidig skal de også lære å veilede andre lærere i det samme. Couchingelementet blir en ekstra krevende øvelse med tanke på at dette skal kunne anvendes over hele Europa.

INNOVASJON OG VIDEREUTVIKLING Leonardo-programmet har en prosjektpott som skal gå til “transfer of innovation”-prosjekter. Det betyr at en skal bygge på resultater fra tidligere prosjekter, og videreutvikle produkter eller tjenester. Ett av prosjektene som det her bygges videre på er Vitae-prosjektet, hvor den norske partneren var Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (som også er partner i UnderstandIT). Vitae utviklet et sett med nettbaserte læringsaktiviteter ved hjelp av nettverktøy.

Det ble arrangert kurs for lærere og instruktører i bruk av verktøyene i flere land. Vitae-pakken besto av en kursmodell, veiledningsaktiviteter og en egen håndbok.

Utfyllende om Vitae-modellen og Vitae-håndboka på www.vitae-project.eu.

Høgskolen i Sør-Trøndelag, som har deltatt i en rekke EU-prosjekter, har trukket inn erfaringer og resultater fra iQTool (kvalitetssikring), og eTutors Portal (et oppbevaringssted for formidling og ressursdeling) i arbeidet med UnderstandIT. – Sagt på enkelt norsk, hva skal dere oppnå med UnderstandIT-prosjektet, prosjektleder Thorleif Hjeltnes?

– Vi lager et kursprogram og en forretningsplan for Vitae-tilnærmingen ved å bruke Concurrent eLearning Design (CCeD)-metoden. Når vi utvikler en forretningsmodell, kan prosjektledere og ledere lage sin egen forretningsstrategi, og Vitae-kurs kan kjøres over hele Europa. Så ambisiøse er vi!

– Du må forklare hva CCeD-metoden er.

– CCeD er en samhandlingsmetodikk for utvikling av undervisningsopplegg med særlig fokus på e-læring.

Eksperter på pedagogikk, elektronisk kommunikasjon, programvare osv. jobber tett sammen med fagfolk på det aktuelle området, samtidig, for å utvikle nett-studietilbud. HiST, TISIP og NTNU har utviklet metoden sammen. Metoden baserer seg på Concurrent Design, som setter fokus på multifunksjonell samhandling og parallelle aktiviteter i sanntid. Metoden ble i sin

tid utviklet av NASA for å bedre samarbeid, redusere utviklingstid og spare kostnader i forbindelse med planleggingen av reiser ut i verdensrommet. I UnderstandIT-prosjektet benytter vi CCeD, pluss at vi sitter i seks ulike land og jobber sammen på nettet, dermed blir det distribuert CCeD. Det er utrolig spennende og krevende.

– Prosjektet satser friskt på et liv etter avrapportering?

– Ja, det er et hovedmål å velge en strategi som gjør resultatene bærekraftige etter utløpet av prosjektperioden.

Vi vil jo gjerne at dette skal være nyttig for flere enn oss selv.

Prosjektleder Thorleif Hjeltnes, Høgskolen i Sør-Trøndelag, forsøker å forklare CCeD-metoden for Julia Piguleviciene, fra BETI i Litauen.

KURS PÅ FIRE SPRÅK I FIRE LAND Et halvår av prosjektperioden er gått, og det er gjennomført flere omfattende online-sesjoner, med utvikling av selve kurset og av forretningsmodellen. Partnere har dessuten satt seg på skolebenken for å teste ut hva som fungerer og hva som skurrer. Prosjektet vil etter hvert sette i gang utprøving av kurset på fire språk i fire land. Det blir en test på om en har fått fram noe som er nyttig og skaper grobunn for endring i undervisningsmetode og læringsaktiviteter. Gjennom utvikling av en generisk forretningsmodell parallelt med utvikling av selve kurset, skal kurset kunne kjøres i regi av nye institusjoner i andre land, og også som en plattform for utnyttelse av prosjektresultater fra EU generelt.

En hendig blogg: For den som tror at det er et mas å komme i gang med blogging: Det finnes enkle verktøy, som for eksempel www.posterous.com Å registrere deg slipper du ikke unna, men det er enkelt. Når du så er registrert, sende du blogginnleggene dine på e-post, og vips så ligger de pent på plass i bloggen din!

Synkron 1 2011 13

PROFIL: ICDE’S PÅTROPPENDE LEDER

GARD TITLESTAD NY LEDER FOR GLOBAL ERFARINGSUTVEKSLING

FRA NORDISKE FARVANN UT PÅ ÅPNE HAVET Det internasjonale rådet for fjernundervisning, International Council for Open and Distance Education (ICDE), er i ferd med å markere seg i utdanningsdebatten igjen. Etter en kraftig downperiode ble svenske Carl Holmberg hyret inn for å “redde” ICDE. Han har gjort en formidabel innsats og fått organisasjonen ut på åpent hav og med stø kurs framover. Nå overlater han generalsekretær-roret til norske Gard Titlestad.

AV TORHILD SLÅTTO, FOTO PRIVAT

Den nordiske dominansen har sammenheng med at den norske staten støtter ICDEs drift, som igjen har sammenheng med at hovedkontoret med fire ansatte ligger i Oslo, samlokalisert med Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning. Styrelederen sitter i Canada, og årets verdenskonferanse foregår på Bali i oktober.

– Gratulerer med jobben som generalsekretær i ICDE, Gard Titlestad. Du kommer hjem etter mange år i Nordisk ministerråd i Danmark. Blir det en brå overgang fra danske arbeidslivsforhold til norske med et internasjonalt nedslagsfelt?

– Takk skal du ha! Det er en overgang jeg gleder meg til, både med tanke på Norge og utfordringene ved ICDEs globale arbeid. Helt fra jeg kom til Nordisk ministerråd har hovedutfordringen vært å relatere arbeidet til globaliseringen og de store felles utfordringene for nordiske land, som for eksempel klima.

Dette synes jeg vi har lykkes ganske godt med. Jeg kan nevne avanserte nettverk mellom universitetene for høykvalitets mastergrader, kunnskapsinnsats på området klima, energi og miljø, eVitenskap i kombinasjon med høykapasitetsnettverk og superdatamaskiner. Ellers også det alminnelige, møysommelige og resultatrettede samarbeidet over hele bredden av kunnskapsområdet. Men, det skal være sagt, det er fortsatt nok å ta fatt i. Hver framgang genererer dobbelt så mange nye utfordringer – ikke minst på grunn av kunnskapsområdets voksende betydning og rolle.

Så like at forskjellene gir læring

– Det er sagt at de nordiske nasjonene er så vidt like at vi forstår hverandre, men samtidig så ulike at vi alltid har mye å lære av hverandre?

– Jeg er enig i at gjensidig erfaringsutveksling gir store gevinster, siden vi er så like hverandre at forskjellene

14 Synkron1: 2011

gir mye læring. En annen interessant utfordring er at samtidig som det nordiske regjeringssamarbeidet gjennom Nordisk ministerråd er en relativt beskjeden internasjonal organisasjon sammenlignet med for eksempel EU, så ligger samarbeidet med alle strukturer tett på regjeringene. Det betyr at det kan være utfordrende å bli enige om prioriterte innsatser som landene kan stille seg bak.

– Du skal nå utvide horisonten dramatisk fra det nordiske til det internasjonale, hva blir de største utfordringene?

– For meg personlig er den første utfordringen å lære og forstå ICDE, organene, strukturene og menneskene jeg skal samarbeide med, slik at jeg kan bidra til ICDEs suksess på best mulig måte. Å gå fra to relativt avgrensede internasjonale organisasjoner, EU og NMR, som har utbygde sekretariater og institusjoner, til en global organisasjon med et lite sekretariat er en utfordring i seg selv – hvordan kan sekretariatet bidra til samvirke mellom ICDEs medlemmer for å nå ICDEs mål? Kompetansen, kunnskapene og ressursene er hos medlemmene, og i sekretariatet i Oslo blir utfordringen å bidra til at disse kreftene spiller sammen for å nå definerte mål og opplevd nytte.

Mennesket selv er drivkraften

– ”Open and distance education”, fjernundervisning, eller som vi gjerne sier i dag, nettbasert utdanning, hva er dine tanker om det i et tiårsperspektiv?

– Både den som lærer og den som tilrettelegger og leder læringsprosessen får et nytt univers av ressurser og virkemidler å forholde seg til og bruke for å møte de store behovene – som vil være enda større om ti år.

Dette vil utvikle helt nye og mer omfattende samvirkeformer mellom ulike deler av samfunnet, på tvers av de tradisjonelle utdanningssystemer og sektorer, og på tvers av grenser og geografi. Kraften i denne utviklin-

“At en befinner seg i ulik kultur, på ulikt utviklingsnivå, eller har ulik sosioøkonomisk utvikling gjør gjerne at en har ulik nytte av erfaringsutveksling.

Dette er det svært viktig å ha oppmerksomhet på, slik at den samlede gjensidige gleden er god. ” Gard Titlestad

gen på lang sikt kan ikke overvurderes. Mennesket selv er kjernen, drivkraften, og på mange måter siktemålet i denne utviklingen.

En vidunderlig mulighet

– Vi tror at vi er ganske velutviklet både på utdanning og teknologi i Norden, har vi mye å lære bort til andre verdensdeler? Eller har vi egentlig mest å lære selv?

– Å lære av hverandre er en vidunderlig mulighet mennesket har på alle områder, men skiller av ulik art kan skape vansker for tilgangen til kunnskap. Og ikke alltid er det symmetri i læringsmulighetene. At en befinner seg i ulik kultur, på ulikt utviklingsnivå, eller har ulik sosioøkonomisk utvikling gjør gjerne at en har ulik nytte av erfaringsutveksling. Dette er det svært viktig å ha oppmerksomhet på, slik at den samlede gjensidige gleden er god.

Å arbeide sammen globalt lønner seg

– Vi forbinder ICDE med verdenskonferanser og SCOPmøter for ledere. Blir det ikke ganske ”høyttravende”? Er det behov for en verdensorganisasjon på feltet?

– Vil en oppnå fremragende resultater på global basis, har en god erfaring fra at det lønner seg å organisere seg. Å arbeide sammen i ulike nøkkelmålgrupper, som for eksempel ledere, tror jeg er en effektiv måte å erverve felles forståelse på og dermed skape grunnlag for mer inspirerende og effektiv tilegnelse av ny kunnskap. Ikke minst gjelder dette på felt i rask utvikling. Jeg tror det er avgjørende på feltet “open and distance education” for å finne gode løsninger på store oppgaver, enten de er lokale eller globale. ICDE har en lang historie som dokumenterer at den kan fylle et behov. Organisasjonens evne til å levere fokusert på opplevde behov på området vil avgjøre dens eksistens og suksess som verdensorganisasjon.

– Er ikke utdanning så nært knyttet opp til kultur, at det kan bli vanskelig å lære av hverandres utdanningserfaringer?

Kan egentlig kinesere, afrikanere og nordmenn lære av hverandre hvordan vi utvikler effektive nettstudier?

– Både ja og nei vil jeg tro. Et av målene med internasjonalt samarbeid er jo nettopp å senke tersklene og rydde av veien hindre for erfaringsutveksling i ydmykhet for de reelle forskjeller som eksisterer, for eksempel kulturelt, og som skal respekteres.

– Et siste spørsmål – har du vært nettstudent selv?

– Nei, men nær familie og venner har vært engasjert i nettbasert utdanning.

FAKTA GARD TITLESTAD, ny generalsekretær i International Council for Open and Distance Education (ICDE) Utdanningsbakgrunn: Fysiokjemiker.

Cand.mag. med juridiske fag. Videreutdanning i økonomisk-administrative fag.

2005–2011: Avdelingssjef ved Nordisk Ministerråd, avdeling for Kunnskap og velferd, og dermed ansvarlig for samarbeidet innen utdanning, forskning, IT, språk, sosial, helse, narkotika og menneskehandel.

2001–2005: Ambassaderåd for forskning og IT for Norges delegasjon til EU. 1999–2001: EU-kommisjonen, DG Information Society, Brussel.

Tidligere stillinger: Avdelingssjef for Kompetansesenter for IT i Helsevesenet, KITH, spesialrådgiver i Statskonsult, administrasjonssjef ved Kreftregisteret, Institutt for epidemiologisk kreftforskning, forbundsleder for Norsk Fysiokjemikerforbund

Synkron 1 2011 15

TEMA KVALITET I LÆRING

KOLLEGAVEILEDNING Hva er egentlig kollegaveiledning og hva innebærer det? Vi har snakket med professor Torstein Rekkedal ved NKI Nettstudier som sammen med medarbeidere i NKI har utformet et spennende opplegg hvor lærere veileder hverandre gjennom tilbakemelding på hverandres arbeid.

AV SVEND ANDREAS HORGEN, FOTO NKI

” Vi arbeider kontinuerlig med å sikre lærerkvalitet. Blant annet må alle lærere gjennomføre et kurs i nettpedagogikk før de kan bli nettlærere ved NKI.” Torstein Rekkedal

Hvorfor har dere satt i gang med kollegaveiledning?

Hos NKI er kursutvikling og studentveiledning atskilte prosesser som utføres av forskjellige personer.

Lærerne er stort sett deltidsansatte og kommer fra videregående skole, universitets- og høgskolesektoren, næringsliv, forskning o.l. Undersøkelser viser at læreren er sentral i kvalitetssammenheng. Det vil alltid være slik at noen lærere fungerer bedre enn andre, og studentene kan ha ulike behov og forventninger som gjør at de oppfatter lærerne ulikt. Vi arbeider kontinuerlig med å sikre lærerkvalitet. Blant annet må alle lærere gjennomføre et kurs i nettpedagogikk før de kan bli nettlærere ved NKI. Vi har etablert et faglig forum

16 Synkron1: 2011

for lærere, og vi har tidligere utviklet et responstidsbarometer, noe som faktisk har ført til at gjennomsnittlig responstid i NKI ligger på under to dager. Det å kontrollere og det å veilede er to forskjellige ting. Tanken bak kollegaveiledning er å sikre kvalitet gjennom gjensidig veiledning og læring mellom nettlærere.

Hvilken rolle har du i dette arbeidet?

Ideen om kollegaveiledningen kom fra gruppen som er ansvarlig for oppfølging av lærerne ved NKI. Jeg har hatt rolle som veileder for veilederne og for koordinering av kollegaveiledningsprosjektet i nært samarbeid med øvrig personell med ansvar for lærerstaben i NKI.

Hvem deltar i en slik kollegaveiledning?

Lærerne er med i prosjektet på frivillig basis. Vi har laget et opplegg og testet det ut med en gruppe av lærere, og har evaluert forsøket. De som gjennomfører kollegaveiledningen, honoreres fordi det tar litt tid og er et viktig arbeid. På sikt vil samtlige lærere få tilbud om å veilede hverandre.

Det som evalueres, og som er grunnlag for veiledningen, er de tilbakemeldingene som lærerne gir til sine studenter.

Har dere et standardskjema som alle fyller ut med kriterier?

Nei, basis for veiledningen er retningslinjer for lærerarbeidet ved NKI, og gjennomføring av veiledningen er basert på vår pedagogiske tenkning som i stor grad er dokumentert i vår opplæring for nettlærere. Vi jobber for tiden med å utvikle klarere kriterier på hva som er god undervisning og veiledning på nett og hva det skal gis tilbakemelding på. Hva som er god studentveiledning, er til dels generelt, men er selvsagt også relatert til individuelle forhold og faglig kontekst.

Det må jo kreve litt å administrere dette.

Hvordan løser dere det?

En person hos oss plukker ut helt tilfeldig fra læringsplattformen studentbesvarelser som lærerne har vurdert, kommentert og gitt tilbakemelding på, og sender til den som skal gjennomføre kollegaveiledningen.

Veilederen gir deretter tilbakemelding på det arbeidet læreren har gjort. Ulempen med en slik stikkprøvekontroll, er at det er tilfeldig hva som blir lagt til grunn for veiledningen, og det krever litt ressurser å plukke ut og fordele besvarelsene. For å kjøre ut i stor målestokk med ca 150 nettlærere, er det behov for å automatisere. Over tid vil NKI se på eller utvikle automatiserte løsninger.

Sannsynligvis bør læreren selv få lov til (i en viss grad) å bestemme hva som skal være gjenstand for kollegaveiledning.

Kan opplegget tas i bruk av andre?

Kollegaveiledningen er skreddersydd til NKIs øvrige opplegg, men det er ganske sikkert elementer og ideer som lar seg overføre til andre løsninger hos andre institusjoner. Vi legger stor vekt på å dokumentere det vi gjør.

Hvilke erfaringer har dere gjort dere så langt?

Det er ikke en lett øvelse å dokumentere økt kvalitet, men vi tror at kvaliteten vil øke, og at det er viktig med bevisstgjøring av det en gjør som nettlærer. Vi opplever at kollegaveiledningen stimulerer til refleksjon omkring hva som er god undervisning både hos veileder og den som mottar veiledning.

Vi har opplevd at lærere som har deltatt har erkjent at det var forbedringspotensial og har endret sin praksis. Mange oppgir å ha lært mye av å bli vurdert og veiledet av andre. Både de som har veiledet og de som har fått veiledning opplever stort utbytte.

Det å gi veiledning er vel så verdifullt som det å få veiledning.

3 PÅ NETT Spørsmål: 1. Hvilken erfaring har du med nettstudier?

2. Har du noen forslag til hva du som student/ lærer kan gjøre for å øke kvaliteten i nettbasert undervisning?

3. Hva kan de som tilbyr nettundervisning gjøre for å øke kvaliteten på sine tilbud?

OLAV SKUNDBERG 1. Studentene har alltid satt veldig pris på fleksibiliteten til å studere når det passer. I det siste året har jeg tatt i bruk flere verktøy for nettbasert samarbeid, og fått god respons på det.

2. Egentlig det samme som for annen undervisning: bruke detaljerte læringsutbytter og studentaktive arbeidsformer.

3. Jeg tror tilbyderne bør legge opp til frivillig, nettbasert interaksjon og samarbeid mellom studentene. Og så dele læringsressurser åpent.

ROBERT HANSEN 1. Jeg har i tolv år jobbet som faglærer i fire forskjellige nettbaserte kurs på BI. 2. De fleste gode forslagene implementeres fortløpende i nettundervisningen på BI. Vi har en aktiv utviklings-avdeling som raskt svarer på utfordringer fra nettlærere når det gjelder ønsker om nye IKT-baserte verktøy.

3. Være svært klare på hva som forventes av egeninnsats fra studentene.

GRETHE DILLERN 1. Som kullkoordinator for nett- og praksisbasert bachelor i sykepleie har jeg jobbet med utvikling, drift og undervisning ved studiet. Så langt har erfaringene vært meget positive.

2. Kort responstid, jevnlig dialog med studentene (via Fronter, NTR-meeting m.m.) å følge design, samt fokus på nettpedagogikk er viktige moment for at jeg som faglærer skal bidra til å sikre kvaliteten.

3. For å øke kvaliteten på studiene må man utvikle studiets design ut fra nettpedagogiske prinsipper og studiets læringsutbytte, samt å ha en kompetanseplan for fagpersonalet i forhold til nettstudier.

Synkron 1 2011 17

TEMA KVALITET I LÆRING

ET SYSTEM FOR AUTOMATISERT MEDSTUDENTVURDERING AV SVEND ANDREAS HORGEN Prosjektoppgaver er mye brukt i formativ og summativ vurdering i høgere utdanning. I nettbaserte kurs med mange studenter kan slike innleveringer være tidkrevende å vurdere. Medstudentvurdering (peer review) innebærer at studenter vurderer hverandres arbeid. Her beskrives et opplegg som automatiserer en slik medstudentvurdering, og skisserer noen muligheter et medstudentvurderingssystem åpner for.

BAKGRUNN FOR MEDSTUDENTVURDERING

I det nettbaserte it-faget Webprogrammering i PHP må studentene gjøre minst 6 øvinger for å få ta eksamen.

I tillegg må et større prosjektarbeid bestås. Prosjektet går ut på å programmere en større webløsning.

Hensikten er å øve ferdigheter og se sammenhenger mellom de ulike temaene i pensum. I motsetning til øvingsoppgavene har ikke prosjektet noe veldefinert løsningsforslag. Det er rom for stor grad av kreativitet og selvstendig arbeid, og en vil typisk lære mye av å gjøre prosjektet. Ingen løser samme prosjektoppgave på samme måte. Det er i så måte interessant å se spennet og detaljene i ulike løsninger. De dyktigste studentene har forståelse og erfaring på et plan som gjør at de kan bygge avanserte og solide webløsninger.

Andre studenter bygger enklere løsninger, kanskje med svakheter de ikke har klart å finne løsning på eller ikke er bevisste på.

Studenter forventer og fortjener en grundig tilbakemelding på et så stort arbeid. Det er derimot tidkrevende å gi tilbakemelding. Videre er det ofte mange gode besvarelser, men liten eller ingen erfaringsutveksling mellom studenter. Noen mangler også motivasjon for å gjøre mer enn det som kreves for å så vidt bestå.

Tidligere år har faglærer (Svend Andreas Horgen) vurdert prosjektene, men fra 2010 ble medstudentvurdering testet ut i forbindelse med Norgesuniversitetsprosjektet ASSESS 2010. En viktig inspirasjonsjonskilde var en tidligere Synkron-artikkel om medstudentvurdering og De Bonos Tenkehatter (Hugo Nordseth, Robin Munkvold og Sonja Ekker) Medstudentvurdering er tiltalende fordi det trolig vil virke motiverende underveis å vite at medstudenter skal vurdere det en gjør. Det å vurdere kvalitet er en viktig kompetanse som bidrar til å øve opp kritisk tenkning. I tillegg gir det innsikt i hvordan andre tenker og jobber og bidrar til å utveksle erfaringer og tips studentene imellom. Ved å se andres besvarelser øker refleksjonen over eget arbeid og en kan bli motivert til å legge om eller videreutvikle sin egen praksis. Gjort riktig kan det også spare læreren for tid.

PREMISSER PÅVIRKER AKTIVITETEN

Medstudentvurdering kan realiseres på mange ulike måter. Et viktig spørsmål som i stor grad avgjør hvordan medstudentvurderingen vil skje i praksis, er hvorvidt den skal foregå anonymt eller ikke. Det å få påpekt sterke sider så vel som feil og mangler er ofte

18 Synkron1: 2011

lærerikt. En kan kanskje tenke seg mer seriøse tilbakemeldinger om identiteten er kjent. På den annen side kan det være vanskelig for mange å vurdere objektivt og komme med konstruktiv kritikk. Dette kan variere avhengig av fag, kontekst og studentgruppe.

Et annet viktig aspekt som bidrar til å bestemme både læringsutbytte og administrasjonskostnader i forbindelse med gjennomføringen, er hvem som skal vurdere hvem. For å gjøre det enkelt kunne læreren gitt alle studentene tilgang på alle innleverte besvarelser, og bedt hver student om å velge seg ut en besvarelse, skrive sin vurdering og sende til den som blir vurdert (med kopi til læreren). Dette er meget tidseffektivt å administrere for læreren, men det er stor sannsynlighet for at ikke alle får tilbakemelding på sitt arbeid.

For å sikre at alle får like mange tilbakemeldinger må det være en mer rettferdig tildeling av arbeider som skal medstudentvurderes. Videre ser vi at hvis denne metoden skal være anonym, må læreren anonymisere besvarelsene før de deles ut, og så må læreren sende riktig medstudentvurdering til riktig mottaker.

FORSLAG TIL ET SYSTEM

Det fins mange verktøy i læringsplattformene: forum, testverktøy, spørreundersøkelser, oppgaveinnleveringer og liknende. Disse kan brukes kreativt til å gjennomføre en rekke læringsaktiviteter, men det blir likevel for vanskelig å gjennomføre ulike former for medstudentvurdering på en effektiv måte.

Derfor har undertegnede utviklet og testet ut et webbasert system for medstudentvurdering. Systemet er under utvikling, men nåværende og tenkt funksjonalitet beskrives kort i det følgende.

Systemet er programmert i språket PHP og forsøker å automatisere flest mulig aspekter ved medstudentvurderingen. Studentene leverer inn prosjektbesvarelsene i læringsplattformen innen en frist. Foreløpig tilfaller det litt manuell jobb for læreren i å fordele besvarelsene til studentene, men automatisering av denne fasen er planlagt og løsbar.

Hver student får tre besvarelser som skal medstudentvurderes innen X dager, og skal bekrefte å ha lest tilbakemeldingene gitt til seg. Tallet tre er mulig å endre, men valgt for å gi en viss bredde i medstudentvurderingen.

Hver student gir sin tilbakemelding skriftlig i hen-

3 PÅ NETT Spørsmål: 1. Hvilken erfaring har du med nettstudier?

2. Har du noen forslag til hva du som student/ lærer kan gjøre for å øke kvaliteten i nettbasert undervisning?

3. Hva kan de som tilbyr nettundervisning gjøre for å øke kvaliteten på sine tilbud?

BETTINA W. LARSEN 1. Ved siden av en fulltidsjobb, er det fleksibelt og jeg kan studere hvor jeg vil så lenge jeg har tilgang til nett.

2. Være aktiv i læringsportalen og samarbeide med medstudenter 3. Holde seg oppdatert. Gjøre læringsportalen og fagstoff tilgjengelig på alle plattformer. (smarttelefoner og lesebrett) JONE BRATTLAND 1.Jeg studerte 5 enkeltfag våren 2009 på HiST. Høsten 2010 begynte jeg på bachelor i Informatikk med spesialisering i informasjonsbehandling på HiST. Dette er et 3 årig nettbasert studie.

hold til noen forhåndsdefinerte kriterier.

Dette skjer ved at studenten logger seg inn i systemet, laster ned en av de tre besvarelsene, vurderer arbeidet i henhold til kriteriene, og fyller ut et skjema i systemet. Når studenten klikker på knappen «Send tilbakemelding», vil den studenten som ble vurdert kunne lese tilbakemeldingen.

Systemet holder oversikt over hvem som skal vurdere hvem, hva som er gjort og gjenstår, og fungerer i så måte som meget avlastende sett fra lærerens side. Siden alle studentene får tre tilbakemeldinger på sitt arbeid, kan læreren (for eksempel) nøye seg med å bare sette godkjent-status på arbeidet.

Tilbakemeldinger fra studentene viser at de fleste synes denne formen for medstudentvurdering er lærerikt. Så å si alle er fornøyde med virkemåten til systemet.

Læreren vil derimot oppleve noe manuelt arbeid. Et mål er å fullautomatisere alle manuelle rutiner. I tillegg er det viktig å gjøre det mulig å endre sentrale parametere som bestemmer hvordan medstudentvurderingen foregår i praksis, i henhold til tidligere diskusjon om for eksempel anonymisering og hvor mange hver student skal vurdere. Kriteriene som utgjør skjemaet hver student må fylle ut, er i dag forhåndsbestemt. Det må gjøres mer fleksibelt.

2. Oppsummert så er det et behov for videokommunikasjon og en form for sosiale arrangementer på nettbaserte studier. Dette er noe som både student og lærere kan gjøre for å øke kvaliteten i nettbasert undervisning.

3. Det burde innføres noen faste møtetidspunkt (ikke obligatorisk) slik at studentene kan stille spørsmål til lærerne, hjelpe hverandre og bli bedre kjent. Hvis en student har et spørsmål er det stor sannsynlighet for at flere lurer på det samme.

De som tilbyr nettundervisning burde derfor gi lærerne mulighet til å bruke mer tid per fag, og i tillegg tilby opplæring i viktige verktøy.

KJELL BERGAN 1. Jeg har studert sykepleie i 1,5 år ved universitetet i Nordland og har meget god erfaring med denne studieformen 2. Lese godt, jobbe grundig med arbeidsoppgaver og være aktiv i kommunikasjonen med andre studenter og lærerne. Som nettstudent må man være aktiv og i forkant av progresjonen i undervisningen for å henge med.

3. Etablere et forum hvor studentene, lærerne og IT-folkene sammen ser på forbedringsmuligheter både hva gjelder tekniske løsninger, presentasjonsformer og detaljer på nettsidene som i sum gjør at nettundervisningen blir så “brukervennlig” som mulig.

Synkron 1 2011 19

TEMA KVALITET I LÆRING

KVALITET I FLEKSIBEL LÆRING ER MER ENN STATISTIKK Kvalitet handler om mer enn å innhente studentenes syn og meninger gjennom fastlagte emne- og semesterevalueringer – det er mange faktorer som gjør seg gjeldende for å kunne oppnå en god kvalitet på institusjonens studietilbud.

AV GEIR HAREIDE HANSEN

Det er avgjørende at institusjonen også har et godt kvalitetssikringssystem og fanger opp de ulike tilbakemeldingene.

Ved Universitetet i Nordland er det kommet frem en del erfaringer fra de nettbaserte studiene de siste par årene som kan være viktige innspill når kvaliteten skal vurderes.

Institusjonens ledelse er en viktig faktor når det kommer til planlegging og gjennomføring av fleksible studietilbud. Derfor må en slik satsing være tydelig forankret i ledelsen slik at man kan sikre rett prioritering, tilstrekkelig med ressurser og ikke minst legitimitet.

Fagansattes kompetanse må også settes på dagsorden. Fleksibel læring krever mer bruk av ulike teknologiske løsninger, og fagansattes digitale kunnskaper og ferdigheter må matche krav og forventninger fra den fleksible studenten. Da er det også viktig med en viss nettpedagogisk innsikt, slik at man både kan se muligheter og begrensninger innen eget fag/emne i forhold til tilrettelegging, gjennomføring, veiledning og vurdering.

En annen viktig erfaring er, ifølge studie- og forskningsdirektør Jan Atle Toska, institusjonens støttepersonale for fagansatte ved fakultetene. Støttepersonalet har både pedagogisk og teknisk kompetanse, populært kalt “hybridene” av Toska, og kan derfor bistå med kompetansekartlegging, kurs og veiledning i forhold til pedagogiske og tekniske muligheter/utfordringer.

De bidrar også med rådgiving og samarbeid i utviklingen av nettbaserte kurs og læringsobjekter. Den gode, pedagogiske dialogen mellom fagansatte og støttepersonalet blir derfor verdsatt og sett på som viktig i det pågående kvalitetsarbeidet.

20 Synkron1: 2011

Kvalitet handler også om å bli sett og ivaretatt som student, og i fleksible studier blir dette kanskje enda mer viktig – nettopp på grunn av fleksibiliteten. Det betyr at fagpersonalet må ha en tydelig og klar tilstedeværelse på nettet, slik at studentene vet hva som kan forventes i forhold til oppfølging, tilrettelegging, arbeidskrav og veiledning. Her blir blant annet kort responstid en avgjørende faktor for at studenten skal oppleve studiet som seriøst – studenten bør kunne forvente respons innen rimelig tid, eksempelvis 24 eller 48 timer. Erfaringene fra Universitetet i Nordland viser at en tydelig tilstedeværelse av fagpersonalet er til god hjelp for studentenes progresjon og framdrift i studiet.

En siste faktor som kan ha betydning for kvaliteten er institusjonens kunnskap om den fleksible studenten, for eksempel studenter som følger nettbaserte studier eller kurs. Det kan være en stor utfordring å være nettstudent, der studiene kanskje må kombineres med jobb og familieforpliktelser. Dette krever at studenten må være strukturert for å gjennomføre studiet, og institusjonen må være dette bevisst i forhold til planlegging, markedsføring, gjennomføring og evaluering.

Kvalitet i fleksibel læring er derfor mer enn statistikk, og hele prosessen fra initiering og utvikling av nye, fleksible studietilbud til gjennomføring og evaluering er derfor viktig for å sikre en best mulig kvalitet på institusjonens fleksible studietilbud. Til syvende og sist er det avgjørende at institusjonen også har et godt kvalitetssikringssystem som fanger opp de ulike tilbakemeldingene fra både studenter og ansatte som er involvert i fleksible studier, og at systemet sikrer at nødvendige tiltak blir satt i verk der det er nødvendig.

FRA NFF: ÅRETS NETTLÆRER 2010

ET VIKTIG NYBROTTSARBEID Nettstudiet i reindrift viser med all tydelighet hvor fleksibel nettutdanning kan være. Studenter kobles til høgskolestudiet via mobil og nett og tar eksamener og studerer på vidda. For dette arbeidet fikk Mathis Bongo prisen som årets nettlærer 2010.

Næringen bestemmer når de skal ta eksamen, slik må det være.

“Det var en periode hvor vi holdt på å gi opp. Da jeg fikk NFF-prisen ga det meg motivasjon til å forsette.”

Mathis Bongo

-Vårt nybrottsarbeid er å overføre fleksibel utdanning til vidda, sier Mathis Bongo på sitt foredrag om arbeidet til Samisk Høgskole på NFFs årsmøte.

Organisering og gjennomføring Utdanningen har praktisk nytteverdi, selv om det ligger grunnleggende utdanningsvitenskapelige prinsipper i bunn.

Første modul gjennomførte nesten alle muntlig eksamen.

Når det ikke er mobildekning på vidda må vi finne andre måter å gjøre det på. Man kan laste ned ressurser fra nettet på pcen. Da sitter folk rundt på vidda og ser på forelesninger som de har lastet ned. Mediasite (webcasting service) har ingen enkel måte å overføre til mobile medier. Jeg måtte filme skjermen, litt tungvint.

Opptak av forelesninger Vi spilte inn mange forelesninger på høyskolen, de inneholder mange temaer som går på reindrift. Forskere, direktører og advokater foreleser, vi flytter produksjonen til konferanserom og lager en avtale hvor vi får lov til å bruke forelesningene til studentene våre etterpå. Når de jobber med oppgavene tar de tak i de utfordringene de har der og da og bruker oppgavene til å løse de utfordringene. Eksempelvis forteller én om beiteforholdene på vidda.

(forskjellige snelag) Vi kjører både direkte forelesninger og opptak.

Vi jobber veldig mye i grupper og mye med SMS kommunikasjon.

Når vi sender SMS vet vi at vi får tak i elevene.

Vi har også facebook-grupper .

Men det er ikke så lett å få elevene til å bruke det, de bruker det mest privat, slik mange sikkert har erfart.

Muntlig eksamen foregår i arbeide på deres beiteområde. Vi har også mappeeksamen, det teller 50 prosent. Muntlig eksamen er en halv time, men det er individuelt .

Vi har opp til en og en halv times eksamen.

Det er viktig med fleksibilitet i utdanningen for denne yrkesgruppen, for ellers må de gi avkall på å være på fjellet. Vi har 30 elever.

De har fått et mye større engasjement etter at de har gjennomført studiet. Når de nå får dokumenter og papirer fra myndigheter og andre vil de kunne stille mer relevante spørsmål enn før.

FAKTA: KURS OM REINDRIFT Samisk høgskole Samisk høgskole ble etablert i Guovdageaidnu i 1989 for å styrke den tradisjonelle og moderne samiske kompetansen. Samisk høgskole, inkludert Samisk spesialpedagogisk støtte, er en høyere utdannings- og forskningsinstitusjon som skal dekke det samiske samfunnets behov.

“Arbeidsredskapene til studenten på vidda. Det er ikke alltid dekning på mobilen, men erfaringen er at den er et svært nyttig redskap, og det beste verktøyet for å kommunisere med studentene.”

Når det gjelder rene nettstudier er det særlig høgskolens kurs knyttet til reindrifta som er gjeldende. Skolen bruker Fronter som læringsplattform og har laget et system for nettstudier i samabeid med Norsk Interaktiv.

Nettverktøyet PedIT PedIT er utvikla av Norsk Nettskole, et kommunalt AS på Sunnmøre.

Brukes i grunnskoler (35 kommuner) og i etter og videreutdanning.

Brukes også i Danmark, Nederland, Tyskland og Canada.Utvikla spesielt for nettbasert læring - ikke primært for støtte til klasserom og forelesninger.

Synkron 1 2011 21

NYTT FRA NFF

HVEM BLIR ÅRETS NETTSTUDENT OG ÅRETS NETTLÆRER 2011?

NFF tildeler hvert år en anerkjennelse til den nettlærer og den nettstudent som på en særskilt måte har fremhevet seg i inneværende år. Prisene ble første gang delt ut i 2008.

Det er nå tid for å se etter kandidater til prisene i 2011.

Kriterier: 1.Årets nettlærer tildeles den nettlærer som i inneværende år har gjort en spesiell innsats som nettlærer. Dette kan være ved å ha vært innovativ med hensyn til å nytte eksisterende teknologi, for å ha gjort en spesiell innsats for egne elever eller for å ha oppnådd spesielt gode resultater.

AKTIVITETER I I NORGE VÅREN OG HØSTEN 2011

2.Årets nettstudent tildeles den nettstudent som har gjort en særlig innsats i inneværende år mht og tilføre seg ny kunnskap, eller for å ha oppnådd spesielt gode resultater.

Prisutdelingen skjer på NFFkonferansen 15. november.

Forslag kan sendes på e-post til kjendlie@nade-nff.no innen 1. november.

Liste over noen av de tilgjengelige rapportene: 1.Rapport om bruk av sociala medier i folkbildningen i Norden 2.DEMOS – en antologi om magt, demokrati og aktivt medborgerskab i Norden 3.Flexibelt lärande, IT och demokrati 4.Yrkesutbildning för vuxna i de nordiska länderna 5.Framtidskompetenser - och hur vi utvecklar dem 6.Kunnskap, engasjement og deltakelse i Norden

NVL er et nordisk prosjekt som Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, utfører på oppdrag fra Nordisk Ministerråd. Nasjonal NVL koordinator i Norge er for tiden Petter Kjendlie i Norsk forbund for fjernundervisning.

NVL arbeider tverrsektorielt innenfor feltet livslang læring for voksne. NVL ønsker å vise mangfold, fremme samarbeid og styrke det nordiske fellesskap gjennom formidling av kompetanse . og erfaringer fra de fem nordiske land og de tre selvstyrte områdene Grønland, Færøyene og Åland.

NVL fungerer som møteplass og skal fremme dialog i Norden,

Kvalitet i alle ledd Innhold 2 3 3 3 4 5

nettutdanning fjernundervisning

medlemsorganisasjon

fleksibel utdanning

22 Synkron1: 2011

kvalitet i utdanningen kompetansenettverk

1. Kvalitetsledelse og kvalitetsarbeid 2. Studieutvikling 3. Informasjon og veiledning 4. Studiegjennomføring Organisatoriske forhold ved nettskoler/ lov om voksenopplæring Historisk tilbakeblikk

– Like muligheter?

7.Möjligheter för vuxna att få yrkesutbildning i de nordiska länderna – en översikt 8. Kvalitetsbegreppet inom Nordisk vuxenutbildn-

NVL arrangerer følgende aktiviteter i Norge: 8. Juni seminar om mobil læring, 7. September seminar om hvordan bli en bedre voksenlærer m.m. Følg med på nyhetsbrev fra NVL som sendes ut hver måned. Ønsker man å motta disse er det bare å registrere seg på www.nordvux.net direkte, eller sende en epost til kjendlie@nade-nff.no

ing 9.Innovative læreprocesser i praksis et udviklingsforløb 10.Kvalitet – hvordan?

11.Systematisk kvalitetsarbejde i voksnes læring, Nordiske brikker til en mosaik 12.E-værktøjer och realkompetencer 13.Nordiske e-værktøjer til Validering – et udsnit 14.Udfordringer i arbejdet med anerkendelse af realkompetence (ARK)/validering i de nordiske lande 15.Validering i de nordiska länderna – Policy och

NVL har utgitt en lang rekke rapporter om erfaringer og resultater fra nordisk samarbeid innen feltet voksnes læring. Disse kan lastes ned på www.nordvux.net

praktik 16.Aspekter på arbetslivskompetens i nordisk vägledning 17.Expected outputs/outcomes of guidance services for adults in the Nordic countries

KVALITETSNORMENE ER REVIDERT

Kvalitetsnormer for nettbasert utdanning

Forord Introduksjon • Fra fjernundervisning til nettbasert utdanning • Kvalitet i nettbasert utdanning • Normenes formål og funksjon • Nytt i revisjonen

skape innovasjon og bidra til nordisk samarbeid når det gjelder voksnes læring.

6 7 9 11 13 15

NFFs reviderte kvalitetsnormer er ute, de ligger som en interaktiv PDF å på våre nettsider, og er også presentert her i Synkron. Vi berømmer komiteen for nitidig arbeid.

Kvalitetsutvalget består av følgende personer:

Toril Eikaas Eide, UiB, leder Mette Villand Reichelt, HiL Anne Berit Swanberg, BI Anders Nome, NKS Mari Engdal, FB fjernundervisning Wenche Halvorsen, NKI Torhild Slåtto, NFF, sekretær

KALENDER 2. HALVÅR 2011 JUNI

19 EDEN 20th anniversary conference Dublin, Ireland

20 EDEN 20th anniversary conference Dublin, Ireland

21 EDEN 20th anniversary conference Dublin, Ireland

22 EDEN 20th anniversary conference Dublin, Ireland JULI 5 EDULEARN11 Barcelona, Spain

6 EDULEARN11 Barcelona, Spain SEPTEMBER 14 EFQUEL Annual Conference Queiras, Portugal

15 EFQUEL Annual Conference Queiras, Portugal

16 EFQUEL Annual Conference Queiras, Portugal

19 Høstseminar 2011 Tromsø 20 Høstseminar 2011 Tromsø OKTOBER

2 The 24th ICDE World Conference Westin Resort Nusa Dua in Bali, Indonesia.

3 The 24th ICDE World Conference Westin Resort Nusa Dua in Bali, Indonesia.

4 The 24th ICDE World Conference Westin Resort Nusa Dua in Bali, Indonesia.

5 The 24th ICDE World Conference Westin Resort Nusa Dua in Bali, Indonesia.

13 GAMEiT Conference game based learning Park Inn Copenhagen Airport Hotel Denmark

17 Digital tilstand 2011 Grand Hotel, Oslo

18 Digital tilstand 2011 Grand Hotel, Oslo 20 5th European Conference on Games Based Learning Athen

21 5th European Conference on Games Based Learning Athen NOVEMBER

14 NFF-konferansen 2011 DogA Norsk Design- og Arkitektursenter, Oslo

15 NFF-konferansen 2011 DogA Norsk Design- og Arkitektursenter, Oslo

30 ONLINE EDUCA BERLIN DESEMBER 1 ONLINE EDUCA BERLIN 2 ONLINE EDUCA BERLIN

Synkron 1 2011 23

NFF-KONFERANSEN 14. OG 15. NOVEMBER 2011 NORSK DESIGN OG ARKITEKTURSENTER, DogA, OSLO

UTDANNING I BEVEGELSE EDUCATION : BRANCHING OUT - LÆRINGSTEORIENE UTFORDRES AV NYE DIGITALE VERKTØY - GRENSENE MELLOM CAMPUS, ELÆRING OG NETTLÆRING VISKES UT

MÅLGRUPPE: UNIVERSITET- OG HØYSKOLESEKTOREN, NETTSKOLER OG eLÆRINGSBRANSJEN, ETTER- OG VIDEREUTDANNINGSSEKTOREN, UTDANNINGSSEKTOREN OG ALLE SOM ER OPPTATT AV PEDAGOGIKK, DIDAKTIKK OG BRUK AV TEKNOLOGI OG NYE MEDIER I UTDANNINGEN. PÅMELDING FRA 1. AUGUST. EARLYBIRD-RABATT INNTIL 25.SEPTEMBER. WWW.NADE-NFF.NO

STEPHEN DOWNES

CANADAS NATIONAL RESEARCH SENTER, INSTITUTE FOR INFORMATION TECHNOLOGY CO-FOUNDER OF CONNECTIVISM WITH GEORGE SIEMENS

“WE DON’T NEED NO EDUCATOR” THE ROLE OF THE TEACHER IN TODAYS ONLINE EDUCATION

LARS UELAND KOBRO TELEMARKSFORSKNING, AUTORISERT “IDEASTRONAUT” FRA STIG OG STEIN

STRATEGITIPS OG TRENDER KIRSTI KIERULF

ACCENTURE, NORDISK DIREKTØR INNOVASJON, LÆRING OG TEKNOLOGI

LÆRING OPP I SKYENE

CLOUD COMPUTING SOM PLATTFORM FOR LÆRINGSLØSNINGER PÅ TVERS AV UTDANNINGSINSTITUSJONENE

www.nade-nff.no nade@nade-nffno

Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF) er en nasjonal medlems- og interesseorganisasjon for skoler, utdanningsinstitusjoner og andre som tilbyr fjernundervisning.

Post- og besøksadresse: Lilleakerveien 23 0283 Oslo

NFF er et samarbeids-, hørings- og kontaktorgan for Kunnskapsdepartementet.

NFF er medlem av flere europeiske fjernundervisningsorganisasjoner og nettverk.

Telefon 22 51 04 80 Faks 22 51 04 81