Issuu on Google+

Utviklingsmidler til nettskoler Fellesrapport 2011


© Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning Illustrasjon og design Nano Design EMK NFF 2012 ISBN 978-82-91766-27-0

2 | Fellesrapport | 2011

Innhold FORORD 4 Ny statsstøtteordning for nettskoler 5 Rapportering 5 Antall prosjekter og kroner i 2011 5 Innhold i prosjektene 5 Undervisningsløsninger 6 Læringsressurser 7 Studentstøtte og studentadministrative tiltak 7 Målgrupper for utviklingsarbeidet 8 Tilrettelegging for spesielle målgrupper 8 Måloppnåelse og resultater 8 Overføringsverdi 9 Samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner 10 Evaluering 10 Konsekvenser av ny støtteordning 10 VEDLEGG 1 12 VEDLEGG 2 12 VEDLEGG 3 13 VEDLEGG 4 14 VEDLEGG 5 15


Utviklingsmidler til nettskoler kapittel 254, post 71 FELLESRAPPORT 2011


FORORD Med den nye voksenopplæringsloven som trådte i kraft fra 1.1.2010 fikk de offentlig godkjente nettskolene en helt ny støtteordning. Mens den tidligere støtten gikk til prisreduksjon på studieavgifter, er støtten nå omgjort til utviklingsmidler. Som en overgangsordning ble halve tilskuddet i 2011 tildelt etter gammel ordning, og den andre halvparten av tilskuddet tildelt som utviklingsmidler. I § 14 i forskrift til loven heter det at «Fellesorgan for nettskoler skal hvert år gi en samlet rapport om resultater av tilskuddsordningen.» Denne rapporten er den første i sitt slag og gjelder 2011, som altså var det første året med utviklingsmidler til nettskolene etter den nye ordningen. Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF), som er nettskolenes fellesorgan, har utarbeidet et eget rapporteringsskjema for rapportering av utviklingsmidler. Alle skolene har rapportert for bruken av midlene.

Oslo, 5. november 2012

Torhild Slåtto daglig leder

4 | Fellesrapport | 2011

Det er et imponerende arbeid som er nedlagt. Nettskolene har til fulle vist at de har evne og vilje til omstilling og nytenkning. I mange små og noen større prosjekter er det utviklet en rekke nye studietilbud med nye nettpedagogiske elementer, nye verktøy og ny bruk av eksisterende verktøy og teknologi. I denne rapporten er det summert opp hvilke typer prosjekter som er gjennomført, hva prosjektene har resultert i, hvilke målgrupper prosjektene er rettet mot og overføringsverdien i prosjektene. Noen betraktninger om den nye støtteordningen er også tatt med. NFF vil her gi uttrykk for stor respekt for det utviklingsarbeidet nettskolene har drevet, ikke bare i 2011, men i årtier. De ligger i forkant av informasjons- og kommunikasjonsteknologien og tar i bruk nye medier og verktøy til beste for studentene. De har den enkelte voksne student i fokus og tilrettelegger for den fleksibiliteten som de fleste voksne etterspør i dag.


FELLESRAPPORT 2011 Ny statsstøtteordning for nettskoler Med den nye voksenopplæringsloven som trådte i kraft fra 1.1.2010 fikk de offentlig godkjente nettskolene en helt ny støtteordning. Mens den tidligere støtten gikk til prisreduksjon for studieavgifter, ble støtten omgjort til utviklingsmidler. Som en overgangsordning ble halve tilskuddet i 2011 tildelt etter gammel ordning, og den andre halvparten av tilskuddet tildelt som utviklingsmidler. Rapportering Nettskolenes fellesorgan, NFF, har ifølge forskrift til loven ansvar for å levere en samlet rapport fra utviklingsarbeidet i det enkelte år til Vox. For å få en samordnet og oversiktlig rapportering fra utviklingsarbeidet i nettskolene har NFF utarbeidet et eget rapporteringsskjema som skolene benytter. Foruten å rapportere på måloppnåelse og resultater, er skolene også bedt om å rapportere på hva de mener gir overføringsverdi i det enkelte prosjekt. Videre skal de også svare på hvorvidt prosjektet har bidratt til å oppfylle de overordnede målene for offentlig godkjente nettskoler, nevnt i voksenopplæringsloven. Det vil si, har prosjektet bidratt til å utvikle fjernundervisning som opplæringsmetode? Har det bidratt til å øke tilgangen til fleksibel og kvalitetssikret opplæring? Og - har det bidratt til å utvikle opplæringstilbud tilrettelagt for den enkelte ut fra forutsetninger og behov? Nettskolene leverte sine sluttrapporter for utviklingsprosjektene i 2011 pr 15. august 2012. NFF leverte en foreløpig samlet rapport i kortversjon til Vox pr 17.8.2012. Prosjektrapportene viser at nettskolene har hatt god endringsevne og endringsvilje og har tilpasset seg de nye reglene for statstilskudd på en forbilledlig måte. Midlene er brukt etter intensjonen i Voksenopplæringsloven (§ 13), og rapportene viser en lang rekke nyvinninger i studietilbud, i utvikling av studentstøtte og nye læringsressurser på mange fagområder. Forskrift til loven sier at det skal tas hensyn til størrelsen på de ulike skolene, og det er derfor et stort sprang i tilskudd fra den største skolen (med om lag 10 000 studenter) til den minste (med under 100 studenter). De mindre skolene har for øvrig fått en større andel av tilskuddet enn de ville ha fått etter den gamle ordningen. Antall prosjekter og kroner i 2011 Av 13 offentlig godkjente nettskoler i 2011 søkte 11 av dem om prosjektstøtte. Antallet godkjente nettskoler har økt til 15 i 2012. Det samlede bevilgede beløpet var på kr 6 652 000. Det var Vox som utlyste og tildelte midlene. Bevilgningen ble fordelt på 28 prosjekter, med støttebeløp fra kr 40 000 på det minste prosjektet til kr 785 000 på det største. En av skolene ba om å få dele beløpet på to prosjekter, slik at det totalt er 29

prosjekter. Bare 4 prosjekter har fått støtte på kr 400 000 eller mer, mens de fleste ligger mellom kr 100 000 og kr 400 000. Innhold i prosjektene Statstilskuddet kan benyttes til utvikling av undervisningsløsninger og læringsressurser, het det i utlysningsteksten. Dette er videre utdypet i tre punkter: I utlysingen av prosjektmidlene fra Vox het det: «Utlysning av statstilskudd for 2011 under kapittel 254, post 71 til fjernundervisning Statstilskuddet kan benyttes til utvikling av undervisningsløsninger og læringsressurser. Med dette forstås: • Utvikling av læringsressurser, både innhold og kommunikasjonsløsninger, i nye eller eksisterende studietilbud. • Nettpedagogikk og teknologibruk som styrker pedagogisk bruk av IT-løsninger for å presentere innhold og kommunikasjon i studietilbudet. • Organisering av nettbaserte undervisningsløsninger. Dette kan være kombinasjoner for nettbasert og stedbasert undervisning, nettbaserte løsninger i sanntid, løsninger for studentstøtte, organisering og nyutvikling av LMS, PLE mv., studentadministrasjon.» Vi har funnet det formålstjenlig å kategorisere prosjektene ut fra både utlysningstekst og innhold i prosjektene, for å få mer kunnskap om hvor utviklingsinnsatsen er satt inn. Det vil også være nyttig å se utviklingen fra år til år når det gjelder de ulike kategoriene. (Inndelingen er litt forskjellig fra de tre punktene i utlysningsteksten.) Inndeling i tre kategorier: 1) Undervisningsløsninger: Omfatter utvikling av nye eller revidering av eksisterende studietilbud med ulike former for nye metoder og verktøy. 2) Læringsressurser: Omfatter utvikling av selve læringsressursen, som er en sentral del av nettskolenes undervisningstilbud. 3) Studentstøtte og studentadministrative tiltak: Omfatter utvikling av læringsplattformer, utvikling av lærerrollen, kvalitetssikringssystemer, utvikling og forbedring av studentadministrative tiltak, både kvalitative tiltak og tekniske nyvinninger. Utviklingsprosjektene viser bredde og dybde i prosjektinnhold, og sprer seg over et stort spekter. De fordeler seg på de tre kategoriene slik tabell 1 viser. Tabellen bygger på oversikten i vedlegg 1. (se tabell neste side)

Fellesrapport | 2011 | 5


Prosjektkategori

Andel av utviklingsmidlene, i prosent

Undervisningsløsninger

44

Læringsressurser

11

Studentstøtte og studentadministrative tiltak

45

Prosent, i alt

100

Undervisningsløsninger Nettskolene samlet tilbyr pr i dag et forholdsvis bredt spekter av studier, men det etterspørres jevnlig nye utdanningstilbud. Det er blant annet etterspørsel etter nye fagskoletilbud. Når skolene lager nye eller reviderer studietilbud, vil de gjerne også utvikle nye verktøy og nye nettpedagogiske virkemidler for å gjøre studiet så tilgjengelig, motiverende og utbytterikt som mulig. Med tilgang på utviklingsmidler får skolene mulighet til å legge vekt på slike nyvinninger. Et eksempel på dette er prosjektet i NKS Nettstudier hvor det er utviklet to studiemoduler, Mediepedagogikk, 15 studiepoeng, og Pedagogisk utviklingsarbeid, 15 studiepoeng. Studiene kan inngå i en nettbasert bachelorgrad i pedagogikk, eller de kan være selvstendige videreutdanningstilbud for lærere, førskolelærere og andre. I arbeidet med modulene er

Studietilbud

det utviklet nye arbeidsformer for studentene, med vekt på praksisbaserte oppgaver. Dette er arbeidsformer som vil gi ny erfaring, og som i neste omgang kan brukes i andre typer kurs. Dette er et godt eksempel på hvordan utviklingsmidlene er benyttet til å utvikle etterspurte og bærekraftige studietilbud, i hovedsak for voksne som er i arbeid. Samtidig har skolen benyttet utviklingsprosjektet til å legge til rette for nye måter å arbeide på og nye former for oppgaveinnlevering. De har fått fram en nettpedagogisk nyvinning som også andre skoler kan benytte. Prosjektet er kort beskrevet, basert på skolens egen rapportering, i vedlegg 2. For utviklingsmidlene i 2011 ble det utviklet en rekke nye studietilbud. Tabell 2 (under) viser hvilke nye studietilbud som er utviklet på ulike utdanningsnivå.

Høgere utdanning

Eiendomsforvaltning

x

Juss

x

Tabell 1: Prosentvis fordeling av utviklingsprosjektene i kategorier (detaljert fordeling i vedlegg 1).

Fagskole

Videregående Ikke opplæring nivåfestet

Språkkurs

x

Markedskommunikasjon

x x

Eldreomsorg Tømrerfaget, teoridelen

x

Idrettsernæring

x

Medieped., praksisbasert og nye arbeidsformer

x

Prosjektledelse

x

Visuell kommunikasjon i digitale medier

x

AFR-oppdateringsprøven, finansielle rådgivere Tabell 2: Nivåplassering på nyutviklede studietilbud, utviklingsmidler til nettskolene, 2011. * Er på bachelor-nivå, men ikke formelt plassert.

6 | Fellesrapport | 2011

x*


Seks av studietilbudene er høgere utdanning. Når det gjelder høgere utdanning, har ikke nettskolene eksamensrett, og de samarbeider derfor med høgskoler og universiteter. Samarbeidet gir en kombinasjon av faglig tyngde fra høgskolen/universitetets side koblet med nettpedagogisk gjennomføring og studentadministrativ effektivitet hos nettskolen. I vedlegg 3 har vi tatt med et eksempel på utvikling av et nytt studietilbud som nettopp er et samarbeid mellom nettskole og høgskole. Det er NKI Nettstudier som samarbeider med Høgskolen i Buskerud om bachelor i økonomi og administrasjon, fordypning i juss. Studiet ble utviklet med prosjektmidler for nettskoler 2011. Om samarbeidskonstellasjonen mellom høgskole og nettskole sies det følgende: «Samarbeidet tilfører begge institusjoner ny kunnskap som tilrettelegger for bedre læring for studentene gjennom nettskolens utvidede tilbud.» Resultatene fra prosjektet har overføringsverdi både på faglig og praktisk plan for liknende prosjekter. Det er dessuten et godt eksempel på at samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner gir pedagogisk merverdi. Det er også flere andre utviklingselementer i prosjektet. Blant annet er det lagt vekt på å benytte digitale ressurser hvor dette har vært pedagogisk fordelaktig for presentasjon av lærestoffet. Det er videre opprettet et eget felles supportforum for de sju kursene som inngår i fordypning i juss. Kort presentasjon av prosjektet i vedlegg 3.

Læringsressurser I tillegg til utvikling av læringsressurser innenfor de forskjellige studietilbudene som er laget (tabell 2), har noen prosjekter vært konsentrert om utvikling av læringsressurser spesielt. Det er både digitalisering av trykt læringsstoff, produksjon av audio-forelesninger og utvikling av audiovisuelle hjelpemidler. En av skolene har arbeidet med instruksjonsvideoer i tilknytning til læreplanmålene i apotekfaget, videregående opplæring. De forskjellige arbeidsoperasjonene er demonstrert i videoene, så som fremstilling av kremer, salver, oppløsninger, kapsler og hygienetiltak på arbeidsplassen. Prosjektet har resultert i fem instruksjonsvideoer, som er testet ut på elever. Skolen fått god tilbakemelding og ønsker å fortsette dette utviklingsarbeidet i andre fag. Et hovedpoeng for apotekfag-elevene er at de gjerne ikke får øvd på disse arbeidsoperasjonene i praksisen sin, da mange apoteker ikke har slikt utstyr lenger. Instruksjonsvideoene blir derfor et svært nyttig hjelpemiddel. Studentstøtte og studentadministrative tiltak I kategorien «studentstøtte og studentadministrative tiltak» er det et bredt spekter av utviklingsprosjekter. Det gjelder både kvalitetssystemer, utvikling av nye funksjoner i læringsplattform, utvikling og forbedring med både kvalitative tiltak og tekniske nyvinninger mv. Prosjektene i denne kategorien er listet opp i tabell 3. (under)

Type prosjekt; studentstøtte og studentadministrative tiltak

Stikkord for innhold i prosjektet

Kvalitetssystemer for nettlærere

Tilrettelegging og skolering av lærere

“Motivasjonsfremmere”

Tilrettelegging/forenkling for studentene/elevene

Universell tilrettelegging

Utvikling av talesyntese, spesielt nyttig for svaksynte og de som lærer best ved å høre

Kvalitetsutvikle nettlærerarbeidet med hjelp av kollegaveiledning

Coaching for lærere

Digitale eksamenstjenester

Bedre tilrettelegging for studentene

Evaluering, vgs-elever

Undersøkelse om studiekvalitet og resultatoppnåelse

Kvalitetssikre, effektivisere studentstøttesystemet Læringsrommet som læringsarena

Tilrettelegging for personer med spesielle behov

Utvikling av læringsportalen Luvit Sosial tilhørighet og fellesskap i nettbaserte settinger

Nettpedagogisk utvikling/økt engasjement

Kunnskapsbasert dialog og publisering, verktøy

Tilrettelegging for dialog-plattform

Kvalitetsutvikling, kvalitetsnormer Kursplattformutvikling Mobil læringsplattform

Tilrettelegging for bruk av mobile enheter/ økt tilgjengelighet

Tabell 3. Utviklingsprosjekter i kategorien studentstøtte og studentadministrative tiltak.

Fellesrapport | 2011 | 7


En av skolene har gjennomført prosjektet Sosial tilhørighet i nettbaserte settinger. Dette kan i utgangspunktet høres ut som en motsetning. Nettskolen har fokusert på å gripe entusiasmen og energien fra sosiale medier, og overføre dette til tilsvarende elementer i et læringsmiljø for å støtte læringsprosessene. Blant annet er kursdeltakere og studenter invitert til å skrive sine refleksjoner og diskutere med hverandre via blogger, mikroblogger og chat, hvor det er mulig å bruke såkalte «emoticons», noe som er godt kjent fra sosiale medier. Elementene som er utviklet har blant annet vært testet ut på en gruppe masterstudenter i IKT-støttet læring med stort hell. Kort presentasjon av prosjektet i vedlegg 4. Flere skoler har hatt utviklingsprosjekter i tilknytning til forbedring av funksjoner i læringsplattformen, integrering av nye funksjoner og tiltak for å øke brukervennlighet og fleksibilitet. En av skolene har utviklet en integrert kobling til Skype som synkron møteplass for studenter og lærere på læringsplattformen. I skolens språkopplæring er en slik synkron møteplass svært nyttig. Den kan også egne seg i mange andre typer kurs. Målgrupper for utviklingsarbeidet De fleste prosjektene retter seg mot studentene/elevene, mens noen gjelder opplæring og kvalitetstiltak internt, for eksempel tiltak for å gi nettlærere støtte og etterutdanning. Det er en særdeles stor bredde i student-målgrupper, både når det gjelder nivå og fag. Samtidig er flere av prosjektene rettet mot grupper med særlige behov. Nedenfor er det en opplisting av målgrupper som får nye eller forbedrede studietilbud og tjenester som et resultat av utviklingsprosjektene. Målgrupper som prosjektene er rettet mot: 1. pedagogisk personale med behov for etter- og videreutdanning 2. hjelpepleiere og helsefagarbeidere (fagskole) 3. prosjektarbeidere (både offentlig og privat virksomhet) 4. administrativt personale 5. informasjonsmedarbeidere og journalister, lærere mv. 6. trenere og idrettsutøvere, fysioterapeuter 7. personer som arbeider med kontor/regnskap/ markedsføring 8. arbeidsinnvandrere, flyktninger, asylsøkere 9. ansatte i industrien 10. deltakere i attføring og grupper utenfor arbeidslivet 11. finansielle rådgivere 12. elever, videregående opplæring, apotekfaget 13. ansatte i bygningsindustrien uten fagutdanning 14. eiendomsforvaltere 15. studenter med dysleksi, lesevegring etc. 16. personer som ikke har anledning til å ta stedbasert utdanning (juridiske fag) 17. arbeidstakere og andre med behov for språkopplæring 18. nettlærere og studenter 19. svaksynte, tunghørte, de med svake norskkunnskaper, de 8 | Fellesrapport | 2011

med lesevansker 20. illustratører og kunstnere 21. alle studentene ved de aktuelle nettskolene 22. nettskolenes egne ansatte Tilrettelegging for spesielle målgrupper Nettstudier er som utdanningstilbud fleksibelt og tilrettelagt for den enkelte. Det er undervisning en-til-en. Studenten får individuell veiledning og oppfølging fra lærer. Nettskolene er dessuten kommet langt i bruk av teknologi for å lette læringsprosessen, for å skape variasjon i læringsressursene, og for å legge til rette for målgrupper med spesielle behov. Tilrettelegging for spesielle målgrupper vil også ofte vise seg å være en gevinst for alle, som eksempel kan nevnes bruk av tekstopplesing, video og multimediale virkemidler. Universell tilrettelegging er et kjent begrep i nettpedagogikken. I ett av 2011-prosjektene ble nettskolens talesyntese integrert i læringsplattformen. Dette betyr at studenten kan velge å lese eller høre all tekst, eventuelt gjøre begge deler. Ved å klikke på Lytt til teksten-knappen får en teksten lest opp. Dette er en nødvendig tilrettelegging for svaksynte, men er samtidig en stor fordel for alle studenter som lærer best ved å høre, eller som rett og slett ønsker variasjon i studiearbeidet.

Lytt til teksten-knapp øverst på studentens læringsplattform-sider. Talesyntese er ellers en krevende tilrettelegging, med utfordringer når det gjelder uttale, lengde på setninger, tegnsetting mv. Testingen i utviklingsprosjektet har vist hva en har lykkes med og hvor forbedringsområdene ligger. Dette er erfaringer som kan komme alle nettutdanningstilbydere til gode. Måloppnåelse og resultater De aller fleste 2011-prosjektene har gått etter planen, også hos et par av skolene som sier de har liten erfaring med utviklingsprosjekter. Prosjektdisiplinen synes å være svært god. Selv om ett år er kort tid for utviklingsprosjekter, synes de fleste å ha gjennomført prosjektene på en god måte. Det har vært noen enkelttilfeller av forsinkelse, på grunn av sykdom, personalendringer, forhold hos eksterne samarbeidspartnere og liknende. De fleste prosjekter har kommet i mål med resultater som planlagt. I noen tilfeller har resultatet blitt annerledes enn planlagt, men like fullt et bra resultat. I rapporteringsskjemaet stilles det spørsmål om hva prosjektet har gitt av kompetanseutvikling og læring for de involverte. Læringsprosessen for de som har arbeidet med prosjektene er betydelig.


I ett av de større prosjektene listes det for eksempel opp en rekke punkter hvor både institusjoner og ansatte har fått nyttige erfaringer og kompetanseheving: samarbeid mellom en moderne on-campus institusjon og en nettskole samhandling mellom to ulike fagmiljøer prosjektet har vært en læringsprosess for alle involverte vi har lært av utfordringer ved å gjennomføre asymmetrisk studentopptak ved nettskolen i et samarbeid med on-campus institusjonen som har fast semesterprogresjon Overføringsverdi I § 12 i forskrift til voksenopplæringsloven er det fastsatt kriterier for statstilskuddet. Ett av punktene omhandler overføringsverdi for andre nettskoler og/eller samarbeidspartnere i det øvrige utdanningssystemet. Skolene har rapportert hva de ser som overføringsverdi i det enkelte prosjekt, og i de fleste prosjektene er det vist til viktige

resultater og kunnskaper som kan benyttes av andre. Prosjektene er selvsagt initiert ut fra skolens egne behov, egen organisering, kunnskaper og digitale verktøy. Resultatene vil dermed først og fremst være nyttige for skolen. I en del tilfeller er det likevel slik at andre skoler og utdanningsinstitusjoner vil ha nytte av de erfaringene som er gjort, og kan benytte tilsvarende metoder eller verktøy. Det er derfor viktig å formidle resultater. NFF har derfor samarbeidet med Vox om å legge til rette for slik resultatformidling med en egen sesjon under NFF-konferansen, november 2012, hvor det ble gitt plass til sju skoler og presentasjon av åtte utviklingsprosjekter. Videre vil NFF også omtale ordningen og enkeltresultater i tidsskriftet Synkron, som sendes ut i om lag 2000 eksemplarer til personer i utdanningssektoren, samt i det nordiske bladet Dialog som utgis av Nordisk nettverk for voksnes læring. I tabell 4 er det satt opp noen eksempler på overføringsverdi fra utviklingsprosjektene i 2011.

Prosjektkategori

Overføringsverdi: peda- Overføringsverdi: gogisk utvikling teknologisk utvikling og tilgjengelighet

Undervisningsløsninger

Bruk av digital fortelling i oppgaveløsning -Nye oppgaveformer, f. eks. praksisbaserte oppgaver

Læringsressurser

Studentstøtte og student-administrative tiltak

Pedagogiske videoforelesninger med tilknyttede oppgaver og tester -Instruksjonsvideoer for arbeidsoperasjoner -Audioforelesninger (tilrettelegging for dyslektikere) Universell tilrettelegging, talesyntese --Sosial tilhørighet ved bruk av sosiale medier

Overføringsverdi: kvalitetsutvikling

Samarbeidsformer nettskolehøgskole/universitet -Samarbeid med utenlandske tilbydere om tilpassing av studietilbud for norske forhold

Digitalt lærings- og eksamensverktøy for studenter, forelesere og sensorer -Veileder, Læringsrommet

Digitalisering av trykt lærestoff/mulighet for både digital og trykt versjon

Læringsressurser tilgjengelig på flere medie-plattformer, tilpasning til håndholdte enheter

Kursplattform med integrert synkron møteplass elev-lærer --Kursplattform med åpen kildekode -Digitale eksamens-tjenester

Kollegaveiledning for nettlærere -Guide for faglige veiledere på nettkurs

Tabell 4. Eksempler på overføringsverdi fra utviklingsprosjektene hos nettskolene, 2011.

Fellesrapport | 2011 | 9


Evalueringsarbeid som gjøres i forbindelse med utviklingsprosjektene har også overføringsverdi. En av skolene har gjennomført en undersøkelse blant elever på videregående nivå (som et eget prosjekt), og fått interessante funn omkring elevenes oppfatning av studiekvalitet for ulike aspekter ved nettundervisning.

Samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner Flere av utviklingsprosjektene har foregått i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner eller institusjoner/ organisasjoner. Dette viser en samarbeidsevne og samarbeidsvilje hos nettskolene som gir verdifulle erfaringer, og som bør ha interesse i utdanningssektoren generelt og hos utdanningsmyndighetene spesielt. Noen av utdanningsinstitusjonene som nettskolene samarbeidet med i 2011-prosjektene: Høgskolen i Lillehammer Markedshøgskolen Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Buskerud Norges helsehøyskole NHO Service/Attføringsbedriftene Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere apotekbransjen TellMeMore, Berghs School of Communication, Sverige Slikt samarbeid synes å ha gitt nye dimensjoner i utviklingsarbeidet, og det rapporteres om nyttig samarbeid for alle parter. Evaluering Mange hadde lagt opp ambisiøse planer for evaluering. Men det viser seg at evalueringen ofte må legges noe fram i tid, og at en ikke kan rekke det innen rapporteringsfristen. For prosjekter med ett års varighet kan det bli svært vanskelig å rekke både selve utviklingsarbeidet, iverksetting/ utprøving og evaluering i løpet av ett år. Dersom et nytt studietilbud eller nytt studentstøttetiltak skal evalueres, er det nødvendig at studentene har prøvd det ut en viss tid før

10 | Fellesrapport | 2011

en kan spørre om erfaringer. Dersom evaluering skal inngå i utviklingsprosjektene, bør en se på muligheter for lengre prosjektperioder. Konsekvenser av ny støtteordning Den nye ordningen har krevd omstilling hos nettskolene. De får ikke lenger støtte til å redusere kursprisene sine. Dette kan bety økte priser, og kan dermed være et hinder for personer som ønsker å velge nettskolestudier. Dessuten har skolene fått merarbeid med søknadsskriving og rapportering på prosjektene. Det er imidlertid for tidlig å si noe mer konkret om hvilke utslag den nye ordningen kan ha for prisnivå, studenttilgang og utviklingsarbeid ved skolene. På den annen side har nyordningen gitt et kraftigere fokus på utvikling. En av skolene gir uttrykk for at å drive systematisk utviklingsprosjekt på denne måten har vært en ny og nyttig erfaring for dem. De større skolene har på sin side lang erfaring fra utviklingsprosjektarbeid og søknadsskriving. En noe uheldig side ved ordningen har kommet fram allerede etter det første året. Prosjektmidlene gjelder for ett år, og skal sluttrapporteres innen en frist på 14-15 måneder fram i tid. Det er i mange tilfeller altfor kort tid til å rekke både selve utviklingsarbeidet, utprøving og evaluering. Evaluering av prosjektene blir følgelig vanskelig å få gjennomført i løpet av prosjektperioden. Det bør derfor vurderes om en kan åpne for prosjekter som går over flere år, og hvor en legger inn tid nok til å rekke en evalueringsrunde. Dette kan la seg gjøre ved for eksempel å gi mulighet for å søke om toårige eller treårige prosjekter. Dersom et toårig prosjekt gis tilsagn, tildeles det midler for første året og gis et foreløpig tilsagn for år 2, med forbehold om bevilgning på KDs budsjett. Det kan også være andre grunner for å åpne for lengre prosjektperioder enn et år. Mer omfattende utviklingstiltak krever gjerne lang planleggings- og gjennomføringstid. Når det gjelder overgangsordningen med halvt tilskudd som utviklingsmidler i 2011, synes dette å ha vært hensiktsmessig. På denne måten har skolene fått en forsiktig start og har fått tid til å legge opp interne arbeidsrutiner tilpasset den nye støtteordningen.


VEDLEGG 1

Oversikt, utviklingsprosjekter, godkjente nettskoler, 2011  

 

 

 

 

 

 

1. undervisningsløsninger

 

2. læringsressurser

 

3. studentstøtte og studentadministrative tiltak

 

Eiendomsforvalterstudiet

Digitaliserig, 150 000 læremidler

Juss, 60 stp

785 000 Audioforelesninger

Nettkurs, 7 språk

Audiovis. hjelpemidler 315 000 i apotekfaget

425 000 Kvalitetssystemer for nettlærere

175 000

40 000 “Motivasjonsfremmere”

75 000

280 000 Universell tilrettelegging

140 000

Markedskommunikasjon

100 000  

Kvalitetsutvikle nettlærerarbeidet v/ koll.veiledning

Lyd og bilde som ped. virkemiddel i kunnskapsformidlingen

130 000  

Digitale eksamenstjenester

390 000

Tømrerfaget/teoridelen

223 000  

 

Evaluering, vgs-elever

221 000

50 000  

 

Kvalitetssikre, effektivisere studentstøttesystemet

466 000

Idrettsernæring, 15 stp

140 000  

 

Læringsrommet som læringsarena

200 000

Medieped.m/vekt på praksisbasert, 30 stp

150 000  

 

Utvikling av læringsportalen Luvit

200 000

Prosjektledelse, 30 stp

250 000  

 

Sosial tilhørighet og fellesskap i nettbaserte settinger

200 000

 

Kunnskapsbasert dialog og publisering, verktøy

86 000

Rev. Eldreomsorg, fagskoleutd.

Oppdat.kurs, aut. fin.rådgivere

550 000  

Visuell kommm. i digitale medier  

80 000    

Kvalitetsutvikling, kvalitetsnormer

 

 

 

 

 

 

 

 

   

260 000

Mobil læringsplattform

127 000

 

Undervisningsløsninger

 

2 923 000 = 44%  

 

Læringsressurser

 

745 000 = 11%  

 

2 984 000 = 45%  

 

6 652 000 = 100%  

 

Utviklingsmidler i alt 2011:

 

86 000

Kursplattformutvikling

 

Stud.støtte og stud.adm. tiltak

358 000

 

 

Fellesrapport | 2011 | 11


VEDLEGG 2 Prosjekt, NKS Utvikling av nettstudier i pedagogikk - pedagogisk utviklingsarbeid og mediepedagogikk Støttebeløp: kr 150 000 Målgruppe: Utøvere av ulike typer pedagogisk praksis i skole, barnehage, fritidsklubb organisasjoner etc. Studiene kvalifiserer for en rekke arbeidsområder som krever pedagogisk kompetanse i læring, tilrettelegging av opplæring, organisasjonslæring, pedagogisk ledelse mv. Informasjonsside for mediepedagogikk. Resultat av utviklingsprosjektet Det er utviklet to studiemoduler, Mediepedagogikk 15 stp. og Pedagogisk utviklingsarbeid 15 stp. Studiene kan inngå i en nettbasert bachelorgrad i pedagogikk, og kan også være selvstendige videreutviklingsstudier for f. eks. lærere og førskolelærere. Nye arbeidsformer – praksisbaserte oppgaveformer I studiet er det utviklet spennende arbeidsformer med vekt på praksisbaserte oppgaveformer. Dette er arbeidsformer som vil gi ny erfaring, og i neste omgang kan arbeidsformene brukes i andre typer kurs. I Pedagogisk utviklingsarbeid skal studentene utføre

12 | Fellesrapport | 2011

og evaluere pedagogisk utviklingsarbeid på en relevant arbeidsplass. I studiet Mediepedagogikk får studentene oppgaver som skal løses ved bruk av metoden Digital fortelling. Overføringsverdi Utviklingen av de praksisbaserte arbeidsformene i nettstudier er gode eksempler på hvordan arbeidskrav kan utføres i praksisfeltet. Dette vil kunne ha stor overføringsverdi til andre studier ved NKS, og også til studier ved andre nettskoler. Bidrag i forhold til de overordnede målene for offentlig godkjente nettskoler Prosjektet har bidratt til å utvikle fjernundervisning som opplæringsmetode ved at en har tilrettelagt og tatt i bruk praksisbasert prosjektarbeid i nettstudier. Prosjektet har bidratt til å øke tilgangen til fleksibel og kvalitetssikret opplæring ved at har utviklet studier i sentrale pedagogiske emner for personer som har behov for slik etterutdanning.


VEDLEGG 3 Prosjekt, NKI Juss – Bachelor i økonomi og administrasjon, fordypning juss Støttebeløp: kr 785 000 Målgruppe Målgruppe for prosjektet er personer som ønsker formell høgere utdanning i juridiske fag, enten som grunnutdanning eller etter- og videreutdanning. Utdanningen er rettet mot personer som ikke kan eller vil ta utdanning gjennom ordinær stedsbasert utdanning, enten de ønsker å benytte utdanning i eksisterende jobb, kompetanseutvikling på egen arbeidsplass eller for å bedre sin kompetanse på arbeidsmarkedet generelt. De foreløpige undersøkelsene fra studenter som har meldt sin interesse for studiet, viser at de er interesserte hovedsakelig av tre grunner: • De ønsker personlig utvikling • De ønsker nye jobbmuligheter • De ønsker fleksibilitet i studieform Resultat av prosjektet NKI har utviklet nettbaserte kurstilbud i følgende fag (som utgjør fordypning i juss i studiet Bachelor i økonomi og administrasjon). Samtlige kurs tilbys med kontinuerlig oppstart og 18 måneders varighet): Innføring i juss 6 studiepoeng Kjøps- og avtalerett 10 studiepoeng Internasjonale menneskerettigheter 4 studiepoeng Familie- og arverett 12 studiepoeng Fast eiendoms rettsforhold 9 studiepoeng Erstatningsrett 9 studiepoeng Examen philosophicum 10 studiepoeng Ved utvikling av nettkursene har vi lagt vekt på å benytte digitale ressurser hvor dette har vært pedagogisk fordelaktig for fremstilling av lærestoffet. Overføringsverdi Prosjektet viser at det er en gjensidig verdi i å lykkes med å integrere kurs og studier fra en on-campus institusjon med norske nettskoler. Samarbeidet tilfører begge institusjoner ny kunnskap som tilrettelegger for bedre læring for studentene gjennom nettskolens utvidede tilbud. Bidrag i forhold til de overordnede målene for offentlig godkjente nettskoler a) Har prosjektet bidratt til å utvikle fjernundervisning som opplæringsmetode? Det er utviklet et studietilbud der en har kombinert et godt faglig kursinnhold fra HIBU med de tjenestene og verktøyene som NKIs læringsplattform har utviklet til støtte for nettstudentene. I tillegg til det faglige kursinnholdet fra HIBU presentert gjennom nettkursene på NKIs plattform, får studentene tilgang til egne lærere og studieledere

Åpningsside for studiet.

og alle standardfunksjonene i NKIs læringsportal (planleggingssystem, kontaktlister, læringspartnersystem, kursforum etc.). Vi har også valgt å opprette et eget felles supportforum for alle kursene. b) Har prosjektet bidratt til å gi tilgang til fleksibel og kvalitetssikret opplæring for å møte den enkeltes behov i samfunns- og arbeidsliv? Prosjektet bidrar til å øke tilgangen til fleksibel og kvalitetssikret opplæring ved å gi kursdeltakerne mulighet til å starte studiet og sine kurs når de ønsker, og til å studere når de vil og hvor de vil. Kursdeltakerne har tilgang til alt kursinnholdet i to år fra påmeldingsdatoen. c) Har prosjektet bidratt til å utvikle opplæringstilbud tilrettelagt for den enkelte ut fra forutsetninger og behov? Studentene kan starte på det nivået de befinner seg på, eller på de enkelte kursene ut fra egne ønsker. Kursene kan gjennomføres uavhengig av hverandre, men på grunn av eksamensgjennomføringen ligger det føringer som studenter må ta hensyn til. Studenter uten juridisk-faglig bakgrunn, oppfordres imidlertid til å starte på innføringskurset. Kursene inneholder mange ressurser og øvingsoppgaver som gjør at studentene kan gjennomføre studiene som selvstudier. Alle kursene inneholder flere kommunikasjoner med NKI-lærer. Kompetanseutvikling og læring for de involverte i prosjektet Samarbeidet har utvilsomt ført til bedre innsikt i de ulike institusjoners arbeidsmetoder, og framfor alt ført til økt gjensidig respekt for det arbeid som nedlegges av begge parter.

Fellesrapport | 2011 | 13


VEDLEGG 4 Prosjekt, Norsk Nettskole Sosial tilhørighet og fellesskap i nettbaserte settinger Prosjekttittel: Tett på hverandre Støttebeløp: kr 200 000 Prosjektets mål: Prosjektet vil være et bidrag til å modernisere og løfte fjernundervisning inn på de digitale arenaene som de fleste voksne i dag er en del av. Prosjektet har fokusert på å forsøke å gripe entusiasmen og energien fra sosiale medier, og overføre dette til tilsvarende elementer inn i et læringsmiljø med fokus på å støtte læringsprosesser. Underveis i prosjektet er det utviklet systemer for å bygge opp under dette, for eksempel aktivitetsliste på forsiden av nettbaserte kurs og studier der de siste læringsaktiviteter i form av foruminnlegg, blogginnlegg eller artikler, vises opplistet med siste bevegelse øverst. Videre mulighet for kursdeltakere og studenter til å skrive sine refleksjoner og diskutere disse med hverandre via blogger og microblogger med mulighet for ulike «emoticons». Mulighet for chat er også et vesentlig element for å kunne diskutere faglige spørsmål, så dette er også noe som er prøvd ut i løpet av dette prosjektet. Elementene som er utviklet har blant annet vært testet ut på en gruppe masterstudenter i IKTstøttet læring med stort hell. Lærerne på høgskolen opplevde glødende engasjement og store refleksjoner og diskusjoner der elementene var i bruk. De sosiale elementene bør brukes bevisst ut fra om en ønsker hovedfokus på synkrone eller asynkrone forløp. Asynkrone nettbaserte diskusjoner og refleksjoner/blogger med påfølgende kommentarer, fungerer svært godt asynkront. Flere påpeker den muligheten de da har for refleksjon før de skal gi innspill eller svare på det en annen har skrevet. Chat krever synkron pålogging, noe som er utfordrende å få til for mange da nettbaserte kurs eller studier gjerne er noe de gjør i tillegg til jobb og familie. Skolen rapporterer om meget positive tilbakemeldinger fra kursdeltakere og masterstudenter på elementer som er prøvd ut. Stort engasjement og mange innspill og faglige refleksjoner og diskusjoner. Prosjektet har gitt grunnlag for å utvikle funksjoner som støtter motivasjonen for å skrive faglige refleksjoner. Deltakerne rapporterer at motivasjonen ble sterkere når det ble satt inn i en setting som de var kjent med fra bruk av andre sosiale medier tidligere. Flere sa at de i sterk grad ønsket å skrive utdypende kommentarer om sin forståelse av faglig stoff etter at de så i den nyutviklede aktivitetslisten at noen hadde kommentert innlegget deres. Videre har vi arbeidet med metoder for å finne gode systemer for å kunne videreføre det faglige og sosiale fellesskapet etter at et kurs eller studium er ferdig. Dette er tilført prosjektet som et ekstra tiltak ved å opprette fellesarenaer for de som 14 | Fellesrapport | 2011

deltar på kurs og studier innen samme fagområde. Det nyskapende her har vært å skape en skikkelig følelse av sosial tilhørighet og fellesskap i nettbaserte settinger, og med det også gi så godt grunnlag som mulig for å føre dette over i engasjement når det gjelder læringsaktivitetene. Overføringsverdien ligger først og fremst i den klare erfaringen og de tydelige tilbakemeldingene som sier at sosiale funksjoner i kursene gir motivasjon og engasjement til deltakerne. Metodikken og verktøybruken presenteres for andre nettskoler i egnede fora. På spørsmål om hvordan utviklingsprosjektet har bidratt til å utvikle fjernundervisning som opplæringsmetode og hvor vidt det har bidratt til å øke tilgangen til fleksibel og kvalitetssikret opplæring, sier skolen: – For skolen selv har dette prosjektet tilført nye metoder og ny tenkning. Praksisen er allerede endret på flere områder, og kompetansen spres blant annet til Høgskolen i Finnmark og Samisk høgskole gjennom samarbeid. – Vi anser det som sant at flere vil bli motivert til å delta i fjernundervisning når elementer fra sosial web brukes metodisk.


VEDLEGG 5 Prosjekt, Folkeuniversitetet Nettstudier Teori til fagprøven i tømrerfaget som landsdekkende tilbud med videoforelesninger og nettbasert undervisning Støttebeløp: kr 350 000 (fordelt på to prosjekter) Målgruppe: Voksne med allsidig praksis fra tømrerfaget som ønsker å få en offentlig dokumentasjon på sine kunnskaper i form av fagbrev/svennebrev. Resultat av utviklingsprosjektet: Noe av bakgrunnen for prosjektet var at en ville gi et landsdekkende tilbud for voksne som ikke har ønske om eller anledning til å ta ordinær utdanning. Det viser seg en del har dårlig erfaring med vanlig skolegang og trenger et fleksibelt tilbud lokalt. Det er utviklet et nettbasert studietilbud som består av kurstekster, interaktive oppgaver og en serie egenproduserte videoer fra en byggeplass. Tekstene er lest inn som lydfiler for å gjøre innholdet lettere tilgjengelig for personer med leseog skrivevansker. Det er inngått avtale med to av regionene i Folkeuniversitetet om å tilby en kombinert modell basert på videooverførte forelesninger til flere steder i Nordland, Hedmark og Oppland fylker. Overføringsverdi: Produksjon av videoer fra relevante arbeidssteder som del av læringsressursene.

Bidrag i forhold til de overordnede målene for offentlig godkjente nettskoler: Prosjektet har bidratt til å øke tilgangen til fleksibel og kvalitetssikret opplæring, gjennom en ny modell for desentralisert gjennomføring av teorien til tømrerfaget. Det er utviklet opplæringstilbud som er tilrettelagt for den enkelte ut fra forutsetninger og behov ved at utdanningen har utstrakt bruk av video for å demonstrere arbeidsoppgaver og prinsipper, og at tekstene blir innlest som lydfiler. Begge deler gjør opplæringen mer tilgjengelig for de som har lese- og skrivevansker, og også for de som ikke er så vant til å lese og skrive norsk, eller de som lærer godt ved å høre teksten.

Fellesrapport | 2011 | 15



Utviklingsmidler til nettskoler, fellesrapport 2011