Issuu on Google+

SYNKRON

1: 2013

MaGaSin FOr innOvaTiv uTDanninG

DIGITALT INNFøDTE - FINNES DE? (e)BOKBILAGET, ANMELDELSER OG OMTALER PROFIL: ÅRETS NETTLÆRER DIGITAL RETUR TIL SKOLEN I ATHEN Synkron 1: 2013 1


SYNKRON

I DETTE NUMMER kLar FOr SkrOTHauGen? “Digitalt innfødte” er et begrep som har festet seg og ført til en rekke myter og misforståelser om unge mennesker og deres kunnksap om ikt, hevder vår hjørnesparker Jørund Høie Skaug. Les mer i hjørnespark på side fire.

4

Magasin for innovativ utdanning NR.1: 2013 SYNKRON utgis av Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF). Det formidler stoff om voksnes læring med vekt på fjernundervisning og fleksible læringsformer. Vi har som mål å gi plass til aktuelle problemstillinger, nyvinninger og meningsbrytninger. Mye vil ha norsk fortegn, men vi legger også vekt på å få med europeiske og internasjonale erfaringer på feltet. SYNKRON følger redaktørplakaten og “Vær varsom”- plakaten.

7

nYSGJerriG OG inSPirerT Årets nettlærer måtte slutte i jobben som lærer på grunn av manglende fleksibelt tilbud. Da det åpnet seg en mulighet for å bli nettlærer grep hun sjansen og førte med seg tidligere erfaringer både som nettstudent og lærer inn i den nye jobben. Det gav positive resultater. Les mer på side syv.

ANSVARLIG REDAKTØR Ebba Køber, NFF kober@nade-nff-no UTGIVER Torhild Slåtto, daglig leder NFF slaatto@nade-nff.no REDAKSJONSUTVALG Helene Eikeland, NKS Morten Flate Paulsen, NooA Svend Andreas Horgen, HiST (i pappapermisjon) Audhild Håvaldsrud, BI Nettstudier FOTO Famefotografene AS NFF, Screenshots EMK Creative Commons Espen Utaker KORREKTUR Jan Gausemel AD EMK Bidragsytere dette Nummer Bjarne Nærum June Breivik Audhild Håvaldsrud Torhild Slåtto Morten Flate Paulsen Jørund Høie Skaug

INNhOLD Leder Faste spalter kronikk: Digital læring tilbake til skolen i Athen Profil: årets nettlærer (e)bokbilaget, anmeldelser og omtaler Digitale læringsressurser i norden nytt fra nFF nye medlemmer i nFF refleksjoner etter 25 år som nettlærer kuF-komiteen positive til nettstudier kalender, høst 2012

ADRESSE Lilleakerveien 23, 0283 Oslo Tlf. 22 51 04 80 Faks 22 51 04 81 E-post: nade@nade-nff.no Web: www.nade-nff.no Elektronisk nyhetsbrev, påmelding nettsiden.

FøLG OSS PÅ TWITTER @NADE_NFF 2 Synkron 1:2013

3 4 5 6 9-12 13 15 15-16 17 18 19


LEDER

LÆRING – EN VERDI I SEG SELV Kristin Halvorsen hadde i desember fint besøk av EUs kunnskapsministre, da Norge sammen med Kypros var vertskap for en konferanse om å åpne opp utdanningen ved hjelp av teknologi. Man kunne ane Halvorsens forbehold mot dette, men det er bevegelse å spore. I forbindelse med besøket var kunnskapsministrene også med på nobelprisutdelingen til EU. Her ble EUs historie og fundament rullet opp. I Dagsnytt 18 samme kveld var to filosofer hentet inn i studio for å diskutere den idéhistoriske bakgrunnen for prosjektet EU. Selv om navnet Europa kunne spores helt tilbake antikken og myten om Zevs og Europa, ble fundamentet bygget over opplysningstidens ideer om frihet, likhet og brorskap og troen på menneskets iboende autonomi. Men før man blir altfor varm og stolt over prosjektet Europa, advarte filosofene om at det hele tiden lurer totalitære systemer og tanker i utkantene, og at det alltid er en viss fare for at demokratiet kan falle til fordel for et totalitært styre. Det som var interessant, var tanken om at demokratiets langsomme og til tider frustrerende styresett har en verdi i seg selv. Det er ikke så effektivt som å sette en totalitær ordre ut i livet, men ved å ha medbestemmelsesrett vil en av de grunnleggende ideer om menneskelig autonomi bli oppfylt. Dette bør også komme til syne i utdanningen, ved at man ikke bare tenker nytte, resultater og effektivitet,

men også at utdanning og læring – med en til tider langsom læringsprosess – har en verdi i seg selv. Professor Nils Christie hevder at master- og bachelorsystemet som ble innført på 2000-tallet gjør at universitetene ikke lenger er et åpent sted for tanker og langsomme refleksjoner, men at det er blitt – som mange studenter også kaller det – en skole istedetfor et universitet. Man må gjennom over 20 eksamener for å ta en master, istedetfor én, som ved magistergraden. Heldigvis finnes det etterhvert flere steder enn de tradisjonelle læringsinstitusjonene hvor man kan skaffe seg kunnskap og tid til refleksjon. Nok en NFF-konferanse er over. “Disruptive Education 2012” var den beste NFF har hatt på 10 år, sa en av deltagerne som hadde deltatt på nesten like mange konferanser. Vi har også fått gode tilbakemeldinger på vårt samarbeid med Abelia og Virke, samt LO. Partene i arbeidslivet er viktige aktører når det gjelder kompetanse og livslang læring. De er konkrete og opptatt av rekruttering og opptatt av at utdanningssektoren kan bidra med riktig form for kompetanse for samfunnet. De har sikkert også gjort seg noen tanker om at å lære og å utvikle kompetanse har en verdi i seg selv. Ha en god lesning og fine vinterdager framover!

STYRET I NFF

Styreleder: Svein Qvist-Eriksen, seniorrådgiver NKI Nettstudier

Styremedlemmer: Kristin Dahl, direktør, BI Nettstudier

Erik Brandt, direktør NKS Nettstudier

Thor Alvik, daglig leder, Luftfartsskolen

Linda Therese Johnsen Universitetet i Oslo

Varamedlemmer: Bjørg Totland Senter for eiendomsfag

Åse Løkeland Høgskulen i sogn og fjordane

Synkron 1: 2013 3


FASTE SPALTER H ØRNESPARK

av JØrunD HØie SkauG

PÅ TIDE Å SKROTE BEGREPET ”DIGITALT INNFøDTE”? Gjennom ulike prosjekter jeg jobber med, har jeg kjent en stigende irritasjon overfor begrepet ”digitalt innfødte”, som fortsatt brukes ganske ukritisk i medie- og utdanningssektoren om dagens unge, som ikke kjenner noen verden uten smarttelefoner og internett. Amerikaneren Marc Prensky brukte uttrykket i artikkelen ”Digital Natives, Digital Immigrants” i 2001. Begrepet traff tidsånden meget presist, og i etterkant har begreper som homo zappiens og screenagers også blitt brukt. De digitalt innfødte er annerledes skrudd sammen enn tidligere generasjoner, heter det. De er gode på multitasking, de prosesserer informasjon raskere, og vi må endre vårt utdanningssystem så fort som råd er, for å gi dem relevant læring.

93 % av elevene på VG2 sier at datamaskinen er nødvendig for læring. Men nær halvparten sier samtidig at bruk av datamaskiner forstyrrer. På kurs i ”Virtuelle arbeidsformer” observerer NTNUprofessor Arne Krokan at penn og papir foretrekkes som notatverktøy av studenter, og han må tvinge dem til å blogge og tvitre fra kurset. Mye forskning tyder på at elever ikke er i stand til å ta i bruk IKT for å lære eller til å bruke IKT på en ansvarlig, kritisk og kreativ måte (se for eksempel Neil Selwyn), at eldre og mer erfarne lærere eksperimenterer oftere enn yngre kolleger med IKT for læringsformål (Young Canadians in a Wired World, 2012), og at multitasking som oftest er en sørgelig dårlig strategi for læring.

Jeg brenner for en bedre IKT-bruk i skolen og er hellig overbevist om at vi må jobbe mer for å ta ut det digitale potensialet ulike steder i samfunnet. Derfor skulle jeg gjerne trodd på ideen om digitalt innfødte. Problemet er bare at det er en mytologi som har gått ut på dato, og som er fundert i fri fantasi og salgsstrategier, snarere enn forskning eller noe som er observerbart ut over at barn og unge er gode på gaming og blogging på fritiden.

Mye tyder på at vi ser begynnelsen på nye klasseskiller: mellom dem som mestrer IKT til personlige og utdanningsmessige formål, og dem som ikke gjør det. Eller for å si det med forfatter William Gibson: ”The future is already here – it’s just not very evenly distributed.” Begrepet ”digitalt innfødte” må bort fordi vi verken er digitalt innfødte eller digitale innvandrere, vi er mennesker med evner, lyter og ulike interesser.

I vår undersøkelse Monitor (2011) viser det seg at elever uttrykker en tydelig teknologiambivalens.

Begrepet ”digitalt innfødte” må bort fordi vi verken er digitalt innfødte eller digitale innvandrere, vi er mennesker med evner, lyter og ulike interesser.

4 Synkron 1:2013


KRONIKK

Den digitale skolen – en retur til skolen i Athen? Mange som tar til orde mot ikt i utdanningen, gjør det med den begrunnelsen at det dehumaniserer. Teknologien fremmedgjør, og vi må ikke glemme den menneskelige interaksjonen. Jeg vil hevde at det stikk motsatte er tilfellet. Teknologien bringer mennesket og samhandlingen tilbake i utdanningen.

av June Breivik To teknologier vi ikke reflekterer over – boktrykkerkunsten og skrift, begge deler er “ny” teknologi, som har hatt vidtrekkende, samfunnsendrende konsekvenser, og som ikke ble mottatt med udelt glede da de ble innført. Illustrasjon: Gutenbergs boktrykkerpresse

Mennesker trenger mennesker, og vi er sosiale “dyr”. Et av de verste overgrep en kan gjøre mot et menneske, er å overse og ignorere det. Vi lever på mange måter etter prinsippet om at all oppmerksomhet er god oppmerksomhet, og barn som føler seg oversett, kan ofte ty til destruktiv atferd bare for å bli sett. Vi har vel alle sett og hørt Pink Floyds “An Other Brick in the Wall”, om hvordan elever blir en gruppe og ikke individer i et standardisert utdanningssystem, om lærere som klager på at de ikke får tid nok til hver enkelt elev, hvor mye de enn forsøker og ønsker. Det hevdes at vi lever i “semeg-tidsalderen”, og dette viser hvor viktig den sosiale anerkjennelsen er. Mange lærere har undret seg over at elever som tilsynelatende finner skolen fullstendig uinteressant og

saboterer det pedagogiske, og ofte sosiale, opplegget likevel stiller trofast på skolen hver dag, og ofte kommer tilbake til skolen etter at de har sluttet. Dette handler om semeg-faktoren. Vi søker det sosiale fellesskapet, og vi ønsker å bli sett, oppleve mestring og bli anerkjent. Det hevdes at (ny) teknologi er den teknologien som er oppfunnet etter at du ble født, eller etter at du ble 30 (alt ettersom). Teknologi som er eldre enn dette, er såkalt usynlig. Du forholder deg til den som en naturlig del av din hverdag og reflekterer ikke over at den eksisterer, med mindre den av ulike grunner skulle forsvinne. Slik sett er det vel de færreste av oss som tenker over elektrisitetens vidunderlige verden før vi får strømbrudd. To andre

teknologier vi ikke reflekterer over, er boktrykkerkunsten og skrift. Men verken bøker eller skrift er fra evighet til evighet, begge deler er “ny” teknologi, som har hatt vidtrekkende, samfunnsendrende konsekvenser, og som ikke ble mottatt med udelt glede da de ble innført. Den gamle mester og filosof Sokrates, som levde i et prelitterært samfunn, var lite begeistret for denne nye teknologien og den fremmedgjøringen av kunnskap, kompetanse og kognitive ferdigheter. Når informasjonen ble løsrevet fra mennesket og nedskrevet uten kontekst, ville kunnskapen forvitre og degenereres, kvalitetssikringen forsvant når møtet mellom mennesker uteble. Mange av Sokrates› argumenter er som et ekko av dagens motstand mot de mange digitale løsningene, det være seg videoer, MOOC, læremidler på nett eller wikipedia. I dag argumenterer en at ikt virker fremmedgjørende, kunnskapen blir dårligere og mer fragmentert, en kan ikke stole på nettet, mennesket reduseres til en maskin, det er asosialt. For det første: Hva er mer sosialt med å lese en bok på papir enn å lese noe digitalt? Kan noen forklare meg det? Å lese på papir (med unntak av høytlesning for andre) er en solitær opplevelse. Av grunner jeg ikke skal utdype for mye i dette innlegget, kan det å lese på nett betraktes som en tilsvarende solitær opplevelse, men det kan også i høyeste grad være

Synkron 1: 2013 5


KRONIKK en sosial opplevelse. Der kommer deling, sosial web, nettverk og annet inn. På den måten kan lesing bli en sosial opplevelse gjennom digitale medier. Mennesker kobles sammen til en felles leseopplevelse, med alt det medfører. For det andre: Hva er sosialt med å høre på en (lærer)monolog, for å løse oppgaver alene på papir, uten kommunikasjon og samhandling med andre elever i et klasserom hvor en sitter pent på rekker eller alene hjemme på leksepulten sin? Hva er mer sosialt med det enn å samskrive på nett, diskutere i digitale fora, se andres oppgaver, løse oppgaver i spill og quests? Jeg har virkelig problemer med å se hvordan den tradisjonelle modellen er mer sosial enn alle disse nye måtene for samhandling på nett er. Tidligere skrev vi brev til hverandre. Hva er mer sosialt med ett brev, som det tar ukevis å få svar på, enn den skriftlige kommunikasjonen som finner sted i sosiale medier. Forskjellen er at en i dag kan samhandle med mange flere enn en kunne via trykte medier. For det tredje: kunnskapsforvitring. Tidligere kunne lærere ha monopol på kunnskap. Lærere kunne referere til boken, som vi alle vet ikke alltid var/er oppdatert, og hevde at dette var “sannheten”. Elevene måtte godta lærerens versjon, og bokens, akseptere det som riktig og reprodusere svarene. I dag kan ikke læreren forvente en slik uinnskrenket autoritet siden elevene når som helst kan google det læreren sier. Det vil si at a) læreren må virkelig vite hva vedkommende snakker om, og ha god kompetanse, b) elevene blir kildekritiske, både til bok, lærer og det de finner på nett, c) elevene har tilgang til flere kilder og det siste av kunnskap. Dette kan da ikke anses som et tilbakeskritt? For det fjerde: Det er ikke slik at når det kommer noe nytt, skal alt det gamle ukritisk kastes ut. Det er vel heller slik at en får flere verktøy i verktøykassen. En tømrer

6 Synkron 1:2013

bruker fremdeles hammer selv om vedkommende nå også har spikermaskin. Det vil si at å ha foredrag, forelesning eller andre former for tradisjonell undervisning er ikke “forbudt”, ut eller på annen måte i konflikt med det digitale. En kan faktisk skrive om de digitale løsningene, mulighetene og utfordringene i en bok eller holde et tradisjonelt foredrag om dette uten å være i konflikt med det en “prediker”. I skolen kan en fremdeles samle elever og studenter til undervisning og foredrag og ha utbytte av det. Det som har skjedd, er at vi har fått flere muligheter, og tid og ressurser som ble brukt til “manuelle” oppgaver, blir nå “frigitt” av digitale løsninger, og vi kan bruke tiden vår på en annen og kanskje mer fruktbar måte. På samme måte som en håndverker velger verktøy ut fra hvilke oppgaver som skal løses, må vi innenfor utdanning velge blant alle de verktøy og muligheter vi rår over. Det som er interessant, er at i denne digitale tidsalderen hentes mye av antikkens tenkning og ferdigheter

frem igjen. Sokrates og Platon får ny betydning. Vi begynner å bli opptatt av retorikk og storytelling, ethos, logos og pathos. Samtale, dialog, refleksjon, argumentasjon og kritikk blir dimensjoner i formidling. Vi ser til kunst og kultur, teater og musikk for å formidle ulik kunnskap og informasjon, billedmediet er sterkere enn noen gang. På en måte er vi gjennom den digitale inntreden gått i ring tilbake til det prelitterære Athen. For vi er nå sosiale i mange kanaler: Det digitale åpner nye dører og muligheter, men det betyr ikke at det fysiske møtet mister sin verdi. Tvert imot, vi verdsetter det nok mer enn noen gang. Gjennom digitale medier har vi flere måter å samhandle på, se hverandre, bidra, oppleve mestring. Det frigir også tid til det fysiske møtet, hvis vi vil, noe mange lærere opplever gjennom flipped classroommodellen. Kanskje kan en si at den digitale skolen er mer menneskelig og mer sosial enn den predigitale? Kanskje vil møtet mellom utdannere og de lærende i fremtiden være mer likt Sokrates Athen-skole enn industrisamfunnets klasserom?


PROFIL: ÅRETS NETTLÆRER

SYNKRON Årets nettlærer 2012 – Hanne Maria Bingen – kort beskrevet:

Nysgjerrig, entusiastisk og faglig dyktig Hanne Maria Bingen var ungdomsskolelærer. Så fikk hun sitt første barn, men det var ingen barnehageplass å oppdrive. Diakonhjemmet Høgskole (DHS) hadde både jobbtilbud og barnehageplass, og dermed mistet kommunen og ungdomsskolen en entusiastisk l��rer. Entusiasmen tok hun med seg inn i den nye jobben, sammen med stor appetitt på teknologi og nett. Første oppdrag på DHS var å lage et nettbasert forkurs i naturfag for sykepleiestudenter. Da var det en god ballast at hun selv hadde vært nettstudent, med kurs fra to av de offentlig godkjente nettskolene. AV TORHILD SLAATTO

Høgskolelektor og nettlærer Hanne Maria Bingen i to kanaler. Foto: Espen Utaker, Diakonhjemmet Høgskole

Det er gått mer enn et tiår, Hanne Maria Bingen har tatt i bruk mange ulike verktøy, laget flere nettkurs og nettstøttede opplegg og hjulpet mange studentkull gjennom både forkurs og eksamener i fysiologi og anatomi. - Jeg begynte nok med nysgjerrighet på teknologien, klikket meg fram til nye nettsider og verktøy og tenkte straks: «Hva kan jeg bruke dette verktøyet til pedagogisk?» I dag er det mer slik at jeg begynner med noe jeg har lyst å gjøre for studentene, en ny læringsaktivitet for eksempel, og så ser jeg etter hvilke verktøy som kan brukes.

Kolleger har merket engasjementet og kraften i Hanne Marias Bingens pedagogiske – og teknologiske – innsats. De foreslo henne som «Årets nettlærer 2012», en pris hun vant i konkurranse med flere andre dyktige nettlærere. Tegnefilm Tidligere benyttet DHS videokonferanser til studenter som satt andre steder i landet. For å gjøre det mer fleksibelt og for å spare studenter for reising gikk de over til å gjøre opptak, streame, forelesninger. De kunne brukes og gjenbrukes

etter behov. Bingen har dessuten utviklet sin egen form for faglige tegnefilmer. Det er korte filmsnutter, hvor hun tegner og forklarer biter av lærestoffet. Ved hjelp av bambootavle som hun tegner på, programmet Camtasia på PC-en og en mikrofon «tryller» hun fram forståelige forklaringer på krevende anatomiske og fysiologiske sammenhenger. Studentene liker filmene og bruker dem flittig. Oppfinnsomt Deltidsstudentene ved DHS er nettstudenter med noen samlinger.

Synkron 1: 2013 7


PROFIL: ÅRETS NETTLÆRER jobb og familie, ikke alle jobber i helsesektoren, men alle har velfylte timeplaner. De kunne nok ha mange grunner for ikke å komme i gang med studiene eller for å falle av underveis. Men praktisk talt alle står løpet ut, og nesten alle består også eksamen. Oppfinnsomt startopplegg og tett oppfølging er resepten fra Bingen og DHS. Nye studenter har ordinær studiestart i januar, men de får med seg en «julekalender» i desember før de for alvorlig skal gi seg i kast med studiene. Gjennom de første lukene i kalenderen får de hjelp til å ta i bruk læringsplattformen – med enkle øvelser, slik som å skrive litt om vær og vind. Deretter presenterer de seg for hverandre og blir delt inn i grupper. Etter noen «bli kjent»luker ledes de over til temaer omkring det å studere, studieteknikk, informasjonssøk og redelighet i bruk av informasjon. - Når de kommer på samling hos oss i januar, er de allerede kjent med hverandre og får en god start. Heier på studentene Hanne Maria Bingen bruker mye tid sammen med studentene på nettet. De har samarbeidsoppgaver, hvor hun gjerne setter dem på glid, dersom det henger litt. Hun følger opp i starten, men etter hvert trekker hun seg mer og mer ut og med klar beskjed om at hun leser alt de skriver, og vil komme inn med klargjøringer

eller korrigeringer dersom noe ikke blir riktig. Dette liker studentene. De føler en trygghet i at dersom de skriver noe feil, blir det korrigert, og de behøver ikke frykte at en misoppfatning blir stående. - Gruppeoppgavene er ikke obligatoriske. Prosessen, oppgaveløsningen, er viktigere enn resultatet. Min oppgave som nettlærer er ikke minst å motivere og støtte. Jeg heier på dem, jeg utfordrer den som er stille, og etterlyser den som ikke viser seg. Dersom noen blir borte en tid, tar jeg en telefon og gir nødvendig støtte til å få dem i gang igjen.

Samspill og nærhet på nett - Hvordan tror du utviklingen blir framover mot 2020? - Jeg tror vi kommer til å bruke mer nettstøttede tilbud også for heltidsstudentene. Det gir også mer fleksibilitet for lærerne. Her på DHS har vi lyst å prøve studentresponssystemet som er utviklet ved Høgskolen i SørTrøndelag. Selv har jeg også lyst å gå mer inn i dannelsesprosessen i skriftlig dialog. Det er det muntlige, ”upolerte” språket som driver dialogen, men samtidig skal studentene lære å skrive akademisk.

forvirre av den raske utviklingstakten i teknologien. Det gjelder å finne de verktøyene som fungerer godt pedagogisk, og så legge inn egen innsats og nærhet. - Det som driver meg, er den gode responsen fra nettstudentene. Det er et samspill, og vi blir godt kjent. - Jeg blir bedre kjent med nettstudentene enn med campusstudentene, avslutter Bingen, med ettertanke.

SYnkrOn FakTa: Årets nettlærer 2012 Hanne Maria Bingen, høgskolelektor ved Diakonhjemmet Høgskole siden 2001. Cand.scient. i cellebiologi, utdanning i pedagogikk og fagdidaktikk, informatikk og prosjektledelse Bosatt i Sørum Underviser på nett og campus i fysiologi og anatomi Utvikler kurs og læringsaktiviteter på nett E-læringskoordinator ved Institutt for sykepleie og helse Gir brukerstøtte i LMS Leder for Komité for e-læring ved DHS Årets nettlærer 2012

Hanne Marie Bingen ser stadig nye muligheter og lar seg slett ikke

Høgskolelektor og nettlærer Hanne Maria Bingen får overrakt en minipad fra NFFs Petter Kjendlie i forbindelse med kåringen som Årets nettlærer. Bingen er lynrask til å ta minipad-en i bruk! Foto: Espen Utaker, Diakonhjemmet Høgskole

8 Synkron 1:2013


SYNKRON

(e)BOKBILAG Grunnleggende om digitale ferdigheter Leif Harboe jobber som lærer på Bryne videregående skole og er en ivrig aktør på feltet IKT og læring. Han både blogger og tvitrer om egne erfaringer som lærer ”med digitalt grensesnitt”, og han ga ut norskboka.no i 2010. Med boka “Grunnleggende digitale ferdigheter for lærere” gir han en generell oversikt over digitale verktøy og de pedagogiske mulighetene de åpner for. av Audhild Håvaldsrud

Med ”grunnleggende, digitale ferdigheter” sikter forfatteren til hvordan man skal kunne velge, vurdere og bruke informasjon og muligheter som finnes. Boka hjelper lærere med å orientere seg i vrimmelen av verktøy og medier. Den egner seg godt for nybegynnere i den pedagogisk-digitale verden som synes det er vanskelig å få oversikt og vite hvor man skal starte, men også mer erfarne brukere vil ha glede av å lese om hans erfaringer og betraktninger. Harboe starter med å ta for seg sosiale medier og nettet som læringsarena med hovedvekt på Facebook og Twitter. Han kommer fordommene i forkjøpet og drøfter både fordeler og ulemper. Man må være bevisst på hvordan og hvorfor man utnytter mulighetene, og han understreker hvor viktig det er å forstå den verden elevene lever i.

hjelper den samtidig til med å stake ut en gjennomtenkt kurs. Den tar også for seg viktige temaer som opphavsrett og hvordan selve undervisningen i det teknologitette klasserommet kan foregå rent praktisk og holdningsmessig. Totalt gir denne boka lærerne et komplett grunnlag for å begi seg ut i den digitale verden sammen med elevene sine. Harboe har for øvrig også utgitt Grunnleggende digitale ferdigheter for elever (2012), som gjennom fortellinger og eksempler viser hvordan man kan jobbe smartere og mer effektivt ved hjelp av informasjonsteknologi.

Tittel: Grunnleggende digitale ferdigheter for lærere ISBN: 9788215020419 Fagområde: Pedagogikk Utgitt: 2012 Forlag: Universitetsforlaget Målform: bm Sideantall: 192

Videre gir boka en innføring i skybasert informasjonslagring og verktøy for digital tekstproduksjon. Presentasjonsverktøy og tankekart blir også behandlet, inkludert presentasjon av konkrete verktøy og mer generelle råd og tips. Boka presenterer leseren for et mangfold, men med sine gode råd om arbeidsmåter og bevisstgjøring

Grunnleggende digitale ferdigheter for elever (2012) er utgitt på Infovest forlag

Synkron 1: 2013 9


SYNKRON (e) BOKBILAG

Snart smart læring? Dersom det fortsatt er noe som heter ”julegratiale” i norsk skole og utdanning, kunne det vært smart å gi denne boka – Smart læring. Hvordan IKT og sosiale medier endrer læring – til landets lærere og skoleledere. Den burde være fin marsipan for nye tanker, friske ideer og sunn fornyelse av praksis. av Bjarne nærum

Arne Krokan er professor ved NTNU, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, og argumenterer i sin nye bok for at vi nå står midt i et digitalt paradigmeskifte, om ikke i en revolusjon (husk ”den arabiske våren”, med Facebook, Twitter og YouTube som viktige ”våpen”). IKT og nye digitale og såkalte sosiale medier bidrar til mange og omfattende samfunnsendringer, og Krokan går i boka inn på ulike konsekvenser denne utviklingen har, og kan få, for skole, utdanning og måten vi lærer på. Mange har hørt Arne Krokan på konferanser og foredrag han utrettelig holder Norge rundt. Mange er dermed allerede kjent med hans smittende begeistring for de mange nye pedagogiske mulighetene i ”det digitale nettsamfunnet”, som han kaller dette postindustrielle samfunnet vi er på full fart inn i. Like tydelig er Krokans bekymring for våre (og stadig industrisamfunnets?) skole- og utdanningsinstitusjoner og deres evne til å gjøre nytte av de nye mulighetene. Mest skremt er han over tendensen til å ville forby det nye (fra Krokans blogg: Norske skoler = Egyptiske myndigheter?). Oppfordringen til skoler og lærere er: Forny, ikke forby! Allerede i forordet spør Krokan: ”Hvorfor tas ikke disse mulighetene i bruk i skolen? Og hvorfor opplever lærere dem som forstyrrende for undervisningen?” Det er særlig skepsisen mot sosiale medier som er utgangspunkt for spørsmålene, og ifølge Krokan for hele boka. Men spørsmålene gjelder dessverre fortsatt også bruk av IKT i skolen mer generelt.

10 Synkron 1:2013

Ett svar fikk vi nylig under Krokans foredrag på årets NFF-konferanse, da prosjektoren plutselig slutta å virke. Selv et Hi-Tec Expo-hotell på Fornebu hadde trøbbel med teknikken. Det viser at lærere fortsatt har grunn til å føle seg noe utrygge. Krokan løste imidlertid situasjonen fint og viste at det i tillegg til mer IKT-kompetanse, som boka hans både etterlyser og gir rause bidrag til, også er viktig å kunne improvisere trygt i vanskelige situasjoner. I en kompleks og foranderlig verden bør lærere – som veiledere for smart læring – helst være IKT-kompetente kaospiloter. Boka gir mange aktuelle eksempler på hvordan IKT og sosiale medier kan tas i bruk for å fremme (smart) læring – og ikke minst hvorfor det (snart) bør gjøres. Krokan har både oversikt, rike detaljkunnskaper, et tverrfaglig solid teorigrunnlag og praktisk erfaring med det han skriver om. Det er merkbart at han sjøl i stor grad har prøvd ut mulighetene i sin egen undervisning. Her vil jeg bare særlig nevne fenomenet ”Massive Open Online Courses” (MOOC, tema i Synkron 3/12), som raskt har blitt en farsott ved universiteter i USA. MOOC er blitt en samlebetegnelse for åpne, nettbaserte kurs, tilrettelagt for å gi undervisning til svært mange. Typisk nok er Krokan nå i gang med å starte sitt eget MOOC-kurs og blir antakelig først i Norge med dette. Han skriver på Facebook-siden ”Smart læring” (4.12.2012): ”MOOC blir mitt neste prosjekt nå. Teoriene fra SMART LÆRING skal settes ut i praksis for kurs på NTNU. ’Programerklæringen’

kan leses i Universitetsavisa.no.” Dette blir spennende å følge videre, og Krokan deler villig vekk erfaringene sine (bl.a. via egen blogg, Twitter og Facebook). Men boka Smart læring bør også fungere bra som inspirasjon og grunnlag for mange andre som ønsker å videreutvikle norsk skole og utdanning framover. Boka gir en oversikt over både etablerte og nye læringsteorier, dels sett i lys av en norsk, organisatorisk utdanningskontekst, der Krokan har analysert skolens styrende dokumenter. Han konkluderer bl.a. med at en snever forståelse av IKT og mangel på kompetanse og visjoner hindrer utviklingen av morgendagens skole. I dagens praksis blir IKT primært sett på som verktøy for å understøtte eksisterende organisering og arbeidsprosesser, ikke som endringsmedium og kilde til fornyelse. Med en annen forståelse av f.eks. web2.0 og sosiale medier, som infrastruktur for sosial samhandling heller enn som verktøy, har skolen bl.a. muligheter for å utvikle nye og mer effektive læringsprosesser tilpasset hver enkelt elev. Mer generelt analyserer boka læring i et historisk, teknologisk, pedagogisk, organisatorisk og biologisk perspektiv. Krokan løfter fram nyere pedagogiske konsepter som ”konnektivisme” og ”peeragogy”, eller samlæring, som viser veier til andre måter å organisere læreprosesser på, bl.a. med bruk av sosiale medier, og som utfordrer måten skolen er organisert på i dag.


SYNKRON (e) BOKBILAG

Det er dessuten forfriskende dristig, og noe overraskende, at Krokan også anlegger et biologisk perspektiv i denne boka. Med overskrifter som ”digitale hjerner” og ”sosiale medier forandrer hjernen” går han via nyere hjerneforskning inn i aktuelle og dels kontroversielle temaer som evnen til hektisk ”multitasking” versus evnen til konsentrasjon, og betydningen slikt kan ha for læring og nye læringsformer.

Ebba Ossiannilsson har gjort en kvalitativ studie av benchmarking og e-læring, med vekt på potensielle fordeler og utfordringer. En av hennes konklusjoner er at benchmarking av e-læring bør integreres som en naturlig del av kvalitetssikringen. Det er behov for nye referanserammer for kvalitet i e-læring, sier hun. Ossiannilsson påviser i denne studien at den største utfordringen for å integrere benchmarking i e-læring i kvalitetssikringsarbeidet er å forstå kompleksiteten og særtrekkene i e-læring. Forskningen viser at benchmarking som metode kommer til å ha betydelig innvirkning på kvalitetssikringsarbeidet i høyere utdanning.

ARNE KROKAN

SMAR T L ÆRING

HVORDAN IKT OG SOSIALE MEDIER ENDRER LÆRING

Benchmarking handler om å sammenlikne prosesser og metoder i egen organisasjon med tilsvarende i andre organisasjoner for å finne forbedringsmuligheter.

Tittel: Smart Læring Fagområde: Pedagogikk Utgitt: 2012 Forlag: Fagbokforlaget Målform: bm Sideantall: 244

Les avhandlingen her: http://bit.ly/UzpgbX

Benchmarking av e-læring i høyere utdanning C436etukansi.kesken.fm Page 1 Thursday, November 22, 2012 11:18 AM

U N I V E R S I T Y O F O U L U P. O. B . 7 5 0 0 F I - 9 0 0 1 4 U N I V E R S I T Y O F O U L U F I N L A N D

U N I V E R S I TAT I S

O U L U E N S I S

ACTA

A C TA

av TOrHiLD SLåTTO S E R I E S

Senior Assistant Jorma Arhippainen

HUMANIORA

University Lecturer Santeri Palviainen

TECHNICA

Professor Hannu Heusala

MEDICA

Professor Olli Vuolteenaho

Ebba Ossiannilsson

SCIENTIAE RERUM NATURALIUM

C 436

ACTA

UN NIIVVEERRSSIITTAT ATIISS O OU ULLU UEEN NSSIISS U

Ebba Ossiannilsson

E D I T O R S

Høyere utdanningAstår overfor store B utfordringer. Personlig, fleksibel C og åpen utdanningDi et livslangt E viktig i det 21. læringsperspektiv er F århundret, sier Ebba Ossiannilsson G i sin doktorgradsavhandling om e-læring i høyere utdanning. Ossiannilsson er ansatt ved Lund universitet i Lund i Sverig, og har tatt doktorgradsarbeidet sitt ved Oulu universitet i Finland. Benchmarking av e-læring i høyere utdanning er temaet hennes, med undertittelen «lessons learned from international projects».

OULU 2012

C 436

Problemet med ei slik bok, skriver multitaskeren krokan selv innledningsvis, er at temaene som tas opp, hadde fortjent en mer dyptgående analyse. ”Jeg har derfor måttet velge å kutte dybden i mange av temaene for å få anledning til å vise hvordan teknologi, organisasjon, kultur/ samfunn, teorier om læring og kunnskapsutvikling mer allment utvikles i gjensidige avhengigheter.

frittalende inntil det kjetterske. Vi trenger slike aktører og bøker som dette. Undertegnede firebarnsfar, som dessverre ser liten forskjell på barnas skole i dag og skolen jeg sjøl gikk i, håper optimistisk at vi snart kan si: Smart læring, det er Skolen det! Ellers risikerer skolen selv å bli en skoletaper.

S M A R T LÆRING

I floraen av bøker om IKT lar jeg meg imponere av Krokans bok, som fortjener å bli lest av mange. Mest imponert er jeg av at forfatteren på drøyt 200 sider (papirversjonen) har fått plass til en slik rikdom av innsikt i skjæringsfeltet mellom samfunn, teknologi og pedagogikk. Krokan har et fruktbart multiperspektiv, som formidles på en både akademisk grundig og samtidig leservennlig måte (selv om boka er uten bilder og kunne hatt en enda klarere struktur). Jeg liker ellers at Krokan er balansert, problematiserer egne fascinasjoner og også trekker fram motstridende forskning og mulige negative bivirkninger av medisinen han skriver ut.

C

TECHNICA TECHNICA

BENCHMARKING E-LEARNING IN HIGHER EDUCATION LESSONS LEARNED FROM INTERNATIONAL PROJECTS

SCIENTIAE RERUM SOCIALIUM University Lecturer Hannu Heikkinen

SCRIPTA ACADEMICA

Director Sinikka Eskelinen

Jeg har valgt å legge vekt på de elementene som har vært minst synlige i den offentlige debatten, og forsøkt å vise hvordan det er mulig å endre læreprosesser.” Resultatet er blitt et viktig og friskt bidrag til endring av norsk skole og utdanning, ved en formidlingsglad professor som tør å være dristig og

OECONOMICA

Professor Jari Juga

EDITOR IN CHIEF

Professor Olli Vuolteenaho PUBLICATIONS EDITOR

Publications Editor Kirsti Nurkkala

ISBN 978-952-62-0040-8 (Paperback) ISBN 978-952-62-0041-5 (PDF) ISSN 0355-3213 (Print) ISSN 1796-2226 (Online)

UNIVERSITY OF OULU GRADUATE SCHOOL; UNIVERSITY OF OULU, FACULTY OF TECHNOLOGY, DEPARTMENT OF INDUSTRIAL ENGINEERING AND MANAGEMENT

Tittel: Benchmarking e-learning in higher education Fagområde: Pedagogikk, doktorgrad Utgitt: 2012

Synkron 1: 2013 11


SYNKRON (e) BOKBILAG

raske og langsomme avgjørelser Hvordan vi tar avgjørelser har lenge vært gjenstand for oppmerksomhet. Har du en ja - nei pil i skuffen på kontoret eller lager du omfattende utredninger over år, før du bestemmer deg for hva du vil gjøre? av eBBa kØBer Psykologen Daniel kahneman, som fikk nobelprisen i økonomi i 2002, har studert fenomenet. Han kom i 2011 med boka “Thinking fast and slow” som vant pris for årets beste disruptive fagbok i 2012. Boka er lettlest også for ikke-økonomer. Kahneman ønsker å bidra til at man blir mer bevisst på sin egen intuisjon, og på feil man gjør i forbindelse med å ta avgjørelser, både raske og langsomme. Den raske avgjørelsen blir kalt System 1. System 1 er den delen av oss selv som tenker intuitivt, assosiativt, som alltid er på jakt etter sammenhenger, men er lite opptatt av logisk tenking. Den langsomme blir – ikke overraskende – kalt system 2. Det mobiliserer vi når vi skal løse en ligning, tenke statistisk, gjennomføre et logisk resonnement – eller korrigere System 1. Kahneman sier ikke nødvendigvis at valg basert på system 2 er bedre enn system 1, han understreker at det blir gjort mange feilslutninger innenfor begge systemene. Vi bruker begge. Det han sier at at det er mulig å forbedre intuisjonen. Han sier videre at flaks spiller en større rolle når vi tar avgjørelser enn mange tror, og at det er en grunn til at det ikke går verre enn det går. Kahneman er opptatt av statistikk og hvordan mennesker ikke tar i bruk dette verktøyet når de tar

12 Synkron 1:2013

INNOVASJONSPEDAGOGIKK

kunsten å fremme innovasjonskompetanse

avgjørelser. Det er som om det finnes en motstand i hjernen mot å ta til seg statistiske fakta som ikke øyeblikkelig virker sannsynlige. Ved å ta mer hensyn til statistiske fakta, vil man kunne forbedre grunnlaget vi tar avgjørelser på.

Lektor i innovasjon, Lotte Darsø, viser i denne boken hvordan du kan fremme innovasjonskompetanse. Begrepet dekker evnen til å skape innovasjon ved å navigere effektivt i samspill med andre i komplekse sammenhenger.

Boka beveger seg, som mange bøker om dagen, i feltet mellom fagbok og selvhjelpsbok, og har dermed et større nedslagsfelt enn de rene fagbøkene. Forfatteren ønsker med boka å oppnå at de hverdagslige psykologiske vurderingene vi gjør både blir mer realistiske og presise.

For å fange kompleksiteten i innovasjonsbegrepet introduserer forfatteren to forskjellige former for kompetanse, socio- og intro-innovativ kompetanse.

I vårt samfunn med raske disruptive endringer, gjør behovet for å kunne ta vel begrunnede avgjørelser denne boka til et nyttig verktøy.

Boken gir en rekke teoretiske og praktiske instruksjoner om hvordan vi utdanner kreative og innovative borgere. Boken er rettet mot lærere, samt prosjektledere, og andre som trenger inspirasjon og metoder for å håndtere innovasjonsprosesser.

Forfatter: Daniel Kahneman Tittel: Thinking fast and slow Fagområde: Disrupsjon, økonomi, psykologi Utgitt: 2011 Forlag: Farrar, Strauss and Gireaux, NY Målform: engelsk

Forfatter: Lotte Darsø Tittel: Innovasjonspedagogikk Fagområde: Pedagogikk Utgitt: 2012 Forlag: Samfundslitteratur Målform: dansk sidetall: 192


Lenker: ÅPNE LÆRINGSRESSURSER I NORDEN

Åpne digitale læringsressurser i Danmark og Sverige Campus NooA har gjennomført en kartlegging av Open Educational Resources (OER) i Norden for det europeiske POERUP-prosjektet. Her er oppsummering av noen av de mest interessante danske og svenske ressursene som er beskrevet nærmere på CampusNooA.blogspot.com Av Morten Flate Paulsen

Danske ressurser www.emu.dk er den sentrale, offentlige portalen for læringsressurser i Danmark. Den drives av UNI∙C, en virksomhet som leverer IKT-relaterte tjenester til det danske utdanningsdepartementet. Nettstedet samler flere portaler med læringsressurser, blant annet Materialeplatformen og E-museum. Materialeplatformen, http:// materialeplatform.emu.dk/ materialer/index.jsp er en nasjonal samling av danske læringsressurser for både elever, lærere og innholdsleverandører. Nettstedet

inkluderer sammendrag av alle læringsressursene som inneholder profesjonelle multimedieelementer, publikasjoner og inspirasjonsmateriell for lærere. http://e-museum.emu.dk er et nettbasert museumsinitiativ støttet av departementene for utdanning og kultur og inneholder pedagogiske presentasjoner av digitalt innhold fra museer og vitenskapelige institusjoner. Webstedet gjør det mulig for publikum å besøke museer langt hjemmefra. Målet er å bedre tilgjengeligheten til nettbaserte utstillinger og utvikle

læringsressurser spesielt rettet mot utdanningssystemet. DR tilbyr akademiske forelesninger via portalen Danskernes akademi, der målsettingen er å formidle forskningsbasert kunnskap til offentligheten. www.Sundhed.dk er portalen for det danske helsevesenet. Bak initiativet står staten, regionene og kommunene. Portalen inneholder omfattende informasjon om helse, medisiner, sykdommer osv. for både pasienter og helsepersonell.

Synkron 1: 2013 13


ÅPNE LÆRINGSRESSURSER I NORDEN

www.duda.dk er et omfattende nettsted med lenker til læringsressurser for skolebarn, foreldre og lærere. Det er et privat initiativ som familien Jensen har drevet siden 2002. Ifølge nettstedets egne opplysninger hadde portalen 10 000 lenker og 5 000 000 sidevisninger i 2010. Tre danske nettsteder for matematikk er: http://matematikonline.dk, http://ga.randers-hf-vuc.dk/matlex og www.matematikbanken.dk/wiki. Københavns universitet har laget en portal for grunnskole og gymnasiale utdannelser http:// fokus.ku.dk/, og Århus universitet har et åpent podcast arkiv med videopresentasjoner av forelesninger. www.podcast.au.dk De står også bak www.danmarkshistorien.dk , som inneholder omfattende og varierte digitale ressurser om Danmarks historie. Svenske ressurser www.skolverket.se er den sentrale myndigheten for det offentlige skolesystemet, barnehagene og voksenopplæringen. Tjenesten inkluderer en side med informasjon 14 Synkron 1:2013

om digitale læringsressurser. Et interessant initiativ er søkemotoren Spindeln som er satt opp til å søke blant digitale læringsressurser til skolearbeid. Teknologien bak tjenesten er utviklet av universitetet i Umeå i samarbeid med Skolverket. Ifølge informasjon fra universitetet dekker søkemotoren over 200 000 åpne digitale læringsressurser. Länkskafferiet er en svensk samling lenker til 4500 websider og andre digitale ressurser for skolearbeid. www.lankskafferiet.org Kungliga biblioteket – Sveriges nasjonalbibliotek står bak prosjektet www.OpenAccess.se. Det skal fremme fri internettilgang av arbeider som produseres av forskere, lærere og studenter, ved å støtte open access publisering ved svenske universiteter og høgskoler. I Digitalt museum kan man studere 718 922 gjenstander og utstillinger fra 17 museer og samlinger. http:// www.digitaltmuseum.se/ Dela! Er et ning-basert nettverk for lærere, rektorer, forskere og andre med interesse for å dele ideer,

spørsmål eller erfaringer innenfor utdanning og læring. http://shareanduse.ning.com/ OER Sverige er et samarbeidsprosjekt om åpne digitale læringsressurser som drives av flere svenske høgskoler og Dela!. http://oersverige.se/ UR access er en samarbeidstjeneste der mer enn 25 utdanningsinstitusjoner gir tilgang til radio- og TV-programmer via Utbildningsradion (UR) http:// www.uraccess.se/. UR Play er en mediaplayer som lar deg høre på URs programmer når det passer deg. http://urplay.se Foreningen Norden har lagt ut en samling med lenker til materiell om Norden og nordiske språk. http:// www.norden.org/sv/norden-foer-dig/ resurser/undervisningsmaterialom-norden Lantmäteriet, det svenske kartverket, tilbyr omfattende gratis digitale ressurser for kart og karttjenester. http://www.lantmateriet.se/


NYTT FRA NFF

NYE MEDLEMMER I NFF NFF får stadig nye medlemmer og er nå opp i over 40 universiteterhøgskoler, fagskoler og nettskoler foruten instistusjoner som driver med e-læring og personlige medlemmer. Det kan nevnes at alle nettskolene

NFF

som er medlemmer er godkjente av VOX.

Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning

Aftenskolen Region 1 Akademiet BI Bank og forsikring BI Nettstudier CampusOnline CyberBook AS Diakonhjemmet Høgskole eCademy E-skuvla Folkeuniversitetet Nettstudier Globalskolen Høgskolen i Bergen Høgskolen i Lillehammer, SELL Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Telemark Industriskolen KRUS Læringsnettverket Luftfartsskolen Næring & samfunn fjernundervisning NKI Nettstudier NKS Nettstudier Norges Byggskole Norsk Nettskole AS NTNU Videre Opplæringskonsult AS - OPK-Instituttet Samisk Høgskole Senter for eiendomsfag AS Studiesenteret.no Universitetet i Agder Universitetet i Bergen - SEVU Universitetet i Nordland Universitetet i Oslo

Vi ønsker de sist ankomne medlemmene velkommen, som er Forsvarets høgskole, Universitetet i Tromsø og Campus NooA.

35 av Norges fremste utdanningsinstitusjoner danner NFF. Velkommen til å bli med på laget!

FORSVARETS HØGSKOLE Forsvarets høgskole (FHS) tilbyr den høyeste fagmilitære utdanningen i Norge. FHS har et overordnet faglig ansvar for akkreditert og profesjonsrettet utdanning i Forsvaret. Høgskolen formidler sivil utdanning gjennom Forsvarets kompetanse- og utdanningssenter (Fokus), og har også en egen avdeling for avansert distribuert læring – ADL.3. Gjennom utvikling av militær kjernekompetanse bidrar FHS til Forsvarets kompetanse og operative evne. FHS spenner over et bredt utdanningstilbud og forskning på relevante felter. Foruten sjefskurset og stabs- og masterstudiene ved Forsvarets stabsskole, utvikler og gjennomfører FHS kurs og videreutdanning for sivilt ansatte og vernepliktige, FN/NATO-kurs og e-læringskurs.

Høgskolen formidler sivil utdanning gjennom Forsvarets kompetanse- og utdanningssenter (Fokus).

Norges idrettshøgskole/ Forsvarets institutt (NIH/F)

Forsvarets kompetanse- og utdanningssenter (Fokus)

Høgskolen har i tillegg en egen Seksjon for avansert distribuert læring – ADL.

FHS er delt inn i fem avdelinger: •

Forsvarets stabsskole (FSTS)

Sjefskurs

Institutt for forsvarsstudier (IFS)

Synkron 1: 2013 15


NYE MEDLEMMER I NFF

UNIVERSITETET I TROMSØ videre- og etterutdanning (u-vett) ved uiT, har mangeårig erfaring med nettstudier, og har et aktivt miljø for nettbaserte og nettstøttede utdanningstilbud. universitetets strategi sier at det skal satses på flere studier på nett.

Bilde fra lysfest på campus ved Universitetet i Tromsø

Fleksibel tilrettelegging av utdanning Universitetets videre- og etterutdanning (U-vett) har mer en 10 års erfaring med å tilrettelegge for fleksible studier. Slik tilrettelegging omfatter to hovedelementer: bruk av teknologi og pedagogisk utforming av studiet. Utformingen av slike studier er i første rekke knyttet til graden av fleksibilisering.

som “grunnmur”, med en rekke sanntidsmedier som

Teknologi Universitetet i Tromsø benytter i dag teknologi i nesten alle videre- og etterutdanningsstudier og et økende antall studier på campus. Konkret benyttes læringsplattformen Fronter

telefon- og videokonferanser,

IP-telefoni,

Webinar (studentene og lærer ser og jobber i hverandres PCskjermbilder) og

Web-TV (opptak og direktesendte video/innhold på Internett) for å nevne de viktigste. I tillegg produseres det digitale læremidler som understøtter læringen.

CAMPUS NOOA Campus NooA er en nettskole, nylig etablert av Morten Flate Paulsen. NooA vil tilby «fleksibel nettbasert utdanning med høy kvalitet, varig verdi, offentlig oppmerksomhet og synlige spor». Nettskolen, som er en offentlig godkjent nettskole fra Vox, er også medlem av EDEN.

gir studentene mye fleksibilitet og mye læring verdi for pengene sine

er akkreditert i flere land

rekrutterer studenter fra mange land

Nettskolen er ment å være en partner for enkeltpersoner og bedrifter som utvikler, oversetter og selger online kurs

tilbyr kurs i engelsk, portugisisk, spansk, tysk, fransk, dansk, svensk og norsk

16 Synkron 1:2013

Pedagogikk Pedagogisk utforming av studiene er den viktigste oppgaven ved produksjon av fleksible studier. U-vett har som overordnet mål at den pedagogiske tilretteleggingen skal være utgangspunktet for de teknologiske verktøy de velger å bruke. Gjennom studier som “Voksenpedagogikk” - helt opp til master nivå - har U-vett i snart 10 år kunnet hente nyttig inspirasjon og praktiske erfaringer med teknologi i utdanning.


NETTUTDANNING I 25 ÅR

REFLEKSJONER ETTER 25 ÅR SOM NETTLÆRER av MOrTen FLaTe PauLSen DaGLiG LeDer av CaMPuS nOOa Høsten 1987 utviklet og underviste jeg det første nettkurset på det som etter hvert ble NKI Nettstudier. Så vidt vi vet, var dette det aller første nettkurset for fjernstudenter i Europa, og for å markere 25-årsjubileet, har vi skannet alle de fire rapportene Torstein Rekkedal og jeg skrev om vår pionervirksomhet, og lagt dem ut på http://issuu.com/ mfpaulsen.

midten av 90-tallet. Den andre viktige utviklingen var læringsplattformene som alle institusjonene etter hvert tok i bruk. Åpne læringsressurser og sosiale medier betyr allerede mye for den uformelle læringen. Det er også viktig at teknologien har blitt trådløs og mobil. Men den viktigste forskjellen er at i 1987 var det svært få som hadde vært på nettet, nå er nesten alle der – hele tiden.

I forbindelse med at jeg nå utvikler og underviser de første kursene på Campus NooA, har jeg følgende refleksjoner om utviklingen disse 25 årene:

Det har altså vært mye fokus på teknologi og digitale læremidler, men jeg vil gjerne slå et slag for dem som klarer å utnytte systemene på en god måte. Læringsplattformene har vært viktige, men jeg vil påstå at det er enda viktigere hvordan disse systemene faktisk brukes. Velorganiserte studietilbud, et velfungerende støtteapparat, godt

Datasystemene har kontinuerlig blitt raskere og fått mer lagringskapasitet. Det største gjennombruddet for bransjen kom likevel med weben på

faglig innhold og dyktige lærere som bryr seg om sine studenter, er kjernen i god nettbasert utdanning. Kanskje er det derfor pedagogikken ikke har endret seg så mye. Klasseromsmetaforene er sterke. E-post og nettforumer er fremdeles sentrale elementer i undervisningen. Studentene ønsker fleksible tilbud, gjerne med individuell oppstart og progresjon. Samtidig vil de ha raske og gode tilbakemeldinger fra lærere og andre ansatte på besvarelser og spørsmål. Så vidt jeg kan forstå, har vi ikke blitt spesielt mye bedre på disse områdene de siste 25 årene. Jeg vil derfor oppfordre institusjonene til å ta tak i dette, til glede for alle våre dyktige nettstudenter og lærere.

I FORKANT Som kjent har de offentlig godkjente nettskolene fått en ny støtteordning. Mens den tidligere støtten gikk til prisreduksjon på studieavgifter, er støtten nå omgjort til utviklingsmidler. Ifølge forskrift til voksenopplæringsloven har NFF fått i oppdrag å gi en årlig fellesrapport om resultater av utviklingsmidlene. Første rapport foreligger nå. Rapporten er basert på skolenes sluttrapportering av utviklingsprosjektene. - Det er et imponerende arbeid som er nedlagt. Nettskolene har til fulle vist at de har evne og vilje til omstilling og nytenkning. I mange små og noen større prosjekter er det utviklet en rekke nye studietilbud med nye nettpedagogiske elementer, nye

verktøy og ny bruk av eksisterende verktøy og teknologi, sier daglig leder i NFF, Torhild Slåtto. I fellesrapporten er det summert opp hvilke typer prosjekter som er gjennomført, hva prosjektene har resultert i, hvilke målgrupper prosjektene er rettet mot, og overføringsverdien i prosjektene. Noen betraktninger om den nye støtteordningen er også tatt med. - NFF har stor respekt for det utviklingsarbeidet nettskolene har drevet, ikke bare i 2011, men i årtier. De ligger i forkant av informasjonsog kommunikasjonsteknologien og tar i bruk nye medier og verktøy til beste for studentene. De har den enkelte voksne student i fokus og tilrettelegger for den fleksibiliteten

som de fleste voksne etterspør i dag, avslutter Torhild Slåtto. Rapporten kan fås elektronisk eller på papir ved henvendelse til nade@ nade-nff.no

Synkron 1: 2013 17


NYTT FRA NFF

KUF-KOMITEEN PÅ STORTINGET POSITIVE TIL NETTSTUDIER Tilskudd til nettskoler (post 71) Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre uttaler at nettskoler har voksne som sin målgruppe og har lang erfaring i å nå ut til voksne over hele landet. Nettskolene tilbyr høyere utdanning i samarbeid med høyskoler og universiteter. Det er høyskolene og universitetene som har det faglige ansvaret. Disse er også ansvarlige for gjennomføring av eksamen. Videre må det nevnes at nettskolene er profesjonelle når det gjelder pedagogisk bruk av Internett. Komitémedlemmene viser til at nettstudier kan kombineres med fysiske eller nettbaserte samlinger. I mange tilfeller oppnår nettstudenter like gode, og ofte bedre, resultater enn ordinære studenter. De mener det er viktig å styrke studieforbundene på generelt grunnlag, og videre i forbindelse med livslang læring og for å bedre samarbeidet mellom nettskolene, universiteter og høyskoler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det ble foreslått å bevilge 10 mill. kroner til fjernundervisning, slik at nettskolene i samarbeid med andre aktører innen voksenutdanningen kan utarbeide en felles nasjonal strategi som vil gi fleksibilitet og en helhetlig politikk for voksnes læring innen alle utdanningsnivåer. Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 260 vedrørende nettbasert utdanning. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at utdanningstilbudet gjennom nettskoler er under stadig utvikling, og at stadig flere tar sin utdanning gjennom et slikt tilbud. Disse medlemmer vil derfor påpeke viktigheten av at regelverk og finansieringsordninger må tilpasses både leverandører og brukere av nettskoler. Disse medlemmer vil spesielt peke på at studiefinansiering

må kunne tildeles studenter ved studiestart uavhengig av når på året det skjer. Tilskudd til studiesentre (post 72) Komiteen viser til at det er etablert ulike former av studiesentre som fungerer som nettverk og tilretteleggere av infrastruktur for desentraliserte studier fra flere høyskoler. Komiteen ber departementet komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2014 med en vurdering av bevilgningen over posten som en generell tilskuddsordning i tråd med økonomiregelverket og statsstøtteregelverket. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å øke kap. 254 post 72 med 2,0 mill. kroner til i alt 6,128 mill. kroner. Posten fordeles med 4,128 mill. kroner til Studiesenteret Finnsnes som foreslått og 2,0 mill. kroner til studiesenteret.no.

FLERE ELDRE VELGER FAGSKOLE Seks av ti deltakere i fagskoleutdanningen høsten 2011 var 25 år eller eldre, viser statistikk fra Vox. De eldste aldersgruppene tar i størst grad utdanningen som deltids- og fjernstudier.

Få unge tar deltids- og fjernstudier Høsten 2011 var det 954 fagskoletilbud i Norge. 135 av dem var fjernundervisning eller nettstudier. 46 prosent av tilbudene var organisert som deltidsstudier.

14 823 personer deltok på fagskoleutdanning høsten 2011. 60 prosent av disse var 25 år eller eldre. Det viser at mange velger å gjennomføre fagskoleutdanning etter et avbrudd i utdanningsløpet, og at mange deltakere trolig har skaffet seg praksis i arbeidslivet før de begynte på utdanningen.

Nesten halvparten av deltakerne tok fagskoleutdanningen på deltid, og én av fire tok utdanningen som nettstudier eller fjernundervisning. Disse andelene øker kraftig med alderen. Blant de under 20 år var det tre prosent som tok utdanningen på deltid, mens 85 prosent av de over 50 år gjorde det samme. To prosent i den yngste aldersgruppen tok

18 Synkron 1:2013

studiene som fjernundervisning eller via nett, mot nesten 40 prosent i de eldste aldersgruppene. Menn i flertall 61 prosent av deltakerne i fagskoleutdanningen høsten 2011 var menn. Det var særlig stor overvekt av mannlige deltakere i aldersgruppene 20–24 år, 25–29 år og 30–39 år. Bare i den yngste og eldste aldersgruppen er det størst andel kvinnelige deltakere. 55 prosent av deltakerne under 20 år, og 62 prosent av deltakerne over 50 år er kvinner.


2013 JANUAR/FEBRUAR 30 januar /1 februar www.bettshow.com BETTSHOW London England 14-15 februar Utdanningskonferansen Grieghallen, Bergen utdanningskonferansen.no APRIL 22 april “Kvalitet i IKT-støttet utdanning” Norgesuniversitetet arrangerer konferansen i samarbeid med Høgskolen i Lillehammer (HiL)

KALENDER VÅR/høst 2013

Realfagsbygget, NTNU Trondheim 13 mai Nasjonal nettverkskonferanse for universitets- og høgskolepedagogikk Universitetet i Agder, Kristiansand http://uhped.no JUNI 5-7 juni EADL 2013 Conference Hamburg, Germany

25 april Christiekonferansen 2013 om samhandling mellom akademia og omverdenen Grieghallen, Bergen http://www.uib.no/ christiekonferansen

11-13 juni Fleksibilitet og kvalitet: Nasjonal nettverkskonferanse for universitets- og høgskolepedagogikk HSS13 - Høgskoler og samfunn i samhandling Høgskolen i SørTrøndelag Tema Høyere utdanning og arbeidsliv – samhandling og nytenking http://hist.no/hss13/

MAI 6-8 mai NKUL www.nkul.no

12 – 15 juni EDEN konferansen i samarbeid med NFF “The joy of learning” www.eden-online.org Oslo

SEPTEMBER 11-13 september BOURNEMOUTH VS-Games 2013 – 5th International Conference on Games and Virtual Worlds for Serious Applications hosted at Bournemouth University OKTOBER 13-18 oktober 25th ICDE World Conference in China The 25th ICDE World Conference will be hosted by Tianjin Open University, China. Tianjin is a coastal city approximately 120 km from Beijing. www.icde.org

Synkron 1: 2013 19


EDEN ANNUAL CONFERENCE 2013: The joy of learning, www.eden-online.org Oslo 12. - 15. june Call for Papers Deadline: 5. february 2013

i samarbeid med


Synkron nr 1 2013