NETTLÆRER-
GUIDEN NFF
Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning
NETTLÆRER-
GUIDEN for nye nettlĂŚrere
NFF
Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning
Innhold “2 Velkommen som ny nettlærer!” på side ................................................................................ 5 “3 Pedagog på nett” på side ........................................................................................................ 6 “3.1 Krav til deg som nettlærer” på side ....................................................................................................6 “3.2 Hovedutfordringer for deg som nettlærer” på side ........................................................................6 “3.2.1 Hvordan underviser jeg studentene uten et klasserom?” på side .............................................6 “3.2.2 Hvordan kommuniserer jeg med studentene?” på side ..............................................................6 “3.2.3 Hvordan kan teknologi støtte opp om læringen til studentene?” på side .............................. 7 “3.2.4 Hvordan veileder jeg studentene underveis?” på side ............................................................... 7 “3.3 Hvem er nettstudenten?” på side ........................................................................................................ 7 “3.4 Nettet som læringsarena” på side .......................................................................................................8 “3.4.1 Læringsplattform” på side ..................................................................................................................8 “3.4.2 Kommunikasjon” på side ....................................................................................................................9 “Oppsummering” på side ...............................................................................................................................9 “3.5 Rollen som nettlærer – tenk gjennom!” på side ...............................................................................9 “3.6 Den gode nettlærer” på side . ...............................................................................................................9 “4 Før studiestart” på side .........................................................................................................10 “4.1 Forberedelser” på side ...........................................................................................................................10 “4.1.1 Egne forventninger” på side ...............................................................................................................10 “Forberedelser” på side ..................................................................................................................................11 “4.2 Tenk gjennom!” på side .........................................................................................................................12 “4.3 Kommunikasjon” på side ......................................................................................................................12 “4.3.1 Tenk gjennom!” på side . .....................................................................................................................12 “4.4 Fagstoff og læringsressurser” på side ..............................................................................................13 “4.5 Struktur” på side ....................................................................................................................................13 “4.6 Tenk gjennom!” på side . .......................................................................................................................14 “5 Underveis” på side ..................................................................................................................15 “5.1 Læringsaktiviteter” på side ...................................................................................................................15 “5.2 Kommunikasjon” på side . .....................................................................................................................16 “5.2.1 Når kurset/studiet er kommet i gang” på side ..............................................................................16 “5.3 Dialog og samarbeid mellom studentene” på side .........................................................................16 “5.4 Tenk etter!” på side ................................................................................................................................17 “5.5 Veiledning og støtte” på side . .............................................................................................................17 “5.5.1 Tydelighet gir trygghet” på side .......................................................................................................17 “5.6 veiledningsfaser og din rolle som veileder” på side . .....................................................................18 “5.7 Tips: hvordan følge opp studenten?” på side ...................................................................................18 “5.8 Den gode tilbakemeldingen” på side .................................................................................................19 “5.8.1 Tips: hvordan lage en god tilbakemelding” på side . ....................................................................19 “5.8.2 Eksempel på tilbakemelding” på side . ..........................................................................................20 “” på side ..........................................................................................................................................................20 “6 Ved studieslutt” på side ........................................................................................................22 “6.1 Vurdering og evaluering” på side .......................................................................................................22 “6.2 Tenk gjennom!” på side ........................................................................................................................22 “7 Ressursbank” på side ............................................................................................................23 “Vedlegg 1” på side . .......................................................................................................................................26
Hovedmeny
“1 Introduksjon” “2 Velkommen “3 Pedagog “4 Før
som ny nettlærer!”
på nett”
studiestart”
“5 Underveis” “6 Ved
studieslutt”
“7 Ressursbank”
2 Velkommen
som ny nettlærer!
Rollen som lærer endrer seg når du skal undervise via nettet. Studentene er ikke sammen med deg i klasserommet eller i forelesningssalen. Å skape og opprettholde en god og tillitsfull dialog som gjør at du ”ser” studenten er langt på vei den viktigste oppgaven for en nettlærer. Denne guiden går gjennom noen viktige momenter for å bevisstgjøre deg på din rolle som nettlærer, slik at du kan gjøre læringssituasjonen for den enkelte student best mulig.
Når du har studert guiden, bør du ha økt kunnskap om følgende: - Hovedutfordringer for deg som nettlærer - Hva det betyr å være student på nett – forventninger og utfordringer - Hvordan planlegge og gjennomføre undervisning på nett - Hvordan veilede og støtte studentene - Relevante ressurser og tips.
Vi håper du finner guiden nyttig som et verktøy i arbeidet. Guiden er utviklet av Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF) www.nade-nff.no med støtte fra Vox (Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk) www.vox.no. Høgskolen i Lillehammer/Senter for livslang læring og NKS Nettstudier har bidratt til en omfattende revidering november 2011. Alt bildematerialet er klarert med Creative Commons lisens. http://creativecommons.org/
Oslo, november 2011 Torhild Slåtto Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning
NFF
Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning
Tilbake
3 Pedagog
til
“Innhold”
på nett
Som nettlærer forholder du deg til studentene og til fagstoffet via nettet. Nettet er deres felles læringsarena. Det er en utfordring å få til god dialog, slik at studentene er aktive, opplever studiekvalitet og føler seg inkludert i studiet. Dette kapitlet handler om betydningen av at du er bevisst din rolle som nettlærer, om nettet som læringsarena, hvordan ulike typer teknologi kan støtte læring, og hva som kjennetegner en nettstudent.
3.1 Krav til deg som nettlærer Som veileder er det viktig at du innehar den kompetansen som nettskolen krever for fullverdig veiledning av nettstudenten, dette gjelder både faglig og teknisk. Du må beherske og utnytte de pedagogiske verktøyene som er tilgjengelige i det aktuelle studiet/ kurset. Din hovedoppgave som nettlærer er å bidra til at studenten gjennomfører studiet og når målene sine.
3.2 Hovedutfordringer for deg som nettlærer Dette kapitlet handler om hvordan du kan lede undervisningen og læringsarbeidet slik at studentene jobber i riktig retning. Temaene er: Lærer uten klasserom. Kommunikasjon med studentene. Teknologien som støtte for læring. Veiledning underveis.
3.2.1 Hvordan
underviser jeg studentene uten et klasserom?
”Klasserommet” ditt er på nett, gjerne på en læringsplattform. Det er læringsplattformen som er bindeleddet mellom deg, studentene og fagstoffet. En av de viktigste oppgavene for deg som nettlærer er å tilrettelegge fagstoff, informasjon, kommunikasjon, veiledning og samarbeid slik at studentene hjelpes til å fullføre studiet og opplever studiekvalitet. Nettstudentene er som regel voksne og velmotiverte, og de kombinerer ofte studier med jobb. De har gjerne mye arbeids- og livserfaring og ønsker å bruke erfaringene sine i studiet.
3.2.2 Hvordan
kommuniserer jeg med studentene?
En selvfølgelig oppgave for deg som nettlærer er å skape kontakt og dialog med studentene. På læringsplattformen ligger planer, læringsressurser og kommunikasjons- og veiledningsfora. Kommunikasjonen i et nettbasert studium/kurs vil ofte ikke foregå samtidig eller i sann tid. Den vil være asynkron. Dette betyr at kommunikasjon, presentasjon og formidling av lærestoff kan foregå når det passer deg og studenten, uavhengig av tid. I tillegg til læringsplattformen finnes det en rekke digitale verktøy du kan benytte deg av (ressursbasen, side 23). Det er viktig å være bevisst på hvordan ulike løsninger tjener ulike formål, avhengig av hva de skal brukes til og når. Noen er relevante for å kommunisere med
Nettlærerguiden 6
Tilbake
til
“Innhold”
hele studentgruppen, for eksempel nyhetssiden i læringsplattformen, gruppevis e-post, sms. Andre fungerer bedre for personlig toveis kommunikasjon, som e-post og telefon, sms og Skype.
3.2.3 Hvordan
kan teknologi støtte opp om læringen til studentene?
Ved siden av tekniske løsninger og fagstoff som det er lagt opp til i studiet/kurset du skal være nettlærer på, kan du selv finne relevante læringsressurser og verktøy for å underbygge undervisningen og veiledningen din. Let deg gjerne fram på egenhånd, eller les gjennom forslagene til ressurser i sluttkapitlet i denne guiden. Som sagt, du må tenke nøye gjennom hvordan ulike løsninger støtter opp om det studentene skal lære. Om ett av læringsmålene for eksempel er at studentene skal kjenne til nyhetsformidling med moderne teknologi (som i journalistikkfag), er det relevant å la de få øve seg på å bruke Internett, blogg og wiki når de skal løse og sende inn egne oppgaver.
3.2.4 Hvordan
veileder jeg studentene underveis?
Bli kjent med studentene dine. Finn ut hva de har av forventninger, muligheter og barrierer. La for eksempel alle introdusere seg for hverandre. Dette inkluderer også deg. Husk å benytte tekniske løsninger som sikrer at alle kan lese om, eventuelt se og høre hverandre. En egnet løsning er forum i læringsplattformen, en blogg eller en undervisningssamling. Poenget er å finne løsninger som sikrer enkel deling av informasjon og kunnskap, lagring og gjenfinning. Husk at alle er forskjellige og foretrekker ulike måter å kommunisere på. Alle studenter ønsker vanligvis raske svar fra lærer som fører dem videre i læringsprosessen. Du må derfor så tidlig som mulig si fra om responstid, og hvilken form du vil bruke på kommentarer og svar. Les mer i kapitlet Veiledning (side 17).
3.3 Hvem er nettstudenten? Nettstudenten er gjerne voksen, kombinerer studier med jobb og familie, og har et ønske om å studere når det passer han/henne. Han/hun har et travelt liv og ønsker effektive og fleksible måter å studere på. Nettstudentene tar med seg erfaringer fra jobb og voksenliv inn i studiene for å bruke det som ressurser. Det er selvsagt viktig å ta hensyn til det når du veileder. Den voksne student forventer å bli respektert for sitt ståsted og for sine erfaringer. Nettstudentene ønsker ofte å styre læringen på egenhånd, har liten tid til arbeid som ikke er direkte knyttet til pensum, og er eksamensfokusert. De er kritiske og reflekterer i stor grad over læringsarbeidet sitt og undervisningen som tilbys. Ofte har nettstudenten med seg stor vilje til samarbeid, men ønsker
Nettlærerguiden 7
Tilbake
til
“Innhold”
ikke å bli påtvunget slike arbeidsformer. Samarbeid bør springe ut av frivillighet. Slik frivillighet skaper motivasjon. Husk også at nettstudentene ofte har svært ulike erfaringer med læring på nett og med bruk av digital teknologi. Det er derfor viktig at du som nettlærer sørger for at alle henger med og er komfortable med de digitale verktøy som brukes og læringsressursene som presenteres. Dette er tross alt kjernen i læringsaktiviteten. Les mer om dette i kapitlet “Underveis”.
3.4 Nettet som læringsarena Noen begreper Nettbasert eller nettstøttet undervisning, læring og studier på nett. Begrepene rommer stor variasjon i bruken av teknologi og i studieform, alt fra rene selvstudier til modeller som kombinerer undervisning på et fysisk sted med bruk av nettet. Definisjon av nettbasert utdanning, gjort av Kvalitetsutvalget i Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning i Kvalitetsnormer for nettbasert utdanning, side 3.
3.4.1 Læringsplattform Som nettlærer vil du ha tilgang på en læringsplattform. Læringsplattformen er utgangspunktet for møtet mellom deg og studenten, og den må ha en god struktur, slik at studentene lett finner fram til: - fagplaner - læringsressurser - innleveringsoppgaver og andre oppgaver - praktisk informasjon - nyheter osv.
De fleste læringsplattformene gir også mulighet for å lage oppgaver og tester. Om en lager oppgaver ut over det som er fastsatt i kurset/studiet, må en sikre at de er så relevante at studentene vil bruke tid på dem. Det kan være lurt å tenke på at oppgavene eller testene tar hensyn til kunnskap og erfaringer voksne studenter har med seg inn i studiet.
Nettlærerguiden 8
Tilbake
til
“Innhold”
3.4.2 Kommunikasjon De fleste læringsplattformer gir deg mulighet til å kommunisere med studentene. Foruten e-post, kan du for eksempel opprette diskusjonsforum. Det er selvfølgelig en rekke andre måter å kommunisere på, slik som lynmeldinger, chat, video- eller nettkonferanse, sms/ mms (mobiltelefon) eller blogg. Web 2.0-verktøy gir deg – og studentene - mulighet til å produsere innhold, kommunisere, eller dele innhold med andre. Slike verktøy åpner for en rekke spennende muligheter i undervisningen, og kan være vel verd å undersøke nærmere. Ønsker du å vite mer, kan dette (http://delogbruk.ning.com/) være et sted å starte.
Oppsummering Uansett kommunikasjonsform bør du ha en klar, faglig hensikt med hva som skal kommuniseres, til hvem og hvorfor. Oppgaver og spørsmål skal være direkte knyttet til det de skal lære, og utformet på en slik måte at det oppmuntrer til diskusjon. Noen typer diskusjonsfora kan være mer sosiale og fritt opp til studentene om de ønsker å delta i. Det er uansett viktig at du som nettlærer er aktiv og synlig, og følger opp alle typer diskusjoner.
3.5 Rollen som nettlærer – tenk gjennom! • Hva betyr det for din rolle som nettlærer at student og lærer ikke ser hverandre ansikt til ansikt? • Hvilke tekniske løsninger synes du passer best for kommunikasjon mellom deg og studenten, (en-til-en) og mellom deg og grupper av studenter (mange-til-mange)? • Hvilke tekniske løsninger kan åpne for fleksibilitet for den enkelte? • Kan fleksibilitet for én skape mindre fleksibilitet for andre, i tilfelle hvordan?
3.6 Den gode nettlærer 1. Gir variert undervisning og gode eksempler på bruk av læringsaktiviteter på nett 2. Gir raske, gode og hyppige tilbakemeldinger til studenten 3. Er klar på hva som forventes av studentene og hva de kan forvente av nettlæreren 4. Har en god og klar struktur på kurset/studiet 5. ”Ser” den enkelte student 6. Stimulerer til aktivitet og deltaking Ofte kan det være nyttig å ta i bruk egne erfaringer fra nettundervisning når du selv skal være lærer. Kanskje vet du noe om hvor ”skoen trykker”. Har du vært nettlærer før, er det sikkert en rekke ting du ønsker å utvikle og forbedre. Lag gjerne en liten plan på hva du ønsker å gjøre bedre.
Nettlærerguiden 9
Tilbake
4 Før
til
“Innhold”
studiestart
Når du setter i gang et studium/kurs er det en rekke ting du bør ha klart for å gi studentene en best mulig start. Her tar vi utgangspunkt i at du jobber på en læringsplattform. Det er viktig at du lærer deg å bruke plattformen, både fram og tilbake, og selvsagt også setter deg inn i hva kurset/studiet krever av deg. Jobben som nettlærer krever at du har faglig kompetanse og erfaring innenfor kursets faginnhold, slik at du på en god måte kan følge opp den enkelte studenten med pedagogisk og faglig veiledning gjennom kurset/studiet.
4.1 Forberedelser Det er viktig å kjenne strukturen for kurset/studiet på læringsplattformen. Her skal alle relevante opplysninger om administrative og formelle forhold ligge lett tilgjengelig. Alle aktuelle læringsressurser bør ligge klar til bruk for studenten. Læringsressurser og mapper for innlevering av oppgaver skal være navnet og strukturert. Det skal være tydelig hvilke læringsressurser som tilhører hvilke deler av studiet/kurset, og studentene skal vite innleveringsfrister og hvor de skal sende innleveringene. Det første studentene bør møte er en presentasjon av deg som nettlærer. Her kan du si noe om hva du forventer, introduksjon til kurset/studiet med milepæler, krav til eksamen osv. Presentasjonen kan legges på nyhetssiden på læringsplattformen, eller sendes den enkelte som en personlig hilsen på e-post. Det er kurstilbyder/skole som gir all relevant informasjon til studenten om hva som kreves for å følge studiet /kurset. Sett deg likevel godt inn i hva som kreves, for eksempel utstyr, vurderingsformer, formelle frister, og hvor studentene kan henvende seg for støtte underveis. Du er som regel den første studenten henvender seg til med spørsmål om praktiske forhold. TIPS: Det kan være smart å spørre studentene om hvilke behov de har i oppstarten. Dette er også med på å avklare forventninger (mer om forventninger i 4.1.1).
4.1.1 Egne
forventninger
Du vet sikkert hva du forventer av studentene dine. Dette må studentene få vite tidlig i løpet, så forebygger du misnøye og misforståelser senere. Du kan som sagt poste forventningene dine i læringsplattformen eller sende ut til hver enkelt, samtidig som du ønsker velkommen. Studentene har også forventninger til deg, for eksempel - hvor tilgjengelig er du, - hvordan gir du tilbakemeldinger. Det er lurt å ta opp dette for eksempel i en egen tråd på et diskusjonsforum – eller på en startsamling. Mer om dette i kapittel “5 Underveis”.
Nettlærerguiden 10
Forberedelser
til studiestart
1. Studenten skal lett finne alle opplysninger om gjennomføring av kurset/studiet. 2. Studenten skal greit finne fram i mapper og strukturer på læringsplattformen - sett navn på mappene og ordne en mappestruktur på forhånd. 3. Det skal være problemfritt å finne tilbake til læringsressurser som har vært benyttet i kurset/studiet. Studenter trenger å repetere fagstoff og forberede seg til vurdering/eksamen/testing. 4. Legg ut en velkomsthilsen og presentasjon av deg selv, sammen med en introduksjon til kurset/studiet. Denne bør ligge synlig et stykke ut i semesteret. 5. Det må være lett tilgjengelig informasjon om hva slag utstyr som trenges og tekniske krav til utstyret.
NFF
Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning
Tilbake
til
“Innhold”
4.2 Tenk gjennom! • Hvilke forkunnskaper forventer du at studentene skal ha? • Hvor hyppig forventer du at studenten skal være pålogget? • Hvordan forventer du at kommunikasjonen med studentene skal foregå? • Hvor aktive forventer du at studentene skal være på felles læringsarenaer (diskusjoner, forum etc.)? • Hvilke forventninger har du til innlevering av oppgaver? • Hvor hyppig legger du ut nytt fagstoff, og i hvilken form? • Hvor raskt gir du tilbakemeldinger til studenten? • Hva kan studenten forvente seg av deg. Hva vil du gi av veiledning og støtte underveis i læringsarbeidet? • Hva kan studenten ikke forvente?
4.3 Kommunikasjon Når det gjelder faglig kommunikasjon, bør du forholder deg til den tekniske løsningen som brukes i det studiet/kurset du skal undervise i. Ønsker du andre kommunikasjonsformer, bør du vurdere om det er hensiktsmessig for studentenes læringsprosess. Når det gjelder kommunikasjon om noe som angår den enkelte student, kan du vurdere å bruke andre løsninger, som e-post, telefon, sms, skype. Form og innhold i kommunikasjonen vil også variere med ulike faser i studiet. I oppstarten trenger studentene tydelig informasjon om hvor de skal lese, hvor de skal levere oppgaver osv. Mot slutten trenger de mer veiledning og oppmuntring fram mot eksamen (se Salmons modell side 18). Husk at det også er viktig for studentene å kunne finne tilbake til faglig innhold og informasjon.
4.3.1 Tenk
gjennom!
Dersom du vil ta i bruk et nettverktøy utover det som er lagt opp fra skolens side, bør du kanskje tenke gjennom disse punktene: 1. Klarer jeg å lære studentene å bruke et nytt digitalt verktøy innefor kursrammene? 2. Støtter verktøyet opp om læringsmålet? 3. Hva gjør verktøyet bra i forhold til andre måter å jobbe på? 4. Skal verktøyet brukes individuelt, eller skal flere bruke det sammen? 5. Virker verktøyet på alle plattformer og datamaskiner?
Nettlærerguiden 12
Tilbake
til
“Innhold”
6. Kan jeg verktøyet godt nok selv? 7. Er verktøyet lett å ta i bruk? 8. Kan jeg bruke andres erfaringer med dette verktøyet?
4.4 Fagstoff og læringsressurser Hva bør du vurdere når du vil legge ut læringsressurser på en læringsplattform? 1. Det kan være bra å legge ut godt med stoff/læringsmateriell i starten. Dette gjør at studenten ser at det er aktivitet, logger seg på hyppigere og bidrar til mer aktivitet. 2. Gjør gjerne alt fagstoffet klart på forhånd og porsjoner det ut etter hvert. Du kan aktivere mapper og filer etter behov. 3. Sett opp og pek til en detaljert litteraturliste/ressursliste, gjerne knyttet til de ulike elementer og læringsmål i kurset. 4. Legg ut lenker til eksterne ressurser på en oversiktlig måte, legg enten ressursene i en ressursbank, eller knytt ressurser til hvert element/læringsmål. 5. Hvis du lenker til aktuelt nyhetsstoff, vil det være lurt å knytte disse lenkene til spesifikke elementer/arbeidsoppgaver (jfr relevans). 6. Vær tydelig på hvilke arbeidsoppgaver som er anbefalte øvingsoppgaver, og hvilke som er obligatoriske arbeidskrav som grunnlag for sluttvurdering eller eksamen. 7. Vær smart - unngå å ”finne opp kruttet” på nytt. Undersøk om det allerede finnes tilrettelagte læringsressurser innenfor temaet eller emnet, men vær kresen og sjekk kvaliteten.
Selv om nettstudentene setter pris på frihet i læringsarbeidet, ønsker de god organisering og struktur i undervisningen og arbeidet. Mange nettstudenter vil være helt avhengige av en god struktur for å kunne makte studiene ved siden av andre forpliktelser.
4.5 Struktur Læringsplattformen er den primære kontaktflaten med studentene dine. Her ligger fagstoffet og oppgavene, og her foregår kontakt med lærer og medstudenter. Det er verdt å merke seg at kommunikasjon og oppgaver også kan løses utenfor en læringsplattform, og at studenten ofte foretrekker det. Det er likevel viktig at obligatoriske oppgaver leveres i mapper på læringsplattformen, slik at de kan lagres og gjenfinnes. Vurderer du alternative plattformer og kommunikasjonsløsninger, må dette gjøres ut fra hvordan det støtter læringsprosessen, og i samarbeid med kurstilbyder/skole.
Nettlærerguiden 13
Tilbake
til
“Innhold”
Hva bør du vurdere når du lager struktur på en læringsplattform? • Gi så intuitive og lettfattelige navn på mapper og innhold som mulig. • Organisere mapper og innhold etter temaer/emner og ikke etter filtyper. • Lage en oversikt for kurset, dette gir studenten oversikt over progresjon og oppbygging. • Gå nøye gjennom kurset/studiet og dobbeltsjekk at alle mapper og lenker er intuitivt navngitt, og at du ikke har unødvendige eller overflødige mapper.
4.6 Tenk gjennom! Har du oversikt over alle de læringsressursene som du skal bruke i kurset? Tilfanget av gode, kvalitetssikrede ressurser på nett øker. Det kan lønne seg å ”jakte” litt på forhånd – og underveis. Husk at ressursene må ha relevans for læringsmålene og være til støtte for studentenes læring. Ressursbanken i denne guiden gir deg noen tips.
Nettlærerguiden 14
Tilbake
til
“Innhold”
5 Underveis Du som nettlærer har et ansvar for å lose studentene gjennom løpet. Husk at nettstudentene ofte har svært ulike erfaringer med studier/kurs på nett. Studentene skal ha nødvendig støtte underveis, og du må sørge for at de klarer å henge med og bli trygge på de digitale verktøyene og læringsressursene. Læringsplattformen er bindeleddet mellom deg og studentene, og aktivitetene der er kjernen i studiet.
Dette kapitlet handler om - at fagstoff og administrativ informasjon må ha en tydelig struktur - at læringsaktiviteter må oppleves relevante og fleksible - at kommunikasjon og veiledning er avgjørende og spiller en ulik rolle i ulike faser i kurset/studiet Underveis må du være oppmerksom på hva studentene ønsker og har behov for. Kanskje må du justere eller endre litt på oppegget. I NFFs kvalitetsnormer står følgende om hva som kreves av institusjonen når det gjelder å sikre god undervisning. (s. 11, pkt 4.4)
5.1 Læringsaktiviteter 1. Det kan være lurt å dele opp emnene i mindre biter. Knytt gjerne læringsaktiviteter og læringsressurser opp mot hvert spesifikke del-emne. Dette gir studenten større oversikt, og gjør det lettere å repetere fagstoff. Det blir også lettere å vurdere arbeidet underveis. 2. Læringsaktiviteter skal være effektive. Studentene har ofte knapphet på tid, og det gjelder å velge ut læringsaktiviteter som er relevante og målrettede. 3. Læringsaktivitetene kan enten foregå individuelt eller i grupper. Dette bør være avklart før studiestart. Her er det ofte ønskelig med variasjon. 4. Bruk bare digitale verktøy hvis det styrker læring og gjør studieløpet mer fleksibelt. 5. Fleksibilitet. Det er ofte en avveining mellom fleksibilitet på den ene siden og arbeidsformer på den annen. Arbeidsformer og læringsaktiviteter som krever samarbeid og felles ”tilstedeværelse” i tid, kan gå på bekostning av den individuelle fleksibiliteten. Her gjelder det å vurdere hva som er viktigst.
Nettlærerguiden 15
Tilbake
til
“Innhold”
5.2 Kommunikasjon Det vil alltid være en utfordring å skape og opprettholde dialog med studentene slik at de oppmuntres til å stå i studieløpet. Dette gjelder ikke minst når kommunikasjon skjer via teknologi. Igjen er det god hjelp å ha klare strukturer og signalisere tydelige forventninger. Studentene har også et ansvar for å holde seg oppdatert på alt av faglig og administrativt innhold. Nettstudenten har et like stort, om ikke større, behov for støtte og veiledning enn studenter som oppholder seg ved et lærested. For å bli godt kjent med studentene kan det være lurt å arrangere en oppstartsamling hvor alle møtes, hvis mulig. Uansett bør du bestrebe deg på å legge til rette for ”isbryteraktiviteter ” i starten. Se på trinn 1 i Salmons modell. (side 18)), En enkel isbryter er å invitere alle til å presentere seg, gjerne med lyd og bilde i tillegg til teksten. Slike aktiviteter vil ofte senke terskelen for å ta initiativ og være aktive. Du bør være synlig og gi hyppige, individuelle og konstruktive tilbakemeldinger, slik at studenten føler seg ”sett” og stimuleres i læringsarbeidet. Mestringsfølelse gir arbeidslyst.
5.2.1 Når
kurset/studiet er kommet i gang
1. Det kan være lurt å være ekstra tilgjengelig i starten på et kurs/studium. Studenten har gjerne større behov for støtte og informasjon i starten. 1. Det er bra å legge ut en oversikt over alle kommunikasjonsløsningene du ønsker å bruke (læringsplattformen, e-post, webkonferanse, telefon eller annet). Du bør også gi klar melding om dine foretrukne møtetider, når du ikke er å treffe, når du har ferie, fridager, og viktige frister de må forholde seg til. 2. Du bør informere om alle relevante kontaktpersoner med e-postadresser og telefonnumre, (administrativt, faglig og teknisk). Trolig står dette opplistet på læringsplattformen, og du kan bare vise til det. 3. Vær konsekvent på hvordan du deler informasjon. All felles informasjon bør foregå på læringsplattformen eller som gruppevis e-post/sms. Avtal med studentene, slik at de vet hvor de skal finne informasjon til enhver tid. En-til-en kommunikasjon kan foregå på ulike måter, alt etter situasjonen.
5.3 Dialog og samarbeid mellom studentene Samarbeid og felles læringsaktiviteter kan øke læringsutbyttet for den enkelte – og for studentgruppen. Hvordan kan du få studentene til å delta aktivt på felles læringsarenaer? Du kan for eksempel legge til rette for læringsaktiviteter, oppgaver og spørsmål som inviterer til dialog, og som må løses gjennom samarbeid. Hver student sitter ofte på verdifull kunnskap som er vel verd å dele med andre. Inviter derfor til å dele egne erfaringer og kunnskap i fellesfora! Inviter studentene til å si noe om hvorfor de tar dette studiet, hva de er spesielt interessert i og ønsker å gjøre videre etc. På denne måten kan de finne interessante samarbeidspartnere blant medstudentene.
Nettlærerguiden 16
Tilbake
til
“Innhold”
5.4 Tenk etter! 1. Hva er kanskje den viktigste enkeltårsaken til god studentmotivasjon? 2. Hvorfor er det viktig at studentene er aktive på nett? 3. Hvorfor er det lurt å avklare forventninger?
5.5 Veiledning og støtte Som lærer på nett er du i større grad veileder enn foreleser i tradisjonell forstand. Dette krever mer av deg som lærer. Om tilbakemeldinger (side 19)
5.5.1 Tydelighet
gir trygghet
1. God oppfølging er en viktig motivasjonsfaktor for studenten. 2. Rask responstid vurderes som et av de viktigste kvalitetskriteriene for veiledning på nett. 3. Informer om din forventede responstid på veiledning og vurdering av oppgaver. 4. Vær tydelig på dine forventninger til studentene når det gjelder tidsfrister, innhold, omfang og arbeidsform. 5. Alle trenger oppmuntring, alle trenger å bli ”sett”. 6. Ha en dialog underveis: Hva kan gjøres bedre, hvordan bør en arbeide for å prestere bedre, og hvordan skal en oppnå forventede læringsmål.
Nettlærerguiden 17
Tilbake
til
“Innhold”
5.6 veiledningsfaser og din rolle som veileder Gilly Salmon (2006) opererer med en femtrinns-modell for nettveiledning. Modellen illustrerer ulike faser i et nettstudium. Den viser forholdet mellom veilederens innsats og roller og studentenes veiledningsbehov og progresjon. Veiledningsbehovet er naturlig nok størst i starten av et studium (fase 1), men dreier seg mest om mer praktiske forhold, som for eksempel opplæring i bruk av teknologi. Jo lengre ut i studiet studentene kommer, jo mer vil veilederrollen gå over i en mer konstruktiv fase, som for eksempel å knytte tema sammen og skape overblikk. Salmons modell for veiledning kan illustreres slik:
Salmon poengterer at studentene først må gjennom en fase der de får teknisk tilgang og gjør seg kjent med teknologien (access and motivation). Trinn to preges av en fase der studentene gjerne gjør seg kjent med hverandre og med nettlæreren. Tredje trinn har mye informasjonsutveksling og oppdagelse av hvordan læremidler kan brukes. På trinn fire og fem er det mer rom for å bygge kunnskap og personlig utvikling. Studentene er blitt sikrere på teknologien og beveger seg gjerne ut over den etablerte plattformen for å hente ressurser (development).
5.7 Tips: hvordan følge opp studenten? • Følg opp studenter som er lite aktive, eller har blitt ”borte” underveis. Plukk heller opp telefonen, det kan ha større effekt enn e-post! • Vær en pådriver, stimuler til faglig diskusjon! Senk terskelen for å delta, still åpne spørsmål, gi innspill, svar raskt på innspill, og legg opp til at studentene selv stiller spørsmål og kommenterer hverandre. • Det kan være spørsmål om ”pisk eller gulrot”. Skal en legge opp til obligatorisk samarbeid, eller bare oppmuntre til samarbeid og samhandling? Dette avhenger av fag, emne, studiested og studiesituasjonen ellers.
Nettlærerguiden 18
Tilbake
til
“Innhold”
5.8 Den gode tilbakemeldingen Ta gjerne utgangspunkt i en felles mal for tilbakemelding. Konsentrer deg om det som er helt sentralt for læringen og læringsresultatet hos studenten. Vær kort, presis og konsis så langt det lar seg gjøre. Bruk tid på det viktige! Tilbakemeldingen trenger ikke å være skriftlig. En fordel med skriftlighet er imidlertid at det er lettere å oppklare misforståelser og uklarheter. I nettbasert læring er tilbakemeldingen helt sentral for motivasjon og den faglige utviklingen. Den blir spesielt viktig når vi ikke er tilstede sammen med studenten.
Noen kjøreregler for tilbakemeldinger: 1. Studenten bør gjennom tilbakemeldingen forstå helt konkret hvordan hun/han skal få til endringer som gir bedre resultat. 2. Gi en tilbakemelding som stimulerer til vekst framfor stagnasjon 3. Måten du gir tilbakemelding på kan være minst like viktig som innholdet i det du sier. 4. Jo mer negativt ladet tilbakemeldinger er, desto viktigere er måten du gir tilbakemelding på. 5. En erfaren nettlærer sier: I begynnelsen er det veldig viktig å ta fatt i og påpeke det som er bra, og heller prøve å overse det som ikke er så bra.
5.8.1 Tips:
hvordan lage en god tilbakemelding
1. Bruk et enkelt og klart språk. 2. Tilbakemeldingen bør være individuell og personlig 3. Bruk konkrete eksempler der det er mulig og referer til relevant teori og litteratur 4. Gi ros! 5. Henvis til konkrete læringsmål 6. Responstiden bør være kort! 7. Hjelp studenten til selv å finne riktig svar/løsning på problemet 8. Oppmuntre til at studentene bruker hverandre 9. Forklar hva som er mangelen, hvorfor det er en mangel og hvordan studenten kan arbeide for å forbedre seg (vær konkret). 10. Ta utgangspunkt i der studenten ”er”, tilpass tilbakemelding og veiledning deretter. 11. Still gjerne spørsmål som kan få studenten til å tenke videre eller problematisere spørsmålet/temaet ytterligere. 12. Stimuler til refleksjon!
Nettlærerguiden 19
Tilbake 5.8.2 Eksempel
til
“Innhold”
på tilbakemelding
Her er et eksempel på oppgave, besvarelse og nettlærerens kommentarer (i rødt). Hele eksemplet er gjengitt i vedlegg 1 (side 26) Oppgave: Se videoen nederst på siden. På bakgrunn av videoen skal du skildre en scene. Husk at dette er journalistikk, og at du ikke skal skrive noe du ikke kan se eller høre. Du skal vise, ikke gjenfortelle – «show - don’t tell». Det betyr at du ikke skal tolke noe av det du ser, kun gjengi det på en presis og konkret måte. Lengde: ca 300 ord Utdrag fra tilbakemelding, innledningsvis: Heisann J ”Show – don’t tell”. Å vise, ikke gjenfortelle. Det høres enkelt ut, men er vanskeligere enn man tror. I denne leksjonen knekkes koden til det å vise, ikke gjenfortelle – og med det skrive en vellykket scene. Jeg anbefaler Ernest Hemingway til alle mine studenter, fordi han er veldig god til å vise, enten han skriver journalistisk eller som her, fiksjon, i denne scenen hentet fra ”Kilimanjaros sne” (1936): ”Det var kveld nå og han hadde sovet. Solen hadde gått ned bak åsen og det lå en skygge over hele sletten og de små dyrene beitet like ved leiren; …
Utdrag fra en studentbesvarelse med nettlærers kommentarer innimellom: Venterommet er langt og smalt. En bred hvit stripe langs gulvets lengderetning angir gangarealet og forsterker rommets rektangulære form. Kortveggen er dekket av nakne vinduer som fylles helt av det ensfarvede skylaget utenfor. Flott at du starter med et overblikk, før du zoomer inn! Dette er en teknikk som du gjerne også kan brukes i featureskrivingen din, da det er en fin måte å etablere en oversikt på, før man går nærmere personen og miljøet man skal skildre. Med på den? J Foran de står tre sortkledde skikkelser. Ved første øyekast kan de lett forveksles med utstillingsdukker men deres sporadiske og nær umerkelige bevegelser avslører at de faktisk er levende. Rommets venstre side er bekledd med sorte seterader i et skinnaktig materiale og langs ytterkantene av disse igjen står søppelbøtter formet som blanke patroner flott sammenligning – her gir du teksten din liv og nerve med en gang J . Radene er tomme med unntak av det middelaldrendende paret vet du at de er et par – eller antar du det? helt fremst som lavmælt diskuterer noe på fransk. Til høyre balanserer fire umerkede avlukker på høye tynne ben. Identiske i sin grå form og firkantede farve står de i grupper på to og to. Imellom de skimtes en passasje inn mot høyre hvor en dypgrønn prydplante roter det hele til med sitt totale fravær av rette linjer. Det er nettopp her han åpenbarer seg nydelig – med denne setningen skjer det noe uventet i teksten din – du planter en spenning . Sluttkommentar fra nettlærer:
Øv gjerne på observasjon som metode i hverdagen. Skriv hva du ser, hører, lukter og sanser rundt deg enten du er på bussen, på et venterom eller et annet sted du har litt tid til overs. Da vil du etter hvert lære deg å betrakte omgivelsene med et oppmerksomt featureblikk, med øye for dialog, detaljer og gode miljøskildringer – alt hva en featurejournalist behøver. Stå på – og gleder meg til å lese neste oppgave!
Nettlærerguiden 20
Tilbake
til
“Innhold”
5.9 Tenk gjennom! •
Hvordan kan du legge til rette for at studentene bruker hverandre i læringsarbeidet?
•
Hvordan kan du gjøre hver tilbakemelding individuell og konstruktiv?
•
Hvordan kan du skape motivasjon og aktivitet på nett?
•
Hvorfor er det viktig å tenke studieløpet i faser når du veileder?
•
Hvordan kan samarbeidslæring svekke individuell fleksibilitet?
•
Hvordan kan samarbeidslæring styrke studentenes læring?
•
Hvorfor kan det være fornuftig å dele opp et emne i mindre biter?
•
Hva kan være en effektiv måte å hente opp en student som har falt av kurset/studiet?
Nettlærerguiden 21
Tilbake
6 Ved
til
“Innhold”
studieslutt
Læreren vil ha to primæroppgaver når studiet er slutt, en evalueringsoppgave og en vurderingsoppgave. Vurderingsoppgavene er formalisert og reguleres av institusjonens retningslinjer. Evalueringen kan både være formell og uformell, generell og individuell.
6.1 Vurdering og evaluering Mange nettlærere evaluerer egen undervisning ved kursslutt, for eksempel med et spørreskjema. Studentene ønsker ofte å gi tilbakemeldinger på hvordan de har opplevd studiet. En kan hente ut virkelig nyttige erfaringer ved å spørre studentene. Vær raskt ute med en slik evaluering, da får du de beste svarene. NB! Spørreskjemaet bør ikke være for omfattende, og spørsmålene må være relevante. Skolen/institusjonen har gjerne et system for systematisk evaluering, som et ledd i kvalitetssikringen. I studier som gir formell kompetanse avsluttes kursene med eksamen. Noen ganger vil veilederen være ansvarlig for å utforme eksamensoppgaver, og å være intern sensor.
6.2 Tenk gjennom! •
Har du eller institusjonen et system for evaluering av undervisningen?
•
Hva ønsker du spesifikt å få tilbakemelding på – for å forbedre egen undervisning og veiledning?
Nettlærerguiden 22
Tilbake
til
“Innhold”
7 Ressursbank Her finner du lenker til tips og stoff som kan hjelpe deg til å gå mer i dybden på enkelte tema. Den kan brukes ved behov. Lenkene er sortert på Web 2.0-ressurser og Digitale læringsressurser. Web 2.0 ressurser Skrive sammen: •
Google.docs Googledocs, deling og samskriving av dokumenter på nett
•
http://www.wikispaces.com/Wikispaces, gratis wiki på nett
•
http://etherpad.com/Etherpad, gratis samskriving og deling av dokumenter på nett
Samle/dele bokmerker: •
http://secondbrain.com/Secondbrain, deling og arkivering av bokmerker
•
http://delicious.com/Delicious, deling og arkivering av bokmerker
Samle/dele dokumenter/filer: •
http://www.slideshare.net/Slideshare, deling av lysbilder/presentasjoner på nett
•
http://www.youtube.com/Youtube, opplasting og deling av video og film
Arbeide sammen/samarbeide/diskutere: •
http://pbworks.com/Pbworks, nettbasert arbeid/prosjektområde
Tenke sammen/idémyldring: •
http://www.mindmeister.com/Mindmeister, opprett og del nettbaserte tankekart
Blogge: •
https://www.blogger.com/startBlogger, opprett en gratis blogg
Kommunisere: •
http://www.skype.com/intl/no/Skype, videokonferanse, chat og ip-telefoni.
•
http://www.dimdim.com/Dimdim, videokonferanse
•
http://www.oovoo.com/Oovoo, videokonferanse
•
https://www.yammer.com/Yammer, intranett, intrachat
Oversikt over en rekke ressurser/verktøy: •
http://www.mindmeister.com/maps/show_public/12213323 http://ipt286.pbworks.com/Index
Nettlærerguiden 23
Tilbake
til
“Innhold”
NFFs temanummer om Web2.0 i undervisning: http://www.nade-nff.no/files//Forum12008.pdf
Digitale læringsressurser: •
http://www.aupress.ca/index.php/books/120177 Emerging Technologies in DistanceEducation (bok), gratis som nettpublikasjon
•
http://www.apple.com/education/itunes-u/ Apple education, itunes-u
•
http://itunes.uis.no/Universitetet i Stavanger på itunes
•
http://itunes.ntnu.no/pc.htmlNTNU på itunes
•
http://www.nks.no/nks/Forelesninger/?utm_source=videoint&utm_ medium=videointedm&utm_campaign=videomars (undervisningsvideoer hos NKS)
•
http://ndla.no/nbNorsk digital læringsarena (NDLA), læringsressurser for videregående opplæring
•
http://www.oercommons.org/Openeducationalresources (OER), fra grunnskole til høgskole/universitet
•
http://www.merlot.org/merlot/index.htmMultimedia educational resource for learning and online teaching (MERLOT), høgskole/universitet
•
http://oerwiki.iiep-unesco.org/index.php?title=RepositoriesUNESCOs liste over læringsressurssamlinger. http://www.ted.com/index.phpTED, flott samling av presentasjoner fra verdens fremste vitenskapsmenn, fagfolk og forskere innenfor en rekke vitenskaper og samfunnsområder. http://www.youtube.com/education?b=400Youtubeeducation, videoer med faginnhold for undervisning.
•
http://www.teachertube.com/Teachertube, videoer med faginnhold for undervisning.
•
http://www.nb.no/ Læringsressurser hos Nasjonalbiblioteket http://www.khake.com/page67.html Stor liste over ulike læringsressurser, søkbar. http://academicearth.org/Academic Earth, videoforelesninger fra en rekke ledende universiteter.
•
http://videolectures.net/Videolecture,net, videoforelesninger.
•
http://www.flatworldknowledge.com/Flatworldknowledge, fritt tilgjengelige tekstbøker skrevet av fagfolk.
•
http://www.healcentral.org/index.jsp Health educationassetslibrary, læringsressurser innenfor helsefag.
•
http://commons.wikimedia.org/wiki/Main_Page Wikimedia, fritt tilgjengelige bilder og
Nettlærerguiden 24
Tilbake
til
“Innhold”
videoer lisensiert gjennom creativecommons (CC) •
http://en.wikibooks.org/wiki/Main_PageWikibooks, tekstbøker i wikiformat, redigering og gjenbruk
•
http://ocw.mit.edu/index.htm MIT Open Courseware, frie læringsressurser fra MIT.
•
http://openlearn.open.ac.uk/ OpenLearn, frie læringsressurser fra Open University
•
http://www.larobjekt.se/ Lärbojekt.se 2.0, frie læringsobjekter
•
http://www.ithu.se/?page_id=228 Lenkesamling fra Nätverket för IT i högre utbildning
•
http://www.oercommons.org/ Undervisningsopplegg, ressurser på alle nivåer
Nettlærerguiden 25
Tilbake
til
“Innhold”
Vedlegg 1
Eksempel på nettlærers kommentarer i en oppgavebesvarelse
Oppgave: Se videoen nederst på siden. På bakgrunn av videoen skal du skildre en scene. Husk at dette er journalistikk, og at du ikke skal skrive noe du ikke kan se eller høre. Du skal vise, ikke gjenfortelle – «show - don’t tell». Det betyr at du ikke skal tolke noe av det du ser, kun gjengi det på en presis og konkret måte. Lengde: ca 300 ord Utdrag fra tilbakemelding, innledningsvis: Heisann J ”Show – don’t tell”. Å vise, ikke gjenfortelle. Det høres enkelt ut, men er vanskeligere enn man tror. I denne leksjonen knekkes koden til det å vise, ikke gjenfortelle – og med det skrive en vellykket scene. Jeg anbefaler Ernest Hemingway til alle mine studenter, fordi han er veldig god til å vise, enten han skriver journalistisk eller som her, fiksjon, i denne scenen hentet fra ”Kilimanjaros sne” (1936): ”Det var kveld nå og han hadde sovet. Solen hadde gått ned bak åsen og det lå en skygge over hele sletten og de små dyrene beitet like ved leiren; små senkede hoder og viftende haler, han så på dem, så at de holdt seg godt unna bushen nå. Fuglene ventet ikke nede på bakken lenger. De hadde vaglet seg tungt oppe i et tre. Det var blitt mange flere av dem. Hans personlige boy satt ved siden av feltsengen. ”Mensahib gått for å skyte,” sa boyen. ”Bwana vil ha?” Utdrag fra besvarelse med nettlærers kommentarer innimellom: Venterommet er langt og smalt. En bred hvit stripe langs gulvets lengderetning angir gangarealet og forsterker rommets rektangulære form. Kortveggen er dekket av nakne vinduer som fylles helt av det ensfarvede skylaget utenfor. Flott at du starter med et overblikk, før du zoomer inn! Dette er en teknikk som du gjerne også kan brukes i featureskrivingen din, da det er en fin måte å etablere en oversikt på, før man går nærmere personen og miljøet man skal skildre. Med på den? J Forran de står tre sortkledde skikkelser. Ved første øyekast kan de lett forveksles med utstillingsdukker men deres sporadiske og nær umerkelige bevegelser avslører at de faktisk er levende. Rommets venstre side er bekledd med sorte seterader i et skinnaktig materiale og langs ytterkantene av disse igjen står søppelbøtter formet som blanke patroner flott sammenligning – her gir du teksten din liv og nerve med en gang J . Radene er tomme med unntak av det middelaldrendende paret vet du at de er et par – eller antar du det? helt fremst som lavmælt diskuterer noe på fransk. Til høyre balanserer fire umerkede avlukker på høye tynne ben. Identiske i sin grå form og firkantede farve står de i grupper på to og to. Imellom de skimtes en passasje inn mot høyre hvor en dypgrønn prydplante roter det hele til med sitt totale fravær av rette linjer. Det er nettopp her han åpenbarer seg nydelig – med denne setningen skjer det noe uventet i teksten din – du planter en spenning . En eldre korpulent karakter iført en ledig kortermet kjeledress rusler fram. Han går med ansiktet vendt mot skylaget utenfor. Ser seg litt omkring før han setter støvbrettet ned med et dunk og lener seg lett forover på kosten. Bevegelsen får kjeledressen til å former seg som en luftig himmelblå pute rundt hoftene hans. Fint observert – du har et godt blikk for detaljer J Ofte kan detaljer ha en symbolsk funksjon i teksten. Berit Hoff sier det slik: ”For hvis detaljene dine er gode nok, kan de overskride handlingen og fungere som symboler for det du vil fortelle.” (2007:131) Men hva er en god detalj, som bidrar til handlingen – og hva er bare en unødvendig oppramsing?
Nettlærerguiden 26
Tilbake
til
“Innhold”
Den russiske forfatteren Anton Chekhov (1860 – 1904), som er regnet som en av verdens beste novellister, sier det slik: Hvis åpningsscenen i fortellingen din viser et gevær som henger over peisen, da må det geværet bli avfyrt før slutten. Linoleumen han står på reflekterer alle lys og gjenstander. Han lar blikket gli langs flaten i noen sekunder før han retter seg opp og tar noen ustø skritt mot vinduene. Det franske ekteparet vet du det? J har sluttet å snakke. I sine mørke monokrome klær sitter de nå istedet vendt mot ham. Støvbrettet slippes ned med et nytt smell og gulvet blir igjen inspisert. Denne siste setningen har du nok kanskje puttet på som en fin avslutning – men det hadde du ikke trengt, med på den? Han finner ikke det han leter etter denne gangen heller. Du har tydelig forstått forskjellen mellom det å vise, ikke gjenfortelle – og har levert en stødig og god tekst! Interessant å se hvor mye du har vektet omgivelsene i forhold til mange av de andre. Det synes jeg fungerer godt, fordi du er helt konkret i skildringene dine. Vær gjerne også enda mer raus med setninger a la patronen J Da ser jeg frem til å lese minst tre gjennomførte scener til neste oppgave, og det blir enklere når du er ute i felten selv. Stephen King sier det sånn: ”Beskrivelse er det som gjør leseren til en sansemessig deltager i historien. Gode beskrivelser er en evne som må tilegnes, en av de viktigste grunnene til at du ikke vil lykkes om du ikke leser mye og skriver mye.” (2000:171) Men hvordan får man til en god beskrivelse, Stephen King? ”Beskrivelse begynner med en visualisering av det du vil at leseren skal oppleve. Den slutter med at du oversetter det du ser for deg inne i deg til ord på siden. Det er langt fra lett. Vi har alle hørt noen si: ”Det var så fantastisk at jeg ikke kan beskrive det!” Hvis du vil bli en vellykket forfatter, må du kunne beskrive det, og det på en måte som får det til å prikke i huden på leseren din. Hvis du kan gjøre dette, vil du få betalt for arbeidet ditt, og det vil være fortjent.” (2000:171) Ikke glem at forfattere har det vanskeligere enn journalister, fordi de dikter opp alt. For oss journalister er det mye enklere, fordi vi er ute i den virkeligheten vi skal skildre. Alt vi trenger å gjøre er å se, høre, lukte og føle hva som skjer – og få det ned på papiret – og ”det på en måte som får det til å prikke i huden på leseren din” Øv gjerne på observasjon som metode i hverdagen. Skriv hva du ser, hører, lukter og sanser rundt deg enten du er på bussen, på et venterom eller et annet sted du har litt tid til overs. Da vil du etter hvert lære deg å betrakte omgivelsene med et oppmerksomt featureblikk, med øye for dialog, detaljer og gode miljøskildringer – alt hva en featurejournalist behøver. Stå på – og gleder meg til å lese neste oppgave!
Nettlærerguiden 27
www.nade-nff.no/nettlaererguiden