Fff nr. 2 2008

Utgitt av Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning Nr 2/2008

Forum for Fjernundervisning

Teknologien har endret alt LMS- hva sĂĽ?

Deling av digitale lĂŚringsressurser Fremoverlent og kompetent!

NFF-konferansen 2008

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 2 – 2008

2 FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 2/2008 Forum for fjernundervisning utgis av Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF). Det formidler stoff om voksnes læring med vekt på fjernundervisning og fleksible læringsformer.

Vi har som mål å gi plass til aktuelle problemstillinger, nyvinninger og meningsbrytninger. Mye vil ha norsk fortegn, men vi legger også vekt på å få med europeiske og internasjonale erfaringer på feltet.

ANSVARLIG REDAKTØR: Torhild Slåtto, NFF slaatto@nade.nff.no Redaktør: Jakob Sletten, NFF sletten@nade-nff-no REDAKSJONSUTVALG: Anne Rønning NKS, Tom Erik Holteng Høgskolen i Bodø, Grete Jamissen Høgskolen i Oslo, Torunn Gjelsvik BI GRAFISK DESIGN: Reidar Gjørven TAKK til alle som ha bidratt med stoff og bilder til denne utgaven av Forum for fjernundervisning!

Norsk Forbund for Fjernundervisning og fleksibel utdanning Lilleakerveien 23, 0283 Oslo Tlf. 22 51 04 80 Faks 22 51 04 81 E-post: nade@nade-nff.no Web: www.nade-nff.no

Teknologien har endret alt - Teknologien har endret alt, sier vice chancellor Brenda Gourley ved Open University i Storbritannia. - Den har endret undervisningen, læringen, alt sammen!

Her hjemme har vi hatt en tendens til å si at teknologien bare er et redskap i pedagogikkens tjeneste. Men når vi tar inn over oss de enorme endringene i samfunnsliv og dagligliv som informasjons- og kommunikasjonsteknologien har ført til, må vi medgi at Gourley har et poeng. Hun sier at vi må ha fokus på læringsreisen. Hvilken læringsreise som velges, varierer fra person til person, og ikke minst fra generasjon til generasjon. De åpne universitetene, våre egne fjernundervisningsskoler og også universiteter og høgskoler har studenter fra tre generasjoner. Det er krevende.

De to eldste generasjonene trenger teknologien for å gi nødvendig fleksibilitet. Den yngste generasjonen har vokst opp med teknologien og ønsker mange digitale etapper på sin læringsreise. Er dette en større utfordring enn norske utdanningsmyndigheter kalkulerer med?

Ved Southern Queensland University i Australia er 75 prosent av studentene fjernstudenter. Teknologien er en nøkkelva-

riabel i utviklingen, sier deputy vice chancellor Jim Taylor.

Universitetet har tatt konsekvensen av den teknologiske utviklingen og valgt fjernundervisning som sin strategi for å overleve i utdanningsmarkedet.

Og de skal mer enn overleve.

Målet er å bli verdensledende i fleksibel høyere utdanning i 2020, sier Taylor. ”The timepoor working adults” er en av målgruppene for universitetet i Southern Queensland.

Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning ble nylig invitert til å delta på et arbeidsseminar hos Institute for Prospective Technological Studies, hvor vi diskuterte web 2.0 og innvirkningen på læring og undervisning i Europa. Det skal legges strategier og policy i EU. Men hva skjer på hjemmebane? Jo, det settes av en liten million kroner til pedagogisk utviklingsarbeid i fjernundervisning, inkludert web 2.0-utvikling. Denne millionen er til deling på 13 fjernundervisningsinstitusjoner. Det settes av elleve millioner kroner på deling til alle landets høgskoler og universiteter for utvikling av fleksible studietilbud., web 2.0innovasjoner inkludert.

Midlene deles i enkeltstående prosjekter – gode prosjekter, for

all del. Men hvor langt rekker det? På et område der andre land satser kraftig, og på et område som er svært viktig for ”the time-poor working adults” og framtidas studenter? I en tid hvor ”teknologien forandrer alt”?

Det rekker ikke. Norge står i fare for å bli en sinke på området.

Det må satses kraftfullt og mer samordnet. Vi trenger ingen nye organer eller institusjoner.

Skolene og institusjonene har vi. Fra vårt ståsted nevner vi først de offentlig godkjente fjernundervisningsskolene. De har årelang erfaring i å tenke voksne studenter, pedagogikk og teknologi. De kjenner målgruppen ”voksne i arbeid og med dårlig tid” og deres behov for fleksible tilbud. Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning har et bredt kontaktnett i Norden og Europa.

Dessuten har NFF lang erfaring i utviklingsinitiativ, samordning og prosjektarbeid.

Kunnskap, kompetanse, nettverk og menneskelige ressurser er altså på plass. Det er utviklingsmidlene som mangler.

Torhild Slåtto

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 2 – 2008

3

Studerer seg til bedre lønn og arbeidsoppgaver AV ANNE RØNNING, NKS NKS Nettstudier har utført en kandidatundersøkelse som viser at deres studenter får bedre lønn og mer relevante arbeidsoppgaver etter endt utdanning.

Undersøkelsen viser klart at videreutdanning påvirker karrieren positivt, både i forhold til hvilke arbeidsoppgaver du får og hvordan arbeidet ditt lønnes. Hver fjerde student har fått ny stilling hos samme arbeidsgiver. Selv om bare 2,7 prosent sier motivasjonen for å studere var høyere lønn, så opplevde 40 prosent å få det, sier Dagny Blom, rektor ved NKS Nettstudier.

Ambisiøse studenter vil styrke karrieremulighetene Over 60 prosent hadde høyere utdanning fra universitet eller høyskole før de begynte på NKS Nettstudier, mot 30 prosent i 2003, som er forrige gang kandidatundersøkelsen ble foretatt.

De fleste av studentene jobber heltid samtidig som de studerer. Hele 60,7 prosent arbeidet heltid under studiene, dette er en økning på 10 prosent siden 2003. Noen velger også å jobbe deltid samtidig som de studerer. Dette gjelder 23 prosent av studentene.

Det er også klart at studenter som tar høyskolestudier gjør dette for å styrke sine egne karrieremuligheter. Hele 40 prosent av høyskolestudentene svarte at de tok videreutdanning nettopp av denne grunnen.

- Arbeidsgiver må på banen!

Ett av spørsmålene i undersøkelsen var: Har du av din nåværende arbeidsgiver fått noen tilbakemeldinger på at du har vært fjernstudent/nettstudent? Noen typiske tilbakemeldinger var: ”Arbeidsgiver synes det er positivt med erfaring som nettstudent fordi det betyr at man tar ansvar og er selvstendig.” ”Arbeidsgiver ser positivt på at jeg får studiepoeng og papirer på det jeg arbei-

der meg.” ”Arbeidsgiver ser resultater av det jeg har lært.” ”… positivt at jeg kan utdanne meg videre uten for mye fravær i arbeidet.” ”Viser at jeg kan jobbe strukturert og på egenhånd.”

- Det er mange ambisiøse folk som velger å studere hos oss for å kunne realisere sitt potensial ytterligere. I det arbeidsmarkedet som er nå bør arbeidsgiver i mye større grad betale for utdanningen til sine ansatte. Det er litt trist at bare 24 prosent av arbeidsgiverne velger å betale for sine ansattes studier.

Nettstudier gir også folk muligheten til å arbeide fulltid eller deltid ved siden av studiet Det er jo en vinn - vinn situasjon for arbeidsgiver, sier Blom.

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 2 – 2008

4

”FLUID ON TOUR” På tur i engelsk utdanningsvirkelighet AV JAKOB SLETTEN, NFF I tre travle høstdager var en gjeng fra Danmark og Norge på tur i ”The Midlands”, en gang Englands industrielle hjerte.

I dag er det svært lite igjen av denne industrien og regionen er til dels preget av fattigdom, pessimisme og sosiale problemer. Det engelske svaret på denne utfordringen har vært å satse på utdannelse og teknologi.

Flere av prosjektene vi fikk innblikk i hadde fokus på regional og sosial utvikling. Her var det tydelig at man befant seg i en noe annen virkelighet enn den vi befinner oss i Danmark og Norge. FLUID, vår danske søsterorganisasjon organiserte turen som har blitt et årlig høydepunkt.

Mobil læring i Wolwerhamton Størst inntrykk gjorde nok besøket i Wolwerhampton og prosjektet Learning2go. Her møtte vi en gjeng som trodde sterkt på det de holdt på med og som formidlet dette på en fremdragende måte! David Whyley og teamet hans kunne fortelle om en virkelighet som både var tøff og utfordrende. Prosjektet Learning2go er nå Europas største prosjekt med håndholdte enheter i læringsøyemed. Prosjektet er støttet av bystyret i Wolwerhampton og mottar også midler fra sentrale myndigheter. Prosjektet er knyttet opp mot skolene i området rundt Wolwerhampton. Hvert barn blir

FLUID (Foreningen for fleksibel uddanelse i Danmark) er NFF’s danske søsterorganisasjon og er en medlemsorganisasjon. I motsetning til NFF dekker FLUID hele utdanningsvesenet, fra grunnskole og oppover.

utstyrt med en håndholdt pc som de kan ha med seg over alt. Eleven får et sterkt eieforhold til pc’n og det er svært sjelden at de blir ødelagt eller forsvinner. Dette blir ikke sett på som en reell problemstilling! Alle skolene i prosjektet må ha trådløst nettverk på hele skoleområdet, slik at elevene kan koble seg opp mot nettverket til enhver tid.

Lærerne og elever blir opplært i bruken og det utvikles hele tiden nye applikasjoner som kan brukes sammen med den håndholdte maskinen.

resultat av dette. De lyktes også i stor grad å få guttene til å lese, de som aldri bladde i bøker før de fikk den håndholdte i hendene. Nå var det nemlig både kult og gøy å lese! David Whyley, tidligere rektor med mange år bak seg i skolen lo av bekymringen rundt det faktum at eleven sjelden skrev for hånd, han presenterte det slik: ”når skrev du sist et håndskrevet brev på jobben?” Så lot han bare spørsmålet henge i lufta…

Et imponerende prosjekt, med suksess og målbare resultater!

Vi fikk demonstrert en slik applikasjon fra Wild Knowledge, et firma som har spesialisert seg på programvare for håndholdte enheter. Elevene bruker dette i læringsarbeidet sitt når de er på ekskursjoner og skoleturer. De legger inn bilder, notater og svar på den håndholdte enheten. Enhetene er også koblet opp mot GPS slik at en kan se hvor elevene har beveget seg i ettertid. Når elevene kommer hjem deler de resultater.

Notater og bilder med resten av klassen.

Et annet verktøy som ble flittig brukt var e-book (Microsoft reader), et gratis verktøy fra Microsoft. Elevene lager sine egne bøker og læreren lager bøker som elevene kan bruke. Flere i teamet til Whyley kunne fortelle om motiverte barn og svært engasjerte lesere som et

Avatar og medborger Virtuelle verdener har vært i vinden en stund allerede, i Birmingham jobber man med konkrete prosjekter knyttet til nettverdenen ”Second Life” Noen av disse fikk vi kikke på under besøker vårt ved Birmingham City University (BCU).

Vi ble eskortert inn i en flott moderne bygning som minnet lite om et universitet. Kafeer og en Imax-kino omkranset inngangshallen som var preget av glass og stål. Bygningen heter ”The Millenium Point Building” og huser mange virksomheter, noe som dannet en interessant ramme rundt besøket vårt. Vi ble møtt av representanter for universitetet og Daden.co, et utviklerfirma som har spesialisert seg på Second Life (SL) og virtuelle verdener. Vi ble presentert for arbeidet deres på universitetet, et samarbeidsprosjekt med universitetet i Coventry og utviklingsarbeidet som foregår i samarbeid med Birmingham City Council (Digital Birmingham). Samarbeidet med byen Birmingham var et typisk ”public service” prosjekt, der en søkte å tilby tjenester og utvikle større digital bevissthet hos brukerne.

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 2 – 2008

5

Representanter for FLUID, DADEN, BCU og Birmingham City Council ”Millenium Point Building” var gjenskapt i SL og vi fikk et eksempel på hvordan film og mediastudenter brukte SL til å forberede filmopptak, uten og måtte være ”on location”. Her kunne de planlegge lyssetting, scenevalg og kameravinkler uten å bruke store ressurser på å flytte produksjonsutstyr og mennesker!

Vi fikk også innblikk i hvordan man har utviklet et læringsmiljø i SL for helsepersonell. I samarbeid med universitetet i Coventry trente man helsepersonell i typiske situasjoner som dukker opp i arbeidsfeltet. De baserte seg på bruk av ”chat boots”, datamaskin-drevne avatarer, en slags kunstig intelligens som ”drev” brukeren framover. Det hele så lekkert ut og vi fikk servert en rekke erfaringer fra arbeidet, ikke alt hadde gått like bra… De hadde lært mye underveis med hensyn på kommunikasjon mellom deltagerne og interaksjonen med ”chat boots”. Det viste seg å være vanskelig å forutsi hva som ville skje, og scenarioene som ble skapt, gikk ikke alltid som planlagt.

Dyrepasseren På universitetet i Leicester finner vi en gjeng som kaller seg Beyond Distance Research Alliance (BDRA). Med Professor Gilly Salmon i spissen har de en rekke ulike prosjekter på gang. Alle prosjektene er knyttet til innovativ bruk av IKT i læring, bruk av ny læringsteknologi og evaluering. Paraplyprosjektet kalles ”Media Zoo” og inneholder en rekke ulike prosjekter som alle er gitt et dyrenavn. Matthew Wheeler er ansatt ved BDRA og har fått den offisielle tittelen ”zoo keeper”, hans ansvar er altså

å¨passe på alle dyrene i dyrehagen. Her kan vi finne dyr som SEAL, MOOSE, IMPALA, WoLF, pluss en rekke andre.

Dyre- metaforen er også brukt i måten prosjektene er delt inn på. ”Pets’ corner” er avdelingen for velprøvd teknologi, her er det trygt å være. I ”Breeding area” finner vi eksisterende teknologier prøves ut i læringsøyemed. I ”Media Zoo” finner vi også et område for ferdigutviklet teknologi (”Safari Park”), men der en prøver den ut i nye sammenhenger. Til slutt finner vi de eksotiske dyrene (”Exotics House”) Her presenteres det siste innen teknologi og forskning. Det som slår en er hvor systematisk og metodisk de jobber. Det var interessant å møte en Gilly Salmon som var tydelig på hva de mente fungerte og hva de ”gikk for”.

Voksenopplæring i Leicester Det er ikke bare Media Zoo som er basert i Leicester men vi finner også NIACE (National Institute of Adult Continuing Education) De opererer innenfor det samme feltet som vårt hjemlige VOX, men har en mye friere rolle i forhold til myndighetene. De opererer som en veldedig stiftelse og har en rekke innflytelsesrike medlemmer

som BBC, forsvarsdepartementet, engelske LO (TUC) og en rekke universiteter og større bedrifter. NIACE gir i stor utstrekning råd til myndighetene, gjennomfører opplæringsprogrammer og utviklingsoppgaver samt tar på seg forskningsoppdrag. Jan Eldred (en av visedirektørene) fortalte om utfordringene innenfor voksenopplæringen i England og spesielt på satsingen innenfor e-læring og fjernundervisning. Han kunne fortelle om en sterk statlig satsing innenfor feltet og stort fokus på å kvalifisere arbeidstakere for arbeidslivet.

Utfordringene var parallelle med de norske, men i en helt annen skala.

Oversikt over aktuelle lenker i forbindelse med Fluid On Tour. http://www.learning2go.org/ http://www.le.ac.uk/beyonddistance/mediazoo/ http://fluid.dk/ http://www.bcu.ac.uk/ http://www.daden.co.uk/ http://www.digitalbirmingham.co.uk/ http://www.wildknowledge.co.uk/ http://www.niace.org.uk/

Besøk Digital Birmingham i Second Life http://slurl.com/secondlife/Birmingha m%20Island/128/128/0

Besøk Media Zoo i Second Life http://slurl.com/secondlife/Media%20 Zoo/170/150/17

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 2 – 2008

6

Deling og gjenbruk av dig AV TOM ERIK HOLTENG, HiB

Deling og gjenbruk av digitale læringsressurser i høyere utdanning er en gammel problemstilling, men hvor det nå skjer ting både ute i Europa og hjemme i Norge. Vi ser litt nærmere på hva som ligger i dette.

Aktuelle nettlenker http://lemill.net http://digilo.wikispaces.com/Forside http://lre.eun.org/

Olav Skundberg, HiST Spørsmålet om deling og gjenbruk har vært tema i flere sentrale dokument og rapporter i løpet av de siste 5-10 årene, uten at det har skjedd så mye på området. I OECD-rapporten ”Giving Knowledge for Free” fra 2007 tar man opp problemstillinger som: Hva er drivkrefter og barrierer? Hvilke opphavsrettslige forhold må avklares? Hvordan kan tilgang og nytteverdi for brukerne videreutvikles?

OECD sin rapport dannet dermed et bakteppe for SANU og Norgesuniversitetet sin caseanalyse ”Deling av digitale læringsressurser i høyere utdanning”. Her gikk man nærmere inn på fem konkrete eksempler ved norske utdanningsinstitusjoner.

Hovedfunnet i caseanalysen peker i retning av at man trenger et innovasjonsperspektiv, dersom man skal lykkes med å etablere en kultur for deling i høyere utdanning. Det betyr at man må ha et helhetlig perspektiv på deling hvor man

trenger støtte for hele prosessen og fokus på: - teknologiske forhold - juridiske faktorer - institusjonelle, strategiske og ledelsesmessig faktorer - holdninger og kultur - markedsmessige forhold - et felles begrepsapparat I tillegg mener man at denne tilnærmingen må utvides ved å se mer på innovasjonsledelse, internmarkedsføring, krav om gjenbruk og deling ved offentlig støtte i prosjekter, behov for nasjonal rådgivnings- og støttetjeneste, meritteringsmekanismer og finansieringsreglement.

I etterkant av denne caseanalysen har Norgesuniversitetet satt deling på dagsorden ved å la åpne ressurser, deling og samarbeid bli ett av tre prioriterte områder da de lyste ut nye prosjektmidler for 2009. På denne måten ønsker man å sti-

mulere til at flere prosjekt forsøker å finne ut av forhold som: delingskultur, standardiseringsnormer, hvilke ressurser som finnes i dag osv.

Norgesuniversitetet har også nedsatt en egen spesialkompetansegruppe som skal se nærmere på deling og gjenbruk av digitale læringsressurser i norsk høyere utdanning. I denne gruppen finner vi førstelektor Olav Skundberg, som også er leder for et delingsprosjekt. Vi stiller han noen spørsmål om utfordringene på området.

- Hvilke utfordringer ser du for deling og gjenbruk av digitale læringsressurser i norsk høyere utdanning i dag?

- En utfordring er å finne gode, relevante læringsressurser for akkurat det temaet man er på jakt etter. Det tar for lang tid å studere lister med mulige læringsressurser som dukker opp hvis man googler på stikkord, og hvis man forsøker å

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 2 – 2008

7

gitale læringsressurser lete i innholdsportaler, kan man holde på lenge. Egentlig synes jeg det har vært for ensidig fokus på hva som skal til for å dele, når det er et problem å kunne gjenbruke det som allerede finnes. En annen utfordring er at institusjonene setter sammen fagene på ulikt vis, derfor er det også litt vrient å finne læringsressurser fra andre som passer inn i egne opplegg. Jeg tror at en vei å gå, som kan avhjelpe noe på begge disse utfordringene, er å kople læringsressurser til konkrete kompetansemål. Et kompetansemål kan inngå i flere faglige sammenhenger. Det er dette vi nå har startet å teste ut i Digilo-prosjektet for noen utvalgte emneområder.

- Har vi en kultur for å dele her i Norge?

- Det er ikke typisk at deling inngår som en del av daglige arbeidsprosesser for undervisningspersonell. Det er jo en stor diskusjon om hvorfor det er slik, men vi kan jo starte med å spørre om det bør være slik. Hvorfor skal vi dele?

Siden det ikke skjer i noe omfang, kanskje det heller ikke er nødvendig? Men så er det at undervisningsformen er i endring, og at mye av læringen skjer gjennom samarbeid. Så da følger det naturlig at deling bør være en del av arbeidsprosessen. Dessuten har dette noe med kvalitetssikring av innholdet å gjøre.

Men hva skal vi dele? Hvis vi senker terskelen for vår oppfatning av hva som kan deles, at det ikke bare gjelder ”doktorgradsavhandlinger”, og har et miljø på nettet hvor det er enkelt å dele, bidrar det til økt engasjement.

Wikipedia er jo et godt eksempel nettopp på deling, og hvor terskelen for å redigere inn små og store endringer må sies å være lav. LeMill er et annet godt eksempel på et system for deling med lav terskel. Her har allerede nærmere 3000 lærere fra hele Europa funnet en møteplass for å dele innhold, metoder og verktøy. Og oppslutningen om LeMill øker raskt.

- Hvem kan dele? Er det bare dere som jobber innenfor IT-utdanning og som har ekspertkompetanse i bruk av teknologi?

- Jeg er sikker på at mange som leser dette magasinet har god peiling på dette uten at de jobber med IT-utdanning.

Men det som kan oppleves som en utfordring er at det er så mange verktøy som finnes, hvordan får jeg oversikt og hva passer i min sammenheng? Jeg oppfatter LeMill som et sted å starte, hvor lærere deler sine tips og erfaringer i en verktøyoversikt. Kanskje leseren kan utfordres til å gi sitt bidrag der?

-Du har omtalt LeMill flere ganger allerede, men hva er det?

- LeMill er resultatet av et EU-prosjekt som heter Calibrate, hvor det også var norsk deltakelse. Hovedoppgaven til dette prosjektet var å få på plass en europeisk utvekslingsportal, LRE, for læringsressurser, og den åpnes seinere i år. LRE omtales på http://lre.eun.org/ Det blir spennende å se hvordan søkegrensesnittet blir, det skal også være

mulig å søke etter ressurser i forhold til kompetansemål. En sideaktivitet i Calibrate var å skape et miljø, et nettsamfunn, for lærere som kan utvikle og dele innhold, metoder og tips om verktøy. Dette ble til LeMill. Innholdet i LeMill er per i dag hovedsakelig rettet mot lavere utdanning, men det er jo også avhengig av hva bidragsyterne gjør det til.

- Har dere fått noen respons på delingsarbeidet i Digilo-prosjektet?

- Nå har vi akkurat åpnet wikien vår, så det er litt tidlig ennå. Men det er to ting vi er spente på. Det ene er om fagpersoner vil engasjere seg i å utforme en fagstruktur for forskjellige emneområder.

Det andre er hva slags kommentarer vi vil få på de læringsressursene vi legger ut. Det er jo nettopp det ved deling, at man kan få noe tilbake…

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 2 – 2008

8

LMS – hva så?

AV TORUNN GJELSVIK, Utviklingssjef e-læring ved Handelshøyskolen BI

NKS Nettstudier NKS Nettstudier Atle Schaathun arbeider som utviklingsleder ved NKS Nettstudier, som er landets eldste fjernundervisningsinstitusjon. NKS ble først etablert som Norsk Korrespondanseskole av Ernst G. Mortensen i 1914, og er en del av utdanningshuset Campus Kristiania (består i tillegg til NKS av Oslo Markedshøyskole, Norges Reiselivshøyskole, Norges Kreative Fagskole og Norges Merkantile Fagskole). NKS innførte den svenske læringsplattformen Luvit for ca. 10 år siden. Oslo Markedshøyskole benytter også Luvit, men skal, sammen med Norges Kreative Fagskole, over på læringsplattformen It’s Learning i nærmeste framtid.

Hva var begrunnelsen for å innføre et LMS ved NKS Nettstudier?

- Beslutning om innføring av et LMS ble tatt fordi vi valgte å satse på Internett og trengte et system for organisering av undervisningen. Begrunnelsen for å velge et LMS var altså rent forretningsmessig: Internett seilte opp som framtidens læringsarena, og vi måtte finne en måte å organisere undervisningen på.

Hvordan vil du beskrive bruken av LMS ved din læringsinstitusjon?

- NKS må nødvendigvis ha en overordnet strategi for bruk av LMS fordi den elektroniske læringsplattformen er virksomhetskritisk innenfor dagens nettundervisning. Alt undervisningsmateriell, oppgaver, kommunikasjon og læringsaktiviteter foregår her, i tillegg til avvik-

Så å si alle høyere utdanningsinstitusjoner har skaffet seg en elektronisk læringsplattform, også kalt LMS (Learning Management System), selv om de primært tilbyr studier på ”campus”.

Fjernundervisningsinstitusjonene var først ute, siden kom høyskoler og universiteter etter. Nå blir de pustet i nakken av mange grunnog videregående skoler som i økende grad tar i bruk læringsplattformer i forbindelse med nye vurderingsformer og nye former for læring. Vi spurte tre ulike undervisningsinstitusjoner, NKS Nettstudier, Høgskolen i Oslo og Handelshøyskolen BI om hvordan de faktisk har tatt i bruk sine læringsplattformer, og om et LMS kan gi pedagogisk merverdi. ling av eksamener og distribusjon av praktisk informasjon. For campusstudenter er læringsplattformen derimot som regel kun et supplement til ordinær undervisning, og ved Campus Kristiania blir plattformen hovedsakelig brukt som ”digital arkivskuff”, i følge Schaathun.

Det blir spennende å se om overgangen til ny læringsplattform for campusstudentene vil føre til en endring i bruk blant lærere og studenter.

Når gir bruken av læringsplattform pedagogisk merverdi?

- Viktigst av alt det et LMS kan gi av pedagogisk merverdi, er strukturen av læringsløpet med tilrettelegging av ulike læringsaktiviteter underveis. Aktiv bearbeiding av stoff og repetisjon er basalt for all læring – dette er bygd inn i læringsplattformen vår på en bevisst måte, sier Atle Schaathun.

Hvilke faktorer fremmer god utnyttelse av et LMS, og hvilke faktorer er hemmende?

- Kultur, kompetanse og ressurser er det som fremmer den gode pedagogisk bruken av læringsplattformer. Ved NKS har vi utviklet et eget kurs for nettlærere som heter: ”Å veilede på nett”, og dette gir veiledning både i bruk av plattformen og en generell innføring i nettpedagogikk. Vi krever i tillegg en bestemt responstid både på retting av oppgaver og svar på studenthenvendelser fra våre nettlærere for å sikre jevn kvalitet på

nettkursene.

Blant de hemmende faktorene nevner Atle Schaathun manglende organisering og satsning på utnyttelse av læringsplattformen ved lærestedet. Ofte brukes prosjektpenger innen IKT til enkeltstående prosjekter drevet fram av ildsjeler, mens en enhetlig satsning er totalt fraværende. Dermed blir det mange som finner opp kruttet på nytt.

Hva kan campusinstitusjonene lære av fjernundervisningsinstitusjonene for å oppnå pedagogisk merverdi av LMS? - De tradisjonelle lærestedene burde digitalisere en større del av sin undervisning og gjøre dette materiellet tilgjengelig for sine studenter via læringsplattformen. Dermed vil de kunne bruke en mye større del av undervisningstiden til noe annet enn auditoriumsforelesninger. Husk at forelesningen opprinnelig ble funnet opp fordi mange ikke kunne lese – studentene trengte rett og slett forelesere som kunne lese opp pensum for dem, minner Atle om. - Dagens studenter trenger noe annet enn forelesere som opptrer som ”papegøyer” fra år til år. En læringsplattform egner seg i tillegg for å bygge inn en del tilbakemeldingsmekanismer, for eksempel selvtester som studentene kan benytte underveis i studiene sine. Spesielt store klasser vil også kunne ha glede av å bruke nettet til samarbeidslæring, dialog og refleksjon.

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 2 – 2008

9 Trenger vi fortsatt LMS’ene?

- Alternativer til læringsplattformer kan være både kostbare produksjoner slik elæringsselskapene lager, og bruk av gratis web 2.0-tjenester som det nå finnes et utall av på nettet. Likevel mener jeg læringsplattformer vil ha en viktig rolle så lenge de muliggjør kostnadseffektiv utvikling og gjennomføring av nettbasert utdanning i stor skala.

Administrative verktøy er dessuten veldig viktig, beskyttelse og personvern i forhold til studenter og deres læringsarbeid likeså. Læringsplattformen gir oss sikkerheten og rammeverket vi trenger, forteller Atle. - Men produsentene av plattformer må gjerne notere seg at forventningen til hvordan et digitalt læringsmiljø skal se ut og fungere blir stadig større - i takt med at tilbudet av sosiale nettverk, blogger, wikier, bokmerkedeling, videoopplastingstjenester og den slags øker.

Høgskolen i Oslo (HIO) Laurence Habib er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og tilnyttet Pedagogisk utviklingssenter (PUS).

Habib er ansvarlig for flere prosjekter, blant annet leder hun e-læringsprosjektet GOLEM, et samarbeidsprosjekt mellom flere læringsinstitusjoner som utforsker hvordan LMS kan brukes innovativt i tilretteleggingen av mer studentaktive læringsformer.

HiO brukte tidligere Luvit, men gikk i 2004 over til å benytte Fronter som felles læringsplattform for sine studenter.

Hva var begrunnelsen for å innføre et LMS ved Høgskolen i Oslo?

- Man kan nesten si at det handlet om retorikk, smiler Laurence Habib. Alle de

store utdanningsinstitusjonene skaffet seg LMS’er, og vi kunne rett og slett ikke være dårligere. Det forelå ikke noen uttalt pedagogisk eller strategisk begrunnelse, men med innføringen av Fronter ble det i alle fall tydeligere kommunisert en forventning til faglig ansatte om å bruke den valgte løsningen.

Hvordan vil du beskrive bruken av LMS ved din læringsinstitusjon?

- Fronter blir mye brukt til elektroniske innleveringer og mappevurdering ved Høgskolen i Oslo. I noen faktabaserte studier, som ved ingeniørutdanningen og til dels også innen sykepleierutdanningen, brukes også online-testing.

Ellers brukes Fronter til publisering av nyheter, praktisk/administrativ informasjon og forelesningsmateriell. En del har prøvd ut diskusjonsforum, og dette ser ut til å fungere bra for noen typer av læringsprosesser, for eksempel idemyldring, forteller Habib. Hun understreker at det ikke er obligatorisk for lærerne å benytte læringsplattformen i sin undervisning ved HiO, og at det snarere er studentene, heller enn ledelsen, som presser på for at lærerne skal bruke Fronter.

Når gir bruken av læringsplattform pedagogisk merverdi?

- Spør du studentene, vil de aller fleste framheve fordelen med å få alt de trenger på ett sted. I det hele tatt skal man ikke undervurdere den praktiske nytteverdien av slike systemer, sier Laurence.

- De elektroniske mappene for eksempel, forenkler helt klart arbeidet for lærerne. I tillegg til tids- og miljøgevinsten, blir selve vurderingsprosessen lettere å organisere. Et eksempel på en pedagogisk merverdi som LMS’et kan gi, er tilbakemeldinger fra lærerne som blir gjort tilgjengelig for alle. Studentene kan lære av hverandres arbeider, og lærernes tilbakemeldinger er tilgjengelige gjennom hele semesteret, noen ganger også fra år til år.

Hvilke faktorer fremmer god utnyttelse av et LMS, og hvilke faktorer er hemmende?

- Den mest hemmende faktoren må være tekniske problemer!, sier Laurence kontant. - Det aller viktigste kravet til et LMS er faktisk at det virker, og det må virke raskt, uten at en hel masse tilpasninger er nødvendig. Dessuten var opprettelsen av en LMS-koordinatorstilling helt essensiell for oss på HiO, ved at

man faktisk satte av dedikerte ressurser til jobben. I tillegg til å være ansvarlig for supporthenvendelsene, ble koordinatoren et viktig bindeledd mellom Høgskolen og leverandøren av læringsplattformen

Handelshøyskolen BI Kristin Dahl er direktør for BI Nettstudier og Senter for e-læring, og representerer landets største fjernundervisningstilbud innen økonomisk-administrative fag i høyere utdanning.

Ved BI benyttes to ulike læringsplattformer – amerikanske Blackboard for campusstudentene (siden 2003) og det egenutviklete Apollon for fjernstudentene (siden 1998).

Hva var begrunnelsen for å innføre et LMS ved Handelshøyskolen BI? - BI Nettstudier, tidligere BI Fjernundervisning, benyttet faktisk elektronisk kommunikasjon i sine studier helt fra starten av i 1990, men valgte å satse på Internett rundt midten av 1990-tallet, forteller Kristin. - Da vi ikke fant noe egnet standardverktøy på markedet, valgte vi å utvikle en løsning selv.

Nettopp fordi vi selv stod for utviklingen, ble LMS’et tilpasset det pedagogiske fjernundervisningskonseptet og det metodiske rammeverket vårt.

Blackboard ble innført som læringsplattform for BIs øvrige studenter i 2003 etter en begrenset utprøvingsperiode.

Det var primært administrative hensyn og ønsket om en egnet kanal for informasjon og publisering av fagstoff som var begrunnelsen for å innføre en LMS-

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 2 – 2008

10 løsning også for BIs campusstudenter.

Hvordan vil du beskrive bruken av LMS ved din læringsinstitusjon?

- Når det gjelder Blackboard, bruker et stort flertall av BIs faglig ansatte læringsplattformen som informasjonskanal til studentene ved at de publiserer forelesningsmateriell, undervisningsplaner og beskjeder. Blackboard benyttes gjennomgående til publisering av eksamensoppgaver (hjemmeeksamen), og vi har et par eksempler på at plattformen også benyttes til eksamensavvikling (flervalgseksamen online). Særlig på masterstudiene brukes elektronisk innlevering og plagieringskontroll i stor grad, og vi opplever generelt en stadig større interesse for bruk av interaktive oppgaver.

- Når det gjelder bruken av Apollon, som altså er fjernstudentenes læringsplattform, er hovedforskjellen at fjernundervisningsmetoden er bygd inn i selve rammeverket, og at LMS’et kontinuerlig er blitt tilpasset det pedagogiske opplegget. Plattformen brukes mye til

formativ vurdering, blant annet gjennom elektroniske innsendingsoppgaver som det gis individuell tilbakemelding på. I tillegg brukes ulike digitale læringsressurser (som video, interaktive oppgaver og simuleringer) i langt større grad enn for campusstudentene.

Ettersom Apollon er nettstudentenes klasserom, er det den viktigste arenaen for dialog og erfaringsutveksling.

Når gir bruken av læringsplattform pedagogisk merverdi?

- Nettstudentene er voksne studenter med mye erfaring, derfor blir læringsplattformen veldig verdifull som kunnskaps- og erfaringsbase. Gode dialoger og diskusjoner blir lagret og tilgjengeliggjort for studentene gjennom hele studieløpet. LMS’ets gode egenskaper for å strukturere læringsprosessen for studentene er også svært verdifull.

Hvilke faktorer fremmer god utnyttelse av et LMS, og hvilke faktorer er hemmende?

- Det som først og fremst fremmer god utnyttelse er incentiver for lærerne til å

ta LMS’et i bruk. I tillegg er det viktig med tilstrekkelig opplæring og et godt støtteapparat. Videre trengs det forskning på feltet – lærerne etterspør gjerne ”hva det er som virker”, og her er det mye upløyd mark, sier Kristin. – Det kan virke hemmende dersom krav til faglige om å ta i bruk et LMS oppleves som en byrde på toppen av alt annet, og dersom opplæring, informasjon og honoreringsordninger ikke er gode nok.

Begrenset kunnskap om hva læringsplattformer kan brukes til, gjør at mange ikke orker å gå i gang. Det bør være en form for merittering knyttet til pedagogisk fornyelsesarbeid, hvis ikke understøtter man kun de tradisjonelle og utprøvde undervisningsformene.

Spredning av de gode eksemplene, solskinnshistoriene fra kollega til kollega, er noe av det vi opplever som aller mest effektivt. Lærerne trenger konkrete bevis på at LMS’et gjør arbeidet enklere for dem, og at de kan oppnå nettopp en form for pedagogisk merverdi, avslutter Kristin Dahl,

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 2 – 2008

11

En engelsklærer i Kina TEKST OG FOTO: TORHILD SLÅTTO, NFF Kina satser kraftig på internasjonalisering, og engelskkunnskaper er en av nøklene til verden utenfor. De åpne universitetene er viktige i denne sammenhengen, utdanning skal ut til folket.

Shanghai TV University er en av mange regionale avdelinger av China Central Radio and TV University. De holder til i nye og moderne lokaler sentralt i metropolen Shanghai. I oktober i år var de vertskap for ICDEs (International Council for Open and Distance Education) rektorkonferanse og Global Forum on Distance Education. De satset sterkt på å framstå som en dyktig konferansearrangør med maksimal service.

Vi geleides rundt i et nøye planlagt program, ingenting overlates til tilfeldighetene. Henan Chen er vennligheten selv, og vi benytter den for å lære litt mer om en kinesisk engelsklærers virke.

29-årige Henan Chen har mastergraden i engelsk og er engelsklærer ved ett av de åpne universitetene, Shanghai TV University (STVU). Vi møter henne under et besøk, hvor hun er hentet inn for å være tolk for den norske gruppen. Hun presenterer seg som Chen Henan, etternavnet skrives først i Kina. Hun har fått farens etternavn. Kinesiske kvinner tar ikke mannens navn når de gifter seg, forteller hun.

Universitetet tilbyr engelskkurs over hele landet. Fjernstudentene får læringsressurser og veiledning på nettet. Henan Chen underviser både online-studenter og klasseromsstudenter. Hun ble ansatt som nyutdannet, og det første året hadde hun lite undervisning. Da skulle hun læres opp. Men gradvis fikk hun ansvar for kurs og studenter. I dag, etter fire års ansettelse, har hun ansvaret for kursgjennomføring for 2500 studenter.

Hun underviser ikke alle selv, men kombinerer undervisning med ledelse og administrasjon.

De benytter ulike medier i engelskundervisningen, både internett, TV og telefon. Testingen av nivå og detaljkunnskaper skjer ofte gjennom flervalgsoppgaver på nettet.

- Hvordan får du selv videreutdanning i faget ditt?

- Jeg har fått intern opplæring, og så er det planen at jeg skal ha noen måneders studier i USA. Det var bestemt at jeg skulle reise i år, men så skjedde den store jordskjelvkatastrofen, og på grunn av den fikk ingen av oss dra på utenlandsstudier i år. Men jeg håper å få sjansen igjen neste år.

Henan Chen forteller også om lokale konferanser og kurs. Hun har bestemt seg for å delta på et dagskurs i businessengelsk ved et annet universitet i byen en av dagene.

- Hva har du av drømmer for framtida?

- Drømmer? Vel, jeg skal gå videre og ta doktorgraden i engelsk. Det må jeg gjøre for å ha en videre karriere her.

Ellers vil jeg gjerne ha barn, kanskje neste år.

Familien hennes ønsker ei jente, mens svigerfamilien gjerne vil ha en gutt, eller var det kanskje omvendt. Det er bare snakk om ett barn i alle fall. Kinas ettbarnspolitikk står i hovedsak fast.

Men om både kone og mann er enebarn, kan de få to barn. Minoriteter kan også få flere enn ett barn, og på landsbygda er det tillatt med flere barn. For Henan Chen, som har en bror og bor i storby, blir det bare ett barn.

• ICDE arrangerte studietur til Kina i oktober, i samarbeid med NFF og Norgesuniversitetet. Dette skjedde i forbindelse med rektorkonferansen og Global Forum, som inngikk i programmet. Femten deltakere var med, og de fleste kom fra norske høgskoler og universiteter.

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 2 – 2008

12

Fremoverlent og kompetent!

AV JAKOB SLETTEN, NFF

Svein Qvist-Eriksen er utdannet cand.polit. med hovedfag i pedagogikk: Han startet ved NKI i 1977. Han er i dag rektor og administrerende direktør ved NKI Fjernundervisning og sitter som styreleder i NFF (Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning).

Har vi kommet fram til et punkt der fjernundervisning er synonymt med nettbasert undervisning?

I høy grad er det slik, de som velger oss har valget mellom brevbasert eller nettbasert undervisning og oppfølging.

De aller fleste velger nettbasert, skjønt fortsatt velger noen brevkurs. Helt siden starten i 1910 har vi hatt en tradisjon for å være individorientert. Vi har fokus på enkeltpersonen og ønsker å tilby undervisning/opplegg som er tilpasset til den livssituasjonen studenten befinner seg i, med høy grad av fleksibilitet for den enkelte. Fra 1947 ble vi lovregulert, noe som signaliserte en anerkjennelse fra myndighetenes side. Du kan si at vi ble anerkjent for en metodikk og didaktikk som støttet den enkelte i læringsarbeidet sitt og tok fatt i den situasjonen hver enkelt student befant seg i. I dag er det nettbaserte tilbudet sentralt i denne tenkningen og sentralt for NKI. Studentene våre forventer et godt nettbasert tilbud!

Hvordan grep dere fatt i den nye teknologien da den kom tidlig på nittitallet?

Vi begynte så vidt å arbeide nettbasert allerede på slutten av åttitallet, det var før vi fikk Internett. Den gangen var det nok en del skepsis til hva dette kunne bli, vi ante ikke rekkevidden av teknologien eller mulighetene den skulle gi oss.

Morten Flaate Paulsen ble en foregangsmann og hadde stor tro på at dette kunne bli noe interessant. I starten var det datastudenter som nøt godt av arbeidet hans. Morten dro selv hjem til de første studentene og monterte utstyr som gjorde at de kunne kommunisere med oss via datamaskinen sin.

Dette var pionerarbeid og helt i front av utviklingen. Det hele

var i svært liten skala og preget av mye prøving og feiling. Vi så at teknologien ble alminneliggjort utover på nittitallet og vi posisjonerte oss i forhold til det, vi mente at dette ville utgjøre en sentral bit av tilbudet vårt. Da vi rundet årtusenet skjedde det noe, antall nettstudenter nærmest eksploderte! Nå er vi framme ved en virkelighet der en stor majoritet velger det nettbaserte tilbudet.

Hvilke utfordringer har dere hatt underveis i forhold til nettbaserte tilbud?

Som kjent har Norge vært langt framme med nettbaserte løsninger.

Utfordringen vår har hele tiden vært å vite når en ny teknologi kunne implementeres i tilbudet vårt. Når var etterspørselen etter en ny tjeneste stor nok til at vi kan forsvare å satse på den?

Heldigvis har vi hatt en dyktig FOUavdeling hos oss. Teknologisk har de hele tiden vært i forkant, samtidig har de kommet med kritiske innspill på når man skulle bruke ny teknologi og på hvordan man burde anvende den.

Dette er noe vi har hatt fokus på hele veien.

NKI var tidlig ute med nettbasert undervisning, har dette gitt dere fordeler?

Vi var en forholdsvis liten institusjon i utkanten av Europa, men vi var tidlig ute, også i europeisk sammenheng.

Gjennom blant annet EU-prosjektet Megatrends in E-learning provision, ble det fastslått at vi var den 12.største tilbyderen av nettbasert fjernundervisning i Europa. Open University, som de fleste kjenner til, kom først på 14.plass. Dette er vi selvfølgelig stolte over. Vi har bygget opp stor kompetanse innen feltet og vi har bygget opp systemer som understøtter satsingen. Samtidig har vi ønsket å være åpne om de erfaringene vi har gjort oss, positive som negative. Vi har valgt å dele erfaringene våre med andre. Dette har selvfølgelig fått noen til å heve på øyebrynene med spørsmål om hvor klokt dette var. Vi har hele tiden ønsket å dele, vi mener dette er med på å synliggjøre kompetansen og øke anseelsen vår.

Er det riktig å konkludere med at dere føler dere trygge på den måten dere jobber nettbasert?

Ja, det kan du nok konkludere med.

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 2 – 2008

13 Høgskolene og universitetene tilbyr i større grad fjernundervisning og nettbaserte tilbud enn før. Er dere i et konkurranseforhold, eller utfyller dere hverandre?

Vi opplever nok ikke å være i et direkte konkurranseforhold til hverandre, vi opererer ofte innenfor litt ulike utdanningsløp eller sektorer. Det jeg gjerne skulle ha sett, er et enda mer utstrakt samarbeid, med tanke på de ressursene vi har til rådighet. I dag er det nok dessverre en del dublering av arbeid og utvikling. Kompetansen er ulikt fordelt og det er lite gunstig at vi sitter på hver vår tue og søker løsninger på de samme spørsmålene. Samtidig opplever vi at vi tilhører samme ”familie”, at vi har mye mer som forener oss enn skiller oss. Vi ønsker oss alle flere midler til utvikling og forskning innenfor fjernundervisningsfeltet. Vi skulle gjerne sett at den ”potten” økte betydelig. I dag overstiger for eksempel antall søknader på prosjektmidler til Norgesuniversitetet langt det antall tildelinger som gjøres! Det er begrenset med kunnskap om feltet, og vi ser at det er en rekke spørsmål vi trenger svar på. Det er ikke vanskelig å finne utviklingsbehov ute hos de ulike institusjonene! Dette er på mange måter et nytt felt og vi sitter ikke med alle svarene ennå. Her kan NFF spille en større rolle med tiden. Jeg skulle gjerne sett at utviklingsoppgaver og kompetansebehov i langt større grad kunne dekkes av NFF! Dette ville være med på å synliggjøre fjernundervisning som eget felt i større grad. Vi opplever at myndighetene ønsker et stort mangfold av undervisning og utdanning, og at de ønsker større grad av samarbeid. Samtidig skulle vi gjerne sett sterkere incentiver som underbygget en slik utvikling. Vi som frittstående institusjoner sitter på stor kompetanse i bruk av nettbasert undervisning, men mangler ofte midler til forskning og utvikling. Med begrensede ressurser trenger vi en bedre arbeidsfordeling mellom de frittstående institusjonene og de offentlige. Dette ville alle nyte godt av!

Er det andre utfordringer du ser?

Jeg skulle gjerne sett at vi ryddet opp i begrepsapparatet omkring fjernundervisning. Slik det er nå har for eksempel begrepene ”kurs ”og ”studietimer” vidt forskjellige betydninger alt etter hvem du spør. For oss er dette begrep med et klart

definert innhold, for andre sier ikke disse begrepene noe i det hele tatt. Klargjøring og homogenisering av begrepene er viktig, vi trenger å snakke med et språk som alle kan forstå. Vi ser at det dukker opp grupper som trenger større individuell tilpasning for å kunne kvalifisere seg for arbeidsmarkedet, vi ser det innenfor videregående utdanning der alt for mange ramler av underveis, vi ser det innenfor attføringssektoren og vi opplever det innenfor voksenopplæringssektoren med tanke på språkopplæring. Dette er grupper som kan trenge universell tilrettelegging og som ofte orienterer seg mot fjernundervisningstilbud. Her finner de den tilretteleggingen de har behov for. Samtidig ser vi enkelte ganger at systemet ikke støtter opp under slike tilbud. Dette kan typisk være manglende finansiering gjennom Lånekassen, noe som faktisk betyr at enkelte ikke har råd til å gjennomføre kurs eller utdanning de trenger. Den enkeltes livssituasjon avgjør ofte valg av studiemetode, fleksibilitet gir mulighet og nødvendig frihet til å studere og bygge egen kompetanse ”når det er tid og rom for det”.

Hvor er NKI og fjernundervisningsektoren om 20 år?

Det vil fortsatt være et stort behov for oss, behovet vil nok heller øke enn minke. Det er alltid behov for kompetanse, og slik det ser ut vil behovet bare øke og kravene til relevant kunnskap bare stige! Det er bred enighet om at læring er noe du har behov for hele livet, og at kunnskap og kompetanse ikke er statisk. Den kompetansen du har i dag trenger du kanskje ikke i morgen. Vi vil se en stadig økende grad av internasjonalisering og samarbeid på tvers av landegrensene. Det er vanskelig å spå om fremtiden, men de teknologiene vi har i dag vil modnes og nye komme til. Jeg tror at ulike teknologier i større grav vil smelte sammen og bli mer sømløse.

Muligens vil vi se mer teknologi som er utviklet spesifikt med læring og kompetanseutvikling for øye, teknologi som integreres i læringsarbeidet i større grad enn det vi ser i dag. I en slik fremtid vil det være stort behov for fleksible utdanningsmuligheter og alle oss som arbeider med fjernundervisning.

Vi vil eksistere i beste velgående, kompetente, relevante og fremoverlente!

EADL-KONFERANSEN 2009 Den årlige EADL-konferansen går av stabelen 13-15. mai i Oslo.

I år er NFF med som lokal organisator. Tittelen på årets konferanse er «Digital resources and service – a bottomless well?» En rekke foredragsholdere fra inn og utland vil delta med en rekke ulike innfallsvinkler på temaet. Programmet for konferansen foreligger snart og vil offentligjøres på EADL og NFF sine nettsider.

Vi håper så mange av dere holder av disse tre dagene i mai!

Vel møtt til en interessant konferanse for deg som er opptatt av fjernundervisning og fleksibel utdanning! http://www.eadl.org/ http://www.nade-nff.no/

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 2 – 2008

14

Bruk av blogg i undervisning AV ANNE RØNNING, NKS LEIF HARBOE, Lektor ved Bryne vidaregåande skule og NKS-veileder Den digitale læreren

Leif Harboes blogger: I undervisning: Norskblogg for 3IFC Bryne vgs 08/09: http://2ifa.blogspot.com/3PÅA 08/09: http://3paa.blogspot.com/ For digitalt interesserte: Norsklærer med digitalt grensesnitt: http://leifh.blogspot.com/

Leif er en aktiv digital lærer. – Jeg bruker blogg som en forlengelse av tavla, sier Leif Harboe, Lektor ved Bryne Videregående.

– Etter en undervisningstime kommer det ofte noen nye tanker om temaet.

Disse tankene skriver jeg i bloggen. Det blir som et supplement til den faglige dialogen, sier han.

I forbindelse med en heldagsprøve nylig opplevde han at flere elever hadde en utfordring når det gjaldt fotnoter. Da la han kommentarene sine ut på bloggen og ba elevene gå dit for å se hvordan de burde ha brukt fotnoter.

Nettlæreren Når det gjelder å være nettlærer så er Leif temmelig fersk. Han har utviklet det nye

nettbaserte kurset, Norsk Vg3, for NKS Nettstudier. Kurset har nå vært i salg i litt over en måned. Uansett så tar han med seg den digitale kompetansen inn i sin nye rolle.

I dag bruker han diskusjonsforum i nettstudiene han veileder. Der legger han ut ofte stilte spørsmål fra studentene sine.

Snart blir blogg en del av LMSen, så da kommer han til å vurdere å bruke denne.

Delicious – sosial bokmerking I nettstudiene bruker han delicious.com som en tilleggsressurs. Han presenterer en lenke i LMS’en som gir han mulighet til å presentere flere tilleggsressurser til elevene som er spesielt interessert. Dette blir da presentert på en enkel og grei måte for studenten i Delicious.

INGUNN KJØL WIIG, Lektor ved Sandvika videregående skole Kunnskapsløftet har i norskfaget hatt stort fokus på det å lære elevene sammensatte tekster. Dette er en av hovedgrunnene til at Ingunn Kjøl Wiig, lektor ved Sandvika videregående skole tok i bruk blogg i undervisningen.

Ingunn Kjøl Wiigs blogger: Tanketråder (personlig fagblogg) http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/ Sammensatt (klasseblogg for vg3) http://sammensatt.blogspot.com/ Elev-wiki, også kalt Sammensatt http://sammensatt.sandvika. wikispaces.com/

Elevene har selv gitt tilbakemelding på at gjennom å skrive oppsummeringer og bruke sine egne ord har deres forståelse av det de skal lære økt betraktelig. Mange av elevene synes også at det er en moderne måte å jobbe på og liker det. Andre har gitt tilbakemelding på at de mente de ”ble sett” på en litt annen måte i blogginnleggene sine og synes det er flott at andre kan kommentere og gi respons på arbeidet deres.

Andre fagområder har kommet etter, og nå har Sandvika blogger innenfor flere av disse.

Wiki – Jeg bruker blogg som en løpende journal i dialog med mine studenter. I tillegg bruker jeg også Wiki mye som et referanseverk. Vi lager i år Wiki for hele Vg3, og den har jeg strukturert etter læreplanen i norsk. – Det interessante med Wiki er at jeg må snu den individuelle tankegangen som mange elever har. De må lære seg å delta aktivt i kollektivt arbeid. En Wiki blir et sted alle bidrar litt, sier Ingunn.

– Det er mye å sette seg inn i. For et år siden var alt dette veldig nytt, men nå er det blitt en stor del av hverdagen. Det er også artig å se at andre fagområder på skolen tar i bruk blogg, sier Kjøl Wiig.

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 2 – 2008

15

Forskning, utvikling og aktiviteter Det foregår en mengde aktiviteter innenfor fjernundervisning og fleksibel utdanning, og det er umulig å holde seg oppdatert på alt. Her er et lite knippe av interessante nettsteder som er verd å besøke.

The Peer 2 Peer University Et meget interessant prosjekt der en ønsker å lage korte og gode universitetskurs, basert på åpne ressurser, kollaborativt samarbeid og som samtidig kan gi poengivende kompetanse.

The eLearn Blog Lisa Neal Gualtieri sin blogg på eLearn MAGAZINE er vel verd å lese. Her presenterer hun en rekke temaer og problemstillinger knyttet til fjernundervisning og fleksibel utdanning.

http://www.peer2peeruniversity.org/ http://blog.acm.org/elearn

Nordlet Nordlet er et helt nystartet prosjekt som det blir interessant å følge. Deling av læringsressurser og læringsaktiviteter innefor et nordisk/baltisk samarbeid.

Opening up education Til slutt vil jeg anbefale en bok fra MIT-Press.

Den kan lastes ned gratis! http://mitpress.mit.edu/opening_up_education/

http://www.nordlet.org/

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 2 – 2008

NFF-konferansen 2008 LIVSVIKTIG OG LIVSLANG LÆRING Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF) er en nasjonal medlems- og interesseorganisasjon for skoler, utdanningsinstitusjoner og andre som tilbyr fjernundervisning.

I år samles vi på Høgskolen i Oslo. 18. og 19. november kan du delta på en spennende, aktuell og relevant konferanse. Programmet er rikholdig og spenner over mange temaer. Hovedtemaet for konferansen er læring, læring på som en livslang prosess.

Vi er stolte over årets konferanse og mener vi har lagt til rette for en interessant opplevelse.

Konferansen spenner vidt, men begrepet læring har en gjennomgående plass i alle temaene. Du vil få mulighet til å høre på en rekke personer som er svært dyktige innenfor sine fagfelt. Du vil få mulighet til å prøve ut teknologi sammen med fagfolk med lang erfaring bak seg og du vil få mulighet til å møte andre konferansedeltagere med interesse for fleksibel læring og fjernundervisning.

Vi håper at du kommer på konferansen!

NFF er et samarbeids-, hørings- og kontaktorgan for Kunnskapsdepartementet.

NFF er medlem av flere europeiske fjernundervisningsorganisasjoner og nettverk. www.nade-nff.no nade@nade-nff.no Post og besøksadresse: Lilleakerveien 23 0283 Oslo

Last ned programmet:

Telefon 22 51 04 80 Faks 22 51 04 81

Meld deg på: http://www.nade-nff.no/ default.pl?showPage=243

http://www.nade-nff.no/files//nffprogram08.pdf

I år er hovedforedragsholderen den kjente professoren Sugata Mitra. Han er nå ansatt ved universitetet i Newcastle der ham leder avdelingen for ”Educucational Technology”.

Mitra er kjent for prosjektet ”Hole in the Wall” som pågår ennå. Mitra valgte å plassere ut datamskiner med internettilkobling i den indiske slummen. Uten instruksjon eller veiledning begynte barna å bruke maskinene.

Mitra så på hvordan barna utviklet ferdigheter i bruk av maskinen og hvordan de plukket opp læring underveis. Resultatene er ganske bemerkelsesverdige.

Sugata Mitra ”Hole in the wall” prosjektet startet i 1999 og pågår fremdeles på en lang rekke steder i India. Her har begrepet ”selvorganisert læring” stått sentralt.

Du kan lese mer på prosjektets nettsider: http://www.hole-in-the-wall.com/