Web 2.0

Utgitt av Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning 2008

Forum for Fjernundervisning TEMANUMMER OM BRUK AV

WEB 2.0 I UNDERVISNING

«Som lærer er jeg faktisk avhengig av å bruke web 2.0verktøy i det daglige.»

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2008

2

Tema: Web 2.0 i undervisningen FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 2008 Forum for fjernundervisning utgis av Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF). Det formidler stoff om voksnes læring med vekt på fjernundervisning og fleksible læringsformer.

Vi har som mål å gi plass til aktuelle problemstillinger, nyvinninger og meningsbrytninger. Mye vil ha norsk fortegn, men vi legger også vekt på å få med europeiske og internasjonale erfaringer på feltet.

Dette temanummeret er et ledd i prosjektet «Web 2.0 i undervisningen», støttet av Vox, under bevilgningen «pedagogiske utviklingsmidler til fjernundervisning.»

ANSVARLIG REDAKTØR: Torhild Slåtto, NFF slaatto@nade-nff.no REDAKSJONSUTVALG: Heidi Åberg Andersen, NKS Nettstudier Torunn Gjelsvik, Handelshøyskolen BI Tom Erik Holteng, Høgskolen i Bodø Grete Jamissen, Høgskolen i Oslo GRAFISK DESIGN: Reidar Gjørven TAKK til alle som har bidratt med stoff og bilder til denne utgaven av Forum for fjernundervisning!

Norsk Forbund for Fjernundervisning og fleksibel utdanning Lilleakerveien 23, 0283 Oslo Tlf. 22 51 04 80 Faks 22 51 04 81 E-post: nade@nade-nff.no Web: www.nade-nff.no

Internett 1–2–3 Vi har lest om det allerede. Web 3.0. I dataverdenen går det ikke lang tid før en programvare kommer i ny versjon. Slik er det visst også for Internett, versjon i mer overført betydning. ① Første gang jeg fikk demonstrert Internett, det må vel ha vært i 1995, var jeg ikke imponert. Responstida var lang, teksten var ”firkantet” i formen, og fargene var lite nyanserte. Selv syntes jeg at kvaliteten på Teledata (en elektronisk, interaktiv tjeneste, en slags enkel forløper til Internett) som Televerket prøvde ut på 1980tallet, var mye bedre. Men det gikk ikke lang tid før Internett hadde utviklet seg til noe langt mer spennende, i takt med bedre maskinvare. Første versjon, web 1.0, gav oss etter hvert enorme mengder informasjon, og etter hvert også bestillings- og handlemuligheter. ② De siste to-tre årene har vi prøvd ut Web 2.0. En ny internettversjon som gir oss rike muligheter til samarbeid og deling. Vi kan redigere tekst sammen, vise bilder og videosnutter til hverandre, lage fotoalbum sammen, lage lydpro-

grammer. Ja, kort sagt boltre oss i elektroniske medie-muligheter.

Vi internettbrukere er blitt produsenter eller redaktører av innhold. Vi har også funnet oss nye foreninger hvor vi melder oss inn. LinkedIn, Facebook og mindre brukergrupper av alle slag. Registrer deg, få brukernavn og passord, og vips så er du en av de innvidde. Nettet gir oss det digitale rommet, så kan vi fylle det, gjerne sammen med andre, verden over. Vi kan i stor grad gjøre dette gratis. Så kommer det store spørsmålet: Hvordan kan vi bruke mulighetene for å fremme egen eller andres læring?

Dette temanummeret av forum for fjernundervisning handler nettopp om bruk av web 2.0verktøy i undervisningen. Noen går foran og prøver ut mulighetene. Hva fungerer godt for studenten, og hva er ubrukelig? ③ Web 3.0 er neppe langt unna.

Hva vil det bringe av nye muligheter? Det er framtidsmusikk, men bygger på mange kjente toner. Foreløpig kan vi bare gjette på de nye mulighetene, og hvilken retning det hele vil ta.

Google-sjef Eric Schmidt tror at «…Web 3.0 ultimately will be seen as applications that are pieced together».

En annen nett-kjendis, Nova Spivack, sier at Web 3.0 er «… a set of standards that turns the Web into one big database».

Andre tror at det tredimensjonale blir sentralt i utviklingen av Internett. Andre igjen spår at Web 3.0 vil gi muligheter for innhold og tjenester av høy kvalitet hvor enkeltmennesker bruker nettet til å drive innovasjon og butikk.

Innovasjon og butikk på nettet finnes allerede. Stadig nye forretningsideer prøves ut, noen går opp i skyhøye verdier når de store nett-aktørene fatter interesse. Andre forsøk faller døde til jorda. Det skjer noe hele tida.

Kjedelig er det ikke, enten det er 1.0. 2.0 eller 3.0.

Torhild Slåtto

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2008

3

Temanummer om bruk av web 2.0 i undervisning

Web 2.0 ved Kongsberg vgs

Jan Arve Overland i aksjon - denne gangen er det lærere som sitter på skolebenken.

AV LÆRER JAN-ARVE OVERLAND Som lærer er jeg faktisk avhengig av å bruke ulike web 2.0-verktøy i det daglige.

I denne artikkelen vil jeg dele noen av disse erfaringene.

Bruk av blogg – hver eneste skoledag Jeg har blogget siden 2005. Og i disse snart tre årene har jeg blogget hver skoledag, 38 uker i året. For meg har bloggen vært en ekstern harddisk hvor jeg kan legge inn nyttige tips til meg selv og strukturere disse. Her kan jeg finne tipsene raskt og det eneste jeg trenger er tilgang til Internett. Jeg hadde ikke noen spesiell målgruppe i tankene da jeg begynte, og tipsene var derfor heller ikke rettet inn mot noen spesielle. Men etter hvert som jeg fikk en del faste lesere av bloggen min, så har jeg hatt denne faste leserskaren mer og mer i tankene i min jakt etter tips. Bloggen har vært et viktig redskap for meg i min søking etter nyttige web 2.0- verktøy.

Refleksjonsskriving på blogg Samtidig som jeg begynte å blogge, testet jeg ut bruk av blogg i ulike fag i skolen. Spesielt i mediefag. Her tester jeg ut andre sider ved bloggskriving, ikke minst refleksjonsskriving i faget. Bruk av blogg har flere læringsmål. Ved siden av å stimulere til økt refleksjon, så er det mulighet til å nå ut til nye lesergrupper. Dessuten er det viktig for meg å la elevene bli kjent med bloggverktøyet. Der hvor jeg har sett at nytten av bloggskriving har vært størst, er fagblogger hvor elevene reflekterer over egne medieproduksjoner som de legger ut på nettet. Bloggen til podkastgruppa ”Småripsa” er et godt eksempel her.

Dette er et godt eksempel på hvordan slike blogger kan være et nav i forhold til alle de andre kanalene elevene bruker for å legge ut sine produkter. Her bruker radiogruppa Clickcaster til å publisere sine podkaster.

Selv bruker jeg bloggverktøyet Typepad, som er et betalingsverktøy. Elevene mine bruker Blogger. Men forleden dag kom jeg over bloggverktøyet 21classes.

Jeg har ikke fått testet den ut ennå, men det ser ut til at den er skreddersydd for skolebruk. Her kan jeg lage min egen bloggportal for klassen.

Informasjonsnav Apropos nav. En av de største utfordringene mine som lærer med elever som har bærbare datamaskiner i et trådløst nettverk, og som er online hele tiden, er å bygge opp elevenes informasjonsferdigheter. Ikke minst lære dem nye søkestrategier. De Googler og mener at alt kan finnes på nettet. Her er det mye å gripe fatt i. ”Jeg lurer på hva som egentlig er bra med en søkemaskin på Internett som kommer tilbake med 324 909 188 treff på søkeordet mitt! Det er som å si: ”Gode nyheter! Vi har lokalisert tingen du leter etter. Den befinner seg på jorden!”

Som start på denne prosessen har jeg fått alle elevene mine til å etablere en egen RSS-leser som heter Netvibes. Her kan elevene overvåke egne blogger og RSS-strømmer fra mange kilder. Ikke minst bruker vi Netvibes til å overvåke

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2008

Tema: Web 2.0 i undervisningen

4 Produsenter og publisenter Dette er noen smakebiter på en del av de web 2.0-verktøyene vi har tatt i bruk på skolen. Det som har ført til at stadig flere av lærerne ved skolen har tatt disse verktøyene i bruk de siste årene, er at verktøyene stimulerer elevene til å bli produsenter og publisenter av egen læring. De kommer bort fra den tradisjonelle konsumentrollen. Verktøyene fører til at vi kan gjenbruke og enkelt dele med andre. Og nå begynner vi å føle at PC-en og nettet er klar for skolen. Så får vi håpe at vi i skolen er klar.

Disse sosiale teknologiene endrer de sosiale relasjonene, men vi får håpe at det ikke går så langt som denne samtalen ved middagsbordet kan tyde på:

medienyheter nasjonalt og internasjonalt. Hver uke presenterer to elever ukens medienytt.

En annen utfordring for elevene er å systematisere all informasjonen de henter inn. Jeg tester nå ut verktøyet Diigo.

Her kan de legge inn sine faglenker, samle notater, markere tekst på nettsidene, legge inn kommentarer og dele dette med andre. I prosjektarbeid bør et slikt verktøy være glimrende.

Sosiale nettverk Alle har visst sin egen fjesbok om dagen. Allerede i begynnelsen av skoleåret etablerte vi et eget klasserom på Facebook i Medie- og informasjonsfaget i vg. 2. Jeg har flere læringsmål med dette. Det ene er å studere hva elevene mine bruker slike sosiale nettverk til.

Det andre er å få bygd opp en kritisk refleksjon hos elevene. Her er det takknemlig å ta opp opphavsrett og personvern, og diskutere hva de formidler på slike nettsteder. I forlengelsen av dette har vi nylig etablert et faglig nettverk for lærere som underviser i Medie- og informasjonskunnskap ved hjelp av gratisverktøyet Ning. Her deler vi tanker, refleksjoner, tips og vi diskuterer faglige spørsmål rundt blant annet eksamen. ”Det e berre lekkert” Vi har sikkert alle samlet oss mange favorittlenker i egen nettleser på egen datamaskin. Men ofte har jeg kommet opp i situasjoner hvor jeg ikke har tilgang til mine egne favoritter på egen maskin. Da er verktøy av typen del.icio.us glimrende. Her legger jeg nå alle mine faglige favorittnettsteder, og kan dele dem med alle andre. Dessuten

er sjansen for å finne noe relevant større når en søker i andres lenkesamlinger på del.icio.us. Tenk om alle lærere kunne ta i bruk denne tjenesten! Jeg oppdager stadig flere elever som lager seg sine egne faglige lenkesamlinger her.

Ikke minst til hjelp i prosjektarbeid.

Wiki Jeg blir stadig mer fascinert over mulighetene som ligger i bruk av wiki i skolesammenheng. Jeg testet ut wikiverktøyet Wetpaint forrige skoleår i samfunnskunnskap (3SK). Her laget elevene sin egen utdypende ”lærebok” til bruk for repetisjon før eksamen. Dessverre fikk jeg ikke alle til å bidra like mye, som så ofte var det de mest motiverte og flinkeste som bidro mest. Ulempen med Wetpaint er at det ikke er fullt utbygd for multimediale tekster, og dessuten er det reklame.

Dette skoleåret har vi ingen lærebok i Medie- og informasjonskunnskap. I stedet har vi medielærere på skolen laget en egen fagwiki i faget for elevene. Til dette bruker vi verktøyet Wikispaces.

Fordelen ved dette verktøyet er at det foruten å være gratis, er reklamefritt for skolebruk og har i seg mange multimedie-muligheter. Det begynner å dukke opp en del fagwikier. En av de beste jeg har sett så langt er wikien Kunsthistorie.

Google Docs Til daglig bruker vi læringsplattformen Its Learning. Den har et samskrivingsverktøy, men dette verktøyet kan ikke måle seg med verktøyet Google Docs.

Her kan flere elever jobbe i sann tid i samme dokument. Dessuten kan det deles med andre.

Far til sønnen: «Vel, ja, vi kan selvsagt lese bloggen din …. Eller du kan jo bare FORTELLE oss hvordan du har hatt det på skolen i dag.»

Eksterne lenker: Egen blogg: http://jao.typepad.com/ Bloggen til småripsa: http://smaaripsa.blogspot.com/ Podkastkanalen småripsa: http://www.clickcaster.com/ ungikongsberg Clickcaster: http://www.clickcaster.com/ Typepad: http://www.typepad.com Blogger: http://www.blogger.com 21classes: http://www.21classes.com/ Netvibes: http://www.netvibes.com Ning: http://www.ning.com/ MIK-nettverket: http://miknett.ning.com/ - krever passord Min del.icio.us: http://del.icio.us/jaoverla Wetpaint: http://www.wetpaint.com Wikispaces: http://www.wikispaces.com Fagwiki: https://kovsmedia.wikispaces.com/ - krever passord Eksempler på bruk av wikispaces i skolen: http://educationalwikis.wikispaces.com/ Kurs i bruk av wikispaces: http://www.multimedia.skolutveckling. se/Kurser/Publicera/Upptack-Wikispaces/ - svensk Fagwiki i kunsthistorie: http://kunsthistorie.com/wiki/index. php/Hovedside Diigo: http://www.diigo.com/ Google docs. http://docs.google.com/

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2008

5

Temanummer om bruk av web 2.0 i undervisning Per Arne Godejord er førstelektor ved Høgskolen i Nesna, seksjon for informatikk, studiested Mo i Rana.

Han er utdannet informasjonsviter fra universitetet i Bergen, med spesialområde biometriske sikkerhetssystemer, personvern og elektronisk betalingsformidling.

I tillegg har han utdanning i offentlig rett med spesialisering innenfor arbeidsrett og politirett.

Webside: http://pagodejord.blogspot.com/omgivelser.

Per Arne Godejord har tett samarbeid med Universitetet i Zielona Gora i Polen.

Her er han på en konferanse, i livlig samtale med polske forskere.

Høgskolen i Nesna:

Nettbasert undervisning med YouTube, podcast, blogg, integrert i Moodle – og prosjektbasert …

- I dag er vi kommet et langt stykke videre i tenkningen rundt bruken av IKT som læringsarena og verktøy. Vi ser at i etterutdanning av voksne kan nettbasert undervisning være særlig nyttig, og ikke minst for utdanningsinstitusjoner som er plassert i utkanten, sier Per Arne Godejord, førstelektor ved Høgskolen i Nesna, seksjon for informatikk, studiested Mo i Rana.

I nettets barndom Høgskolen i Nesna (HiNe) startet de første spede forsøk med e-læring i 1996, med blant annet eksperimentering med videokonferanseprogrammet CuSeeMe. - Hva skulle så HiNe med denne teknologien? I februar 1995 ble vi første virksomhet i Nordland med webserver. I løpet av 1996 ble hjemmesidene videreutviklet, og sider for fjernundervisning i fagene informatikk og kristendom ble laget, sier Per Arne Godejord.

- Vi begynte å eksperimentere med direkte videokommunikasjon via minikamera og Internett. Vi fulgte særlig nøye med i Høgskolen i Østfolds bruk av videokonferanse, og vi så også på aktiviteter internasjonalt. Kontakt ble opprettet med Missouri State College, som gjerne ville samarbeide med oss om bruk av slik teknologi i lærerutdanningen, og ansatte ved blant annet matematikk begynte å se på hvilke faglige muligheter og utfordringer det kunne tilføre høgskolen. Men dette er «gammel historie» nå.

Prosjektbasert fjernundervisning - Rundt 2000-2001 begynte HiNe å eksperimentere med Moodle, og i 2003 ble det innført som LMS for alle studier.

Rundt 2006 aktiviserte vi oss her på Informatikk med å ta i bruk ulike IKTverktøy, så som Adobe Captivate, Wiki, Blog og YouTube, for å kunne gi et bedre og mer variert fjernundervisningstilbud, sier Per Arne, som har skjermen full med å prøve ut nye ting.

- Jeg har benyttet prosjektbasert undervisning i fjernundervisningen, i kombinasjon med ulike IKT-baserte verktøy, for å formidle forelesningene på ulike måter. Det er forholdsvis vanlig å snakke om prosjektbasert læring i ordinære klasserom, men det er færre som nevner at dette også er en god undervisningsmetode i fjernundervisning. Ved å benytte prosjektbasert undervisning kan en legge til rette for en større bredde i læringsstiler, og dermed få til differensiert undervisning. I et fjernundervisningsstudium er dette, etter min mening, svært viktig.

Prosjekt fra den virkelige verden - Å bruke reelle prosjekter i forbindelse med e-undervisning er også et viktig hjelpemiddel for å oppnå indre motivasjon. Studentene får anledning til å vinkle arbeidene sine mot den virkelige verden, noe som gir besvarelsene deres mer mening enn bare å produsere for en lærer. I tillegg er dette en måte å oppfordre og oppøve studentene til å analysere og evaluere, og dermed levere

besvarelser på øverste nivå i Blooms taksonomi, påpeker Per Arne Godejord.

Han jobber nå med å kombinere prosjektbasert undervisning i fjernundervisning med Tom Erik Holteng sine forsøk med podcasting og Power Point Broadcast ved Høgskolen i Bodø.

- Et eksempel på hvordan vi nå driver formidling i våre fjernundervisningsstudier, er kurset IKT i Arbeids- og Samfunnsliv (IT103), der vi både kjører videoundervisning via YouTube, podcasting, og blogging, integrert i læringsplattformen Moodle. Samtidig får studentene jobbe med et reelt problem, hentet fra HiNes Prosjekt Gå inn i din tid, som handler om å øke bevisstheten omkring seksuelle overgrep mot barn og unge i digitale medier.

Samarbeid med universitet i Polen I 2006-2007 jobbet studentene ved IT103 sammen med polske masterstudenter i media og informasjonsteknologi ved Universitetet i Zielona Gora.

Undervisningen på IT103 foregikk dels ved egenproduserte webforelesninger, lydforelesninger i form av mp3-filer, og videoforelesninger, enten via videofiler lagt ut på Informatikkseksjonen sin server, eller via YouTube. Forelesningene ble lagt opp etter malen ”Keep it simple stupid”, med program som Audacity for å lage podcast, vanlig webkamera og direkte opplasting i YouTube for videoforelesninger. I noen tilfeller ble også mobilkamera brukt for å lage forelesninger utendørs. Alle forelesningene

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2008

Temanummer om bruk av web 2.0 i undervisning

6 the Rob Kling Center for Social Informatics, ved universitetet i Indiana.

Videre tenker han å overføre sin samling av undervisningsvideoer, podcaster, slideshares, osv. fra den statiske websiden for samfunnsinformatikkressurser han har laget, til en Wiki. På den måten kan studenter, både lokalt og internasjonalt, og gjerne også andre samfunnsinformatikere, legge inn sine egne ressurser, ideer eller kommentarer.

Fra bloggen til IN116 Samfunnsinformatikk.

ble lenket opp og presentert i Moodle, men var også åpent tilgjengelig via bloggen til IT103. Øker læringsutbyttet Denne formen for ulike presentasjonsmåter ble godt mottatt av studentene.

Studentene svarte klart ja på spørsmålet om bruk av ulike digitale læringsressurser som podcast, PowerPoint kringkasting og Flash-animasjoner har bidratt til å styrke læringsutbyttet i faget.

Studentene fra IT103 svarte også bekreftende på at bruken av et reelt prosjekt i undervisningen var svært motiverende.

Både informatikkstudenter og studentene ved fjernundervisningsstudiet IKT og Læring 1 lar seg engasjere i problemstillingen i Prosjekt Gå inn i din tid.

- Temaet seksuelle overgrep i digitale medier er vårt hovedtema for å undervise i etikk, men vi benytter også dataspill for å illustrere etiske teorier via handlinger i for eksempel GTA 3 og Ghost Recon.

Våre studenter i IT103 skal ut i skoleverket som lærere, der de skal møte unger som benytter mange timer hver dag til å spille ultravoldelige spill. Da må vi kunne presentere en mulig vinkling på hvordan de kan formidle etikk og moral med basis i den medieverden ungene befinner seg i, sier Per Arne.

«Blogg som klasserom» - Våren 2007 tok jeg i bruk blogg aktivt som ”klasserom” også for våre bachelorstudenter i Informatikk og Informasjonssystemer.

- Igjen handler det i stor grad om differensiert formidling, der jeg i klasserommet presenterer de ulike fagtema på én måte, mens jeg så benytter meg av blant annet videoforelesninger og lydforelesninger i bloggen. Samtidig kan studentene kommentere de ulike faginnleggene i forhold til spørsmål jeg stiller i bloggen. De kan også vurdere mine videoer på YouTube, og to av disse videoene har oppnådd fem stjerner, ler Per Arne, som gjerne vil ha konstruktiv kritikk på det han prøver ut.

- Noe av det viktigste vi kan lære studentene er å vurdere vår undervisning kritisk, ikke minst det vi gjør på nett.

Det vi gjør er tross alt utelukkende rettet mot å nå studentene på deres ulike læringsveier.

Deling av læringsressurser Sudentenes aktive deltaking i fagbloggene er ennå ikke fullt ut utnyttet, og Per Arne satser på å øke studentenes blogging i vårsemesteret 2008. Den internasjonale samfunnsinformatikkbloggen hans er allerede en del av aktivitetstilbudet for PhD-studentene ved

Web 2.0 er interaktivitet – og åpenhet - Det som kjennetegner Web 2.0 er nettopp tanken om interaktivitet, og hvorfor skal vi la studentene bare være i interaksjon med oss og våre faglige ideer i klasserommet? Et godt spørsmål fra Per Arne Godejord!

- Ved Informatikk her ved Høgskolen i Nesna ønsker vi å gjøre studiene så fleksible som mulig, slik at studenter i ulike livsfaser kan få anledning til å studere, sier han. Da er videoforelesninger og andre liknende verktøy, i kombinasjon med klasseromsundervisning og praktiske laboratorie-øvelser, helt ideelt. En annen side ved blogg, Wiki og YouTube er at vi kan bringe videre den tradisjonelle kulturen med åpne forelesninger, i motsetning til det vi nå ser mer og mer av, nemlig forelesninger lukket inne bak passordbeskyttede LMS-er.

Interjvuer: Torhild Slåtto, NFF

Ressursoversikt over blogger og wikier som Per Arne Godejord benytter aktivt i undervisning og forskning: Samfunnsinformatikk – ”Klasseromsblogg”: http://godejord.blogspot.com/ Samfunnsinfomatikk – wiki: http://samfinfo.pbwiki.com/ Samfunnsinformatikk – ”Internasjonal blogg”: http://social-informatics.blogspot.com/ E-læringsblogg: http://godejord.wordpress.com/ IT103 sin fagblogg: http://iktl.blogspot.com/ IN209 sin fagblogg: http://in209.blogspot.com/ Forelesningspresentasjoner: http://www.slideshare.net/Godejord YouTube kanal: http://youtube.com/profile_videos? user=pagodejord&p=r

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2008

Temanummer om bruk av web 2.0 i undervisning Case study - across boundaries of space and time:

“Advanced Multimedia” at the University of Salford HELEN KEEGAN, UNIVERSITY OF SALFORD, UK h.keegan@salford.ac.uk

Professional Sound and Video Technology students at Salford enjoy their studies. One of them says: I thought the work on My Digital Self was excellent – I’ve now got a much clearer idea of how to present myself online.

This case study is based on a final-year module which forms part of a BSc (Hons) degree in Professional Sound and Video Technology, which is run by the Acoustics and Audio discipline group at the University of Salford, UK. The module itself, entitled ‘Advanced Multimedia’, takes a learner-centred approach, focusing on the general principle of Web 2.0, social software, and how they impact on professionals in the broadcast industries.

This short report summarises key concepts and philosophies underpinning the delivery, along with examples of how Web 2.0 technologies were used within this learning context.

Rationale The nature of delivery of content on the web has changed markedly since the shift towards ‘Web 2.0’. Since the evolution of what is often called the ‘read/write’ web we have seen a dramatic increase in online social networking and democratisation of the internet, as evidenced by artists on MySpace who

have achieved commercial success due to their self-authored sites enabling them to reach a global audience through online social networking.

Web 2.0 companies such as YouTube and iTunes are having a huge impact on the broadcast industry and the boundaries between producers and consumers of audio and video are becoming increasingly blurred. While social networking sites such as MySpace, Friendster and Facebook enable individuals to connect easily to one another and share their work (e.g. audio and video) with a global audience, it is important that students who will be working in the broadcast industries understand the implications of ‘content mash-ups’ and the ‘read/write web’, including copyright and licensing, how to present and manage the ‘digital self’ and how this is perceived by others. It is increasingly common for employers to ‘Google’ potential candidates, and therefore it is also important that students have the skills and understanding to enable them to manage their own ‘digital brand’.

7 Description of the ‘advanced multimedia’ module The module has a professional/ vocational orientation, developing the learner’s advanced knowledge and understanding of multimedia in the age of ‘Web 2.0’, and bridging their sense of the divide between producers and consumers. The module covers a range of online multimedia collaboration tools, preparing the students for work in high tech environments where the ability to communicate and collaborate using new internet technologies is essential.

By the end of the module they have developed their own online digital presence (online CVs and work showcase) and have refined their skills in online communication and collaboration using a variety of multimedia technologies. As this is a final year module the emphasis is on independent learning; students are introduced to core principles/ technologies each week, and are expected to explore these and develop their skills in their own study time. The module is delivered through a variety of media in a mixture of lecture, practical and tutorial sessions. Although the emphasis is on hands-on web-based multimedia, students are also expected to research selected topics and demonstrate evidence of critical and reflective thinking through short written reports on personal blogs.

The first strand of the module (weeks 17) is designed to develop students’ skills in online content creation and ‘mashups’, using multiple media, and to incorporate audio/video files into a website including a blog and an online CV which can then be used to present the ‘self’ (including a work showcase) digitally, in a way which will appeal to potential employers. The second strand of the module (weeks 8-12) looks at developing skills in online collaboration using multiple forms of media, such as wikis, audio-conferencing and videoconferencing. The ability to communicate and collaborate remotely are now essential skills in an age where the internet enables us to work across boundaries of space and time, and such skills are increasingly required by employers.

It is important that students understand how to use online collaborative tools effectively, therefore the second strand of the module has been designed to develop their skills in online communication and collaboration.

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2008

8

Temanummer om bruk av web 2.0 i undervisning Helen Keegan, the tutor of Advanced Multimedia at the University of Salford, UK.

Content Topics covered included: • Online identity and impression management • Blogs • Wikis • Podcasts • RSS • Social bookmarking • Flickr and YouTube • Copyright and licensing • Content mash-ups and Creative Commons • Webconferencing In the very first session, students were asked to fill in questionnaires to find out what they were interested in, what they wanted to do professionally, and their experiences and uses of different technologies (inc. online). Although the module framework was pre-designed, it was important to fill it with content which was relevant to them and professionally useful information, so this was a great help in deciding which areas to focus on (audio and video industries being extremely broad in scope).

The module took a ‘platform agnostic’ approach. While specific platforms were demonstrated in class, students were free to choose the tool with which they wanted to work, e.g. some chose Photoshop for design while others chose Fireworks; some chose Wikispaces while others chose Wikipedia. It was felt that this approach was more in keeping with a Web 2.0 ethos, and also gave the students autonomy and ownership of their work.

The first half of the module was largely blog-based, and the students developed online CVs and work showcase sites, complete with matching business cards, and through the hands-on elements they explored issues of digital identity and the presentation of the self online,

“The ability to communicate and collaborate remotely are now essential skills in an age where the internet enables us to work across boundaries of space and time, and such skills are increasingly required by employers.” mashups, copyright and licensing – with a big push towards Creative Commons.

The sessions themselves were pretty fast-paced, using various media and combining discussion, demonstrations, YouTube videos, and class exercises, e.g. ‘in 20 minutes find 3 blogs that you would subscribe to – it doesn’t matter what it is as long as it’s something that really interests you’. The students then used NetSupport to display their screens to the whole group, enabling them to sit at their PCs and talk the rest of the class through the blogs that they found, considering design, functionality, content, audience, style etc. – in a sense they delivered the content themselves, to one another.

Through blogging, the students were encouraged to explore key issues relating to the internet and broadcast industries. For example, one of their blog exercises was to post a short opinion piece. They were given 3 articles taken from newspapers; a) anti-Web 2.0 in relation to audio distribution, b) proWeb 2.0 in relation to audio distribution, and c) an article on the distribution between Sony BMG and Last FM. They were then asked to go away and read the articles, and write a short piece of critical reflection based on what they have read. A second exercise took the same approach, but this time they were provided with two substantial pieces; one pro-Web 2.0, on anti-Web 2.0. In both cases the students produced some excellent written work and demonstrated deep levels of understanding of the main issues – and they didn’t all agree!

In the second half of the module the students moved over to wiki-based research projects on subjects that they chose such as ‘Compression algorithms’, “Audio Distribution’ and “Ajax and

Ruby on Rails”, which they presented to one another from different labs, using radio mics to take questions etc… this worked really well and they were all able to interact and learn from one another’s areas of expertise. After some initial reluctance towards web conferencing, the students really began to enjoy being able to communicate with one another in this way and it was wonderful atmosphere: open, supportive, engaging and FUN! Many of the students have their own studios and already do a lot of production work, but their dedication and intentions to carry on developing their sites as part of their business/future careers was really impressive. They are great bunch, the sessions have been so enjoyable and one of the most rewarding aspects (for me as their tutor) has been learning about what they do outside of university… all the ‘informal learning’ which is massively influential in terms of who they actually are. To be able to see them demonstrate everything that they do through developing the ‘digital self’; to demonstrate their understanding of issues explored in class through blog-based critical reflection; and finally to see them really enjoying and engaging in the web conference (despite some initial scepticism) where they were questioning one another about their research wikis and learning from each other has resulted in a most satisfying module to develop/deliver.

Feedback Feedback from the students has been excellent. They really appreciated the fact that they were free to choose their own platforms and suggest content that was relevant to them as future professionals. Here are some quotes from student feedback sessions:

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2008

9

Temanummer om bruk av web 2.0 i undervisning Matthew: This module has taught me how easily obtainable and highly advantageous it is for someone working in the audio and video industry to promote themselves using the internet.

Widgets are great as accessories to the blogs/CV/work showcase sites, as they allow users to see your interests, view valuable information and extras to your main blog. I chose my widgets to have a little message to the public, a few photos of mine from Flickr as well as a calendar and some RSS feeds which I can change periodically. The feeds are related to my interests and studies at the moment, and are easy to change through the GUI. “In the future I will use this site to list experience in the professional world and my abilities as a producer.”

Gordon: All in all I found EDUBLOGS easy to use and I imagine it could be quite flexible for most users. The fact that you can use things like Flash and Shockwave to mash-up different content means that you can pull in almost anything to your pages. It seems that you can be a user of almost any level – from a complete novice right up to a skilled programmer.

Paul: This module has inspired me to develop the blog and has made me look at the web in a different light in terms of creativity and gaining a foothold in the professional world.

John: I want to carry on with my website – I loved the Web 2.0 stuff – it was all new. This module has really opened up doors for everyone.

Andee: I thought the teaching/delivery was excellent, the module covered a lot of important areas – I also think that web conferencing is really good idea.

Alastair: I thought the work on My Digital Self was excellent – I’ve now got a much clearer idea of how to present myself online. I also really liked doing RSS and the wiki – didn’t know anything about these before.

James: I liked the fact that everything was applicable and real-world, very useful in terms of employability/CV etc.

Reiseblogging på skoletur Musselburgh Grammar School i Skottland

Språktrening på Skype University of California, Monteray

Eksempel på bruk av reiseblogg i undervisningen. Elever ved Musselburgh Grammar School i Skottland arrangerer hvert år skoletur til Frankrike. Nå har de etablert en reiseblogg, som de bruker før, under og etter turen. De har også stoff fra elever som reiste i fjor eller tidligere år.

Elevene blogger flittig, og bruker stoffet sitt på ulike måter. Bilder hører selvsagt med. Når de kommer hjem, kan de redigere innholdet, og etter hvert får skolen en hel ”bok” av erfaringer fra skoleturer til Normandie og Paris.

I introduksjonen på bloggen står det følgende: “Follow the students and teachers of Musselburgh Grammar School on their annual trip to the Normandy beaches and Paris. Ask questions and say hello as they blog the trip live each day.”

Ta en titt: http://mgsonline.blogs.com/paris2006/

University of California, Monteray, har utviklet et omfattende opplegg for opplæring i kinesisk. En sentral del av systemet er translatørtjenester. Ved hjelp av web-verktøy kan en få tilgang til profesjonelle tolker på døgnbasis. Disse integreres i språkopplæringen, som i hovedsak leveres i en eller annen e-læringsform.

Web 2.0-verktøy som Skype er i ferd med å revolusjonere språkopplæring. Takket være lave kommunikasjonskostnader, kan språktrening tilbys ved hjelp av direkte kontakt med en instruktør. En elev kan for eksempel laste ned en opplæringssekvens på sin egen PM3 spiller. Når innholdet er gjennomgått, kan eleven bruke Skype-telefon og oppnå direkte kontakt med en instruktør. Samtalene kan også suppleres med webbasert læringsstoff som bilder og video.

Det er også mulig å få sanntids-evaluering av ferdighetene sine, både gjennom skriftlige og muntlige oppgaver.

Ta en titt: http://blog.praxislanguage.com/ og http://praxislanguage.com

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2008

10

Temanummer om bruk av web 2.0 i undervisning

Grenaa, Jylland:

En dag i en engelsklærers liv Tidlig morgen: Anne Fox er engelsklærer i Grenaa i Danmark. Hun tar i bruk mange ulike verktøy for å stimulere innlæringen.

Ett av verktøyene er lydopptak, som podcast. Kursdeltakeren er sin egen produsent, og hun får dem direkte inn på iPod-en sin.

- Før jeg kjører til skolen om morgenen tar jeg med iPod-en min, som har vært koblet til datamaskinen siden dagen før. Mens jeg kjører, hører jeg gjennom nye podcaster som er lagt inn i løpet av ettermiddag, kveld og natt. Jeg hadde gitt kursdeltakerne i oppgave å lage maksimum fem minutter. Det rare er at de fleste synes å være villig til å snakke engelsk når det gjøres opptak…

Anne Fox er opptatt av å følge med i fagdebatt og alt som dreier seg om bruk av nye nettverktøy. Så snart hun kommer på kontoret, slår hun på datamaskinen og skummer gjennom innkommet fagstoff. Takket være RSS får hun raskt overblikk over det som er nytt på de ulike favoritt-nettstedene og bloggene som hun abonnerer på. Så er det å løpe til første engelsktime.

Formiddagsøkt for engelskklasse: Timen starter med gjennomgang av en online-test som kursdeltakerne har gjort. Men enten var quiz-en dårlig laget, eller så kom den for tidlig i forhold til boka de leser. Her må det velges andre metoder for å få tak på både innhold og ikke minst språk, bestemmer lærer Anne.

VÆR KREATIV – VELG VERKTØY Hun velger å dele inn i grupper, og oppgaven er å spille hovedpersonene i romanen de leser, og de skal fortelle hva det handler om. De får fritt spillerom til å bruke de medier og verktøy de ønsker. Vær kreativ, er lærerens beskjed, og hun regner med at det blir både lydopptak, bilder og film ved hjelp av mobiltelefon.

DEN DYPESTE LÆRINGEN - Jeg er glad for at vi har halvdags arbeidsøkter i engelskundervisningen, slik at vi får tid nok til å jobbe med stoffet og med de ulike verktøyene.

Planleggingen tar tid, og er gjerne den delen av arbeidet som gir den dypeste læringen. Noen ganger kan sluttproduktet virke lite og enkelt – et bildeshow, en power point-presentasjon eller et videoklipp, men jeg vet at det i seg selv bare er en liten del av læringsprosessen.

INTERKULTURELT OG INTERNASJONALT - Vi benytter en møteplattform hvor de både kan skrive og prate med hverandre. Dessuten får vi lagret både tekst og prat, slik at vi senere kan gå tilbake og se på det. Vi organiserte dagens møte slik at vi hadde to av våre kursdeltakere for hver gjest. Gjestene satt i Venezuela, Taiwan, Kuwait, Australia og Spania.

Det eneste fellesspråket vi hadde var engelsk. Her var det ingen vei utenom, nå måtte alle praktisere engelsk.

Å LÆRE FRA DE INNFØDTE – VIA BLOGG Bloggen har vist seg å være nyttig i engelskundervisningen, og Anne Fox har brukt den helt bevisst.

- Kursdeltakerne oversatte ved en anledning ”Great Britain” til ”England”. Det hjalp i grunnen ikke at jeg sa at dette var feil. Hvordan kunne jeg forklare dem forskjellen, slik at de trodde på det? Via en blogg kontaktet jeg en skotte jeg kjenner, og spurte hva han mente om saken. Da han forklarte forskjellen, omstendelig og grundig, i sitt blogg-svar, innså kursdeltakerne at her hadde de rett og slett tatt feil. Engelsken hans var så vidt vanskelig at de ikke kunne forstå alt, men ved hjelp av en glossar som jeg lagde, kunne de skjønne utledningene hans. De måtte også svare på bloggen, og noen av kursdeltakerne beklaget da sterkt at de hadde vært så sløve i oversettelsen. Hvorfor virket bloggen sterkere enn lærerens forklaring? Har det noe med autoritet og autentisitet å gjøre?

Resultatet fra denne internasjonale og interkulturelle happeningen skal kursdeltakerne nå redigere sammen i en wiki. Om de er heldige, kan det også tenkes at noen av gjestene vil kommentere.

Ettermiddagsøkt med engelsk for viderekomne: Annes ettermiddagsklasse er viderekomne i engelsk. I dag er det interkulturelle normer som står på timeplanen. De skal møte folk fra andre deler av verden og diskutere normer i de ulike kulturene.

Kursdeltakerne har forberedt dagens økt ved å gå gjennom lenkesamlingen de har på http://del.icio.us/ .

Lærernes time – Mini-Teach Meet Når undervisningen er over, går Anne Fox til et mini-møte for kolleger. Slike møter har lærerne på Grenaa en gang i semesteret. De videreformidler egne erfaringer og diskuterer hva de har lært.

- Folk melder seg på møtet via en wiki.

Møteformen er enkel. Vi sikrer oss at vi har nok å spise og drikke. Den første timen går med til kjappe presentasjoner av interessante forsøk vi har gjort i undervisningen, gode verktøy vi har oppdaget, og hvordan vi anvendte verktøyene.

På denne måten får Grenaa-lærerne tips av hverandre om nye verktøy og nye tilnærmingsmåter. Anne oppfordrer også kollegene til å blogge om erfaringene sine, slik at kolleger utenfor huset kan nyte godt av det. Et tips kan være Anne Fox’ blogg på: http://eduspaces.net/annef/weblog/ REFERANSER Britain and England?: http://foxdenuk.eslblogs.org/2006/04/23/w hy-britain-does-not-equal-england/ Streetlife, an intercultural project: http://streetlife.homestead.com VITAE, European Leonardo project: http://www.vitae-project.dk

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2008

Temanummer om bruk av web 2.0 i undervisning

11

LÆRING – i og utenfor klasserommet - Internett bryter ned klasserommets monopol som ramme om læring og kunnskapsdeling. Den raske utviklingen i nettverktøy tyder på større endringer i framtiden. Den største endringen skjer trolig på brukersiden, sier Kristian Folkman, tidligere 180 grader, nå Handelshøyskolen BI i Kristiansand. Han har studert utviklingen av «e-learning» verden rundt gjennom mange år.

- Dagens barn og unge, også omtalt som generasjon C (C i generasjon C står for content, connected, collaboration og commercial) kjennetegnes ved at de bruker mye tid på Internett, og de er bevisste på hvordan de produserer og deler informasjon med sine omgivelser.

De er kort sagt ”digital natives”, internett-innfødte. De kommuniserer via sosiale nettverk, nettverk som oppstår utenfor tradisjonelle rammer som skole eller arbeidsplass og med andre spilleregler. Minimumsregler kan for eksempel være nett-etikette, etiske minimumsstandarder og ulike typer revisjon og kontroll utført av personer med ulike

roller i nettverket, sier Kristian.

- Bruken sentreres om kunnskap med direkte relevans til den situasjonen brukeren befinner seg i. Nettbasert samhandling er plattformen for å skape og dele kunnskap – noe som peker i retning av situasjonsbasert læring.

Kunnskap presenteres i en sammenheng som er autentisk for bruker – det er vevd inn i arbeid og fritid. PC eller mobiltelefon er alltid tilgjengelig.

Ferske tall fra Folkehelseinstituttet viser at hver fjerde gutt i alderen 14 -17 år bruker PCen mer enn tre timer hver dag utenom skoletid. Undersøkelsen viser også at PC-en er et svært viktig verktøy for å holde kontakt med venner og bekjente. Samtidig sier en undersøkelse utført av Språkrådet at barn og unge leser mindre: Undersøkelsene gir et klart bilde av at de bruker mindre tid til lesing av tradisjonelle, trykte medier i dag enn de gjorde for få år siden. Det gjelder alle aldersgrupper fra 9 til 24 år.

Men det er ikke sikkert at de leser mindre, totalt sett. De leser mindre trykte medier, men mer på skjermen. Noen skoler, blant annet Kongsberg videregående skole, har byttet ut en del papir med bærbare PC-er. Naturlig nok blir det da mer lesing på skjerm, og trolig mindre på papir.

Hva kan web 2.0verktøy tilføre den tradisjonelle opplæringen?

1. Digital portefølje Barrierene for å produsere innhold reduseres. Gjennom f.eks. bruk av blogg kan eleven selv opprette en enkel form for digital portefølje.

2. Læreren som redaktør Læreren kan bli en aktiv aktør for å samle erfaringer og relevant læringsstoff. Web 2.0-verktøy baserer seg på ”dugnadsinnsats” fra mange brukere. Det reiser spørsmål om kvalitet på innholdet som formidles. Her kan lærere spille en aktiv rolle for å bedre kvaliteten og fungere som en slags redaktør i innhold som trekkes inn i opplæringen.

Barbara Ganley ved Middlebury College blogger om egen lærerrolle og utprøving av sosial programvare i undervisningen på edublogg: http://mt.middlebury.edu/middblogs/ ganley/bgblogging/ 3. System i informasjonsflommen I kant av web 2.0 har det utviklet seg ”sosial bokmerking” eller nye og mer intuitive måter å merke og gjenfinne innhold på Internett.

Brukerne gis bedre muligheter for å takle den informasjonsflommen de må forholde seg til daglig.

4.Lett å abonnere på innhold Det er enkelt å abonnere på innhold fra bestemte kilder gjennom RSS (Real Simple Syndication). En praktisk måte å gjøre det på er å sende automatisk varsel til alle brukere når det legges ut et bidrag på en felles blogg.

Kristian Folkman har fulgt med i utviklingen av web 2.0-verktøy.

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2008

Temanummer om bruk av web 2.0 i undervisning

12

Wikipediansk læringsmiljø i Østfold AV ROLF K. BALTZERSEN I denne artikkelen vil jeg si litt om hvordan lærerstudenter ved Høgskolen i Østfold jobber med produksjon og deling av digitalt innhold i studiet IKT for lærere (http://iktforlaerere.blogspot.com/). For norsk skole og høyere utdanning er kanskje den største utfordringen å gjøre noe med den privatiserte undervisningsformen som fortsatt dominerer mye av skolekulturen. Innføringen av læringsplattformene i omtrent alle skoler har i liten grad endret denne kulturen. Lærerne fortsetter å undervise i digitale rom som er lukket for innsyn. Samtidig finnes det læringsfellesskap på

nettet, som for eksempel Wikipedia, som bygger på helt andre kunnskapsutviklingsprinsipper.

Her deler bidragsyterne alt uforbeholdent.

Resultatet blir ofte en innholdsproduksjon av meget høy kvalitet. Det er dette wikipediafellesskapet som har inspirert meg til å få lærerstudenter og andre til å jobbe med å utvikle en wikibasert lærebok om IKT i utdanning (http://no.wikibooks.org/wiki/IKT_i_utdanning).

Nedenfor forsøker jeg å beskrive hva som skiller dette wikipedianske læringsmiljøet i mitt studium fra et tradisjonelt digitalt læringsmiljø:

Et wikipediansk læringsmiljø (med bruk av wiki)

Et tradisjonelt digitalt læringsmiljø (på en lukket læringsplattform)

- All innholdsproduksjon er synlig.

- Innholdsproduksjon er som regel bare synlig for en enkelt klasse eller gruppe.

- All innholdsproduksjon blir bevart og arkivert. Den er mulig å spore.

- Innholdsproduksjon blir bevart så lenge studiet pågår.

- Alle kan i prinsippet skrive og videreutvikle hverandres tekster. Også de som ikke deltar i studiet.

- Struktur som legger opp til individuell innlevering av arbeider.

- Alle kan kommentere på det arbeidet som andre gjør.

- Struktur som legger opp til at det primært er læreren som skal kommentere på studentarbeidet.

- Autentisk innholdsproduksjon som blir synliggjort for en større offentlighet.

- Nyttig for andre (både lesning, gjenbruk og videreutvikling).

- Læringsaktiviteter retter seg mot å bestå eksamen på studiet.

- Nyttig for enkeltstudenten og kanskje for læreren.

(Se mer om tematikken i artikkel av Baltzersen og Tolsby, 2008).

Wikiteknologien er primært et samskrivingsverktøy. Som med all annen undervisning vil en funksjonell bruk forutsette at lærerne klarer å gjøre gode didaktiske overveielser. En hovedutfordring er å klare å utnytte samarbeidspotensialet i wikiverktøyet, samtidig som man klarer å gjøre en tilfredsstillende vurdering av de enkelte studentbidrag.

en sammenhengende tekst, men det samlede tekstbidraget må være av dette omfanget.

Innholdsproduksjonen til en student vil derfor kunne fordele seg over flere ulike artikler. I tillegg blir studentene oppfordret til å kommentere på hverandres arbeid. Alle aktiviteter teller med i vurderingen. Legger man inn bilder, kompenserer dette også noe for kravet til antall ord.

Denne våren har jeg lagt opp til at hver student må produsere et bidrag tilsvarende 3500 ord i den nettbaserte læreboken. Dette individuelle bidraget er ikke direkte knyttet til utvikling av

Prosjektperioden går over ca. 3 uker. Studentene må bestå dette arbeidskravet for å kunne gå opp til muntlig eksamen. Innholdet i denne delvis studentutviklede læreboken inngår også i lære-

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2008

Temanummer om bruk av web 2.0 i undervisning

stoffet en må kjenne til på eksamen. Denne typen brukerdreven ”lærebok” blir stadig oppdatert og utvidet.

Samspillregler I dette wikipedianske læringsmiljøet blir det viktig å etablere noen samspillregler for hvordan samarbeidsmiljøet skal fungere. Her har vi brukt normer fra Wikipediafellesskapet som en modell. Det blir for eksempel ansett som mest høflig å foreslå endringer av andres tekst før man selv gjør endringer.

I begynnelsen av prosjektperioden brukte jeg også en del tid på å forklare studentene hvorfor det er viktig å jobbe på denne måten. Å lære seg å dele innhold åpent har en egenverdi og bør inngå som en sterkere del av yrkesprofesjonaliteten. Våre studenter kan kanskje være med på å bryte ned den privatiserte undervisningsformen som dominerer skolen, blant annet ved å skrive sammen med andre og publisere digitalt innhold offentlig Wiki-lærebøker Foreløpige tilbakemeldinger fra studenter er at de synes det er spennende å være med på et slikt prosjekt. Det er imidlertid krevende og litt skummelt å delta i dette åpne læringsfellesskapet. Det kan ta tid å tilegne seg de nye normene for tekstproduksjon. Samtidig som studentene virker stolte over å være med på å utvikle nytt innhold, blir dette sett på som en faglig vanskelig oppgave. Som lærer må man kunne tilpasse veiledningen til både sterke og svake studenter.

Sigmund Brenna og jeg fungerer som faglige veiledere, mens Chris Nyborg fra Wikipedia veileder i bruk av wikien. Mitt foreløpige inntrykk er at mange studenter jobber mer enn tidligere, de

roser hverandre, og de forstår hvorfor det er viktig å lage slike lærebøker. Motivasjonen er også overraskende god med tanke på at de ikke får en bokstavkarakter for utført arbeid, men ”bare” bestått. Gå inn på studentbloggene dersom du vil lese mer om hva studentene synes om prosjektet: http://www.pageflakes.com/rolf.k.baltzersen/ 19693553 .

Hvor går veien i den videre IKT-satsningen?

Jeg tror vi må ta klarere avstand fra en naiv teknologideterministisk retorikk der en antar at enhver bruk av teknologi er nyttig for utdanningen (Baltzersen 2007). Skal vi utvikle spennende nye pedagogisk-teknologiske metoder, må vi først og fremst jobbe med holdningsutvikling hos studentene. Idealer om åpenhet og deling må stå sentralt. Studenter trenger å øve seg på å utforske nye løsninger og nytt innhold i samarbeid med andre. Videre vil jeg oppfordre alle som jobber med lignende studier om å være med i lærebokprosjektet om ”IKT i utdanning” på wikibooks.

LITTERATUR Baltzersen, Rolf K (2007). IKT - mirakelkur eller tynn suppe? En kritisk analyse av sentrale teknologibegreper innenfor skolefeltet Halden: Høgskolen i Østfold (HiØ. Rapport. 2007:9) http://brage.bibsys.no/hiof/bitstream/123456789/96 /1/hefte9-07.pdf (lesedato 010208) Baltzersen, Rolf K., Tolsby, H. (2008) Det wikipedianske klasserommet. Refleksjoner rundt hva som kjennetegner en radikalt synlig læringsomgivelse. Artikkel i rapport fra Norgesuniversitetet.

Dysthe, Olga og Engelsen, Knut Steinar (red.).

13

Skjermbildet viser en artikkel om digital mobbing som mange studenter har vært med på å skrive. http://no.wikibooks.org/ wiki/IKT_i_utdanning/ Digital_mobbing

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2008

Temanummer om bruk av web 2.0 i undervisning

14

Et øvingsopplegg med bruk av wiki Emnet Informatikk 2 ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (18 studiepoeng) består av 3 mindre del-emner. For å tydeliggjøre felles begreper og tema på tvers av fagfeltene, og øve inn fagstoffet på en spennende og engasjerende måte, har studentene i Informatikk 2 bygget opp en felles kunnskapsbase bestående av tema fra alle tre del-emnene. Erfaring fra andre fag og emner viser at en faglig wiki i seg selv sjelden medfører noen særlig aktivitet. Lærerne i Informatikk 2 anså det derfor som både nødvendig og pedagogisk ønskelig å innføre visse rammer for bruk av wikien. Gjennom veldefinerte, obligatoriske øvingsoppgaver sikret en at wikien gradvis ble fylt med innhold.

Wiki satt i system AV SVEND ANDREAS HORGEN, HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

Våren 2006 jobbet studentene med wikien i fem-seks uker før og etter påske. Våren 2007 ble øvingsopplegget endret, slik at arbeidet med wikien pågikk jevnlig gjennom hele semesteret.

I stedet for å bygge videre på 2006-utgaven, ble en helt ny wiki opprettet i 2007 (og det samme ble gjort i 2008). Vi gjorde dette fordi det trolig er best for læringen og skaper bedre eierforhold hvis wikien bygges opp fra bunnen av.

Obligatoriske øvinger som katalysator De fleste studentene hadde aldri skrevet aktivt i en wiki før.

Faglærerne la derfor ut litt tekst på forsiden av wikien med informasjon om opplegget, noen eksempelartikler og en hjelpeartikkel.

Det ble delt ut en oppgavetekst med klart formulerte mål og rammer for øvingsopplegget. I henhold til Blooms kognitive taksonomi av 1956 er det kort sagt vanskeligere å forstå enn å gjengi fakta. Videre er det vanskeligere å analysere et problem enn å forstå det. En eksamen vil ofte gjenspeile nivåene i Blooms taksonomi, og derfor ble studentene bevisstgjort på disse nivåene ved at ulike wiki-aktiviteter ble eksemplifisert opp mot de ulike nivåene. Dette er vist i figur 1.

Det kjente nett-leksikonet Wikipedia utgjør en stor samling av kunnskapsartikler som er bygget opp i ren dugnadsånd. Det er interessant å se nærmere på selve wiki-måten å jobbe på og hvordan wiki kan brukes i undervisning for å støtte opp under læring.

Wiki En wiki er en samling av artikler som er lenket sammen.

Innholdet kan gi leseren ny innsikt, kunnskap, forståelse, eksempler og referanser til mer stoff. I en wiki vil det, uavhengig av tematisk innhold, være en begrenset mengde med informasjon som det er mulig å søke i og få oversikt over, i motsetning til Internett for øvrig.

Innholdet i en wiki må skrives av noen. Det er mye læring knyttet til det å måtte formulere seg skriftlig. Gjennom prosessen med å skrive noe, kan en få ny innsikt, faglig dybdekunnskap eller faglig oversikt. En må forstå problemstillingen, jobbe seg gjennom eksisterende stoff fra ulike kilder, omformulere med egne ord eller skape noe nytt basert på egen kunnskap. I denne prosessen oppstår læring på ulike nivåer.

Artiklene i en wiki vil ofte være et resultat av flere personers samarbeidende innsats – over tid. Det å ta stilling til innholdet, vurdere det, og endre, fjerne eller videreutvikle deler av det, krever innsikt og forståelse. Dugnadsinnsatsen der en bygger opp noe i fellesskap, offentlig, kan både virke motiverende og heve kvaliteten på innholdet.

Figur 1: Målene med wiki-bruken ble knyttet opp mot Blooms taksonomi.

Samme wiki skulle brukes i tre del-emner på beslektede fagfelt. Studentene skulle først bidra i wikien i forbindelse med emnet ”Operativsystemer med Linux”. Oppgaveteksten krevde at alle på individuell basis skulle skrive minst tre artikler om valgfrie tema fra en viss del av pensum, etter først-tilmølla-prinsippet. De ble oppfordret til å ha idémyldring gruppevis før de startet å skrive individuelt. Artiklene skulle være på om lag en halv A4-side, gjerne med bilder og lenker til andre artikler. De skulle til slutt levere en grupperapport med oppsummering av hva hver enkelt hadde gjort (med lenker direkte til bidragene i wikien), og dessuten refleksjon rundt hvordan arbeidet hadde gått.

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2008

Temanummer om bruk av web 2.0 i undervisning Senere i semesteret skulle studentene lese artikler som andre hadde skrevet, og videreutvikle minst fem slike. Det ble understreket at bidragene måtte gi betydelig merverdi i forhold til den opprinnelige artikkelen for å bli godkjent. Studentene måtte dokumentere hva som var lagt til i et refleksjonsnotat fra hver gruppe. I tillegg skulle hver gruppe skrive om åtte nye tema.

Oppgaveteksten hadde også tips til såkalte spesialsider som er innebygget i wiki-programvaren (MediaWiki), hvor en for eksempel kan se alle etterspurte sider, en oversikt over alle sider i wikien, artikler med tynt innhold (”Short pages”), foreldreløse sider (”Lonely pages”), sider uten lenker i seg (”Deadend pages”) og så videre. Hensikten var å motivere til nye måter å jobbe med wikien på.

Tilsvarende øvingsoppgaver ble gitt for de to andre del-emnene i Informatikk 2 (”Datakommunikasjon” og ”Drift av lokalnettverk”). Mange ord og begreper forekommer i alle tre del-emnene, og en kan da få ulik vinkling på samme artikkel. Dette vil trolig hjelpe studentene til å se de fagoverspennende temaene bedre.

15

Kollektivt produkt Det kollektive produktet bygges opp over tid. Kvaliteten sikres først og fremst som følge av at hvem som helst kan bygge videre på innholdet, korrigere feil og lenke til andre relevante artikler. I tillegg vil bidragsyterne ofte få et eierforhold til sine bidrag, og følge med på endringer gjennom for eksempel e-postvarsling fra en såkalt overvåkingsliste (”Watch list”).

For å sikre aktivitet i et øvingsopplegg der en skal bygge en kunnskapssamling i fellesskap, er det lurt å ha noen faste rammer, mål og krav. Obligatoriske del-oppgaver og gruppevis arbeid gjør at oppbyggingen blir rask og av høyere kvalitet. Det er viktig at lærerne også motiverer studentene og oppfordrer til å bruke wikien.

Brukbarheten kan bli tydeligere dersom læreren av og til tar fram wiki-artikler på forelesning, og foreleser med utgangspunkt i disse, og oppfordrer studentene til å bidra i wikien utover det obligatoriske øvingsopplegget.

Røde lenker venter på innhold Å lage lenker er også en viktig kompetanse som krever at en har oversikt over annet innhold i wikien, og at en kan vurdere hvor henvisninger passer inn. Lenker kan øke interessen for øvrige wiki-artikler og gjøre studentene mer kjent med wikien. Lenker angis med blå farge (i systemet MediaWiki).

Erfaring viser at det for noen studenter vil være vanskelig å tenke ut hvilke tema en kan skrive om, siden mange tema tilsynelatende er ”oppbrukte”. Ved å oppfordre studentene eksplisitt i oppgaveteksten til å lage lenker til eksisterende artikler, og ikke minst såkalte ”tomme lenker”, vil andre studenter lettere få idéer til hva de kan skrive om.

Figur 2 viser en spesialside som heter ”Etterspurte sider”.

Denne oppfordrer leseren implisitt til å skrive om tema som det er lenket til fra andre wiki-artikler, men som ikke har fått innhold ennå (røde lenker).

Lydbaserte læringsressurser offisiell podcast-side Musselbergh Grammar School

Figur 2: Mye av suksessen bak Wikipedia er nettopp muligheten til å lage ”tomme lenker” til naturlig relaterte tema, og på den måten utfordre andre til å skrive om temaet.

Nytteverdi Evalueringer fra 2006 og 2007 viser at studentene stort sett er fornøyde med å lage en felles kunnskapsbase i form av en wiki.

Mange mener de lærer mye av å skrive selv, og lese hva andre har skrevet. Når studenter formulerer ting med egne ord, kan det bli lettere å forstå enn læreboka, eller om ikke annet, så gir det en annen vinkling. Noen påpeker at wikien vil være en viktig ressurs i forbindelse med eksamen. Det fins også de som er skeptiske til kvaliteten på det som skrives, mens andre sliter med å finne ”ledige tema” å skrive om, og opplever kravene til nyproduksjon som begrensende.

Skolen har etablert en internettside for podcast-filer med læringsressurs-innhold. Filene lastes opp på siden av lærere og andre, og kan lastes ned av hvem som helst direkte fra server. Filene gjøres søkbare ved at de tagges før de legges ut på siden. Brukerne kan også dele filene seg imellom, dersom tilhørende opphavsrett tillater dette.

Ta en titt: http://mgsonline.blogs.com/mgspodcast/

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2008

Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF) er en nasjonal medlems- og interesseorganisasjon for skoler, utdanningsinstitusjoner og andre som tilbyr fjernundervisning.

NFF er et samarbeids-, hørings- og kontaktorgan for Kunnskapsdepartementet.

NFF er medlem av flere europeiske fjernundervisningsorganisasjoner og nettverk. www.nade-nff.no nade@nade-nff.no Post- og besøksadresse: Lilleakerveien 23 0283 Oslo Telefon 22 51 04 80 Faks 22 51 04 81

Erfaringer med bruk av web 2.0 i læring – evalueringer Det foreligger ikke mange evalueringsrapporter knyttet til bruk av web 2.0 i læring. Kanskje naturlig i og med at mange er i utprøvningsfasen.

Under har vi samlet noen ulike erfaringer og forsøkt å strukturere dem etter hva man har lykkes med og hvor man ikke har lykkes.

1. Hva har man lykkes med?

■ Lærere må gis opplæring i bruk av web 2.0 først slik at de kan ta i bruk og nyttegjøre seg løsninger i sin egen opplæring. Lærerne trenger grunnleggende kunnskap om hva løsningene innebærer for at de skal kunne nyttegjøre seg teknologien.

■ Prøving og feiling i fellesskap er kilden til å lære. En viktig funksjon er bruk av RSS slik at alle brukerne blir varslet og ser hva som skjer på sidene når man foretar endringer eller legger ut nytt stoff.

■ 2.0-teknologi kan brukes til å skape aktive og gode nettverk for læring – dersom det gjøres riktig. Det er et «lavterskel»-verktøy for institusjoner med begrensede ressurser.

Det reduserer behovet for e-post, er en god måte å dele kunnskap og få til mer spontan og uformell læring.

■ Det gjør det enklere å arbeide med medierikt innhold fordi forfatterverktøyene er enkle og har lav brukerterskel.

2. Hva har man ikke lykkes med?

■ Det kan være vanskelig å sette av tid til å arbeide aktivt med, samt å justere forventninger og forpliktelser riktig i forhold til bruk av web 2.0-løsninger i skolearbeid.

■ Personvern og opphavsrett dukker raskt opp som et tema, særlig dersom man ikke har forberedt seg på det.

■ De som stiller seg til rådighet som ressurspersoner blir lett «utnyttet» eller brukt for mye.

■ IT-avdelingen nekter å la elevene bruke en del av web 2.0-verktøyene slik at det er vanskelig å komme i gang med piloter.

■ Man kan ikke bare ta i bruk et verktøy og forvente at det oppstår et sosialt nettverk.

Det må være del av en planlagt prosess.

■ Det er vanskelig å integrere en mer spontan, løst organisert læringsmetode inn i et mer formelt læringsløp, som for eksempel et kurs.

Mer om erfaringer her: http://www.flexiblelearning.net.au/flx/go

Noen blogger som omhandler bruk av og erfaringer med web 2.0-verktøy i læring: http://www.readwriteweb.com/archives/e-learning_20.php http://annmicweb20.blogspot.com/ http://www.kollegiet.com/templates/StandardPage.aspx?id=4663 http://weblogg-ed.com/