Fff 1 2006

Utgitt av Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning 2006

Forum for Fjernundervisning Ingeborg Bø takker av – side 3

Godkjenning gir kvalitetsstempel – side 4

MegaTrends-prosjektet – side 7

– Lærer av hverandre fordi vi er ulike – side 14

E-læring må gi en læringsmessig merverdi – side 18

Fjernstudent oppfyller drømmen – side 19

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2006

Femten år i et lærende nettverk

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 2006 Forum for fjernundervisning utgis av Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning.

Det formidler stoff om voksnes læring med vekt på fjernundervisning og fleksible læringsformer.

Vi har som mål å gi plass til aktuelle problemstillinger, nyvinninger og meningsbrytninger. Mye vil ha norsk fortegn, men vi legger også vekt på å få med europeiske og internasjonale erfaringer på feltet.

Ansvarlig redaktør: Ingeborg Bø, NFF boe@nade-nff.no REDAKTØR: Torhild Slåtto, NFF slaatto@nade-nff.no REDAKSJONSUTVALG: Heidi Åberg Andersen, NKS Torunn Gjelsvik, BI Frank Moe, Universitetet i Bergen GRAFISK DESIGN: Reidar Gjørven NORSK FORBUND FOR FJERNUNDERVISNING OG FLEKSIBEL UTDANNING Lilleakerveien 23, 0283 Oslo Tlf. 22 51 04 80 Faks 22 51 04 81 E-post: nade@nadenff.no Web: www.nade-nff.no

AV INGEBORG BØ Dette nummeret av Forum for fjernundervisning har tre hovedtemaer: læring med teknologi, kvalitet og nettverk.

På mange vis reflekterer disse temaene hva NFF står for. Vi er en organisasjon med læring med teknologi som felles interesseområde, og opptatt av kvalitet i alle ledd i undervisningsprosessen. Vi er et nettverk av seriøse institusjoner som støtter opp under disse verdiene, og som søker fellesskap for faglig utvikling og styrke overfor myndigheter. Når jeg nå etter 15 år i NFF vender blikket bakover, ser jeg et område i sterk utvikling, hvor kravene om omstilling og tilpasning har vært store og utfordrende.

I politiske dokumenter har det vært brukt store ord om viktigheten av bruk av IKT og elæring, men uten nødvendig oppfølging i form av midler fra offentlige myndigheter. Det er et slags misforhold mellom visjoner og virkelighet. Ikke desto mindre har norske institusjoner vært aktive i utvikling og utprøving av nye metoder, vært tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi og hatt suksess i internasjonal sammenheng.

Som et talerør for det profesjonelle miljøet har NFF opprettholdt troen på positiv utvikling og gjennomslag hos myndighe-

ter og brukere. Vi har vært et samlingssted for både etablerte og nykommere på området fleksibel læring, en faglig-pedagogisk møteplass. Vi har sett hvordan fjernundervisning og elæring etter hvert har blitt en del av det tradisjonelle undervisningssystemet og blitt tatt i bruk av stadig nye grupper.

Samlingspunktet for medlemmene i NFF har hele tiden vært den voksne student og ønsket om å gi muligheter for kompetanseheving for den enkelte, tilpasset omstendigheter som arbeid og familie.

Arbeidet med kvalitet og kvalitetssikring har vært et sentralt tema i alle de 15 årene jeg har vært med i NFF, både gjennom arbeidet i Kvalitetsutvalget, utarbeiding og revisjon av kvalitetsnormer, organisering av konferanser og seminarer. Med dette arbeidet som fundament hadde vi et godt utgangspunkt for å møte NOKUT i deres oppgave med sikring av kvalitet. Å formidle at god læring ikke nødvendigvis bare skjer i klasserom, men like gjerne fra et kjøkkenbord eller en arbeidsplass har vært viktig for oss.

På EDENs forskningskonferanse om e-læring nylig møtte jeg noen av de mest siterte forskerne innenfor fjernundervisning: Börje Holmberg, Otto Peters,

Michael Moore og Tony Bates.

De ville alle gjerne vite hvordan situasjonen var i Norge nå.

Disse veteranene har fulgt utviklingen fra den tiden Norge var blant de fremste i verden.

Jeg kunne fortelle dem om hvordan den offentlige støtten til fjernundervisning var blitt redusert dramatisk i løpet av de siste årene, hvordan myndighetene sammen med partene i arbeidslivet hadde satset på kompetanseheving i arbeidslivet uten å utnytte fullt ut de muligheter som ligger i fleksible læringsmetoder og i de institusjoner som har lang erfaring.

Samtidig kunne jeg orientere om at det skjer mye på utiklingsfronten i Norge.

NFF har alltid satt kommunikasjon som en forutsetning for at noe kunne kalles fjernundervisning. Det skal bli spennende å se hvordan de nye teknologiene med ”sosial programvare” vil påvirke bruk av fjernundervisning og e-læring, og gjøre den akseptert på linje med ansikt-tilansikt undervisning.

Menneskelig kontakt og følelser synes å finne en plass i det foreldede bildet av menneskemaskin. NFF vil fortsatt være et sted hvor man kan utvikle lærende nettverk både nasjonalt og internasjonalt.

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2006

Ingeborg takker av EADL, bl.a. i komiteen som tildeler ”Role of Honour” for årets fremste faglige ytelse. Hun er også EADLs representant i styret for det europeiske tidsskriftet for livslang læring, Lline.

På nordisk plan var hun medlem av representantskapet for Nordens Folkliga Akademi, der hun var oppnevnt av Voksenopplæringsforbundet.

Nettverksbyggeren inviterer gjerne til middag. Her sammen med nestleder i NFFs styre, Knut Olav Aslaksen, UiB, og Rachel Prinslo, president i NFFs søsterorganisasjon i SørAfrika.

En vårdag i 1968 satte de seks største brevskolene i Norge seg sammen og stiftet Norsk Brevskoleforbund, og Wilsonregjeringen i England etablerte British Open University.

Senere samme året tiltrådte en ung filolog sin første stilling ved NKS. Hun het Ingeborg Bø, og fikk tittelen konsulent, men gikk etter et par år over i nytt virkeområde som kursredaktør. I 1980 var hun steget i gradene til redaksjonssjef og begynte nå for alvor å representere sin bedrift utad, og traff gjennom konferanser og samlinger nøkkelpersoner i bransjen og styringsverket, en nettverksbygging som i dag omfatter alle verdensdeler.

Utover 80-tallet våknet den politiske interessen for det som gradvis skiftet navn fra brev- til fjernundervisning.

Sommeren 1988 sto det norske forbundet, med støtte fra Kirke- og undervisningsdepartementet, for arrangementet av en verdenskonferanse på Blindern.

Harlem Brundtland-regjeringen ga deretter tilsagn om støtte til å etablere et sekretariat for verdensorganisasjonen ICDE i Oslo, og opprettet SOFF, Sentralorganet for fjernundervisning på universitets- og høgskolenivå.

Daglig leder for NFF fungerte først også som leder for det internasjonale sekretariatet, men det ble snart klart at stillingene måtte deles. NFFs økonomi tillot

imidlertid ikke en full stilling, og løsningen på dilemmaet ble meget spesiell: Over 20 private brevskoler, som nesten alle konkurrerte med NKS, ønsket en ansettelse av ny daglig leder med 40% stilling i NFF og 60 % i NKS – under forutsetning av at stillingen ble besatt med Ingeborg Bø. Hun begynte 1. april 1991.

Dette ga vitnesbyrd om at Ingeborg allerede den gang hadde opparbeidet seg en personlig tillit blant dem som kjente henne, og i årene som kom skulle den vokse videre og videre.

Fra 1993 ble den daglige ledelsen av NFF en heltidsstilling, og Ingeborg kunne for alvor begynne sitt internasjonale virke. Det startet med at hun gikk inn i styret for den europeiske organisasjonen for fjernundervisning ved universiteter og høgskoler, EADTU. I 1999 ble hun valgt inn i styret i det alleuropeiske European Distance and Elearning Network - EDEN – etter å ha ledet programkomiteen for organisasjonens konferanse i 1994. Ett år senere ble hun valgt til visepresident, for så i 2003 å innta presidentstolen som første kvinne. Hun fortsetter i presidentvervet fram til sommeren 2007, og vil ha kontor i NFF. Parallelt med dette har hun deltatt i den europeiske organisasjonen for frittstående fjernundervisningsinstitusjoner,

Hjemme i Norge har Ingeborg gjennom årene deltatt i en lang rekke utvalg, arbeidsgrupper, nettverk og fora. Fra starten som representant for de frittstående skolene har hun bygget tillit i forvaltningen og i skiftende stortingskomiteer. Selvsagt var hun NFFs representant i Forsknings- og utdanningsdepartementets Kompetanseforum. Hun deltok også i sammenslåingsprosessen av Norsk Voksenpedagogisk institutt (NVI), Norsk Fjernundervisning (NFU) og Statens ressurs- og voksenopplæringssenter (SRV) til opprettelsen av VOX. Hun satt da både som styreleder i SRV og styremedlem i NFU. Hva kan det så komme av at Ingeborg gjennom hele sitt liv har opparbeidet tillit i videre og videre kretser? Hva kan det komme av at bondedattera fra storgården Bryn i Bærum er blitt ankerfeste for europeere fra Portugal til Baltikum, og venn for kolleger i utviklingsland over hele kloden?

Som en av dem som har vært så heldig å få følge med Ingeborg gjennom mange år er det naturlig for undertegnede å tenke at kanskje er det nettopp rotfestet og rausheten i århundregamle Bryn-tradisjoner, kombinert med akademisk bakgrunn og utsyn som har gitt henne den smittsomme tryggheten, den som gjør henne til så vel naturlig vertinne som omsorgsperson for omgivelsene i store og små sammenhenger.

Når Ingeborg nå rydder skrivebordene sine, er vi mange, mange som har mye å takke brobyggeren Ingeborg for, og mange, mange vil savne stemmen hennes i telefonen fra NFF. Godt er det da at i hvert fall Erlend og Ragnhild vil syns det er deilig at mamma får roligere dager!

TORE KROGDAHL

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2006

4

Kvalitet i fjernundervisning

Godkjenning gir kvalitetsstempel Rektor Dagny Blom.

NOKUT har godkjent NKS Fjernundervisnings videreutdanning for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. NKS er dermed den første fjernundervisningsinstitusjonen med godkjent fagskoleutdanning.

- Dette er med på å fremheve kvaliteten på fjernundervisning som metode, sier rektor Dagny Blom ved NKS Fjernundervisning.

NOKUTs godkjenning av NKS videreutdanning for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere er et resultat av en faglig vurdering av studiet.

- Vi er stolte av å være den første fjernundervisningsinstitusjonen med godkjent fagskoleutdanning, sier Dagny Blom.

Videreutdanningen gir helsefaglig personell større faglig tyngde til å møte daglige utfordringer i jobben. Utdanningen gjennomføres som fjernundervisning, og vil derfor være tilgjengelig for alle med godkjent grunnutdanning. Studiet vil normalt kunne gjennomføres på halvannet år.

LETTERE TILGJENGELIG UTDANNING NKS sin videreutdanning for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere består av tre ulike fagskoleutdanninger; fagskoleutdanning i Eldreomsorg, Psykisk helsearbeid og Rehabilitering. Både faginnhold og pedagogikk i alle de tre fagutdanningene er nå godkjente av NOKUT.

BEDRE TILGANG TIL FAGLÆRT PERSONELL Tilgangen til hjelpepleiere er halvert i forhold til tidlig på 1990-tallet og behovet for bedre tilgang til faglært personell vil være svært stort de nærmeste årene.

Nærmere 45 prosent av alle hjelpepleiere er over 50 år. Kun 20 prosent er under 35 år.

Med kvalitet på dagsorden Kvalitetsutvalget i NFF vil gjennomgå kvalitetsnormene med sikte på å ha en nyrevidert utgave i løpet av 2007.

Arbeidet er påbegynt, og utvalget har satt seg som mål å gjøre normene mest mulig anvendelige for ulike typer institusjoner. De ønsker å legge større vekt på brukerperspektivet.

Kvalitetsutfordringer knyttet til interaksjon og samarbeid mellom studenter vil også være en viktig del av arbeidet.

Utvalget ønsker ellers å presentere kvalitetsnormene i en brukervennlig webversjon.

Kvalitetsnormene er revidert to ganger etter at de ble laget i 1993.

I mandatet for utvalget heter det blant annet at ”NFFs Kvalitetsutvalg skal være forbundets sakkyndige organ i spørsmål om pedagogikk og kvalitet i fjernundervisning og fleksibel utdanning.

Det skal arbeide med saker som gjelder pedagogikk, kvalitetskriterier, sikring og forbedring av kvalitet i utvikling og gjennomføring av fjernundervisning og fleksibel utdanning i tråd med utviklingen innenfor feltet nasjonalt og internasjonalt.”

Kvalitetsutvalget har fem medlemmer.

Leder er Torstein Rekkedal, NKI. De øvrige medlemmene er Toril Eikaas Eide, Universitetet i Bergen, Ida Knudsen, Høgskolen i Bergen, Anne B. Swanberg, BI, Hans Øistein Skauerud, NKS, og Mari Engdal, FB Fjernundervisning.

Ingeborg Bø er sekretær for utvalget.

- Sosial- og helsedirektoratet mener muligheten til faglig fordypning gjennom videreutdanning er viktig for å gjøre yrket mer attraktivt for de unge, og for å hindre at folk slutter, sier Blom.

I løpet av 2003-2004 sluttet over 4600 hjelpepleiere og omsorgsarbeidere i norsk helsevesen. 21 prosent gikk over i attføring eller uførepensjon, 20 prosent sluttet uten at nytt arbeidsforhold var innledet, mens 20 prosent ble sysselsatt i annen helsenæring. Hele 19 prosent ble sysselsatt i annen næring.

Torstein Rekkedal, NKI har vært leder av Kvalitetsutvalget i NFF i en årrekke.

Toril Eikaas Eide, Universitetet i Bergen

Ida Knudsen, Høgskolen i Bergen

Anne B. Swanberg, BI

Hans Øistein Skauerud, NKS

Mari Engdal, FB Fjernundervisning

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2006

5

Kvalitet i fjernundervisning

Læringspartner – ny suksessfaktor for læring AV TORHILD SLÅTTO, NFF Norsk fjernundervisningsmiljø har utviklet en ny dimensjon i undervisningen. Nettstudenter får nå tilbud om å jobbe sammen med læringspartnere. Det er NKI som har utviklet tilbudet, og allerede etter kort tid har de fått fornøyde studenter. I enkelte fag har dette vært til enorm hjelp både fagmessig, og med tanke på progresjon, sier en av de første nettstudentene som prøvde tilbudet.

En læringspartner er en annen fjernstudent, gjerne i samme geografiske område.

Læringspartnere kan en kommunisere med på nettet og på telefon, eller møte fysisk, om en ønsker. Uten ekstra kostnad får studentene ved NKI Fjernundervisning nå anledning til å søke etter en læringspartner blant sine 7000 medstudenter på nettet.

En lærer mye fortere om en samarbeider, påpeker en av studentene i evalueringen av det nye læringspartner-tilbudet. Det ble lansert i midten av mars, og den første evalueringen er entydig positiv. Studentene sier at de ønsker en læringspartner for å ha noen å diskutere konkrete fagspørsmål med, diskutere spørsmålsstillinger og innsendingsoppgaver. Flere nevner det positive ved at ferskinger kan lære av de mer erfarne, og de viderekomne kan lære av å forklare for andre. En gjensidig pluss-situasjon. ØKER MOTIVASJONEN - Jeg hadde hatt pause i studiene og

trengte hjelp til å få opp motivasjonen og komme i gang igjen. Da leste jeg om læringspartner-tilbudet, og fant ut at det var akkurat hva jeg trengte. Jeg inviterte tre læringspartnere i mitt område og fikk napp på to, forteller student ved Regnskapsskolen, Elin Ulven Refsdal (35) i Trondheim. De tre har allerede hatt mye kontakt på e-post og SMS, og de har også møttes. Samarbeidet fungerer som en sterk motivasjonsfaktor, og selv om utgangspunktet var litt forskjellig, ligger nå alle tre likt.

- Samarbeidet med mine læringspartnere fungerer som en sterk motivasjonsfaktor, sier Elin Ulven Refsdal, som benytter seg av tilbudet.

- Læringspartnerskapet virker nesten som en konkurranse om å vise progresjon. Det er veldig nyttig å drøfte oppgavetekster og vanskelige ord og uttrykk med andre. Før kunne jeg bli sittende lenge uten å komme videre.

Læringspartnere fungerer mye bedre enn forum på nettet. Vi er bare tre, og vi holder på med det samme. I et forum er det mange personer og mange tema, og alt er ikke like matnyttig for meg, sier Elin Ulven Refsdal, som er selvstendig næringsdrivende. Hun har valgt fjernundervisning fordi det passer inn i hennes hverdag og arbeidsdag.

Regnskapskompetansen skal brukes til å få enda et bein å stå på i virksomheten.

Dessuten vil hun gjerne føre eget regnskap.

LÆRINGSFELLESSKAP For å bygge opp et størst mulig læringsfellesskap, tilbyr NKI Fjernundervisning

alle studentene å legge inn en personlig presentasjon. Det er opp til den enkelte om en ønsker å krysse av for at presentasjonen skal være åpen for andre studenter, eller eventuelt for en begrenset gruppe. For de som gir grønt lys for å bli læringspartner, legger NKI til postnummeret for å vise i hvilket geografisk område studenten befinner seg. Videre legges det inn en liten, viktig knapp, hvor det står ”Invitér”. En student kan da invitere en medstudent til å bli læringspartner ved å trykke på invitérknappen. Den som blir invitert, kan svare ja eller nei takk.

Verdien av læringsfellesskapet øker etter hvert som flere legger inn sine personlige presentasjoner og gir medstudentene tilgang til dem. Det er allerede en stor andel av studentene som åpner for at andre skal se presentasjonen, og som ønsker seg læringspartnere.

EN KLASSEKOMPIS De studentene som har prøvd, er fulle av lovord om læringspartnertilbudet. ”Jeg har en å spørre om hjelp og diskutere med, en klassekompis rett og slett”, sier en av studentene i evalueringen.

Det koster ingenting å være med i ordningen.

NORSK OPPFINNELSE Utviklingsleder for Nettskolen ved NKI Fjernundervisning, Morten Flate Paulsen, har gått i bresjen for å utvikle læringspartner-tjenesten ved NKI. - Er dette en norsk oppfinnelse? Eller har dere hentet ideen fra andre land?

- Vi har ikke sett noe liknende andre steder, sier Morten Paulsen, han har holdt foredrag om Nettskolens nye tjeneste i mange land det siste året. Han forteller om mange positive tilbakemeldinger. EU-kommisjonens e-læringsportal, infoelaeringeuropa.info har publisert en lang artikkel om NKIs lærinspartnertilbud under seksjonen for ”Good Practice”.

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2006

6

Kvalitet i fjernundervisning

Stod fast – fikk hjelp av læringspartner - Jeg synes det bør være anledning til å stille som læringspartnere også etter at en er ferdig med faget. Det er morsomt å hjelpe andre, og det er en fin mulighet til å vedlikeholde kunnskapen.

Læringspartnerne er blitt en ressurs for Trude Nordbø. Hun studerer økonomi og ledelse, og er akkurat ferdig med alle eksamener i dette studiet. I løpet av sommeren begynner hun på bedriftsøkonomi, med eksamener ved juletider.

- Jeg stod fast i kostnads- og inntektsanalyse, og søkte på sidene til Nettskolen. Der leste jeg om læringspartnere, og fikk

Den siste store studentundersøkelsen ved NKI Fjernundervisning i begynnelsen av året viste en svært høy grad av tilfredshet. 82 prosent av studentene var svært fornøyd eller fornøyd med å være nettstudent. Bare to prosent var misfornøyd.

Liknende undersøkelse ved andre skoler, for eksempel NKS, viser også stor grad av tilfredshet med fjernundervisningstilbudene.

Sommeren 2005 deltok NFF i etableringen av en europeisk stiftelse for kvalitet i e-læring, European foundation for quality in e-learning, forkortet til EFQUEL. Et viktig mål for stiftelsen er ”å bygge lederskap i elæringskvalitet gjennom dialog og innovasjon”.

EFQUEL har nå etablert sekretariatfunksjoner, henholdsvis ved TKK Dipoli Lifelong Learning i Helsinki og ved EDENs sekretariat i Budapest.

Tiina Kaipio ved TKK Dipoli Lifelong Learning Institute er sekretariatsleder.

EFQUEL har følgende saker på kalenderen: - utvikle et europeisk kvalitetsmerke for e-læring - etablere en pris for e-læring, eQuality Award, som skal deles ut på e-Learning Conference i Paris i januar neste år - arrangere medlemsmøte under Online Educa Berlin 2006, hvor arbeidet med kvalitetsmerke blir presentert EFQUELs hjemmeside: www.qualityfoundation.org

opp aktuelle personer.

Jeg søkte på en som var kommet like langt som meg i studiet og en som var kommet noe lenger. Vi diskuterer mye på MSN på nettet og ellers på e-post. Trude Nordbø trives godt som fjernstudent og liker å studere alene, men læringspartnere har gitt en ny dimensjon i studiene.

I enkelte fag har dette vært til enorm hjelp både fagmessig,

og med tanke på progresjon.

Hun er så begeistret for dette at hun anbefaler en utvidelse av tilbudet.

- Jeg synes det bør være anledning til å stille som læringspartnere også etter at en er ferdig med faget. Det er morsomt å hjelpe andre, og det er en fin mulighet til å vedlikeholde kunnskapen, sier hun.

NOKUT og fjernundervisning Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning, NOKUT, godkjenner høyere utdanning og fagskoleutdanning.

NOKUT har vurdert om det skulle utarbeides egne kriterier for kvalitet i fjernundervisningstilbud.

Konklusjonen ble at fjernundervisningstilbud skal vurderes etter de samme kriteriesett som annen undervisning, og godkjennes på lik linje med andre tilbud. I høyere utdanning blir institusjoner akkrediterte, mens fagskolene ikke har slik ordning. Fagskoletilbud godkjennes tilbud for tilbud.

(Les annet sted i bladet om godkjenning for fagskoletilbud i NKS.) For å sikre en god vurdering skal den sakkyndige komiteen som vurderer et fjernundervisnings-

tilbud, alltid ha minst en representant med erfaring fra denne typen utdanningstilbud.

UTENLANDSK, HØYERE UTDANNING NOKUT kan godkjenne en utenlandsk kvalifikasjon oppnådd gjennom fjernundervisning/ nettbasert undervisning dersom den er gitt av en akkreditert eller offentlig godkjent høyere utdanningsinstitusjon, er del av utdanningssystemet i landet, har samme opptakskrav og gir samme rettigheter som campus-baserte kvalifikasjoner og er underlagt tilfredsstillende kvalitetssikring.

Les mer om NOKUT på www.nokut.no

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2006

7

Læring med teknologi

Mega Trends-prosjektet kartlegger trender i e-læringsmarkedet AV TERJE COLBJØRNSEN, BI Nettstudier Det EU-støttede forskningsprosjektet MegaTrends in ELearning undersøker hvilke nettskoler i Europa som har lyktes og som opererer i stor skala i dag. Resultatene fra første del av undersøkelsen viser at Norge har hele fire institusjoner på oversikten over de største europeiske nettskolene.

Prosjektets oversikt har britiske Learn Direct på topp, foran nederlandske Open Universiteit og den tyske Virtuelle Hochschule Bayern. Men med unntak av Storbritannia er det lille Norge som har flest institusjoner på listen. NKI plasserer seg på 5. plass, med BI Nettstudier (10.) og NKS (16.) bak seg.

Listen er basert på antall kurspåmeldinger på nettbaserte kurs.

Men hva er et nettbasert kurs?

- Da prosjektgruppa endret kriteriene for hva som kan betegnes som nettundervisning, og inkludere såkalt blended learning (kombinerte opplegg), viste det seg at også Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) kom inn blant de tjue største.

Dermed er det altså fire norske institusjoner inne på topp 20. Dette forteller Norgesuniversitetets Per Arneberg.

Norgesuniversitetet er partner i prosjektet, og Arneberg har ansvar for å intervjue de norske fjernundervisningsinstitusjonene.

STORSKALA Prosjektet er et samarbeid mellom flere europeiske fjernundervisningsinstitusjoner, og ledes av NKI, med NKI-professorene Morten Flate Paulsen og Torstein Rekkedal i spissen. Det er artiklene i Flate Paulsens bok Online Education and Learning Management Systems (2003) som ligger som grunn for mye av det prosjektet ønsker å undersøke.

- Vi har tatt utgangspunkt i et sett av hypoteser som Morten Flate Paulsen har utarbeidet, forteller Per Arneberg.

Paulsen har satt opp kriterier for hva han mener er nødvendig for at en institusjon skal bli en robust storskalatilbyder, en såkalt ”Mega provider”.

- Ett av kriteriene vi har brukt er at institusjonen må ha minst 100 nettbaserte kurs eller minst 5000 kurspåmeldinger pr. år. Og med nettbaserte kurs mener vi kurs der minst halvparten av undervisningen gis som e-læring, forteller Arneberg. Etter at prosjektgruppa har identifisert de største tilbyderne, vil representanter for storskalatilbyderne bli intervjuet.

- Til sist skal vi sette oss ned for å analysere svarene vi har fått og vurdere om hypotesene vi har satt opp stemmer, eller om de må modifiseres, fortsetter Arneberg. - Er det for eksempel andre forhold som gjelder for rene høyere utdanningsinstitusjoner, enn for institusjoner som driver med både høyere utdanning og fagopplæring?

SUKSESSFAKTORER Et mål med prosjektet er å komme fram til et sett av faktorer som er viktige eller bestemmende for om en institusjon greier seg eller ikke som storskalatilbyder. Og det kan jo i sin tur gi grunnlag for praktiske råd til institusjoner som ønsker å etablere seg.

SUKSESS OG FIASKO MegaTrends-prosjektet skal både studere suksesshistoriene og de som ikke har fått det til. Ta for eksempel UK EUniversity, sier Per Arneberg.

- Det var et initiativ fra den britiske regjeringen for noen år siden. De skulle sette opp et stort nettuniversitet, et virtuelt universitet, hvor målet var at de skulle bli en stor tilbyder, kanskje til og med på global skala. Det ble brukt en hel masse penger på å få dette i gang, men etter noen år var man langt unna å nå de målene man hadde satt seg, så da ble prosjektet lagt ned.

Seniorrådgiver Per Arneberg i Norgesuniversitetet skal intervjue de norske fjernundervisningsinstitusjonene for å se etter suksesskriterier.

MÅLSETTINGENE I PROSJEKTET ”MEGATRENDS IN E-LEARNING PROVISION”: •

• • •

•

• Fiaskoene og de uoppnådde målene bekymrer også Morten Flate Paulsen.

- I Europa er det mange institusjoner som har fått mye publisitet og offentlig støtte, men som i dag ikke er høyt oppe på lista over de største nettskolene. En av målsettingene til Megatrends er jo å identifisere tilbydere av nettbasert utdanning som har hatt suksess over tid, og som vi alle kan lære av, sier han.

•

Å identifisere Megatrender i det europeiske e-læringsmarkedet Å kartlegge storskalatilbyderne i Europa Å analysere og evaluere storskalatilbyderne Å studere kostnadseffektivitet i utvalgte institusjoner som tilbyr e-læring i stor skala Å studere mislykkede e-læringsvirksomheter og identifisere hva som gjorde at de ikke lyktes Å identifisere og formulere råd og retningslinjer for hva som gir suksess og fiasko i e-læringsmarkedet Å spre resultatene fra prosjektet nasjonalt og internasjonalt

Les mer på prosjektets nettsider: www.nettskolen.com/megatrends

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2006

8

Læring med teknologi Vi har stilt to spørsmål til tre av institusjonene som er blant Europas 20 største nettskoler, NKI, NKS og BI Nettstudier.

Tone Lømo, Direktør i BI Nettstudier Spørsmål 1: For det første har Norge en lang tradisjon innen fjernundervisning, blant annet representert ved NKI og NKS. De første konseptene innen nettbasert undervisning kunne derfor bygge på fjernundervisningsmetodens fagpedagogiske grunnlag.

I tillegg startet både NKI, NKS og BI tidlig med å ta i bruk elektronisk kommunikasjon.

Da Internett kom, hadde vi derfor erfaring med bruk av teknologi i fjernundervisningssammenheng. På BI hadde vi samlet erfaringer med elektronisk kommunikasjon gjennom vårt egenutviklede system (BIT), og vi utviklet vår nye læringsplattform parallelt, slik at det kun var snakk om overgang fra en teknologi til en annen for våre studenter.

En tredje viktig årsak er at de private institusjonene har vært nødt til å operere på en økonomisk bærekraftig måte. Det å skulle tjene penger har fungert som en viktig drivkraft til å utvikle kostnadseffektive og varige løsninger. Profesjonell markedsføring, kundepleie, logistikk og administrasjon lå i bunnen allerede fra starten av.

Jeg vil også trekke fram hvor viktig det er å ha ledelsens tillit. Man må våge å satse på kompetanse og ny teknologi.

Spørsmål 2: Vi har hengt oss litt fast i diskusjoner om hva som er ”rett teknologi” framfor å konsentrere oss om å tilrettelegge godt faglig innhold på en pedagogisk velfungerende måte. Framtiden vil vise at mange teknologier og verktøy kan fungere i i læringssammenheng. Det er ikke nødvendigvis de store LMS-ene som er framtidens vinnere, det kan like gjerne være andre verktøy og løsninger som er best egnet i en gitt undervisningssituasjon, for eksempel iPod eller mobile løsninger. Vi må også i større grad være i stand til å levere spennende e-læringsmoduler i multimedia-format.

Vi må dessuten fokusere bedre på relasjonen til kunden – enten det er en bedrift eller en privatperson. Som tilbydere av nettbasert læring må vi være i stand til å møte kunden ”der kunden er”.

1. Hva er etter din mening årsakene til at Norge har hele fire institusjoner på listen over Europas største nettskoler?

2. Hva vil du si er de største utfordringene i e-læringsmarkedet i tiden framover?

Enquete ved Terje Colbjørnsen

Morten Flate Paulsen, professor ved NKI og deltaker i Megatrendsprosjektet

Dagny Blom, Direktør i NKS Fjernundervisning

Spørsmål 1: Det er nok mange grunner til dette, men jeg kan trekke fram noen sannsynlige forklaringer:

Spørsmål 1: Det er i stor grad historisk og tradisjonsmessig betinget, vil jeg si. Sett fra den private siden eksisterer det en arv over lang tid, som har bidratt til at man i dag har en befestet stilling i det halv-offentlige systemet.

Den teknologiske infrastrukturen har ligget lenger fremme i Norge enn i andre land. Vi har hatt stor utbredelse av PCer, Internett og læringsplattformer. Norge har vært tidligere ute på disse områdene enn for eksempel land i Sør- og Øst-Europa. At den teknologiske infrastrukturen har vært tilgjengelig tidligere og er mer utbredt i Norge og Skandinavia enn i en del andre land, er nok en del av forklaringen. En annen årsak kan være at Norge har en lang tradisjon for fjernundervisning, som du ikke finner i en del andre land, som for eksempel Danmark, som vi ellers kan sammenlikne oss med.

For det tredje synes jeg det er interessant å observere at av de fire norske institusjonene som er kommet med på lista, er tre av dem ikke-offentlige institusjoner. Det kan man jo gjøre seg ulike tanker og refleksjoner rundt, men det er mulig at disse institusjonene har vært nødt til å omstille seg hurtig for å overleve. De har antakelig vært nødt til å være tidlig ute med ny teknologi og nye læringsformer for å trekke til seg betalingsvillige studenter.

Spørsmål 2: Min største bekymring er at mange initiativ og tilbud er avhengige av ekstraordinære bevilgninger, og at de opphører når støtten blir borte. Når nettbasert undervisning nå er blitt så stort og favner så mange mennesker, er det vesentlig at vi satser på de bærekraftige og kostnadseffektive initiativene. Det er overraskende mange prestisjefylte og store prosjekter som har mislyktes eller ikke oppnådd de høye ambisjonene.

Norge er et land som egner seg godt for fjernundervisning, og allerede tidlig i forrige århundre var det flinke folk som skjønte at undervisning på denne måten var en forretningsidé og et marked. I stor grad eksisterte dette markedet fordi det ikke fantes nok skoler, annet enn i de store byene. Av samfunnsmessige forhold som spiller inn kan man trekke fram at vi rett etter krigen hadde en del politikere som sørget for en solid politisk støtte for brevskolene i Norge. Mangel på skoler har lagt grunnlag for en voldsom bredde, vi snakker om millioner av nordmenn som har fått sin utdanning gjennom norske brevskoler. I dag har NKS og NKI en kjennskap i befolkningen på mellom 80 og 90 %, og BI begynner også å bli godt kjent.

Fra 80-tallet og utover fikk en den samme politiske støtten gjennom SOFF, Norgesuniversitetet og kompetansepolitikken, som gjorde at man fikk en satsing på fjernundervisning også på universitetene og høyskolene.

Dette er kanskje grunnen til at også HiST befinner seg på lista. Hele tiden har man vært på søken etter den mest hensiktsmessige måten å formidle undervisningen på.

Skal man lykkes, slik mange norske nettskoler har gjort, er det viktigste at du har fleksibiliteten, at du greier å snu deg raskt nok når markedet har nye utdanningsbehov.

Spørsmål 2: For det første: Gjennom bruken av nettbasert undervisning, så tror jeg vi hever status for det som før var brevundervisning og fjernundervisning. Jeg tror det er positivt at alle tar i bruk nettet på ulike måter, men som en selvfølgelig kanal. Det andre som kan vektlegges er at vi får en befolkning som er vant til bruk av nettet som kilde. I tillegg er det veldig viktig at vi beholder kongstanken om å samarbeide privat og offentlig, slik at vi felles løfter fjernundervisningens status.

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2006

9

Læring med teknologi

Spansk på nett – med tegneserie og hørespill AV ANA B. CHIQUITO, førsteamanuensis i spansk, Universitetet i Bergen LibroELE er et intensivt nettbasert innføringskurs i spansk på 10 studiepoeng som er myntet på fjernstudenter uten forkunnskaper i språket. Det er det første nettbaserte innføringskurset i spansk på universitetsnivå i Norge, og det er en del av Uniersitet i Bergens nettbaserte studietilbud i spansk og Latin-Amerikastudier. Nettbasert undervisning har vist seg å være en vellykket måte å håndtere den store pågangen av studenter til spanskfaget. Dette behovet har blitt stadig mer påtrengende siden interessen for å studere spansk – som i dag er morsmålet til over 400 millioner mennesker – er sterkt økende i Norge som i resten av verden. I tillegg gir elektroniske medier muligheter for at flere kan få tilgang til universitetsstudier i spansk, noe de ellers ikke ville fått. Å lære seg et fremmedspråk er en spennende og utfordrende oppgave.

LibroELE setter studentene i stand til å møte utfordringene med å gi dem adgang til flere studiemoduler og nettbaserte verktøy. Læringsprogrammet legger vekt på å presentere de spansktalende lands kultur og det spanske språket slik det brukes i dag, i Latin Amerika

så vel som i Spania.

Læringsmålsettingene er formalisert gjennom EUs standard for språkopplæring, CEF - Common European Framework of Reference for Languages. Dette sikrer at studentene tilbys en opplæring med internasjonale kvalitetsmål som skal gi dem spanskkunnskaper på B2-nivå etter denne standarden. LibroELE er satt sammen av flere nettbaserte komponenter: hørespill, lærebok, grammatikk, video, øvelser og blogg, samt synkronundervisning, diskusjonsfora og to samlinger på to dager. Studieprogresjonen følger den elektroniske læreboken, men studentene kan tilpasse tempoet etter egne behov.

Et hørespill på tre og en halv time, illustrert med en tegneserie, er hovedkomponenten i kurset og har som mål å gi studentene bred tilgang på øving av de muntlige ferdighetene i språket. Dette er spesielt viktig i et nettbasert kurs med begrenset direkte personlig kontakt med læreren og andre studenter. En del av denne kontakten skjer ved hjelp av synkronundervisning på nettet (Lingo).

Studentene og lærerne samles i et virtuelt klasserom der de går gjennom dagens tema på en elektronisk tavle, og

diskuterer stoffet ved hjelp av en chatfunksjon. Slike nettsamlinger skaper gruppesamhold og gir anledning til å bruke språket på en aktiv måte i forskjellige språklige kontekster.

LibroELE bruker blogg aktivt i undervisningen. Lærerinnleggene i bloggen skrives av en journalist ved et samarbeidende universitet i Colombia. Hver uke legges det ut en artikkel om et aktuelt tema som tas opp i undervisningen, og studentene legger inn deres egne kommentarer og diskutere innleggene. På den måten kan de få trening i å omgås materiale som presenteres på en annen måte enn lærebokstoffet.

Et fullt utviklet innføringskurs gjennomføres for første gang i dette semesteret, men vi har allerede vunnet verdifulle erfaringer. Hørespillkomponenten har vært brukt i tre innføringskurs, og studentevalueringene og eksamensresultatene har vist at det fungerer meget bra. Utviklingen av læreverket LibroELE ble finansiert av Norgesuniversitetet og Universitetet i Bergen.

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2006

10

Læring med teknologi

Leksikon-dugnaden Wikipedia AV TORHILD SLÅTTO, NFF Leksikon i bokhylla, mange bind på rekke og rad. Det var et aldri så lite statussymbol en gang i tida. Leksikonet hadde autoritet. Vi mente vi kunne stole på opplysningene. De var grundig gjennomgått av fagfolk, forlagsfolk og andre kvalitetssikrere.

Forlag med store leksikon, som Store norske leksikon og Encyklopædia Britannica, begynte tidlig med nettutgaver da Internett ble tilgjengelig.

Det var både krevende og dyrt å utvikle.

Det måtte koste en del å abonnere på nett-leksikon.

Men så dukket det opp en frekk nykommer – leksikon for folket, gratis.

Wikipedia Den frie encyklopedi. Det 21. århundret var bare et par uker gammelt da Jimmy Wales og Larry Sanger kjørte i gang gratis-leksikonet Wikipedia, med Wikimedia Foundation som utgiver. Det spesielle med Wikipedia var at «hvem som helst når som helst kan redigere en hvilken som helst artikkel». Innholdet kan dessuten kopieres og brukes fritt.

Denne filosofien ligger så langt unna leksikon-forlagenes holdning, at mange tok Wikipedia med flere klyper salt, og trodde at det ville bli et eksperiment og en døgnflue.

PÅ 200 SPRÅK Det finnes ingen egen Wikipedia for Norge eller for noe annet land. Hver utgave av Wikipedia er knyttet opp til språk, ikke geografi. Norsk Wikipedia har ingen spesiell tilknytning til Norge, annet enn at mange av bidragsyterne bor i Norge, på samme måte som Engelsk Wikipedia ikke er bundet til England. I dag finnes Wikipedia på over 200 språk. Den engelske Wikipedia er den desidert største. Norsk, bokmål ble etablert i desember 2004, og er for tida den fjortende største, med godt over 80 000 artikler. Svensk Wikipedia er over dobbel så stor. Nynorsk Wikipedia ble etablert sommeren 2004, og er så langt kommet opp i 17 000 artikler. Alle Wikipedia på verdensbasis har til sammen over fire millioner artikler, og kan sies å være verdens største leksikon.

LONDON-METROEN PÅ WIKIPEDIA Wikipedia er et interessant fenomen.

Hundrevis av entusiaster bruker massevis av fritid til å administrere og redigere Wikipedia. Tusenvis legger inn egne artikler, uten et øre i honorar.

Noen redigerer og retter i eksisterende artikler. Det hender også at noen helt bevisst legger inn feilinformasjon. Da er administratorene straks på pletten og sjekker og stryker. Mange artikler kan synes spesielle og svært ”smale”. Men en dag kommer de kanskje til nytte. Det fortelles at en metro-entusiast la inn en detaljrik artikkel om metrosystemet i London. Artikkelen ble en god informasjonskilde da terrorangrepet i London i fjor skulle etterforskes.

VOKSER OG VOKSER I januar 2001 hadde Wikipedia bare ti brukere på verdensbasis. I løpet av 2003 vokste det fra 1411 til 11 505 brukere.

Den norske utgaven hadde i slutten av 2003 et titalls registrerte brukere. I mars 2006 var tallet økt til over 10 000.

TIL SKOLEBRUK? Siden innholdet i Wikipedia ikke er autorisert, vil mange la være å bruke det. Bruk av Wikipedia krever en kildekritisk holdning. Opplysninger må kanskje sjekkes flere steder. Slik sett er Wikipedia et ekte barn av Internett, og et bilde av den tida vi lever i, midt i en omfattende informasjonsflom. I denne flommen er det også mye desinformasjon, og informasjon som gir seg ut for å være pålitelig uten å være det.

Wikipedia gir seg ikke ut for å være noe annet enn det er, en leksikon-dugnad, hvor vi alle inviteres til å delta.

BOKFORM Wikipedia-grunderne har begynt å tenke på leksikon i bokform, for å nå ut til dem som ikke har nett-tilgang. De hevder at prosjektet Wikipedia i stor grad dreier seg om å spre kunnskap ut i verden, og nettet når ikke ut til alle. Derfor må det også brukes andre medier. Den tyske Wikipedia har kommet i DVDutgave. Tyskerne jobber også med bokform. Det er snakk om hundre bind, hver på 800 sider, og det vil ta noen år å trykke alle bindene. I mellomtiden er Wikipedia vokst til det dobbelte eller det tidobbelte?

En av de store bidragsyterne i norsk Wikipedia, Chris Nyborg. Foto: Eirik Newth WIKIPEDIA PÅ NFF-KONFERANSEN Chris Nyborg er en av de norske bidragsyterne og administratorene. Han bidrar også i den engelske versjonen. Blant annet har han samlet mye stoff om kirker i Roma på sin egen nettside. Dette stoffet vil han nå legge ut som Churches of Rome Wiki. Hvorfor er han så fascinert av Wikipedia? Hvorfor bruker han fritida si på å lage et godt nettleksikon uten at det gir han ei krone i lomma? Chris Nyborg deltar på NFFkonferansen 16.-17.november. Der snakker han om ”Wikipedia-fenomenet – hvordan brukes Wikipedia i undervisning?” Kanskje får vi også vite litt om hvordan det er å jobbe i den kjempemessige leksikon-dugnaden på nettet…

Kilder: www.kunnskapsforlaget.no www.britannica.com/ http://no.wikipedia.org/wiki/

”Hvem som helst kan når som helst redigere en hvilken som helst artikkel.”

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2006

11

Læring med teknologi

Lær dansk på mobiltelefonen AV MADS BO-KRISTENSEN, Videnscenter for Integration, Danmark

Det Mobile Sproglaboratorium giver unge og vokse tosprogede mulighed for at undersøge deres egen sprogproduktion i hverdags- og arbejdssituationer. I laboratoriet kan de også dele samtaleoptagelser, observationer og tanker med andre. Der bliver på denne måde tale om en videndeling mellem mennesker, der har samme ønske, nemlig en social og sproglig integration i Danmark. Det er en integration, som i høj grad går gennem de samtaler, som hverdagen og arbejdslivet byder på.

De fleste tosprogede unge og voksne har mobiltelefon. Mange har – eller vil få – telefoner med lyd- og videomedier.

Erfaringer viser, at det især er den helt almindelige samtale i hverdagen og på arbejdspladsen, der volder store problemer for disse medborgere. Det vil projektet, Det Mobile Sproglaboratorium, gøre noget ved. Mange tosprogede er allerede fortrolige med mobilteknologien. Det vil projektet udnytte til at komme ud til så mange tosprogede unge og voksne som muligt.

UAVHENGIG AV TID OG STED Videnscenter for Integration (www.vifin.dk) har fået midler af det danske Integrationsministerium til at etablere Det Mobile Sproglaboratorium.

Det er et laboratorium, hvor unge og voksne uafhængig af tid og sted kan udnytte forbindelsen mellem mobiltelefonen og internettet til at lære dansk.

Laboratoriets fokus er tilegnelse af danske hverdags- og arbejdssamtaler. Det drejer sig om samtaler i børnenes skole eller børnehave, til foreningsmøde, på sportspladser, med naboer samt på arbejdspladsen i kantinen, med arbejdsgiveren, med kunder osv.

AUTENTISKE HVERDAGSSAMTALER Autentiske hverdags- og arbejdssamtaler indeholder en række fænomener, som deles af alle sprog, men som forvaltes og udtrykkes forskelligt på disse sprog. På somalisk, arabisk, vietnamesisk og dansk kræver en autentisk samtale, at deltagerne er i stand til at producere og at genkende samtalens indledning, afslutning, lytter- og talerpositioner, reparationer osv. Det er sådanne fællestræk det Mobile Sproglaboratorium har fokus på. Det er fællestrækkenes danske udtryk laboratoriet vil støtte unge og voksne tosprogede i at blive gode til at bruge i samtaler.

Laboratoriet kombinerer mobiltelefonen og internettet. På nettet lægges en række autentiske målsprogssamtaler. Det

er hverdags- og arbejdssamtaler mellem danskere, som har ladet sig filme i de autentiske situationer, som laboratoriet har fokus på. Disse samtaler bearbejder den tosprogede med hjælp fra en underviser og enkle øvelser. Samtalerne og øvelserne kan downloades fra nettet til mobilen. Det giver mulighed for, at de unge og voksne kan placere sin sprogtilegnelse på tider og steder, hvor det er mest hensigtsmæssigt og hvor der er sikkerhed for, at man lærer bedst.

OPTAK PÅ MOBILEN Som alle ved, er det nødvendigt at være aktiv og opsøgende, når man skal lære et nyt sprog. Mobilen kan anvendes som lyd- og videoregistreringsværktøj overalt, hvor det måtte være relevant i den unge og voksnes arbejds- og hverdag. Samtaler optages via mobilens lydeller videooptager. Det kan være kortere eller længere samtaler fra situationer, der har særlig betydning for den unge eller voksnes liv i en dansksproglig sammenhæng. Optagelserne uploades til læringsrummet på nettet. I rummet bearbejdes samtalernes sprog sammen med en underviser og via øvelser.

PROSJEKTET “DET MOBILE SPROGLABORATORIUM” Det Mobile Sproglaboratoriums primære målgruppe er unge og voksne på danske sprogcentres mellem- og sluttrin.

Endvidere henvender laboratoriet sig til tosprogede andre steder i uddannelsessystemet bl.a. Voksenuddannelsescentre (VUC), Social- og sundhedsskoler og tekniske skoler. Samtidig henvender laboratoriet sig til unge og voksne i arbejdsforhold, der kræver en særlig indsats i forhold til hverdags- og arbejdssamtaler.

Projektet løber fra august 2006 til februar 2007.

VIDENSCENTER FOR INTEGRATION Videnscenter for Integration indsamler og bearbejder viden samt udvikler og iværksætter projekter, som fremmer integrationen af udlændinge i det danske samfund. Læs mere på adressen www.vifin.dk De seneste tre år har Videnscentret haft særligt fokus på udvikling af IT som støtte for sproglig og social integration, blant annet via portalen Dansk.nu (www.dansk.nu)

LÆR SPANSK, FRANSK, ENGELSK, TYSK, SVENSK …

Norske Lingua i Halden var tidlig ute med språkopplæring på mobiltelefon, etter litt andre prinsipper enn det omtalte danske prosjektet. Lingua presenterer sin arbeidsmetode og pedagogikk på NFF-konferansen 16.-17. november. (red.)

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2006

12

Læring med teknologi

Finsk forsøk:

Online problembasert læring i høyere utdanning

AV TORHILD SLÅTTO, NFF

Finnene satser friskt på bruk av teknologi i utdanningen. Ved Eduta Institute, University of Tampere gav de seg selv en real utfordring. De ville kombinere problembasert læring og nettbasert undervisning. De kaller det OPBL, som er en forkortelse for ”online problembasert læring”.

Utgangspunktet deres var at læring begynner med virkelige problemer, og dessuten skulle undervisningen helt eller delvis foregå på nettet. De har allerede prøvd ut modellen i videreutdanningskurs for universitetslektorer og i ledelseskurs i helsesektoren.

Første utfordring var å kombinere den problembaserte tilnærmingen med online-teknologi som la til rette for gruppearbeid og veiledning på nettet. De benyttet læringsplattformen WebCT, sammen med Moodle, som asynkrone verktøy til diskusjoner og informasjonsdeling. For visualiseringer benyttet det et annet verktøy, og tok ellers i bruk wiki og blogg. De begynte med med tekst og visualisering, men fikk snart presentert ønske om audio-verktøy.

Dette ønsket ble imøtekommet, og et par forskjellige tale-plattformer ble prøvd.

Kurset var tredelt, og de la opp til økt bruk av online-teknologi for hver fase i kurset.

Fase 1: Tradisjonell problembasert læring, IKT-støttet Fase 2: Kombinert opplegg, synkrone og a-synkrone online-verktøy Fase 3: Alt online med individuell oppfølging Prosjektleder Timo Portimojärvi sier seg fornøyd med forsøkene så langt, men underslår heller ikke at mer utviklingsarbeid gjenstår. Web-adressen til Eduta Institute, University of Tampere: www.uta.fi/eduta/

Digitale mapper – e-portfolio Norgesuniversitetet har nedsatt en spesialkompetansegruppe som skal se nærmere på bruk av digitale mapper, eller eportfolio som mange også kaller det.

Gruppa vil se på følgende: 1. Hvordan brukes digitale mapper til å fremme læreprosesser, og hvordan brukes det i studentvurdering i høyere utdanning?

2. Hvordan brukes digitale mapper til å dokumentere kompetanse i et livslang lærings- og arbeidslivsperspektiv?

3. Er det noen likhetstrekk mellom måten digitale mapper brukes og prosessene de stimulerer på de to områdene?

Ved å etablere en egen gruppe som arbeider med temaet over noe tid håper Norgesuniversitetet å få fram mer kunnskap på området. Digitale mapper og eportfolio har vært brukt lenge ved utdanningsinstitusjoner i land som USA, Australia, England, Nederland. Tre av medlemmene i spesialkompetansegruppa har forsket på bruk av digitale mapper i universitets- og høgskolestudier. De tre er Olga Dysthe ved

Universitetet i Bergen, Marit Allern ved Universitetet i Tromsø, og Knut Steinar Engelsen ved Høgskolen Stord/Haugesund. For øvrig er Tone Øvregård fra Ergo Group og Torhild Slåtto, NFF med i gruppa. Marit Allern er leder for gruppa.

NFF er også engasjert i e-portfolio i andre sammenhenger, blant annet som norsk koordinator for en europeisk stu-

die av e-portfolio og Europass.

Spesialkompetansegruppa besøkte ePortfolio 2006, en internasjonal konferanse om eportfolio i Oxford i oktober. Konferansen samlet nesten 300 deltakere, noe som tyder på at temaet har stor interesse. Fra venstre: Knut Steinar Engelsen, Høgskolen Stord/Haugesund, Olga Dysthe, Universitetet i Bergen, Torhild Slåtto, NFF, Tone Øvregård, Ergo Group, Marit Allern, Universitetet i Tromsø.

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2006

13

Læring med teknologi

Læreverk og læringssystem i ett En geovitenskaplig læringsplattform.

UniGEM http://www.learninggeo.com/GEM

Forsker Erling Hugo Jensen (UiB), Prof. Tor Arne Johansen (UiB) og Prof. Leiv-J Gelius (UiO).

I dagens samfunn er det et stort behov for spesialisert arbeidskraft, og i et høykostland som Norge er god forvaltning av kunnskap helt nødvendig. Samtidig ser vi et økende sprik mellom realfagsnivå hos studenter og det voksende behovet for slik kompetanse i næringslivet.

En organisasjon som har et system for rask og effektiv læring har derfor et stort konkurransefortrinn. Med ut- gangspunkt i dette har vi ønsket å lage en læringsplattform innenfor geovitenskap som fornyer kunnskapsformidlingen ved hjelp av moderne teknologi, og som i tillegg kan ha en positiv effekt på rekruttering til faget.

Prosjektet er et samarbeid mellom UiB, UiO og Statoil. Samarbeidet er i seg selv med på å kvalitetssikre det faglige innholdet og gjøre det mest mulig relevant.

Produktet som er lagd, Universal Geophysical E- learning Modules (UniGEM), er både et læringssystem og et læreverk. Det kan brukes til selvstendig læring, som et oppslagsverk, som en del av forelesninger eller presentasjoner, og det kan til og med brukes til å reklamere for faget.

En av våre hovedtanker er ønsket om å nå ut til så mange som mulig. Det betyr at vi må ta høyde for brukere med ulik bakgrunn, ulik motivasjon og ulike mål for læreprosessen. For å takle dette problemet er systemet (fig.1) bygd opp av forskjellige komponenter, og stoffet presenteres på ulike måter og nivå. Åpningsportalen er startsted for introduksjoner og moduler. Introduksjonen (fig. 2) er neste nivå, og der gis en generell beskrivelse av tema på en ikke for komplisert måte.

Bilder, tekst og tale brukes for å formidle hovedelementer fra tilhørende modul. I selve modulen (fig.3) presenteres hoveddelen av stoffet og innhold i

neste nivå. Men modulene kan i seg selv inneholde flere nivå. Et kompass benyttes for å veilede brukerne i de forskjellige nivåene.

Fargekoden i kompasset indikerer hvilket nivå en befinner seg på. Hvis kompasset er rødt er en på hovednivået, det vil si det som er viktigst. Desto blåere farge (fig. 4), desto lengre vekk fra den røde tråden befinner en seg.

Kompasset kan også brukes til raskt å finne tilbake til den røde tråden.

Undernivåene kan brukes til utledninger, mer generell eller spesiell teori, flere eksempler eller annen tilleggsinformasjon. Systemet er lagt opp til å ha en lav inngangsterskel og enkle grunnleggende funksjoner, men det er også en del tilleggsfunksjoner for bedret brukeropplevelse. Noen sider mener vi ut fra pedagogiske hensyn vil eksempel en figur som bygges opp med forklarende tekst, og her har vi gjort brukerne spesielt oppmerksomme på å vise siden gradvis.

Det finnes også en søkefunksjon som gjør det enklere å bruke modulene som et oppslagsverk. Man kan også ta egne notater knyttet til innhold i modulene og skrive ut disse på en oversiktlig måte.

Formidling av geofysikk i et E-læringsformat byr på ekstra utfordringer siden det ofte kan være mye teori og matematikk. Men gjennom en bevisst måte å bryte opp stoffet på og illustrere så mye som mulig kan formidlingen forbedres fra tradisjonelle metoder.

Illustrasjonene kan også hjelpe være best å vise gradvis, for brukerne til selv å gjøre mer bruk av konseptuell tenking rundt teoretiske problemstillinger.

Læreprosessen effektiviseres også i forelesninger ved at kompliserte illustrasjoner er ferdiglagd og temaene er grundig forklart. Mer tid kan brukes på diskusjoner, og man kan fokusere på det som er vanskelig eller interessant. Et annet viktig moment knyttet til læringen er å aktivisere brukerne. Det er bare i introduksjonene man kan lene seg tilbake og få presentert stoffet som en videosnutt.

I de andre komponentene må brukerne selv navigere seg fram til kunnskapen.

Enkelte sider er også krydret med interaktivitet der ligninger blir forklart ved å bevege musen over dem, eller animasjoner forklarer ligninger ved å klikke på ledd i ligningen (fig. 5).

Fortsettelse side 19 ....

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2006

14

Nettverk og samarbeid

Vi forstår hverandre fordi vi er like og lærer av hverandre fordi vi er ulike TEKST: TORHILD SLÅTTO, NFF FOTO: KRISTINN ÁRNI HRÓBJARTSSON Hróbjartur Árnason har nordiske røtter, verdensomspennende kontaktnett, konsulenterfaring fra Sri Lanka, studietid fra Israel og Tyskland, unge sommeruker i Norge og driver fjernundervisning ved Islands pedagogiske universitet. For tida er han tidvis oppslukt av en lydbok om hjernen. Hjerneforskning er fascinerende, mener Hróbjartur, som ikke minst er en teknologifrik, og som svært gjerne prøver ut teknologien i pedagogikkens tjeneste. Men det skal være nyttig og nært, slik at det fungerer godt i hverdagen.

Hróbjartur ble spurt om å lede det nordiske nettverket for fjernundervisning, som Nordisk nettverk for voksnes læring etablerte senhøstes 2005.

Foreningen 3F (en forening for fjernundervisningslærere) i Island ble bedt om å finne er person til å representere Island i nettverket. 3F kjente til Hróbjartur, og visste at han drev fjernundervisning på Islands pedagogiske universitet, hadde mastergrad i voksenpedagogikk og praksis fra utdanning av voksne. Hvem kunne passe bedre til jobben?

I det daglige er Hróbjartur lektor i voksenutdanning (andragogikk) i Reykjavik.

Han er ansvarlig for den praktisk-pedagogisk utdanningen for lærere.

Studentene er ofte lærere i jobb, og de befinner seg rundt om i landet.

Størstedelen av undervisningen hans er derfor fjernundervisning, kombinert med en samling eller to i semesteret.

Masterprogrammet i voksenpedagogikk ved universitetet har inntil nå vært organisert som fjernundervisning. I høst skal det også opprettes et undervisningstilbud på campus, til tross for at et stort flertall av studentene ønsker fjernundervisning.

Det kunne vært lettvint å benytte den godt etablerte læringsplattformen ved universitetet, WebCT. Men Hróbjartur slår seg ikke til ro med det. Han vil tilby studentene sine noe annet, som de har lett tilgang til, og som de kan bruke i egen jobb etterpå. Han benytter blant annet SharePoint, som er gratis programvare, og som han mener egner seg til gruppearbeid og samarbeidstiltak.

Han prøver stadig nye teknologier, og følger med i den teknologiske utviklingen i USA.

tett og har korte avstander. Sverige har en annen tilnærming, med sterke offentlige institusjoner. I Finland har de ung, sterk satsing på utdanning, og et samfunn som dessuten har satset sterkt på teknologi. De har sterke bedrifter og utdanningsinstitusjoner som er lokomotiver i den teknologiske utviklingen.

Island satset tidlig på teknologi, for eksempel telekommunikasjon, men har en arbeidsstyrke hvor om lag 35 prosent bare har grunnutdanning. Store utfordringer for oss.

NORDISK FJERNUNDERVISNINGSNETTVERK - Jeg sa ja til å være leder for dette nettverket fordi jeg manglet de nordiske kontaktene. Jeg har tyske, franske, engelske og amerikanske kontakter og faglitteratur, mens det var langt tynnere på det nordiske området. Jeg kan ikke være lærer på Islands pedagogiske universitet i voksenpedagogikk uten å ha de nordiske kontaktene. Det ville vært uprofesjonelt, sier Hróbjartur, som snakker norsk med nordnorsk aksent, og veksler mellom norsk og dansk, alt etter hvem han snakker med. Norsken plukket han opp i unge år, da han var i Sogn og Fjordane, Bergen – og Lofoten.

Sommerturen til Norge gikk alltid om Lofoten.

Det nordiske fjernundervisningsnettverket, DISTANS, har valgt å fokusere på læring på arbeidsplassen dette året.

- Læring på arbeidsplassen er et tema som vi i nettverket synes er særlig aktuelt. Med dagens raske endringer må alle lære stadig mer på jobben. Nettverkets misjon er å understøtte utvikling av læring på arbeidsplassen, peke på muligheter med fjernundervisning, teknologi og tilrettelegging, slik at den jevne ansatte får nytte av det. Selv har jeg jobbet mye med læring i bedrifter, og er sterkt interessert og engasjert i det. Her kan vi lære av hverandres erfaringer over hele spekteret - pedagogikk, didaktikk, teknologi.

- Hva kan vi lære av hverandre i Norden?

- Vi har mye felles, samtidig som hvert land har sin spesielle kulturelle karakter og tilnærming til utdanning og voksnes læring. I Norden kan vi forstå hverandre fordi vi er like, og vi kan lære av hverandre fordi vi er ulike. Spesielt innenfor fjernundervisning har vi forskjellig tradisjon. Norge har en tradisjon tilbake til brevskolene med sterke, private institusjoner. Danmark har lite satsing på fjernundervisning, trolig fordi de bor

- DISTANS vil understøtte voksnes læring i Norden. Som nettverk kan vi danne en kontekst for utveksling av erfaringer. Universitetene kan forske, vår rolle er å kommunisere og utveksle erfaringer og åpne muligheter for kommunikasjon, understreker Hróbjartur.

Nettverkets første konkrete tiltak for erfaringsutveksling er en konferanse om læring på arbeidsplassen, fjernundervisning, teknologi og muligheter. Stedet blir København i mai 2007, og konferansens tittel er ”What did you learn at work today?”

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2006

15

Nettverk og samarbeid

DISTANS-nettverket i arbeid: Fra venstre: Torhild Slåtto, Jyrki Kappi, Sigrún Magnúsdottir, Jørgen Grubbe, Hróbjartur Árnason og Elisabeth Isaksson.

Nettverk for fjernundervisning i Norden NVL – Nordisk nettverk for voksnes læring – har dannet flere spesial-nettverk for å styrke voksnes læring, og for at de nordiske landa skal kunne lære av hverandre. I desember i fjor ble nettverket for fjernundervisning etablert. Det fikk navnet DISTANS. KONTAKTPERSON FOR DISTANS-NETTVERKET Sigrún Kristín Magnúsdóttir er koordinator og kontaktperson for Distansnettverket. Hun er Islands NVLkoordinator, og arbeider også med utviklingsspørsmål på Education and Training Service Centre i Island (www.frae.is). Hun har lang erfaring i voksnes læring, har arbeidet som lærer og leder i yrkesutdanning i fagforeninger, videregående skoler og akademi. Hun fungerer som DANMARKS REPRESENTANT Jørgen Grubbe har arbejdet med fjernundervisning indenfor erhvervsskolesystemet, folkeoplysningen og nu i privat regi gennem mere end ti år.

Fjernundervisningen startede med itundervisning, men er senere udvidet til mere bløde fag som uddannelse af daginstutionsledere, netbaserere kurser for iværksættere, udvikling af netbaseret

undervisning for folkeskoleelever, uddannelse af fjernundervisere med mere. Han har været evaluator indenfor flere udviklingsprogrammer og er i øjeblikket ekstern evaluator for Videnskabsministeriet i deres Mobillærings pulje.

læringssentre deltar.

Nytt, nordisk nettverk for fjernundervisning i voksnes læring: Fra venstre: Torhild Slåtto, Norge, Jyrki Kappi, Finland, NVLkontaktperson Sigrun Kristin Magnúsdottir, Jørgen Grubbe, Danmark, Hróbjartur Árnison, Island og Elisabeth Isaksson, Sverige.

SVERIGES REPRESENTANT Elisabeth Isaksson är utvecklingsledare på Nationellt centrum för flexibelt lärande, CFL, en statlig myndighet med uppdrag att stödja och främja utvecklingen av livslångt och flexibelt lärande inom kommunal vuxenutbildning, folkbildning och lärande i arbetslivet. Hon har arbetat som lärare, som lärarfortbildare och projektledare och med regionala frågor med betoning på kompetens och utbildning som ett medel för regional utveckling och tillväxt.

NORGES REPRESENTANT Torhild Slåtto er informasjons- og kommunikasjonssjef i Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF). Hun deltar for tida i flere nordiske prosjekt som arbeider med voksnes læring, læring med teknologi og fjernundervisning. Før hun begynte i NFF i 2002 var hun rektor ved Natur og næring fjernundervisning og prosjektleder for medie- og utdanningsprosjekter i landbruket.

FINLANDS REPRESENTANT Jyrki Kappi arbeider som ”education designer” på voksenopplæringssenteret Parkano Adult Education Centre i Tampere region. Han har jobbet med fjernundervisning fra 1998, da det ble satt i gang et prosjekt i regionen for å utvikle fjernundervisningstilbud ved voksenoplæringssentrene. Jyrki har også deltatt i flere fjernundervisningsprosjekt i vestre del av Finland. Det er blant annet utviklet et nettverk for fjernundervisning, hvor 20 voksenopp-

Islands representant er leder for DISTANS, og er presentert i eget intervju i bladet.

Fjarkennsla, etäopetus…

I Norge sier vi fjernundervisning, og det gjør danskene også. I Sverige derimot er uttrykket distansutbildning. Finnene jobber med etäopetus mens islendingene er flittige brukere av fjarkennsla.

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2006

16 Friske fraspark i fjernundervisningsmiljøet Nye medlemmer i NFF

Enkeltpersoner har nå adgang til å bli medlem i Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF). De to første personlige NFF-medlemmene er viktige ressurspersoner i egne utdanningsmiljøer. Den ene er ansatt ved Nygård Skole i Bergen, og den andre ved Høgskolen i Telemark.

I dette nummeret av Forum har vi intervjuet de to, via gammel og ny teknologi. Vi har gitt dem 7 spørsmål, og svarene gir indikasjoner på at her har vi fått friske fraspark i fjernundervisningsmiljøet.

Bjarne Nærum ved Høgskolen i Telemark 3. Hva er din favoritt-teknologi til undervisningbruk for tida?

- Vel, det handler mye om Classfronter og Powerpoint, stadig. Ellers prøver jeg etter hvert å erstatte Powerpoint med Mindmanager, et favorittprogram som kan brukes til veldig mye! For øvrig prøver jeg å vri tradisjonell studioundervisning via videokonferanser, el-klasserom osv over på streaming video, som selvsagt gjør fleksibel læring enda flere hakk mer fleksibel - både i tid og rom.

4. Og hvilken underholdningsteknologi foretrekker du?

- Er vel relativt tradisjonell her. Den gamle boka duger fortsatt, ellers ser jeg mye film, i dag med dvd og flatskjerm.

5. Hva kan vi finne av faglitteratur i veska di for øyeblikket? Leser du helst på papir, pda eller på den bærbare, eller foretrekker du å få fagstoff på i-pod?

Leser vel det meste på skjermen, ofte på bærbar. Henter det meste fra nettet.

Akkurat nå blar jeg i den nye høringsrapporten om læringsteknologi fra NUV. 6. Og skjønnlitteratur på nattbordet?

1. Fjernundervisning, fleksibel læring, elæring, nettbasert undervisning, IKT-støttet undervisning. Det er mange uttrykk å velge mellom. Hvordan lyder din daglige terminologi på området?

- Snakker oftest om fleksibel læring, nettstøttet undervisning, IKT og nye læringsformer, eller ny teknologi og nye læringsformer... Ja, kjært barn har mange navn.

2. Hvordan er du engasjert i fjernundervisning/fleksibel utdanning/e-læring i dag?

- På mange måter. Alt fra deltakelse i utvikling av fleksible studietilbud til opplæring og løpende støtting av lærere og studenter. Er ellers nettredaktør, classfronter-ansvarlig, og deltar i ulike grupper og utvalg på tvers i høgskolen.

Også noe eksternt samarbeid, blant annet med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Oslo, Diakonhjemmets høgskolesenter og med lokale aktører som IKT Grenland.

- Solstad og Fløgstad er to av de store favorittene. En flott høst i så måte!

7. Ser vi deg på NFF-konferansen 16. og 17. november?

- Jeg håper det!

INTERVJUER: TORHILD SLÅTTO, NFF

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2006

17 Erling Kleiveland på Nygård skole i Bergen Nye medlemmer i NFF

Erling Kleiveland er undervisningsinspektør ved Nygård skole i Bergen. Han har engasjert seg sterkt i å lage opplæringsmateriell i norsk for innvandrere. I samarbeid med Grieg Multimedia utvikler han opplegget som går under navnet ”Min vei”, med tredelingen ”Veien fram”, ”Veien inn” og ”Veien videre”.

Nygård skole ligger i sentrum av Bergen og er et av landets største voksenopplæringssentre med til sammen 1500 elever.

De fleste elevene er innvandrere som får grunnleggende norskopplæring.

Undervisningen foregår på dag- og kveldstid. I dag får om lag 300 av elevene tilbud å bruke "Min vei"-produktene som en integrert del av opplæringen.

1. Fjernundervisning, fleksibel læring, elæring, nettbasert undervisning, IKT-støttet undervisning. Det er mange uttrykk å velge mellom. Hvordan lyder din daglige terminologi på området?

Nettet som læringsarena gir mange nye muligheter til å skape sammensatte tekster. I jobben min er jeg skoleleder. Her er det store utfordringer med hensyn til å ta i bruk ny IKT i opplæringen. Det 13-årige skoleløpet er fortsatt bare i en spe begynnelse til å ta i bruk IKT som en integrert del av opplæringen i fagene. Med innføring av Kunnskapsløftet ser det nå ut til at skolene satser på bedre infrastruktur og økt IKT-kompetanse.

3. Hva er din favoritt-teknologi til undervisningsbruk for tida?

- Jeg foretrekker IKT-støttet opplæring sammen med tradisjonell klasseromsundervisning.

4. Og hvilken underholdningsteknologi foretrekker du?

- Jeg er vel litt tradisjonell. Har stor glede av musikk fra en CD-spiller, og en god film på kino eller hjemme.

- Jeg bruker faktisk alle disse begrepene, men mest i følgende rekkefølge: nettbasert opplæring, e-læring, IKT-støttet opplæring, fleksibel læring.

5. Hva kan vi finne av faglitteratur i veska di for øyeblikket? Leser du helst på papir, pda eller på den bærbare. Eller foretrekker du å få fagstoff på i-pod?

2. Hvordan er du engasjert i fjernundervisning/fleksibel utdanning/e-læring i dag?

- "Den nye LUS boken" og faglitteratur om leseutvikling.

- Jeg er medforfatter i et større nettbasert opplæringstilbud i norsk for innvandrere. Vi er tre forfattere som bruker en stor del av fritida vår til å utvikle innhold i samarbeid med forlaget Grieg Multimedia. Vi skriver tekster og oppgaver og finner autentiske tekster som vi legger ut på nettkurset. Vi tar bilder som passer til temaene, og gjør det meste som lærebokforfattere gjør, og litt til.

- Hva slags LUS snakker du om?

- LUS står for LeseUtviklingsSkjema.

Dette er et leseutviklingsprogram som er utviklet i Sverige, men som nå benyttes i de nordiske landene som et verktøy for kartlegging og vurdering av lesing og leseforståelse.

6. Og skjønnlitteratur på nattbordet?

- "Mors og fars historie" av Edvard Hoem.

7. Ser vi deg på NFF-konferansen 16. og 17. november?

- Noe usikkert, men jeg skal forsøke å få med meg denne konferansen.

Web-adressen til ”Min vei”: www.minvei.no

Faksimiler fra presentasjoner av Min vei-materiellet.

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2006

18

Læring med teknologi

E-læring må gi en læringsmessig merverdi - Diskusjonen omkring e-læring har beveget seg fra e-læring som en teknologisk innovasjon til å sette tettere fokus på e-læring som en pedagogisk innovasjon. I dag går diskusjonen om e-læring kan stimulere til en ny lærings- og organisasjonskultur. Dette sa Ulf-Daniel Ehlers fra University of Duisburg-Essen på EDENs forskerkonferanse i Barcelong nylig. (EDEN – European Distance and E-learning Network). E-læring krever en systemtilnærming som omfatter økonomi, bærekraft, forretningsmodeller, og pedagogiske og teknologiske spørsmål, samt organisatoriske og kulturelle spørsmål. Men i hjertet av dagens diskusjon om e-læring finner vi den pedagogiske tilnærmingen. - Det er klart at e-læring – for å ha suksess – i det lange løp må gi en læringsmessig merverdi ved å utnytte det pedagogiske innovasjonspotensialet som ligger i e-læringen, sa Ehlers. Han

viser her til andre forskere, så som M. Kerres, D. Euler og S. Seufert.

Han snakker om et skifte fra distribusjonsmodus til samhandlingsmodus (collaborative mode) i e-læringen. Det vil si å gå fra en kunnskapsoverføringsmodell til en kompetanseutviklingsmodell. Han påpeker at dette er et konsept som mange mener vil gi e-læring en merverdi. Men han legger til at det er ikke forsket nok ennå. Det er behov for mer forskning omkring individuelle kompetanseutviklingsprosesser ved bruk av e-læring.

Ehlers påpeker at han her bruker termen e-læring i bred betydning. Det vil si opplegg ”som lager forbindelser mellom personer og ressurser gjennom kommunikasjonsteknologi for læringsrelaterte formål” .

Ulf-Daniel Ehlers

BOLDIC AWARD Et godt tiltak på fjernundervisningsfeltet skal hedres med ”BOLDIC AWARD 2006”. Prisen, som ble opprettet av det nordisk-baltiske nettverksprosjektet BOLDIC, skal deles ut på en fjernundervisningskonferanse i Uppsala 16. november.

Kandidater fra de nordiske og baltiske land er nå til vurdering hos juryen.

To norske tiltak er nominert: - Kurset ”Finansforvaltning i kommunene” (30 studiepoeng) som tilbys av Høgskolen i Gjøvik - Læringspartner-tilbudet hos NKI Fjernundervisning

FORUM FOR FJERNUNDERVISNING 1 – 2006

19

Læring med teknologi Fortsettelse fra side 13....

Hvert kapittel i en modul avsluttes med en samling utsagn som enten er sanne eller usanne, og som plukkes tilfeldig ut fra et større utvalg, slik at et nytt sett med utsagn vises neste gang man prøver. Dermed blir også studenten tvunget til å løse denne quizen basert på opparbeidet kunnskap, og kan ikke bla seg tilbake for å søke etter hjelp. Systemet inneholder også andre verktøy for å aktivisere brukeren. For å kunne presentere aktuelle problemstillinger fra industrien presenteres cases som for eksempel tar for seg ”best practice” eller ser på erfaringer ved bruk av forskjellige metoder i forskjellige sammenhenger.

Caseprogrammet er også det stedet der tema fra forskjellige moduler møtes og man ser hvordan de må brukes sammen for å løse problemstillinger. Dette og at det ikke er krysskoblinger mellom modulene er gjort bevisst for å forenkle prosessen med å oppdatere innhold.

Hovedverktøyene som er brukt for å utvikle UniGEM er Flash og Authorware fra Adobe. Systemet har vært i bruk i to år ved UiB og UiO, og det prøves nå ut i Statoil og Hydro. Våre erfaringer er meget positive. Samtidig opplever vi gjennom denne formen for samarbeid en entusiasme for økt utveksling av kunnskap og erfaring.

AduEdu

”The Adult Educator in Knowledge Society” er et europeisk prosjekt som handler om voksenlærerens kompetanse. Hva må en lærer for voksne beherske, hvilke funksjoner og roller må hun eller han fylle? I siste fase av prosjektet utvikles et interaktivt online-verktøy som læreren kan bruke for å se hvor hun/han står, og hvilke kompetanser vedkommende eventuelt må skaffe seg. Prosjektet støttes av EUkommisjonen og ledes av Vytautas Magnus University i Litauen. NFF er en av partnerne i prosjektet.

Kost og ernæringsstudiet hos NKS gav viktige poeng for Øystein Berge.

Oppfyller drømmen ved hjelp av nettstudier 20 år gamle Øystein Berge har siden videregående skole drømt om å utdanne seg til lege, men for å realisere drømmen måtte han skaffe seg flere studiepoeng.

Han visste at han kunne samle poeng ved å ha relevant jobb i et år, så han tok jobb som pleier på et aldershjem. Dette var ikke nok for Øystein. Han ville sikre seg at han fikk enda flere poeng, og begynte å søke etter studier på nett som kunne være relevante for legestudiet. Han var meget målbevisst i denne prosessen, og endte opp med å ta 30 studiepoeng i Kost og ernæring hos NKS Fjernundervisning.

I full gang med jobb, ex.phil på deltid og nettstudier i Kost og ernæring ble søknad til legestudiet sendt i april, og gleden var stor da poengsummen han hadde oppnådd, kvalifiserte til opptak.

I dag er Øystein i gang med legestudiet og mener han kommer til å få bruk for kunnskapen fra Kost og ernæring i tiden framover.

- Kunnskapen fra kurset passer inn i legestudiet på forskjellige stadier. Så langt har vi hatt litt om mage og tarmsystemet, og da følte jeg at jeg hadde god kunnskap med meg fra studiet, sier Øystein. Øystein mener nettstudier var en positiv opplevelse, og legger spesielt vekt på fleksibiliteten når han skal fremheve det som er positivt. Som ung og målbevisst student har han følgende råd til andre nettstudenter: • Ta en bolk av gangen • Vær strukturert – skippertak funker dårlig • Bruk forskjellige kilder når du svarer på oppgaver, snakk med andre, les bøker og bruk internett aktivt • Vær nysgjerrig

EILIF TRONDSEN OM E-LÆRINGSTRENDER

“Knowledge nuggets” fra Silicon Valley AV TORUNN GJELSVIK, utviklingssjef ved Handelshøyskolen BI, Senter for e-læring

Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF) er en nasjonal medlems- og interesseorganisasjon for skoler, utdanningsinstitusjoner og andre som tilbyr fjernundervisning.

NFF er et samarbeids-, hørings- og kontaktorgan for Kunnskapsdepartementet.

NFF er medlem av flere europeiske fjernundervisningsorganisasjoner og nettverk. www.nade-nff.no nade@nade-nff.no Post og besøksadresse: Lilleakerveien 23 0283 Oslo Telefon 22 51 04 80 Faks 22 51 04 81

En engasjert Eilif Trondsen hadde mye å fortelle fra Silicon Valley, hvor han holder til.

Foto: Terje Colbjørnsen Norsk-amerikanske Eilif Trondsen holdt nylig et åpent foredrag ved Handelshøyskolen BI i Oslo om e-læringstrender fra et Silicon Valley-perspektiv. Eilif Trondsen er PhD i økonomi og leder av Learning on Demandprogrammet ved Stanford Research Institute i California.

NYE LÆRINGSTRENDER Trondsen pekte på flere interessante trender innen e-læring som er viktige å forholde seg til for dagens utdanningsinstitusjoner.

Trendene peker i retning av blant annet: • mer uformell læring • enklere verktøy og mer bruk av ”open source” og ”open access”teknologi • enklere og mindre læringsmoduler som lett lar seg distribuere og dele – såkalte ”knowledge nuggets” • økt bruk av spill, simuleringer og virtuelle læringsrom • studentfokusert læring STERK INTEGRASJON MELLOM NÆRINGSLIV OG AKADEMIA Trondsen har i en årrekke tatt imot tusenvis av nordmenn, både studenter, bedriftsansatte og andre interesserte, og guidet dem rundt i det spennende innovasjonsmiljøet i Silicon Valley, hvor han holder til. Nettopp den sterke forbindelsen mellom de akademiske institusjonene og bedriftene ble framholdt som selve nøkkelen til suksessen og den økonomiske veksten blant virksomhetene i dette området. Trondsen understreket hvor viktig det er at bedriftene aktivt trekkes inn i undervisningen ved høyskoler og universiteter.

Levendegjøringen fra ”real business life” skaper engasjement og vekker gründer-interessen hos innsatsvillige studenter, som senere går ut i verden og tjener penger, som i sin tur pløyes tilbake til kunnskapssamfunnet. ØKT SPESIALISERING OG ”TRANSFORMATIVE OUTSOURCING” De siste årene har Trondsen ledet en knopp-

skyting av SRI kalt SRI Consulting – Business Intelligence. SRIC-BI driver både forsking og utviklingsprosjekter, og er særlig opptatt av bruk av ny teknologi knyttet til endrede læringsbehov.

Den økte spesialiseringen i kunnskapssamfunnet skaper også et marked hos bedriftene, der kompetanse på tilrettelegging av nye læringsformer etterspørres i stadig større grad. Som innovativ læringsinstitusjon trenger man gode måleparametre for læring, og illustrative eksempler som appellerer til sansene, for eksempel bruk av audio og video eller storytelling.

HVORDAN FÅ TIL ØKT KUNNSKAPSDELING OG INFORMASJONSUTVEKSLING? For dagens læringsinstitusjoner er kunnskapsdeling en av de største utfordringene vi står overfor. Som Eilif Trondsen påpeker – kunnskap er makt, og villigheten til å dele kan være begrenset både hos fagkrefter ved læringsinstitusjoner og hos bedriftsledere.

Likevel ser vi en interessant utvikling fra instruktiv innholdsproduksjon fra en sentral kilde til mer samarbeidslæring og ”contributing content”. Wiki og blogg er viktige verktøy i denne utviklingen. At flere bidrar på innholdssiden er en måte å ”fange” mer kunnskap på.

– Se bare på nett-encyclopedia-giganten Wikipedia, og det enorme nedslagsfeltet denne har fått, påpeker Trondsen. I framtiden vil det etableres stadig flere ”online communities” og såkalt ”peer to peer-networking”. Hvordan samhandlingsteknologien påvirker lærerrollen og skaper nye pedagogiske utfordringer for undervisningsinstitusjonene, er problemstillinger som vi med spenning ser fram til å jobbe videre med, avsluttet Eilif Trondsen.

Etter fordraget på BI drog Eilif Trondsen direkte til medlemsmøte i NFF og snakket om samme tema.