Synkron nr 1 2018

SYNKRON

1:2018

MAGASIN FOR FLEKSIBEL UTDANNING

UTENFORSKAP

KAN EN CHATBOT BEDRE SØVNVANER? LÆRE FOR LIVET – HVEM BETALER? MÅ VI VÆRE AKTIVE FOR Å LÆRE? FuN FYLLER FEMTI

SYNKRON

I DETTE NUMMER

Magasin for fleksibel utdanning

04

DIGITALE SKILLELINJER

08

LÆRE FOR LIVET, HVEM BETALER?

Loveleen Rihel Brenna har skrevet om hva de digitale skillelinjene betyr for utviklingen av utenforskap i samfunnet.

November 2017 SYNKRON utgis av Fleksibel utdanning Norge (FuN). Det formidler stoff om voksnes læring med vekt på nettundervisning og fleksible læringsformer. Vi har som mål å gi plass til aktuelle problemstillinger, nyvinninger og meningsbrytninger. Mye vil ha norsk fortegn, men vi legger også vekt på å få med internasjonale erfaringer på feltet.

SYNKRON følger redaktørplakaten

Synkron har intervjuet påtroppende direktør i FuN, Torunn Gjelsvik, om hvilke tanker hun gjør seg om livslang læring og hvordan denne bør organiseres. Her fotografert foran FuNs lokaler på Lysaker.

og “Vær varsom”- plakaten.

ANSVARLIG REDAKTØR Ebba Køber, FuN Mobil 90025461 kober@fleksibelutdanning.no UTGIVER Torhild Slåtto, direktør FuN slaatto@fleksibelutdanning.no FOTO, ILLUSTRASJONER Famefotografene AS, Creative Commons, Istock

INNHOLD

Torhild Slåtto Kari Olstad

LEDER

3

KORREKTUR

Robåten og roboten, hjørnespark av Torhild Slåtto

3

TEMA UTENFORSKAP Digitale skillelinjer

4

EMK

TEMA UTENFORSKAP Språklæring i hverdagssituasjonen

6

BIDRAGSYTERE DETTE NUMMER

TEMA UTENFORSKAP Lære for livet

8

TEMA UTENFORSKAP Tretti dager i Chatbotterapi

10

FuN fyller femti

12

TEMA UTENFORSKAP Unnalurere kan også lære

14

Min arbeidsdag – Anne Swanberg

16

Nyttige konferanser: Nordic Game Conference, Malmö

17

Ebba Køber

Bett, London

18

ADRESSE

SXSW, Austin, Texas

19

1326 LYSAKER

Bokanmeldelser

20

E-post: post@fleksibelutdanning.no

Nye medlemmer

22

Konferanseoversikt, GDPR

23

Jan Gausemel ART DIRECTOR

Kari Olstad Ebba Køber Torhild Slåtto Loveleen Rihel Brenna

REDAKSJONSRÅD Loveleen Rihel Brenna Oddgeir Tveiten June Breivik Susanne Koch

Vollsveien 4A

Web: www.fleksibelutdanning.no Elektronisk nyhetsbrev, påmelding nettsiden FuN er også på FACEBOOK, TWITTER og LINKEDIN Gå inn via nettsiden

2 Synkron 1:2018

FØLG OSS PÅ TWITTER @NADE_FUN

LEDER/HJØRNESPARK UTDANNING OG UTENFORSKAP EBBA KØBER ANSVARLIG REDAKTØR Vi hører det overalt: Vi må lære å lære, vi må forberede oss på å omstille oss, vi må oppsøke kunnskap og ny kompetanse, vi må tenke livslang læring og ta inn over oss

de store endringene samfunnet står over så vi ikke havner utenfor det hele. Og ja, de fleste av oss biter tennene sammen og møter disse utfordringene, noen synes til og med det er stor stas. Men hva med de som faller utenfor? Hva med de 400 000 som ikke har nettbankkonto, datamaskin eller mobiltelefon? Det er viktlig for oss som arbeider med nettlæring ikke å glemme denne gruppen. Jeg overlater siden til avtroppende direktør Torhild Slåtto, som har lovet oss å fortsette å skrive for Synkron! God lesning!

ROBÅTEN OG ROBOTEN Robåten og roboten, det gamle og det nye. Slit og bruk av eiga muskelkraft – og nokon som gjer jobben for deg med datakraft.

Det vart fortalt meg ein gong at rike sjeikar i dei arabiske emirata bygde moderne leilegheiter i Dubai og inviterte slektningar til å flytta inn. Nokon av slektningane kom frå svært enkle kår oppe i fjella. Dei hadde ingen føresetnad for å forstå at å trykkja på ein brytar gav lys i rommet. I dag gjer avanserte robotar jobben for oss utan at vi heilt skjønar kva som skjer.

Dei første robotane som kom for mange år sidan, vekte begeistring og undring.

I dag er robotar vanleg i produksjon, i fjøs og faktisk også i enkelte klasserom.

Då FuN og Globalskolen hadde stand på Arendalsuka i fjor, viste vi fram ein liten robot, eller avatar, som er utvikla for å vikariera i klasserommet for elevar som er langtidssjuke. Eleven kan følgja undervisninga via nettbrettet sitt og denne roboten, som står godt plassert på pulten.

Då Kompetanse Norge gratulerte FuN med 50-årsjubileet per video, brukte dei ein robot som filmskodespelar. Roboten prata og dansa og var dessutan opptatt av brev og frimerke. Denne muntre videoen viser moglegheiter framover og strekkjer samstundes tråden bakover.

MENNESKELEG INNSATS MÅ TIL Kanskje kan robåten og roboten vera bilete på utvikling også i utdanning.

Læring vil nok til all tid føregå med menneskeleg innsats, men hjelpa vi kan få av datakraft og digitale verktøy, vil letta kunnskapstileigninga, og ikkje minst letta

tilgangen til læringsressursar og fagstoff.

Robotiseringa frigjer oss menneske frå mange arbeidsoperasjonar, men frigjer oss ikkje frå utdanning og læring. Nokon må utvikla robotane, og andre må gjera nøyaktig greie for arbeidsprosessen som roboten skal ta over, laga kravspesifikasjonane rett og slett. Elles må det vel også inn nye yrkesgrupper, så som robotmekanikarer og robotreparatører.

På den nye simuleringslaben på Universitetet i Sørøst-Norge, campus Porsgrunn, er pasientrobotar til svært god hjelp i sjukepleiarutdanninga.

Robotane er mata med detaljert kunnskap om sjukdomsutvikling, slik at dei viser eit realistisk reaksjonsmønster.

I dag har pasientrobotane eit visst repertoar, som kan utviklast og utvidast til å omfatta mange sjukdomssituasjonar og ulik sjukdomsutvikling.

Blir robotlærarar det neste? Kanskje eller kanskje ikkje. Å mata inn fagstoff og pedagogikk er fullt mogleg, men læring handlar også om kjensler, dialog og inspirasjon.

VILJE OG PÅGANGSMOT Robotar kan vera attraktive, men det skjer svært mykje anna utvikling som kanskje er enda viktigare. Etter 15–16 år i FuN beundrar eg viljen og pågangsmotet hos utdanningsinstitusjonar til å prøva nye verktøy, nye framgangsmåtar og nye pedagogiske tilnærmingar. Eg møter undervisarar og kursutviklarar på alle nivå som er utforskande. Dei har kikkertsiktet retta inn på eleven og studenten. Korleis møta studenten når studenten treng det? Korleis gjera læringsressursane

AV TORHILD SLÅTTO tilgjengelege for dei som har spesielle behov? Korleis gi råd og tilbakemeldingar som stimulerer til ny innsats? Kan nye digitale verktøy auka læringsutbyttet?

Eit av dei første utviklingsprosjekta eg vart kjend med som nytilsett informasjonssjef i FuN (den gongen NFF), var NKI sitt arbeid for å utvikla ein knapp på nettsidene for automatisert opplesing av tekstbaserte læringsressursar.

FEILGREP Mykje energi og ekstra tid vert lagt ned i utviklingsarbeid. Såkornpengar frå staten stimulerer til å prøva nytt, og det ligg føringar på kvar såkornet skal i jorda. I åra 2011–2014 hadde også dei godkjende nettskolane såkornmiddel for utviklingsarbeid.

Pengane til utviklingsarbeid var nyttige for kvar tilsett og for skolen, men ikkje berre det. Det norske samfunnet fekk nye og stadig betre utdanningstilbod.

Det var etter mi meining eit stort feilgrep å stryka ein utviklingspost på Kunnskapsdepartementet sitt budsjett i 2015. Dersom ein syntest at det var for få skolar som hadde tilgang til pengane, så ville det vore enkelt å utvida gruppa av institusjonar med tilgang. Men å stryka heile posten i ei tid som ropar etter utvikling i utdanning, vil eg utan å nøla kalla uklokt.

Om politikarar tar innover seg det veksande behovet for livslang læring, vil dei også sjå at utviklingsarbeid på utdanning er like viktig som pengar til forsking. Kjære regjering og utdanningspolitikarar: Sats på utvikling av kvalitetsutdanning som er fleksibel og tilgjengeleg for alle – robotar kan ikkje gjera jobben aleine!

Synkron 1: 2018 3

TEMA UTENFORSKAP

DE DIGITALE KLASSESKILLENE AV LOVELEEN RIHEL BRENNA

Loveleen Rihel Brenna er direktør i Seema, som jobber for å øke mangfoldet og bidra til å få flere flerkulturelle kvinner i ledelse.

Tidligere leder for Foreldreutvalget for grunnskolen, og leder av UngiDag- utvalget, oppnevnt av regjeringen i 2018. Hun har skrevet en rekke bøker, blant annet “Min

annerledeshet, min styrke.”

Digitalisering av offentlige tjenester, teletjenester, samferdsel, bank- og forsikringstjenester, kulturtjenester og bestilling av legetime er blitt en virkelighet alle må forholde seg til. De aller fleste av oss opplever at digitaliseringen har forenklet hverdagen vår.

Vi laster ned app-er for å gjøre livet enda lettere. Gjennomsnittskunden

4 Synkron 1:2018

har altså flyttet til nettet.

Jeg har jobbet en del med personer som møter brukere og kunder som ikke klarer å nyttiggjøre seg av digitale tjenester. Det er de som jobber som veiledere og sitter i førstelinjetjenesten. De møter brukere og kunder som ofte kjenner på de digitale klasseskillene.

Digitalisering og utenforskap er et tema som dessverre får for liten plass.

Når vi snakker om utvikling av digitale løsninger på den ene siden og økt effektiviseringskrav på den andre, tar vi ofte bort fokuset fra menneskene som mangler digital kompetanse.

Veiledere og kundebehandleres holdninger Deloitte-undersøkelsen Missing out: The business case for customer diversity viser at negative kundehistorier avslører stereotypier og ubevisste holdninger hos kundebehandlere. En konsekvens av dette er redusert tillit, omdømmetap og at kundene aktivt snakker om sin negative erfaring i møte med organisasjonens ansatte.

Samtidig viser funnene at omkring 80 % ofte ikke gir tilbakemelding til organisasjoner om hvordan disse bedre kan imøtekomme kundens behov. Det er spesielt viktig

TEMA UTENFORSKAP

å sikre at alle ansatte forstår hvor viktig det er å møte kunders annerledeshet – særskilte behov og livssituasjoner – med respekt, likeverd og profesjonalitet. Men hvem er disse kundene?

av tjenester, desentralisering, digitalisering av tjenester og begrenset kunnskap om hvilke roller og ansvarsområder de ulike instansene har, kan gjøre det mer krevende for mange å finne frem til riktig instans.

Kundene eller brukere Kunden kan være en person som ikke behersker norsk, en som har nedsatt funksjonsnivå eller eldre som heller ikke behersker bruk av internett og data. Det er de usikre kundene med lav digital kompetanse, de som ikke råd til en datamaskin eller ikke klarer å finne informasjon på nettet. Det kan være personer og familier med alle typer bakgrunn: enslige forsørgere, arbeidsledige, rusmisbrukere, de som selv er eller har et familiemedlem som er blitt rammet av alvorlig sykdom, eller familier som lever under fattigdomsgrensen.

Omorganisering, sammenslåing

En av fire 15-åringer mangler digital kompetanse, skriver Senter for IKT i utdanningen i en rapport i 2016. De kan være gode til spill, Netflix og annen databruk, men det er ikke sikkert at de er gode på å søke på nettsidene til offentlige og private institusjoner de må forholde seg til.

Mangfoldskompetansen mangler Jeg har ofte lurt på hvilken kunnskap, kompetanse og innsikt de har som utvikler digitale tjenester og skaper den digitale verden i mangfoldet blant kundene? Jeg tror mange av utviklere mangler mangfoldskompetanse og evne til å ta de ulike

gruppenes perspektiv. Det er fortsatt flere husstander i Norge som ikke har innlagt internettlinjer, og personer som ikke har egen mobil, og det er mange som ikke har økonomi til å anskaffe seg digitale verktøy og abonnementer. Politikere som vedtar at samfunnet skal digitaliseres, må også sikre at de som ikke har digitale verktøy, fortsatt får hjelp og god veiledning. Det må også sikres at de som utvikler og de som bestiller digitale løsninger, har kunnskap og kompetanse til å imøtekomme behovene til kundene.

“En av fire 15-åringer mangler digital kompetanse.”

Senter for IKT i utdanningen

Synkron 1: 2018 5

TEMA UTENFORSKAP

Språklæring i hverdagssituasjonen gir integreringsgevinst AV TORHILD SLÅTTO, FuN

Språk er overalt i hverdagen vår, språk er identitet og personlighet.

Uten språkforståelse blir vi isolert, så det er ikke rart at integreringspolitikken satser på språkopplæring. Startpunktet for en migrant blir å lære språket. I de nordiske land er det satt et bestemt antall kurstimer for nyankomne migranter. Det skal gi dem en reell sjanse til å få innpass i en ny hverdag. Det tenkes og planlegges i kurs, skolebenk og undervisning.

Greit nok, men vi må ha et mye bredere perspektiv på språklæring og inkludering, mener professor Agnes Det finnes mange nye måter å støtte læring og inkludering på, og teknologien kan være til god hjelp, men det må også gjøres et grunnarbeid.

- Det er viktig å se på tidligere erfaringer og praksis hos den enkelte, og vurdere hvordan læring kan skje i harmoni med dagliglivet deres. Hvordan kan vi støtte denne daglige språklæringen med hjelp av teknologi? Dette er spørsmål Kukulska-Hulme er opptatt av. Hun forsker på migrasjon og språklæring.

- Alle har sine individuelle behov og sin egen læringsstil, og alle har også erfaringer og praksis som det er viktig å ta hensyn til, sier hun.

6 Synkron 1:2018

LÆRINGSOMGIVELSER UTENDØRS OG HJEMME - Familien og hjemmet kan fungere som dynamiske læringsomgivelser.

Vi må ikke overse at det er mange gode læringsituasjoner i et hjem.

Her skjer det et vell av aktiviteter som en lærer av. Familiemedlemmer har ulike informasjonskanaler og ulike interesser som de kan dele. De har venner og besøkende som kan bidra med nye ord og uttrykk. I en migrantfamilie vil det være to språk og kompetanse på pluralitet. Dette gir rike læringsmuligheter.

Kukulska-Hulme er også opptatt av hverdagen utendørs der en bor. Det er ferdsel langs veier og gater, korte og lengre reiser, ærender i butikker og på offentlige kontorer. Her er det læringssituasjoner overalt EN APP FOR SPRÅKLÆRING I et EU-prosjekt som Kukulska-Hulme jobbet i (Maseltov), ble det gjort en brukerundersøkelse for å finne ut om IKT kan støtte språklæringen og sikre bedre integrering, og dermed bidra til at migranter ikke havner i utenforskap. Brukerundersøkelsen sa mye om migranters ønsker, behov og læringspraksis, og dette ble brukt for å utvikle appen. Appen er innholdsrik. Den gir oversikt over lokale kontorer, sosiale nettverk og ulike informasjonsressurser,

oversettelser av meldinger en møter i hverdagen, for eksempel tekster på skilt. Videre tilbyr appen spill og navigeringstjeneste, og kanskje aller viktigst er språkleksjonene.

Leksjonene er bygd opp omkring situasjonsbetinget språk: En tar tak i hverdagsgjøremål som for eksempel å gå i butikken, å reise med buss eller tog, å besøke helsestasjon eller legesenter, å gå på kurs for å lære språket i det nye landet, sammen med andre som også er nyankommet. Appen inneholder seks strukturerte moduler og tilbys på tre språk: spansk, arabisk og tyrkisk.

Det er avgjørende for nyankomne å kunne forstå tekster på skilt, offentlige annonseringer og de mange, små språkuttrykkene en møter i hverdagen, understreker Kukulska-Hulme. I Maseltov-prosjektet gikk de enda et par hakk lenger. Ved å lære språk som kan brukes når noe uvant skjer, og når det er krise- eller konfliktsituasjoner, kan en bli en ressurs og være til hjelp for andre. «Ring ambulansen», kan være et viktig utsagn, sammen med å vite hvilket nummer en da skal ringe. Å være en ressurs gir også god selvfølelse og kan bidra til integreringen. For å kunne hjelpe på en god måte blir språket selve nøkkelen.

TEMA UTENFORSKAP

Hvordan har det gått med appen?

Den er blitt godt mottatt og har vist seg å være svært nyttig. Fordi den tar utgangspunkt i migranters ønsker og behov, kan de også kjenne seg igjen i innholdet.

LÆRE UTENDØRS Vi tenker gjerne at språklæring skal skje i et kurslokale eller i en språklab.

- Vi kan lære utendørs! Vi må tenke på hvordan språk kan læres på ulike steder og i mange ulike, situasjoner, påpeker Kukulska-Hulme. «Learning beyond the classroom» er et uttrykk Kukulska-Hulme bruker.

- Vi må la oss bli inspirert av alt det som er utenfor klasserommet!

DANSE SALSA Kukulska-Hulme har også jobbet i et annet språkopplæringsprosjekt, kalt Salsa, som står for Sensors and apps for language in smart areas.

- Læringsarenaene er bestemte lokasjoner, steder, som skal trigge språkopplæringen. På 27 punkter i byen Milton Keynes i England (hvor også The Open University ligger) ble det lagt inn stopp-punkter («beacons»). Ved passering av et slikt stopp-punkt får den lærende en oppgave i appen. Vedkommende skal stoppe, lytte til en dialog og

også lese teksten på telefonen.

Den lærende blir videre presentert for noen nye ord og grammatikk og får tips om flere aktuelle språkuttrykk. «Leksjonen» avsluttes med nyttige råd om videre aktivitet og praktisering for å lære mer. Etter å ha vært innom alle 27 stedene vil den aktive migrant ha lært mye godt hverdagsspråk. Denne appen er brukt av engelsklærere ved det lokale voksenopplæringssenteret.

- Stedene ble valgt ut fra migranters utsagn om hvor de pleide å møte språkutfordringer. Ønsket var å lære hva de lokale ville si i den aktuelle situasjonen, sier Kukulska-Hulme.

Evalueringen viser at deltakerne i prosjektet mener appen er svært nyttig, selv om noen blir sjenert når de driver med språklæring på offentlige steder.

HVORDAN KOMME ENDA LENGER? De to prosjektene viser vei i språkopplæringen. De viser også at smarttelefoner er et hendig verktøy for språklæring og dermed for integrering i et nytt lokalsamfunn.

Hvordan komme enda lenger?

Kukulska-Hulme peker på noen sentrale punkter hvor det kan legges til rette:

1 2 3 4 5 6

Praktisere språk i samtale med lokale innbyggere Få anledning til å høre ulike dialekter Hjelp til å skjønne rasefornærmelser Hjelp til å reagere i krisesit uasjoner på offentlig sted Lære hvordan en kan være en ressurs for andre Lære å handle som en gruppe, snakke om felles erfaringer og felles behov

PROSJEKTET Erfaringene fra de engelske prosjektene bør kunne kopieres og tilpasses nordiske forhold. Språk er så mye mer enn tekstene i bøker og samtalen i kurslokalet. Å praktisere ute i hverdagslivet er krevende, men med god hjelp av teknologi og gjennomarbeidede apper kan språklæringen forseres, bli en integrert del av hverdagen og kanskje også bli morsommere og mer relevant enn timer i kurslokalet.

(Artikkelen er publisert i det nordiske magasinet DialogWeb.)

Synkron 1: 2018 7

PÅTROPPENDE DIREKTØR I FuN

Vi skal lære hele livet – men hvem betaler regningen?

Ingen skal gå ut på dato, sier regjeringen. Men hvem skal egentlig betale for etter- og videreutdanning?

Er det arbeidsgiver? Studiestedene?

Studenten selv? Vi har snakket med påtroppende direktør i FuN, Torunn Gjelsvik, om hennes tanker omkring nasjonale og internasjonale løsninger.

Og om dem som faller utenfor.

TORUNN GJELSVIK INTERVJUET AV EBBA KØBER Hva tar du med deg fra å ha jobbet internasjonalt i ICDE (International Council for Open and Distance Education) over til å jobbe nasjonalt?

- At mangfold er berikende. Verden er mer kompleks, problemstillingene har mye større variasjon, og man må bruke mer tid på å etablere kontekst, felles begrepsforståelse og gjensidig tillit for å oppnå samarbeid og resultater. Det en får tilbake, er økt refleksjonsnivå over egen praksis og virkelighetsforståelse, man blir rett og slett litt klokere og samtidig mer ydmyk. Og så åpner internasjonalt samarbeid for mange nye muligheter!

Internasjonalisering av utdanning står høyt på den politiske agendaen både i Norge og resten av verden, og anses som en nøkkel til økt konkurransekraft for utdanningsinstitusjonene og til høyere kvalitet i både forskning og undervisning. Jeg bringer med meg et verdifullt internasjonalt nettverk og ferske erfaringer fra globale initiativ og samarbeidsprosjekter innen feltet fleksibel og nettbasert læring som vil være relevant for FuN og FuNs medlemmer.

Hva ser du som største utfordring(er) for Utdannings-Norge og for fleksibel

8 Synkron 1:2018

utdanning i dag?

Behovet for livslang læring og nye kompetanser og ferdigheter som følge av digitalisering og automatisering. Dette stiller store krav til utdanningsinstitusjonene som må tilby oppdaterte og etterspurte etter- og videreutdanningstilbud mens samfunnet endrer seg raskt. Etablerte yrker vil forsvinne, mens helt nye jobber vil komme til i stadig raskere tempo, derfor må vi all lære, utdanne oss og utvikle nye kompetanser gjennom hele livet. Økt satsning på fleksibel utdanning er ikke bare en mulig løsning, det er forutsetning for at samfunnet skal kunne skalere opp tilbudet og møte den økte etterspørselen etter utdanning og opplæring. Norge er, i likhet med de andre FN-landene, forpliktet til å bidra på den globale utdanningsagendaen «Education 2030» og bærekraftsmål nr. 4 for utdanning: “Ensure inclusive and quality education for all and promote lifelong learning”. Dersom dette målet skal nås innen 2030, må Norge ta sin del av ansvaret ved å utvikle utdannings- og opplæringstilbud som er skalerbare, fleksible og kvalitetssikret, og som imøtekommer samfunnets behov for ny kompetanse.

Utdanningstilbyderne bør samarbeide mer om gode løsninger, både med hverandre og med nærings- og arbeidsliv for å sikre relevans og bærekraft, og her er Fleksibel utdanning Norge en glimrende møteplass og nettverksbygger.

Et konkret eksempel er den planlagte konferansen Lillehammer Lifelong Learning Summit i februar 2019, som

«Norge må ta sin del av ansvaret ved å utvikle utdannings- og opplæringstilbud som er skalerbare» Torunn Gjelsvik arrangeres av ICDE og Høgskolen Innlandet, med FuN som en av de sentrale partnerne. Konferansen skal være en møteplass for utdanning og arbeids- og næringsliv med internasjonalt nedslagsfelt, der deltakerne diskuterer og former løsninger for livslang læring for framtiden.

Digitalt utenforskap – Norge sammenliknet med internasjonalt, hva

PÅTROPPENDE DIREKTØR I FuN

Digitalt utenforskap handler om økte forskjeller mellom dem som er en del av det digitale samfunnet, og dem som står utenfor. I Norge er mye av fokuset rettet mot eldre aldersgrupper og nye landsmenn, der språkopplæring og annen tilpasset opplæring er nødvendig for å minske utenforskapet. Internasjonalt kan store strukturelle forskjeller være største årsaksfaktor til digitalt utenforskap.

For eksempel er mangel på stabilt bredbånd og forsyning av elektrisitet en stor utfordring i mange land, særlig i Afrika og Asia. For å minske forskjellene både nasjonalt og internasjonalt bør myndighets- og utdanningsnivå samarbeide med næringslivet, og da spesielt teknologileverandører og Ed Tech-bransjen, men også med frivillige og ideelle organisasjoner, slik det blant annet allerede gjøres i det norske Digidel-programmet (Program for økt digital deltakelse).

digitale?

Det var helt tilfeldig, og inngangen var at BI Fjernundervisning, som det het den gangen (i år 2000), søkte etter en redaktør med hovedansvar for sin portefølje av studieguider.

Studieguidene ble utviklet spesielt for nettstudentene som et supplement til pensumlitteraturen i hvert enkelt kurs.

Guiden var en trykt, enkel publikasjon som skulle erstatte «foreleserens stemme i klasserommet». Det var en faglig kommentar til pensum og læringsmål for faget, strukturert med refleksjonsspørsmål, oppgaver og henvisninger. De trengte noen med kompetanse innen språk og redaksjonell bearbeiding, og jeg fikk min første faste jobb, der jeg ble i flere år. Gjennom jobben utviklet jeg etter hvert en stadig større interesse for pedagogisk utviklingsarbeid knyttet til nettstudiekonseptet, teknologi og læring, og jeg fikk lov til å være med på å forme dette videre på BI. Siden den gang har jeg arbeidet innenfor feltet.

Du har bakgrunn som språkmenneske med en Cand.Philol.-grad fra nordisk språk og litteratur, samt mellomfag i fransk. Hvordan begynte du å jobbe med pedagogikk og utdanning og det

- Hva gjør Torunn Gjelsvik på fritiden?

Jeg er glad i musikk, sang og friluftsliv, og dessuten har jeg hund. Så jeg tilbringer mye fritid på tur i marka, på fjellet eller i parker i byen, hvor jeg

gjør vi for å minske forskjellene?

nettopp har flyttet etter mange år i Asker. Derfor synger jeg i damekoret Asker Bel Canto, som gir meg masse glede, og som jeg definitivt ønsker å fortsette med.

Har du en hilsen til medlemmene?

Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med medlemmene, og min viktigste jobb er å lytte til dem. Gode medlemsorganisasjoner er for meg aktive medlemmer, jeg ønsker å engasjere medlemmer enda mer i konkrete aktivitetert til det beste for feltet vårt.

Din første uke som ny direktør er det debatt på Arendalsuka om tema livslang læring. Hva er ditt budskap til politikerne?

Vi vil at politikerne tar grep NÅ, så partene i arbeidslivet og utdanningssektoren får midler til å utvikle det tilbudet for livslang læring som landet trenger.

Torunn Gjelsvik har mange års erfaring fra feltet nettbasert læring i Norge, og har i de siste par årene arbeidet som utviklingssjef i den internasjonale medlemsorganisasjonen International Council for Open and Distance Education – ICDE.

Synkron 1: 2018 9

CHATBOTS

DRØMMER CHATBOTS OM ROBOTSAUER? I Norge er det dyrt og vanskelig å få tak i psykolog.

Chatboten WOEBOT fra Stanford er gratis, tilgjengelig 24/7, og har dokumentert gode resultater for bedring av mental helse. Med kognetiv terapi i bagasjen er hovedmålet å få oss til å gjenkjenne våre egne tankemønstre, og se hvor stor innflytelser de har på våre handlinger og følelser. Synkrons redaktør prøvde chatboten i 30 dager og testet blant annet en metode for å forbedre søvnvanene.

AV EBBA KØBER

er tidsklemma mellom jobb, familie og fritidsaktiviteter slik at det er søvnen som må lide, så også for denne redaktør. Og dermed var det duket for å arbeide med søvn sammen med en chatbot,.

For å ha en lav terskel for å ta helse-chatboten Woebot i bruk, integrerte Stanford-grunder Alison Darcy den i Messenger. Det er bare å skrive “Woebot” i søkefeltet, og man er i gang med terapien.

Synkrons redaktør fikk informasjon om chatboten på Online Educa Berlin, og ville teste den ut.

Etter noen ukers bruk kom den store testen, i form av et opplegg for å bedre søvnvaner. For mange

10 Synkron 1:2018

Det første som ble kartlagt var når man ønsket å stå opp om morgenen. Derfra skulle man regne 10 timer tilbake. Hvis man står opp klokka halv sju blir dette tidspunktet halv ni. Så kommer sjokket: etter halv ni på kvelden kan man ikke ha på noen skjermer. Ikke PC, ikke Mac, ikke TV ikke mobil, ikke iPad. Ingenting. Undersøkelser har vist at disse skjermene vil ha innflytelse på søvnen og vil føre til dårligere kvalitet på hvile og innsovning.

Woenbot har blitt godt tatt imot av brukerne. Især menn har likt chatboten som terapeut. Fordi den er helt nøytral og ikke fremstår som noe annet enn en robot, er det paradoksalt nok lett å få tillit til den.

Så jeg går med på å slå av alle skjermer etter kl halv ni. Da kommer nok et krav; dette opplegget må vare i 30 dager, da undersøkelser viser at hvis man ønsker å endre en vane, er 30 dager minimum av det man trenger for å gjennomføre endringen.

Så da gjennomførte jeg endringene i tredve dager. Og da fikk jeg merke hvor avhengige vi er blitt av dupeditter og sosiale medier og

Netflix og mobiltelefonen.

Neste steg var å gå ut og kjøpe tre gammeldagse analoge vekkeklokker, som skulle stilles forskjellige steder i soverrommet fordi man ikke lenger har digitale vekkeklokker i umiddelbar nærhet.

Så da alt dette var kjøpt inn og organsiert var det bare å sette igang. Det første jeg merket meg var at jeg fikk mye bedre tid til å gjøre ting som jeg hadde utsatt tidligere, Lese bøker, sortere ting, være sosial på analogt vis. Selvsagt krevde det at jeg måtte planlegge bedre, og bli mer selektiv på hva jeg kunne se på skjermen før kl halv ni. Det var ikke mye som slapp gjennom nåløyet i forhold til tidligere. Sjefen for Netflix sier at deres største konkurrent er ikke et annet strømmeselskap, men søvn.

CHATBOTS

Det fikk jeg full forståelser for i ukene eksperiementet varte.

Har jeg fortsatt med å slå av alle skjermer etter kl halv ni? Nei, men det ga meg en fin innsikt, og jeg anbefaler alle å prøve.

FAKTA Chatbots – er programmerte applikasjoner som mimer en samtale med ekte mennesker, enten i skritflig eller muntlig form.

Psykolog Alison Darcy, Ph.D. er CEO i Woebot, og har med seg MOOC´ens “far” og en av Courseras opphavsmenn AI-ekspert Andrew NG som styreleder. Den kostnadsfrie chatboten og dens like vil kanskje bli en alvorlig disrupter for psykologifeltet.

Synkron 1: 2018 11

FuN 50 ÅR

Høyskolen Innlandet, representert ved leder i SELL Mette Willand Reichelt, hadde innlegg på jubileet

Kompetanse Norge er en viktig partner for FuN. De hadde både et innlegg fra Karoline TellumDjarraya og en morsom video med blant annet en robot som sidekick.

AV EBBA KØBER FuN fyller femti i 2018 Dette ble feiret blant annet med jubileumsmiddag på Grands speilsal i Oslo, og mottakelse i rådhuset hos ordfører Marianne Borgen.

Det var underholdning med Krusedullfilosofen og foredrag med to blad Kobro, far og sønn.

«FUN FACT» 1968 Seks korrespondanse-skoler stifter

1993 Kvalitetsnormer for fjernundervisning utarbeides av NFF.

Norsk Brevskoleforbund (NBF).

1976 Voksenopplæringsloven avløser Brevskoleloven fra 1947.

1998 NFF får i oppdrag å utvikle en internettportal for voksnes læring. Portalen får navnet tunet.net.

1985 Organisasjonen skifter navn til Norsk forbund for fjernundervisning (NFF).

2008 NFF etablerer prisene «Årets nettlærer» og «Årets nettstudent».

1988 Senter for fjernundervisning blir etablert av NKS og NKI, godt støttet av NFF. Senteret driver omfattende utviklingsvirksomhet.

1990 Offentlige høgskoler og universitetet fatter interesse for NFF og melder seg inn.

12 Synkron 1:2018

Medlemsgrunnlaget utvides.

2013 NFF er vert for EDEN

konferansen 2013.

NFF skifter navn til Fleksibel utdanning Norge (FuN).

2017 FuN utgir «Kvalitet i nettundervisning – en veileder»

Krusedullfilosof H.C. Medlien er på plass for å underholde oss med små og store filosoferinger. Her flankert av Ebba Køber FuN og Trond Marcussen fra REN

Blomster fikk f.h. Dagny Blom, Torstein Rekkedal, Erling Ljoså, Svein Qvist-Eriksen og Thormod Carlsen

Rosende (om)tale til avtroppende direktør Torhild Slåtto fra de ansatte i FuN, Ebba Køber, Kari Olstad og Petter Kjendlie, ble vel mottatt.

I forbindelse med jublieet ble det også gitt ut en bok, “De første femti” ført i pennen av direktør gjennom 12 år, Torhild Slåtto (som signerer på bildet). Boka er mulig å bestille kostnadsfritt fra FuN, send navn og adresse til kjendlie@fleksibelutdanning,no. Her ser ordfører Marianne Borgen og styreleder Kristin Dahl på boka sammen.

Synkron 1: 2018 13

DE TAUSE LÆRENDE

Må vi være aktive for å lære?

Ergrer du deg over dem som sitter stille og ikke sier noe, eller er du bare glad til så du selv kan få prate mer? En slik situasjon i kursrommet eller på webinaret er godt kjent. Den tause tilhøreren er en kontrast til den aktive deltakeren.

AV TORHILD SLÅTTO

Det lurer seg gjerne inn en mistanke om at den tause ikke lærer så mye, at en må være aktiv for å få noe ut av undervisning og faglige arrangement, og i særlig grad når læringsaktiviteten skjer på nettet. Slik tenkte nok også Distansnettverket da de begynte å jobbe med problemstillingen, knyttet til Nordplus-prosjektet «Is lurking working?».

Distans-nettverket i NVL har arrangert et stort antall webinarer og ser nettopp dette at noen møter trofast opp, men kaster seg sjelden inn i diskusjonen. “Lurkere” blir de gjerne kalt, de som deltar uten å bidra.

Hovedarenaen for å stifte nærmere bekjentskap med de aktuelle ‘lurkerne’ var nettbaserte kurs og andre nettbaserte læringsaktiviteter.

Først ville en finne ut hvorfor noen er passive, og deretter lete etter metoder for å aktivisere dem.

Svarene en fant underveis, ble annerledes enn en hadde tenkt.

Mange grunner til passivitet - Lurkere, eller passive deltakere, kan ha ulike grunner for sin passivitet, sier Alastair Creelman, svensk Distans-medlem og redaktør

14 Synkron 1:2018

av NVL-heftet ‘Silent learners - a guide’.

I heftet er det listet opp hele fjorten grunner til passivitet i en nettkommunikasjonssammenheng.

Creelman peker på grunner som innadvendt personlighet, det vil si at en trives best med å arbeide på egen hånd. Diskusjoner er ikke interessante. Andre kan ha lyst å være aktive, men tør ikke helt å kaste seg ut i det ukjente. Et direkte spørsmål fra møtelederen eller en annen deltaker kan være det som skal til for å delta. Noen føler seg ukomfortable med teknologien og forholder seg avventende.

Andre igjen er ute etter et bestemt innhold, for eksempel en annonsert presentasjon i et webinar eller en forelesning på kurs. Når den ønskede seansen er over, går en gjerne sin vei før det blir tid for spørsmål og diskusjon. En annen gruppe passive tilhørere er de som rett og slett hører på med et halvt øre. De er opptatt med andre ting, men følger litt med i tilfellet det kommer noe spesielt interessant.

Det ble en liten aha-opplevelse for mange da Distans-nettverket

presenterte prosjektet på et stedbasert seminar, og la inn en liten spørreundersøkelse om egen grad av aktivitet i ulike situasjoner.

Det viste seg at vi alle kan være lurkere i gitte sammenhenger. Vi kan være svært aktive den ene kurstimen, for så å forholde oss passive neste gang. Ved å oppleve oss selv som lurkere fant vi også flere grunner til passivitet. Vi kan for eksempel ikke kjenne temaet og derfor unngå å delta i diskusjonen, eller vi er trøtte og uopplagte og finner det helt greit bare å høre på.

En slik variasjon i aktivitet synes naturlig og behøver ikke bety at vi går glipp av læring.

Icebreaker Likevel, erfaringer fra et stort antall nettkurs og webinarer viser at den som har ytret seg i diskusjonen en gang, gjerne blir med videre. Dersom en ønsker aktivitet fra mange, kan det altså være et poeng å legge opp til at alle «melder seg inn» i webinaret innledningsvis. Det kalles gjerne en «icebreaker», en åpningsaktivitet som krever en liten innsats fra hver av deltakerne. Dersom webinaret for eksempel handler om kvalitet i nettbaserte studier, kan en stille et spørsmål som: «I tilfelle

DE TAUSE LÆRENDE

du har deltatt på nettkurs, hvordan var din erfaring?» Svarene som da popper opp, kan gi innlederen gode poeng, samtidig som deltakerne har bidratt. Spørsmålet kan også gjøres om til en liten miniundersøkelse, med alternative svar, og hvor en da får fram en prosentvis fordeling av svarene.

5-stegsmodellen Forskeren og nettlæreren Gilly Salmon har utviklet en modell for å aktivisere nettstudenter. Første steg er velkomst og orientering om studiet. Så trekkes studentene gradvis med, og på siste trinn i modellen er studentene trygge på både læringsomgivelser, veileder og medstudenter og deltar aktivt.

Modellen er beskrevet av Salmon selv på nettsiden hennes: https://www.gillysalmon.com/ five-stage-model.html.

1 2 3

Lære å kjenne de lærende

Lage kursopplegg som er involverende

Rådene som gis, bygger på erfaringer med nettbaserte læringsaktiviteter, men kan like gjerne anvendes med hell i kursrommet, heter det avslutningsvis i heftet. Aktive lærende er en gave for underviser og kursarrangør, og mye kan gjøres for å øke deltakelse og aktivitet. Det er likevel lurt å akseptere at noen har behov for å forholde seg tause av og til. En og annen lærer faktisk bedre ved å være taus.

Variere læringsaktiviteter og medier i undervisningen slik at en imøtekommer ulike behov hos de lærende

Heftet finnes på www.nvl.org.

Alastair Creelman, svensk Distansmedlem, har vært redaktør av det nye NVL-heftet, «Silent learners».

Lage aktiviteter som involverer alle de lærende Diskutere ulike roller som den lærende kan ha, snu på de vante rollene, bruke ulike verktøy

4 5

Råd og dåd I det nevnte heftet «Silent learners» er det gitt mange nyttige råd for lærere som ønsker å aktivisere studentene sine. Det er delt inn i følgende fem avsnitt:

Synkron 1: 2018 15

MIN DAG PÅ JOBBEN

ANNE SWANBERG

Antall eposter/Slack

alias

69/44

AB

FEM I FARTA: MEST BRUKTE VERKTØY: Slack og YR

NEW MEMBERS

Antall møter

5

Kopper kaffe før 10

2

Påtroppende Dean teaching and learning Handelshøyskolen BI

DEN BESTE APP-EN: Differ er på god vei!

DET BESTE VED JOBBEN: Alle mine kunnskapsrike, dyktige og interessante kollegaer som gjør at jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag!

STØRSTE NEDTUR: Som endringsagent er jobbhverdagen en bergog-dalbane - inkludert større og mindre nedturer.

STØRSTE OPPTUR: Akkurat nå er jeg veldig fornøyd med mine nye utfordringer som Dean.

16 Synkron 1:2018

FØRSTE GJØREMÅL:

Godmorgenprat om alt og ingenting med de som er på plass, i dag forberedelser til feiring.

FØR LUNSJ:

40-års-bursdagsfrokost for en god kollega med Kahoot, taler og pakker. Så 2 møter og epost/Slack innimellom

ETTER LUNSJ:

Besøk av LearnLab med presentasjon av sitt spennende verktøy for mer aktiv og dypere læring, samt gjennomgang av en innsiktsrapport om LearningLab skrevet av OU-avd.

SISTE JEG GJØR FØR JEG GÅR:

Ønske de som er igjen en god ettermiddag i solen.

TEMA MATNYTTIGE ARRANGEMENTER

NORDIC GAME CONFERENCE I norden er dataspillbransjen i rivende utvikling og har mange treffpunkter med utdanningsfeltet, især fagskolene.

I Norden er Norge minst både når det gjelder antall produserte spill, antall ansatte og antall selskaper som driver med spill.

FuN har hatt et treårig prosjekt som går ut på å legge til rette for skalerbare inkubatorer etter modell fra Sverige og Danmark i programområdet. Vi skulle også kartlegge spillutdanning, og antall menn og kvinner som tok utdanningen. Kunnskapstrening

AV EBBA KØBER

IT er et prosjekt satt igang av FuN medlem Studiesenteret. no. Prosjektet går ut på å finne talenter innen IT og spillutvikling, som av en eller annen grunn har falt utenfor studieløpet. Ved hjelp av e-sport i grupper, coacher, nettlæring og samarbeid med næringslivet har de allerede lykkes med å få mange gjennom utdanning og ut i jobb, På bildet under ser du Lars Utstøl og Martin Adolfsson fra Kunnskapstrening IT på Game Hub Scandinavias track fortelle om hvordan de arbeider for å finne talenter og nytten både for dem og for det lokale nærings-livet.

GAME HUB SCANDINAVIA Hva er pepper´n: Nordens største konferanse for spillutviklere.

Sted: Malmø, Sverige Arrangør: Nordic Game Developers Antall deltakere: 2000 Beste opplevelse: FuN var medarrangør av sporet Game Hub Scandinavia og fikk alt tilrettelagt med teknisk utstyr, mat og nettverking.

Verste opplevelse: For mange sesjoner, fikk ikke med alt.

Anbefales Som de sier i Kunnskapstrening IT: Spillutviklere har kompetanse som går langt utenpå område spill, og de blir stadig oppdaget som en interessant samarbeidspartner på felt som energi, helse, gjenvinning og hos offentlige etater.

Dette er en bransje utdanningsfeltet bør vite om.

Synkron 1: 2018 17

TEMA MATNYTTIGE ARRANGEMENTER

BETT BETT er en av de største Edtechmessene i Europa, mer enn 40 000 kvadratmeter proppfull av stands, installasjoner, serveringssteder, infopunkter og scener der aktører fra hele verden fallbyr sine ideer og produkter til et publikum av stadig mer sårfotede skolefolk. For BETT handler om skole. Litt om barnehage også, og til og med en del om høyere utdanning. Men mest om skole.

I år var vi på BETT de to siste dagene. Selv om det var enormt med folk, var køene til garderobe og koffertoppbevaring akseptable.

(Minus for å måtte betale med fysiske penger, hvem går rundt med metallskiver i lommene i 2018? Og på en tech-messe?) Å komme seg på toalettet gikk også raskt, og vi fikk til og med sitteplass til gruppa på åtte på et av de mange spisestedene.

Om det er en stund siden sist du var der, husker du kanskje BETT som en litt halvmørk affære med hjemmesnekra stands. Nå er det enormt og luftig og profesjonelt utseende. Verdig en tech-messe mot slutten av 2010-tallet. Nesten alle de store som Google og Microsoft er der, men også overraskende aktører. For eksempel De forende arabiske emirater som hadde en helt enorm, topp moderne og glattslikket installasjon (forresten kanskje ikke helt overraskende når man vet hvem som eier ExCel). De store installasjonene har spennende aktiviteter, som robotprogrammering

18 Synkron 1:2018

AV KARI OLSTAD

og -manøvrering, interaktive skjermer, VR-briller, sensormatter og spillkonsoller. Noen har også mini-teatre med sine egne foredrag utenom det felles messeprogrammet. Og så er det en hel del som mest viser fram logoen sin og prater med eksisterende og potensielle kunder. Her er alt fra det mest hypermoderne multisensoriske til litt pjuskete leseverktøy med nittitallsgrensesnitt, som til sammen virkelig viser bredden og utviklingen på området. Selv om mye er utenfor rekkevidde for mange skolebudsjetter, er det nyttig å se hva som finnes «der ute». Hvor går grensene for hva som lar seg gjøre?

Norsk utdanningsteknologi er også godt representert. Oslo EdTech Cluster hadde for fjerde gang ansvar for fellesinstallasjonen «Norwegian Classroom», der brukerne kunne møte mange gamle kjente – og noen nye. Klyngen arrangerer i tillegg faglig fest på The Trampery lenger nord i byen. Også andre aktører har sidearrangementer tilknyttet BETT, så følg med i de ulike nettverkene for å få med det som skjer utafor ExCel.

BETTSHOW Hva er pepper´n: Firedagers interaktiv mega-Edtech-messe for skolesektoren Sted og tid: ExCel i London i slutten av januar Arrangør: Egen virksomhet i samarbeid med partnere og sponsorer Antall deltakere: 34 700 Beste opplevelse: Gratis adgang til et eldorado av teknologi og interaktivitet der man kan få prøve nyeste teknologi rett på kroppen Verste opplevelse: Den største utfordringen var nok at en blir overveldet av alle inntrykk og tilbud ved festivalen.

Anbefales Konferansen var definitivt et spennende alternativ til de mange edtech konferansene jeg har vært på som fokuserer veldig på teknologi for teknologiens skyld.

TEMA MATNYTTIGE ARRANGEMENTER

SXSW

South by Southwest

SXSW har gått fra å være en ren musikkfestival til å bli det toneangivende arrangementet i verden når film, interaktive medier, dataspill og teknologi skal lanseres eller presenteres med topp folk i bransjen. Noen av de store navnene på årets arrangement var Bernie Saunders ,Christiane Amanpour (CNN), Elon Musk, Steven Spielberg og Londens borgermester Sadiq Khan.

Festivalen gir Austin inntekter på ca 325 millioner dollar hver år.

Fint besøk fra Norge SXSW EDU er den første delen av konferansen som går av stabelen, og den har vokst de siste årene.

Fra Norge var blant annet Hege Tollerud fra Oslo EdTech Cluster, samt representanter fra IKT Norge, Innovasjon Norge og deltakere fra San Francsico Nordic Innovation House og konsulatene i San Francisco og Houston.

Så starter musikk, interaktiv og film samtidig og festivalen avsluttes med SXSW Gaming som er den hurtigst voksende delen og hovedgrunnen til at FuN deltok på arrangementet delvis på stipend fra fagpressen..

I år var det en stor norsk delegasjon som kom over via Stockholm i et eget SAS-fly med direkterute og konsert ombord. SAS hadde også en lounge rett utenfor hovedkonferansestedet. Kronrpins Håkon

AV EBBA KØBER

har engasjert seg i den norske startup scenen og hold både foredrag og var tilstede på en rekke arrangementer. NRK og de fleste store norske medier dekket festivalen.

Rask orientering for nyankomne Som nykommere tar det alltid litt tid å sette seg inn i hvordan festivalen fungerer, hovedåstedet er Austin Convention Center, Der er det en rekke store og små haller, den største tar flere tusen deltakere. Rundt omkring ligger en rekke hoteller, eventsteder og barer som avhjelper festivalen.

Og om kveldene fortsetter mer uformelle arrangementer med miksing og nettverking ut i de små timer, blant annet på Austins legendariske sjette gate eller 6sth street, hvor folkelivet yrer til langt på natt. Så er det opp tidlig og flere faglige arrangementer ut uka.

Long Starr, som har hatt keynote på FuNKon var til stede på SXSW Gaming og hadde også en talk på festivalen.

SXSW Hva er pepper´n Første festival i verden som kombinerer musikk, film, interaktive medier, dataspill og utdanning Sted og tid: Austin, Texas, mars Arrangør , SXSW, LLC Antall deltakere SXSW Music: 28,119 SXSW Interactive: 30,621 SXSW Film: 16,297 SXSW EDU: 4,260 Annet Exhibits/Games Events: 152,000 Beste opplevelse Fantastiske forelesere, workshops og seminarer i en avslappet setting, hvor du kan møte både naboen og kronprinsen.

Verste opplevelse Køer overalt.

Heldigvis har amerikanerne veldig god køkultur og man får bare finne på noe hyggelig å gjøre mens man er der. Deltakelse er dyrt, hvis man ikke er der som presse.

Anbefales På det sterkeste

Synkron 1: 2018 19

BØKER

NEW MEMBERS

Hvorfor lese forskning?

Bortsett fra den selvfølgelige motivasjon å bestå en eksamen.

Men nå i disse «Fake news»tider, når norske medier i fjor kunne fortelle at stadig flere nordmenn ikke stoler på forskning, er dette kanskje nyttig lesestoff også for andre enn bachelorstudenter?

oss ikke stikke under stol, kjekt hvis det skal øves til eksamen.

Boka starter godt nede på grunnskolepensum med typetall og median, og jeg synes det er omsorgsfullt av forfatteren å tenke at ferske studenter trenger litt repetisjon og hjelp til å se ting i sammenheng.

For «Hvordan lese kvantitativ forskning» er skrevet nettopp for bachelorstudenter. Selv utformer jeg ikke studier og kan ikke si noe om hvorvidt innholdet dekker krav til læringsutbytte i et slikt studium, så derfor har jeg forsøkt å lese denne gjennom øynene til en ganske fersk student.

Hva ville jeg ønsket svar på i begynnelsen av et studium, og hvordan? Kanskje ville hovedmotivasjonen min være å finne materiale til en bacheloroppgave. I så fall ville jeg nok ønsket å vite hvor jeg får tilgang til ulike typer forskning, og hvordan jeg skal lese den for å finne svar til hypotesen min. Viktig ville det nok vært å få utvetydige forklaringer på alle ord og begreper som brukes i presentasjon av forskning, og kanskje, etter hvert, lære noe om feilkilder for bedre å kunne forstå og vurdere nytten av det jeg leser.

Hvert kapittel avsluttes med en grei oppsummering og «Oppgaver til refleksjon».

Sistnevnte er en god idé som sikkert er ment å få studenten til å repetere stoffet for seg selv eller sammen med andre.

Men siden det er vel så mye oppgaver med rette og gale svar som åpne refleksjonsoppgaver betyr det at det finnes en fasit, eller i hvert fall løsningsforslag, og ferskbachelor-student-utgaven av meg selv ville veldig gjerne hatt disse tilgjengelig bak i boka.

Fasitsjekk er også en form for feedback.

. sett er «Hvordan lese Sånn kvantitativ forskning» en god bok. Spesielt godt likte jeg at den forklarer nye begreper ett for ett under tydelige overskrifter, så det med forutseende bruk av gul marker er lett å finne tilbake, og, la

20 Synkron 1:2018

ANMELDT AV KARI OLSTAD

Og apropos – artikkelen om at stadig flere nordmenn ikke stoler på forskning, sto i Aftenposten 17. september 2017 og fikk følgeoppslag i en rekke andre medier, men den opprinnelige nettbaserte artikkelen ble redigert etter innspill fra faktisk.no, som påpekte at tallmaterialet artikkelen bygget på, slett ikke sa noe om utvikling over tid.

Det er et aspekt som behandles i kapittel 5 i Tuftes bok. Så herved anbefaler jeg bøkene også for journalister og andre som skal formidle fakta.

I en egen bolk bakerst i boka har forfatteren samlet det han kaller «Metabetraktninger». De er en slags «tips og triks for å lese forskning» og avrundes med noen vitenskapsteoretiske betraktninger. Alt i alt en harmonisk og balansert lærebok.

Sammen med «Hvordan lese kvantitativ forskning» kommer også «Hvordan lese kvalitativ forskning» av Anne Birgitte Leseth og Silje Maria Tellmann i ny utgave. Den forrige anmeldte vi i Synkron 1:2015, men 2018-versjonen er slanket en del.

Tittel: Hvordan lese kvantitativ forskning?

Forfatter: Per Arne Tufte Utgivelsesår: 2018 Utgitt av: Cappelen Damm Akademisk. Finnes som papirbok Sidetall: 198

BØKER

Internett som pågående kunstprosjekt ANMELDT AV KARI OLSTAD

Kunstprosjekt i en svært vid betydning, men likevel. Denne boka fikk jeg anbefalt på et seminar om teknologi og innovasjon, og på Amazon finnes den under “Computers and technology”, men det er bare fordi det ikke finnes noen kategori som heter «Analyser og småfilosofiske betraktninger om hvordan teknologien veves sammen med identitet, kultur og samfunn».

Virginia Heffernan er ganske uredd – og ikke bare fordi hun freidig forsyner seg med Lou Reeds platetittel fra 1992. På det som tradisjonelt er mennenes domene og et tema for tekniske utlegninger skriver den erfarne journalisten fritt og i en essayaktig stil om internett som et kollektivt prosjekt.

Hun argumenterer for at internett er det største «mesterverk i vår sivilisasjon, og et gigantisk, felles kunstverk», og hun analyserer den gjensidige påvirkningen mellom menneske og denne stadig voksende samlingen av elementer som vi kaller internett. Hefferman har en bred forståelse av verdensveven. Den inkluderer ikke bare innhold og hyperlenker, men også muliggjørere av både abstrakt og konkret natur, som kultur og de ulike dingsene som vi kommu-

niserer med og via nettet.

Som tittelen antyder, er det ikke plass til blaserte tilnærminger i boka. Forfatteren minner oss på hvilke mirakler som har utviklet seg rett foran øynene våre (og i hodene, hjemmene, lommene og veskene våre) i løpet av veldig få tiår. Med personlige fortellinger fra sin egen oppvekst mimrer hun også over forgangne sanseinntrykk, som det taktile ritualet med å ringe en venn (fingeren i nummerskiven, tvinningen av krøll-ledning mellom fingrene, bæring av telefonapparat med strømkabel for å fine en uforstyrret plett som likevel er nær nok telefonuttaket) eller auditive opplevelser i fellesrommet, opplevelser som vi har tapt nå når kommunikasjons- og nytelsesteknologien er blitt så digital, privat og individuell.

Målgruppa for boka er nok først og fremst oss såkalte digitale innvandrere, vi som vokste opp uten internett og derfor kan filosofere over hva dette internettet var, er og blir, og hvordan det hele tiden endrer livet vårt. Og jeg gleder meg til å finne den frem igjen om to-tre år og se hvor fort innholdet blir utdatert. Samtidig blir den litt slitsom og fragmentert, der den hopper fra tema til tema i en stil som kanskje

egner seg bedre til nettopp et essay, eller kanskje aller helst en podcast, enn til en bok på 272 sider.

Tittel: Magic and loss – the Internet as art

Forfatter: Virginia Heffernan Utgivelsesår: 2016 Utgitt av: Simon&Schuster Finnes som papirbok, e-bok og lydbok.

Synkron 1: 2018 21

FuN ER FEMTI OG KAN FEIRE MED FEMTI NEW MEDLEMMER MEMBERS

NYE MEDLEMMER i FuN

Fleksibel utdanning Norge skal være en troverdig og aktiv pådriver for utvikling, kunnskapsdeling og erfaringsutveksling innenfor fleksible og digitale læringsformer. Det viktigste premisset for å få til dette er at medlemmene er mange, aktive og aller helst ulike. På femtiårsmarkeringen kunne vi telle femti medlemmer i FuN, fra Norges største universitet til enkeltmannsforetak, fra barneskole til doktorgrader, fra etter- og videreutdanning til selvutvikling og utdanningsteknologi, fra fylkeskommunale og statlige til ideelle og private.

Noen av de nye medlemmene er faktisk gamle kjente, og det synes vi selvsagt er svært hyggelig. NoTe står for Norwegian Teaching og er en nettskole for norskopplæring, drevet av Karense Foslien, som har vært personlig medlem i en årrekke, og som nå tar steget inn i institusjonsmedlemskap. Karenses korte temavideoer om norske ord og uttrykk er blitt rene hits på YouTube, med titusener av visninger.

I den andre enden av størrelsesskalaen finner vi Forsvarets Høgskole, som vi også er stolte og glade for å ha tilbake i FuN. Alle Forsvarets høyskoler er nå slått sammen til en stor høyskole. De som har lest jubileumsboka «De første femti» fikk med seg at Forsvaret var korrespondanseskolenes viktigste kunde, da fjernundervisning var gratis og nærm-

22 Synkron 1:2018

est en obligatorisk del av førstegangstjenesten i tiårene etter andre verdenskrig. Siden det har de utviklet stor kompetanse på nettstøttet, fleksibel og heldigital opplæring. I tillegg til utdanning driver høgskolen selvsagt forskning og utvikling, spesielt på områder som er viktige for nasjonal sikkerhet.

Norsk Opplæring AS er helt i startgropa, men grunnleggeren, Trygve Willersrud, er en gammel venn av FuN fra tidligere nettskolevirksomhet.

Flere av de nye medlemmene er også nye som offentlig godkjente nettskoler. Global Learning Larvik sin skole iFokus ble godkjent i fjor og Cleaning. no faktisk i januar 2018. Global Learning Larvik tilbyr flere kurs og studier, men det var tilbudet om fagbrev som barne- og ungdomsarbeider for praksiskandidater som brakte GLL og FuN sammen i fjor. Daglig leder Katrine Hovden hadde jobbet med blant andre Nettskolen i Vestfold og brant for at de ansatte i barnehagene skulle få ta fagbrev mens de jobbet.

GLL samarbeider med studiesenteret. no og høyere utdanning. “Bo i Larvik, studer i verden» er slagordet.

Fagbrev kan du også få ta hos Cleaning.no. Som renholdsoperatør. “Men trengs det utdanning for å vaske, da. Det kan jo hvem som helst?» er en innvending grunnlegger Trond Huseby ofte får høre. Men rengjøringsfaget er både spennende

og omfattende, og selvsagt trenger de som skal sørge for at hygiene og arbeidsmiljø er på topp, opplæring av god kvalitet. Cleaning.no har levert både nett- og samlingsbasert utdanning i mange år.

Addisco AS kan på mange måter kalles et av arbeidslivets egne utdanningsselskap og er eid av Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT).

Addisco jobber derfor med etter- og videreutdanning og samarbeider med utdanningsinstitusjoner som UiB og Høyskolen Kristiania om tilpassede studier, og de hjelper ellers de lærende med praktisk tilrettelegging. «One step studying» kaller de tilbudet.

På selve jubileumsmarkeringen kom de to siste medlemmene inn, og meldingen om dette satte en ekstra spiss på feiringen. Norsk Yrkes Utdanning AS driver trafikkopplæring på nett, og med fersk godkjenning for YSK blir yrkessjåføropplæring en del av tilbudet.

Fagskolen Rogaland er ganske nysammensatt som organisasjon, men den består av lang erfaring fra sine to, snart tre, studiesteder i Stavanger. Skolen opplever en økende interesse for nettbasert opplæring, og med fagtilbud som omfatter helsefag, tekniske, bygg og anlegg samt maritime fag vil de med sin brede kompetanse utgjøre en spennende utvidelse av medlemsgruppa fagskoler i FuN. Til sist ønsker FuN også Olga L. Norborg og Hanne Lille-Schulstad velkommen som personlige medlemmer. De ti nye medlemmene har oppgitt at deltagelse i nettverk og erfaringsdeling er viktige grunner til å søke medlemskap, og de bringer hver især med seg ambisjoner, erfaringer og kunnskap. Det er derfor grunn til å glede seg til enda mer faglig aktivitet på området fleksibel utdanning fremover.

KONFERANSEKALENDER SOMMER/HØST NEW MEMBERS 2018 Se også fleksibelutdanning. no/moteplasser JUNI 2018 13. juni, Litteraturhuset Oslo Roundtable wls.futurelearninglab.org AUGUST 2018 14. august, FuN i Arendal: Debatt på Arendalsuka: Livslang læring -hvem betaler?

SEPTEMBER 2018 19.-21.september World Learning Summit Kristiansand wls.futurelearninglab.org 19.-20. september vil tidligere Norgesuniversitetet sin høstkonferanse avholdes.

Nærmere informasjon kommer, men sett av datoene allerede nå.

26. september Learning with MOOCS 2018 Madrid

MOOCs for All – A Social and NOVEMBER 2018 International Approach 19. november, Oslo: OKTOBER 2018 FuNKon18 FuNKon er FuNs egen 10. oktober 2018 konferanse, men åpen OOFHEC2018: the Online, for alle interesserte. Det Open and Flexible Higher blir nyttige workshops, Education Conference og foredrag fra våre Aarhus medlemmer og Blended and online samarbeidspartnere. systems are important to accelerate innovation and to keep pace with the needs of learners of all ages and of society.

24. oktober 2018 ISSOTL 2018 - Toward a learning culture, Bergen Konferansen er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og deres senter for fremragende utdanning BioCEED, og The International Society for the Scholarship of Teaching & Learning (ISSOTL).

En av dem vi gleder oss til å høre er Nina Ronæs som brenner for studentengasjement på nett, i auditorium og i livet rundt.( bildet) www.fleksibelutdanning,no/ funkon 29.-30. november, Lillestrøm SETT-dagene www.settdagene.com

GDPR og personvern for private mottakere av Synkron Som mange har fått med seg, vil GDPR tre i kraft i Norge innen 1. juli 2018.

Dermed vil du måtte fornye ditt abonnement på Synkron dersom du er privat mottaker av magasinet. Det vil si at du ikke er knyttet til en

organisajon som mottar bladet.

Hvis så er tilfelle, ber vi deg melde fra om adressen du ønsker bladet tilsendt på til kjendlie@ fleksibelutdanning.no.

Dersom vi ikke hører fra

deg, vil du som har privat abonnement bli faset ut fra abonnementslisten. Her er våre retningslinjer for personvern. http://fleksibelutdanning.no/ gdpr-personvern/

Synkron 1: 2018 23

Avsender Fleksibel utdanning Norge Postboks 385 1326 Lysaker

Robotene kommer – sett over kaffen!

Aldri har digitale endringer skjedd raskere. Her i Fleksibel utdanning Norge er vi ikke redde for forandring. Vi ser på det som en styrke for å nå vårt felles mål – best mulig utdanning for alle.

• • • • • • • • • • • • • • • •

ABC-Company E-skuvla Addisco AS Akademiet Nettstudier CampusOnline.no Cleaning.no CyberBook Fagskolen Rogaland Fagskolen Tinius Olsen Fagskolen Vestfold Folkeuniversitetet Nettstudier Forsvarets Høgskole Global learning Larvik Globalskolen Handelshøyskolen BI Høgskolen i Innlandet, SELL Universitetet i SørøstNorge

• Høgskolen Kristiania Nettstudier • Lime Green Digital • Læringsnettverket i Arbeid & Inkludering • Luftfartsskolen • Nettskolen Buskerud • Nettskolen i Nordland • Nettskolen i Rogaland • Nettskolen Telemark • Nettskolen Vestfold • NooA • Nord universitet • Norges Yrkesakademi • Norges Yrkes Utdanning • Norsk Industri nettskole • Norsk Nettskole AS • Norsk Opplæring AS • NoTe Norwegian Teaching AS

• Norske utdanningssentre • Norges grønne fagskole – VEA • NTNU Videre • OPK-Instituttet • OsloMet Storbyuniversitetet • Samisk høgskole • Senter for eiendomsfag • Studiesenteret.no • TISIP • Trøndelag Nettskole • Universitetet i Agder • Universitetet i Bergen • Universitetet i Oslo • VID vitenskaplige høgskole • Personlige medlemmer

Jobber du med fleksibel utdanning?

Bli en del av Norges ledende fagmiljø hos oss. www.fleksibelutdanning.no Med snart 50 medlemmer, fyller vi