FIASposten 2 - 2021

FIASPOSTEN INFORMASJON OM RENOVASJON I FJELLREGIONEN

2/2021

Nye nasjonale merker

for kildesortering

Nå blir det lettere å sortere Vi har alle vært der. Med potetgullposen i hånda, eller tacolefseinnpakningen, eller et utbrent telys står vi der og tenker «hvilken dunk var det dette skulle i igjen?».

Ny merkeordning på emballasje, dunker og skilt gjør nå kildesorteringen enklere.

Tekst: Gunhild Nyaas

Med dårlig merking på emballasjen, ender det i restavfallet, og dermed får vi ikke gjort det flere og flere av oss nå egentlig ønsker: å sende materialene inn i en sirkel av evig liv slik at mengden søppel reduseres.

I mars i fjor kom det en løsning på dette problemet, og den er omfattende. Ikke bare er Norges største matvarekjeder Coop, Tine og Orkla med på løsningen, det er hele Norge og også Sverige, Danmark, Island og snart Finland.

Løsningen er forholdsvis enkel: et lite merke på emballasjen.

Merket viser deg hva tacolefseinnpakningen skal sorteres som. Og ja, slike merker er vi vant til, men problemet har vært utydelig og dårlig merking og at ingen av dem er like, noe som er roten til vår forvirring.

Mona Nordhammer Sæther, fagrådgiver i Avfall Norge forteller at den nye ordningen ble initiert av Avfall Norge og stiftelsen Loop, godt hjulpet fremover av matvarebransjen selv.

– De så utfordringen med at ulike avfallsselskaper rundt i Norge hadde ulike merkeordninger for sortering, og at produsentene selv har ulike standarder for merking, forteller hun.

Avfall Norge ved administrerende direktør Cecilie Lind, mener det er viktig å bygge et system som folk har tillit til, at folk kan stole på at den innsatsen de gjør for å sortere avfallet sitt faktisk har en betydning.

Lind skriver på Avfall Norges hjemmesider at det brede samarbeidet mellom matvareprodusenter og butikkene er en måte å sikre denne tilliten på.

En så stor oppslutning om samme merkeordning, gjør at forbrukerne kan stole på at merkingen stemmer og at avfallet vi sorterer faktisk kommer til materialgjenvinning.

Det blir nasjonale merker på all emballasje etterhvert.

2 / 

FIAS var tidlig ute med å ta i bruk de nye fargene på dunkene i Fjellregionen i 2020. I sommer ble også skiltene på alle gjenvinningsstasjonene fornyet. På bildet er Jon Morten Antonsen i gang med å henge opp nye skilt på Røros gjenvinningsstasjon.

Nordhammar Sæther opplyser at det vil være opp til produsentene selv om de vil bruke merkeordningen på sin emballasje, men at reaksjonene så langt kun har vært gode.

– Alle varer som skal ut på det norske markedet følger Grønt punkts veiledning for hvordan emballasjen skal

Her er et utvalg av de nye merkene. Det finnes et merke for de aller fleste avfallstyper. De fleste av dem vil du ikke se i hverdagen, mange møter du kun på gjenvinningsstasjonen.

utformes. Den nye merkeordningen blir en del av denne veiledningen. Det er ingen som har myndighet til å pålegge produsentene å bruke merkene, men dette er jo noe bransjen selv har vært med på å initiere. Fra dem har vi kun fått positive reaksjoner så langt, og jeg tror at denne vil bli en standard for de fleste.

Vil du merke avfallsbøtter hjemme?

For de som har stått med samme spørsmål angående hvor emballasjen skal kastes i ett av våre naboland, er gladnyheten at hele Norden er med på prosjektet.

– Også EU ser til Norden og den ordningen vi nå har fått på plass. Fra EU-kommisjonen er det et uttalt ønske om å finne ordninger som harmoniserer i hele Europa. Det er riktignok en lang prosess, og vil nok ikke komme på plass med det første, men med den nye merkeordningen er vi i alle fall på en god vei, avslutter Nordhammar Sæther.

Kildesortering starter hjemme, på kjøkkenet eller i boden. Du finner ark med de nye nasjonale merkene for matavfall, plastemballsje, papp og papir, emballasje av glass og metall og restavfall på fias.no.

De kan du skrive ut og merke boksene du bruker til kildesortering.

Denne dunken er kun for emballasje laget av glass eller metall Legg spesielt merke til det ene ordet; emballasje.

Noen i huset som er usikker på hva som skal sorteres hvor?

Det betyr altså IKKE f.eks. kjøkkenglass, ildfaste former, speil eller stekepanner. Eller andre produkter laget av glass og metall.

Svar: Fordi det sendes til to helt forskjellige typer behandling.

Hvorfor skal alt annet glass og metall leveres på gjenvinningsstasjonen tror du?

Da kan du også skrive ut sorteringsguiden vår og henge den opp der hvor avfallet sorteres. Og har du ikke fargeskriver selv, kan du ta kontakt med oss så sender vi deg utskrift.

Vanskelig å vite hvilket avfall som skal sorteres hvor?

Sortere-appen hjelper deg

Søk> Sortere

Last ned app’en Sortere via fias.no

/ 3

- FIAS fyller 25 i 2021 -

Ei regional suksesshistorie Etableringen av FIAS var et nybrottsarbeid innen kommunal tjenesteyting, og et miljøprosjekt ingen kommune hadde klart å bygge opp alene.

Tekst: Ingrid Eide

Fra en oppstart med tre ansatte og en nærmest umulig pedagogisk oppgave, er FIAS 25 år senere blitt en veldrevet organisasjon med en omsetning på 80 millioner i 2020, og 50 ansatte som betjener en befolkning som skjønner at alle og enhver må ta ansvar for klima og miljø.

Tidligere driftssjef Erik Øverby, som var med fra 1998, oppsummerer disse årene slik; Det har, mildt sagt, vært en interessant reise.

– Vi ante ikke i 1996 omfanget av det vi skulle i gang med. Dette var jo ting ingen av oss hadde gjort før.

Veien ble til mens vi gikk, og vi lærte underveis, oppsummerer tidligere daglig leder Morten Sandbakken.

private og næringsliv skal kunne ta gode valg i sin avfallshåndtering. Det var tider da omdømmet var tynnslitt, og ansatte tok av seg arbeidsklær med FIAS-logoen før de gikk inn på butikken. En aktiv satsing i skoler og barnehager har uten tvil bidratt til den status FIAS har i dag, som en viktig miljøaktør og en bedrift de ansatte er stolte over å være en del av.

De interkommunale avfallsselskapene har vært viktig for en profesjonalisering av den kommunale avfallsbransjen.

Som lokal samfunnsutvikler, planmyndighet og sentral aktør i miljøarbeid, har kommunene en nøkkelrolle i omstillingen til et lavutslippssamfunn.

FIAS ble opprettet på bakgrunn av de nasjonale krav norske kommuner ble pålagt i forbindelse med avfallshåndtering. Den første felles avfallsplanen for kommunene i Fjellregionen ble utarbeidet av Vingelen Næringsselskap og Tor Magnus Hanssen. Denne planen ble meget viktig for det videre arbeidet. Morten Sandbakken, daglig leder i FIAS fra 1996 til 2016, er i dag ikke i tvil om at det ville blitt vanskelig å etablere FIAS som et interkommunalt samarbeid uten denne felles planen.

Selskapet har gått fra å være en søppelinnsamler som fortalte hva folk flest skulle gjøre, og lite om hvorfor, til å bli en stor og synlig miljøaktør som legger til rette med gode, forsvarlige løsninger for at

FIAS har bidratt til å skape en kultur i alle eierkommunene for å se på søppel som en ressurs, slik at Fjellregionen i landsmålestokk ligger og har ligget i forkant i forhold til å se på verdiskaping med avfall. Fra å være “fornøyde, men uengasjerte” er kommunene nå støttende og engasjerte eiere.

Etter samtaler med mange involverte i FIAS’ 25-årige historie kan man trekke følgende konklusjon; FIAS sin suksesshistorie bygger hovedsakelig på fire punkter: • Avfallshåndtering som regionalt samarbeid.

Innsamling må ha et volum. Det lå i kortene at renovasjon måtte bli en fellesordning, da kommunene ikke hadde kapasitet til å bygge opp egne ordninger.

Etableringen av FIAS fikk liten omtale. Faksimile fra Østlendingen dagen etter etableringen 26. april 1996.

4 /

Etableringen av FIAS har bidratt til samarbeid, delt kunnskap, forståelse og kjennskap kommunene imellom, også på andre områder enn renovasjon. Selskapet er et eksempel på et mønstergyldig, interkommunalt samarbeid i Fjellregionen har flere kilder uttalt.

Boka om FIAS’ 25-årige historie er til salgs hos bokhandlerne i Fjellregionen.

I år er det 25 år siden FIAS ble etablert. Historien er nå samlet mellom to permer. Julegaveidé? Boka er til salgs hos bokhandlerne i Fjellregionen.

• Administrasjonen ble lagt til Tolga. Her lå også Torpet. Tidligere styreleder Thorleif Thorsen understreket betydningen av lokalisering. Ved å legge administrasjonen til Tolga slapp vi lokaliseringskrigen, og regionsenterdiskusjonen, mellom Tynset og Røros.

• Røros og Stor-Elvdal sto for egen innsamling og fikk sine særordninger med videre. Tidligere styreleder Reidar Åsgård var opptatt av å ta vare på utkantene i samarbeidet. Han trakk fram betydningen av at enkelte kommuner, i et geografisk langstrakt distrikt som vårt, fikk forhandle seg fram til særavtaler. At kommunen var rause nok overfor hverandre til at

det gikk ann var avgjørende for å beholde et godt samarbeid.

• Organisert som aksjeselskap fra 2002. Et AS ga selskapet større fleksibilitet og muligheter for å være medeiere i andre selskaper.

FIAS er, og har vært, en bedrift med årvåkent blikk for ny teknologi og nye løsninger for god, og forsvarlig avfallshåndtering. Selskapet skal også om 10, 15, 20 år være en ressurs for innbyggere og næringsliv med grunnlag i forsterket samarbeid mellom kommuner og bransjen.

Ny-sjefen – Slike jobber vokser ikke på trær, så jeg var ikke i tvil om at jeg skulle søke på den. Jeg er utdannet innen logistikk og ledelse, så dette var midt i blinken for meg, sier ny daglig leder i FIAS, Ole Solvang. Det var styret i FIAS enig i, så jobben ble hans.

I 2019 fikk han jobb som driftssjef i FIAS, og ble stasjonert i administrasjonsbygget på Eid. Alvdølen hadde ønsket seg tilbake til hjemlige trakter ei stund, og da driftslederstillinga ble utlyst slo han til.

Bred erfaring Det gikk ikke mer enn to år og fire måneder før Ole Solvang rykket opp til daglig leder i FIAS. Fra 1. juni i år har han vært fungerende daglig leder, og fra 1. august ble jobben hans.

Ole Solvang har bred erfaring fra styrearbeid, konsulentvirksomhet og daglig ledelse i store og små bedrifter, også lokale. De siste åtte årene har han vært ansatt i det svenske firmaet Note AB som Application Manager, eller systemansvarlig som det heter på norsk, for data- og økonomisystemer i bedrifter.

Vil ha effektivitet og trivsel Det jobbes for tida med intern omorganisering i FIAS, og flere lederstillinger besettes av nye folk.

- Dette er spennende, og det blir

morsomt å få på plass nye folk.

Samtidig som vi ansetter nye blir det også en del intern omorganisering ved at noen arbeidsoppgaver flyttes mellom stillinger. Du kan vel si at jeg benytter anledningen til å lage organisasjonen slik jeg vil ha den. For meg er det viktig at vi har høy effektivitet, men også arbeidsglede og trivsel. Vi skal alltid legge til rette for at folk har det bra på jobb, sier FIAS-sjefen.

Han er svært fornøyd med staben han har under seg, og understreker at en så stor organisasjon må ha dyktige ansatte for å lykkes.

- Og det har vi, de gjør en kjempejobb hver dag. De er dyktige og sjølgående, og vi har lite gjennomtrekk. Det er mye flinke folk i FIAS, jeg er veldig stolt av dem, sier han.

For sin egen del er han fornøyd med at han nå har tilegnet seg oversikt over FIAS sin virksomhet, det har tatt litt tid å sette seg inn i alt.

- Jeg jobbet nok et år før FIAS hadde noe nytte av meg, sier han beskjedent.

Godt å komme hemmat - Det var på tide å flytte tilbake til Nord-Østerdalen nå, det er her jeg har slekta mi og det var her jeg vokste opp. Jeg har savnet å bo nær vestfjella i Alvdal. Jeg liker å være ute i naturen og å holde meg i form, sier han som har sju starter på ski i Birken, men som også gjerne drar på tur på sykkel eller til fots.

- Hvor lenge har du tenkt å lede FIAS? - Her blir jeg til jeg blir pensjonist.

Jeg er 58 år nå og planlegger å jobbe til jeg blir 67. Men dette er planen, da. Det er vel bare idioter som ikke endrer mening underveis, ler den ferske FIAS-sjefen Ole Solvang.

Tekst og foto: Anne Skjøtskift

/ 5

FIAS under lupen

FIAS må forholde seg til mange lover og regler, og Statsforvalteren (tidl. Fylkesmannen) er en av flere som jevnlig kontrollerer at alt er i orden.

I september hadde FIAS besøk av Statsforvalteren i Innlandet, som gjennomførte tilsyn på hovedanlegget på Eid og på våre 9 gjenvinningsstasjoner i Innlandet.

Fokus var mottak og lagring av farlig avfall. Tilsynet gav oss flere innspill til hvordan vi kan håndtere farlig og elektronisk avfall bedre.

Anders Waldemar Olsen fra Statsforvalteren i Innlandet sjekker hvordan FIAS tar imot og oppbevarer farlig avfall som oljefilter og maling, og som her, et tilfelle av blyglassvindu.

Alle kommuner plikter å tilby innbyggere, hyttefolk og bedrifter et mottak for farlig avfall, og FIAS sørger for at dette håndteres på en forsvarlig måte. Farlig avfall er en samlebetegnelse for bl.a. maling, bilbatterier, oljerester, impregnert trevirke, PCB-ruter og asbest. I tillegg inneholder elektrisk avfall mange giftstoffer, så også batterier, elektronikk og hvitevarer følges opp likt.

Avfallet skal lagres separat og slik at mulighetene for å utnytte avfallet på et senere tidspunkt ikke reduseres.

Feil oppbevaring av farlig avfall kan gi utslipp av giftstoffer til jord og vann, og brann gir utslipp av giftig røyk og forurensende slukkevann.

Men forsvarlig håndtering handler også om å unngå skade på kunder, ansatte og de som skal kjøre avfallet til sluttbehandling. FIAS har avtale med RagnSells, som henter farlig avfall på våre gjenvinningsstasjoner. De sorterer avfallet, og sørger for gjenvinning på en måte som gjør at for at farlige stoffer taes ut av kretsløpet.

Hva er forskjellen på FIAS og FIAS Proff?

Fjellregionen interkommunale avfallsselskap as (FIAS) er eid av 10 kommuner. Med unntak av Røros, som selv står for innsamling i sin kommune, har FIAS ansvaret for innsamling, mottak og behandling av avfall fra alle husholdninger og hytter i Fjellregionen.

Dette er en rett og en plikt kommunene har tildelt oss, såkalt enerettstildeling, og tjenesten finansieres med det lovpålagte, kommunale renovasjonsgebyret.

Gebyret fastsettes hovedsakelig basert på budsjettet til FIAS, men kommunene har et påslag for å dekke sine kostnader, bla. for fakturering.

Dersom den kommunale renovasjonen går med overskudd, er overskuddet abonnentenes penger, og brukes til å redusere neste års gebyr. Et underskudd må tilsvarende dekkes opp med økt gebyr. For å unngå for store svingninger i gebyret, skjer utjevningen over en periode på inntil 5 år.

FIAS Proff for bedrifter Bedrifter og virksomheter plikter å levere avfall til et godkjent mottak, men kan selv velge hvilket avfallsselskap de vil benytte. For at alle virksomheter i Fjellregionen skal ha likt tilbud, har de 10 kommunene som eier FIAS bestemt at FIAS også skal tilby avfallstjenester til private og kommunale virksomheter. Det betyr at vi tilbyr innsamling av avfall fra bedrifter, og bedrifter kan levere avfall til gjenvinningsstasjonene og mottaksanlegget på Eid. Dette gjør vi under merkenavnet FIAS Proff, som drives etter vanlige forretningsmessige prinsipper.

FIAS har adskilte regnskap for den kommunale, lovpålagte renovasjonen og næringsrenovasjonen.

6 / 

Det er et krav for å unngå kryss-subsidiering, dvs. bruk av abonnentens penger til å styrke vår konkurransekraft i forhold til andre selskaper som tilbyr transport- og avfallstjenester.

Overskuddet fra FIAS Proff bidrar til å styrke egenkapitalen i FIAS. Det har ikke vært utbetalt utbytte fra FIAS, men i 2016 besluttet våre eier at 10% av overskuddet fra FIAS Proff skal settes av til et Fond for gode miljøtiltak i Fjellregionen.

Har du en idé til miljøtiltak i Fjellregionen?

Det hadde vært artig å bidra med...

Jeg vil gjerne ta vare på miljøet ved å....

Søk om støtte fra Miljøfondet Søknadsfrist 30. april hvert år Send søknad til firmapost@fias.no

Temaserie: Hvor blir det av avfallet?

Slik blir matavfallet ditt til ny energi Våre brune bananskall får kollektivtrafikken i Trondheim til å rulle takket være Ecopro i Verdal. Biogass er fortsatt en ung bransje, men mulighetene både for gassen og bruk av restproduktene som oppstår, er enorme.

– Det som sendes fra dere som matavfall kaller vi råvare.

Det sier Tore Fløan, daglig leder for Ecopro. FIAS-posten har fått lederen sjøl til å fortelle hva de gjør med innholdet i de grønne posene FIAS samler inn og sender til Ecopros høyteknologiske anlegg i Verdal.

– Sorteringen her skjer helautomatisk. Ferdig sortert matavfall koker vi deretter under høyt trykk på 140 grader. Denne kokeprosessen gjør at matavfallet gir fra seg store mengder metangass.

Denne gassen er Ecopro’s store stolthet: biogass.

Gassen bearbeides i datterselskapet Ecogas.

Sammenlignet med naturgass, altså den gassen som er laget over millioner av år på havets dyp, er biogass et produkt vi mennesker hele tiden produserer. Eller som Fløan beskriver det: – Matavfall oppstår «åkke som».

At vi kan sende matavfallet inn i et sirkulært løp, og hente ut ulike former for energi, er en god løsning for både klima og miljø. Prosessen krever også mye mindre areal. Der hvor elektrisitet ofte krever storstilt utbygging av vindmøller og vannkraftverk, trenger biogass Dalig leder i Ecopro, ikke så veldig mye mer areal Tore Fløan. enn det som allerede brukes til matproduksjon. Ved bruk av gass slipper man også unna problematikken med produksjon av batterier og bruk av begrensede metaller.

Likevel satser ikke Ecopro på gass til privatpersoner, og kommer ikke til å gå i konkurranse med el-biler.

– Biogass passer best for mer energikrevende sektorer.

Markedet vi satser på nå, er regionaltransport slik som busser, budbiler, dyretransport og renovasjonskjørtøyene. For å utvikle markedet trenger vi en bedre infrastruktur for gassfylling. Det er noe vi jobber med sammen med hovedkunden vår,

Hvem blir Årets matredder i 2021? #matredderfjellregionen

Gasnor, opplyser Fløan.

Sammenlignet med elektrisitet og fossile brennstoffer, er biogass en ung bransje, og det skjer mye forskning og utvikling på feltet. Fløan forteller at Ecopro samarbeider tett med forskere fra blant annet Nibio og Sintef.

– Mulighetene rundt bruk av matavfall som ressurs er veldig spennende, og vi forsker nå på hvordan vi kan videreutvikle flere restprodukter etter utviklingen av biogass.

I tillegg til gass, har Ecopro allerede klart å anvende det som blir igjen av organisk masse. Dette bearbeides og blir til gjødsel.

– I bioresten er det mye fosfor, noe som er veldig gunstig å gjødsle med om våren. Det nyter bønder over hele Innherred godt av nå.

Anlegget i Verdal var tidlig ute som nummer to i landet. I 2005-2006 var det flere fremoverlente ledere for renovasjonsselskapene i Trøndelag som hadde stor tro på å satse på biogass.

– De gjorde et skikkelig nybrottsarbeid i sin tid for å etablere Ecopro, forteller Fløan, tydelig stolt over bedriften han nå leder videre.

I dag eies Ecopro av 56 kommuner som sender matavfallet sitt til Verdal gjennom sine inter-kommunale renovasjonsselskaper – blant dem: FIAS.

Bruk sansene dine

Tekst og foto: Gunhild Nyaas

Del forslag til å bruke opp mat med #matredderfjellregionen på instagram eller Facebook

Se, lukt og smak på maten før du eventuelt kaster den.

- da er du med i konkurransen og kan vinne 2000 kroner :-)

/ 7

OSS - Ofte spurte spørsmål

Åpningstider 2022 Kart finner du via fias.no, på sortere.no eller Google.

Hvis din lokale gjenvinningsstasjon ikke er åpen på tider som passer for deg kan det være at en annen gjenvinningsstasjon i nærheten er åpen.

Hvor får jeg flere poser?

Grønne poser til matavfall og sekker til plast-emballasje kan du hente gratis på gjenvin-ningsstasjonen og på kommunens servicetorg. I tillegg har vi avtale om utlevering i flere butikker. Du finner liste over butikkene på fias.no. Neste gang du henter en rull med grønne poser til matavfallet, får du kanskje de nye nedbrytbare posene. De er en del av et innkjøpssamarbeid for avfallsselskapene i midtNorge og gir mindre risiko for å spre mikroplast.

Hvor skal jeg sortere dette? App’en Sortere gir deg svar uansett hva du skal kildesortere. Last ned Sortere-app’en på App Store eller Google Play.

Batterier må gjerne teipes når de skal ligge sammen i påvente av resirkulering. Det kan være restenergi i polene som kan skape brannfare. Brukte batterier leveres gjenvinningsstasjonen eller en butikk som selger batterier.

Emballasje av glass og metall er det eneste som skal i dunken med turkis lokk. IKKE drikkeglass, ildfaste former, stekepanner eller andre produkter, de må leveres på gjenvinningsstasjonen.

ALVDAL KOMMUNE

RENDALEN KOMMUNE

Alvdal gjenv.stasjon Mandag kl. 12-19 Onsdag kl. 14-18 Fra 1.1. 12-16 Lørdagene 7/5, 11/6, 30/7 og 20/8 kl. 11-14

Elvål gjenv.stasjon Mandag kl. 14-18 Lørdagene 14/5, 11/6 og 30/7 kl. 11-14 Åkrestrømmen gjenv.stasjon Fredag kl. 14-18 Fra 1.5. 12-17 Lørdagene 14/5, 18/6, 6/8 og 10/9 kl. 11-14

ENGERDAL KOMMUNE Drevsjø gjenv.stasjon Tirsdag kl. 13-18 Lørdagene 7/5, 21/5, 18/6 og 13/8 kl. 11-14 Sømådalen (mobil stasjon) Lørdagene 18/6 og 3/9 kl. 9-11.30 Elgå (mobil stasjon) Lørdag 18/6 kl. 14.30-17

FOLLDAL KOMMUNE

STOR-ELVDAL KOMMUNE

Folldal gjenv.stasjon Torsdag kl. 14-19 Fra 1.5. 13-19 Lørdagene 14/5, 28/5, 25/6, 6/8 og 3/9 kl. 11-14

Koppang gjenv.stasjon Mandag kl. 14-18 Onsdag kl. 12-19 Lørdagene 23/4, 7/5, 28/5, 11/6, 20/8 og 8/10 kl. 11-14

HOLTÅLEN KOMMUNE

TOLGA KOMMUNE

Ålen gjenv.stasjon Tolga gjenv.stasjon Tirsdag kl. 13-19 Lørdagene 30/4, 21/5, 13/8 og Torsdag kl. 14-19 Lørdagene 14/5, 28/5, 25/6, 17/9 kl. 11-14 6/8 og 10/9 kl. 11-14

OS KOMMUNE

Os gjenv.stasjon Onsdag kl. 14-19 Fra 1.5. 13-19 Lørdagene 7/5, 18/6 og 20/8 kl. 11-14 Tufsingdalen (mobil stasjon) Lørdagene 11/6 og 10/9 kl. 9-11.30

Sammen gjør vi Fjellregionen avfallsfri!

I mars ble Barnehage-dagen 2021 markert. Temaet i år var «Små steg for kloden». Barnehagene på Tynset valgte å ha en demonstrasjon.

Barna lagde plakater og gikk ned til rådhusplassen og ropte og sang «Hold Tynset rent!» Ordføreren kom ut og snakket med ungene og lovte å se om det var mulig å få til flere søppelkasser i Tynset sentrum. Ordføreren kunne nylig fortelle at de har satt ut tre nye søppelkasser på Tynset pga. dette initiativet. - Det ble vi så fornøyd med å høre! Ungene fikk oppleve at det nytter å si ifra, forteller initiativtakerne F.v. Selma Nordstad og Jenny Aarvelta fikk se at det nyttet å si ifra, og tre nye i Haverslia barnehage.

søppelkasser er satt opp i Tynset sentrum.

8 /

RØROS KOMMUNE Røros gjenv.stasjon Mandag kl. 11-19 Onsdag kl. 14-18 Fra 1.1. 11-15 Torsdag kl. 11-19 Lørdagene 14/5, 28/5, 11/6, 30/7, 3/9 og 8/10 kl. 11-14

TYNSET KOMMUNE Tynset gjenv.stasjon Tirsdag kl. 11-19 Torsdag kl.11-19 Fredag kl. 11-15 Lørdagene 7/5, 28/5, 18/6, 13/8 og 17/9 kl. 11-14 Kvikne (mobil stasjon) Mandagene 9/5, 13/6, 4/7, 1/8 og 5/9 kl. 14-18

FIASposten Nr. 2 - 2021 Ansvarlig redaktør Daglig leder Ole Solvang Tlf. 62 49 48 00 Firmapost@fias.no

fias.no