FIASposten 1-2024

FIASPOSTEN

INFORMASJON OM RENOVASJON I FJELLREGIONEN

FIAS leder an i arbeidet med bærekraft

Vil du være med så heng på

Foto: Anne Skjøtskift

bli møtt av flere lovpålagte dokumentasjonskrav knyttet til bærekraft. Arbeidet vi viser fram i bærekraftsrapporten gjør oss klar for å møte kravene. For å styrke arbeidet med bærekraft ansatte vi derfor i 2022 en miljørådgiver. Vi vil i årene framover fortsette å arbeide for å nå de nasjonale målene, og målene vi setter oss i vår egen selskapsstrategi.

Har du ferske tall fra fjoråret du vil dele?

Et viktig mål er å redusere restavfallsmengden slik at mer av ressursene går til materialgjenvinning. I 2023 gikk restavfall fra husholdninger ned. Dette kommer ikke nødvendigvis av at vi har blitt flinkere til å sortere. En forklaring kan være at folk kjøper mindre og dermed kaster mindre fordi ting har blitt dyrere. For avfall fra bedrifter ser vi synlige bevis på at næringsdrivende fra 1. januar 2023 ble pålagt å sortere ut matavfall og plastemballasje. Begge avfallstypene økte i 2023 med over 15 %.

Har dere spennende prosjekter på gang?

Vi har flere og ett av de viktigste er å utrede bygging av et ettersorteringsanlegg i Midt-Norge. Hele 70 % av plasten skal sorteres innen 2035, idag er vi på 30 %. Sorteringsmålet nås ikke uten et ettersorteringsanlegg som kan hente ut mye mere. Det gjelder ikke bare plast, det er mulig å få sortert ut mye mere til gjenvinning med et slikt anlegg.

Vil være framme i skoa

Vi har tatt en prat med daglig leder

Ole Solvang om FIAS sitt arbeid med bærekraft, det pågående strategiarbeidet og miljøskader han har pådratt seg gjennom jobben.

Hva er du fornøyd med nå?

At vi er tidlig ute i regionen og bransjen med bærekraftsarbeid. Vår bærekraftsrapport for 2022 er tilgjengelig på nettsiden vår fias.no og rapporten for 2023 blir klar til sommeren. Der kan du se konkrete tall for vårt arbeid med bærekraft. Vi arbeider denne våren med ny selskapsstrategi for årene som kommer. Det er gledelig at vi i prosessen ser at ansatte er fornøyd med at vi jobber for å være i forkant med løsninger for en bærekraftig utvikling for innbyggere og bedrifter i Fjellregionen. Dette er noe jeg er opptatt av bl.a. fordi det er viktig for å tiltrekke oss kompetanse framover.

Hvorfor startet FIAS i 2022 å lage en årlig rapport om bærekraft?

En del av vårt ansvar er å bidra til positiv utvikling i den sirkulære økonomien, og vi vet at vi fremover vil

Hva er det smarteste du selv gjør hjemme for å bidra?

Farlig avfall som batterier og elektronikk har jeg egne bokser for inne, det er veldig lurt, for de skal leveres til gjenvinningsstasjonen. I tillegg så sorterer jeg så klart i de fem fraksjonene som ble innført fra 2020. Mat- og restavfall sorterer jeg i benken på kjøkkenet. Papp og papir, emballasje av glass og metall og plast går jeg ut med fortløpende.

Hva er feilsorteringen du ønsker alle sluttet med?

Dunken med turkis lokk er for emballasje av metall og glass, og da kun for emballasje. Det betyr at lyspærer, melkeglass, glassplater, kaffekanner og stekepanner ikke hører hjemme der, det skal leveres på gjenvinningsstasjonen.

Er du blitt miljøskada av å jobbe i FIAS?

Ja, på tømmedager når jeg går tur med hunden i nabolaget, så snur jeg dunker som ikke er satt med riktig side frem. Jeg sender gjerne en ekstra varsling til nærmeste familie om hentedager, og når jeg er ute og kjører stopper jeg alltid på returpunkt og ser hvordan det står til der.

Ole Solvang er daglig leder i FIAS og har et stort engasjement for samfunnsoppdraget.

Noen nøkkeltall fra FIAS

Bærekraftsrapport 2022 og 2023

FOR Å HENTE AVFALL I FJELLREGIONEN

HAR FIAS SINE BILER KJØRT i 2023

645 235 km

HUSHOLDNINGER STANDARD ABONNEMENT

Vi jobber for å kjøre bare det vi må og fra 2022 til 2023 gikk vi ned fra 16,5 til 16,1 runder rundt jorda.

HUSHOLDNINGER MINI ABONNEMENT

HYTTER ABONNEMENT

7.043

6.358

EUs GJENVINNINGSMÅL INNEN 2035

65 %

EU vedtok i 2018 nytt avfallsregelverk med mål om 65 % materialgjenvinning innen 2035. Dette målet er også nedfelt i FIAS sin selskapsstrategi.

FJELLREGIONENS RESULTAT

Prosent av totalmengde avfall sendt til gjenvinning.

HUSHOLDNINGSAVFALL

Tall fra FIAS sin bærekraftsrapport 2022 og 2023.

NÆRINGSAVFALL

Ser en tydelig endring i mengden næringsavfall til gjenvinning pga. nye krav og forskrifter.

16.975

48,9 % 33,6 % 2022 2023

47,4 %

37,6 %

Hjelp oss å redusere og sikre restavfallet

Tor Tolgensbakken operer en stor maskin når restavfallet må ryddes for ting som ikke hører hjemme der.

Tor Tolgensbakken er avdelingsleder for avfallsbehandling. Etter 24 år på avfallsmottaket til FIAS på Eid er det mye han absolutt skulle ønske ikke havnet i restavfallet. Listen over uønska ting er lang, men det aller verste han møter på er likevel farlig avfall som kan medføre helsefare for ansatte; kjemikalier, bilbatteri og asbestholdige materialer.

Metall-, grovavfall og elektronikk ødelegger maskiner og fraksjoner

På et overordnet plan er det viktigste å nå målet med 65 % materialgjenvinning av den totale avfallsmengden innen 2035. For de ansatte på avfallsmottaket handler det om sikkerhet og forutsigbarhet i arbeidshverdagen. Den består i å gjøre avfallet klart for å sendes videre til forbrenning og materialgjenvinning. En 25-tonns maskin med ei stor klo brukes til å sortere ut ting

som ikke hører hjemme i restavfallet. Vi finner dessverre ofte brannfarlig avfall som batterier og elektronikk. Det kan være alt fra enkeltbatterier til produkter med batteri, som sykler og sparkesykler. Alle produkter med batteri inni må leveres på en gjenvinningsstasjon.

Plukkanalyser viser klart forbedringspotensial Plukkanalyser av avfall fra returpunkter og gjenvinningsstasjoner gjennomføres jevnlig. Resultatet viser et øyeblikksbilde, men vi kan likevel si noe om tendenser. Under halvparten av det som leveres som restavfall klassifiseres som restavfall. Med andre ord kunne 50 % vært sortert ut og levert til gjenvinning.

Under 50 % av det som leveres som restavfall er faktisk restavfall!

Foto: Gunn

Nylend

Form til fjells

Topp 10 ting Tor ønsker seg ut av restavfallet

I. Elektronikk og batteri

X Elektronikk i restavfallet fører årlig til branntilløp.

V Leveres gratis på gjenvinningsstasjonen.

II. Brannslukkere

X Når det dukker opp brannslukningsapparat i restavfallet må sjåføren håndtere det forsiktig.

V Brannslukkere er farlig avfall og leveres gratis på gjenvinningsstasjonen.

III. Piggtråd

X Det er ikke vanskelig å se for seg at piggtråd sammen med restavfallposer ikke gir en ”god dag på jobben”.

V Ødelagt piggtråd leveres gratis til gjenvinningsstasjonen.

IIII. Mineralull

X Av ukjent grunn er det økende mengde mineralull å finne i restavfallet.

V Dette er også gratis å levere på gjenvinningsstasjonen.

V. Bildekk

X Bildekk er et annet stort objekt som vil føre til at FIAS får avvik på fraksjonen.

V Bildekk leveres gratis til bil-/dekkforhandler.

VI. Tørkestativ

X I løpet av ei uke plukkes det ut hele 10-12 tørkestativ fra restavfallet på Eid.

V Dette er avfall som leveres gratis på gjenvinningsstasjonen.

VII. Trampoliner

X På det meste har våre ansatte plukket ut 14 trampoliner fra restavfallet på et år!

V Leveres gratis på gjenvinningsstasjonen.

VIII. Campingstoler

X Sesongen for bruk og kast av campingstoler er like om hjørnet, på det meste må det plukkes ut 30 i uka.

V Vi oppfordrer til å kjøpe stoler av god kvalitet. Ødelagte leveres gratis på gjenvinningsstasjonen.

IX. Sykler

X Sykler skaper trøbbel for maskineriet.

V Kan den ikke repareres så skal den leveres på gjenvinningsstasjonen.

X. Elsykler og -sparkesykler

X Elektriske sykler inneholder batterier som medfører betydelig brannfare når det kommer på avveie.

V Kan de ikke repareres så skal elsykler leveres på gjenvinningsstasjonen.

Foto: Tom Gustavsen

Hva gjør jeg med tekstilavfall? Lever heller for mye enn for lite til ombruk

Det har lenge vært usikkerhet rundt hva du som forbruker skal gjøre med tekstilavfall som er ødelagt og ikke kan leveres til ombruk. Innen 1. januar 2025 har kommunene ansvar for å finne løsning for levering av ødelagte klær og tekstil til materialgjenvinning. Men hva er beste måten å sortere på i mellomtiden?

Bærekraftsansvarlig Arnt-Willy Hjelle i Fretex er tydelig: - Lever rene, hele og tørre klær til ombruk i Fretex sine containere/bokser. Mest sannsynlig er mer av det du tenker kvitte deg med anvendelig for ombruk. En nyttig øvelse er å ta på de globale brillene og huske at klærne fortsatt kan ha stor nytte i andre deler av verden. Tekstiler som er ødelagt, tilgriset eller våte av olje eller maling skal foreløpig leveres i restavfall.

Oppsiktsvekkende resultat Hjelle forteller videre at Fretex er involvert som rådgiver i arbeidsgrupper og pilotprosjekter som prøver ut gode løsninger for hvordan kommunene

kan motta tekstilavfall til materialgjenvinning. Pilot-prosjekter for å hente tekstiler til ombruk hjemme hos folk har blitt gjennomført ulike steder i landet. Et prosjekt i Fredrikstad gikk ut på å levere tekstilavfallet i to poser, en for ombruk og en for materialgjenvinning. I posen til ombruk var 92-93 % ombrukbart! Og i posen til materialgjenvinning var 25 % ombrukbart. - Dermed er det bedre å putte mer enn det du tror i posen til Fretex-boksen, og så går det videre til sortering hos Fretex.

Bidra til mer bærekraftig sirkulær økonomi I dag kaster hver og en av oss årlig 8-10 kg klær i restavfallet. Du bidrar til et mer fornuftig forbruk ved å:

1. Bruke og reparere det du allerede har.

2. Bytte, eller kjøpe brukt, i stedet for nytt.

3. Kjøpe kvalitet som varer lenge i økovennlige materialer.

4. Ta utfordringen fra Framtiden i våre hender om kun #5plagg i året (se framtiden.no).

5. Sørg for at andre kan få glede av det du har til overs ved å levere hele og rene klær til ombruk.

Foto: Ian Dooley Unsplash

En ildsjel for miljøet

Miljøpatruljens mor Reidun Roland (87) på Røros har et stort og aktivt engasjement. Helt siden 90-tallet har hun jobbet med miljø og bærekraft. Hva kan vi lære av hennes innsats gjennom mange tiår? Hva gjorde vi mer av før som vi kan lære av og hva kan vi være glade vi er kvitt? Selv tror hun folk begynner å våkne, det er en nødvendig holdnings- og livsstilsendring på gang.

Søppel på avveie

Mye har skjedd med avfallshåndteringen i løpet av Reiduns snart nitti år lange liv. Fra åpne avfallsdeponi, til brenning på egen tomt til dagens kildesorteringsløsning. I 1994/95 grunnla Reidun, sammen med daværende miljøvernsjef i Røros kommune Ernst Ivar Tønseth, miljøpatruljen. På det meste ga patruljen jobb til 35 ungdommer. For sommeren 2024 har kommunen ansatt ni ungdommer som jobber med miljø og trivsel på kommunens ute- og sentrumsområder. Reidun selv tar aldri pause fra patruljeringa, og finner en liten pose med avfall bare i løpet av intervjuet. - Jeg er en ivrig søppelplukker når jeg går tur gjennom sentrum, og også når jeg er ute og kjører så stopper jeg opp for å plukke opp avfall på avveie.

Matvett og småskalaproduksjon

Vi går tilbake til femti-tallet når Reidun var tenåring. - Matavfall var det ikke noe av før, vi smakte og lukta på maten. Mamma hermetiserte frukt og grønnsaker, kjøpte hele dyr, parterte og brukte hele skrotten. Vi må tilbake til å være selvforsynt, med ren mat fra egen jord. Når maten spises etter sesong, da smaker den bedre og det blir noe å se fram til. Fortsatt handler Reidun sjeldnere enn en gang i uka og kjøper bare det hun trenger.

Idealister kan gjøre stor forskjell

- Papiret tente hun opp, det var lite til overs, og det lille som var gikk i ovnen. Ettersom forbruket økte ble behovet for innsamling større. Tidlig på nittitallet tok Naturvernforbundet initiativ til papirinnsamling på Røros. Dette forteller Torfinn Rhode som fortsatt jobber med miljø og samfunn i Røros kommune. Privatpersoner kjørte rundt med bilene sine og samla inn papir fra husholdningene. Papiravfallet ble samla i ei jernbanevogn som stod ute ved et industriområde og kjørt videre med toget til gjenvinning hos Norske Skog i Skogn.

Et annet eksempel Reidun trekker fram om forbrukerens store makt er da husmorlag nasjonalt (dagens Norges Kvinne- og familieforbund) hadde en aksjon for å bli kvitt overflødig emballasje på tannkremtuber. De lyktes med at tannkremprodusenten sluttet med å pakke inn tannkremtuber i ekstra pappemballasje. På Domus på Røros har Reidun gjennomført demonstrasjoner for å vise hvor mye overflødig emballasje som finnes i ei handlekurv. - Hvem tar stafettpinnen og finner neste produkt der vi kan påvirke produksjonen og slik ta et skritt til mot mindre avfall?, avslutter Reidun som har like mye engasjement som alltid.

Ildsjeler som Reidun Roland trengs for å skape endring!

Foto: Form til fjells

Ofte spurte spørsmål

Kan hytteeiere sortere plastemballasje og matavfall?

Nå har vi utvidet 18 returpunkt. Der kan matavfall og plastemballasje leveres. For å levere matavfall må du bruke våre grønne bioposer. Plastemballasje leveres i en vanlig bærepose e.l. og knytes igjen før den legges oppi dunken.

Hvor finner jeg oversikt over de utvidede returpunktene? De finner du på nettsida vår, fias.no eller sortere.no/kart

Hvor kan jeg hente poser til matavfall? Grønne bioposer for matavfall hentes på matbutikken, hos kommunen eller gjenvinningsstasjonen Det er bare FIAS sin grønne biopose som kan brukes til matavfall. Den er spesiallaget for formålet og tilpasset biogassfabrikken Ecopro som tar imot og behandler matavfallet.

Hva gjør jeg med ødelagte tekstiler? Ødelagte tekstiler leveres per i dag i restavfall. Det jobbes nasjonalt for å få til industri som kan behandle og gjenvinne ødelagte tekstiler til nye produkter. Målet er å få dette på plass innen 2025. Hele og rene klær, sko og tekstiler leveres fortsatt til ombruk i en Fretex-boks eller til et bruktutsalg.

Begrenset levering til mobil gjenvinningsstasjon

Større mengder farlig avfall skal leveres direkte til en gjenvinningsstasjon pga. regler og transportkapasitet. Isolerglassvinduer produsert mellom 1965-1990 må leveres på en gjenvinningsstasjon.

Fremkommelighet for renovasjonsbiler

Du må klippe kvister og trær som henger over veier, gårdsplasser og snuplasser der vi henter avfall. Grener som henger over veibanen kan ødelegge renovasjonsbilene, og føre til trafikkfarlige situasjoner. Til høyre ser du plassen bilen trenger.

Åpningstider gjenvinningsstasjoner 2024

Hvis din lokale gjenvinningsstasjon ikke er åpen på tider som passer for deg, sjekk om en annen gjenvinningsstasjon i nærheten er åpen. Se kart på fias.no, sortere.no eller Google.

ALVDAL

Alvdal gjenvinningsstasjon

Mandag kl. 12-19

Onsdag kl. 12-16

Lørdag 27/4, 1/6, 27/7 og 24/8 kl. 11-14

ENGERDAL

Drevsjø gjenvinningsstasjon

Tirsdag kl. 13-18

Lørdag 11/5, 15/6, 10/8 og 5/10 kl. 11-14

Sømådalen mobil stasjon

Lørdag 8/6 og 24/8 kl. 9-11.30

Elgå mobil stasjon

Lørdag 8/6 kl. 14.30-17

FOLLDAL

Folldal gjenvinningsstasjon

Torsdag kl. 13-19

Lørdag 11/5, 1/6, 22/6, 3/8 og 31/8 kl. 11-14

HOLTÅLEN

Ålen

gjenvinningsstasjon

Tirsdag kl. 13-19

Lørdag 20/4, 11/5, 10/8 og 14/9 kl. 11-14

OS

Os gjenvinningsstasjon

Onsdag kl. 13-19

Lørdag 11/5, 1/6, 17/8 og 5/10 kl. 11-14

Tufsingdalen mobil stasjon

Lørdag 22/6 og 31/8 kl. 9-11.30

RENDALEN

Elvål gjenvinningsstasjon

Mandag kl. 14-18

Lørdag 20/4, 8/6 og 27/7 kl. 11-14

Åkrestrømmen gjenvinningsstasjon

Fredag kl. 12-17

Lørdag 4/5, 15/6, 3/8 og 7/9 kl. 11-14

RØROS

Røros gjenvinningsstasjon

Mandag kl. 11-19

Onsdag kl. 11-15

Torsdag kl. 11-19

Lørdag 4/5, 25/5, 15/6, 27/7, 31/8 og 5/10 kl. 11-14

STOR-ELVDAL

Koppang gjenvinningsstasjon

Mandag kl. 14-18

Onsdag kl. 12-19

Lørdag 13/4, 27/4, 25/5, 22/6, 17/8 og 5/10 kl. 11-14

TOLGA

Tolga gjenvinningsstasjon

Torsdag kl. 14-19

Lørdag 4/5, 8/6, 3/8 og 7/9 kl. 11-14

TYNSET

Tynset gjenvinningsstasjon

Tirsdag kl. 11-19

Torsdag kl. 11-19

Fredag kl. 11-15

Lørdag 27/4, 25/5, 15/6, 10/8 og 14/9 kl. 11-14

Kvikne mobil stasjon

Mandag 13/5, 24/6, 29/7, 26/8 og 23/9 kl. 14-18