FIASPOSTEN
INFORMASJON OM RENOVASJON I FJELLREGIONEN
Den enes tull, den andres gull
Tone Mobakken er styremedlem i den ideelle organisasjonen «En hjelpende hånd i Fjellregionen». Rene og hele klær, gjerne i litt større størrelser er noe det stadig er behov for.
Ombruk som hjelper de som trenger det mest
Det er mange slags former for ombruk av alt det vi omgir oss med. Gjennom en Hjelpende hånd i Fjellregionen har du mulighet til å hjelpe familier og enkeltpersoner i ditt nærområde, som har behov for det du kan unnvære eller ser på som overflødig.
En hjelpende hånd i Fjellegionen er en frivillig ideell organisasjon som driftes av en kjerne med hjelpere. – Hvem som helst kan trenge en hjelpende hånd, det kan være småbarnsfamilier, studenter og enslige voksne, sier styremedlem Tone Mobakken. Kongstanken er at alle må prøve å hjelpe hverandre, for alle kan slite med noe og ha nytte av hjelp. Det å motta denne formen for hjelp kan også føles sårbart, men dette er jo en fabelaktig form for sirkulasjon!
Noen har det vanskeligere enn andre. Jevnlig presenterer En hjelpende hånd spesifikke saker på Facebook-siden sin der du får et innblikk i en familie eller enkeltperson som trenger ekstra hjelp og som har konkrete behov.
Er det noe du ser går igjen?
Rene klær og sko. Klær for aktivitet. Møbler og kjøkkenutstyr. Mat og kosmetikk, som selvsagt må være uåpna.
Er det noe som er vanskelig å få tak i?
Dyner og puter. Herresko, herreklær og dameklær i større størrelser.
Hva er det mest behov for akkurat nå?
– Vi skulle veldig gjerne fått støtte til eller sponsormidler til et lager på Tynset, det ville lettet arbeidet vårt veldig. Her kunne vi satt fram ting og hengt opp klær. Da kunne folk hentet selv, isteden for å få utdelt en pose med klær som noen andre har plukket for deg.
Dette er ombruk som er ekstra nyttig! Du finner organisasjonen på Facebook.
Hvem skal ta seg av ødelagte tekstiler når det fra 1. januar 2025 kommer lov om at de skal sorteres vekk fra restavfallet for godt?
Tekstilutfordringen
Sortering av ødelagte tekstiler har så langt vært en litt forvirrende historie. Det er lett å se for seg at det ligger hullete sokker og stilongser i skuffer eller skap i påvente av en tydelig instruks for sortering og levering.
Lær deg å reparere
Holdbart er Norges Husflidslags satsing som ser på sammenhengen mellom husflid og bærekraft. Å ta vare på tingene våre, utnytte ressursene rundt oss, reparere, lage og gjenbruke er et viktig steg mot et mer bærekraftig samfunn.
Tydelig instruks
Fra nyttår trer en ny lov i kraft og det er nå klart hva alle forbrukere og bedrifter i Norge skal gjøre. – Både hele og ødelagte klær og tekstiler skal leveres sammen. Lever gjerne i separate poser som merkes med ødelagt eller ombruk. FIAS har avtale med Fretex og de tar imot og sorterer alt som kommer inn, slik at de kan utnytte materialene mest mulig, forteller Berit Selboe-Coote, kommunikasjonsrådgiver i FIAS.
Kan skape arbeidsplasser
Det er per i dag få bedrifter som driver med gjenvinning av ødelagte tekstiler i Norge. Det betyr at Fretex tar ut det de kan for ombruk og sender resten ut av landet. Det jobbes nasjonalt for etablering av industri som kan behandle og gjenvinne tekstiler til nye produkter. Med den nye loven er det et klart behov som bare vil øke i årene framover.
Kjøp sjeldnere og i bedre kvalitet Mengden tekstiler som blir levert inn har vært sterkt økende de siste årene, spesielt klær av lavere kvalitet. Det leveres inn så mye klær nå og det er ikke nok muligheter for gjenbruk og materialgjenvinning. Så hva kan du gjøre? Spør deg selv før du kjøper noe: trenger jeg dette? Kan jeg kjøpe det brukt? Velg kvalitet når du først kjøper noe nytt, slik at plaggene kan vare i mange år. Bruk og reparer tekstilene du allerede har.
Reparere hull eller stoppe sokker Å stoppe hull er en gammel kunst som alle burde kunne. Det er enkelt å reparere klær med nål og tråd, og det bidrar til at de varer lengre.
Dette trenger du:
• Nål (gjerne stoppenål med butt spiss)
• Garn
• Bruk garn så likt plagget i tykkelse og farge som mulig eller tynt ullgarn (kan være såkalt stoppegarn, som er forsterket ulltråd).
Slik gjør du:
1. Bruk en øse eller putt hånden din inni sokken for å forme hullet og holde det utspent. Fest tråden i sokken uten å bruke knute og stram inn hullet til opprinnelig fasong ved å sy noen sting rundt hele hullet.
2. Sy lange sting tvers over hullet. Pass på å feste tråden der sokken er hel, ikke tynnslitt.
3. «Vev» deretter over de lange trådene (en over, en under annenhver gang), helt til hullet er lukket og tett. Det viktigste er ikke at hullet blir usynlig, men at det blir jevnt, slik at stoppingen ikke kjennes som en klump.
Alt du trenger
^ På Hornset i Rendalen ligger bruktbutikken Pargasbua som rendøl Marit Lutnæs (45) kjøpte da tidligere eier Per Ove Dahl måtte selge i 2022. Butikken har eksistert i nåværende form siden 2014 og er en viktig og trivelig møteplass for bygda.
< Ting på reise - fra 2nd hand til 6th hand
Pargas betyr bagasje, og Pargasbua er et sted hvor du kan finne mye av det du trenger av materiell bagasje gjennom livet. Med saker og ting, klær, null kjøpepress og gubbekaffe. Gubbekaffen er godt kjent for karene i området og videreføres på fredager som før.
finnes allerede
– Vi kan ikke fortsette å kjøpe unyttige ting av dårlig kvalitet som bare blir ødelagt og kasta. Alt man trenger finnes jo allerede! Den nye eieren av bruktbutikken Pargasbua i Rendalen, Marit Lutnæs, har et stort engasjement for alt som kan bidra positivt til et bedre miljø.
Tar vare på eksisterende ressurser
Jeg er opptatt av å ta vare på, nytte og foredle eksisterende ressurser, verdier og kvaliteter. I bygde omgivelser, i tingene vi omgir oss med og i naturen, sier Marit. Det må en kunne si at hun gjør til gangs. To år etter at hun ble bruktbutikkeier har hun og samboeren flyttet fra Moss til Rendalen. Her bor de i et særegent og godt bevart hus fra 60-tallet, samtidig som de er travelt opptatt med å restaurere en husmannsplass fra midten av attenhundretallet. Rendalen kommune har ansatt henne som prosjektleder i utviklingsprosjekt for kommunens fjellstuer og koier. Og bruktbutikken, den er en artig, koselig hobby hun tjener ingenting på.
Vi må endre synet på reparasjon. Klær kan sys om, farges, repareres. Det er en fin hobby som gir mestring, er gøy og føles bra fordi du sparer penger og miljøet. – Jeg liker å hente inspirasjon fra japansk filosofi. Klær repareres med godt synlige og kunstferdige mønster. Knuste ting settes sammen med lim av gull eller sølv. Det som er reparert blir vakrere og sterkere enn originalen. På mange måter kan det sammenlignes med et arr; det forteller noe interessant om en persons historie.
Fire tips til sirkulært levesett
1 Før oversikt over det du faktisk trenger slik at du unngår impulshandel – også på bruktbutikken. Vi må bort i fra at nye trender og lyst på noe nytt styrer mer enn fornuften.
2 Reparer klærne du har og kjøp brukt
Klær er en veldig belastende industri for miljøet. Neste gang du får lønn så oppfordrer jeg til å bruke pengene på vedlikehold, som rensing, vasking og reparatører, isteden for å erstatte et ødelagt plagg eller ting med noe helt nytt.
3
Kopper og kar trenger ikke være likt Dekk på med ulike kopper og fat og skap en egen stemning. -Hjemme har jeg nesten ingen kopper som er like, og gjestene kan velge den koppen de selv liker best til kaffen.
4
Du vet aldri hva som er nyttig for andre Ordtaket den enes tull er den andres gull har man kanskje hørt før. Hvis du har noe du ikke ser verdi i for egen del, så kan du også tenke litt som bakegutten i Hakkebakkeskogen av Torbjørn Egner. Han lagde litt spesielle pepperkaker med en positiv innstilling: «Det kan hende det kommer noen som liker sånne kaker!»
De er overalt. Legger du merke til dem?
Før du har gått hjemmefra på morgenen har du allerede sett dem flere ganger. Når du setter på kaffen, heller melk i glasset, smører pålegg på brødskiva, eller når du kaster søppel i en dunk på vei til skole eller jobb.
Kasteøyeblikket
De sekundene hvor du tar valget om du skal sortere - eller ikke. Et øyeblikk vi alle har stått i, hvor det er lett å bli usikker på hvordan noe skal kildesorteres. Da kan du se etter de nasjonale sorteringsmerkenede finnes (nesten) overalt. På potetgullposen, syltetøyglasset og melkekartongen finner du merket som gir deg hjelpen du trenger. Ofte er det med en kort hjelpetekst slik at det skal bli lettere å sortere riktig.
Legg merke til merkene
Merket for plastemballasje er lilla, glassemballasje turkisgrønt, metallemballasje grått og papir er blått. Hvert materiale har sin egen farge som gjør dem lett å kjenne igjen, gir god lesbarhet og gjør det enklere å se hva som skal hvor. De samme merkene
som du finner på emballasjen, finner du også på søppeldunker, på skolen og på arbeidsplasser over hele landet.
– Sorteringsmerkene er laget for å gjøre kildesortering enklere. Når du får samme merke på det du sorterer og der du skal sortere, blir det lettere å sortere riktig. Er du i tvil, kan du søke og få svaret på app’en eller nettsida Sortere.no, sier Berit Selboe-Coote, kommunikasjonsrådgiver i FIAS.
Hjelp til å kildesortere
Sorteringsmerkene gjør det enklere å sortere riktig. Finn sorteringsmerket på emballasjen og du har svaret i hånden allerede. Besøk sortere.no om det er noe mer du lurer på. Her kan du søke etter det du lurer på og få raskt svar på spørsmål som hvor ren emballasjen skal være eller hva du gjør med blandingsemballasje. – Om du ønsker deg sorteringsmerker til kontoret eller hjemme kan spørre oss om sorteringsmerker, eller du skrive ut de vanligste fra nettsida vår fias.no, oppfordrer Berit.
Miljøskadelige stoffer i gamle vindu
Vinduer som ble produsert frem til slutten av åttitallet inneholder ofte farlige stoffer i lim og tetningslister. Så lenge de er hele og i bruk utgjør det ingen fare. Men når de skal erstattes med nye må de leveres hele til gjenvinningsstasjonen slik at de tas ut av bruk.
Få de farlige stoffene ut av kretsløpet
En del av FIAS sine kunder lurer på hvorfor gamle vinduer ikke kan hentes på gjenvinningsstasjonene for gjenbruk. De skadelige stoffene er årsaken, og her kommer leder for gjenvinningsstasjoner i FIAS, Henning Alme med informasjon om hva som er skadelig, samt tips til hvordan vinduer skal transporteres og leveres.
P.S.
Det er gratis å levere farlig avfall for husholdninger!
Kjekt å vite om vinduer
PCB. Vinduer produsert i Norge i perioden 1965-1975 kan inneholde det meget miljøskadelige stoffet PCB. Utenlandsproduserte vinduer fram til 1979 kan også inneholde det skadelige stoffet. Ta med brukte vinduer til gjenvinningsstasjonen for destruering.
Klorparafiner. Vinduer produsert fra 1976 til 1989 kan inneholde det farlige stoffet klorparafiner.
Grovavfall. Gamle enlags vinduer inneholder ikke farlige stoffertoffer. De leveres som grovavfall og kan tas med fra gjenvinningsstasjonen hvis man spør betjeningen først.
Ved skifte av vindu skal de leveres hele til nærmeste gjenvinningsstasjon.
Trygg transport og levering av vindu
• Når vinduer skal leveres, så bør de være så hele som mulig.
• Bruk teip som forsterking på eventuelle sprekker i glass.
• Sørg for god emballering.
• Transporter vinduene stående for å redusere risikoen for ødeleggelse.
Henning Alme, leder for gjenvinningsstasjonene i FIAS
Ofte spurte spørsmål
Hvorfor er ikke dunken tømt? For at vi skal tømme dunken din må innholdet være riktig, den må være satt ut før kl. 7, maksimum 3 meter fra veien og med håndtaket ut mot veien.
Hvordan endrer jeg abonnement? For å endre renovasjonsabonnementet tar du kontakt med kommunen.
Hvordan leverer jeg ting til ombruk? For å levere (eller hente) ting ved bruktavdelingene på Tynset eller Røros gjenvinningsstasjonen henvender du deg til betjeningen på stasjonen før du leverer (eller henter).
Når kan jeg søke midler fra miljøfondet? Du kan søke hele året, søknadene behandles etter 30. april hvert år og utdeling av midlene skjer i mai.
Matavfallsposene
Matavfallsposene er bioposer, dvs. at de ikke er laget av vanlig plast (og kan derfor heller ikke gjenvinnes som plast). Hvis de blir satt i en tett beholder og fylles med matavfall vil nedbrytingsprosessen langsomt starte. Jo mindre oksygen, jo fortere starter nedbrytningen av både pose og matavfall. Her er noen lure tips for å forhindre at posene blir ødelagt mens de fylles.
Tips til bruk av bioposene
Åpningstider gjenvinningsstasjoner 2025
Hvis din lokale gjenvinningsstasjon ikke er åpen på tider som passer for deg, sjekk om en annen gjenvinningsstasjon i nærheten er åpen. Se kart på fias.no, sortere.no eller Google.
ALVDAL
Alvdal
gjenvinningsstasjon
Mandag kl. 12-19
Onsdag kl. 12-16
ENGERDAL
Drevsjø gjenvinningsstasjon
Tirsdag kl. 13-18
FOLLDAL
Folldal
gjenvinningsstasjon
Torsdag kl. 13-19
HOLTÅLEN
Ålen
gjenvinningsstasjon
Tirsdag kl. 13-19
OS Os gjenvinningsstasjon
Onsdag kl. 13-19
RENDALEN
Elvål
gjenvinningsstasjon
Mandag kl. 14-18
Åkrestrømmen
gjenvinningsstasjon
Fredag kl. 12-17
RØROS
Røros
gjenvinningsstasjon
Mandag kl. 11-19
Onsdag kl. 11-15
Torsdag kl. 11-19
STOR-ELVDAL
Koppang gjenvinningsstasjon
Mandag kl. 14-18
Onsdag kl. 12-19
TOLGA
Tolga gjenvinningsstasjon
Torsdag kl. 14-19
TYNSET
Tynset
gjenvinningsstasjon
Tirsdag kl. 11-19
Torsdag kl. 11-19
Fredag kl. 11
Lørdagsåpent og mobile gjenvinningsstasjoner for 2025 publiseres på fias.no i januar.
• Bruk en kurv med luftehull til posen i stedet for en tett beholder (selges på gjenvinningsstasjonen for kr 70). Hvis en har tett beholder, ikke bruk lokk.
• Legg litt tørkepapir i bunnen av bøtta før du setter i posen. Brukt tørkepapir kan også kastes i posen for å absorbere fuktighet.
• Unngå å putte matavfall med mye væske i posen, for eksempel suppe- og lapskausrester.
• Bytt posen etter maks 4-5 dager, de er ikke laget for å stå lenge.
• Bær posen i bøtta når du går ut med den for å unngå at den revner.
• Oppbevar poserullen på et tørt, luftig og kjølig sted.
• Merk at posene har fire løse ender i stedet for to vanlige hanker, slik at det er lett å knyte de godt igjen før en kaster posen i matavfallsdunken ute.
PS. Det viktigste du kan gjøre for miljøet er så klart å unngå matsvinn. Mat skal spises, ikke kastes.
