NYTT FJØS
STUDENTER, IKKE BILLIG ARBEIDSKRAFT: – Vi som er elever på skolen skal ikke være billig arbeidskraft. I gamlefjøset så vi fort at det ble veldig rutine, forteller elev Tonje Jønnum, her i samtale med Vegard Leraand Stornes, også elev ved skolen.
elever med ulikt kunnskapsnivå hele tiden. – Det kan man selvsagt diskutere, men vi mener at dette er framtida. Skal elevene først og fremst lære å mjølke kyr, eller skal elevene lære å drifte et mest mulig moderne fjøs, spør Vestrum retorisk, og fortsetter: – Tendensen ellers i landbruket er veldig klar. Det går mot flere og flere melkeroboter. Med mindre man har tilgang på veldig billig arbeidskraft et sted, vil roboten være mest aktuell for de fleste i mange år framover. Også Tonje Jønnum, elev ved skolen, forsvarer graden av mekanisering. Vegar Brenne i Norsk Landbruksrådgiving har vært prosjekt- og byggeleder for fjøset, og kommenterer prisen slik: – En vanlig gårdbruker ville ikke bygd fjøset for den prisen, men her er det mange elementer som trekker opp. Sosiale rom, garderober, birom i enden av bygget trakk opp prisen ganske vesentlig. Det er også en del infrastruktur rundt, kloakkledninger, omlegging av vassledning på tomta og så videre, som dukker opp her. Opprusting av adkomstveg ned til tomta, framføring av fiberkabel fra skoleområdet til fjøset og etablering av vassbåren varme i birommene økte også investeringskostnaden. I tillegg er grovfôrutdelingen helmekanisert, noe som også driver kostnadene.
Brenne viser til at det er lagt vekt på dyrevelferd og god plass i hele fjøset. – En spesiell ting med fjøset er at kalvene er trukket ut i en egen avdeling, atskilt fra hovedbesetningen. Vi ønsket å trekke kalvene ut i et område med lavt smittepress, slik at de får den best mulige starten i livet og blir gode mjølkekyr senere.
– Vi som er elever på skolen skal jo ikke være billig arbeidskraft. I gamlefjøset så vi fort at det ble veldig rutine. Man fokuserte veldig lett på det arbeidsmessige, enten det var mjølking eller fôring, og brukte mindre tid på oppfølging ellers, mener Jønnum.
– En annen ting er den store kalvingsbingen, hvor dyra skal kunne bevege seg og kalve slik de ville gjort i naturlige omgivelser, sier Brenne.
Beiting viktig Om enkelte nyfjøs i Norge er bygd med begrensede beitemuligheter er dette slett ikke tilfelle på Mære. Her er gode beiter rundt hele fjøset, og selv om dyra har mulighet til å gå inn, er det på sommerdager knapt en eneste ku å se innenfor veggene.
Stor grad av mekanisering Bygningen er gjennommekanisert til det ytterste, her er både mjølkerobot, fôringsrobot og skraperobot. Kanskje kan det stilles spørsmål ved om mekaniseringen er gått for langt til landbruksskole å være, hvor det kommer nye
Fjøset på Mære er bygd for 55 årskyr og dagens melkekvote på 407 tonn melk. Å sette i stand gamlefjøset som mjølkekufjøs var en idé som tidlig ble forkastet, men gamlefjøset er vedtatt ombygd til ammekyr, dermed skal det fortsatt være i bruk.
«Bygningen er gjennommekanisert til det ytterste, her er både mjølkerobot, fôringsrobot og skraperobot.» VALGTE FELLESKJØPET: – Vi hadde anbudskonkurranse på I-mek, og Felleskjøpet oppfylte kravene vi stilte og hadde lavest pris. De ble valgt ut fra det, forteller Arnulv Vestrum, fjøsmester ved Mære landbruksskole.
18
SAMVIRKE
#07 2016