PÅ GÅRDEN
HØYT OG LAVT: Livet som småbarnsfar og bonde og med full stilling utenfor garden i tillegg, byr ikke på mye fritid for John Geir Sperle.
og er det som passer best på et gardstun, mener John Geir Sperle. Et høyt gavlvindu og overlysvinduer sørger for mye dagslys i fjøset. Gjennom vinduet kan paret dessuten følge med fra våningshuset. De har også montert kamera i fjøset. En miljøvennlig løsning de har satset på, er varmegjenvinning fra mjølketanker. Overskuddsvarmen fra kjølinga av mjølketankene brukes til å forvarme drikkevannet til dyra. Fornøyd med helheten Et drøyt halvår etter at han tok det i bruk er han godt fornøyd med hele fjøsløsningen.
«De som ønsker å drive bør få større fordeler enn de som bare ønsker å eie, sitte på noen rundballer og hente ut overskuddet.» – Både at dyra har det lyst og trivelig og går løse, automatiseringa, og at det fungerer greit med så mange dyr, sier John Geir Sperle.
28
SAMVIRKE
#07 2015
Han legger ikke skjul på at det også er utfordringer i den daglige drifta. Det å kombinere mjølkerobot med beiting, er en av dem. Han understreker at han er en sterk tilhenger av å utnytte beiteressursene og at dyr skal kunne være ute. Men hans erfaring så langt, er at kombinasjonen beiting og robot har medført ekstraarbeid og redusert mjølkeproduksjon. Å skaffe kvalifisert arbeidskraft er en annen utfordring. Paret har hjelp av innleide folk for å få det praktiske til å gå rundt. Til sammen utgjør det én stilling. Det å skaffe nok grovfôr av god kvalitet er også noe de sliter litt med, siden garden bare produserer halvparten av det grovfôret de har behov for. Resten må kjøpes. Og det som kjøpes inn, styrer en ikke kvaliteten på, fastslår John Geir Sperle. Han har erfart at ikke alle rundballeprodusenter er like nøye med faktorer som stell av jord, slåttetidspunkt og fortørking. – Så det vi har på blokka nå er å få til en langsiktig avtale med fôrselger så vi kan være med og påvirke fôrkvaliteten, sier Sperle, og forteller at han gjerne tar imot tilbud på kvalitetsfôr, gjerne høyensilage siden det er greit å frakte. Han mener det burde bli gunstigere enn det er i dag å leie jord. – De som ønsker å drive bør få større fordeler enn de som bare ønsker å eie, sitte på noen rundballer og hente ut overskuddet.
Halvering av antall produsenter At en del velger å bli grovfôrprodusenter henger igjen sammen med at bruk legges ned, konstaterer han. I Luster er det nå knapt 60 mjølkeprodusenter. Det er ei halvering siden årtusenskiftet, står det å lese i kommunens årsrapport. I Jostedalen er det ifølge John Geir Sperle fem aktive mjølkeprodusenter igjen, mer enn ei halvering bare i løpet av de siste fem– seks åra. Men på Sperle vil det være full aktivitet framover. Etter ei travel innkjøringsfase er målet å få på plass gode driftsrutiner og gjennomføre planlagte prosjekter, forteller han. Et av disse prosjektene er et flisfyringsanlegg med flis fra egen skog. Det skal sørge for oppvarming av tappevann og generell oppvarming av fjøset, som tillegg til den overskuddsvarmen han får fra mjølketankene. Anlegget skal også varme opp kårhus og våningshus. Tolv nye dyr vil bli kjøpt inn, og på høstparten vil tallet på mjølkekyr komme opp i 40. Et passe tall, synes Sperle. Den samlede mjølkekvota er på om lag 300 000 liter. Ønsket om å overta og videreføre gardsdrifta handler i bunn og grunn om å ta vare på viktige ressurser, mener John Geir Sperle. – Det er hyggelig med en gard som ungene kan vokse opp på. Og så er det vel også noe med at du ønsker å etterlate garden i bedre stand enn da du overtok.