Daglig leder Ole Kristian Kaurstad i DAT.
D
AT-sensoren består av kamera montert på åkersprøyta og avansert bildebehandling som klarer å skille mellom ugrasplanter og nytteplanter. Informasjon om ugrasmengden brukes til å styre åpning og stengning av seksjonene på sprøytebommen. DAT-sensoren gir altså en avansert flekksprøyting av åkeren etter behov. – Ugrasmengden varierer mye og våre erfaringer viser at det ofte er nok å bekjempe ugraset på halvparten av arealet. Mindre bruk av plantevernmidler og bedre vekst i nytteplantene som ikke blir sprøytet betyr bedre lønnsomhet. I tillegg er det en positiv miljøeffekt, sier Ole Kristian Kaurstad som leder Dimensions Agri Technologies (DAT) som nå står for utvikling og markedsføring av teknologien. Tror på teknologien Forsøket med DAT-sensoren sist sesong ble gjort hos Hans Stumberg i Nes i Akershus. På et større skifte med bygg, ble det på seks forskjellige steder foretatt avlingskontroll av sammenlignbare felter som ble sprøytet og ikke sprøytet. Det ble brukt en blanding med 1,5 gram CDQ og 50 ml Tomahawk. Sensoren anbefalte
sprøyting på rundt halve arealet. Sprøytet åker ga 670 kg/da, mens avlingen i usprøytet åker var 710 kg/da, tilsvarende ca. seks prosent mer. – Det var en kjempefin åker, men vi kunne klart se forskjellene der det var sprøytet og ikke. Generelt var det svært lite ugras, så avlingsøkningen skyldes heller at en unngikk sprøyteskader på kornplantene. Teknologien byr på noen muligheter som gjør den veldig spennende. Den kan virke avansert for mange nå, men jeg tror den om få år vil kunne ha et større omfang, slik vi har sett med annen presisjonsteknologi, sier rådgiver Jan Stabbetorp i Norsk Landbruksrådgiving Øst, som sto for avlingskontrollen. Han forteller at en sammenligning har vist at DAT-teknologien gir større muligheter til å spare sprøytemidler enn rådgivingssystemet VIPS. Satser utenlands Utviklingen av den bildebaserte ugrassensoren har pågått i snart 20 år og er kommet så langt at DAT tilbyr produktet for salg i år. Dette er en helnorsk teknologi som opp gjennom årene har fått betydelig støtte fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Skattefunn.
NIBIO og SINTEF har også vært inne i prosjektet. – Vi vil tilby et begrenset antall for salg, for å kunne følge opp kundene tett, forteller Kaurstad. DAT-sensoren ble vist under Bedre Landbruk og Kaurstad hevder det er stor interesse for produktet. Han forteller at DAT planlegger å demonstrere sensoren i praktisk bruk i 2-3 andre land denne våren. Det er gjort innledende tester i Nederland og Tyskland, men nå er det tenkt å kjøre større arealer. – Markedet utenfor Norge er stort, og med gode resultater i 2017, satser vi på å starte salg internasjonalt i 2018. Vi er i dialog med mulige samarbeidspartnere om distribusjon. Går det som vi håper, ser vi for oss at DAT-sensoren finnes på åkersprøyter i alle verdensdeler om 3-5 år, sier Kaurstad. Poteter og grønnsaker I år vil DAT-sensoren også bli prøvd i andre vekster som poteter og grønnsaker. – Vi mener det skal være mulig å få god funksjonalitet i disse vekstene i løpet av 2017, sier Kaurstad.
SAMVIRKE
#01 2017
49