ØKOLOGI
plantevernmidler i diskusjonen, er mitt inntrykk i dag at det ikke finnes noe system som ivaretar alle viktige miljøhensyn, sier han.
«Forskerne hadde lovende resultater med radrensing med dobbel radavstand i kornåkeren, det vil si 24 cm.»
Lovende Kverneland-prototype Men forskerne vil framover prøve å finne nye løsninger. En løsning kan være nye typer rotskjærere. En viktig samarbeidspartner for NIBIO-forskerne er Kverneland Group. Med støtte fra Forskningsrådet og i samarbeid med Kverneland jobbes det med å utvikle blant annet en horisontalskjærer, som kutter ugrasrøttene under jordoverflaten, på en måte som rører jorda minst mulig. – Disse rotskjærerne vil vi teste ut som erstatning for eller supplement til dyp pløying, for å bruke enten på høsten, våren eller begge deler, sier Brandsæter. Han legger til at en slik redskap muligens også kan fungere som alternativ til KvikUp-harv ved stubbearbeiding på høsten.
– Horisontalskjæreren kan være noe av svaret med hensyn til dilemmaet rundt
Anbefalte metoder for bekjempelse av rotugras, ut fra erfaringene i ØKOKORN: Kveke • Høstbrakking med KvikUp-harv, tung skålharv, stubbkultivator • Vårbrakking, en, eventuelt to ganger, med KvikUp-harv • Radrensing • Minst 20 cm pløyedybde Åkerdylle • Vårpløying • Høstbrakking og radrensing • Harving både høst og vår (i våre forsøk brukte vi KvikUp-harv) • Nedkutting, harving med gåsefot skjær like etter høsting er en mulighet Åkertistel • Vårpløying • Luking under «rotlausvikua» ved mindre tistelroser • Gras/grønngjødslingseng og hyppig nedslåing
Åkersvinerot • Gras og hyppig nedslåing • Harving om høsten • Radrensing • KvikUp-harv høst og vår Fuglevikke • KvikUp-harv høst og vår • Radrensing • «Sterkere» gjødsling Generelle råd • Vurder faren for jordpakking når jorda ikke er lagelig for jord arbeiding og ved kjøring med tunge maskiner. • Bruk redskap som er i teknisk orden og riktig innstilt. Stimuler til at kornet klarer å konkurrere mot ugraset ved jevn pløgsle med rulleskjær og forplog på plogen, samt jevnt såbed og jevn sådybde. • Vekstskifte.
Kilde: Lars Olav Brandsæter og Kjell Mangerud, NIBIO.
32
SAMVIRKE
#10 2016
jordarbeiding og miljøhensyn, sier NIBIO-forskeren. Vekstskifte og radrensing er andre gode metoder for økologisk ugrasbekjempelse, understreker han. Slår et slag for radrensing Forskerne hadde lovende resultater med radrensing med dobbel radavstand i kornåkeren, det vil si 24 cm. Selv er Brandsæter overrasket over at radrensing ikke blir mer brukt her i landet. I Sverige og Danmark er metoden betydelig mer utbredt, forteller han. Brandsæter og kollega Mangerud fant ut at hver gang man radrenset ble rotugrasbiomassen redusert med ca. 15 prosent. – Radrenser du tre ganger halverer du biomassen til rotugraset. Det er en betydelig reduksjon. Så i alle fall for de som driver økologisk, men også for de andre, med krav til integrert plantevern, vil dobbel radavstand og radrensing være et viktig tiltak. Et argument mot radrensing har vært at det reduserer avlingen. Når du øker radavstanden fra 12 til 24 centimeter blir det lengre mellom kornradene. Men når du ikke bruker herbicider, får du her en mulighet til å håndtere ugraset, og i vår forskning har vi sett en tendens til økte avlinger med denne metoden. Så jeg vil slå et slag for radrensing, sier Lars Olav Brandsæter. Spennende gjødselkilde Et av delprosjektene til ØKOKORN så på potensialet til organisk avfall som gjødsel i økologiske kornåkre. En lovende gjødselkilde ifølge forsker Annbjørg Ø. Kristoffersen er såkalt biorest, det vil si biomasse som er igjen når en lager biogass, for eksempel fra matavfall. Hun fortalte at det hvert år produseres 260 000 tonn biorest i Norge. Det er i teorien nok til å gjødsle hele det økologiske kornearealet. Hun hadde testet ut biorest fra Mjøsanlegget AS på Lillehammer, HRA Hadeland og Ringerike Avfallsanlegg AS. Bioresten hadde blant annet høyt innhold av nitrogen. En ulempe med bioresten er at den har høyt vanninnhold. Det gir transportkostnader og øker risikoen for jordpakking ved tilførsel på åkrene. Bruk av biorest forutsetter også at den er trygg helsemessig. Konklusjonen hennes var likevel at biorest kan være en god næringskilde til korn på husdyrløse gårder. – Det er noe med å få organisk avfall inn i kretsløpet. Her tenker jeg at vi bare ser starten på denne sirkulære prosessen, sa Kristoffersen.