Del I: Innledning og metode
24
og mestringsevne hos brukeren. FO (2008) bruker betegnelsen målrettet miljøarbeid, og sikter til systematikken i tilnærmingen. Målrettet miljøarbeid defineres som en systematisk tilrettelegging av fysiske, psykiske og sosiale faktorer i miljøet for å oppnå bedret livskvalitet og personlig vekst og utvikling hos den enkelte tjenestemottaker. FO påpeker at vernepleierens arbeidsmodell har vist seg anvendbar i denne sammenheng, både på individ- og systemnivå (FO, 2008). Vernepleierens arbeidsmodell
Arbeidsmodellen beskriver ulike faser eller fokus i en målrettet arbeidsprosess. Det er snakk om en problemløsningsmodell, som beskriver en prosess fra kartlegging via målvalg og tiltak og til evaluering (FO, 2008). Et hovedpoeng er nettopp den nevnte systematikken. Vernepleieren skal ha kompetanse i observasjon, registrering og annen kartlegging, operere i nært samarbeid med brukeren, og arbeide for en utvikling i en retning som brukeren ønsker, men likevel på en målrettet måte. For å lykkes med dette må vernepleieren ha en spesiell kommunikasjonskompetanse, innbefattende tilrettelagt kommunikasjon i forhold til personer med lite eller fraværende verbalt språk. Vernepleieren må også være god til å stikke fingeren i jorda, og spørre: «Er vi på rett vei? Trenger vi å justere kursen?» For nærmere beskrivelse av arbeidsmodellen og videreutvikling av denne, se for eksempel Nordlund, Thronsen og Linde (2015) eller Owren og Linde (2011). Nordlund, Thronsen og Linde (2015) peker på en utfordring ved arbeidsmodellen, slik den vanligvis framstilles, nemlig at den ikke spesifiserer vernepleierens arbeid med konteksten rundt individet, eksempelvis samfunnsmessige rammebetingelser. En annen utfordring er at modellen kan oppfattes som bilde på en ubrytelig enveisprosess fra kartlegging til evaluering. Nordlund, Thronsen og Linde (2015) lanserer derfor en justert arbeidsmodell der det åpnes for at vernepleieren, i samarbeid med brukeren, kan bevege seg fleksibelt fram og tilbake mellom elementene, i samsvar med behov og muligheter i den aktuelle situasjonen. Løkke og Salthe (2012) kritiserer modellens mangel på normativt innhold, og etterlyser en tydeliggjøring av hvilke etiske, verdimessige, juridiske og sosialpolitiske premisser som legges til grunn for de valg vernepleieren tar. Eksempel på viktige normative premisser er at vernepleieren skal bidra til å fremme selvbestemmelse og deltakelse. Slike premisser er det viktig å spesifisere i alle faser av arbeidsprosessen, ifølge Løkke og Salthe, i tillegg til de empiriske premissene, det vil si den