Vaar sosiale virkelighet utdrag

Page 1

Boka henvender seg til studenter og forskere innenfor samfunnsvitenskap som interesserer seg for hverdagen som studieobjekt, og den vil også være til inspirasjon for andre som ønsker å sette sine egne hverdagserfaringer under en sosiologisk lupe. Forfatterne er ansatt ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU og driver også arbeidsfellesskapet Sosiologisk Poliklinikk i Trondheim. Ida Marie Henriksen, Lisbeth Elvira Levang og Marianne Skaar er stipendiater i sosiologi, mens Aksel Tjora er professor i sosiologi og leder av Sosiologisk Poliklinikk.

ISBN 978-82-450-2289-6

,!7II2E5-accijg!

VÅR SOSIALE VIRKELIGHET

I denne boka undersøker forfatterne hvordan fenomener som kaféliv, festivalglede, naboskap, mat, internett, fysiske rom, studier, by og bygd kan forstås ved å anvende sosiologiske perspektiver. Kapitlene bidrar til ny innsikt ved at den gjenkjennbare hverdagen analyseres og forstås ved hjelp av sosiologiens begreper og innfallsvinkler. Avslutningsvis tar boka opp hvordan man metodisk kan gå frem når man vil gjøre hverdagslivet til gjenstand for studier og eksperimenter.

HENRIKSEN – LEVANG – SKAAR – TJORA

Sosiologifaget handler om hvordan mennesker danner samfunn gjennom samhandling og institusjonsbygging, og om hvordan samfunnet legger føringer for individers liv og muligheter. Derfor er dagligdagse erfaringer alltid interessante å undersøke sosiologisk. Hverdagen formes kontinuerlig av individene som befolker den, samtidig som den utgjør rammene rundt våre liv.

IDA MARIE HENRIKSEN LISBETH ELVIRA LEVANG MARIANNE SKAAR AKSEL TJORA

VÅR SOSIALE VIRKELIGHET EN INTRODUKSJON TIL HVERDAGSLIVETS SOSIOLOGI



VÃ…R SOSIALE VIRKELIGHET



IDA MARIE HENRIKSEN LISBETH ELVIRA LEVANG MARIANNE SKAAR AKSEL TJORA

VÃ…R SOSIALE VIRKELIGHET EN INTRODUKSJON TIL HVERDAGSLIVETS SOSIOLOGI


Copyright © 2017 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-2289-6 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Foto forsiden: Aksel Tjora Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.


Forord Vi har hatt noen intensive måneder i arbeidet med denne boka gjennom vinteren og våren 2017. I arbeidet med de ulike temakapitlene har vi sett at omfanget av relevante sosiologiske perspektiver nærmest er uendelig. Dette har vært både en utfordring og et privilegium. Vi har måtte avgrense utvalget av sosiologiske perspektiver til en viss grad, men vi har også benyttet denne muligheten til å presentere en bredde av sosiologien i tilknytning til de ulike temaene. Boka kan både leses som en invitasjon til den nysgjerrige til å betrakte hverdagens erfaringer i sosiologisk lys, og den inviterer sosiologer til å betrakte det helt nære med faglige briller. Grunnlaget for bokas temaer er utviklet i perioden 2013–2016 gjennom engasjerende diskusjoner med studenter ved NTNU, som aktivt har gått ut og utforsket hverdagslivet sosiologisk. Boka har dessuten sett dagens lys takket være et kreativt arbeidsfellesskap ved Sosiologisk Poliklinikk i Trondheim, og innenfor gode rammer for faglige initiativer ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Vi vil takke gode kolleger i disse to miljøene. Vi vil dessuten takke forlagsredaktør May Helene Solberg i Fagbokforlaget, som har vært en viktig støttespiller i arbeidet med boka. Trondheim, 9. mai 2017 Ida Marie Henriksen, Lisbeth Elvira Levang, Marianne Skaar og Aksel Tjora



Innhold Kapittel 1

Hverdagslivets sosiologi ...........................................................11 Hvorfor studere hverdagen sosiologisk .............................................. 12 Hverdagslivets plass i sosiologien ....................................................... 13 Perspektiver i hverdagssosiologien..................................................... 15 Sosialkonstruktivisme .................................................................... 16 Interaksjonisme ............................................................................. 16 Fenomenologi ............................................................................... 18 Etnometodologi ............................................................................ 20 Kapitlene i boka .................................................................................. 22 Anbefalt lesning ................................................................................. 23 Kapittel 2

Kafé ..........................................................................................25 Kaféens historiske sosiologi ................................................................ 26 Sosiale prosesser i dagens kaféer ........................................................ 29 Gjenkjennelse ............................................................................... 30 Potensial for passiar ....................................................................... 32 Trygghet og tillit ............................................................................ 35 En sosial allmennhet........................................................................... 36 Refleksjonsspørsmål........................................................................... 38 Anbefalt lesning ................................................................................. 38 Kapittel 3

Festival .....................................................................................41 Kollektiv effervesens ........................................................................... 43 Fellesskap på Pstereofestivalen 2015 .................................................. 45 Festivalenes felles døgnrytme: 5 faser................................................. 47 Fase 1: Morgenro (ca. kl. 8–11) ...................................................... 48 Fase 2: Brunsj (ca. kl. 10–14).......................................................... 48 Fase 3: Prekonsert (ca. kl. 13–21) ................................................... 49 Fase 4: Konsert (ca. kl. 17–01) ........................................................ 51 Fase 5: Nachspiel ........................................................................... 53


8

Innhold Festivalfellesskapet som kompetente fellesskap ................................. 55 Musikkfestivalen som sosiologisk case ............................................... 57 Refleksjonsspørsmål........................................................................... 58 Anbefalt lesning ................................................................................. 58 Kapittel 4

Naboskap .................................................................................61 Nabolagets plass i sosiologien ............................................................ 61 Boligkarrierens stigespill .................................................................... 66 Nabolag som identitetsmarkør ........................................................... 67 Fysiske omgivelser som påvirker og avviser interaksjon ...................... 69 Tilfeldige møter naboer imellom ......................................................... 71 Typologi av naboskap ......................................................................... 73 Det nære naboskapet .................................................................... 74 Det fragmenterte naboskapet ........................................................ 75 Det ekskluderende naboskapet ..................................................... 75 Et naboskap i forbifarten ................................................................ 76 Oppsummering ................................................................................. 76 Øvelser............................................................................................... 77 Anbefalt lesning ................................................................................. 77 Kapittel 5

Mat ..........................................................................................79 Mat som identitet og kultur ................................................................ 79 Klasseskiller i matboksen .................................................................... 83 Mat som ideologi og miljø .................................................................. 86 Oppsummering ................................................................................. 91 Refleksjonsspørsmål........................................................................... 92 Anbefalt lesning ................................................................................. 92 Kapittel 6

Digitalt liv .................................................................................95 Digitale adspredelser på forelesningssalen ......................................... 95 Digital avkobling og det sosiale livet ................................................... 99 Å gå på besøk ................................................................................ 101


Innhold Fysisk samvær i mangel av det digitale........................................... 102 Å bare være sammen ..................................................................... 105 Sosiale mediers usosiale side ......................................................... 108 Teknologisk forming av det sosiale livet .............................................. 111 Øvelser............................................................................................... 115 Anbefalt lesning ................................................................................. 116 Kapittel 7

Universitetet ............................................................................119 Fire fortellinger om studenthverdagen ............................................... 120 Universitetet som institusjon .............................................................. 129 Professorens hverdag ......................................................................... 131 Endringer i universitetssektoren ......................................................... 133 Universitetets potensial ...................................................................... 137 Øvelser............................................................................................... 139 Anbefalt lesning ................................................................................. 139 Kapittel 8

By og bygd ...............................................................................141 Analytiske tilnærminger til det rurale og urbane ................................. 143 Den romantiske bygda og den pulserende byen ................................. 147 Rurale eller urbane bostedspreferanser .............................................. 149 Et mer nyansert bilde ......................................................................... 151 Bygda i byen – byen i bygda ............................................................... 154 Oppsummering ................................................................................. 157 Refleksjonsspørsmål........................................................................... 157 Anbefalt lesning ................................................................................. 157 Kapittel 9

Rom .........................................................................................161 På scenen og bak scenen.................................................................... 162 Privat og offentlig ............................................................................... 164 Mellomrom ........................................................................................ 165 Lukkede rom ...................................................................................... 167 Ikke-steder ......................................................................................... 168

9


10

Innhold Estetikk og funksjonalitet ................................................................... 169 Stedsfenomenologi ............................................................................ 170 Sosio-materielt perspektiv .................................................................. 171 Rommets mangefasetterte sosiologi .................................................. 172 Betydningen av rom for pårørende til barn med kreft.................................................................................... 173 Oppsummering ................................................................................. 179 Refleksjonsspørsmål........................................................................... 179 Anbefalt lesning ................................................................................. 179 Kapittel 10

Hverdagslivets forskningsmetoder ...........................................181 Normbrytende eksperimenter ............................................................ 181 Garfinkels normbrytende eksperimenter ....................................... 182 Milgrams normbrytende eksperimenter ........................................ 186 Hvorfor er det så ubehagelig å bryte med normen? ....................... 187 Spontane fokuserte intervju ............................................................... 188 Observasjon som metode................................................................... 190 Tykke beskrivelser.......................................................................... 190 Observasjonsroller ........................................................................ 191 Dynamisk observasjon................................................................... 193 Skjult observasjon ......................................................................... 194 Dagbokmetoder ................................................................................. 194 Øvelser............................................................................................... 196 Anbefalt lesning ................................................................................. 196 Litteratur .......................................................................................197 Bildekilder .....................................................................................213


Kapittel 1

Hverdagslivets sosiologi Den franske filosofen Maurice Merleau-Ponty (1994 [1945]) skriver om hvordan det å bevege seg rundt i et galleri gir oss muligheten til å forstå og oppfatte et kunstverk forskjellig for hver gang vi passerer det. Nye erfaringer og inntrykk gjør at vi danner oss en ny forståelse av det samme kunstverket. På lignende vis vil den sosiologiske analysen gå «runde på runde» for å danne nye forståelser av ulike samfunnsfenomener. Sosiologien har spredd seg over et enormt bredt interessefelt og omfatter alt fra analyser av storsamfunnet (som økende sosial ulikhet), til prosesser som foregår på regionalt og lokalt nivå (som manglende dugnadsånd i et nabolag). Denne boka omhandler de nære fenomenene, som vi gjerne kan kalle hverdagssosiologi – det sosiologiske studiet av hverdagslige fenomener. Ved å ta utgangspunkt i fenomener som er gjenkjennelige (i større eller mindre grad) i de flestes hverdagsliv, gir vi i denne boka innsikt i hvordan hverdagslige fenomener kan forstås som forskjellige former for sosiale prosesser, og hvordan disse prosessene til sammen skaper vårt samfunn. Hverdagslivet er sentrum for vår eksistens. For de fleste av oss består livet i hovedsak av rutinemessige handlinger vi gjør hver dag – ofte uten å tenke over det – slik som å pusse tenner, kle på seg, ta bussen, stå i kø, handle mat, strømme en serie, lage mat, småprate med venner og familie, drikke kaffe, studere eller jobbe. Hva som oppleves som hverdagslige rutiner for hver enkelt av oss varierer enormt. En popstjerne som reiser jorden rundt, har reiser


12

vår sosIale vIrkelIghet

og opptredener som en del av sin hverdag, mens dette for de fleste andre kan være eksotisk og ekstraordinært. En tigger har helt andre rutiner. Hverdagen forteller noe om hvem vi er og hvor i verden vi hører til (Pink 2012: 143), og studiet av hverdager, hva hverdager består av og hvordan de oppleves, blir derfor sosiologisk interessant.

Hvorfor studere hverdagen sosiologisk Å studere hverdagen innebærer kort sagt studier av «vanlige mennesker i ferd med å gjøre vanlige ting» (Persson og Sellerberg 2011: 240). Vi trenger strengt tatt ikke å definere hva et «vanlig menneske» eller en «vanlig ting» er, men velge å la dette være formet av våre undersøkelser. De amerikanske sosiologene Erving Goffman og Harold Garfinkel utviklet i så måte ulike sosiologiske innsikter i henholdsvis den sosiale interaksjonens struktur og hverdagskunnskapens kompleksitet. Goffman og Garfinkel undersøkte på ulike vis hvordan det hverdagslige skapes i kontinuerlig sosialt samspill mellom mennesker. Ofte omtaler vi dette hverdagslige som sosiale normer. For disse sosiologene er det dette samspillet og denne normdannelsen som skaper, vedlikeholder og utvikler samfunn. Hverdagslivets sosiologi bør derfor ikke oppfattes som en særinteresse, men som en variant av samfunnsforståelse – det vi ofte omtaler som mikrososiologi: Kort sagt innebærer dette en antakelse om at samfunn skapes nedenfra. Siden hverdagslivet danner utgangspunktet for vår sosiale virkelighet (Jacobsen 2009), vil hverdagssosiologien kunne synes som en enkel tilnærming til studiet av det sosiale liv – nesten på grensen til det trivielle. Men nettopp ved å gjøre ulike detaljer ved hverdagslivet til fenomener eller objekter for forskning, kan vi utvikle innsikt som gjør de sosiologiske konseptene tilgjengelige (Jacobsen 2009: 9). Når dette ikke blir trivielt, er det fordi hverdagslivet er såpass


kapIttel 1: hverdagslIvets sosIologI

altomfattende og mangfoldig at det blir et utfordrende område for sosiologisk forskning (Scott 2009). Hvordan skal man håndtere det som omslutter oss sosiologisk? Eller sagt på en annen måte: Hvilke «sosiologiske briller» skal vi ta på for å forstå et fenomen som utspiller seg tett på enkeltindividenes virkelighet, og hvor tolkninger av (og sammenhenger med) natur, fellesskap og kultur må gis relevant plass (Ahrne 1981: 39)? I boken At Home: A Short History of Private Life tar Bill Bryson (2013) med seg leseren gjennom historien ved å gå gjennom hvert enkelt rom i huset og beskrive tingenes opprinnelse. Han viser at man gjennom å studere tingene kan fortelle noe om historiske trekk. På lignende vis vil hverdagssosiologien analysere forhold som synes små eller selvsagte. Men der Bryson henvender seg til den generelle leser med sine engasjerende utlegninger om alt mellom himmel og jord, er vi som sosiologer mer opptatt av å sette slike observasjoner inn i en teoretisk heller enn en historisk ramme.

Hverdagslivets plass i sosiologien Sosiologien har som mål å gjøre det umerkbare merkbart (Jacobsen 2009: 2) gjennom å ta i bruk de sosiologiske redskapene som disiplinen besitter og som sosiologer opparbeider seg gjennom studiet. Begrepene og de analytiske konseptene tar for seg ulike analytiske nivåer – mikro, meso eller makro. Grovt sett handler mikro om sosial interaksjon mellom individer eller i små grupper, meso kan for eksempel handle om organisasjoner eller lokalsamfunn, mens makro gjerne omfatter analyse på nasjonalt eller overnasjonalt nivå. Man kan også knytte konsepter og begreper til forskjellige vitenskapsfilosofiske retninger eller paradigmer, som for eksempel positivisme, kritisk rasjonalisme, hermeneutikk, fenomenologi, kritisk teori, strukturalisme, poststrukturalisme, sosialkonstruktivisme,

13


14

vår sosIale vIrkelIghet

interaksjonisme eller kritisk realisme. Disse retningene representerer ulike innfallsvinkler og antakelser om hvordan samfunnet påvirker individet og hvordan individet påvirker samfunnet. De ulike retningene stammer fra ulike fagmiljøer innenfor samfunnsog humanvitenskapene, som har vært skoledannende for et sett av perspektiver i spesifikke historiske perioder. Vi bruker ikke mye plass på det vitenskapsteoretiske i denne boka, siden det finnes gode introduksjoner til dette andre steder (for eksempel Knorr-Cetina og Cicourel 1981; Gilje og Grimen 1993; Alvesson og Skjøldberg 1994; Sohlberg og Sohlberg 2013), men det er viktig å understreke at perspektivene i denne boka ligger nærmere noen tradisjoner enn andre, og selv om hverdagssosiologien omhandler alles daglige liv, innebærer det ikke nødvendigvis at den representerer «mainstream» sosiologi. I den grad hverdagssosiologien har et historisk og geografisk utgangspunkt er ikke minst Chicagoskolen sentral. Vi bruker dette som en samlebetegnelse for sosiologien ved University of Chicago, hvor man fra 1920-tallet av utviklet kvalitative forskningsmetoder og utnyttet den sterkt voksende byen som levende laboratorium for blant annet å studere sosialt avvik (Johansen og Skillbrei 2011) og gjengdannelser (Whyte 1943). Teoretiske og filosofiske inspirasjoner kom fra Georg Simmel, Émile Durkheim og Georg Herbert Mead, og Chicagoskolen skulle utvikle en rekke plattformer som har stor betydning også for dagens sosiologi. Robert E. Park og Ernest Burgess utviklet humanøkologien, Herbert Blumer gjorde Meads sosialpsykologi sosiologisk, og Charles H. Cooley videreutviklet den symbolske interaksjonismen. Den mest sentrale sosiologen i denne boka, Erving Goffman, har også klare inspirasjoner fra Chicagoskolen, selv om han gikk sine egne veier når det gjaldt empiriske utgangspunkt, med mye bruk av skjønnlitteratur og uformelle observasjoner. Enkelt sagt kan man knytte utviklingen av kvalitativt


kapIttel 1: hverdagslIvets sosIologI

orientert mikrososiologi til Chicagoskolen, mens mer makroorientert og kvantitativ sosiologi fikk en solid forankring ved Colombia University i New York. I dagens amerikanske sosiologi er det den kvantitative tradisjonen som er den mest dominerende. I europeisk sammenheng er mye av den kvalitative sosiologien påvirket av den sterke britiske tradisjonen innenfor sosialantropologi, noe den etnografiske tradisjonens betydelige posisjon også gjenspeiler. I norsk sosiologi lever de ulike tradisjonene side om side på institutter som forvalter en bredde både når det gjelder metoder og perspektiv. Likevel ser det ut til at kvalitativt orientert empirisk forskning spiller en stadig større rolle innenfor norsk sosiologi. I den norske sosiologiens viktigste formidlingskanal, Sosiologisk tidsskrift1, har forholdet mellom kvantitative og kvalitative metoder snudd seg i løpet av tidsskriftets første 20 år, fra kvantitativ til kvalitativ dominans (Tjora 2013c: 113). Selv om hverdagssosiologien ikke er et stort felt i Norge, er det likevel tydelig at det kvalitative fortolkende grunnlaget for en slik mikroorientert sosiologi er i vekst.

Perspektiver i hverdagssosiologien I denne boka er våre teoretiske utgangspunkt i hovedsak interaksjonisme, etnometodologi, fenomenologi og sosialkonstruktivisme. Dette er ikke gjensidig utelukkende perspektiver, men danner en ramme for å betrakte hverdagslivet som sosialt skapt mellom samfunnets deltakere, og hvor forståelsen eller tolkningen av det sosiale har stor betydning for handling, jamfør Thomas-teoremet: Det men­ nesker oppfatter som virkelig, er virkelig i sine konsekvenser (Thomas og Thomas 1928). 1 Nå Norsk sosiologisk tidsskrift, etablert som en videreføring av Sosiologisk tidsskrift og Sosiologi i dag i 2016.

15


16

vår sosIale vIrkelIghet

Sosialkonstruktivisme Thomas-teoremet danner et sentralt utgangspunkt for en sosialkon­ struktivistisk tilnærming (Berger og Luckmann 1966), som i korte trekk handler om at menneskers forståelse av virkeligheten ikke er definert av objektive kriterier alene, men formet gjennom sosiale prosesser eller i vid forstand samfunnsmessige forhold. Valg, mening og handling, samt sosiale og strukturelle forhold, vil påvirke fordeling av og erfaring med ulike situasjoner. Det er viktig her å klargjøre at vi med et sosialkonstruktivistisk perspektiv ikke benekter en virkelighet som er uavhengig av det sosiale (Atkinson 1995: 43). Dette perspektivet er på ingen måte en relativisme hvor «alt bare er konstruksjoner», slik enkelte kritikere karikerer sosialkonstruktivismen. Perspektivet vektlegger imidlertid at aktører (personer, grupper, fellesskap, samfunn) utvikler sin forståelse av virkeligheten på bakgrunn av sosiale eller kollektive prosesser. For eksempel vil enkelte typer mat (se kapittel 5) kunne tilskrives en sosialt definert mening, som ikke trenger å gjelde for alle generasjoner og kulturer, og som ikke kan tilskrives fysiske fenomener (Wright 1979: 99), men som har svært stor lokal betydning.

Interaksjonisme Den interaksjonistiske sosiologien konsentrerer seg om sosial interaksjon mellom individer, og om hvordan tilbakevendende handlingsmønstre (rutiner og normer) dannes. Slike handlingsmønstre er en naturlig del av hverdagen vår. Det skapes et betydelig nivå av forutsigbarhet over individenes handlinger – hvordan vi opptrer på bussen eller på jobb. En slik interaksjonssosiologi (også kalt handlingsteori eller handlingssosiologi) setter individets handlinger i sentrum, i det som også har blitt omtalt som metodologisk indivi­ dualisme (Gilje og Grimen 1993). Strukturelt betonte retninger, som strukturfunksjonalismen, betrakter også individ og handling, men


kapIttel 1: hverdagslIvets sosIologI

behandler disse som bestemt av funksjoner og strukturer på et overordnet nivå. Symbolsk interaksjonisme er en retning som legger vekt på den kommunikative og språklige delen av samhandling (Martinussen 2001: 330). Dette perspektivet bygger på sosialpsykologien til George Herbert Mead (Atkinson og Housley 2003). Erving Goffman (1922–1982) er den sosiologen som er mest kjent for sine studier av sosial interaksjon, med særlig vekt på menneskers møter ansikt til ansikt i hverdagen. Han analyserer blant annet samspillet mellom det som blir sett på som «normalt» og det som blir sett på som «avvik», og viser at mennesker strekker seg langt for å normalisere sosiale situasjoner hvor en av partene har avvikende opptreden. Goffman gjorde blant annet feltarbeid på et psykiatrisk sykehus (1961a), og han ble i denne studien for alvor bevisst på hvordan normbrudd kan være en god innfallsvinkel til å forstå normer som gjelder for spesifikke situasjoner. Pasientene havnet ofte i situasjoner der de ble normbrytere, og gjennom å studere reaksjonene fra omgivelsene (for eksempel fra pleiere), fikk han et godt innblikk i hvordan normal atferd ble sosialt skapt, og dernest formet rammer for normalitet. Goffman har gjennom alle verkene sine vært opptatt av det han kalte interaksjonsorden («interaction order»), og hvordan aktører bidrar til å gjenopprette den dersom den trues. Han beskriver for eksempel hvordan flauhet eller pinlige hendelser kan hjelpe oss å forstå den sosiale settingen og hvordan interaksjonsorden kan gjenopprettes ved at aktører samarbeider om å late som ingenting (Goffman 1992). Med begrepet interaksjonsorden sikter Goffman (1983) til alle normsett som ordner det sosiale livet. Det finnes ikke én enkelt interaksjonsorden. Ulike steder eller situasjoner styres av ulike interaksjonsordener. Man har for eksempel den juridiske ordenen i rettsvesenet, og den økonomiske ordenen som styrer det økonomiske systemet. Samtidig har man også ulike normsett for hvordan man

17


18

vår sosIale vIrkelIghet

skal oppføre seg på et mer spesifikt sted, for eksempel på et sykehus, bibliotek etc. En regel som synes å være felles for alle situasjoner er at individenes handlinger må «passe inn». Selv i situasjoner der vi tilsynelatende ikke gjør noe, som når vi for eksempel venter på bussen eller sitter på venterommet til legen, bedriver vi «noe», vi hører på musikk, fikler med mobilen, ordner håret, leser blader eller en bok. I hverdagen har vi en (ofte ubevisst) forventning om hvordan andre vil oppføre seg. Det å oppføre seg uforutsigbart, enten ved å ikke gjøre noe, eller oppføre seg på en måte som gir andre inntrykk av at du hallusinerer eller ikke er til stede i situasjonen, blir ansett som problematisk og vanskelig å forholde seg til. Goffman omtaler personer i dette «moduset» som okkult involverte, og det som gjør denne typen atferd skremmende, er at andre som er til stede i situasjonen ikke aner hva vedkommende gjør. Det ligger en uforutsigbarhet der som får oss til å lure på om personen er psykisk ustabil eller farlig. Ved å studere reaksjonene på det Goffman omtaler som okkult involvering, får vi en indikasjon på at det i dagliglivet er en forventning om en viss grad av transparens i alle handlinger i det offentlige rom. Å ikke handle på denne måten gjør oss skeptiske og vaktsomme (Goffman 1963).

Fenomenologi Fenomenologien tar utgangspunkt i vår hverdagsverden. En viktig teoretiker på dette feltet er filosofen Edmund Husserl, som prøvde å fornye den gamle engelske erfaringsfilosofien. Han var kritisk til den vitenskapsteorien som la til grunn at det finnes en virkelighet som eksisterer uavhengig av individets bevissthet. Husserl så for seg at man måtte studere måten man erfarer verden på: Ved å vite hva som danner hvert enkelt individs virkelighetsforståelse, kan man utvikle kunnskap om virkeligheten. Mens Husserl etablerte fenomenolo-


kapIttel 1: hverdagslIvets sosIologI

gien som et filosofisk perspektiv, var det Husserls elev Alfred Schütz som videreførte fenomenologien inn i sosiologien. Husserls filosofi om hvordan mennesket skaper verden selv, kombinert med Max Webers tanker om forstående sosiologi, danner utgangspunktet for Schütz’ sosiologiske fenomenologi. Schütz mente at handlingsteorien måtte få med seg de intensjonelle og subjektive aktørene for å bli mer komplett. Interessen er rettet mot hvordan hvert enkelt individ oppfatter sine egne omgivelser på forskjellige måter. Dermed blir intersubjektivitet et av Schütz’ nøkkelbegreper for å kunne undersøke noe fenomenologisk. Det er da ikke den konkrete fysiske interaksjonen mellom menneskene som er i fokus, men hvordan aktører i ulike interaksjoner griper inn i hverandres bevissthet. Ved å studere menneskers generelle hverdag, kan man se på mønstre som er ubevisste eller ikke-intendert, men som har betydning for vår oppfattelse av verden og de andre. Denne sosiale interaksjonen skaper et nivå av praktisk intelligens («common sense») som kommer samfunnsaktører til unnsetning i situasjoner der innlærte handlingsformer ikke strekker til. Det er denne praktiske intelligensen som setter mennesket i stand til å skape nødvendig kunnskap for nye handlingsmønstre (Nygaard 1995: 93–101). Et annet sentralt begrep i Schütz’ fenomenologi er livsverden. Han definerer livsverden, eller hverdagsverden, som den verden vi ikke stiller spørsmål ved med mindre det skjer noe utenom det vanlige. Vi aksepterer den slik den er, eller rettere sagt slik vi oppfatter den, og forventer at det er slik den skal være. Dette setter Schütz i kontrast til vitenskapsverden, der vi setter spørsmålstegn ved det vi gjør og stiller krav til rasjonalisering og refleksivitet. Inngangsporten til livsverdenen får vi gjennom langtidssosialisering og de individuelle sosialiseringsprosessene vi deltar i (Nygaard 1995). Også den franske sosiologen Pierre Bourdieu har latt seg inspirere av Husserl, og da særlig Husserls interesse for menneskets

19


20

vår sosIale vIrkelIghet

meningsskapende prosess. Mennesket vurderer virkeligheten og feller dommer over den – også kalt jegets habitus (Husserl 1999: 66–67). Enkelt sagt utgjør begrepet habitus en systematisering av jegets erfaring av virkeligheten (Flaatten 2008). Bourdieu ser på habitus som individenes kroppsliggjorte, sosiale strukturer der aktørene selv i sin daglige praksis er subjekter som konstruerer den sosiale verden (Bourdieu 1995: 219), men knyttet til strukturene vi er en del av (som familie, kjønn og sosial klasse). Vår plass i samfunnet får dermed innvirkning på våre tanker, valg og handlinger. Habitus bør dermed oppfattes som relativt stabil for hvert enkelt individ. Den er for eksempel formet av kjønn, forventninger og identitet knyttet til det mannlige og det kvinnelige. Selv om kjønnsrollene ikke er definert fra naturen, vil de kunne innskrives i det biologiske som kroppsliggjort «sosial lov» (Bourdieu 2001: 50). I mer biologisk forstand er det mulig at habitus kan være rotfestet i mnemonisk koding (Tsoukalas 2007), det vil si hvordan hukommelsen struktureres, og at sosiale forhold som kjønnsidentitet og klassebevissthet får en kroppslig forankring som formes over lang tid. Likevel er vi i sosiologien opptatt av at habitus ikke er fullstendig statisk, men formet av kontekstene: Nye kontekster, altså en helt ny tilværelse, vil kunne medføre varige endringer i habitus (Bourdieu og Wacquant 1995).

Etnometodologi Etnometodologien2 ble utviklet av Harold Garfinkel (1917–2011) med utgangspunkt i fenomenologien fra slutten av 1940-tallet. Etnometodologi konsentrerer seg om den kunnskap eller kompetanse et medlem av et samfunn trenger for å kunne handle meningsfullt i sosiale situasjoner og sammenhenger (Måseide 1997). Forenklet 2 Etnometodologi er sammensatt av etno (= folk) og metodologi (= metode) og studerer folks metoder i hverdagen.


kapIttel 1: hverdagslIvets sosIologI

sagt handler etnometodologi om å undersøke hverdagslige og rutinepregede aktiviteter og situasjoner for å avdekke det vi umiddelbart ikke legger merke til, det vi tar for gitt. Garfinkel var opptatt av å gjøre det usynlige synlig, for å kunne studere kjernen i sosiale strukturer. Til dette benyttet han metoder som konversasjonsanalyse og normbrytende eksperimenter. I Garfinkels hverdagssosiologi betraktes hverdagslige aktiviteter som kunstferdige, fordi de krever en form for praktisk kunnskap som vi tilegner oss gjennom å være en del av et fellesskap, og som vi må være i besittelse av for å kunne interagere meningsfullt med hverandre. Det er nettopp denne implisitte hverdagskunnskapen han søker å få tilgang til gjennom å bruke normbrytende eksperimenter og konversasjonsanalyse (Garfinkel 1967). Vi kommer tilbake til Garfinkels metodiske tilnærming i kapittel 10 om metoder. Den amerikanske sosialpsykologen Stanley Milgrams (1922– 1984) eksperimentelle tilnærming er i slekt med Garfinkels, selv om Milgram ikke regnes som etnometodolog. Milgram er særlig kjent for sitt eksperiment om lydighet. Han ønsket å forklare hvordan kollektivistiske styresett, slik som eksempelvis det totalitære regimet i Tyskland under andre verdenskrig, fikk folk til å utføre forferdelige handlinger mot andre mennesker. Deltakerne i Milgrams eksperiment fikk informasjon om at de deltok i et pedagogisk forsøk for å undersøke læringseffekten av straff. Tre personer deltok i hvert forsøk – lærer, elev og forsøksleder. Dette var rigget til slik at forsøkspersonen alltid var lærer, mens en skuespiller spilte eleven. Læreren fikk beskjed om å gi eleven elektrisk støt ved feil svar, og læreren kunne velge å gi støt fra 45 volt og opp til 450 volt. Læreren ble instruert til å gi stadig sterkere støt når eleven svarte feil, men hadde frihet til når som helst å avbryte eksperimentet. Resultatet var at 26 av 40 forsøkspersoner var villige til å adlyde forsøkslederen, og de fortsatte å gi støt helt opp til sterkeste styrke. Dette skjedde til

21


22

vår sosIale vIrkelIghet

tross for at deltakerne var informert om at strømstyrken var farlig høy, noe de også fikk se selv ved at skuespillere som spilte elevene agerte som om de hadde store smerter. Det spesielle med etnometodologien er for det første at den viste en stor interesse for kompleksiteten ved dagligdags sosial praksis, og for det andre at den tok i bruk en eksperimentell metodisk tilnærming for å undersøke denne kompleksiteten. Gjennom denne boka vil det gå frem at Garfinkels etnometodologi er sentral for hverdagssosiologien, sammen med Goffmans perspektiv på sosial interaksjon.

Kapitlene i boka Mens denne innledningen har gitt en oversikt over de mest sentrale perspektivene vi bruker i boka, er kapitlene 2 til 9 alle bygget opp rundt et hverdagslig fenomen. I kapittel 2 utforsker vi det sosiale potensialet i kaféer, og hvordan ulike former for sosial interaksjon utspiller seg der. Dette gjøres ved å ta utgangspunkt i de tre sosiale prosessene gjenkjennelse, potensial for passiar, og trygghet og tillit. Kapittel 3 belyser festivalfenomenet, med vekt på hvordan festival­ stemning oppstår og oppleves og bidrar til å konstituere festivalen som sosialt fenomen. I kapittel 4 utforsker vi fenomenet naboskap. Vi belyser boligkarriere og livsløp, de fysiske rammene rundt naboskapet, samt hvordan interaksjonismen kan forklare hvorfor noen naboskap blir tette og andre ikke. Kapittel 5 tar for seg hvordan vi kan forstå betydningen av mat sosiologisk, det vil si utover å være en kilde til næring. Kapittel 6 tar for seg sosiale aspekter ved digitale medier, ut fra to ulike studier: et eksperiment med tre ukers internettfravær, og observasjon av skjermmedier på forelesning. I kapittel 7 setter vi søkelys på hvordan universiteteter og høyskoler legger institusjonelle rammer for studiehverdagen. Kapittel 8 tar opp fore-


kapIttel 1: hverdagslIvets sosIologI

stillinger knyttet til bygd og by, eller de kvalitetene vi i sosiologien ofte omtaler som rurale og urbane. I det siste temakapitlet tar vi for oss rom og det romlige, først ved en teoretisk gjennomgang, og deretter ved eksemplet «Frirom», et lite hus på taket av St. Olavs Hospital for pårørende som trenger tid for seg selv. Vi avslutter boken med et kapittel hvor vi skisserer en rekke ulike metodiske tilnærminger som kan brukes for forskning på hverdagslivet. Dette er ikke en fullstendig metodebeskrivelse, men ment som en inspirasjon for leseren til selv å gå i gang med spennende hverdagslivssosiologi. De ulike kapitlene varierer ikke bare tematisk, men også strukturelt. Mens noen kapitler har et induktivt preg, hvor vi starter med det empiriske for så å gå over i en analyse, har andre kapitler et mer teoretisk preg, der konkrete eksempler belyser de teoretiske poengene. Ei bok som denne kan aldri spenne over alle mulige dagligdagse fenomener, men det utvalget vi har presentert, er hovedsakelig formet av våre egne forskningsaktiviteter. Det vil danne et utgangspunkt for en forståelse av at sosiologien ikke er en livsfjern skrivebordsvitenskap, men en allestedsnærværende refleksjon over livet mens det leves.

Anbefalt lesning Jacobsen, M.H. (2009). Encountering the Everyday. An Introduction to the Sociologies of the Unnoticed. New York: Palgrave Macmillan. Scott, S. (2009). Making Sense of Everyday Life. Cambridge: Polity Press. Pink, S. (2012). Situating Everyday Life. London: Sage.

23



Kapittel 2

Kafé De fleste av Norges byer har i løpet av de siste 20 årene sett en formidabel utvikling i kafétilbudet, ikke minst med fremveksten av kontinentalt inspirerte kaféer, hvor italienske espressobaserte kaffedrikker råder. Noenlunde urbane nordmenn har fått med seg at bestillingen av «en kaffe» ikke alltid er like gangbar, men at «en dobbel cortado», «en trippel latte med lettmelk», «aeropress» eller «håndbrygg» møter større entusiasme fra betjeningen. Med bevissthet om at baristaen er en fagperson og ikke bare en tilfeldig ansatt bak kaffemaskinen, har vi blitt bedre i stand til å vurdere kvaliteten på den kaffen vi blir servert (selv om vi som høflige nordmenn sjelden klager). Men kaféene er ikke bare steder hvor vi blir servert kaffe av en litt annen kaliber enn den vi lager hjemme eller på trakteren på jobben. De har også en historisk kobling til fremvekst av offentlighet og demokrati, og de bærer i seg et betydelig sosialt potensial både i urbane og landlige omgivelser. Dette kapitlet hviler på 10 års studier av kaféliv på flere kontinenter. Vi har i dette arbeidet interessert oss for kaféenes sosiale, kulturelle og historiske rolle (Rittner, Haine og Jackson 2013; Tjora og Scambler 2013; Henriksen 2015), og for kaféhverdagens mange nyanser og muligheter (Laurier 2005; Tjora 2014; Henriksen og Tjora 2017). Det er relativt vide rammer for hvordan kaféene kan betraktes sosiologisk. Vi er interessert i hva slags sosi-




Boka henvender seg til studenter og forskere innenfor samfunnsvitenskap som interesserer seg for hverdagen som studieobjekt, og den vil også være til inspirasjon for andre som ønsker å sette sine egne hverdagserfaringer under en sosiologisk lupe. Forfatterne er ansatt ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU og driver også arbeidsfellesskapet Sosiologisk Poliklinikk i Trondheim. Ida Marie Henriksen, Lisbeth Elvira Levang og Marianne Skaar er stipendiater i sosiologi, mens Aksel Tjora er professor i sosiologi og leder av Sosiologisk Poliklinikk.

ISBN 978-82-450-2289-6

,!7II2E5-accijg!

VÅR SOSIALE VIRKELIGHET

I denne boka undersøker forfatterne hvordan fenomener som kaféliv, festivalglede, naboskap, mat, internett, fysiske rom, studier, by og bygd kan forstås ved å anvende sosiologiske perspektiver. Kapitlene bidrar til ny innsikt ved at den gjenkjennbare hverdagen analyseres og forstås ved hjelp av sosiologiens begreper og innfallsvinkler. Avslutningsvis tar boka opp hvordan man metodisk kan gå frem når man vil gjøre hverdagslivet til gjenstand for studier og eksperimenter.

HENRIKSEN – LEVANG – SKAAR – TJORA

Sosiologifaget handler om hvordan mennesker danner samfunn gjennom samhandling og institusjonsbygging, og om hvordan samfunnet legger føringer for individers liv og muligheter. Derfor er dagligdagse erfaringer alltid interessante å undersøke sosiologisk. Hverdagen formes kontinuerlig av individene som befolker den, samtidig som den utgjør rammene rundt våre liv.

IDA MARIE HENRIKSEN LISBETH ELVIRA LEVANG MARIANNE SKAAR AKSEL TJORA

VÅR SOSIALE VIRKELIGHET EN INTRODUKSJON TIL HVERDAGSLIVETS SOSIOLOGI


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.