Undrelaboratoriet 5: Hva skjer i kroppen når du blir sint?

Hva skjer i når du blir

i kroppen nårHva tror du skjer dublir sint?

Les påstandene under, og sett kryss ved det du tror er riktig.

Når jeg blir sint, slår hjertet fortere.

Musklene strammer seg når jeg blir sint.

stemmer helt

stemmer litt stemmer ikke

Når jeg blir sint, må jeg ofte på do.

Jeg får lyst til å trampe, sparke eller slå når jeg er sint.

Jeg blir blek i ansiktet når jeg blir sint.

Jeg begynner å riste når jeg blir sint.

Hjernen og hormonene

Hvordan har du det når du er sint? Fargelegg på figuren hvor du kjenner det når du er sint, og beskriv hvordan det føles.

Når jeg er sint, kjenner jeg:

Nå skal du skrive din egen hypotese om sinne. Skriv hva du tror og forklar hvorfor du tror det.

Min hypotese: Jeg tror

Forskningsoppgave:

Forsk på ditt eget sinne

I løpet av de neste ukene skal du forske på ditt eget sinne. De fleste av oss blir sinte eller irriterte flere ganger i løpet av en uke. Oppdraget ditt er å legge merke til når du blir sint. Hva skjer i kroppen da?

Typisk for deg Sinne kan vises på ulike måter. Du skal prøve å finne ut hva som er typisk for deg. Du kan bruke en skala fra én til ti for å registrere hvor sint du blir i ulike situasjoner. 1 er ikke sint i det hele tatt og 10 er maksimalt sint. Når du er ferdig med forskningen, vet du kanskje mer om hva som hjelper deg når du er sint.

Viktig!

Bruk skjemaet på neste side. Prøv å notere ned hver gang du har vært sint, slik at du husker situasjonen som gjorde deg sint, og hva du kjente i kroppen.

Hjernen og hormonene

Registreringsskjema

Dag/dato/ klokkeslett

Situasjon som gjorde meg sint Dette kjente jeg i kroppen

Så sint følte jeg meg i situasjonen fra a til j0

Hjertet

Huden

Kroppen når vi blir sinte

Hjertet, lungene, magesekken, tynntarmen, tykktarmen, huden og hjernen er noen av organene i kroppen. Organene dine sørger for at kroppen din fungerer som den skal, og samarbeider uansett hvilken situasjon du befinner deg i, også når du er sint.

Klar for kamp Når du blir sint, gjør kroppen seg klar til forsvar eller flukt. Denne egenskapen har vært viktig for at menneskeheten har overlevd og ikke blitt utryddet.

Hjernen får informasjon fra sansene dine Sansene våre (lukt, lyder, ting vi ser, smaker eller kjenner på huden) gir hjernen informasjon om hva som skjer rundt oss. Hvis hjernen tolker informasjonen som en trussel eller fare, får den kroppen til å reagere.

Hjernen

Hormoner er budbringere

Tykktarmen

Lungene

Hjernen styrer organene, musklene og alt som skjer i kroppen. Hjernen bruker hormoner som budbringere. Hormonene blir fraktet med blodet. Når vi blir sinte, får vi mye av hormonet adrenalin i kroppen. Adrenalin er kamphormonet vårt og får kroppen til å gjøre seg klar til å reagere raskt.

Hjernen din er utrolig!

Magesekken Tynntarmen

Samarbeidet mellom hjernen og kroppen er komplisert. Vi vet ikke hvordan alt foregår, og det forskes mye på det. Likevel vet vi nok til at vi kan si at hjernens måte å kontrollere kroppen på er utrolig smart. Alle deler av kroppen er utviklet til å utføre oppgaver på den beste måten, og det er hjernen som organiserer og styrer det. Hjernen din er helt utrolig smart!

Spørsmål til teksten

1Skriv navnet på noen av organene i kroppen.

3

2Hvordan får hjernen informasjon om det som påvirker oss?

4

Hva er oppgaven til hormonet adrenalin?

Hvorfor tror du det noen ganger kan være bra å bli sint?

Hva gjør deg sint?

… hvis jeg blir urettferdig behandlet.

… når noen sier noe dumt til meg.

… hvis jeg gjør noe feil.

… hvis det er noe jeg ikke får til.

… hvis jeg får vondt.

… hvis jeg må slå av midt i et spill.

Jeg tror jeg blir sint når:

… hvis noen gjør noe mot meg som jeg ikke vil.

Pulsen din

Pulsen din viser hvor mange ganger hjertet ditt slår i minuttet. Hvis pulsen din er et sted mellom 60 og 100 når du hviler, er det helt normalt. Det er flere måter å kjenne hjertet slå.

• Hold en hånd på hjertet ditt.

• Hold to fingre på siden av halsen omtrent 2 cm nedenfor kjevebeinet. Der finner du hovedpulsåren som går opp til hjernen.

• Hold to fingre på blodårene på håndleddet ditt.

Velg en av måtene og øv deg flere ganger på å finne pulsen din (kjenne hjertet ditt slå).

Hvordan kan dere finne ut hva pulsen er etter at dere har vært i aktivitet og er litt andpustne? Jobb sammen i grupper. Legg en plan for eksperimentet, og forsk dere frem til et svar.

Slik vil vi gjøre eksperimentet:

Vi trenger dette utstyret:

Rapport: pulsmåling

Samarbeid med de du gjorde forsøket med, og skriv en rapport.

Overskrift og dato

Hensikten med forsøket (Hva skal du finne ut i undersøkelsen?)

Utstyr

Skriv eller tegn hvordan dere gjennomførte undersøkelsen.

Resultat

(Hva var pulsen din før og etter aktiviteten?) Hvordan vil du forklare resultatet?

(Hva forteller resultatet om det som skjer med pulsen når du er i aktivitet?)

Feilkilder

(Kan noe ha påvirket forskningen deres?)

Hjertet og lungene når vi blir sinte

Da du tok pulsen, undersøkte du blodsystemet ditt. Dunkingen du kjente, er hjertet som pumper blodet rundt i kroppen. Hjertet er en muskel, og det slår hele tiden. Hjertet og blodårene henger sammen, og kalles et blodsystem.

Blodsystemet er laget for transport Oksygen er et stoff vi trenger for å leve. Kroppen trenger å få fraktet oksygen ut til alle cellene i kroppen. Samtidig trenger cellene å kvitte seg med karbondioksid (CO2), som er et avfallsstoff. Hvert menneske består av ca. 37 billioner celler, så her trengs et godt transportsystem! Kroppen løser utfordringen med et genialt samarbeid mellom hjertet, lungene og blodårene.

Hjertet + lungene = sant Lungene er som to poser med luftblærer i. Når vi puster inn, fylles blærene med luft som inneholder mye oksygen. Blodet renner forbi blærene og tar med seg oksygen som sendes videre gjennom blodårene til alle deler av kroppen, samtidig som blodet tar med seg CO2 tilbake til lungene. I lungene slipper blodet fra seg karbondioksid, som vi puster ut. Denne prosessen gjentar seg så lenge vi lever.

Hvorfor går pulsen opp når vi er sinte?

Når vi blir sinte, får kroppen beskjed om å forberede seg til kamp. Hjertet, pusten og musklene blir slått på for fullt! Hjertet slår raskere, og pulsen går opp. Vi puster fortere slik at kroppen får mer oksygen. Musklene gjør seg klare til innsats. Det ligner på det som skjer når du løper.

Oppgave

Lag et tankekart med ord eller tegninger fra teksten. Etterpå kan du bruke tankekartet til å forklare en medelev hva du har lært om hjertet og lungene, og hva som skjer med pulsen når vi blir sinte.

Her er noen forslag til ord du kan bruke: blodsystem, hjerte, oksygen, samarbeid, lungene, blodårene, pusten, musklene, puls.

skjer i kroppen

du

når vi blir sinte?Hva skjer med huden

stemmer helt stemmer litt stemmer ikke

Jeg tror huden blir rød når vi blir sinte.

Jeg tror det er forskjellig fra person til person.

Jeg tror huden blir mindre følsom når vi blir sinte, slik at vi reagerer mindre på smerte.

Jeg tror vi blir blekere i huden.

Jeg tror vi svetter når vi blir sinte.

Min hypotese:

Jeg tror

En hånd opp

Utstyr:

to testpersoner

noe å ta tiden med

Fremgangsmåte:

Stå rygg mot rygg uten å være borti hverandre.

Bli enige om hvem av dere som skal være testperson først.

Sett klokken på nedtelling: 1 minutt.

Start tidtakingen med klar, ferdig, gå, og testpersonen løfter den ene hånden opp.

Etter ett minutt tar testpersonen hånden ned og snur seg mot den andre.

Se på hendene til testpersonen. Er det noen forskjell på dem?

Hvilken hånd tror dere ble holdt oppe?

Gjør forsøket én gang til med den andre som testperson.

Sentrifugert hånd

Fremgangsmåte:

Se på hendene dine. Omtrent hvilken farge har de?

Sving den ene armen fort rundt 10 ganger.

Se på hendene dine igjen. Ser du forskjell?

Huden og fordøyelsen

Hånden du holdt oppe, ble blekere i den første undersøkelsen.

I den andre undersøkelsen skjedde det motsatte.

Hånden du svingte, ble rødere.

Hvorfor er det slik?

Når vi svinger armen, blir blodet presset utover mot fingrene. Du kjente kanskje at fingrene dine føltes tykkere enn vanlig da du hadde svingt armen 10 ganger? Blodet som kom strømmende, utvidet både blodårene og huden for å få mer plass. På utsiden av hånden ble huden rød. Det motsatte skjedde da du holdt en hånd oppe. Da ble det tyngre for kroppen å frakte blodet opp til fingrene. Det kom mindre og mindre blod ut i fingrene, og blodårene trakk seg sammen. På utsiden av hånden kunne du se at huden ble blekere.

Huden når vi blir sinte

Huden vår kan noen ganger vise følelsene våre. Vi rødmer når vi er flaue, og kan bli «hvit som et laken» hvis vi er virkelig redde. Når vi blir sinte, blir noen røde i ansiktet, mens andre blir bleke. Det som er felles, er at de fleste blir bleke på resten av kroppen. Hjernen velger å sende blod til hjertet, lungene og musklene, og ikke til huden. I huden vil blodårene trekke seg sammen. Huden blir blek og mindre følsom. Hjernen avviser smerte, fordi det er noe annet som er viktigere. En bokser i kamp vil derfor ikke kjenne smerte like sterkt som vanlig.

Fordøyelsessystemet når vi blir sinte

Fordøyelsessystemet, altså tarmene og magesekken, blir heller ikke prioritert når du er sint. Derfor vil blodårene i fordøyelsessystemet trekke seg sammen og fordøyelsen satt på pause. Du kjenner ikke like godt om du må på do, når du er sint.

Visste du at …

huden er kroppens største organ og veier rundt 2–3 kg?

huden beskytter oss mot ytre påvirkning, som stråling fra sollys?

en av de viktigste oppgavene til huden er å passe på at uønskede bakterier og virus ikke kommer inn i kroppen vår?

huden er vår kontaktflate med verden rundt oss og kan noen ganger vise følelsene våre?

Finn egne «funfacts» om fordøyelsessystemet, og presenter dem her på siden.

Dine grenser

Alle følelsene er viktige. De hjelper deg til å ta gode valg og til å forstå deg selv og andre mennesker. Det er flere grunner til at vi har følelsen sinne.

Menneskehetens overlevelse

For urmenneskene var sinne helt nødvendig for å overleve. Dersom de for eksempel møtte et farlig dyr i skogen, ga følelser som sinne og frykt kroppen ekstra energi til å reagere.

Si hva du føler Sinne er viktig for å sette grenser for deg selv. Det er riktig å reagere når noen gjør noe galt mot deg. På den måten kan venner og familie lære hva som er dine grenser.

Når vi er i ferd med å bli sinte, er det lurt å bruke ordene våre og si hva vi føler. Da er det lettere for dem som er rundt oss, å forstå hvordan vi har det. Mange trenger å være litt alene når de er sinte.

Påstander om sinne

Dine grenser

1Hva kan du si om påstandene fra starten av emnet nå?

Påstander om hva som skjer

i kroppen når du blir sint

Når jeg blir sint, slår hjertet fortere.

Musklene strammer seg når jeg blir sint.

Når jeg blir sint, må jeg ofte på do.

Jeg får lyst til å trampe, sparke eller slå når jeg er sint.

Jeg blir blek i ansiktet når jeg blir sint.

Jeg begynner å riste når jeg blir sint.

2

Hvorfor er følelsen sinne viktig for oss?

stemmer helt stemmer ikke vet ikke enda

Skriveoppgave

Nå har du forsket på ditt eget sinne og lært om hvordan noen av systemene i kroppen fungerer. Forklar hva som gjør deg sint, og beskriv hva du tror skjer i kroppen din da. Hva trenger du fra deg selv og andre når du er sint?

Det som ofte gjør meg sint:

Når jeg blir sint, kjenner jeg (beskriv det som skjer i kroppen):

Det jeg trenger når jeg er sint:

Når andre er sinte, tror jeg at jeg kan hjelpe ved å:

skjer i kroppen når du blir sint?

Lag et forslag til en plakat som skal henge i klasserommet til et 2. trinn. På plakaten skal det stå to fakta om følelsen sinne, og to råd om hva som er lurt å gjøre om de blir sinte.