1 minute read

Islam

Halal er et arabisk ord som kan oversettes til tillatt, lovlig.

Kjøttet må være slaktet på bestemte måter for at det skal kunne merkes med halal.

Noen mattrender oppstår i sammenheng med reelle helseproblemer, som allergier mot gluten, egg, melk, nøtter eller sitrusfrukter. Matallergier er et økende problem, og også mange som ikke selv har allergi, begynner gjerne å spise mat som er trygg for familiemedlemmer som har allergi. Det er ofte enklere å spise mat fri for allergener enn å lage flere ulike middager. De fleste mattrender der begrunnelsen er helsegevinster, handler likevel om å unngå kostholdsreduserte sykdommer.

En regel som er viktig å følge, er at dietter som skal føre til vektreduksjon ikke skal være langvarige, da de kan gi negativ effekt på helsen. Man bør derfor ikke begynne på slike dietter uten å drøfte dette med lege eller utdannede ernæringseksperter. Et eksempel på en slik diett er keto-dietten som mange er tilhengere av.

Innledningsvis nevnte vi at religion blir knyttet opp til kosthold. Nedenfor skal vi nå se nærmere på hvordan religiøse forestillinger påvirker kostholdet.

Norge er en nasjon med mange ulike minoriteter, matvaner og tradisjoner. Vi må respektere disse kravene så lenge de er innenfor lovene og reglene våre blant annet for dyrevelferd. For enkelte er det utenkelig å spise kjøtt som ikke er halal.

Halal er et arabisk ord som kan oversettes til: tillatt, lovlig. Eksempler på dyr som er tillatt er okse, lam og kylling. For at kjøtt skal kunne merkes med halal, må det være slaktet etter bestemte regler. Man skal vende dyret i retning Mekka, påkalle Guds navn, kutte hovedpulsåren i strupen og tømme dyret for blod.

I Norge ble det forbudt å slakte dyr uten bedøvelse allerede i 1930, på grunn av dyrevelferd. Muslimske slaktere har akseptert at dyrene blir bedøvde før de blir tømt for blod, de er nemlig svært opptatt av dyrevelferd. Du kan lese litt mer om halalslakting i kapittel 10 om slakting og dyrevelferd.

Ramadan er den muslimske fastemåneden, og den forskyver seg hvert år etter månekalenderen. Man faster fra soloppgang til solnedgang. Reisende, barn, menstruerende kvinner, kvinner som ammer eller er gravide, syke, eldre og svakelige personer er fritatt fra fasten. Når ramadan er over, feirer man Eid al-Fitr.