Slakting

En jeger eller et jaktlag som skal jakte på elg, hjort eller rådyr, må enten ha skriftlig avtale med en godkjent ettersøksekvipasje, eller ha en egen hund som er godkjent for ettersøk. For å bli godkjent for ettersøk må

→ ekvipasjen (hund og fører) ha bestått både blodspor- og fersksporprøve → ettersøkshunden være ID-merket, før den blir prøvet → ekvipasjen være registrert i Ettersøkshundregisteret til Norsk

Kennel Klub.

Bare Norsk Kennel Klubs (NKKs) og Norges Jeger- og Fiskeforbunds (NJFF) autoriserte ettersøksdommere kan dømme blodspor- og fersksporprøver for godkjenning av en fullverdig ettersøkshund.

Alle slakterier må følge regelverket for hygiene og regelverk for dyrevelferd og dyrehelse. Hovedformålet med slakting er å gi mat til folk. Vi har med levende dyr å gjøre, og folk flest tenker at alle dyr blir behandlet godt.

I Norge er det påbudt å bedøve alle dyr og fugler som skal slaktes. Unntaket er jakt på fugl og vilt, der dette ikke er mulig. I jødedommen (kosher) er det fremdeles absolutt forbudt å bedøve dyr før slakting.

I halal og kosher handlet slakting om å se så mye friskt blod som mulig strømme ut av dyret. Dette var en måte å se at dyret var friskt på. Syke dyr som blir avlivet har gjerne lite og mørkt blod som følge av uttørking og surstoffmetning.

Slaktebehandling (slakting) og avlivning er to begreper som ofte blir brukt om hverandre. Det er likevel to ulike aktiviteter:

→ Avlivning er å ta livet av dyret uavhengig av videre behandling. Krav til avlivning av dyr er beskrevet i Forskrift om avliving av dyr. → Slakting er avlivning av dyr beregnet på humant konsum.

Ordet slakting blir i dagligtalen brukt om slaktebehandling. → Slaktebehandling er en prosess som følger etter at et dyr har blitt avlivet, og har som hensikt å produsere mat til folk. Krav til slaktebehandling er beskrevet i animaliehygieneforskriften og næringsmiddelhygieneforskriften.

Vi skiller mellom nødslakt og hasteslakt som er to ulike ordninger for slakting av dyr av dyrevelferdsmessige hensyn:

→ Nødslakt betyr at dyret blir avlivet på stedet og dyreskrotten transportert til slakteri for videre slaktebehandling. → Hasteslakt er en ordning for dyr som må slaktes raskt av dyrevelferdsmessige hensyn, men som kan transporteres levende til slakteriet.

Det er dyreeierens ansvar å opplyse om slaktedyr som avvik fra det normale. Man skal gi opp opplysninger om avvik ved innmelding til slakteriet, og til dyretransportsjåføren ved henting av dyrene. Dyr som ikke oppfyller kravene til transportkvalifikasjoner, kan under visse forutsetninger være aktuelle for nødslakt.

Når et dyr blir nødslaktet, blir det avlivet på stedet, og dyreskrotten blir transportert til slakteri for videre slaktebehandling. Det er et absolutt krav om levendedyrkontroll (ante mortem kontroll) utført av veterinær, dersom dyret skal bli til mat.

Avliving uten levendedyrkontroll fører til at dyret ikke kan slaktebehandles og bli til mat. I slike tilfeller må dyret derfor destrueres. Dyreeieren kan likevel avlive, slakte og spise dyret selv. Godkjent nødslakt får et ovalt stempelmerke og har samme krav til hygiene som annet kjøtt.