Emballasje

Transporten av varer skjer i dag ofte på mer miljøvennlige måter, enten ved at transportørene bruker mer miljøvennlig drivstoff eller at antall kjørte km blir redusert ved å fjerne luft i forpakningene. Dermed får de mer varer på bilen, eller at man har dyretransport med flere etasjer eller hengere.

Transport av for eksempel fisk kan gjøres på mer miljøvennlige måter. Det finnes både kortsiktige og mer langsiktige tiltak for å gjøre transporten av for eksempel norsk laks mer miljøvennlig. Dersom man går over fra fly- til båttransport, kan klimaavtrykket fra transporten reduseres med 50–90 prosent avhengig av avstand og mengder. Transport av ferdig filet vil gi 60 % lavere klimaavtrykk sammenlignet med hel fisk.

Godt gjennomtenkte emballasjeløsninger effektiviserer pakking og transport og er bra for miljøet. Vi skiller mellom ulike typer forpakninger, og de skal dekke ulike formål:

Fpak er kort fortalt den emballasjen de ulike varene vi ser i dagligvarehandelen er pakket inn i. Det kan være leverposteiboksen, pakningen rundt skinkeskivene eller plasten rundt en agurk. Formålet med forbrukerpakningen er å beskytte varen som ligger inni, slik at den skal holde seg best mulig frem til den kommer frem til forbrukeren.

Når forbrukerpakningene skal fraktes, er det som regel nødvendig med ytterligere emballasje. Varene blir da pakket i det som blir kalt distribusjonsforpakning eller transportemballasje. I bransjen blir dette forkortet til Dpak.

Denne enheten blir brukt til transport/distribusjon av varen. Tpak skal bestå av D-pak eller F-pak. Det er mulig å registrere flere T-pak på en vare. Eksempel på en T-pak er pall, men det kan også være andre pakningstyper.

Emballasjeoptimering er:

Kontinuerlig forbedring av emballasje i hele verdikjeden som sørger for tilstrekkelig beskyttelse av den emballerte varen med lavest mulig ressursbruk og miljøbelastning og høyest mulig grad av material- og energigjenvinning.

McDonald’s hadde i 2022 en kampanje der de blant annet viste bilder av sin egen emballasje som søppel i gatene. Målsetningen var å oppfordre gjestene til å plukke med seg og kaste søppelet sitt i søppelkassene. Mye avfall i gatene er nemlig et stort problem, fra både McDonald’s og andre aktører.

Emballasjeoptimering vil si å hele tiden prøve å forbedre emballeringen av et produkt, samtidig som man:

→ beskytter varen best mulig → bruker minst mulig ressurser → belaster miljøet minst mulig → gjenvinner mest mulig både i form av materialer og energi

En bedrift kan miste velvilje og salg på grunn av ugunstig omtale i media dersom den ikke tar hensyn til miljøkrav, og mange velger å fremheve en miljøprofil i reklame og informasjon.

Myndighetene har satt som øverste mål at all matemballasje skal gjenvinnes og ikke kastes på deponi (søppelfyllinga). Myndighetene bruker avgiftsordninger for å få oss til å sende brukt emballasje i retur. Blant annet gir de drikkevareprodusentene avgiftsreduksjon som tilsvarer hvor mange prosent som blir levert til gjenvinning og brukt til nytt papir, eller til energi.

For eksempel ble 61,2 % materiale gjenvunnet og 32,2 % ble energiutnyttet i 2019. Dette førte til en avgiftsreduksjon på emballasje til produsentene av drikkevarer på 93 %. Fiber i drikkekartonger kan gjenvinnes både 6 og 7 ganger.

I en sirkulær økonomi utnytter vi naturressurser og produkter effektivt og så lenge som mulig, i et kretsløp der minst mulig ressurser går tapt.

Rett emballering er viktig for å unngå matsvinn. Matsvinn er en større belastning for miljøet enn emballasjen i seg selv. Miljøbelastningen knyttet til produksjon og transport er også mye større enn miljøbelastningen ved bruk av emballasje.

Mellom 8 og 12 millioner tonn plast havner i havet hvert eneste år, og det er skadelig for livet der. Det er heller ikke noe hyggelig med en forsøplet strand. Hvert eneste år blir det funnet masse søppel og plastartikler på strender, og de 10 vanligste engangsplastartiklene man finner, er:

→ drikkeflasker, korker og lokk → sigarettstumper → bomullspinner → poser og emballasje til snacks og godteri → hygieneprodukter (våtservietter osv.) → plastposer → bestikk, sugerør, rørepinner → drikkekopper og lokk → ballonger og ballongstenger → matemballasje

Om man ser på listen ovenfor, ser man at mange av disse tingene som forurenser naturen vår stammer fra restaurant- og matfagbransjene. Dersom disse bransjene gjør det enklere å gjenvinne emballasjen, og dersom alle vi som er forbrukere blir flinkere til å sortere avfall og kaste avfall der det skal og ikke i naturen, vil det bli mindre plastforurensning.

Som et ledd i kampen mot plast i havet har EUs Engangsplastdirektiv, eller SUP-direktivet (single use plastic), som formål å redusere plastforsøpling og bidra til sirkulærøkonomi.

Dette gjorde at enkelte plastartikler har forsvunnet fra markedet de seneste årene. Det har rammet oss som jobber i restaurant- og matfagbransjene. Enkelte produkter har forsvunnet, for eksempel sugerør av plast, men det har blitt utviklet nye løsninger som er mer fornybare enn før. Det er krav om å merke emballasjen om den inneholder plast eller ikke.

Det blir brukt mange ulike materialer til å lage emballasje i dag. Restprodukter fra tre og skogsdrift kan bli brukt til for eksempel rørepinner, bestikk, stekebrett og serveringsskåler.

Tremasse, eller pulp som det også blir kalt, kan bli til tallerkener og skåler eller til brett for kaffekrus. Bagasse kommer fra sukkerrør og kan bli til tallerkener, skåler og kopper. Papp, papir og kartong blir laget av tre eller resirkulert papir. Det er mulig å resirkulere papir flere ganger, men for hver gang det blir gjenvunnet, blir lengden på fibrene kortere.

Bambus kan brukes til å lage grillspyd, rørepinner, bestikk og mer. Dette er et materiale som blir raskt fornyet, men det kan ikke resirkuleres. Palmeblader som faller ned på bakken, blir samlet inn, vasket, presset og tørket, for å lage blant annet brett og tallerkener. Aluminium blir mye brukt, men det setter spor etter seg i samfunnet. Aluminium blir utvunnet fra malmen bauksitt, og utvinningen skjer i tropiske strøk. Man bruker ulike kjemikalier for å lage aluminium, og det går utover regnskogen.

I EUs handlingsplan er det et mål om å beskytte miljøet vårt mot forurensning av plast. Disse målene skal man oppnå:

→ økt kapasitet til sortering og resirkulering → økt etterspørsel etter og bruk av resirkulerbar plast → mindre plast som blir kastet/deponert → begrenset bruk og utslipp av mikroplast → fra 2030 skal all plastemballasje kunne brukes flere ganger eller resirkuleres

Kanskje har du hørt om spiselig emballasje? Fordelene er at det bidrar til mindre avfall, men finnes det noen ulemper? Spiselige muffinsformer var ett av produktene som ble lansert. Det slo ikke helt igjennom. Forklaringen kan kanskje være at emballasjen ikke beskytter produktet mot forurensning, ved at flere må ta på den spiselige emballasjen som forbrukeren skal spise, både når varen står på disken eller i butikkhylla, og når den skal betales i kassa.

Likevel går arbeidet med å lage spiselige engangsprodukter videre. Ved melproduksjon oppstår 216 millioner tonn kli per år som biprodukt i verden. Av dette blir bare 10 millioner tonn brukt i næringsmiddelindustrien, resten blir kastet. Nå finnes det bedrifter som bruker dette biproduktet til å lage engangstallerkener og bestikk som brytes ned i naturen på 30 dager. Dette vil sannsynligvis avlaste miljøet og redusere avfallsproblemet.