Sosiale forhold

Regenerativt landbruk er en landbrukspraksis med mindre pløying av jorda samtidig som det blir tilbakeført organisk materiale. Slik blir kompost tilført og det blir brukt ulike former for fangvekster og grønngjødsel. For å kunne være regenerativ må gården vise at jordhelsen er stigende og at karbon bindes.

Klimaendringer, forbruket vårt og matsikkerhet henger sammen. Ved å velge kortreist, lokalprodusert mat i sesong forbruker vi mindre ressurser. Mange importerte matvarer som for eksempel avokado eller nøtter som krever mye vann, kan komme fra land som Kenya eller Mosambik der 30–50 % av befolkningen ikke har adgang på rent vann.

I det intensive industrilandbruket, slik kjøttproduksjon drives f.eks. i Brasil, trengs det enorme mengder landjord og vann for å produsere kjøtt og melk. Det går med 20 000 liter vann for hvert kilo storfekjøtt fra produksjon og transport av fôr, beitemarkene, slakteriet og alt som går med til biffen er servert. Til sammenligning går det med ca. 4300 liter vann for hvert kilo kyllingkjøtt, 4000 liter vann for hver kilo bønner eller linser og 1600 liter vann for ett kilo korn.

Dette viser at dersom vi bytter ut noen eller alle måltider med andre proteinkilder som belgvekster og korn, lever vi mer bærekraftig. Å endre på måten vi spiser på er viktig for at det skal bli nok mat til alle. Men også endrede produksjonsmåter, slik vi har sett i det regenerative jordbruket, bidrar i riktig retning da det bygger opp jordsmonnet og binder mer CO2 enn det slipper ut.

Når vi snakker om sosiale forhold og bærekraft, tenker vi på at ressurser skal være rettferdig fordelt, og at ikke bare deler av en befolkning skal ha tilgang til en ressurs eller et gode. For å sikre gode levevilkår for nåværende og fremtidige generasjoner må også hver enkelt forbruker endre livsstil. Det innebærer å minske ressursbruken, miljøødeleggelsen og klimautslippene som samfunn og som enkeltperson. De valgene du gjør, utgjør en forskjell.

Å investere i utdanning bidrar til å redusere i fattigdom, det sørger for at demokratiet utvikler seg og skaper positive holdninger. Å sørge for at vi har kompetansen arbeidslivet spør etter, er viktig for å ha en jobb å gå til når vi er ferdig med utdannelsen vår. Dette vil også hjelpe oss ved større forandringer som gjør at vi må skifte jobb. Å stå løpet ut og fullføre den utdannelsen du har startet på, er verdiskapende og gir deg større muligheter for fremtiden. Du kan da bidra til å sikre deg en jobb, og det bidrar igjen til at vi får beholde velferdsordningene våre.

Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter alle har, uavhengig av kjønn, alder, religion, legning, nasjonalitet eller hvor i verden de bor.

Menneskerettighetene må oppfylles for at vi skal kunne bruke ressursene våre. Dette er bare noen av punktene man kommer inn på:

→ Alle skal ha en lønn å leve av. → Alle skal ha tilgang til mat og medisiner. → Alle skal ha trygge arbeidsforhold, og alle skal bli behandlet på en måte som sikrer likeverd og likestilling. → Ingen skal bli offer for menneskehandel, barnearbeid eller tvangsarbeid, og alle skal ha rett til å bestemme over sine egne liv.

Fairtrade er en ordning som har som ambisjon å bedre de sosiale og økonomiske forholdene for råvareprodusentene i land i Afrika, Asia og Latin-Amerika.

Fairtrade er en internasjonal merkeordning som styrker bønder og arbeidere i fattige land gjennom handel. Gjennom krav til høyere råvarebetaling, tryggere arbeidsforhold og vern av miljøet, bidrar produksjon og handel etter Fairtrade-standardene til et mer bærekraftig jordbruk og bedre liv for bønder og arbeidere i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Det finnes Fairtradestandarder for over 300 ulike råvarer, blant de kaffe, te, blomster, bomull, kakao, frukt, sukker og nøtter.

Du kan lese mer om Fairtrade og andre lignende ordninger på nettsidene til Forbrukerrådet.

Livsløpsanalyser på matprodukter (Life Cycle Assessement, LCA) er et verktøy som blir brukt for å vurdere miljøpåvirkningen til et produkt. Dette verktøyet mangler den sosiale påvirkningen produksjon av produktet har, og det er derfor utviklet mer komplette verktøy som kan gjøre en sosial analyse gjennom metoden sosial livsløpsanalyse (Social Life Cycle Assessement, SLCA). Denne analysen tar hensyn til sosiale forhold for alle i verdikjeden.

Målet med en sosial livsløpsanalyse er å vise både de negative og positive sosiale påvirkningene gjennom hele verdikjeden. Dette er svært viktig for fremtiden, da det vil bidra til å gjøre næringsmiddelindustrien mer sosialt bærekraftig og dermed også styrke konkurranseevnene til hver enkelt bedrift.

Forbrukeren vil kreve å vite hvor råvarene kommer ifra og om det er i tråd med personlig ståsted med hensyn til bærekraft, og det kan slik bli et konkurransefortrinn å ha en bærekraftig profil.

Prosessering Produksjon

Ressurser Livsløpsanalyse

Transport

Livsløpsanalyse (Life cycle assessment) er et verktøy vi kan bruke for å vurdere miljøbelastningen til et produkt. Avhending/ resirkulering Bruk

En robotisering av en slakteprosess kan bidra til flere mindre slakterier nærmere bonden. En automatisering vil også kunne gi færre, men mer stabile arbeidsplasser. Sammenlignet med en tradisjonell slaktemetode som er hardt fysisk arbeid, har mye støy og det er fare for ulykker, vil et automatisert slakteri gjøre at flere kvinner velger dette yrket og flere operatører står i jobben lenger. Kravene til kvalifikasjoner og arbeidsferdigheter vil bli endret.

Denne automatiseringen vil ikke påvirke det miljømessige, der mesteparten av miljøpåvirkningen skjer utenfor slakteriet gjennom fôrproduksjon, håndtering av gjødsel og dyreholdet i seg selv.

Den samme automatiseringen vil vi se i andre deler av næringsmiddelindustrien, for eksempel robotrestauranter, der maten blir forberedt av kokker, men ferdigstilt av roboter når gjesten bestiller.