Økonomiske forhold

Matsikkerhet er når alle mennesker har tilgang til trygg og næringsrik mat, det vil si et fullgodt kosthold som tilfredsstiller de ernæringsmessige behovene, og mat som gir grunnlaget for et aktivt liv med god helse.

Økonomisk bærekraft handler om å bruke og ta vare på ressursene våre. Vi blir flere og flere mennesker, og vi blir gjennomsnittlig litt rikere. Vi må sørge for å ta vare på verdier og ressurser på en måte som gjør at vi får en stabil og god økonomi på lang sikt.

Den økonomiske bærekraften er vesentlig for bærekraften i velferdsstaten. Desto mer utgifter velferdsstaten har i form av goder og tjenester for borgerne, desto mer inntekter er den avhengig av å få.

Økonomisk bærekraft er uten hensikt dersom økonomisk vinning går foran sosiale forhold og miljø. For å skape et levedyktig økosystem og livskraftig samfunn er disse punktene spesielt viktige:

→ Avgrensning av totalforbruket av energi og materiale til et nivå som planeten vår tåler → Rettferdig fordeling av ressurser og goder → Effektiv ressursutnyttelse

For at vi i Norge skal kunne beholde velferdsordningene våre, må vi ikke bare skape nye arbeidsplasser, men også ta vare på de vi har. Bedrifter har en viktig plass i lokalsamfunnet, og det er derfor viktig å velge lokalt når man kjøper varer og tjenester. Dette vil også være fornuftig med hensyn til miljøutslipp med tanke på transport.

Matsikkerhet har med matforsyning å gjøre, men blir ofte forvekslet med mattrygghet. Matsikkerhet handler om at det skal være tilgang på mat til alle. Mattrygghet handler om at maten vi spiser skal være trygg, og ikke inneholde biologiske mikroorganismer, kjemiske miljøgifter eller fysiske gjenstander som for eksempel stein, plast eller metall.

Det er mange ting som påvirker om vi har god matforsyning:

→ lokale produksjonsforhold → vær og klima → økte matpriser → sosiale og politiske forhold → om det er krig eller fred

Selvforsyningsgraden beskriver hvor stor del av matvareforbruket som kommer fra norsk produksjon av kjøtt, melk, grønnsaker, korn og fisk. Tørke, flom og utarming av matjord blir forverret av tap av naturareal og av klimaendringer som vi mennesker er skyld i. Steder der det tidligere har vært dyrket mat, blir gjort om til boligområder som følge av økonomisk vekst.

I Norge importerer vi ca. 50 % av all maten vi spiser. Matsikkerhet handler om at vi skal ha tilgang til nok og trygg mat – også når det oppstår kriser som pandemi eller krig. Dersom vi greier å produsere nok mat i Norge til eget bruk, blir ikke behovet for å importere så stort. Dersom vi av en kriseårsak blir nødt til å stenge grensene for import, eller varer vi normalt importerer, ikke kan leveres til oss, er vi avhengige av å ha en høy selvforsyningsgrad som bidrar til å trygge matsikkerheten.

Høy grad av selvforsyning er ikke bare bra for Norge, det vil også gjøre at andre land kan beholde mer av den egenproduserte maten sin, eller at fattige land med lav selvforsyningsgrad får større del fra andre land. I dag er vi nesten selvforsynte på kjøtt, egg, melk og fisk. Når det gjelder korn og grønnsaker og produkter av disse, blir det produsert mindre for hvert år.

Selvforsyningsgraden vår, spesielt på vegetabilske produkter, varierer også med været og klimaendringene som påvirker produksjonen vår. Mye uvær, høye temperatursvingninger og mye eller lite nedbør gjør at det blir store utfordringer med å produsere nok. Dersom den vegetabilske produksjonen går ned, får vi også mindre fôr til dyrene.

For å bli mer selvforsynte må vi ha en langsiktig plan for produksjon og lagring. Da er tre faktorer avgjørende for at vi skal ha en god matsikkerhet i Norge:

→ Produksjon i andre land – vi må sørge for godt samarbeid med andre land og bidra til økt matsikkerhet globalt. → Beredskapslagring – vi må sørge for at vi har lagre som er forberedt på krisesituasjoner. → Vår egen produksjon må gjøres mer bærekraftig. Vi bør produsere mest mulig av maten vi spiser selv.

For at vi skal holde oppe god matsikkerhet, er det viktig at vi tar vare på skogen, landbruksarealene og økosystemene. Vi må sørge for at vi får en bærekraftig matproduksjon som gir økt, mer effektiv og styrket produksjon som er tilpasset det å håndtere klimaendringer, ekstremvær, tørke, flom og andre katastrofer, og som samtidig gir bedre areal og bedre jordkvalitet.