HMS-arbeid i matbransjen

I matbransjen kan man finne organisatoriske og psykososiale utfordringer på samme måten som i alle andre bransjer og virksomheter. Det kan handle om dårlig informasjon og kommunikasjon, om mobbing, trakassering og forskjellsbehandling. Men når det gjelder de fysiske, ergonomiske, kjemiske og biologiske områdene, skiller arbeidsomgivelsene i matbransjen seg ut. Vi er mer utsatt for belastninger og uheldig påvirkning av omgivelsene våre enn for eksempel ansatte som jobber på kontor.

Når du jobber i praksis, er nok ikke alle arbeidsbenker tilpasset høyden din inne på skolen eller ute i arbeidslivet. På skolen er det mange elever som bruker de samme benkene i løpet av en uke. Det finnes arbeidsbenker som har heve- og senkefunksjon, men det er ikke alle arbeidsgivere som kan tilby dette.

Du har nå valgt et yrke der mange av arbeidsoppgavene må utføres stående. Du har krav på at det blir lagt til rette for at du kan utføre arbeidet ditt uten at du får belastningsskader. Dersom du opplever utfordringer knyttet til dette, kan du melde fra til verneombudet eller AMU. En løsning kan være at du får opplæring om bedre arbeidsstillinger, eller at du får utstyr eller annen tilrettelegging.

Å være i god fysisk form kan gjøre arbeidet lettere. Men arbeidsgiveren skal legge til rette for at de ansatte ikke får belastningsskader.

Mange opplever at det å være i god form, gjør belastningen mindre. På skolen kan kanskje kroppsøvingslæreren være med klassen inn på verkstedet eller på kjøkkenet for å se hvilke arbeidsstillinger du har og lage et program med styrkeøvelser for å gjøre overgangen fra skole til arbeidsliv enklere. De aller fleste blir slitne når de går fra å være skoleelev til å bli ansatt. Tenk gjennom hva du kan gjøre for å være mest mulig forberedt.

Det er forskjellig fra yrke til yrke hvilke fysiske belastninger man kan bli utsatt for, og eksempler kan være

→ tunge løft – det finnes ulike hjelpemidler i flere av bransjene → mottak av varer → temperatur – lange opphold på kjøl eller frys → varme kjeler og bakker → tunge råvarer og utstyr → benker som er for høye eller for lave → harde gulv → damp/stekeos → temperatur i arbeidslokalet

Servitøren vil få en bedre arbeidshverdag dersom han lærer seg rett bæreteknikk og benytter brett der det er mulig. Det kan være lurt å ha flere par arbeidssko slik at man kan bytte i løpet av dagen. Dette vil være tiltak som kan bidra til å skåne knær, armer, skuldre og rygg.

Kokken kan bli utsatt for mye damp og stekeos, harde gulv og tunge løft. I et kjøkken kan det være mange maskiner med høyt støynivå som forårsaker hørselsskader hos kokker. Høyfrekvente lyder fra blendere, stavmiksere og andre kjøkkenmaskiner bør derfor spres i kjøkkenet over et større areal og ikke stå samlet. Kokkene kan også tenke seg om før man setter på mange maskiner samtidig.

Ved bruk av kraftige rengjøringsmidler i kjøkkenet må man være forsiktig og bruke anbefalt verneutstyr som pustemaske, vernebriller og hansker. Varierte arbeidsoppgaver er viktig i alle yrker for å unngå muskelskader, og kokker har ofte store variasjoner i oppgaver og mye bevegelser i perioder, noe som virker forebyggende.

Ved bruk av kraftige rengjøringsmidler må man være forsiktig og bruke verneutstyr. En ferskvarehandler kan bli utsatt for mange tunge løft ved varemottak og ved oppfylling og rullering av varer i butikkhyllene. Likevel vil en ferskvarehandler ha varierte arbeidsoppgaver som gjør at slitasjen på muskler og ledd ikke er så stor.

Industriarbeideren vil kanskje ha mye statisk og gjentakende arbeid. Hyppige bytte mellom arbeidsoppgaver er viktig for å forebygge muskel- og skjelettplager. Enkelte arbeidsoppgaver går kanskje for seg i kalde lokaler eller på kjøl eller frys, da er varmt tøy viktig. Store maskiner og tunge løft har ført til krav om bruk av vernesko i mange bedrifter.

Bakeren kan bli utsatt for melstøv, men det har i senere tid blitt utviklet avsug som reduserer melstøv i lokalene. Det er også mulig å bruke luftmaske når man står med oppveiing for å redusere støvmengden. Det kan være tunge løft i form av melsekker og flytting av deiger og for eksempel tunge brødformer. Dersom man jobber i et industribakeri, kan det være mye gjentagende arbeid på lik linje med industriarbeideren.

Slakteren og kjøttskjæreren har ofte tungt fysisk arbeid i hverdagen. Da er det viktig å ha hjelpemidler og godt utstyr.

Konditoren vil ha varierte oppgaver, men det er ikke alle arbeidsstillinger som nødvendigvis er like gode. Dersom du skal pynte mange kaker og arbeidsbordet ikke er tilpasset deg, kan det være ugunstig å stå bøyd over kakene når du pynter. Også for konditoren er det viktig å ha rett løfteteknikk når man henter ulike råvarer, løfter og bærer på tungt utstyr.

Slakteren har ofte fysisk tungt arbeid. Skarpe kniver er først og fremst forebyggende for muskelplager, da jobben går lettere. Det er viktig med bruk av verneutstyr. Slakteren har mange gjentakende arbeidsoppgaver, i store fabrikker står man kanskje på samlebånd som kan føre til statisk arbeid. I større slakterier har man maskiner og vinsjer som hjelper til slik at skjæringen går raskere og ikke er så belastende på muskler. Fysisk trening er spesielt forebyggende for slakteren og de fleste yrker.

Kjøttskjæreren har mange oppgaver som ligner på slakterens og har mange av de samme utfordringene. Det er enda viktigere med skarpe kniver og verneutstyr for en kjøttskjærer, da kravet til effektivitet og tempo er høyt. En del bedrifter har roboter og maskiner som har tatt over noen av de tyngste oppgavene til en kjøttskjærer.

Pølsemakeren har i større bedrifter tunge løft med å henge pølser på stativ klar til røyking og/eller damping. I blanderommet der farsen blir blandet er det mye belastning på ryggen fordi man står mye bøyd. Pølsemakere rullerer ofte mellom ulike arbeidsoppgaver for å få variasjon og unngå for mye statisk og stillestående arbeid. En pølsemaker som har ansvar for vikling (knyting) av pølser, må ha høyt arbeidstempo for å henge med, og noen kan føle at dette er stressende. Alt blir bedre med trening og erfaring.

En spesiell utfordring vi har i bransjen vår er knyttet til bruk av ulike typer rusmidler og alkohol. Enkelte steder kan det være en kultur for å samles etter arbeidstid for å nyte noe godt å drikke eller for å roe ned etter en stressende dag. Det er veldig sosialt, og man har det hyggelig med kollegaer på en annen arena enn bare arbeidsplassen.

Arbeidstiden til de som jobber mye med alkoholservering, er ulik fra mange av de andre fagområdene i restaurant- og matfag-bransjen. Det kan være lurt å tenke igjennom hvilke forhold man ønsker å ha til ulike rusmidler. Hvilke holdninger har du nå? Kan bruk av rusmidler gå ut over kvaliteten på arbeidet ditt? Er det greit å bli med ut for det sosiale og så velge å bare drikke brus? Synes du det er greit at en av vennene dine ikke drikker alkohol?

Mye har skjedd de siste årene med tanke på bruk av rusmidler. Det er flere rederier som har nulltoleranse for bruk av alkohol blant de ansatte på båtene. På plattformene i Nordsjøen er det heller ikke tillatt med alkohol når du er på jobb. Det som er spesielt for disse bedriftene, er at de ansatte bor på jobb når de arbeider i turnusen sin.

Arbeidsgiver kan selvsagt ikke bestemme hva du skal gjøre på fritiden din. Men alkoholkulturen på arbeidsplassen kan påvirke trivsel, helse og sikkerhet, og derfor er det relevant for HMS-arbeidet. Derfor kan det være greit å ha kjøreregler for hva man gjør etter at arbeidsdagen er over, og i alle fall at du tenker gjennom for din egen del hvordan du vil delta på slike treff.