Lærekontrakt

Når du er ferdig med to år på skolen, kan du bli lærling eller lærekandidat i ett av de elleve fagene innenfor restaurant og matfagene. Her får en servitørlærling opplæring i restaurant.

Når du er ferdig med to år på skolen, kan du søke læreplass. Slik kan du fullføre utdanningen din med å ta fagbrev, svennebrev eller kompetansebevis. Du kan enten bli lærling eller lærekandidat i ett av de elleve fagene innenfor restaurant- og matfagene. Læretiden er i utgangspunktet to år, dersom du har gått to år på skolen først.

Her er det flere varianter, men i utgangspunktet skal du ha opplæring i til sammen fire år. Læretiden kan også forlenges dersom du har hatt mye fravær, eller dersom bedriften du er ansatt i har perioder der de er stengt, eller dersom du ikke har lært det du skal for å kunne ta en avsluttende praktisk prøve.

En lærling er den som tegner lærekontrakt med mål om å ta et fag- eller svennebrev i et godkjent lærefag. Alle fellesfagene og programfagene må være bestått for å gå opp til fag- eller svenneprøve. Denne prøven er laget ut ifra hele læreplanen i faget.

Bedriften må lage en plan for opplæring av lærlingen. Planen må ta hensyn til mulighetene til lærlingen og læreplanmålene, og legges innenfor rammene av bedriftsvirksomheten. Altså må oppgavene lærlingen får, være relevante i forhold til det bedriften ellers driver med.

En lærekandidat er den som tegner en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag-/svenneprøven. I den individuelle læreplanen skal det legges en plan for hvilke mål og omfang av målene lærekandidaten skal lære. Målene kan både reduseres og blir økt underveis i opplæringsløpet/læretida. Lærekandidaten avslutter med en kompetanseprøve som er laget ut ifra de målene kandidaten har hatt opplæring i.

En lærekontrakt er en skriftlig avtale mellom deg som lærling og bedriften eller opplæringskontoret du skal jobbe hos. Det er fylkeskommunen som godkjenner opplæringsbedriftene. Når bedriftene signerer en slik avtale, forplikter de seg til å gi opplæring i det som står i læreplanen. Bedriften må lage en plan som viser hvordan læringen skal oppnå den kompetansen som er beskrevet i læreplanen. Planen skal ta utgangspunkt i mulighetene til den enkelte lærlingen, målene i læreplanen, og virksomheten til bedriften, altså det bedriften produserer og/eller selger.

For at en bedrift skal kunne godkjennes som lærebedrift, må den ha oppgaver som er relevante for det fagbrevet lærlingen skal ta. Fylkeskommunen betaler ut et tilskudd som ofte blir delt likt mellom bedrift og opplæringskontor. Lærlingen/lærekandidaten får lønn av bedriften han eller hun jobber hos.

Opplæringskontoret er et bindeledd mellom skolen og opplæringsbedriften. Oppgaven til opplæringskontoret er å følge lærlingen gjennom opplæringsløpet og sørge for at de får den kunnskapen og de ferdighetene de trenger for å kunne ta fag- eller svennebrevet. Ofte hjelper opplæringskontorene til med å skaffe læreplasser til lærlingene. De hjelper også direkte til med opplæringen gjennom at de arrangerer både praktiske og teoretiske kurs. De har også oppfølgingsmøter med lærlingen/ lærekandidaten og faglig ansvarlig i bedrift.

Om det oppstår konflikter eller misforhold mellom bedriften og lærlingen, vil opplæringskontoret hjelpe til med å løse dem. Når lærlingen/lærekandidaten er godt nok forberedt, melder opplæringskontoret kandidaten opp til fag- eller svenneprøve.

Når du begynner som lærling, er du fremdeles under opplæring i det faget du har fordypet deg i. For å kalle deg lærling må det være inngått en opplæringskontrakt mellom deg og en godkjent opplæringsbedrift. Også som lærling har du krav på en arbeidsavtale. Som lærling vil du tjene det samme som begynnerlønna til en fagarbeider, fordelt over to år. Hvordan den blir fordelt, varierer mellom bransjer og bedrifter.

Lærebedriften har en plikt til å gi opplæring etter fastsatt nasjonal læreplan. Lærebedriften skal organisere opplæringen slik at man kan oppnå alle målene. Det kan enten være en faglig leder i bedriften som tar seg av opplæringen, eller så har hun en avtale med opplæringskontoret som følger opp lærlingen gjennom dialog med bedriftene.

Lærebedriften har gjerne en veileder som har ansvar for eksempel for å ønske deg som lærling velkommen, vise deg rundt og presentere deg for de andre i bedriften og å gi deg arbeidsoppgaver som du både kan klare og som du kan lære noe av.