Mat og ernæring

Oversensibilitetsreaksjonene er en reaksjon på stoff i klær, mat, kosmetikk, parfyme og annet. Slike reaksjoner har ofte mer preg av ubehag og er ikke livstruende.

Om vi puster inn iskald luft, sterke rengjøringsmidler eller mye røyk, reagerer vi ofte med ubehag i luftveiene, hoste og lignende, da slimhinnen i luftveiene reagerer med å forsvare seg og å si fra. Enkelte har veldig ømfintlige slimhinner som reagerer også på små mengder av stoffer de fleste av oss tåler. Dette kaller vi oversensibilitetsreaksjoner, som er kraftige reaksjoner på nesten ingenting.

Reaksjonen er ikke allergisk. Det eneste som nytter, er å unngå det man reagerer overfølsomt på.

Ved allergi kommer reaksjonen ofte raskt, og den kan være kraftig. I sjeldne tilfeller livstruende. Oversensibilitetsreaksjoner gir oftere ubehag og er ikke livstruende. Der allergi er en reaksjon på allergen (protein i maten), behøver ikke det være tilfelle ved oversensibilitetsreaksjoner.

Ernæringspolitikken er kunnskapsbasert. Det vil si at den bygger på forskning og tar hensyn til vilkår vi lever under i Norge. Hovedlinjene i politikken er vedtatt enten av Stortinget eller av regjeringen. Basert på den nasjonale politikken og internasjonal forskning gir Helsedirektoratet råd til befolkningen om kostholdet.

Kostholdsrådene blir gått igjennom av Helsedirektoratet etter anbefaling fra Nasjonalt råd for ernæring. Dette rådet er et utvalg av forskere som gir myndighetene råd om kosthold og ernæring. For oss som jobber i matbransjen er det viktig å vite noe om hva som er sunt og ikke, slik at vi kan tilpasse maten vi lager til de som skal spise den. Enkelte skal kanskje jobbe som kokk på et helsesenter der det kommer pasienter med diabetes. Andre skal kanskje svare på spørsmål om innholdet i laks når de står i en ferskvaredisk. Og selv om konditoren ikke nødvendigvis produserer sunne kaker, er det nyttig å kjenne til ulike sykdommer og tilstander og for eksempel kunne produsere kaker uten gluten.

Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Det er bra for både helse og trivsel å ha et sunt kosthold, å spise variert og å bevege seg. Disse tingene gir grunnlag for sunne muskler og skjelett, og reduserer risikoen for å utvikle hjerte- og karsykdommer, enkelte former for kreft, overvekt og diabetes type 2, og kan også redusere risikoen for depresjon. Et rett forhold mellom

inntak av energi fra mat og drikke og forbruk av energi gjennom fysisk aktivitet er viktig for å holde oppe en sunn kroppsvekt.

Med et lavere aktivitetsnivå generelt i befolkningen i dag, og særlig redusert aktivitet i hverdagen og for mye sittestilling, samtidig som tilgangen på energirik mat er stor, inntar mange mer energi enn de forbruker, og dette ender med vektøkning.

Helsedirektoratet anbefaler at for å gi kroppen rett drivstoff bør du spise mer av fullkorn, fisk, grønt, frukt og bær, og mindre av fett, sukker og salt. Til hverdags bør drikken være vann. Enkel tilgang til gode og sunne matvarer er viktig, og det er derfor også viktig at myndighetene og matvarebransjen samarbeider om å utvikle produkter. Det er nødvendig med produkter som kan tilpasses både matpakken, en travel hverdag og helgekos.

1 Variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. 2 God balanse mellom hvor mye energi man får i seg gjennom mat og drikke, og hvor mye man forbruker gjennom aktivitet. 3 Minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver dag. 4 Grove kornprodukter hver dag. 5 Fisk til middag to til tre ganger i uka. 6 Velge magert kjøtt og magre kjøttprodukter. Begrense mengden bearbeidet kjøtt og rødt kjøtt. 7 Magre meieriprodukter som del av det daglige kostholdet. 8 Matoljer, flytende margarin og myk margarin, fremfor hard margarin og smør. 9 Velge matvarer med lite salt, og begrense bruken av salt i matlagningen og på maten. 10 Unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags. 11 Velge vann som tørstedrikk. 12 Fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag.