Her står et styvingstre av ask som tuntre på Havrå. Ask har vært et mye brukt treslag til husdyrfôr. Askeblad er lette å plukke/rive av, og små greiner kan lett brytes. Beskjæringen gjør at det dannes mange nye skudd, og ask får et karakteristisk utseende etter styvingen, men treet forblir relativt slankt med opprette skudd. Foto: Leif Hauge.
Almen ble tidligere også brukt som legeplante. Almeblad skulle kunne lege hudsykdommer og utslett. Blad og barkremser ble også anvendt som forbindingsmiddel, noe som skulle gjøre at sår grodde raskere. En regle fra Voss går slik: «Bitt um bast, i morgo vert det godt att trast.» Tidligere var overtro og trolldom en viktig del av folkemedisinen, slik vi ser det i dette ordtaket fra Hardanger: «Bast om bein lokkar alle trolli heim» (Nedkvitne & Gjerdåker 1995).
Ask Ask har monopodialt skuddsystem og kan bli et opptil 30–35 meter høgt tre. Ask blir i gjennomsnitt 200–300 år gammel, men eldre trær kan forekomme (Nedkvitne & Gjerdåker 1993). I tett bestand vil treet få en ganske rett og høg stamme, mens det frittstående vanlig vis får en kort hovedstamme som deler seg i flere hovedgreiner, og kan på den måten danne en meget vid, men forholdsvis åpen krone. Skuddene er kraftige og grågrønne, og knoppene har svarte skjell. Ask blir regnet for et hurtig voksende tre og er et treslag som tåler kraftig beskjæring. Den tette skuddbygningen som vil oppstå ved avkutting, vil
34
trær og tradisjon
være opprett og relativt åpen, da ask til forskjell fra blant annet alm og lind danner få hovedskudd. Kronen vil få ulikt omfang, avhengig av beskjæringen. Ask var et svært viktig tre for produksjon av ulike fôrprodukter, først og fremst lauv og skav, men også ris. Fra Sverige kjenner vi til at særlig risping var vanlig av ask (Slotte 1999). Ask ble regnet for et verdifullt treslag, men det var ikke bruksrett til enkelte asketrær slik som tilfellet var for almetrærne, men det var ofte bruksrett til askeskog. Askevirke var vanlig brukt til gjerde- og hesjematerialer, og kunne også brukes til innredning og til møbler, til sleder, kjelker, ploger, hestedrog og -grimer m.m. Askevirke ble også brukt til skaft på både hakker, spader, greiper, slegger, hammere, klubber, økser, hoggjern og til ljåskaft og tuster. Vi finner også askevirke i mangletre, kiper, fiskestenger og ikke minst til ski. Askeski, i likhet med ski av alm, skulle være «raske». Ved Åsnes skifabrikk laget de helvedski av ask fra fabrikken startet opp i 1920, til en gikk over til å produsere limtreski i 1950-årene (Nedkvitne & Gjerdåker 1993). Ellers ble askevirke brukt til produksjon av trekar, bøtter og stamper. Det er også et godt egnet materiale til dreiing, og svært mange boller