Vurdering i yrkesfag
Helhetlig yrkeskompetanse
3. utgave
Grete Haaland
Vurdering i yrkesfag
Helhetlig yrkeskompetanse
3.utgave
Grete Haaland
Innhold
Forord 5
Innledning 6
Helhetlig yrkeskompetanse 7
Dyktige fagarbeidere og samfunnsdeltagere – målet for yrkesopplæringen 7
Definisjon på kompetanse 8
Elevens/lærlingens helhetlige yrkeskompetanse 8
Fagspesifikk kompetanse 9
Nøkkelkompetanse 9
Danning 9
Nøkkelkompetanse – en viktig del av yrkeskompetansen 10
Helhetlige yrkesoppgaver 11
Beskrivelse av fasene i en helhetlig yrkesoppgave 12
Dokumentasjon for læring og vurdering av kompetanse 13
Vurdering som grunnlag for motivasjon 16
Utfordringer knyttet til vurdering i vg1 og brede vg2 19
Vurdering i yrkes-/interessedifferensiert opplæring i vg1 og brede vg2 21
Strategi for yrkes-/interessedifferensiering 23
Beskrivelser av fasene i strategien og utfordringer knyttet til vurdering 24
Tilrettelegging og gode rammer 29
Hva er vurdering – oversikt 30
Kartlegging og vurdering av elevenes/lærlingenes læreforutsetninger 30
Underveisvurdering 31
Halvårssamtalen 32
Samtale om utvikling utenom det faglige 32
Vurdering for læring 32
Vurdering som læring 33
Sluttvurdering 33
Vurdering av læring 34
Hva skal vurderes? 34
Kompetansenivå 35
Forklaring på de ulike kompetansenivåene i modellen 36
Sammenhengen mellom nivå på kunnskap og nivå på kompetanse 37
Tradisjon for reproduksjon i opplæringen 38
Yrkeskompetanse i vg1, vg2 og vg3/bedriftsopplæringen 39
Kvalitet på produkt eller tjeneste 40
Vurderingsgrunnlaget 40
Vurderingskriterier 41
Kjennetegn på kvalitet og måloppnåelse 44
Vurdering av orden og atferd som del av yrkeskompetansen 46
Hvordan gjøre vurderingsarbeid i praksis? 47
Metoder i vurderingsarbeidet, og bruk av ulike vurderingsgrunnlag – hvordan? 48
Analyse av kvalitet på det ferdige produktet/tjenesten 48
Observasjon av arbeidsprosessen 48
Analyse av dokumentasjon som grunnlag for vurdering av kvalitet og kompetanse 49
Fagsamtale 60
Vurdering av yrkeskompetanse gjennom fellesfag 61
Vurdering av arbeider og kompetanse i en periode 63
Vurdering i samarbeid med bedrifter i programfag og yrkesfaglig fordypning 65
Vurdering av yrkeskompetanse i yrkesfaglig fordypning 65
Kunnskaps- og ferdighetstester 66
Halvårsvurdering 66
Halvårsvurdering i skole 66
Halvårsvurdering i bedrift / offentlig virksomhet 67
Standpunktvurdering 69
Standpunktvurdering i programfag og yrkesfaglig fordypning 69
Standpunkt i fellesfagene 71
Eksamen, fag- og svenneprøver 72
Tverrfaglig eksamen i programfag etter vg2 i skole 72
Eksamen i fellesfag, vg1 og vg2 73
Fag- og svenneprøver 73
Prøvestasjon ved bedrift / offentlig virksomhet som arena 74
Vurdering av skolens og bedriftens opplæringsvirksomhet 75
Vurdering sett opp mot skolens eller bedriftens mål 76
Vurdering sett opp mot nasjonale føringer for opplæringen 76
Skolens eller bedriftens tilrettelegging og rammer 76
Fylkeskommunens rammer rundt opplæringen i skole eller bedrift 78
Nasjonale rammer rundt opplæringen i skole og bedrift 78
Sentrale begreper i vurderingsarbeidet – ordliste 79
Kilder 80
Forord
Dette er tredje utgave av Vurdering i yrkesfag. I denne utgaven videreføres tillegget om blant annet refleksjon og kritisk tenkning i yrkesfag. Boka viser hvordan vurderingen kan ta opp i seg at kompetansemålene i læreplanene skal tolkes i henhold til teksten OM FAGET. Teksten OM FAGET handler i mange fag blant annet om bærekraftig utvikling, helse, miljø og sikkerhet og medvirkning.
Yrkesopplæringen skal ta utgangspunkt i de kvalitetskrav vi stiller til godt faglig arbeid. Det nye kompetansebegrepet understreker dette. I denne boka har vi beskrevet en vurderingspraksis som er basert på en slik opplæring.
Boka er skrevet for lærere og instruktører i fag- og yrkesopplæringen og er rettet mot både skoler og bedrifter. Det er et utstrakt behov for samarbeid mellom partene for å sikre helhet, sammenheng og yrkesrelevans i opplæringen. I tillegg er boka aktuell for studenter ved lærerutdanningene, spesielt yrkesfaglærerutdanningen (YFL) og praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPUY).
Det nye kompetansebegrepet som beskrives i Meld. St. 28 (2015–2016). Fag –Fordypning – Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet, ligger til grunn for videreutvikling av yrkesopplæringens struktur og innhold. Den nye definisjonen av kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.
Denne definisjonen vektlegger evnen til å finne løsninger, refleksjon og kritisk tenking som en del av kompetansen. Begrepet tar på mange måter opp i seg beskrivelsen av en fagarbeider som en dyktig og reflektert praktiker. Det nye kompetansebegrepet gir dermed også noen føringer for vurderingsarbeidet.
I denne boka brukes begrepene elever og lærlinger, og disse begrepene innbefatter også kandidater til fagbrev på jobb og voksne deltakere i modulstrukturert opplæring, lære- og praksisbrevkandidater.
Takk til Elisabeth Haaland Sund som har laget figurene i boka, og til elever, lærlinger og fagfolk som har bidratt med arbeidslogger og gode innspill.
Asker, september 2025
Grete Haaland
Innledning
Målet med boka er at det skal være et arbeidsredskap for elever, lærlinger, lærere og instruktører i bedrift fra vg1 til fag- og svenneprøve og kompetanseprøve. Det skal gi oversikt over nasjonale føringer for vurderingsarbeidet og grunnlag for å tolke og drøfte betydningen av disse føringene relatert til ulike utdanningsprogram og yrkesfag.
Konkrete eksempler er laget for bruk i det daglige arbeidet i skole og bedrift, og kan bearbeides og tilpasses de ulike skolefagene og yrkesfagene i yrkesopplæringen.
Innledningsvis beskrives fagarbeid og fagarbeider-/yrkeskompetanse. Det danner grunnlaget for det videre innholdet for å belyse hva som skal vurderes og målet med yrkesopplæringen. Innholdet er relatert til det nye kompetansebegrepet som ligger til grunn for videreutvikling av yrkesopplæringens struktur og innhold.
Å være i stand til å lære og å vurdere eget læringsbehov i sammenheng med yrkesfagets utvikling blir mer og mer sentralt og er en viktig kompetanse for framtidens fagarbeidere.
Hoveddelen dreier seg om vurdering av kvalitet på faglig arbeid og yrkeskompetanse i yrkesopplæringens vg1, vg2 og vg3/bedriftsopplæringen. Innholdet omhandler metoder og eksempler på hvordan vurderingen kan gjennomføres. Grunnleggende ferdigheter og annen fellesfaglig kompetanse er en viktig del av yrkeskompetansen i de ulike yrkesfagene og inngår derfor.
Viktige begreper er
•helhetlig yrkeskompetanse
•vurderingsmetoder
•vurderingsgrunnlag
•vurderingskriterier
•kjennetegn på kvalitet og kompetanse
•vurderingssamtale
•underveisvurdering
•framovermelding
•sluttvurdering
• vg2-eksamen
•fag-/svenneprøve og standpunktvurdering
Sentralt i vurderingsarbeidet er elev- og lærlingmedvirkning. Nasjonale retningslinjer og føringer for vurderingsarbeid beskrives og drøftes i hvert kapittel.
Du får også eksempler på hvordan skole/bedrift kan vurdere sin opplæringsvirksomhet og hvordan virksomheten systematisk kan videreutvikle sin vurderingsvirksomhet.
· Innledning
Helhetlig yrkeskompetanse
Dagsaktuell, framtidsrettet, helhetlig yrkeskompetanse er målet for yrkesopplæringen og utgangspunktet for utvikling og vurdering av elevers og lærlingers læring og kompetanse. Utvikling og vurdering av yrkeskompetanse starter i vg1 gjennom opplæringen i skole og bedrift / offentlig virksomhet, og varer fram til avsluttende eksamen som for de fleste fagarbeidere er fag- eller svenneprøve.
Dyktige fagarbeidere og samfunnsdeltagere – målet for yrkesopplæringen
Dyktige fagarbeidere utfører yrkesoppgaver med god kvalitet, og bidrar til utvikling av et godt arbeidsmiljø på arbeidsplassen.. De er reflekterte praktikere og samfunnsdeltagere som har danning og helhetlig yrkeskompetanse på høyt nivå. De utøver yrket sitt på en samfunnstjenlig måte og bidrar til en bærekraftig fagutvikling. Bærekraftig betyr at arbeidet er samfunnstjenlig, at det tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov (Vår felles framtid fra FNs Verdenskommisjon for miljø og utvikling, 1987).
Hva er vurdering – oversikt
I opplæring betyr vurdering at elevens/lærlingens arbeid, kompetanse, læring og læreprosess verdsettes og målsettes. Vurdering gjøres av elever og lærere/ instruktører underveis i opplæringen (underveisvurdering) og ved opplæringens avslutning av lærere og sensorer (sluttvurdering). Eleven skal vite hva som er grunnlaget for vurderingen og hva som blir vektlagt i vurdering av elevenes kompetanse og i orden og atferd.
Kartlegging og vurdering av elevenes/lærlingenes læreforutsetninger
En kartlegging av elevenes/lærlingenes faglige og sosiale kompetanse, eventuelle yrkesplaner, interesser og motivasjon er viktig grunnlag både for læringsarbeid og vurdering. Kartleggingen er grunnlaget for vurdering av læreforutsetninger og for tilpassing av opplæringen til hver enkelt elevs behov og kan gjennomføres i form av noen enkle spørsmål og observasjon av eleven/lærlingen i praktisk, faglig arbeid.
Eksempel på enkelt skjema for kartlegging av læreforutsetninger som kan brukes i tillegg til observasjon av eleven i faglig arbeid
Skole/bedrift:
Eksempel 4
Klasse/lærefag:
Navn: Alder:
Tidligere skolegang:
Arbeidserfaring:
Har du bestemt deg for framtidig yrke? Ja. Nei.
Hvis Ja – Hvilket?
Interesser utenom skolen?
Forventninger til dette året/ semesteret?
Til deg selv?
Til medelever/kolleger?
Til lærerne/instruktøren?
Til skolen/bedriften?
Hva liker du spesielt godt å jobbe med på skolen/i bedriften?
Hva synes du er spesielt vanskelig?
Hva skal til for at dette skal bli et godt år for deg?
Ordet fritt:
Underveisvurdering
Underveisvurdering er all vurdering som foregår underveis i opplæringen fram mot standpunktvurdering, eksamen og fag-/svenneprøver. Hensikten med underveisvurderingen er læring og økt kompetanse hos elever og lærlinger (vurdering for læring).
Grunnlaget for underveisvurderingen kan være kvaliteten på faglig arbeid og/eller læringsmål for et konkret helhetlig yrkesarbeid eller en konkret opplæringsperiode, for eksempel en dag, en uke eller en prosjektperiode. I yrkesopplæringen er det behov for mye kunnskap og praktiske ferdigheter eller handlag, som det tar tid å tilegne seg. Det kan derfor være aktuelt med rene kunnskaps- og ferdighetsoppgaver, som vurderingsgrunnlag underveis i opplæringen mellom de helhetlige yrkesoppgavene. Imidlertid er det viktig å presisere at det er elevens helhetlige kompetanse som skal vurderes til slutt, til både standpunktkarakter og eksamen / fag- og svenneprøve. Vurdering av kunnskap og ferdigheter bør derfor ha til hensikt å gi informasjon til eleven/lærlingen underveis i opplæringen og ikke inngå direkte i karaktergrunnlaget.
Kjennetegn på kvalitet og måloppnåelse
Mange bruker kjennetegn på kvalitet og måloppnåelse, som grunnlag for vurdering og eventuelt karaktersetting av elevens arbeid og læring. Kjennetegn beskriver hva som skal til for å oppnå lavt, middels eller høyt nivå på kvalitet på produkt/tjeneste og/eller måloppnåelse. Bruk av kjennetegn kan være utfordrende og krever at de beskrives med få vurderingskriterier for at man ikke skal miste fokus på helheten i vurderingsarbeidet. Vurderingen kan lett bli fragmentert i stedet for å handle om vurdering av helhetlig yrkeskompetanse.
Det kan være nyttig med kjennetegn hvis de beskriver kvalitet. Kvaliteten må være med tanke på helheten i det faglige arbeidet og til hvilken kompetanse som forventes av elever/lærlinger på det tidspunktet vurderingen gjøres.
Eksempel 6
Beskrivelse av kjennetegn per vurderingskriterium Utfordringen ved bruk av kjennetegn per vurderingskriterium kan være oppsummeringen som skal vise den helhetlige vurderingen av elevens/lærlingens kompetanse. Skal for eksempel ett vurderingskriterium telle mer enn andre i oppsummeringen? Dersom vurderingen per kriterium blir som markert med rødt i tabellen nedenfor –hva skal da den samlede vurderingen være?
VurderingskriterierKjennetegn på Lav kompetanse
Hvordan valgene begrunnes
Teknisk utførelse (Tid, kvalitet)
Samarbeid med kunde (Avklaring av oppdrag, Underveisvurdering, Sluttvurdering)
Kjennetegn på Middels kompetanse
Kjennetegn på Høy kompetanse
Begrunnes tyntDelvis begrunnetBegrunnet både i forhold til …
Usystematisk, unøyaktig, bruker lang tid …
Har dialog med kunden i hele arbeidsprosessen, men stiller lite avklarende spørsmål for å sikre forståelse for oppdraget
Godt resultat og handlag. Utnytter tiden godt
Har god dialog med kunden i hele arbeidsprosessen, stiller spørsmål for å avklare felles forståelse for arbeidet
Topp resultat. Jobber selvstendig, nøyaktig og raskt
Har god dialog med kunden i hele arbeidsprosessen, stiller gode spørsmål for å avklare felles forståelse for arbeidet og sikrer prosessen med underveisvurdering i dialog med kunden
En annen utfordring med bruk av fastsatt tekst for de ulike nivåene på kompetanse tilknyttet hvert vurderingskriterie, kan være at elevenes og lærlingenes arbeid gir ulikt grunnlag for å utvikle og vurdere kompetanse innenfor de ulike vurderingskriteriene. Dersom kunden eller brukeren i liten grad vil eller kan snakke med eleven /lærlingen, er muligheten for at hen kan utvikle og vise kompetanse i å samarbeide med kunden/brukeren. Da kan bruk av kjennetegn resultere i urettferdig vurdering, som i eksempel 6, kjennetegn på lav, middels og høy kompetanse knyttet til samarbeid med kunde, hvor høy kompetanse kjennetegnes av «...god dialog med kunden i hele arbeidsprosessen...».
Tekst som beskriver vurderingsgrunnlag, vurderingskriterier og kjennetegn på helhetlig kompetanse/måloppnåelse
I dette eksempelet er beskrivelsen av kjennetegn gjort samlet for alle vurderingskriteriene og har fokus på helheten. Det gir handlingsrom for fleksibilitet og tilpasning av vurderingen til det oppgaven gir eleven/lærlingen muligheter for å utvikle og vise. Vurderingskriteriene konkretiseres da med utgangspunkt i det som bestemmer kvalitet i det konkrete arbeidet eleven/ lærlingen gjør. Sett i lys av eksempel 6 og kjennetegnet på høy kompetanse i å samarbeide med kunden, kunne nivået bestemmes (og eventuelt beskrives) av hvordan eleven/lærlingen ivaretok kundens behov, for eksempel for å slippe å snakke underveis i arbeidsprosessen.
Vurderingsgrunnlag Vurderingskriterier
Det endelige produktet/ tjenesten. –nøyaktighet – samsvar mellom planen og kundens/ brukerens/ oppdragsgiverens bestilling
Arbeidsprosessen (konkretisering av arbeid/oppdrag, planlegging, gjennomføring, vurdering og eventuell faglig dokumentasjon.
– tidsbruk –handlag (verktøyføring, tempo, nøyaktighet..)
– organisering av arbeidet
– samarbeid med kunde/bruker/kollega –hensyn til HMS
Kjennetegn på kompetanse/ måloppnåelse
Dokumentasjon av arbeidsprosessen, med eventuelle tegninger, begrunnelser og egenvurdering av kvalitet og læring.
–hvor godt dokumentasjonen viser arbeidets kvalitet – begrunnelse for valgene som er gjort av design og prosess (sett opp mot fagets normer, funksjon, estetikk, etikk) –egenvurdering av kvalitet på produkt/ tjeneste og arbeidsprosess
Høy grad av kompetanse/måloppnåelse: Resultat av arbeidet; produkt/tjeneste, arbeidsprosess og dokumentasjon, er meget godt i forhold til vurderingskriteriene. Eleven/lærlingen arbeider selvstendig og samarbeider godt med kunde/kollega.
Middels grad av kompetanse/måloppnåelse: Resultatet av arbeidet er godt og tilfredsstiller de fleste vurderingskriteriene. Eleven/lærlingen arbeider delvis selvstendig, men trenger hjelp til deler av arbeidet.
Lav grad av kompetanse/måloppnåelse: Resultatet av arbeidet tilfredsstiller bare noen få av vurderingskriteriene helt eller delvis. Eleven/ lærlingen arbeider lite selvstendig og trenger mye hjelp.
Forfatteromtale
Grete Haaland er utdannet håndverksmester og har mange års erfaring som fagarbeider, selvstendig næringsdrivende og medlem i prøve- og klagenemndsarbeid i tilknytning til fag- og svenneprøver. Hun er i tillegg utdannet yrkesfaglærer og har undervisningserfaring fra videregående skole. Hun har dessuten hovedfag og doktorgrad i yrkespedagogikk/yrkesdidaktikk.
Forfatteren har vært prosjektleder for utvikling av læreplaner i Kunnskapsløftet. Hun er nå professor og studieleder ved OsloMet.
Copyright © 2025 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
3. utgave / 1. opplag 2025
ISBN: 978-82-450-5754-6
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign ved forlaget
Omslagsfoto: Yaroslav Astakhov / Shutterstock
Foto: Casper Kongstein, (s. 16) Johnny Greig / Getty Images, (s. 38) Maskkot / NTB, Shutterstock: (s. 7) 24KProduction, (s. 19) Monkey Business Images, (s. 47) Parilov, (s. 69) Robert Kneschke
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.
Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Yrkesopplæringen skal ta utgangspunkt i de kvalitetskravene vi stiller til godt faglig arbeid. Boka beskriver en vurderingspraksis som skal legge til rette for en slik opplæring.
Denne boka er skrevet for lærere og instruktører i fag- og yrkesopplæringen og er rettet mot både skoler og bedrifter. I tillegg er boka aktuell for studenter ved lærerutdanningene, spesielt yrkesfaglærerutdanningen (YFL) og praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPUY).