34
SoSial innovaS jon – fra politiKK til tjeneSteutviKling
den kommunale konteksten For kommunene er innovasjon et nytt og krevende innsatsområde. Noen kommuner har begynt sin innovasjonsinnsats, mens mange trolig er i en forberedende fase. På flere områder er rammevilkårene for innovasjon svært forskjellige for en privat bedrift og en kommune. Det blir inngående framstilt av Sirnes i kapittel 10. Vi nevner bare noen stikkord her. For det første er styringsmodellen svært ulik. En kommune er politisk styrt, og et kommunestyre kan ha flere likhetstrekk med Stortinget enn med et bedriftsstyre. På en politisk arena finnes det ulike interesser og preferanser. Løsninger som for noen partier framstår som en gunstig utvikling, kan for andre fortone seg som uønsket. Et kommunestyre tar beslutninger gjennom votering, og det er ingen gjennomgående tradisjon for å tilstrebe konsensus om vesentlige veivalg – slik man forventer i et bedriftsstyre. I kommunestyret er én stemmes overvekt tilstrekkelig til å fatte et vedtak. Derfor kan det ikke forventes at det vil være mulig å oppnå samstemt politisk tilslutning til ethvert forslag til innovasjon. For det andre er incentivene for innovasjon langt svakere i en kommune. Mens en bedrift kan forvente økt salg med et nytt produkt, og kan være villig til å satse store ressurser for å lykkes, er det for en kommune viktigere å være pålitelig og forutsigbar. For det tredje kan risikoviljen forventes å være svak i en kommune. Driften finansieres av innbetalte skatter og avgifter, og den politiske viljen til å anvende dem på en måte som gir usikre resultater, er av forståelige grunner liten. I denne situasjonen kan ledelsesfunksjonen ha stor betydning. I en kommune er lederskapet delt mellom den politiske ledelsen, med ordføreren som frontfigur, og den administrative ledelsen. Den administrative topplederen er rådmannen. Han er ansatt av kommunestyret, vanligvis basert på ekstern utlysing med åpen konkurranse. Rådmannen er ikke en politiker, og hans uavhengighet og selvstendighet overfor den politiske ledelsen er nedfelt i kommunelovens bestemmelser om denne stillingen. Siden rådmannen har forslagsrett overfor kommunestyret og andre kommunale politiske styringsorganer, kan han likevel utøve vesentlig innflytelse. Både rådmannen selv, ledergruppen hans av direktører eller kommunalsjefer og kommunens øvrige ledere kan ha nøkkelfunksjoner når det gjelder innovasjon – både som pådrivere og som grensesettere.