Snakke, lytte og samtale
Kim Sjöberg
Muntlige ferdigheter på småskoletrinnet
Forord
Fortellinger og det muntlige språket var en stor del av oppveksten og skoletiden min. Da jeg begynte i første klasse i 1994, hadde jeg gleden av å møte en lærer som gjennom sine fortellinger fikk meg og klassekameratene mine til å glemme både tid og rom. Jeg har aldri vært i Australia, men selv i dag har jeg mye kunnskap om landet. Det er fordi læreren min fortalte og malte fram bilder om reisene hun selv hadde tatt. Hun viste oss suvenirer som engasjerte oss, og som vi lot oss bevege og fengsles av. Nysgjerrige som vi var, kunne vi gjennom hennes fortellinger skape indre bilder som gjorde at det føltes som om vi selv var med og til stede. At jeg den dag i dag husker så mye fra mine første skoleår, tror jeg skyldes at undervisningen hennes fikk meg til å ta vare på det vi opplevde sammen. Jeg tror at opplevelser og minner holder seg mye lenger, og kanskje lagres for alltid når det en lærer, kobles til erfaringer, følelser og sanser.
Å snakke foran klassen var en naturlig del av skolegangen min. Helt fra starten fikk vi som elever på en motiverende, kreativ og trygg måte snakke med og foran hverandre på mange ulike måter, og ikke bare i den hensikt å vise hva vi hadde lært. Vi delte og snakket om det som interesserte oss, det vi ville uttrykke der og da, og det vi ville vise fram. Vi fikk også fortelle om det vi produserte eller lagde, enten det var en fugl i pappmasjé eller en fin tegning.
Jeg kan ennå huske stolen som læreren vår hadde sprayet med gullfarge, og som vi alle hadde fått lov til å tegne Picasso-inspirerte bilder på. Det ble vår fortellerstol, og det var like høytidelig å få sitte på den og fortelle, som det var å sitte og lytte til den som satt i stolen. Gjennom fortellingene og rommet som ga oss lov til å fortelle, skapte læreren vår et klima hvor vi både kunne dele og lytte.
Ideen til denne boka ble født etter at jeg etter lengre tid som lærer på småskoletrinnet gikk over til mellomtrinnet. Da oppdaget jeg hvor stor uro og redsel det var blant elevene når de skulle presentere noe muntlig eller fortelle om seg selv foran flere enn læreren. Er det fordi elevene er redde for hvordan vi som lærere eller klassen rundt vil «vurdere» dem, eller handler det om at de ikke har fått ta del i det samme klasseromsklimaet som jeg selv gjorde som elev?
Bokas første del er en gjennomgang av muntlige ferdigheter og strategier, verktøy og teknikker innenfor områdene snakke, lytte og samtale. Målet med leksjonene i bokas andre del er å utvikle et læringsmiljø hvor muntlige fortellinger og ferdigheter er og blir en naturlig del av undervisningen. Håpet er at elevene skal få så mange sjanser som mulig til å øve seg på å bruke det muntlige, slik at de blir trygge og kompetente allerede fra skolestart. Jeg håper at dette kan få skje på en slik måte at det de lærer, vil komme til anvendelse gjennom hele livet, ja, lenge etter at de har gått ut av skolen.
Kim Sjöberg
Arbeid med muntlige ferdigheter behøver støtte, undervisning og mye trening akkurat som alle de andre delene av elevenes språkutvikling i lese- og skriveopplæringen. Elevene må øve på dette gjennom hele skoleløpet for å utvikle sine ferdigheter. Du må derfor skape situasjoner der elevene får trene på å tenke høyt og dele sine tanker, meninger og erfaringer. De trenger å få mulighet til å utforske begreper, stille spørsmål og trekke slutninger i dialog og samhandling med andre. Et gruppearbeid eller en muntlig oppgave innebærer ikke at det automatisk vil oppstå samarbeid eller samtaler. Det bør heller kreves tydelige kriterier for og forslag til hvordan elevene kan eller skal gå fram, og de må være en del av pedagogikken læreren står og brenner for. Det kreves mye trening fra elevenes side og ikke minst modellering fra læreren i hvordan en best mulig får det til, og hva en helst ikke bør gjøre.
Undervisningen bør derfor utformes for å gi elevene kunnskap om og rom til å snakke, samtale, fortelle, lytte og respondere. Det er en spennende utfordring for lærere, og det krever også at vi klarer å finne elevenes drivkraft og motivasjon for å ta fatt på arbeidet. Tar du utfordringen, vil du gjennom å lytte til elevene og det de forteller, få ta del i deres verden og hvor de befinner seg. Det er også da du kan hjelpe hver enkelt videre i utviklingen sin.
Læreplanen
I Kunnskapsløftet 2020 og læreplanen for norskfaget framheves det at elevene skal få oppleve det å uttrykke og utfolde seg muntlig som noe positivt. De skal øve på å presentere, fortelle og diskutere på hensiktsmessige måter – og helst både planlagt og spontant, både med og uten publikum. Samhandlingen skal skje gjennom å lytte, fortelle og samtale, og her har norskfaget et særskilt ansvar for å utvikle de muntlige ferdighetene. Viktig er det å framheve at det muntlige også skal trenes gjennom den tidlige leken i småskolen, gjennom aktivitet og samarbeid og over tid bygges til et muntlig språk som oppleves som mer presist og nyansert i ulike typer sjangre av samtaler og presentasjoner.
Kompetansemål i norskfaget etter 2. trinn som omhandler muntlige ferdigheter:
• Eleven skal kunne uttrykke tekstopplevelser gjennom lek, sang, tegning, skriving og andre kreativiteter.
• Eleven skal kunne leke med rim og rytme og lytte ut språklyder og stavelser i ord.
• Eleven skal kunne lytte, ta ordet etter tur og begrunne egne meninger i samtaler.
• Eleven skal kunne beskrive og fortelle muntlig og skriftlig.
• Eleven skal kunne utforske eget talespråk og samtale om forskjeller og likheter mellom talespråk og skriftspråk.
Kompetansemål i norskfaget etter 4. trinn som omhandler muntlige ferdigheter:
• Eleven skal kunne lese og lytte til fortellinger, eventyr, sangtekster, faktabøker og andre tekster på bokmål og nynorsk og oversettelse fra samiske og andre språk, og samtale om hva tekstene betyr for elevene.
• Eleven skal kunne utforske og formidle tekster gjennom samtale, lek, bevegelse og andre kreative uttrykk.
• Eleven skal kunne holde muntlige presentasjoner med og uten digitale ressurser.
• Eleven skal kunne følge opp innspill fra andre i faglige samtaler og stille oppklarende og utdypende spørsmål.
• Eleven skal kunne fortelle og argumentere muntlig og skriftlig og bruke språket på kreative måter.
• Eleven skal kunne reflektere over hvordan språkbruken vår påvirker andre, og hvordan vi tilpasser og endrer språket i ulike situasjoner.
• Eleven skal kunne utforske og samtale om språklig variasjon og mangfold i nærmiljøet.
Aktivitetene i denne boka skal støtte opp under kompetansemålene, men er ikke i seg selv uttømmende for å dekke alle de nevnte målene. Snakke, lytte og samtale er derfor en verktøykasse for deg som lærer, hvor du kan bruke og samtidig forenkle eller utvide de ulike aktivitetene slik at de passer formålet og din elevgruppe på best mulig måte.
Fortellingen som et verktøy for læring
Å fortelle og samtale er noe som skjer bevisst og ubevisst i elevenes skolehverdag.
Fortellingen i seg selv kan brukes som et pedagogisk verktøy som kan trollbinde og gi læringen mange fordeler. Det kan illustreres slik:
FORTELLINGEN
Perspektivbytte
Evne til innlevelse
Evne til å forestille seg
Kreativitet
Å fortelle innbefatter å vekke spørsmål og å øke motivasjonen, og det hjelper hukommelsen med å komme i gang og å huske på, for så igjen å kunne gjenfortelle. Vi husker lettere det vi har lært, om det henger sammen med en fortelling eller noe vi har opplevd
eller vært med på, akkurat som læreren min gjorde når hun tok med meg og klassekameratene mine «til» Australia. De episodiske minnene, altså minnefunksjonen i hjernen som er spesialisert på å huske hendelser vi har opplevd, aktiveres ved slike tilfeller. For å huske må vi gjøre koblinger, og dess flere koblinger og ledetråder vi har til hjelp, dess bedre er det når vi senere skal hente fram noe fra hukommelsen.
Vi vet også at vi lærer oss mye gjennom å samtale med andre, men framfor alt lærer vi oss selv å kjenne i det at vi blir kjent med andre. I en muntlig fortelling eller en muntlig presentasjon kan vi altså lære andre noe gjennom å dele av de kunnskapene og erfaringene vi har, samtidig som vi kan lære oss selv noe nytt i møte med den eller de andre. Hukommelsen og minnesporene våre fungerer best når flere sanser er påkoblet. Følelser og å få innblikk i noe vi opplever som snodig, overraskende, interessant eller litt rart, er slikt hukommelsen vår henger seg opp i, og som vi senere husker ekstra godt.
Flåtten
En 2. klasse arbeidet med virvelløse dyr. Elevene leste tekster og så filmklipp av ulike dyr. En dag tok læreren med seg en flått hun hadde plukket løs fra hunden sin. Elevene ble svært nysgjerrige, selv om det kanskje var med skrekkblandet fryd. Når de fikk både se og lytte til lærerens fortelling om den lille flåtten, aktiviserte elevene flere sanser enn vanlig og skapte koblinger til sine egne erfaringer om hvordan for eksempel de hjemme hadde advart dem mot å bli bitt av flått. Læreren fortalte også om sin egen erfaring med borreliose og hvor mye skade og påvirkning et lite dyr som flåtten kan ha.
Uten tvil var det flåtten som elevene kunne mest om etter arbeidet med temaet. Ikke bare kunne de mest, men det var også den de husket og kunne beskrive aller best.
Elevene fikk i samtalen fra eksempelet flere ledetråder og knagger å henge informasjonen på, og dette viser kraften som finnes i den muntlige fortellingen, og hvordan tonen, kroppsspråket og følelsene som oppstår i situasjonen, blir en del av formidlingen både for avsenderen og mottakerne. Akkurat denne fortellingen ble også veldig personlig, sammen-
Del 2 Leksjoner
Lytte
• Hva er en god lytter?
• Hvordan kan du vise at du er en god lytter?
• Hvordan føles det når noen lytter til deg og følger med på det du sier?
Samtale
• Hva kan du gjøre for å få noen med i en samtale?
• Hva gjør du for å starte en samtale selv?
• Hva må til for at en samtale skal fungere?
3 Når alle spørsmålene for hvert punkt er listet opp, skal gruppene skrive ned et sammendrag av hva de kom fram til og syns er det viktigste ved det aktuelle punktet. Dette gjør de på kopioriginalen Snakke, lytte og samtale. For hvert punkt bør hver gruppe få dele med resten av klassen hva de kom fram til. Dette kan du notere på tavla eller på et eget ark underveis.
4 Ut fra hva gruppene har kommet med underveis, er det nå på tide å bli enige om hva som skal bli klassens felles regler når dere skal snakke, lytte og samtale. Eksempler på hva som kan ha dukket opp, er
• å ikke avbryte hverandre
• å se på den som har ordet
• å gi respons på det som blir sagt
• å ha øyekontakt med den du lytter til eller snakker med
• å snakke i rolig tempo
• å forholde seg rolig selv om du er enig eller uenig
• å be om å få ordet i en gruppesamtale
5 Bruk kopioriginalen I vårt klasserom … og skriv ned punktene dere blir enige om. Lim det ferdige resultatet på en fargerik plakat i kartong. Heng plakaten synlig slik at du ved behov i det videre arbeidet kan minne elevene på punktene og bruke plakaten som tipsplakat.
Å tenke på
Å få til et godt klasseromsklima for arbeidet med muntlighet krever mange treningssituasjoner og mye øving. Det kan derfor være en fordel stadig vekk å påminne om, modellere og vise til reglene dere har kommet fram til. Å lete etter god praksis er ofte svært modellerende i seg selv. Dette kan være å rose elever med utgangspunkt i at de opptrer etter reglene dere har blitt enige om. «Nå ser jeg at du er en god lytter», eller «Hvorfor tror dere at jeg la merke til at det var godt å samtale med …?», er eksempler på dette. Spørsmål som elevene kan reflektere over underveis kan for eksempel være:
Hvordan aktiviserer vi elevenes muntlige ferdigheter? Hva gjør vi for at elevene får trening i å uttrykke og utvikle seg kreativt, lekent og fagspesifikt med sin muntlighet? Snakke, lytte og samtale er en systematisk håndbok for 1.–4. trinn som gir læreren forslag til verktøy og strategier.
Undervisningsoppleggene i boka er lekne og kreative og enkle å ta i bruk med en gang i klasserommet. Der kobles de muntlige ferdighetene til elevenes interesser og inviterer til arbeid med ulike oppgaver hvor lesing, skriving, lytting, tegning og det å formidle og fortelle står i fokus.
Hver leksjon er tydelig strukturert ved at den er bygd opp på samme måte, men med nytt og spennende innhold hver gang. Dette gjør opplæringen trygg og forutsigbar for elevene, men også for læreren å planlegge og gjennomføre. Målet er å sikre kompetente og robuste elever som tør møte muntlige ferdigheter og sjangre med selvsikkerhet og mer selvtillit. Alle elevaktiviteter og arbeidsoppgaver følger hver enkelt leksjon som fargerike kopiark på begge målformer.
Snakke, lytte og samtale er en del av driv-serien med håndbøker for læreren hvor materialet kan tas direkte i bruk i undervisningen.
