Skriv bedre tysk (9788211022028)

Page 1

Anne-Marie Schulze

Skrivehjelp og minigrammatikk for tysk nivå 1, 2 og 3

Fra forfatteren av Los geht’s, Servus!, Weiter geht’s og Noch weiter

Skriv bedre tysk!

Skrivehjelp og minigrammatikk for tysk

nivå 1, 2 og 3

Copyright © 2015 by Vigmostad

All Rights Reserved

1. utgave / 2. opplag 2019

ISBN: 978-82-11-02202-8

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign ved forlaget

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01

e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord

Hva skal til for å skrive bedre tysk? Hva bør du tenke på når du starter og avslutter en tekst? Hvordan skriver du en mail, en filmanmeldelse eller tolker et dikt på tysk?

For mange er det en utfordring å skrive godt på et fremmedspråk. Ordforrådet er kanskje ikke det beste og grammatikken halter litt. Ofte er det imidlertid bare små grep som skal til for å skrive bedre. Ved å jobbe med tekstens struktur, sjekke verbbøyning, kasusendinger og ordstilling, eller rett og slett bruke noen gode uttrykk, kommuniserer og flyter teksten mye bedre.

Denne boken gir deg konkrete skrivetips, og den hjelper deg med å forstå og beherske den tyske grammatikken bedre. Heftet er tenkt som skrivehjelp både i forbindelse med den daglige tyskundervisningen, men kan også være god støtte til skriftlig eksamen.

I del 1 finner du generelle skrivetips. Du får både gode ord og uttrykk og hjelp til å strukturere tekstene dine. I denne delen finner du også konkrete tips til hvordan du kan skrive enkle sammendrag og analyser på tysk.

I del 2 finner du en oversiktlig minigrammatikk med enkle forklaringer og et rikt utvalg eksempler.

Lykke til med skrivingen!

Anne-Marie

Oslo, februar 2015

3

1 .1 Ord og uttrykk når du diskuterer

1 .2 Brev og e-post

1 .3 Å skrive tekster om en sak/et emne

Del 1 Skrivehjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  5
Innhold
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  6
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  6
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  8
4 Noen viktige bindeord i teksten  10
.5 Å gjenfortelle en skjønnlitterær tekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  12 1 6 Å skrive en litterær analyse  13
.7 Å skrive om en film . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  17 1 8 Bildeanalyse  21 1 .9 Sjekkliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  24 Del 2 Minigrammatikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  25 2 .1 Verb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  26 2 2 Substantiv  45 2 .3 Kasus og analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  48 2 .4 Pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  54 2 .5 Determinativ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  59 2 .6 Preposisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  62 2 .7 Adjektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  65 2 .8 Ordstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  69 2 .9 Noen tidsuttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  72 2 .10 Pronominaladverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .  73
1
1
1

Del 1 Skrivehjelp

I en tyskoppgave kan du bli bedt om å diskutere en sak eller en påstand. Her finner du noen forslag til setninger du kan bruke i diskusjoner eller i en argumentasjon:

1 .1 .1 Å si meningen din (Die Meinung zu einem Thema sagen)

Ich bin mir sicher, dass … Jeg er sikker på at …

Ich finde (nicht), dass … Jeg synes (ikke) at …

Ich meine, dass … Jeg mener at …

Ich glaube (nicht), dass … Jeg tror (ikke) at …

Ich bin (nicht) der Meinung, dass … Jeg mener (ikke) at …

Meiner Meinung nach ist es gut. Etter min mening er det bra.

1 .1 .2 Å være imot noe (Einer Meinung widersprechen)

Das sehe ich anders. Jeg er uenig i det. Jeg ser annerledes på det. Nein, das stimmt nicht. Nei, det stemmer ikke.

Das glaube ich nicht. Det tror jeg ikke.

Das ist falsch. Det er feil.

1.2 Brev og e-post

Når du skriver brev eller e-poster på tysk, må du tenke over hvordan du starter og avslutter korrespondansen. Det er viktig å skille mellom høflige, formelle og uformelle henvendelser. Her kommer en enkel oversikt over noen nyttige formuleringer du kan bruke.

6 del 1 skrivehjelp
1.1 Ord og uttrykk når du diskuterer

1 .2 .1 Slik kan du begynne et brev eller en e-post

1 Hallo, lieber Jürgen

uformell form, brukes når man skriver til en man kjenner godt, for eksempel til en god venn

2 Hallo, Frau Vogel / Lieber Herr Schulze

3 Sehr geehrter Herr Bach / Sehr geehrte Frau Bach / Sehr geehrte Damen und Herren

uformell, men høflig form, til en voksen eller noen man bare kjenner litt

høflig og formell form, brukes når du ikke kjenner mottakeren

Husk på at selve brev- eller e-post-teksten begynner med liten bokstav (unntak hvis første ordet er et substantiv eller et egennavn).

1 Hallo, lieber Jürgen, vielen Dank für deine Einladung. Ich komme gerne zu deinem Fest. Slik skriver man til en venn eller en man kjenner godt. Formen er uformell. I dette eksemplet takkes det for en invitasjon til en fest.

2 Lieber Herr Schulze, ich würde gerne mit Ihnen ein Treffen vereinbaren. Her er det brukt høflig form, og man vet navnet på den man henvender seg til. Man ønsker å avtale et møte med vedkommende.

3 Sehr geehrte Damen und Herren, hiermit bewerbe ich mich um die Stelle als Saisonkraft/Aushilfe.

Her brukes høflig form. Det er et formelt brev, og man ønsker å søke på en sommerjobb. I og med at det er brukt „damer og herrer“, er det tydelig at vedkommende som skrev søknaden ikke kjenner den som tilbyr jobben.

1 2 2 Slik avslutter du

Det du må tenke på når du skal avslutte et brev eller en e-post, er om du kjenner mottakeren eller ikke. Dersom du blir bedt om å skrive en fiktiv mail til Tysklands forbundskansler, kan du ikke avslutte på den uformelle måten (nr. 3 nedenfor). Da er det naturlig å bruke den høflige, formelle avslutningen (nr. 1):

1 Mit freundlichen Grüßen / Mit freundlichem Gruß

2 Viele Grüße aus Köln

Høflig, formell avslutning: Med vennlig hilsen

Høflig, uformell avslutning: Mange hilsener fra Köln

3 Liebe Grüße deine Anna Uformell avslutning, brukes mellom venner og

familie: Kjærlige hilsener fra din Anna

7 1 .2 brev og e-post

1.3 Å skrive tekster om en sak/et emne

Du har sikkert skrevet argumenterende artikler på norsk. Når du skriver en tekst om en sak eller et emne på tysk, er det lurt å bruke kunnskapen du allerede har. Se for eksempel på denne inndelingen:

• Einleitung

• Hauptteil

– Argument/Beispiel

– Gegenargument/Beispiel

– Argument/Beispiel

• Schlussfolgerung/Abschluss

1 .3 .1 Innledningen (Die Einleitung)

• Innledning

• Hoveddel

– Argument/eksempel

– Motargument/eksempel

– Argument/eksempel

• Konklusjon/avslutning

Tenk deg at du blir bedt om å argumentere for eller mot karakterer i skolen. I en kort innledning kan du for eksempel skissere hvordan du vil disponere teksten din:

Viele meinen, dass wir Noten in der Schule brauchen, denn Noten steigern die Motivation. Andere sind einer anderen Meinung. In diesem Text werde ich über das Thema Noten in der Schule schreiben. Es gibt verschiedene Meinungen zum Thema, und es wird seit Jahren darüber diskutiert. Ich werde versuchen, Argumente für und gegen Schulnoten zu präsentieren. Zum Schluss werde ich kurz etwas über meine eigenen Erfahrungen mit Noten schreiben.

Noen setninger du kan bruke i innledningen:

In diesem Text versuche ich … I denne teksten prøver jeg …

Als Erstes möchte ich … For det første ønsker jeg …

Ein viel diskutiertes Problem ist heute … Et mye diskutert problem i dag er …

Einführend möchte ich sagen, dass … Innledende ønsker jeg å si at …

Es wird oft angenommen, dass … Det blir ofte antatt at …

Es wird oft gesagt, dass … Det blir ofte sagt at …

8 del 1 skrivehjelp

1 .3 .2 Hoveddelen (Der Hauptteil)

I hoveddelen presenterer du argumenter for og mot problemstillingen du skriver om. Det er viktig at du er saklig og objektiv, og at du presenterer ulike sider av saken. Dersom du har gode sitater fra etterrettelige kilder, er dette alltid et pluss. Husk at du oppgir kildene dine i løpende tekst eller som fotnoter.

Her er noen setninger du kan bruke i en hoveddel:

Es gibt viele gute Gründe, das Thema zu diskutieren … Det er mange gode grunner til å diskutere temaet …

Das Thema XXX ist sehr wichtig, weil … Temaet XXX er svært viktig fordi …

Auf der einen Seite meinen viele, dass … På den ene siden mener mange at …

Zum Ersten kann man behaupten, dass … For det første kan man påstå at …

Auf der anderen Seite wird erzählt, dass … På den andre siden blir det fortalt at …

Zum Zweiten finden andere, dass … For det andre synes andre at …

Viele finden, dass … Mange synes at …

Denken wir zum Beispiel an … La oss for eksempel tenke på …

Weiter kann man sehen, dass … Videre kan man se at …

Viele meinen auch, dass … Mange mener også at …

Noen måter å argumentere på:

Einerseits ist es gut, dass …

På den ene siden er det bra at …

Andererseits ist es … På den andre siden er det …

Ebenso wichtig ist, dass … Like viktig er det at …

Ein weiteres Argument dafür ist, dass … Et annet argument for det er …

Ein Gegenargument ist … Et motargument er …

Ein Problem ist … Et problem er …

Es gibt einen Grund dafür, dass … Det er en grunn til at …

Es stimmt einfach nicht, dass … Det stemmer ikke at …

Man muss zugeben, dass …

Man må innrømme at …

9 1
.3 å skrive tekster om en sak/et emne

1 .3 .3 Avslutningen/oppsummeringen (Abschluss/Zusammenfassung)

I en saklig tekst bør du være objektiv hele tiden, men av og til kan du bli bedt om å komme med egne synspunkter til slutt. Det kan du gjøre i oppsummeringen eller konklusjonen. Du kan oppsummere hovedinnholdet kort og deretter være noe mer subjektiv, dersom det er naturlig.

In diesem Text habe ich versucht zu zeigen, dass es unterschiedliche Meinungen zum Thema gibt.

I denne teksten har jeg forsøkt å vise at det er ulike meninger om temaet.

Ich persönlich bin der Meinung, dass … Selv synes/mener jeg at …

Meiner Meinung nach … Etter min mening …

Ich finde es wichtig, dass … Jeg synes det er viktig at …

Abschließend möchte ich sagen, dass … Til slutt kan man si at …

Ich bin (damit) nicht einverstanden, dass … Jeg er ikke enig i at …

Ich bin nicht sicher, ob (dass) … Jeg er ikke sikker på om (at) …

Ich bin nicht davon überzeugt, dass … Jeg er ikke overbevist om at …

1.4 Noen viktige bindeord i teksten

For å få fin flyt i en tekst, er det viktig at du binder sammen og varierer setningene. Her er noen forslag til ord som kan passe godt:

men, men … jo, men … ikke aber, doch, sondern (Sie kommt nicht heute, sondern morgen)

eller, enten … eller oder, entweder … oder (Wir sehen entweder einen Film, oder lesen ein Buch)

(den gang) da (damals) als (ich jung war, habe ich Fußball gespielt)

(hver gang) når (jedesmal) wenn (Wenn Peter müde ist, geht er ins Bett)

10 del 1 skrivehjelp

ellers sonst (Jetzt muss du gehen, sonst kommst du zu spät) det betyr, det vil si das bedeutet, d. h., das heißt

fordi weil, da (begge innleder en leddsetning) (Weil die Sonne scheint, gehen wir baden)

hvis/i tilfelle/dersom wenn, falls (Wenn du kommst, können wir uns unterhalten)

slik at so dass, damit (Das Mädchen trainiert, damit sie besser wird)

uten å ohne … zu (Er spricht oft ohne nachzudenken)

istedenfor å anstatt … zu (Anstatt zu hören, sprechen sie)

før bevor, ehe (Bevor du gehts, musst du das Licht ausmachen)

uten at/ikke hvis/ikke dersom ohne dass du etwas tust, wird es nicht klappen selv om obwohl, auch wenn (Obwohl sie viel gelesen hat, hat sie es nicht verstanden)

så, deretter dann, danach (Zuerst kommt der Montag, dann kommt der Dienstag)

etter at nachdem (Nachdem er geschneit hatte, spielten alle Kinder im Schnee)

for at, slik at damit (Der Lehrer erklärt viel, damit die Schüler alles verstehen)

for å um … zu (Er arbeitet viel um Geld zu verdienen)

og und (Gabi und Klaus sind ein Paar)

både … og sowohl … als auch (Sowohl Oma als auch Opa schwimmen gern)

verken … eller weder … noch (Er kann weder singen noch tanzen)

ikke bare …, men også nicht nur …, sondern auch (Ich esse nicht nur Obst, sondern auch Gemüse)

på den ene siden … på den andre siden einerseits … andererseits … (Einerseits möchten wir gehen, anderseits ist es zu Hause auch Schön)

for det første/for det andre/ for det tredje erstens/zweitens/drittens

som, slik wie (Er arbeitet wie ein Tier)

11 1 .4 noen viktige bindeord i teksten

1.5 Å gjenfortelle en skjønnlitterær tekst

Vi jobber med mange ulike teksttyper, og du kommer til å måtte gjenfortelle innholdet i både dikt, noveller, romaner og filmer. Ved å svare på følgende spørsmål har du et fint utgangspunkt for en slik tekstgjennomgang:

1 Wo sind wir? Beschreibe den Handlungsort. Beskriv handlingsstedet.

Die Kurzgeschichte „Das Glasauge“ spielt in Schottland. Die Landstraße ist dunkel und es ist regnerisch.

2 Wovon handelt der Text? Was ist das Thema? Hva handler teksten om? Hva er tema?

Der Text handelt von einem Augenarzt, der nachts mit seinem Auto durch die öde Landschaft fährt. Er hat ein Glasauge. Plötzlich passiert ein Unfall.

3 Gibt es einen Konflikt oder eine Spannung? Er det en konflikt?

Der Konflikt in dieser Kurzgeschichte dreht sich um die Tat, die der Augenarzt kurz nach dem Unfall auf der Landstraße begeht.

4 Beschreibe kurz die Personen im Text. (Name, Alter, Interessen, Hintergrund usw.).

Beskriv personene i teksten.

Die Hauptperson im Text ist ein weltberühmter Augenarzt. Der Augenarzt fährt gerne nachts alleine durch die Dunkelheit. Seit einem Unfall in seiner Kindheit hat er ein Glasauge.

Wir treffen auch eine andere Person in der Geschichte. Es ist der Mann im Porsche, der ums Leben kommt. Dieser Mann ist ein von der Polizei gesuchter Verbrecher.

5 Was machen die Personen im Text? Hva gjør personene i teksten?

Der Augenarzt ist nach einem Wochenende in seinem Ferienhaus auf dem Weg nach Hause.

6 Wie ist die Atmosphäre des Textes? Beschreibe sie. Beskriv stemningen.

Die Atmosphäre im Text ist dunkel und trüb. Es ist eine Landschaft, die vom Herbst und dem nassen Wetter geprägt ist.

7 Wie endet der Text? Hvordan slutter teksten?

Das Ende der Kurzgeschichte kann unterschiedlich gedeutet werden. Wird der Professor verrückt? Ist das Ende eine gute Lösung für den Augenarzt? Er bekommt ein neues Auge und kann sehen, aber er landet wahrscheinlich im Gefängnis.

12 del 1 skrivehjelp

1.6 Å skrive en litterær analyse

Som du så over, er det mange momenter du må ha med når du gjenforteller innholdet i en tekst. Når du vil analysere en litterær tekst, kan du bruke delen over som en del av analysen. I tillegg er det fint å ha med en introduksjon samt noen refleksjoner rundt komposisjon og virkemidler.

Introduksjonen kan for eksempel se slik ut:

• Der Text Drei Männer im Schnee, der von dem deutschen Schriftsteller Erich Kästner geschrieben wurde, ist eine Verwechslungskomödie. Ein Millionär verkleidet sich als armer Mann und macht Urlaub in einem Luxushotel.

• Das Gedicht Heidenröslein erschien im Jahr 1799 und wurde von dem Dichter Johann Wolfgang von Goethe geschrieben. Es handelt von unglücklicher Liebe.

• In dieser Interpretation werde ich den Text analysieren und über den Inhalt reflektieren …

1 .6 .1 Her er noen spørsmål som du kan ta utgangspunkt i

1 Welchen Titel hat der Text, und wann ist er erschienen? Hva er tittelen på teksten, og når ble den utgitt?

2 Um welche Gattung handelt es sich? Hvilken sjanger er det?

3 Was ist passiert? (Kurze Inhaltsangabe) Hva har skjedd? (Kort innholdsreferat)

4 Warum ist es passiert? Hvorfor har det skjedd?

5 Wann ist es passiert? Når skjedde det?

6 Welche Personen sind wichtig für die Handlung? Hvilke personer er viktige for handlingen?

7 Wie ist die Gliederung des Textes? Wie ist der Text aufgebaut? Hvordan er komposisjonen? Hvordan er teksten bygd opp?

8 Wie schreibt der Autor? (Sprache, Stilmittel usw.) Hvordan skriver forfatteren? (Språk, virkemidler osv.)

Her ser du en mulig start på en diktanalyse av Goethes Der Erlkönig. Analysen starter med å introdusere teksten kort, og du kan gjerne ta med noe om litterær periode i denne delen. Deretter følger et handlingsreferat og en kort gjennomgang av komposisjon, rimform og to sentrale virkemidler. Mot slutten stilles en del spørsmål som det kan reflekteres videre rundt.

13 1 .6 å
en litterær analyse
skrive

Der Erlkönig von Johann Wolfgang von Goethe Wer reitet so spät durch Nacht und Wind?

Es ist der Vater mit seinem Kind; Er hat den Knaben wohl in dem Arm, Er faßt ihn sicher, er hält ihn warm.

„Mein Sohn, was birgst du so bang dein Gesicht?“ –Siehst, Vater, du den Erlkönig nicht?

Den Erlenkönig mit Kron und Schweif? –

„Mein Sohn, es ist ein Nebelstreif.“

„Du liebes Kind, komm, geh mit mir! Gar schöne Spiele spiel’ ich mit dir; Manch bunte Blumen sind an dem Strand, Meine Mutter hat manch gülden Gewand.“

Mein Vater, mein Vater, und hörest du nicht, Was Erlenkönig mir leise verspricht? –

„Sei ruhig, bleibe ruhig, mein Kind; In dürren Blättern säuselt der Wind.“ –

„Willst, feiner Knabe, du mit mir gehn?

Meine Töchter sollen dich warten schön; Meine Töchter führen den nächtlichen Reihn, Und wiegen und tanzen und singen dich ein.“

Mein Vater, mein Vater, und siehst du nicht dort Erlkönigs Töchter am düsteren Ort? –

„Mein Sohn, mein Sohn, ich seh es genau: Es scheinen die alten Weiden so grau.“

„Ich liebe dich, mich reizt deine schöne Gestalt; Und bist du nicht willig, so brauch ich Gewalt.“

Mein Vater, mein Vater, jetzt faßt er mich an! Erlkönig hat mir ein Leids getan! –

Dem Vater grausets, er reitet geschwind, Er hält in Armen das ächzende Kind, Erreicht den Hof mit Mühe und Not; In seinen Armen das Kind war tot.

14 del 1 skrivehjelp

Der Erlkönig ist ein Gedicht (2) von Johann Wolfgang von Goethe und wurde im Jahr 1782 geschrieben (1). Das Gedicht gehört zu Goethes bekanntesten Werken und wurde unter anderem von dem deutschen Komponisten Franz Schubert vertont.

Das Gedicht handelt von einem Vater, der in einer dunklen und stürmischen Nacht mit seinem Kind durch einen Wald reitet (3) (6). Das Kind glaubt, dass es in der Dunkelheit den Erlkönig sieht, und bekommt Angst (4). Der Vater beruhigt seinen Sohn und sagt, dass er nur einen „Nebelstreif“ sieht.

Aber der Erlkönig (6) lässt das Kind nicht mehr los. Mit schönen und verführerischen Worten bittet der Erlkönig den „feinen Knaben“, mit in sein Reich zu kommen. Dort werden seine schönen Töchter mit ihm singen und tanzen.

Das Kind wird immer unruhiger, aber der Vater versucht die ganze Zeit, eine natürliche Erklärung für die Ängste des Sohnes zu finden: alles sind nur raschelnde Blätter und die Schatten der alten Bäume.

Nach und nach wird die Stimmung immer bedrohlicher, und der Sohn reagiert immer panischer. Als der Erlkönig das Kind mit Gewalt packen will, ist auch der Vater ängstlich und versucht, so schnell er kann, nach Hause zu kommen. Doch zu spät – das Kind in seinen Armen ist tot.

Der Erlkönig besteht aus acht Strophen mit jeweils vier Versen (7). In diesen acht Strophen sprechen drei Personen abwechselnd: der Vater, der Erlkönig und das Kind. Das Reimschema ist der Paarreim aabb. Die Stilmittel (7), die Goethe hauptsächlich benutzt, sind die Anapher, also die Wiederholung am Anfang des Satzes, und die Alliteration. Die erste Anapher findet man in Vers drei und vier. Dort wird dreimal das Personalpronomen „er“ für den Vater benutzt. Eine Alliteration finden wir zum Beispiel in der zweiten Strophe, birgst so bang.

Was möchte Goethe eigentlich mit diesem Gedicht sagen? Gibt es mehr zwischen Himmel und Erde als das, was man mit dem bloßen Auge sehen kann? Kritisiert er die reine Vernunft des Vaters?

1 6 2 Navn på noen litterære virkemidler på tysk

das Gestaltungsmittel, das Stilmittel virkemiddelet

der Kontrast kontrasten

die Wiederholung

gjentakelsen

das Symbol symbolet

die Metapher metaforen

die Alliteration

bokstavrimet

die Anapher anaforen, gjentakelsen på begynnelsen av en setning

15 1 .6 å
en litterær analyse
skrive

1 .6 .3 Trinn for trinn: Detektiv i teksten

Særlig i skjønnlitterære tekster er det svært mye informasjon som skal huskes. Ved å strukturere innholdet blir det lettere å skrive. Her er fem punkter du kan bruke til å organisere innholdet:

1 Skriv et sammendrag av teksten Lag et kort handlingsreferat.

2 Personbeskrivelse

Welche Informationen hast du über die Figuren im Text? Her skal du samle viktig informasjon om personene i teksten.

Person 1

Personalien Äußere Merkmale

Vorname Haarfarbe

Nachname Augenfarbe

Alter Größe/Gewicht

Beruf Kleidung

Wohnort Ausdrucksweise

Nationalität Weitere Merkmale (Sprache, Mimik …)

Familienstand (verheiratet, geschieden, ledig)

Weitere Informationen (Interessen, Hobbys, Ausbildung …)

Persönlichkeit

Schüchtern – offen

Gut – böse

Freundlich – unfreundlich

Fröhlich – traurig

Weitere Eigenschaften

Beschreibe weitere wichtige Personen auf die gleiche Weise. Beskriv andre sentrale personer på samme måte.

16 del 1 skrivehjelp

3 Handlungsort

Über den Handlungsort

Wo passierte die Geschichte?

Wann findet die Geschichte/ die Handlung/der Konflikt statt?

Zeitpunkt/Zeitraum (Datum/Jahr)

Landschaft Jahreszeit

Einrichtung/Möbel usw.

Lichtverhältnisse

Weitere Informationen

(Stimmung, Wetter …)

4 Was ist passiert?

Das Geschehene

Gibt es einen Konflikt?

Welchen?

Wie entwickelt sich der Konflikt?

Wie wird der Konflikt gelöst? /

Warum wird der Konflikt nicht gelöst?

Weitere Informationen

Tageszeit

Weitere Informationen

5 Verschiedenes

Wer hat die Handlung erzählt?

Ich-Erzähler

Personaler Erzähler (er/sie/es ist eine der Figuren)

Auktoraler/Allwissender Erzähler (ist keine der Figuren, ist Allvissend)

Wie ist die Sprache? (Indirekte/direkte Rede, leicht/schwierig, mündlich …)

Weitere Informationen

1.7 Å skrive om en film

Det kan være en utfordring å skrive om filmer på tysk. Ofte er det mye informasjon som skal på plass, og språket i filmen er kanskje vanskelig. Nedenfor finner du først noen viktige punkter som bør være med i en filmgjennomgang. Deretter kommer et forslag til hvordan du kan skrive en anmeldelse av filmen Das Leben der Anderen.

17 1 .7 å skrive om en film

Del 2 Minigrammatikk

2.1 Verb

Verb er ord som sier noe om hva noe eller noen gjør. Eksempel på verb er snakke, være, ha, leke, sove, sitte.

Ved hjelp av verbets ulike tidsformer kan vi uttrykke om noe hender nå, hendte i går eller skal hende i framtiden. Tidsformene kalles ulike tempus.

2 .1 .1 Hjelpeverbene sein, haben og werden

På tysk møter du særlig tre verb svært ofte. Det er de tre viktige hjelpeverbene: sein, haben og werden. Sein betyr å være, haben = å ha, werden = å bli (bli noe nytt eller bli noe i framtiden).

Det er viktig at du lærer disse verbene utenat i alle tider, slik at du unngår å bøye og bruke dem feil.

2 1 1 1 Presens av sein, haben og werden

sein haben werden

ich bin ich habe ich werde du bist du hast du wirst

er/sie/es ist er/sie/es hat er/sie/es wird wir sind wir haben wir werden

ihr seid ihr habt ihr werdet sie/Sie sind sie/Sie haben sie/Sie werden

Bist du heute zu Hause? Er du hjemme i dag?

Meine Freundin wird krank. Venninnen min blir syk.

Habt ihr eine Ferienwohnung? Har dere en ferieleilighet?

Wann wird denn endlich Sommer? Når blir det endelig sommer?

2 .1 .1 .2 Preteritum av haben, sein og werden

Som du ser, har de tre verbene uregelmessige preteritumsformer.

26 del 2 minigrammatikk

infinitiv haben sein werden

ich hatte war wurde

du hattest warst wurdest

er/sie/es hatte war wurde

wir hatten waren wurden

ihr hattet wart wurdet

sie/Sie hatten waren wurden

Warst du gestern zu Hause? Var du hjemme i går?

Meine Freundin wurde krank. Venninnen min ble syk.

Hattet ihr eine Ferienwohnung? Hadde dere en ferieleilighet?

Wann wurdest du mit dem Essen fertig? Når ble du ferdig med maten?

2 .1 .1 .3 Presens perfektum av sein, haben og werden

Vi bøyer også hjelpeverbene i presens perfektum. Her ser du hvordan formene blir:

infinitiv haben sein werden

ich habe gehabt bin gewesen bin geworden

du hast gehabt bist gewesen bist geworden

er/sie/es hat gehabt ist gewesen ist geworden

wir haben gehabt sind gewesen sind geworden

ihr habt gehabt seid gewesen seid geworden

sie/Sie haben gehabt sind gewesen sind geworden

2 .1 .1 .4 Presens perfektum av andre verb: sein eller haben som hjelpeverb

Alle verb kan settes i presens perfektum, og vi bruker enten sein eller haben for å danne denne formen. Men hvordan kan vi vite om vi skal bruke det ene eller det andre hjelpeverbet?

2.1.1.4.1 Hovedregel: haben som hjelpeverb

De aller fleste verb, både sterke og svake verb, bruker haben som hjelpeverb for å danne presens perfektum.

27 2 .1 verb

Ich habe eine Jacke gekauft. Jeg har kjøpt en jakke. Hast du das Buch gelesen? Har du lest boken?

Wir haben oft zusammen getanzt. Vi har ofte danset sammen.

2.1.1.4.2 Sein som hjelpeverb

1 Sein ved verbene sein, werden og bleiben

Ich bin einige Tage krank gewesen. Jeg har vært syk i noen dager.

Der Fußballspieler ist durch das Training viel besser geworden.

Fotballspilleren har blitt mye bedre på grunn av treningen.

Meine Oma ist zu Hause geblieben. Bestemoren min har blitt hjemme.

2 Sein ved verb som uttrykker en bevegelse fra ett sted til et annet Dette gjelder for verb som:

gehen – gå / fahren – reise, dra / laufen – løpe, gå / kommen – komme / schwimmen – svømme

Sie ist heute gekommen. Hun kom/har kommet i dag.

Alle sind nach Hamburg gefahren. Alle reiste (har reist) til Hamburg. Bist du gestern ins Kino gegangen? Gikk du på kino i går?

3 Sein ved verb som uttrykker en overgang fra en tilstand til en annen Dette gjelder for verb som:

einschlafen – sovne / aufwachen – våkne / sterben – dø / verschwinden – forsvinne

Das Baby ist um 10 Uhr endlich eingeschlafen. Babyen sovnet omsider kl. 10.

Ich bin um 8 Uhr aufgewacht. Jeg våknet kl. 8.

Alle sind gestorben. Alle (har) dødd/døde.

Meine Katze ist verschwunden. Katten min har forsvunnet.

4 Ved verbene passieren (hende, skje) og geschehen (hende, skje, foregå)

Was ist hier geschehen? Hva har skjedd her?

Etwas Merkwürdiges ist mir passiert. Noe merkelig har skjedd/hendt meg.

28 del 2 minigrammatikk

2 .1 .2 Infinitiv Infinitivsformen er den ubøyde formen (grunnformen) av et verb, og det er denne formen du finner i ordboka.

Eksempel: tanzen = å danse.

For å markere at vi mener infinitiv og ikke en bøyd form av verbet (f.eks. wir tanzen), setter vi zu foran det tyske og å foran det norske verbet. zu /å betegnes da som infinitivsmerke.

I teksten står infinitivsmerket sammen med verbet, som på norsk, men hele infinitiven kommer ofte sist i setningen (se nærmere om dette i kapitlet om ordstilling, side 69).

Es ist wichtig, gute Freunde zu haben. Det er viktig å ha gode venner.

Sie träumt davon, berühmt zu werden. Hun drømmer om å bli berømt.

2 .1 .3 Verbbøyning i presens (nåtid)

Presens uttrykker det som skjer akkurat nå. Du bruker altså presens når du forteller om det du gjør i nåtid, f.eks. skriver, snakker, leser, spiser osv.

Når du bruker denne formen på tysk, må du huske å legge til personending. En enkel regel er å ta utgangspunkt i verbstammen. Verbstammen er det du sitter igjen med når du har fjernet infinitivsendingen -en. Deretter henger du på en personending.

2 1 3 1 Personendinger

Regel: Ta verbstammen uten infinitivsendingen -en og tilføy den rette personendingen:

Eksempel: kaufen  kauf | en

1. person singular ich: -e ich kaufe

2. person singular du: -st du kaufst

3. person singular er/sie/es: -t er/sie/es kauft

1. person plural wir: -en wir kaufen

2. person plural ihr: -t ihr kauft

3. person plural sie: -en sie kaufen

Høflighetsform Sie: -en Sie kaufen

Merk: Tyske verb får alltid en personending, og valget av ending er avhengig av hvem som utfører handlingen.

29 2 .1 verb

2 .1 .3 .2 Sterke og svake verb

Som på norsk finnes det svake og sterke verb på tysk. Det er viktig å lære forskjellen. Ofte er verb som er sterke på norsk, også sterke på tysk.

De svake verbene er regelmessige og læres ved å lære vanlig verbbøyning. De sterke verbene er uregelmessige og må læres hver for seg.

En del sterke verb får en forandring i stammevokalen i preteritum og perfektum. Det kalles vokalskifte eller avlyd. Noen sterke verb får i tillegg forandring i stammevokalen i presens (vokalskifte). Det kalles for omlyd.

fahren (kjøre, dra, reise) essen (spise)

ich fahre ich esse

du fährst du isst BARE i 2. og 3. person singular

er/sie/es fährt er/sie/es isst

wir fahren wir essen

ihr fahrt ihr esst

sie/Sie fahren sie/Sie essen

Eksempel på andre verb med vokalskifte (i presens):

Legg merke til endringer i skrivemåten og at det ved to vokaler (diftong) bare er den første som forandres.

treffen er/sie/es trifft å treffe

geben er/sie/es gibt å gi

helfen er/sie/es hilft å hjelpe

schlafen er/sie/es schläft å sove

laufen er/sie/es läuft å løpe

lesen er/sie/es liest å lese

nehmen er/sie/es nimmt å ta

sehen er/sie/es sieht å se

sprechen er/sie/es spricht å snakke

vergessen er/sie/es vergisst å glemme

30 del 2 minigrammatikk
a  ä e  i

Her ser du bøyningen til noen verb som i tillegg til vokalskiftet endrer skrivemåten noe:

nehmen ( å ta ) sehen ( å se ) lesen ( å lese )

ich nehme ich sehe ich lese

du nimmst du siehst du liest

er/sie/es nimmt er/sie/es sieht er/sie/es liest

wir nehmen wir sehen wir lesen

ihr nehmt ihr seht ihr lest

sie nehmen sie sehen sie lesen

Sie nehmen Sie sehen Sie lesen

2 .1 .4 Presens perfektum

Presens perfektum bruker vi når vi snakker om hva noen har gjort, og den brukes særlig i muntlig tysk for å markere fortid:

Ich habe ein Buch gekauft. Jeg har kjøpt en bok.

2 .1 .4 .1 Presens perfektum av svake og sterke verb

Slik danner du presens perfektum på tysk:

1 Ta grunnformen av verbet (infinitiv): kaufen = kjøpe | geben = gi

2 Ta bort endingen -en: kauf | geb (dette kalles verbstammen)

3 Legg til ge- foran stammen og -t eller -en som ending: ge – kauf – t | ge – geb – en. Denne formen kalles partisipp.

På tysk begynner presens perfektumsformen som hovedregel med ge- og slutter på -t ved svake verb og -en ved sterke verb.

Presens perfektumsformen av sterke verb må læres utenat akkurat som på engelsk. Noen får nemlig også et vokalskifte mellom infinitiv og perfektumsformen (trinken > getrunken).

Der Lehrer hat viel gesagt. Læreren har sagt mye.

Ich habe eine Cola getrunken. Jeg har drukket en cola.

Hast du das gehört? Har du hørt det?

2 .1 .4 .2 Verb uten ge- i perfektum partisipp Det finnes noen verb på tysk som ikke får ge- i perfektum partisipp. Disse verbene slutter i infinitiv på -ieren eller begynner med følgende stavelser: be-, emp-, ent-, er-, ge-, miss-, ver-, zer-, unter-, um-, über.

31 2 .1 verb

Bezahlen Vater hat alles bezahlt. Far har betalt alt.

Erzählen Sie hat einen Witz erzählt. Hun har fortalt en vits.

Gewinnen Meine Mannschaft hat gewonnen. Mitt lag har vunnet.

Verlieren Ich habe gestern das Spiel verloren. Jeg tapte spillet i går. (Her bruker vi preteritum på norsk.)

Telefonieren Ich habe mit Oma telefoniert. Jeg har snakket med bestemor på telefonen.

2 .1 .5 Preteritum

Preteritum på tysk brukes som oftest i skriftlig språk. Det er viktig å merke seg at der vi på norsk bruker preteritum, er det mest vanlig å bruke presens perfektum på tysk.

2 1 5 1 Preteritum av svake verb

Svake verb danner preteritum ved hjelp av stammen av verbet + t + personending. Dersom stammen slutter på -d eller -t, setter vi inn en ekstra -e. Hvis du tenker på hvordan det er på norsk, er det ikke så ulikt: jeg kjøpte.

ich kauf- t -e

du kauf- t -est

er/sie/es kauf- t -e

wir kauf- t -en

ihr kauf- t -et

sie kauf- t -en

Sie kauf- t -en

ich arbeit- e -t -e

du arbeit- e -t -est

er/sie/es arbeit- e -t -e

wir arbeit- e -t -en

ihr arbeit- e -t -et

sie arbeit- e -t -en

Sie arbeit- e -t -en

Sie kaufte eine Cola. Wir arbeiteten sehr lange.

32 del 2 minigrammatikk

2 .1 .5 .2 Preteritum av sterke verb

De sterke verbene danner preteritum som på norsk, ved å forandre stammevokalen.

Når du bøyer zu sehen a verbo, dvs. ramser opp alle tidene, (zu sehen (infinitiv) – sieht (presens) – sah (preteritum) – hat gesehen (presens perfektum)), ser du med en gang hvilken stammevokal verbet får i preteritum.

De sterke verbene må læres a verbo da det ikke er en lik bøyning for alle.

Her er eksempler på noen sterke verb i preteritum:

infinitiv: sehen gehen fahren

1. person entall ich sah ging fuhr

2. person entall du sahst gingst fuhrst

3. person entall er/sie/es sah ging fuhr

1. person flertall wir sahen gingen fuhren

2. person flertall ihr saht gingt fuhrt

3. person flertall sie sahen gingen fuhren

Høflighetsform Sie sahen gingen fuhren

Som du ser, har ikke sterke verb i preteritum noen personending i 1. og 3. person entall. 2. person entall og flertallsformene brukes sjelden på tysk, her velger man isteden å bruke presens perfektum.

Ich sah eine schöne Blume im Garten. Jeg så en vakker blomst i hagen. Alle Schüler gingen nach der Schule nach Hause. Alle elevene gikk hjem etter skolen.

Johannes fuhr mit dem Fahrrad. Johannes kjørte (syklet) med sykkelen.

2 1 6 Presens futurum

Presens futurum uttrykker at noe skal skje i framtiden: Wir werden im Sommer nach Berlin fahren. Vi skal dra til Berlin til sommeren. Sabine wird später kommen. Sabine vil komme senere.

Framtid kan uttrykkes på disse to måtene:

1 Presens futurum: Presens av verbet werden + infinitiv av hovedverbet: Wir werden im Sommer nach Berlin fahren. Vi skal dra til Berlin til sommeren. Husk ordstillingen. Infinitiven står til slutt i helsetningen.

33 2 .1 verb

2 Presens + tidsuttrykk: Vanlig presens kan også brukes for å uttrykke framtid. Som regel inneholder setningen et tidsuttrykk som uttrykker framtid: Morgen kommt mein Opa. I morgen kommer bestefaren min. Am Freitag gehe ich ins Kino. På fredag skal jeg gå på kino.

NB! Husk forskjellen mellom werden «bli» og bleiben «bli værende/forbli».

2 .1 .7 Imperativ

Imperativ er befalingsformen. Når vi befaler eller oppfordrer noen til å gjøre noe, brukes imperativ. Verbalet står i begynnelsen av setningen. Imperativ har tre former.

2 .1 .7 .1 Imperativ entall (du-form / du-Form)

Når vi snakker til en person som vi sier du til, bruker vi stammen av verbet som imperativform. Som regel kan man også legge til -e:

Frag/Frage deinen Lehrer! Spør læreren din!

Denk/Denke an die Reitstunde! Husk på ridetimen!

Räum/Räume dein Zimmer auf! Rydd rommet ditt!

Sei nett zu deinen Freunden! Vær snill mot vennene dine!

Sterke verb som forandrer stammevokalen -e- til -i-/-ie- i presens, bruker også denne forandringen i imperativ entall. Her kan man ikke legge til -e

Nimm deine Jacke, Petra! Ta jakken din, Petra!

Gib mir das Geld! Gi meg pengene!

2 1 7 2 Imperativ flertall (dere-form / ihr-Form)

Dersom vi snakker til flere personer som vi er «dus» med, bruker vi alltid 2. person flertallsform som imperativ:

Kommt, Karl und Peter! Kom, Karl og Peter!

Hört auf! Slutt opp!

Seid ruhig, Kinder! Vær stille, barn!

2 .1 .7 .3 Imperativ høflig form (De-form / Sie-Form)

Ved høflig tiltale Sie, bruker vi 3. person flertallsformen + Sie:

Kommen Sie bitte mit! Bli med!

Warten Sie bitte auf die Schüler! Vent på elevene, er De snill!

34 del 2 minigrammatikk

Et unntak er verbet sein. Imperativformene er stammen av verbet (sei-) + personendingen i 3. person flertall:

Seien Sie bitte still! Vær så vennlig å være stille! (Jf. ellers: Sie sind)

2 .1 .8 Sammensatte verb

Tysk har mange verb som er satt sammen av en forstavelse og et verb: erzählen, mitbringen, anrufen, verstehen. I noen av dem skal alltid forstavelsen og verbet stå sammen, mens i andre skal forstavelsen og verbet i flere sammenhenger skilles.

2 .1 .8 .1 Fast sammensatte verb

Dersom forstavelsen er ubetont, det vil si at trykket – «tyngdepunktet» i ordet – ligger på selve verbet, er sammensetningen fast. Be-, emp-, ent-, er-, ge-, ver-, zer-, über-, um-, unter- er slike forstavelser som alltid står sammen med resten av verbet: empfangen, entscheiden, gewinnen.

NB! Slike fast sammensatte verb får ikke ge- først i perfektum partisipp, de bruker forstavelsen istedenfor:

Ich habe ihm gestern eine Geschichte erzählt. Jeg fortalte ham en historie i går. Ich habe den Text übersetzt. Jeg har oversatt teksten.

2

1 8 2 Løst sammensatte verb

En del tyske verb er løst sammensatte. Det vil si at forstavelsen i noen tilfeller står for seg selv, atskilt fra selve verbet. De løst sammensatte verbene deler seg på denne måten når man bruker dem i presens og preteritum. Forstavelsen kommer da alltid sist i setningen. Forstavelsen er alltid betont. Under ser du at forstavelsen ligner en preposisjon, men det er viktig å merke seg at den IKKE er det. Dette er viktig av to grunner:

1) Forstavelsen en kan stå sist i setningen.

2) Forstavelsen fører ikke til kasusbøyning (les om kasus side 48).

Presens:

aufmachen Sie macht die Tür auf. Hun åpner døren.

teilnehmen Wir nehmen an dem Spiel teil. Vi deltar i spillet/leken.

ausgehen Abends gehen sie gern aus. De liker å gå ut om kvelden.

35 2 .1 verb

Denne boka gir deg konkrete skrivetips, og hjelper deg med å forstå og beherske den tyske grammatikken bedre. Heftet er tenkt som skrivehjelp i forbindelse med den daglige tyskundervisningen, og vil være en god støtte til skriftlig eksamen.

Del 1: Generelle skrivetips, nyttige ord og uttrykk, og hjelp til å strukturere tekstene.

Del 2: Minigrammatikk med enkle forklaringer og et rikt utvalg eksempler.

ISBN 978-82-11-02202-8

,!7II2B1-accaci!

Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.