Helsefremmende arbeid (vg3 tannhelsesekretær) 2. utgave (9788211049506)

Hanne Ernstsen Elin Wilhelmsen Anne-Gro Årmo

Tannhelsesekretær vg3

Helsefremmende arbeid 2. utgave

Tannhelsesekretær

HELSEFREMMENDE ARBEID

Fellesspråklig utgave

Copyright ©  by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved

1. utgave 1 . utgave  / 1. opplag 

ISBN: --11--

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Grafisk formgiving: Mette Lund Damsleth

Sats: Jan Dokurno

Omslag: Mette Lund Damsleth

Illustrasjoner:

Alle fotografier fra IstockPhoto, unntatt:

Josef Derda side 1, 1, 1, 1, 11, 1, 1.

Hanne Ernstsen side 11, , , 1.

Scandinavian Stock Photo side , , , , .

Erhvervsskolernes Forlag, Danmark side , .

Institutt for klinisk odontologi, avd. for kjeveog ansiktsradiologi side 1.

Dreamstime side , 1, 11, 1, 1

Tegninger: Kent Enström, unntatt side .

Melkeveien designkontor side 1, 1, 1, 1–

Omsetjing: Per Avid Ølmheim

Læremidlet er utgitt med tilskudd fra Utdanningsdirektoratet.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 1  Bergen

Tlf.:     e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Innhold

Kapittel 1 Tennenes og munnhulens anatomi og fysiologi side 5

Kapittel 2 Sykdom i tenner og munnhule side 40

Kapittel 3 Helsefremmende og forebyggende arbeid side 90

Kapittel 4 Farmakologi side 126

Kapittel 5 Smittevern side 150

Kapittel 6 Trygg arbeidsplass side 192

Kapittel 7 Førstehjelp side 216

Stikkordregister side 239

Forord

Smittevern, tannanatomi og fysiologi er ett av de tre programfagene i opplæringen vg3 tannhelsesekretær. Denne boka dekker kompetansemålene i læreplanen for programfaget og skal kunne gi deg de nødvendige kunnskaper for å bidra i det helsefremmende, forebyggende og terapeutiske arbeidet i tannhelsetjenesten. Alle kapitlene starter med de læreplanmål og hovedpunkter som skal omtales og avsluttes med oppgaver. I kapitlene vil du finne små cases som er ment å skape refleksjon. Stopp gjerne opp og tenk over situasjonene før du leser videre.

Bokas første kapittel handler om oppbygging og funksjon av tenner og munnhule, noe som danner grunnlag for at du videre kan tilegne deg kunnskap om hvordan sykdom i tenner og munnhule utvikles, og hvorfor sykdom oppstår her. Forstår du dette, vil du stå godt rustet til å kunne informere pasienter om hvordan de kan fremme munnhelsen og kanskje bevare tennene livet ut.

En viktig arbeidsoppgave som tannhelsesekretær er å sørge for smittevern på klinikken. Uten gode kunnskaper, ferdigheter og holdninger i dette arbeidet vil det kunne få store konsekvenser for både deg selv, pasienter og kolleger. Å utføre smittevern etter gitte retningslinjer skaper trygghet for at ingen blir syke på din arbeidsplass. Pasienter stoler på deg, og den tilliten må beholdes. Innholdet i kapitlet om smittevern er ment å gjøre deg godt rustet for dette arbeidet.

Et godt og trygt arbeidsmiljø handler om å verne om din og andres sikkerhet og helse på jobben. Kapittel 6 hører til programfaget Yrkesliv i tannhelsesekretærfaget og handler om hvordan du skal kunne skape et trygt og godt miljø på arbeidsplassen, slik at du hver dag kan komme hjem i like god tilstand som da du startet arbeidsdagen. Dette for at du skal kunne beholde dette yrket i mange år framover.

Sist i boka kan du lese om hvordan du kan utføre førstehjelp dersom det oppstår behov for akutt hjelp på din arbeidsplass.

Denne boka er skrevet for tannhelsesekretærelever i den videregående skole, men egner seg blant annet også for privatister, assistenter i tannhelsetjenesten uten utdanning og yrkesaktive tannhelsesekretærer som ønsker å oppdatere og repetere faglige kunnskaper.

Med gode ferdigheter og faglig innsikt i smittevern, tannanatomi og fysiologi vil du kunne arbeide effektivt og selvstendig, kunne hevde deg innen fagområdet og bli en god ambassadør for yrket ditt.

Jeg og mine medforfattere ønsker deg lykke til!

Tromsø, januar 2010, revidert 2024

Hanne Ernstsen

Kapittel 1

Tennenes og munnhulens anatomi og fysiologi

Kompetansemål etter Smittevern, tannanatomi og fysiologi:

1. Eleven skal kunne beskrive tennenes oppbygning, tanndannelse og forstyrrelser i tanndannelsen, og frembrudds- og tannfellingspunkter.

2. Eleven skal kunne beskrive kraniets, tyggemusklenes, periodontiets og munnhulens anatomi og fysiologi.

Når du har lest dette kapitlet skal du ha kunnskap om:

• Tennenes oppbygging, funksjon, vitenskapelige navn og betegnelser knyttet til anatomi og systematisering.

• Munnhulens anatomi og tennenes festeapparat.

• Underkjevens, overkjevens og kjeveleddets oppbygging og funksjon.

• Spyttkjertlenes plassering og spyttets funksjon.

Det er mange vanskelige ord og faguttrykk i de to første kapitlene, både norske og latinske. Men når du studerer bildene og tegningene, vil du etter hvert lære deg ordene og huske dem.

Tannhelsetjenesten har et eget fagspråk, terminologi, slik mange andre yrkesgrupper har. En stor del av dette fagspråket er knyttet opp mot anatomi, og i dette kapitlet vil du bli kjent med mange av disse ordene. Ett av dem er odontologi, læren om tennene og tannsykdommer. Det latinske ordet dens eller det greske odous betyr tann. Ordene dental og odontologi forteller oss at de har noe med tenner å gjøre.

Case 1

Tenk deg at du arbeider som tannhelsesekretær på en tannklinikk. Neste pasient er Tobias på 11 år. Han kommer sammen med foreldrene sine for å få undersøkt sin tann- og munnhelse. Det er ditt ansvar å ta røntgenbilder av guttens tenner. Tobias har blandet tannsett og tannlegen ber deg om å få med anleggene for 17, 27, 37 og 47 på bildene. Tannlegen forteller deg etterpå at Tobias har agenesi av to premolarer i maxilla og karies okklusalt i overkjevens venstre molar. Dype fissurer kan være en del av årsaken til dette

• Hva snakker tannlegen om?

Tennene

Munnen er inngangsporten til fordøyelsessystemet og tennenes oppgave er å bite, tygge og knuse maten i mindre biter slik at den blir lettere å fordøye. Tennene har forskjellig oppbygging og utseende avhengig av hvor i munnen de står og hvilken funksjon de har. De er formet og plassert i forhold til hverandre for at de skal ha best mulig funksjon. Fortennene har en skarp skjærekant som er godt egnet til å bite med (for eksempel eple), hjørnetennene er sterke og formet slik at de kan rive stykker av mat (for eksempel kjøtt) og jekslene har store tyggeflater med tyggeknuter for å kunne knuse eller mose maten.

Tennene har også betydning for tale, utseende, muskulatur og kjeveledd. Hvis vi mangler noen eller de er plassert skjevt, kan det føre til utydelig tale eller belastning på kjeveleddet, som igjen kan gi smerter og følgesykdommer. Defekter, misfarginger eller skjevheter kan også ha en psykologisk virkning og av og til føre til sosiale hemminger.

Emaljvev

Dentinvev med dentinkanaler

Pulpakammer med pulpavev

Krone

Tannkøttlomme

Odontoblaster

Sement –dentingrense

Rothinnefibre

Alveole

Blod-, lymfeårer og nerver

Tennenes oppbygging

Sement

Ging va

Rothinne

Pulpakanal

Kjeveknokkel

Foramen api ale

Rot

Tennene består av krone, den delen av tennene vi kan se i munnhulen, og rot, den delen av tennene som normalt ligger under tannkjøttet og er festet til kjevebeinet.

En tann består hovedsakelig av tannbein (dentin). Den delen av dentinet som utgjør tennenes krone er dekt med emalje, mens den delen som utgjør tennenes rot er dekket med sement. Dentin, emalje og sement er hardt vev i likhet med beinvev som vi finner i de andre knoklene i kroppen.

Overgangen mellom krone og rot kaller vi tannhals. På tannhalsen bukter en fure eller linje seg rundt hele tannen. Dette er emalje–sementgrensen, der emalje og sement møtes, og kalles cervikallinjen Rundt tannhalsen er tennene omsluttet med tannkjøtt, gingiva

Furkatur = delingspunkt mellom tennenes røtter

Pulpa

Midt inne i tanna finner vi et hulrom som inneholder bindevev med celler, blodkar og nervevev. Dette utgjør det vi kaller pulpavev eller pulpa. Hulrommet er ikke helt ulik tannas ytre form. I tannas krone finner vi kronepulpakammeret med forhøyninger, pulpahorn, som strekker seg mot tyggeknutene i jekslene og forhøyninger i skjærekanten på fortennene. Hulrommet i roten, rotkanalen, munner ut gjennom en åpning ved rotspissen. Åpningen til pulpa er noe smalere enn rotkanalen for øvrig. I tillegg deler gjerne rotkanalen seg opp i mindre kanaler mot rotspissen, og det kan oppstå sidekanaler langs rotkanalen.

Pulpa tilfører næring til tanna og til de cellene som danner bein, odontoblaster. Odontoblaster danner dentin både under tanndannelse (primær dentin) og etter at en tann er ferdig utviklet (sekundær dentin). Dette fører til at kronepulpakammeret og rotkanalen er stor hos yngre mennesker, og blir gradvis mindre med årene og kanskje også helt gjentettet (obliterert) hos eldre mennesker. Odontoblaster kan også produsere mer dentin for å beskytte pulpa dersom det er fare for skadelige påvirkninger (reparasjonsdentin).

Rot

Røttene er plassert i fordypninger, alveoler, i overkjeve- og underkjevebeinet og er festet med rothinnefibre. Røttene er tykkest i overgangen mellom emalje og sement, og smalner jevnt ned mot rotspissen.

Rotspissen, apex, er det punktet på røttene som er lengst unna kronen. Åpningen til pulpa på rotspissen hvor pulpas blodkar og nervene har inn- og utgang kalles foramen apicale

Tennene har en eller flere røtter. Delingspunktet mellom røttene (under kronen og tannhalsen) kaller vi furkatur, bifurkatur for tenner med to røtter og trifurkatur for tenner med tre røtter. Har tennene flere røtter kalles delen mellom emalje-sementgrensen og furkasjonstedet rotsokkel

Emalje

Når vi er helt små er tennene et mykt vev som langsomt tar til seg ulike mineraler og mineraliseres. Emaljedelen av en tann tar til seg mye mineraler og blir til det hardeste vevet i menneskekroppen. Mineralene i emaljen, kalsium og fosfat, er bundet til hverandre i en krystallform vi kaller hydroksylapatitt, Ca10(PO4)6(OH2).

Dentin

Dentin utgjør hoveddelen av tanna og inneholder mindre mineraler og er mindre kompakt enn emalje. Det inneholder millioner av tynne dentinkanaler (dentintubuli) som strekker seg fra pulpa og ut til emaljen. Gjennom disse kanalene foregår væsketransport fra pulpa og ut til dentinet. I noen av kanalene nærmest pulpa kan vi finne nervetråder og celleutløpere fra odontoblaster (beinbyggende celler) som er årsaken til at vi er følsomme for en del påvirkninger hvis emaljen ikke er inntakt. Da kan vi for eksempel kjenne ising når vi drikker eller spiser noe kaldt.

Sement

Tennenes rot/røtter er dekket av et hardt vev som kalles sement. Sementlaget er tynnest ved tannhalsen og tykkest ved rotspissen. Det ytterste laget lengst nede på roten og mellom røttene på jekslene inneholder levende celler. Sementens funksjon er å beskytte roten og å gi feste til kjevebeinet.

Tennenes støttevev — periodontiet

Hvordan holdes tennene på plass i kjeven? For å kunne svare på det må vi se nærmere på de ulike typer vev vi finner rundt tennene, særlig rundt røttene. Området rundt røttene kaller vi periodontiet eller tennenes støttevev. Periodonti betyr omkring tanna (Peri-: omkring/ rundt /nær/ i tilknytning til).

Periodontiet omfatter:

A= Det marginle periodontum

B= Det apikale periodontum

1. Gingiva

2. Rothinne

3. Kjeveben

4. Rotsement

• den delen av kjevebeinet hvor tennene er plassert, alveolært bein (processus alveolaris)

• rotsement

• rothinne

• gingiva (tannkjøtt)

Tennene er festet i hulrom i kjevebeinet, alveoler. Kjevebeinet er kompakt nærmest tennene. På røntgenbilder ser vi dette som en lys stripe langs hele alveolen (lamina dura). I midten ser kjevebeinet svampaktig ut. Vi kaller det spongiøst bein.

Spalten mellom sementen og det alveolære beinet kalles rothinnen og består av millioner av fibre, nerver og blodkar. Fibrene er festet i rotsementen med den ene enden og i kjevebeinet med den andre enden. Tennene er altså ikke vokst fast i kjevebeinet, så derfor har de en viss «støtdemping» i alveolen når vi tygger. Hvis du rikker på en tann kan du kjenne antydning til bevegelse.

Lamina dura

Tannkjøttet, gingiva, er den delen av munnslimhinnen som ligger omkring tennene, Gingiva skal tåle den belastningen den er utsatt for når vi spiser mat og beskytte det underliggende vevet mot infeksjoner. Gingiva bukter seg rundt hver tann og fyller mellomrommet mellom tennene opp til kontaktpunktet som pyramideformede forhøyninger. Disse kaller vi interdentalpapiller eller tannkjøttspapiller. Den delen av slimhinnen som er festet til kjevebeinet kalles fast gingiva, og den delen som er i kontakt med til tennene er marginal eller fri gingiva. Munnslimhinnen, mucosa, er ikke festet til kjevebeinet. Overgangen fra gingiva til munnslimhinnen kalles den mucogingivale grense. Om du ser i et speil, tar tak i underleppen og bretter den nedover kan du se dette skillet.

Frisk gingiva er vanligvis lys rosa, men kan inneholde pigmenteringer. Gingiva består av bindevev dekket med epitel. I bindevevet finner vi bindevevsfibre som har som oppgave å holde vevet festet til underlaget. Noen av disse fibrene gir frisk gingiva et nuppete utseende, nesten som appelsinskall.

Interdentalpapill

Fri gingiva

Mucosa

Fast gingiva

Muco-gingival grense

Frisk gingiva

Den delen av tannkjøttet som er i kontakt med emaljen, overgangen mellom tann og tannkjøtt (den dento-gingivale region), er ikke festet til tannhalsen på samme måte som den øvrige marginale gingiva, men danner en spalte eller lomme som er dekket med kontaktepitel, den kliniske tannkjøttlommen. Dette epitelet bidrar til at gingiva nærmest klistrer seg til tannemaljen som sugekopper og skaper et visst feste. Prøv å ta litt tanntråd forsiktig mellom tennene og litt opp under tannkjøttet. I et speil kan du se hvor langt under gingiva du kommer. Når du tar bort tanntråden, vil gingiva klistre seg fast igjen. Ved infeksjoner mister gingiva denne egenskapen.

Oppgaver

1 Tegn et tverrsnitt av en tann og dets støttevev. Skriv navn på de ulike strukturene.

2 Beskriv oppbyggingen av emalje, dentin og sement.

3 Forklar hva pulpa er og hvilken funksjon dette vevet har.

4 Hvilke vev regner vi som tennenes støttevev?

5 Beskriv gingiva.

6 Hva mener vi med den kliniske tannkjøttslommen?

Tannsett

Hos mennesker dannes det normalt to tannsett, melketannsettet, eller det temporære/midlertidige tannsettet og det permanente tannsettet.

Det temporære tannsettet

Det temporære tannsettet dannes allerede på fosterstadiet, men den første tannen kommer ikke til syne i munnen før i ca. 6–9 månedersalder. Dette varierer fra barn til barn. De fleste barn har fått alle melketennene de skal ha i 2½–3 års alder.

Et fullstendig melketannsett teller 20 tenner totalt; 10 i overkjeven og 10 i underkjeven. Hver side av midtlinjen, både i underkjeven og i overkjeven utgjør en kvadrant. Kvadrantene har da fem melketenner på hver side av midtlinjen.

• to fortenner (incisiver, en sentral og en lateral)

• én hjørnetann

• to små jeksler (melkemolarer)

Det temporære tannsettet

De temporære tennene felles fra 5–12 årsalderen, og når vi er 5–6 år får vi de første permanente tennene. Det betyr at fra vi er ca. 5 år og fram til ca. 12 år har både temporære og permanente tenner, noe vi kaller et blandingstannsett.

Tegningen viser tannfelling av en melketann og frambrudd av en permanent tann. Rota på melketanna resorberes, og krona faller av pga. manglende forankring i kjeven.

Det permanente tannsettet

Det permanente tannsettet består normalt av 32 tenner; 16 i overkjeven og 16 i underkjeven. I hver kvadrant kan vi da telle åtte tenner.

• to fortenner (incisiver, en sentral og en lateral)

• én hjørnetann (dens caninus)

• to små jeksler (1. premolar og 2. premolar)

• tre større jeksler (1. molar, 2. molar og 3. molar)

Høyre overkjevekvadrant

Venstre overkjevekvadrant sentral lateral incisiv

Høyre underkjevekvadrant

Venstre underkjevekvadrant

Nomenklatur

I vår arbeidshverdag har vi behov for en enkel måte å benevne tennene på og som er slik at det er helt klart hvilken tann det er snakk om. I Norge bruker vi stort sett to systemer; FDI–systemet og Haderupsystemet, hvor FDI er det mest brukte. Haderupsystemet omtales derfor ikke her.

FDI–systemet er et system hvor hver tann er angitt med to tall. Det første tallet angir hvilken kvadrant tannen er plassert (1–4) og det siste tallet angir hvilken plass tannen har i rekkefølge fra kroppens midtlinje sett forfra. De to tallene benevnes hver for seg slik at en hjørnetann på en pasients venstre side i overkjeven, 23, utales to tre.

I melketannsettet benevnes kvadrantene fra 5–8.

FDI–detpermanentetannsettet

Tannkronenes flater

En tannkrone har flere flater og flatene har ulike navn. Tannkronen til molarer og premolarer har fem flater, fire i omkrets og en tyggeflate. Tannkronen til incisiver og hjørnetenner har fire flater i omkrets og en skjærekant.

• Incisalkanten er incisivenes skjærekant.

• Okklusalflaten er molarene og premolarenes tyggeflate.

• Buccalflaten er den flaten som vender mot kinnet (bucca). Gjelder tenner i både under- og overkjeve.

• Lingualflaten er den flaten som vender mot tungen (lingua). Dette gjelder tennene i underkjeven.

• Palatinalflaten er den flaten som vender mot ganen (palatinum). Dette gjelder tennene i overkjeven.

• Mesialflaten er den flaten som vender framover i munnen mot midtlinjen. Gjelder tenner i både under- og overkjeve.

• Distalflaten er den flaten som vender bakover i munnen fra midtlinjen. Gjelder tenner i både under- og overkjeve.

Mesial og distalflaten vender mot hverandre. Vi sier da at dette er approksimalflater.

Tegn slike figurer på et ark og klipp disse ut. Brett kantene ut og still boksene ved siden av hverandre på rekke, slik som tennene er plassert i munnen. Sett så navn på flatene.

Vi kan også bruke disse betegnelsene:

• Facialflate er flaten som vender ut mot ansiktet (facies).

• Oralflate er flaten som vender mot munnhulen.

• Labialflate er flaten som vender mot leppene (labium).

Morfologi

Morfologi handler om tennenes utseende. Tennene er forskjellige, men har også en del felles trekk.

Kronens utseende

Tennenes krone er ikke jevn, men består av mange inn- og utbukninger som har egne navn.

Utbukninger (konvekse strukturer):

• Tyggeknuter – cusp eller cuspis

Disse finner vi på molarenes og premolarenes okklusalflater og på hjørnetennenes incisalkant.

• Knute – tuberculum

• Listeformet utbukning (kam) – crista eller randcrista

• Belte – cinglum. Disse utgjør kronenes cervicale parti.

• Knopp – mamelom. Utbukninger på nylig frambrutte incisiver. Disse slites bort relativt raskt etter frambrudd.

Innbukninger (konkave strukturer):

• Grop – fossa.

• Grop som er trang i bunnen (blindt hull) – foramen coecum (utales søkum).

• U-formede furer – sulci

• V-formede furer – fissurer. Ofte er okklusalflatens fissurer trange og dype.

Strukturer på tannkronen:

a tubercum, b crista, c trekantet crista, d fossa, e foramen, f sulcus, g fissur, h foramen coecum, i sulcus, j fissur

a tyggeknute/cusp

b list/crista

c mamelom incisalt og belte /cinglum

d fure/sulci eller fissur

e grop og foramen coecum

Tennenes utseende

Overkjevens tenner

De permanente incisiver

De permanente hjørnetenner

KroneRøtterAndre særtrekk

• Tilnærmet rett incisalkant

• Spadeformet med en grop og blindt hull på baksiden

• V-formet incisalkant

1. premolar• Okklusalflate

• To cusper, én stor buccal og én mindre lingual

• En hovedfure som skiller cuspene

2. premolar• Okklusalflate

• To cusper, én stor buccal og én mindre lingual

• En hovedfure som skiller cuspene (noe H-formet furesystem)

1. molar• Okklusalflate

• Som regel fire cusper, én i hvert hjørne

• K-formet furesystem

2. molar• Okklusalflate

• Sett ovenfra kan formen enten være firkantet (4 cusper), trekantet (3 cusper) eller oval (3 cusper som ligger på linje)

• Ofte tallrike og uregelmessige furer

3. molar• Okklusalflate

• Kan ligne 1.eller 2. molar, men kan også ha andre former

• Ofte tallrike og uregelmessige furer

• Én

• Tilnærmet rund i tverrsnitt

• Én

• Oval i tverrsnitt

• Én (oval i tverrsnitt) eller to tynne røtter (én buccal og én palatinal)

• Som regel bare én

• Oval i tverrsnitt

• Lateralen er mindre og slankere enn sentralen

• Den lengste av alle tennene

• Som regel tre kraftige røtter, én palatinal og to buccale

• Den mesio-buccale roten kan ofte ha to rotkanaler

• Tre røtter (én palatinal og to buccale), slankere enn for 1. molar

• Ofte korte og sammenvokste røtter

• Litt mindre en 1. premolar

• Antall røtter og rotkanaler varierer

• Ofte korte og sammenvokste røtter

• Den største tanna i tannsettet

• Kan ha en ekstra knute (tuberculum) og et blindt hull –foramen coecum på palatinalflaten

• Den minste av molarene

• Varierer mye i form

• Ofte er ikke tanna anlagt

Underkjevens tenner

De permanente incisiver

De permanente hjørnetenner

•Tilnærmet rette incisalkanter

•Meiselformet

•V-formet incisalkant

1.premolar•Okklusalflate

•To cusper, én stor buccal og én mindre lingual

•U–formet fure rundt den bukkale cusp

2.premolar•Okklusalflate

•To eller tre cusper

•H-formet furesystem med en ekstra fure dersom tanna har tre cusper

1.molar•Okklusalflate

•Fem cusper, tre buccale og to linguale

•Et komplisert furesystem som kan likne på to Y-er

2.molar•Okklusalflate

•Fire cusper

•Hovedfuren har tilnærmet korsform mellom cuspene

3.molar•Okklusalflate

•Kan ligne 1. eller 2.molar, men kan også ha andre former med alt fra 3–8 cusper

•Atypisk furesystem

Det permanente tannsettet

•Én

•Oval i tverrsnitt

•Én

•Oval i tverrsnitt

•Én

•Oval i tverrsnitt

•Slankere og rettere enn i overkjeven

•Slankere og kortere enn i overkjeven

•Én

•Oval i tverrsnitt

•Større enn 1. premolar

•To røtter, én mesial og én distal rot

•Den mesiale roten har som regel to pulpakanaler, en lingual og en buccal. Denne roten kan også være delt i to

•To røtter, én mesial og én distal rot

•Røttene kan være sammenvokste

•To, én mesial og én distal

•Ofte korte og sammenvokste røtter

•Et blindt hull –foramen coecum på buccalsiden

•Den minste av molarene

•Varierer mye i form

•Ofte er ikke tanna anlagt

Krone

Røtter Annet

• Det permanente tannsettet

• Det temporære tannsettet

Melketennene er hvitere (blåhvite), har tynnere emalje og er glattere på overflaten enn de permanente tennene. De temporære incisiver og hjørnetenner er stort sett miniatyrer av tilsvarende permanente tenner. Andre melkemolar kan likne på første permanente molar i tilsvarende kjevehalvdel, bare mindre. Første melkemolar kan likne på en mellomting av en premolar og molar. Melkemolarene har tre røtter i overkjeven og to i underkjeven.

Oppgaver

7 Hvilke tenner finner vi i melketannsettet?

8 Hvilke tenner finner vi i det permanente tannsettet?

9 Når er det gjennomsnittlige frambruddstidspunktet for 1. molar og for 2. molar?

10 Forklar FDI systemet. Tegn alle tennene, sett ovenfra, i rekkefølge og sett navn på hver tann i henhold til FDI systemet.

11 Navngi tannkronens 5 flater. Bruk tegningen fra forrige oppgave. Fargelegg flatene i forskjellige farger på alle tennene.

12 Hva er forskjellen på en incisalkant og en okklusalflate?

13 Hva er en fissur og hva er en cusp?

14 Hvor mange røtter har 1. molar i overkjeven og en 1. molar i underkjeven?

Munnhulens anatomi og fysiologi

I munnhulen, cavum oris, starter fordøyelsessystemet vårt. Munnhulen har mange viktige funksjoner. Vi bruker munnen når vi snakker, spiser, smaker, føler og vi kan puste gjennom munnen. Har du tenkt over hvor mye munnen og tennene betyr for deg? Hvordan tror du smerter, defekter, misfarginger eller funksjonsvikt i tenner og munnhule vil kunne påvirke din helse?

• Tobias på ti år har fått et lite sår på innsiden av leppene. Det gjør vondt når han snakker, spiser og pusser tennene.

• Lille Emma er 5 år og går i barnehagen. For en tid tilbake siden slo hun seg i munnen i et fall på akebrett. En tann i overkjeven er i etterkant blitt grålig på farge. De andre barna lurer på hvorfor hun har «en slik tann».

• Emmanuel er 12 år. Han har et overbitt og mellomrom mellom fortennene. Selv er han liten av vekst og de permanente tennene virker svært store i den lille barnemunnen.

• Sara er 16 år. Emaljen på tennene hennes utviklet seg ikke normalt da hun var liten, og tennene har nå flekker og ujevnheter.

Munnhulen består av en ytre del og en indre del. Den ytre munnhulen er den delen som befinner seg utenfor tannrekken og innenfor leppene. Den indre munnhulen, den egentlige munnhulen, er den delen som befinner seg på innsiden av tannrekken og bakover mot åpningen til svelget (pharynx). Ganen (palatum) er munnhulens tak med en fremre hard del og en bakre bløt del som ender i en tapp, drøvelen – uvula. I ganens midtlinje, rett bak fortennene, ligger en slimhinneforhøyning (papilla incisiva). Munngulvet dekkes av tungen (lingua) og i sidene har vi kinn (buccae).

Hele munnhulen er dekket av slimhinne, mucosa. Deler av denne slimhinnen, blant annet den harde delen av ganen, består av ekstra forhornet epitelvev (keratinisert vev) som gjør den ekstra motstandsdyktig mot de belastningene som oppstår når vi spiser og tygger. Keratin er et ekstra sterkt protein som vi også finner i hår og negler.

Ikke-keratinisert slimhinne finner vi i kinnene, den myke gane, leppene, under tungen og i munngulvet. Denne slimhinnen er mer tøyelig for at munnen skal bevege seg, for eksempel når vi snakker og tygger.

Bretter du leppene utover vil du se leppebånd både i overkjeven og i underkjeven. Leppebåndene kalles frenulum og skal holde leppene inn til kjevene.

• Frenulum labii superioris – øvre leppebånd

• Frenulum labii inferioris – nedre leppebånd

sideligamenter leppebånd

I tillegg har vi flere mindre bånd langs tannrekkene, både i overkjeven og i underkjeven. Disse kalles sideligamenter. Hvis leppebåndene og sideligamentene er stramme kan de være til hinder for å få godt feste til proteser.

En glippe eller et mellomrom mellom tennene kalles diastema og er ikke uvanlig. Det kan skyldes flere forhold, blant annet at leppebåndet er stort og festet fremst i ganen (ligger mellom fortennene).

Spyttkjertlenes oppbygging, plassering og funksjon Har du tenkt over hvor spytt kommer fra og hvorfor vi trenger det? Vi har tre par store spyttkjertler som alle er plassert i tilknytning til munnhulen. Plasseringen gir opphav til navnene deres. I tillegg til de seks store spyttkjertlene har vi et utall små spyttkjertler i munnens slimhinner. Saliva (spytt) som produseres i spyttkjertlene ledes til munnhulen gjennom ganger som kan sees og som kjennes som små knopper.

Vi produserer ca. 0,7–1,5 liter saliv hver dag. Ca. 40 % av det daglige volumet er stimulert saliva som produseres under måltider, resten er hvilesaliva. Det mukøse, seige, saliva sørger blant annet for at maten mykner slik at den blir lett å svelge. Det serøse, vannaktig og lettflytende, saliva inneholder enzymet amylase som bryter ned karbohydrater.

Andre bøker i serien: Kommunikasjon og samhandling Yrkesutøvelse

Tannhelsesekretær vg3 Helsefremmende arbeid 2. utgave

Smittevern, tannanatomi og fysiologi er ett av de tre programfagene i den videregående utdanningen for vg3 tannhelsesekretærer. Denne boka dekker kompetansemålene i læreplanen, og gir deg nødvendige kunnskaper om anatomi og fysiologi og sykdomsutvikling knyttet til tann- og munnhelse og sammenhengen mellom levevaner og tann- og munnhelse. Du lærer også om smittevern, førstehjelp, håndtering av kjemiske stoffer og miljøhygienisk avfall. Gjennom å arbeide med lærestoffet, både i denne boka og de to andre bøkene i serien, og ved å tenke godt gjennom hva du vil ha ut av praksistiden din og bruke den tiden godt, vil du stå godt rustet til å møte en spennende og variert jobb som tannhelsesekretær.

Boka er delt inn i sju kapitler:

-Tennenes og munnhulens anatomi og fysiologi

-Sykdom i tenner og munnhule

-Helsefremmende og forebyggende arbeid

-Farmakologi

-Smittevern

-Trygg arbeidsplass

-Førstehjelp

Forfatterne:

Hanne Ernstsen er tannpleier og faglærer i helse- og oppvekstfag. Hun har undervist på tannhelsesekretærutdanningen ved Ishavsbyen videregående skole og på tannpleierutdannningen ved Universitetet i Tromsø. Hanne Ernstsen arbeider nå som fagleder for videregående opplæring for voksne i Troms Fylkeskommune.

Elin Wilhelmsen er utdannet både som apotektekniker og tannhelsesekretær, og hun har fagskoleutdanning i sterilforsyningsteknikk og smittevern. Hun har vært tillitsvalgt og har hatt sentrale verv i Farmasiforbundet og Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF). Elin Wilhelmsen arbeider nå som klinikkoordinator på Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge.

Anne-Gro Årmo er utdannet tannhelsesekretær og har arbeidet i yrket i 40 år. Hun har tilleggsutdanning i organisasjonspsykologi, arbeidsrett, historie og samfunn. Anne-Gro Årmo har for tiden permisjon fra sin stilling som tannhelsesekretær for å ivareta sitt verv som forbundsleder i Tannhelsesekretærenes Forbund (ThsF Parat).

ISBN 978-82-11-04950-6