Innvandreres morsmål II (9788245026948)

Page 1

INN VAN DRERES MORSM AL II

EN RESSURSBOK FOR LÆRERE

OLAF HUSBY
O LANDSLAGET FOR NORSKUNDERVISNING

Innvandreres morsmål II

En ressursbok for lærere

Copyright © 2024 by Vigmostad & Bjørke AS

All Rights Reserved

1. utgave 2024 / 1. opplag 2024

ISBN: 978-82-450-2694-8

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign ved forlaget

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

5
1 Amharisk 9 Bakgrunn 9 Lydverk 13 Prosodi 17 Ordlaging 17 Setning 18 Ordklasser 23 Lånord fra amharisk i norsk 38 Menneskerettighetserklæringen 38 Litteratur 38 2 Kinesisk 39 Bakgrunn 39 Lydverk 42 Prosodi 45 Ordlaging 46 Setning 46 Ordklasser 55 Vokabular 66 Menneskerettighetserklæringen 66 Litteratur 67 3 Kurmandsji 69 Bakgrunn 69 Lydverk 71 Prosodi 73 Ordstilling 73 Ordklasser 80 Vokabular 102 Menneskerettighetserklæringen 102 Litteratur 103
Innhold

4

innvandreres morsmål ii 6
Litauisk 105 Bakgrunn 105 Lydverk 106 Prosodi 110 Ordlaging 110 Setning 111 Ordklasser 114 Vokabular 129 Menneskerettighetserklæringen 130 Litteratur 130 5 Pashto 131 Bakgrunn 131 Lydverk 133 Prosodi 137 Ordlaging 137 Ordstilling 138 Ordklasser 141 Ord som er kommet til norsk fra pashto 150 Enkle uttrykk på pashto 150 Georg Von Munthe Af Morgenstierne 151 Menneskerettighetserklæringen 151 Litteratur 151
Persisk 153 Bakgrunn 153 Lydverk 155 Prosodi 159 Ordlaging 160 Ordstilling 160 Ordklasser 166 Menneskerettighetserklæringen 184 Litteratur 185
Polsk 187 Bakgrunn 187 Lydverk 189 Prosodi 193 Ordstilling 194 Ordklasser 198 Vokabular 217 Menneskerettighetserklæringen 217 Litteratur 218
6
7

8 Russisk

9

innhold 7
219 Bakgrunn 219 Lydverk 222 Prosodi 226 Ordstilling 226 Ordklasser 229 Vokabular 246 Russenorsk 246 Menneskerettighetserklæringen 246 Håndskrift 247 Litteratur 247
Thai 249 Bakgrunn 249 Lydverk 251 Prosodi 254 Ordlaging 255 Setning 256 Ordklasser 261 Ord som er kommet til norsk fra thai 272 Enkle uttrykk på thai 272 Menneskerettighetserklæringen 272 Litteratur 272
Ukrainsk 275 Bakgrunn 275 Lydverk 278 Prosodi 282 Ordstilling 283 Ordklasser 286 Vokabular 307 Menneskerettighetserklæringen 307 Litteratur 308
10

1 Amharisk

Bakgrunn

Amharisk – አማርኛ – amarıñña, uttalt /amaˈrɨɲːa/ – er språket til den etniske gruppen amhara som bor i Etiopia. Språket tilhører den semittiske greina av den afroasiatiske språkfamilien. Amharisk er nasjonalspråk og offisielt språk i Etiopia, og er førstespråk til cirka 32 millioner av landets 113 millioner innbyggere. Språket er det nest største i landet etter oromo, som tales av cirka 40 millioner. Siden amharisk har offisiell status, beherskes og brukes det av en stor andel av landets befolkning. Språket brukes i massemedia, utdanning og i offentlige og ikke-statlige etater.

Talemålsvarianter

Amharisk rommer flere dialekter, men de regnes å være gjensidig forståelige. Standard tale- og skriftspråk er basert på talemålet i hovedstaden Addis Abeba.

Skriftspråk

Amharisk skrives fra venstre mot høyre med en tilpasset variant av et gammelt skriftsystem kalt ግዕዝ, uttalt /ɡɨʔɨz/ og skrevet ge’ez på norsk. Hvert skrifttegn, kalt fidəl – ፊደል, representerer en stavelse bestående av en konsonant og en vokal. Slik står for eksempel tegnet <ሚ> for stavelsen mi. Siden språket inneholder 34 konsonanter og 7 vokaler1 , blir antallet stavelser, og dermed antall tegn, høyt. Skriftsystem av denne typen kalles «abugida», og det enkelte tegn «syllograf».

Tegnsystemet presenteres normalt i en stor tabell som viser alle kombinasjoner av konsonanter og vokaler der hver kolonne inneholder samme vokal og hver rad samme konsonant. Hver av kolonnene benevnes som en «serie» som nummereres fra 1 til 7. I serie 1 er hver konsonant etterfulgt av vokalen /ə/, i serie 2 er konsonantene etterfulgt av /o/ slik oversikten nedenfor viser. Deretter følger /i, a, e, ɨ, å/. Disse vokalene er valgt for å gi en så lydnær uttale som mulig. Grafisk sett kan konsonanten sies å utgjøre hovedtegnet, mens hver av vokalene uttrykkes ved hjelp av en liten modifikasjon (strek,

1 Antallet konsonanter kan variere fra kilde til kilde, snl.no oppgir 35 konsonanter.

9

ring etc.) på konsonanten. Modifikasjonene er ikke konsekvent gjennomført. Serie 6 har spesielt stor variasjon. Serie 6 brukes også for å skrive isolerte konsonanter, altså konsonanter som skal uttales uten etterfølgende vokal. Når syllografer fra serie 6 står sist i ord, uttales kun konsonanten, hvis ikke neste ord starter med en konsonant. Da uttales en kort /ɨ/ for å gjøre overgangen til neste konsonant lettere.

Nedenfor vises symbolene for vokaler tilhørende syllografen < በ> – /bə/. Deretter følger illustrasjoner med strekmenn som er laget med utgangspunkt i samme syllograf. Serie 6 er ikke illustrert, på grunn av variasjonsbredden. Beskrivelsen der bygger på at strekfiguren står med ryggen mot leseren: Serie

Serie 1: Grunnform – vokalen /ə/. Serie 2 – en utstikker fra høyre kne – /o/. Serie 3: en utstikker fra høyre fotblad – /i/. Serie 4: venstre fot løftes – /a/. Serie 5: Ball på høyre fotblad – /e/. Serie 6 har irregulær notasjon – /ɨ/. Serie 7: Høyre fot løftes – /å/2 . NOTR

/o/ /i/ /a/ /e/

h /h/ ሀ ha ሁ ho ሂ hi ሃ ha ሄ he ህ hɨ ሆ hå l /l/ ለ lə ሉ lo ሊ li

ሌ le ል lɨ ሎ lå h /h/ ሐ ha ሑ ho ሒ hi ሓ ha ሔ he ሕ hɨ ሖ hå m /m/ መ mə ሙ mo ሚ mi ማ ma ሜ me ም mɨ ሞ må s /s/ ሠ sə ሡ so ሢ si ሣ sa ሤ se ሥ sɨ ሦ så r /r/ ረ rə ሩ ro ሪ ri ራ ra ሬ re ር rɨ ሮ rå s /s/ ሰ sə ሱ so ሲ si ሳ sa ሴ se ስ sɨ ሶ så sj /ʃ/ ሸ sjə ሹ sjo ሺ sji ሻ sja ሼ sje ሽ ssjɨ ሾ sjå k’ /kʼ/ ቀ k’ə ቁ k’o ቂ k’i ቃ k’a ቄ k’e ቅ k’ɨ ቆ k’å

2 Nettversjonen av Store norske leksikon, snl.no, har en omtale av ge’ez. Der brukes vokalene <ä u i a e ə o>. I andre oppstillinger vil en finne <ä u i a e ɨ o> eller <ɐ u i ä ie ɨ o>. Seriene står normalt i samme rekkefølge i alle oppstillinger slik at de amhariske tegnene i ulike oppstillinger vil korrespondere og vise til samme lyd.

innvandreres morsmål
10
ii
Serie 2 Serie 3 Serie 4 Serie 5 Serie 6 Serie 7 IPA ə o i a e ɨ å b በ ቡ ቢ ባ ቤ ብ ቦ
1
Serie
Serie
Serie 3 Serie
Serie
Serie
Serie
IPA
1
2
4
5
6
7 /ə/
/ɨ/ /å/
ላ la

‘/‘ɨ ዖ ‘å z /z/ ዘ zə ዙ zo ዚ zi ዛ za ዜ zə ዝ zɨ ዞ zå zj /ʒ/ ዠ zjə ዡ zjo ዢ zji ዣ zja ዤ zje ዥ zjɨ ዦ zjå j /j/ የ jə ዩ jo ዪ ji ያ ja ዬ je ይ jɨ ዮ jå d /d/ ደ də ዱ do ዲ di ዳ da ዴ de ድ dɨ ዶ då dzj /dʒ/ ጀ dzjə ጁ dzjo ጂ dzji ጃ dzja ጄ dzje ጅ dzjɨ ጆ dzjå g /ɡ/ ገ gə ጉ go ጊ gi ጋ ga ጌ ge ግ gɨ ጎ gå

t’ /tʼ/ ጠ t’ə ጡ t’o ጢ t’i ጣ t’a ጤ t’e ጥ t’ɨ ጦ t’å

tsj’ /tʃʼ/ ጨ tsj’ə ጩ tsj’o ጪ tsj’i ጫ tsj’a ጬ tsj’e ጭ tsj’ɨ ጮ tsj’å p /pʼ/ ጰ p’ə ጱ p’o ጲ p’i ጳ p’a ጴ p’ə ጵ p’ɨ ጶ p’å

ts’ /tsʼ/ ጸ ts’ə ጹ ts’o ጺ ts’i ጻ ts’a ጼ ts’e ጽ ts’ɨ ጾ ts’å ts’ /tsʼ/ ፀ ts’ə ፁ ts’o ፂ ts’i ፃ ts’a ፄ ts’e ፅ ts’ɨ ፆ ts’å f /f/ ፈ fə ፉ fo ፊ fi ፋ fa ፌ fe ፍ fɨ ፎ få p /p/ ፐ pə

Oversikten ovenfor viser til venstre konsonanter og konsonantgrupper som brukes i dette kapittelet i translitterasjon til norsk (NOTR), deretter følger lyden symbolisert i International Phonetic Alphabet (IPA), og deretter de sju seriene. Legg merke til at de tre syllografene ሀ, ሐ, ኀ i Serie 1 bruker vokalen /a/ som støttevokal, ikke /ə/. Som en vil se, kan samme stavelse noen ganger være representert av ulike tegn. Dette reflekterer et tidligere stadium da uttalen var forskjellig. Senere har det skjedd et lydlig sammenfall, men begge skrivemåter er beholdt.

1 amharisk 11 NOTR IPA Serie 1 Serie 2 Serie 3 Serie 4 Serie 5 Serie 6 Serie 7 /ə/ /o/ /i/ /a/ /e/ /ɨ/ /å/ b /b/ በ bə ቡ bo ቢ bi ባ ba ቤ be ብ bɨ ቦ bå v /v/ ቨ və ቩ vo ቪ vi ቫ va ቬ ve ቭ vɨ ቮ vå t /t/ ተ tə ቱ to ቲ ti ታ ta ቴ te ት tɨ ቶ tå tsj /tʃ/ ቸ tsjə ቹ tsjo ቺ tsji ቻ tsja ቼ tsje ች tsjɨ ቾ tsjå h /h/ ኀ ha ኁ ho ኂ hi ኃ ha ኄ he ኅ hɨ ኆ hå n /n/ ነ nə ኑ nå ኒ ni ና na3 ኔ ne ን nɨ ኖ nå ñ /ɲ/ ኘ ñə ኙ ñå ኚ ñi ኛ ña ኜ ñe ኝ ñɨ ኞ ñå ʼ /ʔ/ አ a/’a ኡ o/’o ኢ i/’i ኣ ’a ኤ ’e እ ’ɨ ኦ å/’å k /k/ ከ kə ኩ ko ኪ ki ካ ka ኬ ke ክ kɨ ኮ kå kh /h/ ኸ hə ኹ ho ኺ hi ኻ ha ኼ he ኽ hɨ ኾ hå w
wo ዊ wi ዋ wa ዌ we ው wɨ ዎ wå
‘i ዓ ‘a ዔ ‘e ዕ
/w/ ወ wə ዉ
ʽ /ʔ/ ዐ ‘a ዑ ‘o ዒ
ፑ po ፒ pi ፓ pa ፔ pe ፕ pɨ ፖ på

I tabellen er initial glottal plosiv i stavelser markert med <’>, jf. ዐ – ‘a. I den videre teksten sløyfes apostrofen etter sedvanlige translitterasjonsregler i engelsk.

Denne tabellen er ikke komplett idet labialiserte konsonanter ikke er tatt med i oppstillingen. Dette er konsonanter som uttales med rundede lepper, jf. uttalen av /k/ i «koala) på norsk – [kʷ], der en normalt uttaler /k/ med rundede lepper. Amharisk bruker 282 syllografer.

Hvis en kombinerer stavelsene ኮ – kå – og ሜ – me, får en ኮሜ – kåme. Ved å ta utgangspunkt i KV-strukturen kan en på denne måten konstruere norske ord. I dette tilfellet vil sekvensen ኮሜ lydlig omtrent tilsvare «komme».

Bokstaver føyes normalt ikke sammen i håndskrift, og i trykket tekst er det ikke vanlig med kursiv. Skriftspråket er relativt lydrett, men ulike trekk ved talespråket er ikke alltid representert i skrift. Dette gjelder dobbelt konsonant og konsonantgrupper. Konsonantgrupper oppstår når vokalen i syllografen er stum, det vil si når ምንም, som translittereres som mɨnɨmɨ, uttales nærmest uten vokaler, altså som /mnm/. Konsonantgrupper uttrykkes oftest ved å bruke stavelser fra serie 6 (som normalt inneholder vokalen /ɨ/). Den eventuelle stumme vokalen uttrykkes altså ikke eksplisitt. Dette er vanlig for syllografer i serie 6, noe som kan skape tvetydigheter og usikkerhet for den mindre kyndige leser, som når ምንም አይደል – «værsågod» i direkte translitterasjon – blir mɨnɨmɨ ajɨdəlɨ, mens den faktiske uttalen er /mᵊnᵊm ʔajdəl/. Ordet ሚኒስትር – «minister» – translittereres direkte som minisɨtɨrɨ, mens uttalen vil være /ministər/ der to av vokalene er stumme – minis(ɨ) tɨr(ɨ). Lyden /ɨ/ opptrer sjelden sist i ord.

Translitterasjon

Det finnes ingen standardisert translitterasjon av amharisk til norsk. Når tekster som er skrevet med tegn fra ge’ez, overføres til latinske bokstaver i internasjonal litteratur, gjøres dette oftest med referanse til engelsk ortografi slik at konsonantlyden før stavelsen ሸ –/ʃə/ – skrives som <sh> og ikke <sj> som en vil bruke på norsk. I denne framstillingen gjengis amharisk med referanse til norsk ortografi.3 Alle konsonanter unntatt /h/ og /ʔ/ kan være forlenget (geminert, se nedenfor). Dette er markert i translitterasjonen her i den grad geminering er brukt i kildematerialet. Et unntak er <ñ> som brukes for palatal dental nasal (n-lyden en finner i trøndersk «mannj»).

Amhariske ord kan overføres direkte til latinske bokstaver. Ordet for «dere» er እናንተ En direkte translitterasjon av እ-ና-ን-ተ vil etter systemet som legges til grunn her, være

3 I andre oversikter finner en sje-lyden skrevet som <š> og tsje-lyden skrevet som <ch> eller <č>. Bruken av <š, č> gjør det enklere å skrive dobbelt konsonant som da uttrykker forlenget (geminert) konsonant <šš, čč>. Geminerte versjoner av <sj> og <tsj> kan i norsk translitterasjon dobbeltskrives som <ssj> og <ttsj>. I denne framstillingen brukes ikke her. I andre oversikter finnes også ulike skrivemåter for vokalene. I dette kapittelet brukes <ə> i serie 1 der andre framstillinger bruker <ä>. For serie 3, 5, 6 brukes <i, e, ɨ> her. I andre framstillinger finner en for eksempel <ī, ē, ə>.

innvandreres morsmål ii 12

<’ɨ-na-nɨ-tə>. Man kunne altså skrive ordet i sammenhengende form som ’ɨnanɨtə. Denne

skrivemåten avspeiler imidlertid uttalen dårlig ettersom vokalen i serie 6 ofte sløyfes. Skrivemåten ɨnante avspeiler uttalen እናንተ bedre, og det er slike tilpassede former for translitterasjon som følges her. Siden det finnes flere translitterasjonsnøkler, vil ett og samme amhariske ord forekomme i (til dels svært) ulike former når de gjengis med latinske bokstaver. Vokalene /i e a o u/ har lengre varighet enn /ɨ ǝ/, og dette kan reflekteres i enkelte translitterasjoner som <ī ē ā> vs. <ɨ ǝ>. Dette skillet gjennomføres ikke her, så en vil finne de lengre vokalene uttrykt som <i e a o å> og de kortere som <ɨ ə>.

Tegnsetting

Amharisk har egne tegnsettingssymboler. Symbolet < ፡> ble tidligere brukt for å skille ord fra hverandre, jf. følgende passus som inneholder fire ord: በወንድማማችነት፡መንፈስ፡ መመልከት፡ይገባዋል።. I dag brukes mellomrom:

En moderne tekster brukes parenteser, anførselstegn, spørsmålstegn, utropstegn med samme form som i norsk. I eldre tekster finner en <፣> for komma, <፥> for kolon, t <፧> tilsvarer spørsmålstegn, <።> er punktum, <፨> skiller avsnitt fra hverandre, og tre tegn av typen <፠> indikerer avslutningen på et delkapittel.

Lydverk

Amharisk har 7 vokaler og 32 konsonanter. Sammenlignet med norsk er en del av konsonantlydene spesielle. Vi tenker her på ejektivene som omtales nedenfor. Språklydene beskrives med referanse til The International Phonetic Alphabet (IPA).

Vokaler

Amharisk har sju vokaler, alle er korte. Det er to fremre lyder: /i, e/, tre sentrale: /ɨ, ə, a/ og to bakre: /o, å/. /ɨ/ representerer en lyd som kan sies å ligne en norsk /ʉ/ uten lepperunding. /ə/ er en såkalt «slapp e».

Vokal Kommentar IPA Amharisk i Fremre. Omtrent som norsk kort i-lyd /i/ ኪስ – /kis/ – «lomme» e Fremre. Omtrent som norsk kort e-lyd /e/ ቤቴ – /ˈbete/ – «mitt hus»

ɨ Fremre. Urundet versjon norsk kort /ʉ/ /ɨ/ ምስባር – /məsbar/ – «knuse» ə Sentral. Omtrent som «slapp e» i «ute» /ə/ ከብት – /kəbt/ – «kveg» a Sentral. Omtrent som stavangersk a /a/ ባል – /bal/ – «ektemann» o Bakre. Omtrent som kort norsk o-lyd /u/ ጡት – /t’ot/ – «bryst» å Bakre. Omtrent som kort norsk å-lyd /å/ እነሱ – /ˈʔɨnəso/ – «de»

1 amharisk 13
በወንድማማችነት መንፈስ መመልከት ይገባዋል።

Diftonger

Amharisk har ikke diftonger, men noen av vokalene kan være etterfulgt av glidelydene /j/ og /w/: /aj, əj, åj, aw, əw, ow/. De tre første ligner de norske diftongene «ai, ei, åi».

Konsonanter

Det finnes ulike framstillinger av konsonantinventaret.4 Konsonantene /p, p’, pʷ, v/ er sjeldne og finnes mest i lånord fra Europa. Alle konsonanter unntatt /ʔ, h/ kan opptre som kort og lang konsonant. Lange konsonanter markeres ikke i skrift.

Amharisk har to sett med konsonantlyder som en ikke finner i norsk, nemlig ejektiver og rundede velare lyder. Man lager en ejektiv lyd ved 1) å holde pusten under hele prosedyren som følger, 2) lage et lukke i munnen med leppene eller med tunga mot ganen, 3) lage overtrykk i munnen ved å løfte strupehodet, 4) åpne lukket brått. Den raske luftutstrømmingen under 4) er en ejektiv (som i lydskrift symboliseres med en apostrof). Amharisk har ejektivene /p’ t’ k’, kʷ’/. Amharisk har også konsonantene /p t k/, som uttales med luft direkte fra lungene slik som på norsk.

Amharisk har rundede velare lyder. Dette er k- og g-lyder som uttales med rundede lepper, jf. uttalen av /k/ i «koala» på norsk – [kʷ], der en normalt uttaler /k/ med rundede lepper.

Amharisk skiller mellom korte og lange konsonanter inne i ord, jf. አለ – ale – «han sa» vs. አለ – alle – «han er». Som en ser, er det ikke forskjell i skrivemåten.

I forhold til norsk mangler amharisk de retroflekse lydene /ʈ/ – «fort», /ɖ/ – «ferdig», /ɳ/ – «barn», /ɭ/ – «ærlig»; frikativen /ç/ – «kjøre» og nasalen /ŋ/ – «mange». Den siste finnes, men kun foran /k, ɡ/. Et ord som «mange» uttales /ˈmaŋɡe/, men også /ˈmanɡe/. /p/ og /v/ er sjeldne, men finnes i lånord.

4 Her følges Hayward og Hayward (1999).

innvandreres morsmål ii 14

Amharisk – konsonanter (IPA)

Plosiv p b t d k ɡ kʷ ɡʷ ʔ5

Pl. ejektiv6 p’ t’ k’ kʷ’

Frikativ f

Affrikat

Af. ejektiv

Nasal

Rullelyd r

Appr. w j

Lateral ap. l

Amharisk – konsonanter (ge’ez)

Plosiv

Pl. ejektiv7 ጰ

Af. ejektiv

Rullelyd

Appr.

Lateral ap.

5 Det stilles spørsmål om /ʔ/ har fonemisk status. Lyden opptrer alltid foran vokal først i et ord. Den opptrer sjelden inne i ord, og aldri på slutten av ord.

6 På grunn av plassmangel er betegnelsene i kolonne 1 forkortet: Pl. = plosiv, Af. = affrikat, Appr. og Ap. = Approksimant.

7 Se fotnote 6.

1 amharisk 15
bial Labiodental Alveolar Postalveolar Palatal Velar Labialisert Glottal
Bila­
v s z ʃ ʒ h hʷ
ʦ ʧ ʤ
ʧ’
m n ɲ
Bilabial Labiodental Alveolar Postalveolar Palatal Velar Labialisert Glottal
በ ተ ደ ከ ገ ኰ ጐ አ/ዐ
ቀ ቈ
ቨ ሰ/ሠ ዘ ሸ ዠ ሀ/ኀ/ሐ
Frikativ ፈ
ቸ ጀ
Affrikat ጸ/ፀ
ነ ኘ
Nasal መ

Kons. Kommentar IPA Amharisk

ኰ Ustemt rundet velar, jf. engelsk «quiz» /kʷ/ ኰነነ – /ˈkʷånənə/ – «fordømt»

ጐ Stemt rundet velar, jf. engelsk «guano» /ɡʷ/ ጐጂ – /ˈgʷåʤi/ – «dårlig»

አ/ዐ Ust. glottal plosiv, jf. cockney «butter» /ʔ/ አለ – /ˈʔalə/ – «si»

ጰ Ustemt bilabial ejektiv /p’/ ጳጳስ – /ˈp’ap’as/ – «biskop»

ጠ Ustemt dental ejektiv /t’/ ጠለለ – /ˈt’ələlə/ – «ren»

ቀ Ustemt velar ejektiv /k’/ ቀለለ – /ˈk’lələ/ – «(være) lys»

ቈ Ustemt rundet velar ejektiv /kʷ’/ ቈጠረ – /ˈkʷ’ətərə/ – «telle»

ዘ Stemt dental frikativ /z/ ዘለለ – /ˈzələlə/ – «hoppe»

ዠ Stemt postalveolar frikativ /ʒ/ ዠመረ – /ˈʒəmərə/ – «begynne»

ሐ Ustemt, rundet glottal frikativ /hʷ/ ሐመር – /ˈhʷamər/ – «ark»

ጸ/ፀ Ustemt dental affrikat, jf. norsk «vits» /ʦ/ ጸሓፊ – /ˈʦəhafi/ – «sekretær»

ቸ Ust. postalv. affrikat, jf. norsk «atsjo» /ʧ/ ቸር – /ˈʧər/ – «gavmild, god»

ጀ Stemt postalv. affrikat, jf. eng. «journey» /ʤ/ ጀልባ – /ˈʤəlba/ – «båt»

ጨ Ustemt postalvolar ejektiv /ʧ’/ ጨሰ – /ˈʧ’əsə/ – «røyk»

ኘ Stemt palatal nasal /ɲ/ ሸኘ – /ˈʃəɲə/ – «å følge»

ወ Stemt labiovelar halvvokal /w/ ተወ – /təw/ – «forlate»

Stavelsesstruktur

Stavelsene i amharisk har en enklere struktur enn hva en finner i norsk. De vanligste stavelsestypene er KV (Konsonant + Vokal) og KVK, som begge finnes i አሁን – ’ahon –«nå», og KVKK som finnes i ሀብት – həbt – «rikdom». En finner også ord med KK initialt, som ብላ – bla – «spis!». Ord kan ikke starte med vokal. Ord som አይ – əj – «jeg» har en glottal lukkelyd før første vokal.8 I translitterasjon markeres dette med apostrof foran vokalen.

I rask tale kan trykksvake vokaler falle ut slik at ord som ትማሊ – tɨmali – «i går» kan uttales /tmali/ eller /tɨmali/. Uttalen kan gi inntrykk av at språket har konsonantgrupper. I trykksvake stavelser sist i ord opptrer ofte vokalen /i/ til slutt: ሰበይቲ – səbəjti –«kvinne».

I norsk kan en finne tre konsonanter først i en stavelse og fire i slutten, jf. «sprelskt» som har strukturen KKKVKKKK. Når amharisktalende skal uttale slike norske ord, kan det hende at konsonantgruppene forenkles. En alternativ strategi er å sette inn en /ɨ/ i konsonantgrupper først i stavelser.

8 Dette er lyden du hører når du slapper av etter å ha løftet noe tungt, altså noe som ligner på et stønn.

innvandreres morsmål ii 16

Prosodi

Generelt faller trykk på siste stavelse i ordet dersom stavelsen ender på konsonant, ellers faller trykket på nest siste stavelse, jf. መስኮት – /mesˈkåt/ – «vindu». ምሳ – /ˈmɨsa/ –«lunsj». Trykk markeres i svakere grad enn i norsk. Suffikser bortsett fra flertallssuffikset er vanligvis trykksvake.

Lengde

Amharisk skiller mellom lang og kort konsonant, jf. አለ – ale – «han sa» vs. አለ – alle – «han er». Andre par er ገና – gəna – «ennå» vs. ገና – gənna – «jul», ዋና – wana – «svømming» vs. ዋና – wanna – «hoved». Som en kan se, er lengdekontrasten ikke uttrykt eksplisitt i skrift,9 slik at ord med lang og kort konsonant skrives på samme måte, jf. norsk «(en) lyst» og «lyst» (intetkjønn av adjektiver «lys»).

Ordlaging

En stor del av orddannelse i amharisk følger mønsteret en finner i andre semittiske språk der trekonsonantrøtter indikerer ordets betydningsmessige basis. Konsonantene kombineres med vokalrekker under bøyning og avledning. Mønstrene er komplekse og beskrives ved å nummerere konsonantene som K1, K2, K3 og så vise hvilke vokaler som settes inn. For eksempel lages en av imperfektivformene av verb ved hjelp av templatet K1-ə-K2-K3. Verbroten s-b-r ligger under det semantiske feltet «knuse». Når denne roten settes inn i templatet K1əK2aK3i, som produserer agentive substantiv,10 får en substantivet

ሰባሪ – səbari – «(en) knuser».

Ordformer tilknyttet det semantiske feltet «å snakke» bygger på ን-ግ-ር – {n-g-r}.

Ut fra dette dannes former som ነገረ – nəgərə – «han sa»; ተናጋሪ – tənagari – «en taler»; አነጋገር – anəgagər – «aksent, måte å snakke på», ንግግር – nɨgɨgɨr – «en tale».

Morfologi

Amharisk er delvis agglutinerende, dvs. at bøyningsendelser kan «limes» på ordet de står til. Substantiv vil for eksempel ta suffiks som uttrykker kjønn, tall, bestemthet og kasus. Bøyningsmorfologien er kompleks, spesielt for verb. I tillegg til prefikser og suffikser utnyttes også modifikasjoner av konsonantrøttene.

9 Kildene som er brukt under skrivingen av dette kapittelet, er inkonsistente med hensyn til markering av kort/lang konsonant i translitterasjonen. I utgangspunktet translittereres det her direkte etter kilden, noe som vil kunne føre til manglende lengdemarkering i ord som egentlig har lang konsonant.

10 Agentative substantiv er ordformer som uttrykker at referansen til substantivet er en som utfører den handlingen som baseverbet uttrykker. På norsk finner man verb+suffiks, for eksempel «en fisker» (fiske+er), altså «en person som fisker».

1 amharisk 17

Samsvarsbøyning

Amharisk har samsvarsbøyning når det gjelder verb, adjektiv, substantiv og pronomen.

Setning

Amharisk er et såkalt SOV-språk. Verbet (V) plasseres altså til slutt i setningen etter subjekt (S) og objekt (O). Dette skjer også i lange setninger.

ተማሪው ጥያቄ ጠየቀ təmariw tɨ’jak’e t’ejek’e Studenten stilte et spørsmål təmɑri--w t’ɨjjɑk’e t’əjjək’ə student-en spørsmål spurte.3SG.M

En kan framheve objekt, adverbialer og leddsetning ved å flytte dem fremst i setninga, som på norsk. Amharisk mangler imidlertid V2-regelen, så en slik framflytting resulterer ikke i inversjon. Hvis objektet står i bestemt form og skal framheves (topikaliseres), plasseres det normalt foran subjektet, noe som gir strukturen OSV. I slike tilfeller får verbet et suffiks som representerer objektet (resumptivt objektspronomensuffiks).

ዮሐንስ ሠራ jɨh-ɨn wəmbər johɑnnɨs sərrɑ Denne stolen laget Johannes jɨh---ɨn wəmbər jåhɑnnɨs sərrɑ-------w

Denne-OBJ stol Johannes laget.3SG.M-den

I tillegg til at verbet krever subjekt og objekt, vil det ved hjelp av suffikser kunne uttrykke om en handling er til fordel for noen (benefaktiv) eller om den er til skade for noen (malefaktiv); dette skjer henholdsvis gjennom suffiksene - ላት – -lat og ባት – -bat

ለአልማዝ በሩን ከፈትኩላት

Jeg åpnet døren for Almaz ləʾalmaz bərron kəffətko--llat for_Almaz dør.BEST.AKK 1.SG.åpnet-for_henne

በአልማዝ በሩን ዘጋሁባት

Jeg stengte Almaz ute bəʾalmaz bərron zəggaho------bbat mot_Almaz dør.BEST.AKK 1.SG.stengte-mot_henne

Prodrop

Amharisk er et prodrop-språk, det vil si at subjektet kan strykes siden det uttrykkes gjennom en verbendelse. I setninger der ingen elementer blir framhevet, er uavhengige subjektspronomen normalt utelatt. I ኢትዮጵያዊ ነው – ətjopʼjawi nəw – «Han er etiopisk»

innvandreres morsmål
18
ii
ይህ ወንበር

er ordet som uttrykker «han», ikke skrevet/uttalt – «etiopisk er». I stedet er det uttrykt gjennom verbet ነው – nəw (3. person, hankjønn, entall) – «etiopisk er-han».

Hvis subjektet eller objektet i slike setninger vektlegges, brukes et uavhengig, dvs. frittstående, pronomen: እሱ ኢትዮጵያዊ ነው – ɨso ətjopʼjawi nəw – «Han er etiopisk».

Presentering

Uttrykk av typen «det er …» uttrykkes med 3.-personformer entall og flertall, jf, እሱ

አለ – ɨsu alə – «det er (entall) …» og እነሱ አሉ – ɨnəso alo – «det er (flertall) …»

ምግብ አለ? mɨgɨb alə? Er det mat?

እዚህ እንስሳት የሉም ɨzih ɨnssat jelom Det er ingen dyr her

Kopula

Et kopulaverb knytter sammen subjekt og predikativ i en setning. Verbet kan uttrykke at noe eksisterer eller at noe er på et sted. I norsk brukes hovedsakelig «være» med sine bøyningsformer. Amharisk har to kopulaverb. Det ene er መሆን – məhån – «å være (identitet)». Det andre አለ – əllə – indikerer eksistens/stedlig plassering.

እኔ ተማሪ ነኝ ɨne təmarī neñ Jeg er student

እኔ አለሁ ɨne əlləh Jeg er her

Amharisk har i utgangspunktet tre betydningsbærende morfemer11 knyttet til kopulafunksjonen: n- for presens, nəbbər- for preteritum og til slutt allə, som uttrykker faktisk eksistens. Til disse morfemene knyttes det personendelser. Siden amharisk er et SOVspråk, står kopulaverbet til slutt i setningen.

ይህ አብዲ ነው ji abdi nəw

Dette er Abdi ji abdi n----əw

dette Abdi være-3.SG.M

Presens kopula og eksistensielt kopula nektes med henholdsvis ajdəllə-mm og jəllə-mm, som bøyes som perfektive verb. I nektende setninger innledes fortidsformen med den negative markøren al-.

እሱ አስተማሪ አይደለም əso astəmari ajdələm Han er ikke lærer

əso astəmari aj-dəllə-m han lærer NEG-være-NEG

11 Betydningsbærende enhet.

1 amharisk 19

Å ha

En finner ikke en direkte motsvarighet til det norske verbet «å ha» i amharisk. På amharisk vil en bruke verbet «å være», og setninger kan sies å ha strukturen «[eiendom] eksisterer for [eier]». «Jeg har en hund» – ውሻ አለኝ – wɨssja əlləñ – vil i en direkte, men tilpasset oversettelse bli «en hund eksisterer for meg». Uttrykket som brukes for «å ha», er bygget opp av verbet አለ – əllə – «å være/eksistere/finnes» pluss partikler som markerer eier og eid objekt. På samme måte som for andre verb finnes det også en nektende form.

አለኝ əlləñ (əllə + -əñ) jeg har (objekt i entall)

አሉኝ əlloñ (əllo + -əñ) jeg har (objekt i flertall)

የሉኝም jəlloñɨm (jəllo + -ñ + ɨm) jeg har ikke

Possessive uttrykk kan altså dannes ved hjelp av et verb med suffikser som uttrykker hvem eieren er. Verbstammen bøyes i kjønn og tall etter trekk ved den eide tingen. Mens en sier «Jeg har en bil» på norsk, er motsvarigheten på amharisk omtrent «Det er en bil for meg».

መኪና አለኝ

məkina alə---ñ

bil er.for-1.SG

በቂ ገንዘብ ነበራት

məkina alləñ Jeg har en bil

bək’i gənzəb nəbərat Hun hadde nok penger bək’i gənzəb nəbər---at nok penger var.for-3.SG.F

Hjelpeverb

Hovedverb i amharisk tar hjelpeverb for å uttrykke ulike grammatiske kategorier. Hjelpeverbene har ofte karakter av affikser, jf ያፈርሱታል – ja-fərs-ot-al – «de vil knuse den».

I eksempelet står hjelpeverbet til slutt som siste suffiks. ja-fərs-------o---t---------al 3PL-knuse.IMP-3PL-OBJ.3SG.M-AUX.IKKE_FORTID

Indirekte tale

I indirekte tale siteres utsagnet direkte; det skjer altså ingen samordning av subjekt i oversetning og leddsetning, og tempus på verbet i leddsetningen retter seg ikke etter tempus i utsagnsverbet. Utsagnet

uttrykker direkte oversatt «Kona mi er syk, sa Abdo». Her er Abdos utsagn sitert direkte. I norsk er dette en akseptabel

20
innvandreres morsmål ii
ታምማለች አለ አብዱ
ባለቤቴ

utsagnsmåte, men den beskrives da heller som direkte tale. Indirekte tale på norsk av ytringen nedenfor vil være «Abdo sa at kona hans var syk».

ባለቤቴ ታምማለች baləbete tamɨmalətsjə. Kona mi er syk

ባለቤቴ ታምማለች አለ አብዱ baləbete tamɨmalətsjə ələ əbɨdo Abdo sa at kona mi er syk

Spørsmål

Ja/nei-spørsmål

Spørsmål av typen «Var hunden ute?», altså spørsmål som besvares med «ja» eller «nei», lages oftest ved hjelp av stigende intonasjon på amharisk. (Samme setning, men med fallende tone, tolkes som en fortellende setning.) Alternativt kan spørrepartikkelen

ነህ – nəh settes sist i setningen.

እንዴት ነህ? əndet nəh? Går det bra?

Positivt svar er አዎ – awå – «ja», negativt svar er አይ – aj – «nei» (i formell tale የለዎ –jələwå). Nektingen er imidlertid mer kompleks enn på norsk idet uttrykket inngår i en setning med verb som må bøyes etter konteksten.

Amharisk har også bøyningsformer av verb som uttrykker nekting.

En annen spørrepartikkel er ወይ – wej – «eller» som settes bak verbet for å markere at utsagnet er et spørsmål. Et spørsmål om samtalepartneren liker te, kan utformes som ሻይ ትወዳለህ? – sjam tɨwədaləh – «Du liker te?», uttrykt med stigende intonasjon, eller som ሻይ ትወዳለህ ወይ?» – sjam tɨwədaləh wej – «Du liker te, eller?».

Spørreordspørsmål

I spørreordsspørsmål stilles spørreordet foran verbet, som i ያ ሰው ማን ነው – ja səw man nəw – «Hvem er den mannen? («den mann hvem er?»). Når spørreord brukes sammen med ነው – nəw – «å være», kan spørsmålet uttrykkes som ett ord ማንው – mannəw –«Hvem er det?».

መቼ? mətsje? når?

ለምን? ləmɨn? hvorfor?

ለምንድን? ləmɨndɨn? hvorfor?

እንደምን? ɨndəmɨn? hvordan?

እንዴት? ɨndet? hvordan?

ስንት? sɨnt? hvor mange? (tellelig)

ምን ያህል? mɨn jahl? hvor mye? (utellelig)

1 amharisk 21

Det finnes også en spørrepartikkel i amharisk, ወይ – wej – som kan oversettes med «eller». Den settes bak verbet for å indikere at utsagnet er et spørsmål. For å spørre noen om hen liker te, kunne en si ሻይ ትወዳለህ፧ – sjaj twədaləh eller ሻይ ትወዳለህ ወይ፧ – sjaj twədaləh wəj. Spørsmålstegnet en finner i ge’ez – ፧ – er sjelden i bruk.

Nekting

I nektede setninger er nekting uttrykt som et suffiks knyttet til verbet. Dette betyr at en eventuell nektelse ikke er kjent før verbet, som står sist i setningen, er ytret.

Negative verbformer har både et eget prefiks og et eget suffiks. Perfektiv (avsluttet handling) markeres med prefikset al- og suffikset -m; imperfektiv (uavsluttet handling) markeres med prefikset a- og suffikset -m:

ሰበረ sǝbbǝrǝ han knuste al-sǝbbǝre-m han knuste ikke

ሰብራ jɨ-sǝbr-al han knuser a-j-sǝbr-ɨm han knuser ikke

Verbformen som nektingen er knyttet til, bøyes i person, kjønn og tall, jf.

እኔ አይደለሁም ajdəlehom jeg er ikke

አንተ አይደለህም ajdəlehəm du er ikke (hankjønn)

አንቺ አይደለሽም ajdəlesjəm du er ikke (hunkjønn)

Noen eksempler med መስኮት – mǝskåt – «vindu» som objekt:

መስኮቱን አልሰበረም። mǝskåt-å-n al-sǝbbǝrǝ-m Han knuste ikke vinduet

መስኮቱን ሰበረ። mǝskåt-å-n sǝbbǝrǝ Han knuste vinduet

መስኮቱን ይሰብራል mǝskåt-å-n jɨ-sǝbr-al Han knuser vinduet

መስኮቱን አይሰብርም mǝskåt -å-n a-jsǝbr-ɨm Han knuser ikke vinduet

Passiv

Prefikset tǝ- danner passive verb, jf. disse eksemplene med አንበሳ – anbǝssa –«løve»:

አንበሳ ገደለ anbǝssa gǝddǝlǝ Han drepte ei løve

አንበሳ ተገደለ anbǝssa tǝ-gǝddǝlǝ Ei løve ble drept

Leddsetninger

Leddsetningenes funksjon i amharisk kan sammenlignes med den en finner i norsk.

Leddsetningene knyttes til verbet eller substantiv ved hjelp av affiks.

innvandreres morsmål ii 22

I leddsetninger har verbet en form som er dannet ut fra relative verbformer. Atsetninger har «subjunksjonen» እንደ – ɨndǝ – foran den relative formen, uten j-:

አንደሚመጣ፡አውቃለሁ ɨndǝmmimǝt’a awk’allǝhå Jeg vet at han kommer

Sammenlign:

የሚመጣው ሰው jǝmmimǝt’aw sǝw Mannen som kommer

Relativsetninger

Relativsetninger står foran nominalet de modifiserer. Relativsetninger innledes med et prefiks som settes til verbet, henholdvis የ – yɨ- – «som» i fortid og f የም – yɨm- – «som» i nåtid og framtid.

የምናርበት ቤት jəmɨnaribət bet Huset som jeg bor i jə--mɨnaribət bet som-jeg-bor-i hus

Frasestruktur

I amharisk står normalt kjernen i fraser til slutt med beskrivende elementer foran. Slik er det også i norsk, jf. «rød bil». I amharisk samsvarsbøyes adjektiv, personlige og demonstrative pronomen med substantivet i kjønn, tall og person. Verb reflekterer blant annet kjønn, tall og person.

Ordklasser

Substantiv

Substantiv i amharisk kan ha affikser som indikerer kjønn, tall, bestemthet og kasus. I så måte er det likt norsk, men med det unntak at kasus ikke brukes i norsk. Amharisk kan benytte sammensetninger og avledninger for å danne nye substantiv.

Grammatisk kjønn

Substantiver med referenter der man kan skille mellom kjønn, uttrykker kjønn i entall, men ikke i flertall. Kjønnsmarkeringen kommer til uttrykk ved endelser på verb, i demonstrativer og i substantivets bestemte artikkel.

1 amharisk 23

ይህች ላሜ ናት

jɨtsjɨ lam-e nat dette.FEM ku--mi

være.3SG.F.

Dette er mi ku

ይህ የእኔ በሬ ነው

jɨhɨ jəne bɛre nɛwɨ dette.MASK min okse være.3SG.M

Bestemthet

Dette er min okse

Amharisk har ingen ubestemt artikkel. Dersom det er nødvendig å framheve en ting som omtales i ubestemt form, brukes det foranstilte tallordet አንድ – ənd – «én».

Bestemthet uttrykkes med suffiks, som på norsk. Endelsen - ኡ – -o – brukes i hankjønn etter konsonant, etter vokal brukes ው – -w. Denne formen brukes også i flertall. I hunkjønn brukes ዋ – -wa – i hunkjønn etter vokal og konsonant, alternativt itwa/-ətwa.

Substantiv som viser til personer, dyr og vesener med biologisk kjønn, følger biologisk kjønn, jf. ገረድ – gərəd – «hushjelp», som er hunkjønn. Det samme gjelder som oftest alle land og byer. Ord som refererer til døde ting, er hankjønnsord.

Den bestemte artikkelen er identisk med possessivsuffikser. For isolerte ord kan dette føre til tvetydigheter siden በሬው – bərew – «oksen» også kan forstås som «hans okse», og ላሟ – lamwa – kan forstås som «kua» og «hennes ku».

Entall

Ubestemt

Hankjønn

Hunkjønn

Bestemt

ቤት bet hus ቤቱ beto huset

ተማሪ təmari student

ገረድ gərəd hushjelp

ተማሪ təmari student

ተማሪው təmariw studenten

ሰራተኛዋ geredwa hushjelpa

ተማሪዋ təmariwa studenten

I flertall får alle substantiv samme bestemthetsendelse, - ኡ – -o. Den plasseres etter flertallsmarkøren -åtsj- som i ቤቶቹ – betåtsjo – «husene» og ገረዶቹ – geredåtsjo – «hushjelpene». Under bøyningen vil det finne sted lydlige endringer.

Dersom substantivet er modifisert av et adjektiv, flyttes bestemthetssuffikset til modifikatoren, jf. ትልቁ ቤት – tɨlɨk’o bet – «stor-BEST hus», dvs. «det store huset». I uttrykk med både bestemthet og possessiv – «det store huset hans» – får substantivet possessivsuffikset ትልቁ ቤቱ – tɨlɨk’o beto

innvandreres morsmål ii 24

Tall

Flertallsformer dannes normalt ved å legge til suffikset -ኦች – åtsj – hvis substantivet ender på konsonant. Hvis substantivet ender på vokal, legges det enten til - ዎች – wåtsj –eller så fjernes siste vokal i substantivet, og en legger til -ኦች – -åtsj.

Enstavelsesord som slutter på konsonant, endrer konsonanten i slutten av ordet til lang konsonant når et suffiks blir lagt til. Den lange konsonanten markeres ikke i skrift. Dermed blir ውሻ – wisja – «hund» i flertall til ውሾች – wisjåtsj – «hunder», ፈረስ –fərəs – «hest» blir til ፈረሶች – fərəsåtsj – «hester». Noen substantiv danner flertall gjennom avlyd, andre ved hjelp av suffiksene -an eller -at.

Dersom en substantivfrase er i flertall («mange epler, ti barn»), er det ikke nødvendig å bruke flertallsform på substantivet siden flertall allerede er angitt ved pronomenet/ tallordet foran, jf. ስምንት ተማሪ – sɨmmɨt təmari – «åtte student».

Kasus

Amharisk har tre kasus: nominativ, akkusativ og genitiv. Subjekter er ikke markert for kasus. Direkte objekt markeres med suffikset - እን – -ɨn – som knyttes til substantivet og plasseres etter bestemthetsendelsen. Denne akkusativsendelsen er kun obligatorisk når objektet står i bestemt form.

አንበሳ ገደለ

anbəssa gəddələ Han drepte en løve anbəssa gəddəl----ə

løve drepe.PFV-3SG.M

አንበሳውን ገደለ

anbəssawɨn gəddələ Han drepte løven anbəssa-wɨ---n gəddəl----ə

løve----BEST-AKK drepe.PFV-3SG.M

Oversikter over hvordan akkusativ brukes, finnes i større grammatikker. Genitiv markeres med partikkelen የ – jə- – prefiksert til substantivet eller til et attributivt adjektiv.

የሴት ልጅ ቀሚስ yəset lidzji k’əmis jentas kjole

yə--set lidzji k’əmis

GEN-kvinnelig barn kjole

1 amharisk 25

Denne boka gir en oversikt over hovedtrekkene i ti innvandrerspråk i Norge: amharisk, kinesisk, kurmandsji, litauisk, pashto, persisk, polsk, russisk, thai og ukrainsk. Boka gir en orientering om språkenes utbredelse og språklige slektskap, og gir kortfattede beskrivelser av alfabet, lydverk og grammatikk. Sammenligningen med norsk tydeliggjør språklige likheter og ulikheter som kan utnyttes pedagogisk.

Boka er en oppfølger til Innvandreres morsmål I, som tok for seg albansk, dari, rumensk, somali, spansk, tamil, tigrinja, tyrkisk, urdu og vietnamesisk.

Innvandreres morsmål I og II er svært nyttige oppslagsverk for alle lærere som underviser flerspråklige elever.

Olaf Husby er tilknyttet Institutt for språk og litteratur, NTNU. Han har publisert en rekke bøker og artikler om kontrastive språkbeskrivelser og uttaleundervisning.

Boka tar for seg følgende språk: amharisk kinesisk kurmandsji litauisk pashto persisk polsk russisk thai ukrainsk

ISBN 978-82-450-2694-8

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.