Skogbruk BM (9788211030856) by Fagbokforlaget

Skogbruk

Skogbruk er en del av læreverket for Vg1 naturbruk frå Fagbokforlaget og dekker læreplanen i felles programfag for Vg1. Boka tar for seg grunnleggende kunnskap om skogsdrift og skogsøkologi og arbeidsoppgaver knyttet til ulike sider av drift i skogen.

→ → → → → →

| Naturbruk

Boka er rikt illustrert og teksten er lett å lese. Fagbokforlagets læreverk i Vg1 naturbruk består av seks bøker: Fiske og akvakultur Landbruk Skogbruk Husdyr Dyrefag og hestefag Naturbasert næringsaktivitet

Trond Håvard Bjørnstad

Læreverket har en nettressurs med innhold for både elev og lærer med begrepsdatabase, undervisningsfilmer og aktivitetsforslag

Naturbruk

ISBN 978-82-11-03085-6

BOKMAL

Vg1 BM

Vg1

Trond Håvard Bjørnstad

Skogbruk Vg1 naturbruk Bokmål

Boken 1_Skogbruk_BM.indb 1

31.03.2021 12:32

Boken 1_Skogbruk_BM.indb 2

31.03.2021 12:32

Innhold

Skogbruk BM_00.indd 3

Kapittel 1 Skogen ................................................................................... Hva er så skog?...................................................................... Skogsoner .............................................................................. Slik kom skogen til Norge....................................................... Naturtyper .............................................................................. Skog som rekreasjonsområde................................................ Kan du dette? .........................................................................

7 7 8 11 13 16 16

Kapittel 2 Skogøkologi .......................................................................... Skog som økosystem ............................................................. Livsfunksjonene til planter og trær ......................................... Suksesjoner og sjikt i skogen ................................................. De ikke-levende vekstfaktorene ............................................. Berggrunnsgeologi ................................................................. Jord og jordsmonn ................................................................. De levende vekstfaktorene ..................................................... Biologisk mangfold ................................................................. Kan du dette? .........................................................................

17 18 21 24 25 34 34 37 39 43

Kapittel 3 Vegetasjonstyper i skog ...................................................... Vegetasjonstyper i barskog .................................................... Løvskogtyper .......................................................................... Myr- og sumpskog ................................................................. Hagemarkskog ....................................................................... Kan du dette? .........................................................................

45 47 55 57 59 59

Kapittel 4 Skogstrærne ......................................................................... Navnene på treslagene........................................................... Bartrærne våre ....................................................................... Vanlig gran (Picea abies)......................................................... Furu (Pinus sylvestris) ............................................................. Einer og barlind ...................................................................... Utenlandske bartreslag .......................................................... Løvtre ..................................................................................... Varmekjære løvtreslag ............................................................ Kan du dette? .........................................................................

61 61 62 63 65 68 69 71 77 82

01.04.2021 08:46

Naturbruk

Innhold

Skogbruk

Kapittel 5 Planlegging i skogen ............................................................ Stedstilpasset skogbruk ......................................................... Standard for et bærekraftig norsk skogbruk .......................... Skogbruksplan ....................................................................... Målinger på enkelttrær ........................................................... Bestandsmålinger................................................................... Når er skogen hogstmoden? .................................................. Priser, driftsveier og miljøverdier ............................................ Kan du dette? .........................................................................

83 84 85 86 89 94 101 102 103

Kapittel 6 Foryngelse ............................................................................. Naturlig foryngelse ................................................................. Planting .................................................................................. Foryngelseshogst ................................................................... Kan du dette? .........................................................................

105 105 107 112 115

Kapittel 7 Ungskogpleie ........................................................................ Ugresskontroll og rydding av løvtre........................................ Valg av hovedtreslag og andre trær ....................................... Avstandsregulering ................................................................. Håndredskaper til ungskogpleie............................................. Bruk av motorryddesag .......................................................... Stangmontert kjedesag .......................................................... Stammekvisting ...................................................................... Kan du dette? .........................................................................

117 117 118 119 121 121 125 125 126

Kapittel 8 Tynning .................................................................................. Fordeler og ulemper med tynning .......................................... Tidspunkt for tynning ............................................................. Planlegge tynningen ............................................................... Tynning i forskjellige bestand ................................................. Selve tynningshogsten ........................................................... Kan du dette? .........................................................................

127 128 128 130 131 132 133

Boken 1_Skogbruk_BM.indb 4

31.03.2021 12:32

Naturbruk

Innhold

Skogbruk

Kapittel 9 Hogstredskaper ........................................................................ Øksen ..................................................................................... Brytejern og løftekroker .......................................................... Motorsag – typer og oppbygging ........................................... Verneutstyr og trygg bruk av motorsagen .............................. Vedlikehold av motorsagen .................................................... Arbeidsplanlegging og arbeidsmåter ..................................... Kan du dette? .........................................................................

135 135 137 138 140 144 149 151

Kapittel 10 Hogstteknikk med motorsag ............................................... Trefelling ................................................................................. Farlige situasjoner ved felling ................................................. Kvisting ................................................................................... Aptering .................................................................................. Kapping .................................................................................. Kan du dette? .........................................................................

153 153 157 160 162 167 168

Kapittel 11 Kjøre fram tømmer ............................................................... Hest i skogen.......................................................................... Snøskuter og minilunner ........................................................ Landbrukstraktoren i skogen.................................................. Tømmerhenger og tømmerkran .............................................. Kan du dette? .........................................................................

169 170 172 174 179 182

Kapittel 12 Tyngre skogsmaskiner ......................................................... Lastetraktor ............................................................................ Stammelunner ........................................................................ Hogstmaskin .......................................................................... Taubaner ................................................................................. Kan du dette? .........................................................................

183 184 185 186 191 191

Kapittel 13 Tømmerforedling og bioenergi ............................................ Sagtømmer ............................................................................. Massevirke (slip) ..................................................................... Bioenergi ................................................................................ Kan du dette? .........................................................................

193 193 194 195 200

Stikkord ................................................................................. 201 Bildeliste ................................................................................ 205 5

Boken 1_Skogbruk_BM.indb 5

31.03.2021 12:32

Boken 1_Skogbruk_BM.indb 6

31.03.2021 12:32

Kapittel 1

Skogen Skogen er en del av livsmiljøet for planter, dyr og mennesker. Den er også en viktig fornybar ressurs som kan produsere trevirke og andre stoff vi trenger. Med riktig bruk og stell kan vi ta vare på skogen for «all framtid».

Av alle landøkosystem er skogen det mest komplekse eller sammensatte. Og hvis ikke miljøfaktorer hadde avgrenset utbredelsen, ville alle landområder ha blitt til skog i en eller annen form. Globalt sett er tilgangen på vann den miljøfaktoren som i størst grad hindrer skogen i å utvikle seg. Mot fjellet og mot polene er det temperaturen som er avgjørende. Men også mangel på jord eller løsmasser kan være en årsak til at vi ikke har fått utviklet skog. Etter at mennesket kom til jorden, har den naturlige utbredelsen av skogen gått sterkt tilbake. Opprinnelig var omtrent halvparten av landarealet på jorden dekket av skog. Nå er ca. 30 prosent av jordens landarealer kledd med skog.

Hva er så skog? Skog er områder som er preget av trær. Vi kan si at det er en skog hvis trærne er over 3 m høye og avstanden mellom dem er under 30 m. Det finnes også mange andre definisjoner på hva en skog er, se tabellen på neste side. En skog kan være så mye: granskog, furuskog, løvskog eller blandingsskog. Hver skog er spesiell. Hver skog rommer et mylder av liv med planter og dyr som er avhengige av et spesielt miljø.

Boken 1_Skogbruk_BM.indb 7

31.03.2021 12:32

Naturbruk

Kapittel 1 Skogen

Skogbruk

Kategori

Snaumark

Tresatt areal

Skog

Definisjon

Trær som er under 2 til 2,5 m høye, og som har mindre enn 25 prosent kronedekking.

Spredte trær som har en høyde på minst 2 m.

Mindre enn 30 m mellom trærne, og trærne er minst 3 m høye.

Trær som er minst 2,5 m høye og har minst 25 prosent kronedekking.

6 trær per dekar som er eller kan bli 5 m høye.

Trær som er minst 5 m høye, og der avstanden mellom dem ikke er over 30 m.

Tresatt område med mer enn 10 prosent kronedekking.

Definert av

NIBIO

Mork og Heiberg

NIBIO

Økonomisk kartverk

Store norske leksikon

FAO

Deﬁnisjoner av skog

Trærne påvirker hvordan landskapet ser ut. De påvirker i tillegg sine egne og andre planters vekstforhold. Et av de store økologiske problemene på jorden i dag er avskogingen i tropiske områder. Avskogingen der og andre steder i verden er en del av en naturkrise verden står overfor. Verdifulle arter som bare skogen er levested for, blir borte for alltid.

Skogsoner Dersom vi går fra ekvator og nordover eller sørover, ser vi at skogene skifter karakter. På et vegetasjonskart over jorden ser det ut til at de forskjellige skogstypene danner belter, som kalles skogsoner. Men vi ser også at skogen skifter karakter hvis vi går fra kysten og innover mot høylandet. Da snakker vi om skogregioner. Temperaturen går ned både med avstand fra ekvator og med høyde over havet. Sammen med nedbøren er dette årsaken til at vi får dannet forskjellige globale skogsoner. Skogene i verden kan deles inn i → eviggrønne skoger (se bildet nederst på neste side) → periodisk grønne skoger (øverst på neste side) → barskoger (se bildet i begynnelsen av kapitlet) Eviggrønne skoger Tropisk regnskog finner du i nedbørrike og varme strøk i et bredt belte på begge sider av ekvator. Disse skogene finner du i Mellomog Sør-Amerika, i Sentral-Afrika og i det sørøstlige Asia. Dette er frodige skoger med stor artsrikdom. Det er stor artsrikdom av 8

Boken 1_Skogbruk_BM.indb 8

31.03.2021 12:32

Naturbruk

Kapittel 1 Skogen

Skogbruk

Når vintrene er så kalde som i Norge, kaster løvtrærne bladene og tar en hvileperiode om vinteren. I Norge ﬁnner du den sommergrønne skogen i et smalt belte ytterst på Sørlandet. Typiske treslag her er varmekjære treslag som eik, alm, ask, lind, hassel, bøk og svartor. Bildet viser løvspretten i eikeskogen i Straumen edelløvskogsreservat på Lista.

Tropiske regnskoger er eviggrønne med et stor mangfold av dyrearter og planter, ikke minst lianer.

Boken 1_Skogbruk_BM.indb 9

31.03.2021 12:32

Naturbruk

Kapittel 1 Skogen

Skogbruk

klatreplanter eller lianer. Regnskogene finner du også i subtropiske strøk og i høyereliggende områder med mye tåke. Temperert regnskog er mye lik tropisk regnskog, men klatreplantene mangler. Disse skogene finner du i det vestligste NordAmerika, Chile, Japan, Kina og New Zealand. «Hartlaub»-skog finner du i områder med tørre og varme somre og milde, nedbørrike vintre. Disse skogene finner du rundt Middelhavet, i California og i Australia. Periodisk grønne skoger

De boreale barskogene i Norge har sitt typiske dyreliv. Her ﬂyr kattugla.

Regngrønn skog finner du i områder der det er nedbøren og ikke temperaturen som avgjør løvsprett og løvfall. Disse skogene finner du i Afrika, Sør-Asia og i Mellom- og Sør-Amerika Sommergrønn skog finner du på den nordlige halvkule, i et belte sør for den boreale barskogen. Vintrene er så kalde at løvtrærne «kaster» bladene og tar en hvileperiode. I Norge finner du slik skog i et smalt belte ytterst på Sørlandet. Typiske treslag her er varmekjære trær som eik, alm, ask, lind, hassel, bøk og svartor.

Boken 1_Skogbruk_BM.indb 10

31.03.2021 12:32

Naturbruk

Kapittel 1 Skogen

Skogbruk

Boreale barskoger De boreale barskogene ligger som et belte i nord, i Eurasia og i Nord-Amerika. Den norske barskogen tilhører dette området. Det meste av skogene våre hører til den boreale (nordlige) skogsonen. Her dominerer gran og furu. Men helt i sør har vi skoger som hører til den tempererte klimasonen der det er varmekjære treslag som eik, alm, bøk og lind. Furu er også vanlig her, mens granen er mer sporadisk i denne sonen.

Slik kom skogen til Norge For litt over 10 000 år siden var Norge og Skandinavia dekket av is. Det var istid i Norden. Men etter hvert endret klimaet seg, og isen begynte å smelte og trekke seg tilbake. Det gjorde det mulig for de første plantene å finne fotfeste i jorden som kom fram fra iskanten. De første trærne som kom, var noen arktiske vierarter. Deretter kom dvergbjørk, vanlig bjørk, gråor og hegg. Disse treslagene etablerte seg så fort det var jord de kunne slå rot i, og så fort temperaturen var høy nok til at de kunne overleve. Kanskje var de her allerede på slutten av istiden.

Omtrent slik regner forskerne med at Skandinavia var dekket av is under siste istid. Men etter hvert endret klimaet seg, og isen begynte å smelte og trekke seg tilbake. Kilde: Wikimedia Commons, Ulamm

Boken 1_Skogbruk_BM.indb 11

31.03.2021 12:32

Naturbruk

Kapittel 1 Skogen

Skogbruk

Hovedutbredelsen av gran i Skandinavia. De små forekomstene på Vestlandet er ikke vist på kartet. Den ﬁnnes naturlig bare på Voss og på noen få steder i indre fjordstrøk. Det er derimot plantet ganske mye gran, både på Vestlandet og i Nord-Norge. Kilde: Wikimedia Commons, Darekk2 using the IUCN Red List spatial data

Etter hvert dro isen seg såpass tilbake at det ble varmt nok for treslag som asp, furu og hengebjørk. For ca. 7500 år siden ble det ganske varmt, til og med litt varmere enn det er nå. Treslag som alm, lind, ask, eik, svartor og andre varmekjære treslag etablerte seg. På Hardangervidda var det furuskoger. Du kan finne rester av store furustokker i myrene inne på vidda. Men litt om senn ble det kaldere igjen. Det førte til at de varmekjære treslagene gikk sterkt tilbake, og de ble helt borte i høyereliggende strøk. Skoggrensen mot fjellet gikk nedover, og i ytre kyststrøk ble skogen avløst av lyng og krattskog. Furuskogen på Hardangervidda døde ut på grunn av klimaforverringen. I 2–3000 år har vi hatt et klima omtrent som nå. Det er nå granen sprer seg i landet. Det har vært vanlig å tro at granen spredte seg fra sør i Europa eller fra Russland gjennom de baltiske landene og Finland, rundt Bottenviken, sørover i Sverige og inn i Norge den veien. En nyere teori er at granen kan ha overlevd istiden på mindre områder langs kysten, hvor den har spredt seg videre. I det rå og kjølige klimaet vi fikk for 2 til 3000 år siden, greide granen seg bedre enn de andre treslagene. Den spredte seg raskt og ble etter hvert det dominerende treslaget over store deler av landet. I denne perioden kom også bøken til landet. I dag domineres landet vårt av gran, sammen med furu. Den finnes naturlig på Øst- og Sørlandet og i Trøndelag nord til Saltfjellet. Det er ikke mye naturlig gran på Vestlandet. Den finnes naturlig bare på Voss og noen få steder i indre fjordstrøk. Det er derimot plantet ganske mye gran, både på Vestlandet og i NordNorge. Granen er i dag et viktig treslag også i nord og i vest. 12

Skogbruk BM_01.indd 12

01.04.2021 08:48

Naturbruk

Kapittel 1 Skogen

Skogbruk

Naturtyper Under og etter istidene i Norge har landskapet endret seg mye. De forskjellige naturtypene i Norge har utviklet seg både med og uten hjelp fra mennesket. Det finnes uendelig med variasjoner i naturen. For å forstå den prøver vi å organisere (og forenkle) denne variasjonen. Det gjør vi ved å lage systemer. For eksempel har vi organisert grunnstoffene, de minste byggesteinene i naturen, i det periodiske systemet. Carl von Linné satte opp et system for arter på bakgrunn av slektskapet mellom dem (se side 62). Det finnes også et system som deler naturen i Norge inn etter naturtyper. Dette systemet heter Natur i Norge (NiN). Uansett hvordan det ser ut der du er, kan stedet passe inn i dette systemet. Vi kan si at du står i en spesiell naturtype, uansett hvilket sted du er. NiN gir deg opplysninger om naturtypen. Om du er på en parkeringsplass i en tettsted, i en park i en by, i en åker eller i en eng, på fjellet eller i skogen, vil stedet passe inn i en naturtype etter NiN. En naturtype er et ensartet område som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der. Det kan også være spesielle typer av naturforekomster der, som f.eks. dammer, åkerholmer eller grusrygger. Grunnlaget for denne inndelingen i naturtyper er altså hva som påvirker naturen. Mennesket er kanskje den viktigste påvirkeren på naturen. Når det gjelder skog, snakker vi derfor ofte om urskog, naturskog og kulturskog: → Urskog er urørt skog som har blitt til ved naturlig foryngelse på urørt skogsmark, uten påvirkning fra mennesker. Slik skog finner du svært lite av i norske skoger. → Naturskog er skog som i liten grad er påvirket av mennesker. Og menneskenes påvirkning har ikke forstyrret utviklingen av naturtypen. → Kulturskog er skog der menneskene har hatt stor eller avgjørende påvirkning på utviklingen av skogen. Skogen er kanskje plantet, og skogeieren kan ha stelt skogen med ungskogspleie, avstandsregulering og tynning. Den kan dermed være ensaldret og med jevn avstand mellom trærne.

Boken 1_Skogbruk_BM.indb 13

31.03.2021 12:32

Naturbruk

Kapittel 1 Skogen

Skogbruk

Men det er ikke bare menneskene som påvirker utviklingen i naturen. Vegetasjonen i naturtypen har også påvirket utviklingen, det samme gjelder tilgangen på næring og vann. I kapitlet om vegetasjonstyper kan du lese mer om dette. Hvordan kan du se at dette er en kulturskog?

Boken 1_Skogbruk_BM.indb 14

31.03.2021 12:32

Naturbruk

Kapittel 1 Skogen

Skogbruk

Skoggrensen

Skogen danner en grense mot fjellet. I løpet av de siste hundre årene har skoggrensen ﬂyttet seg oppover, og bjørkeskogsbeltet som vi ser her, kan gå helt opp til 1200 meter.

Når vi snakker om skoggrensen, tenker vi som oftest på grensen mot fjellet. Men skogen har også en grense mot nord, mot kysten, mot vann, mot innmark og mot arealer med bosetning. I løpet av de siste hundre årene har skoggrensen mot fjellet flyttet seg oppover. Dette har flere årsaker. Sommertemperaturen har økt litt slik at den klimatiske skoggrensen har steget. Men i mange strøk av landet har skoggrensen steget langt mer enn det økningen i sommertemperaturen skulle tilsi. En årsak kan være at det nesten er helt slutt på stølsdrift (seterdrift). Med tilbakegangen av stølsdriften har det vært mindre beiting og mindre hogst i fjellskogen. Dermed har skoggrensen krabbet oppover. Mot fjellet og mot nord er det bjørk som oftest danner skoggrensen. Men vi snakker også om en barskoggrense. Det er som oftest furu som danner barskoggrensen mot fjellet. På Østlandet går barskogsgrensen ved ca. 950 m over havet, på Vestlandet og i Nord-Norge noe lavere. Enkelte steder på Østlandet går granskogen enda litt høyere enn furuskogen. Her kan barskogsgrensen gå ved ca. 1000 m over havet.

Boken 1_Skogbruk_BM.indb 15

31.03.2021 12:32

Naturbruk

Kapittel 1 Skogen

Skogbruk

Skog som rekreasjonsområde Mange av oss er først og fremst ute i skogen i forbindelse med friluftsliv; på sopp- og bærsanking eller på fotog fisketurer. Skogeierne har plikt til å stelle skogen slik at slike aktiviteter ikke blir hindret. Skogen rundt byer og tettsteder har særlig stor rekreasjonsverdi. En del av friluftslivsaktivitetene kan ha en økonomisk verdi for skogeieren. Jakt- og jaktutleie har nok mest å si. Her må skogen stelles slik at en tar hensyn til at viltartene får gode levekår.

På skogstier kan det være ﬁnt å bruke sykkel. Noen ganger kan det også bli slitsomt.

Kan du dette? →

Hva skal til for at vi kan kalle et område for skog?

→

Hva er forskjellen på en urskog, en naturskog og en kulturskog?

→

Hva er en NiN?

→

Hvordan kom granen til Norge?

→

Boreal barskog, hva er det?

→

Hva mener vi egentlig med skogsoner?

→

Hvilke skogsoner hører de norske skogene til?

→

Hvor høyt oppe finner vi de forskjellige skoggrensene i Norge – om vi går i fjellet i Sør- eller NordNorge eller om vi er på Vestlandet?

Boken 1_Skogbruk_BM.indb 16

31.03.2021 12:32

Kapittel 2

Skogøkologi

I skogen er det alltid et nært samspill mellom levende organismer (dyr, planter, sopp og bakterier) og det ikke-levende miljøet disse organismene lever i. Det er læren om dette samspillet som kalles økologi – i skogen kaller vi det skogøkologi. Maurtuen, som bilde over fra Stordamsmyra naturreservat ved Fredrikstad viser, inngår i dette samspillet. 17

Boken 1_Skogbruk_BM.indb 17

31.03.2021 12:32

Naturbruk

Kapittel 2 Skogøkologi

Skogbruk

Skog som økosystem Vi ser ikke på dyr og planter isolert, men som deler av et økosystem. Naturen består av mange forskjellige økosystemer. De kan være små, og de kan være store. Skogen er også et økosystem, slik en myr, en innsjø eller et fjellområde kan være det. Men det vesle området rundt en maurtue eller en stubbe kan også være et økosystem. De levende organismene påvirker økosystemet. De blir kalt de biotiske faktorene. Men klimaet og jorden, som ikke er levende organismer, påvirker også økosystemet. De blir kalt abiotiske faktorer. De abiotiske faktorene kan deles inn i → de klimatiske faktorene – som er knyttet til klima, f.eks. solbestråling, nedbør og vind → de edafiske faktorene – de som er knyttet til jorden, som jordstruktur, opphavsmateriale osv.

Levende organismer, som ﬂaggspetten på trestammen, påvirker økosystemet på hver sin måte.

Boken 1_Skogbruk_BM.indb 18

31.03.2021 12:32

Naturbruk

Kapittel 2 Skogøkologi

Skogbruk

Populasjoner I et økosystem er det mange forskjellige arter og mange individer av hver art. I skogen finner du for eksempel mange elger, mange grankorsnebb, mange røsslyngplanter og mange smyleplanter. Slike samlinger av individer av samme art kalles populasjoner (bestander). I et økosystem kan du se at det blir bygget opp biomasse. Biomassen i et økosystem er alt tørrstoffet som samlet er bygget opp i planter (f.eks. tømmer), dyr (f.eks. kjøtt) og andre organismer (sopp og bakterier). I utgangspunktet er alle økosystemene i likevekt, der de forskjellige populasjonene av mikroorganismer, planter og dyr regulerer hverandre og tilpasser seg de ikke-levende faktorene. Vi mennesker har i mange tilfeller endret denne likevekten, med blant annet bruk av store maskiner i skogen og hogst av store flater. Det er viktig at du kan mye om økologi og om hvordan handlingene våre griper inn i balansen i naturen.

Skisse av et økosystem i en skog i Skandinavia

Boken 1_Skogbruk_BM.indb 19

31.03.2021 12:32

Naturbruk

Kapittel 2 Skogøkologi

Skogbruk

Næringskjeder I skogen er det mange organismer, alt fra mikroorganismer til planter og trær og til elg, storfugl, hauk, rev og ulv. Vi snakker om tre typer av organismer: → produsenter (de som bygger opp): trær, gress, busker osv. → konsumenter (forbrukerne) a) primære konsumenter (planteetere): ku, hest, elg, hare, storfugl, smågnagere osv. b) sekundære konsumenter (rovdyr, åtseletere): rev, hauk, kråke osv. c) tertiære konsumenter (rovdyrspisende rovdyr, åtseletere): ørn, ulv, bjørn osv. → nedbrytere: leddormer, sopper, bakterier osv.

Elg og rev. I næringskjeden er en av dem primærkonsument mens den andre er sekundærkonsument. Men hvem er hvem?

Boken 1_Skogbruk_BM.indb 20

31.03.2021 12:32

Naturbruk

I fotosyntesen blir solenergi omdannet til energirike kjemiske forbindelser. Det skjer i blad og nåler som har klorofyll. Her ser du et eikeblad. Fotosyntesen skjer bare når det er lyst, mens åndingsprosessen foregår både i dagslys og om natten.

Kapittel 2 Skogøkologi

Skogbruk

Produsentene skaffer seg energi fra sollyset og omformer lysenergien til kjemisk energi ved hjelp av noen kjemiske reaksjoner som vi kaller fotosyntesen. Konsumentene lever derimot av å spise planter eller andre dyr, og de er dermed avhengige av produsentene for å få den energien de trenger for å bygge seg opp. Nedbryterne er også avhengige av planter eller dyr for å skaffe seg energi. De sørger for at dødt organisk stoff ikke hoper seg opp i naturen. De bryter ned de organiske stoffene til uorganiske stoffer, som plantene kan bruke om igjen i neste omgang. De sørger altså for gjenbruk i naturen. Økosystemet er dermed selvforsynt med næringsstoffer, men det trenger påfyll av energi fra sola. En slik kjede der hver organisme lever av organismen i leddet foran, kaller vi en næringskjede. Omtrent 90 prosent av energien i biomassen blir borte mellom hvert ledd i næringskjeden. Vi sier at stoff vandrer gjennom næringskjedene, fra produsentene til konsumentene og videre gjennom nedbryterne. Legg merke til at dette ikke bare gjelder næringsstoffene, men også ulike giftstoffer som f.eks. plantevernmidler (biocider).

Livsfunksjonene til planter og trær Det er de grønne plantene, som trær, gress og urter, som står for produksjonen i et økosystem. I fotosyntesen omformer de solenergi til energirike kjemiske sammenbindinger som foregår i de grønne delene av plantene. I blad og nåler finnes det klorofyll, og det er der selve fotosyntesen skjer. Karbondioksid (CO2) fra luften blir omdannet til glukose (druesukker) ved hjelp av energi fra sollyset. En del av oksygenatomene blir i denne prosessen frigjort og kommer ut i luften rundt plantene. Formelen ser slik ut: Karbondioksid (CO2) + vann (H2O) + lysenergi → glukose (C2H12O6) + oksygen (O2) Men plantene trenger også selv energi for å vokse og til å hente opp næringssalt fra jorden. Denne energien får de ved å spalte (forbrenne) en del av glukosen som er produsert i fotosyntesen. Denne prosessen blir kalt ånding og har denne formelen: Glukose (C2H12O6) + oksygen O2 → karbondioksid (CO2) + vann (H2O) + energi 21

Boken 1_Skogbruk_BM.indb 21

31.03.2021 12:32

Naturbruk

Kapittel 2 Skogøkologi

Skogbruk

Skogen, fossilt brensel og drivhuseffekten Når et tre vokser, ser vi at fotosyntesen bygger opp mer stoff enn åndingen bryter ned. Vi får altså en nettoproduksjon. Størrelsen varierer med treslaget, forholdene i jordbunnen, tilgang på vann og klima. Men det er ikke bare fotosyntese som bygger opp treet. Treet består jo ikke bare av glukose. Glukose blir omdannet til stivelse og cellulose. Det blir tatt opp næringsstoffer fra jorden, og det blir laget protein og andre stoffer som treet består av. Forbruket av fossilt brensel er i dag en av de største utfordringene verden står overfor. Store mengder CO2 blir sluppet ut i atmosfæren. Noe av dette karbondioksidet stiger opp i atmosfæren og legger seg som et teppe rundt jorden og reflekterer varmestrålene fra jorden ned igjen. Dette fører blant annet til at temperaturen stiger. Det er vanskelig å få oversikt over alle konsekvensene dette har. Det er derfor viktig at vi gjør det vi kan for å redusere utslippene av CO2. Dette blir ofte kalt å følge et føre-var-prinsipp. Skogproduksjon binder CO2. Når virket råtner eller blir brent, blir det frigitt CO2 til atmosfæren igjen. Men grønne planter binder denne CO2-mengden på nytt. Brenning av fossilt brensel er derfor hovedårsaken til økningen av mengden CO2 i atmosfæren. Hvis trevirket blir brukt til varige konstruksjoner, som hus, blir en del av karbondioksidet i luften lagret. Når skogproduktene blir brukt i stedet for materialer som er produsert av råstoffer som ikke kan fornyes, som olje eller gass, blir utslippet av klimagasser redusert. Hvis vi bruker trevirke i konstruksjonene i stedet for stål og betong, blir energiforbruket per kvadratmeter redusert med 20 prosent. Tegningene viser hvordan fotosyntesen skjer om dagen, mens celleåndingen også skjer om natten.

Lys Klorofyll CO2

O2 Ånding

Fotosyntese Vann (H2O)

Vann (H2O)

CO2

Glukose (sukker)

Vann (H2O)

Næringsstoff

Boken 1_Skogbruk_BM.indb 22

31.03.2021 12:32

Naturbruk

Vi har mange vakre og markante trebygninger i Norge, både gamle og nye. Leonardo da Vinci-broen ble bygget i 2008 etter vel 500 år gamle tegninger. Da Mjøstårnet ble innviet i 2019, var det Norges høyeste trebygning med sine 85,4 meter!

Kapittel 2 Skogøkologi

Skogbruk

Bruk av trevirke til oppvarming trekker også i samme retning. Nye ovner og fyringsanlegg utnytter energien i veden godt. En regner med at skog som energikilde kan dekke en fjerdedel av energibehovet i Norge. Hvis vi øker skogproduksjonen, kan vi binde mye CO2. I Norge har vi de siste 100 årene omtrent doblet produksjonen av trevirke i norske skoger. Det samme har vi gjort med den stående kubikkmassen. Hvis vi satser på å få opp ny skog og bruker trevirke i stedet for fossilt brensel, kan vi være med og bidra i kampen mot klimaendringene som skyldes de store CO2 utslippene. Når grønne planter vokser, lagrer de karbondioksid (CO2) i plantedelene, og de produserer oksygen (O2) gjennom fotosyntesen. En stor del av denne oksygenproduksjonen og CO2-bindingen skjer i skogområdene. Det har skjedd en sterk avskoging mange steder i verden. Det økte mengden CO2 i atmosfæren er med på å forsterke drivhuseffekten. Dermed øker temperaturen på kloden, og vi kan få mer tørke og et stigende havnivå.

Boken 1_Skogbruk_BM.indb 23

31.03.2021 12:32

Skogbruk

→ → → → → →

| Naturbruk

Trond Håvard Bjørnstad

Læreverket har en nettressurs med innhold for både elev og lærer med begrepsdatabase, undervisningsfilmer og aktivitetsforslag

Naturbruk

ISBN 978-82-11-03085-6

BOKMAL

Vg1 BM

Vg1