1 minute read
2.4.1 Lovtekster
2.4.1 Lovtekster
Lovtekstene er som regel den viktigste rettskilden.
Grunnloven
Grunnloven § 75 bestemmer at det er Stortingets oppgave å gi lover. Lovene blir derfor til i et trinnhøydesystem der Grunnloven, som «sjef» på toppen, har delegert lovgivningsmyndighet til Stortinget. Hvis det skulle oppstå konflikt mellom Grunnloven og andre lover, er det Grunnloven som gjelder.
Andre lover
Andre lover enn Grunnloven regulerer de fleste områdene av samfunnslivet. Straffeloven, forvaltningsloven og skadeserstatningsloven er noen eksempler på slike lover.
Forskrifter
Også forskrifter er lovtekster. Forskrifter er regler som forvaltningen kan bestemme selv hvis loven har gitt forvaltningen en slik rett. Vi sier at forskriftene er gitt «med hjemmel i» eller «i medhold av» loven. Stortinget delegerer på denne måten lovgivningsmyndighet til regjeringen eller et departement, for eksempel når det i opplæringslova § 1-6 er bestemt at «Kongen i statsråd kan gi nærmere forskrifter …».
Innenfor forvaltningen kan det skje ytterligere delegering av lovgivningsmyndighet, for eksempel når den enkelte skole er gitt myndighet til å vedta et skolereglement.
Du må angi lov, paragraf og ofte ledd og punktum når du bruker en lovbestemmelse. På den måten gjør du resonnementet ditt etterprøvbart. Det vil si at de som hører eller leser argumentasjonen din, kan sjekke i lovteksten om det du sier eller skriver, er korrekt.
Hvis du for eksempel som advokat skal hjelpe en gjerningsperson som er tiltalt for kroppsskade ved å ha slått ut en tann på fornærmede, kan du vise til straffeloven § 21, jf. § 22, og hevde at skyldkravet ikke er oppfylt. Gjerningspersonen ga fornærmede en lett ørefik etter å ha blitt kalt idiot. Det var en uforsettlig følge at den råtne tanna falt ut. Din klient kan maksimalt bli straffet for kroppskrenkelse etter § 271, men han skal frikjennes for den på grunn av provokasjon i form av en særlig provoserende ytring, jf. § 271(2) bokstav b, tredje alternativ.
