1 minute read
2.3.1 Problem
En god besvarelse av et rettsspørsmål skal ha problemstilling, drøftelse og konklusjon utformet på en måte som henger logisk og harmonisk sammen. Det er ikke nødvendigvis klare overganger mellom de tre fasene. Dette blir her illustrert med bildet av en fisk. Den har hode, kropp og hale, men alle delene inngår i en sammenhengende organisme – en fisk.
2.3.1 Problem
Første fase er å identifisere og formulere rettsspørsmålene.
Generelle rettsspørsmål stilles som en mer eller mindre avgrenset problemstilling. Noen er vide og omfattende, for eksempel: «Hvilke vilkår må oppfylles for å bli dømt til straff?» Andre generelle rettsspørsmål kan være mer avgrenset og presisert, for eksempel: «Hva er voldtekt i straffelovens forstand?», eller «I hvilke tilfeller er en offentlig tjenestemann inhabil til å treffe vedtak i en sak?».
Individuelle rettsspørsmål beskrives som en sivil rettstvist mellom to eller flere parter, eller som en straffesak mellom staten og en lovbryter. Saken kan være beskrevet med mange faktiske opplysninger. Juristenes oppgave er «å oversette» saken til rettslige krav og påstander som er forankret i rettsregler. Et typisk individuelt rettsspørsmål i en straffesak er om tiltalte er skyldig i det han er tiltalt for, for eksempel et drap.
Sivile saker har parter, for eksempel partene i en tvist om erstatning eller om et offentlig vedtak er ugyldig. Partene betegnes som henholdsvis saksøker og saksøkte. Et individuelt rettsspørsmål i en erstatningssak kan for eksempel være: «Har Lars Holm krav på erstatning fra Lise Berg?» I én og samme setning identifiseres rettsspørsmålet og partene. Lars Holm er saksøker, og Lise Berg er den saksøkte.
Straffesaker har også «parter», men her brukes begreper som «mistenkte», «siktede» eller «tiltalte» om lovbryteren, avhengig av hvor langt straffeprosessen har kommet. Staten er lovbryterens motpart, representert ved påtalemyndigheten. Et individuelt rettsspørsmål i en straffesak kan formuleres slik: «Kan Lars Holm straffes for voldtekt?» Her er det underforstått at staten og Holm er parter i saken. Den som er fornærmet i en straffesak, er ikke direkte part, selv om vedkommende har sterke interesser i sakens utfall.
