Relasjonskompetanse i barnehagen
Relasjonene vi etablerer oss voksne imellom, og de vi etablerer til barna og foreldrene deres, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i barnehagen. I denne boka presenterer vi idéer og tips til bruk i barnegruppa for å fremme barns relasjonskompetanse, men i hovedsak retter vi oss inn mot barnehagens voksengruppe. Målet vil være å utvikle et relasjonskompetent personale med tillit innad.
Marit Onshuus Lysebo Elin Gullesen Bratt
Relasjonskompetanse i barnehagen ISBN 978-82-450-4147-7
Innhold Kapittel 1
Relasjonskompetanse i barnehagen Hva er relasjonskompetanse?
6
7
Kapittel 2
Menneskeinteresse
12
Relasjoner har eksistensiell verdi Ulike relasjonskvaliteter Relasjonell kapital
13
14
17
Menneskeinteresse som inngangsport til relasjonskompetanse Kapittel 3
Tillit og emosjonell modenhet
24
Bærebjelkene i relasjonskompetanse Tillit
25
25
Emosjonell modenhet
29
Kapittel 4
Dialogferdigheter i barnehagen Dialogens kunst
42
43
Inngangen til samtalen er viktig Dialogen med foreldrene Betydningen av refleksjon
45
48 49
Kapittel 5
En relasjonsfremmende tilbakemeldingskultur Vær raus
55
Joharis vindu
56
Kunsten å gi positiv tilbakemelding Kunsten å gi korrektiv tilbakemelding
57 59
Kunsten å ta imot positiv tilbakemelding Kunsten å ta imot korrektiv tilbakemelding
61 63
54
17
Innhold
Kapittel 6
Kreativitet og lek i barnehagen Hva er kreativitet?
66
67
Hvordan fremme kreativitet i barnehagen? Kreativt arbeidsmiljø
68
71
Lek utvikler kreativitet
73
Kapittel 7
Prestasjonshjelp
78
Hva er prestasjonshjelp?
79
Hvordan fremme psykisk styrke?
79
Betydningen av anerkjennelse 80 Betydningen av trygg tilknytning og mulighet for utforskning Hvordan fremme kompetanse? Ulike oppdragelsesstiler
83
83
Indre motivasjon og ansvarlige aktører Sørg for å være i flyt
85
86
Hvordan kan vi gi andre mulighet til å få fram det beste i oss? Kapittel 8
Konflikthåndtering i barnehagen Konflikter er ikke farlige
94
95
Konfliktutvikling og konflikthåndtering
96
Relasjonelt mot og relasjonell feighet i konflikthåndtering Litteratur
101
Om forfatterne
103
81
99
88
5
2
Menneskeinteresse
Barna skal møtes som individer, og barnehagen skal ha respekt for barnets opplevelsesverden. Barns liv påvirkes av omgivelsene, men barn påvirker også sine egne liv. Barnehagen skal gi rom for barnas ulike forutsetninger, perspektiver og erfaringer og bidra til at barna, ifellesskap med andre, utvikler et positivt forhold til seg selv og tro på egne evner. Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2017
Relasjoner har eksistensiell verdi Det åføle tilhørighet er viktig for oss rent eksistensielt. Vi bygger identitet og selvbilde gjennom relasjoner. Gjennom at andre ser meg, sanser meg, svarer meg og respekterer meg, opplever jeg åeksistere. Blant stammene idet nordlige Natal iSør-Afrika er den mest kjente hilsenen tilsvarende vårt «Hei», uttrykket «Sawabona». Direkte oversatt betyr det «Jeg ser deg». Er du medlem av stammen, svarer du «Sikhona», som betyr «Jeg er her». Rekkefølgen er viktig. Inntil du ser meg, eksisterer jeg ikke. Det er når du ser meg at du gir meg eksistens.
4
Dialogferdigheter ibarnehagen
Gjennom dialog og samspill skal barna støttes iåkommunisere, medvirke, lytte, forstå og skape mening. Barnehagen skal anerkjenne og verdsette barnas ulike språk og kommunikasjonsuttrykk. Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2017
Dialogens kunst Barn kan mye av dialogens kunst fra naturens side. De er lyttende. De spør mye og er naturlig nysgjerrige. De er undrende og åpne for ny kunnskap om seg selv og verden rundt seg, og de er eksperter på kroppsspråk. Vi voksne trenger ikke ålære dem dette. Vi må bare være nøye med åikke gradvis avlære dem denne naturlig spørrende, åpne og undrende stilen ved væremåten og holdningene våre. Dersom vi skal lære barna hvordan de skal snakke med andre, må vi vise dem det. Dersom vi skal vise dem det, må vi kunne det. Det er vi som trenger dialogtrening. Vi trenger åtrene dialogferdigheter helt til det åvære lyttende og anerkjennende interessert iden andre blir en holdning hos oss.
5
En relasjonsfremmende tilbakemeldingskultur Kunnskap om barnegruppens og enkeltbarns trivsel og allsidige utvikling er viktig for ågi alle barn et tilrettelagt tilbud itråd med barnehageloven og rammeplanen. Barnets trivsel og allsidige utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende, med utgangspunkt ibarnets individuelle forutsetninger og kunnskap om barns utvikling og behov. Barnets erfaringer og synspunkter skal inngå ivurderingsgrunnlaget. Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2017
Vær raus Vi har ofte stilt ansatte følgende spørsmål: «Preges arbeidskulturen deres av mye positiv tilbakemelding, mye negativ tilbakemelding eller så åsi ingen tilbakemelding?» Nesten hver gang får vi følgende svar: «Kulturen vår preges av lite eller ingen tilbakemelding, men hvis det er noe, får vi høre det.» Eller: «Vi får nesten ingen tilbakemeldinger, men det gjør ikke noe. Vi trenger bare tilbakemelding dersom vi bør gjøre noe bedre.» Noen ytterst få forteller at de opplever en kultur som er raus med positive tilbakemeldinger.
7
Prestasjonshjelp
Barnehagen skal aktivt legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap. Barnas selvfølelse skal støttes, samtidig som de skal få hjelp til åmestre balansen mellom åivareta egne behov og det åta hensyn til andres behov. Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2017
Hva er prestasjonshjelp? Prestasjonshjelp defineres som enhver relasjonell påvirkning som får et annet menneske til åkjenne seg psykisk sterkere, bli mer kompetent og få fram det beste iseg (Spurkeland, 2011b).
Hvordan fremme psykisk styrke? Det er et etisk valg åjobbe ibarnehage. Gjennom det valget påvirker vi små barns liv gjennom væremåten vår og valgene og handlingene våre. Barna kan føle seg store og sterke sammen med oss, eller de kan føle seg små og ubetydelige. Det samme gjelder for foreldrene deres og kollegaene våre.
8
Konflikthåndtering ibarnehagen
Samarbeid og konflikt er to sider av samme sak. Begge kan være konstruktive og destruktive. Konflikter er en naturlig del av alt samarbeid og kan ikke inngås. Hartvigsen og Kversøy, 2018
Konflikter er ikke farlige Vi definerer konflikt som relasjonelle spenninger som gir og krever energi (Spurkeland, 2012). Kollegaers forskjellighet og uenighet vekker imange tilfeller spenninger og følelser enten isamarbeid eller konflikt. Konflikter oppstår før eller senere der mennesker møtes, og oppleves av de fleste som vår største og mest krevende utfordring. Samtidig vet vi at samarbeid og konflikt er to sider av samme sak (Hartviksen og Kversøy, 2018), og at kimen til konflikt er til stede ved alt godt samarbeid. Konflikt er til stede allerede ved en begynnende frustrasjon iforholdet mellom to parter. I tilsynelatende konfliktfrie relasjoner og samarbeidsforhold kan det være mye usnakket og tilslørt uenighet under overflaten (Spurkeland, 2011a).
Relasjonskompetanse i barnehagen
Relasjonene vi etablerer oss voksne imellom, og de vi etablerer til barna og foreldrene deres, danner grunnlaget for alt pedagogisk arbeid i barnehagen. I denne boka presenterer vi idéer og tips til bruk i barnegruppa for å fremme barns relasjonskompetanse, men i hovedsak retter vi oss inn mot barnehagens voksengruppe. Målet vil være å utvikle et relasjonskompetent personale med tillit innad.
Marit Onshuus Lysebo Elin Gullesen Bratt
Relasjonskompetanse i barnehagen ISBN 978-82-450-4147-7