Puls Ambulansemedisin 1 NYN (9788211046536) by Fagbokforlaget

Puls

Ambulansemedisin 1

Puls

Puls Ambulansemedisin bind 1 og 2 gir eit solid kunnskaps grunnlag i anatomi, fysiologi, sjukdommar og skadar hos pasientar i alle aldrar. Svangerskap og fødsel, psykiske lidingar og utfordringar hos den eldre pasienten har fått spesiell merksemd. Elevane får god kjennskap til triagering, undersøkingar, prehospital handtering, overvaking og transport. Dei lærer også om smittevern og om bruk av legemiddel og medisinskteknisk utstyr. Denne læreboka er ein del av eit komplett læreverk som dekkjer den nye læreplanen for vg2 og vg3 ambulansefag. Serien består av ein tverrfagleg nettressurs og til saman fire lærebøker som følgjer programfaga: → Ambulansemedisin 1 → Ambulansemedisin 2 → Yrkesliv i ambulansefag → Kommunikasjon og samhandling

Ambulansemedisin 1

Ambulansefag

NYNORSK

Ambulansefag

I lærebøkene møter elevane lettlesne og oversiktlege verk der innlæring av omgrep står sentralt. Bøkene har ordforklaringar i margen, oppsummeringar og eit breitt utval av oppgåver som stimulerer til djupnelæring. Illustrerte casar med faste karakterar følgjer elevane gjennom verket og gjer fagstoffet både aktuelt og praksisnært.

Puls

NYN

vg2 vg3

ISBN 978-82-11-04653-6

vg2

vg3

Stephen J.M. Sollid

Puls

Ambulansemedisin 1

vg2–vg3 ambulansefag nynorsk

Forord Gratulerer med yrkesvalet, ambulansearbeidar! Du går no inn i eit av dei mest spennande, meiningsfylte og nødvendige yrka i samfunnet vårt. Å hjelpe menneske som er ramma av sjukdom eller skade, er eit viktig samfunnsoppdrag. Du blir vist stor tillit når du får vere med og utføre dette samfunnsoppdraget. Med kompetansen du tileignar deg, vil du kunne observere og kartleggje teikn og symptom på sjukdom og skade, og du kan avdekkje og behandle svikt eller truande svikt i vitale funk sjonar. Du vil møte pasientar og pårørande som er sårbare og står midt i ein krisesituasjon. God kommunikasjon og aktiv lyt ting er viktige verktøy for å nå fram til menneske i krise, ta del i perspektiva deira og gi dei trøyst og omsorg. Ambulansefaget i vidaregåande opplæring bidreg til at ambulansetenesta i heile Noreg har autorisert personell. Dette læreverket vil gi deg som ambulansearbeidar eit godt grunnlag for å vareta kjerneoppgåvene til tenesta: Æ Æ Æ Æ Æ Æ

å frakte akuttmedisinsk personell og utstyr raskt fram til sjuke eller skadde pasientar å undersøkje, prioritere, behandle og overvake pasientar, ofte i samhandling med andre yrkesgrupper å frakte sjuke eller skadde pasientar til eller mellom behandlingsstader å følgje gravide og fødande til ein fødeinstitusjon å ha beredskap for større ulykker og kriser å delta i søk og redningsoperasjonar

Yrkesutøvinga inneber å samhandle i team og med anna helse personell, politi og brannvesen. Læreverket gir derfor kompe tanse i samhandling og leiing i team, tverrfagleg samarbeid og samvirke med andre aktørar i redningstenesta. Du vil også få ei solid innføring i ambulanseoperative emne, slik at du kan utføre operative oppgåver under varierande og krevjande forhold.

Puls Ambulansemedisin 1

Forsking, innovasjon og utvikling av ny teknologi gjer at ambulansefaget utviklar seg raskt. Nye behandlingstilbod og ei befolkning som lever lenger enn før, gjer at ein må endre på korleis oppgåver blir fordelte og tenesta blir organisert. Metodar for undersøking, behandling og overvaking av pasientar som før blei utførte på spesialiserte avdelingar i sjukehus, blir no i stadig større grad utførte prehospitalt. Desse utfordringane stiller store krav til psykisk og fysisk styrke, endringsvilje og endrings kompetanse hos både ambulansearbeidarar og paramedisinarar. Læreverket legg vekt på emne som gir deg ein framtidsretta kompetanse, mellom anna det å undersøkje og behandle eldre pasientar, meistre stress og vareta di eiga og andre si sikkerheit under ambulanseoppdrag. Målet vårt er å utruste morgon dagens ambulansearbeidarar med ein heilskapleg kompetanse i form av kunnskapar, yrkesferdigheiter og personlege eigenskapar. Dette er ein føresetnad for profesjonalitet og livslang læring i ambulansefaget. Vi vil gjerne takke fagkonsulentane, spesielt Nina Vatland, Marit Anda, Johan Mansåker, Hanne Vagle, Bente Dahl, Helge Hansen og Svein Eggen, for faglege innspel og god støtte. Mai 2023 Helsing forfattarane

Innhald Om læreverket .....................................

Ein visuell kapittelopnar.................................. Gjennom kapittelet ......................................... Avrundinga av kapittelet ................................. Læreplanen og oppbygginga av boka............

7 8 8 9

Kapittel 1 Celler, vev og organsystem ................ 11 Kunnskap om anatomien og fysiologien til kroppen .......................................................... Celler .............................................................. Fleire celler saman – vev ................................ Organ og organsystem ................................... Oppsummering............................................... Læringsaktivitetar ...........................................

12 12 23 29 31 32

Kapittel 2 Rørsleapparatet ................................... 35 Medisinsk terminologi i anatomi og fysiologi ... Skjelettet......................................................... Skjelettmuskulatur .......................................... Oppsummering............................................... Læringsaktivitetar ...........................................

36 38 55 61 62

Kapittel 3 Nervesystemet, hormonsystemet og sanseorgana ........................................ 65 Signaloverføring i kroppen ............................. 66 Nervesystemet – rask signaloverføring i kroppen ........................................................ 66 Sentralnervesystemet ..................................... 75 Det perifere nervesystemet ............................ 83 Hormonsystemet – kjemisk signaloverføring i kroppen ........................................................ 86 Sanseorgan .................................................... 91 Oppsummering............................................... 100 Læringsaktivitetar ........................................... 102

Kapittel 4 Respirasjonsog sirkulasjonssystemet ..................... 105 Transport av næringsstoff og oksygen ........... 106 Respirasjonssystemet .................................... 106 Sirkulasjonssystemet...................................... 118 Oppsummering............................................... 138 Læringsaktivitetar ........................................... 140

Kapittel 5 Fordøyings- og urinvegssystemet ..... 143 Næring og energi ............................................ 144 Fordøyingssystemet ....................................... 148 Urinvegssystemet ........................................... 160 Salt og væskebalansen i kroppen ................. 163 Syre–baseregulering ..................................... 167 Oppsummering............................................... 169 Læringsaktivitetar ........................................... 170

Kapittel 6 Forplantning, utvikling og vekst ......... 173 Forplantningssystemet ................................... 174 Utvikling og vekst ........................................... 182 Oppsummering............................................... 186 Læringsaktivitetar ........................................... 187

Kapittel 7 Kroppen sitt vern ................................ 189 Kroppen sine system for vern ........................ 190 Kroppen sitt ytre vern ..................................... 190 Immunforsvaret .............................................. 195 Koagulasjonssystemet ................................... 207 Homeostasen i kroppen ................................. 210 Oppsummering............................................... 215 Læringsaktivitetar ........................................... 216

Puls Ambulansemedisin 1

Kapittel 8 Hygiene og smittevern ........................ 219 Smitte ............................................................. 220 Smitteoverføring via smittekjeda .................... 226 Smittevern i ambulansetenesta ...................... 228 Vaksinar som ein del av smittevern ................ 249 Oppsummering............................................... 251 Læringsaktivitetar ........................................... 252

Kapittel 9 Legemiddellære ................................... 255 Kva er eit legemiddel? .................................... 256 Lover og reglar om legemiddel....................... 256 Farmakodynamikk – kva legemiddelet gjer med kroppen .......................................................... 261 Farmakokinetikk – kva kroppen gjer med legemiddelet ........................................... 264 Interaksjon mellom legemiddel....................... 271 Administrasjonsmåtar og legemiddelformer .. 272 Administrering av medikament til ulike pasientgrupper ............................................... 276 Legemiddelgrupper ........................................ 279 Oppsummering............................................... 282 Læringsaktivitetar ........................................... 283

Kapittel 10 Legemiddelbruk i prehospital akuttmedisin .................. 285 Dei vanlegaste legemidla som blir brukte i ambulansetenesta .......................................... 286 Legemiddel med verknad på sentralnervesystemet ................................ 286 Legemiddel med smertestillande effekt ......... 290 Legemiddel ved infeksjonssjukdommar ......... 298 Legemiddel ved allergiske reaksjonar ............ 301 Legemiddel ved sjukdommar i hjarte og karsystemet .................................................... 303 Legemiddel ved sjukdommar i luftvegane ..... 310 Kvalmestillande legemiddel ............................ 312 Legemiddel ved sjukdommar i blodet ............ 313 Legemiddel ved endokrine sjukdommar ........ 316 Legemiddelrekning ......................................... 319 Oppsummering............................................... 323 Læringsaktivitetar ........................................... 324

Stikkord ................................................ 326 Kjelder .................................................. 331 Biletliste ................................................ 334

Om læreverket I Puls vg2–vg3 ambulansefag møter elevane eit lettlese og aktuelt læreverk som dekkjer den nye læreplanen etter fagfornyinga. Verket er praksisnært og gjer aktiv bruk av casebasert storyline pedagogikk – ein tverrfagleg, problemorientert metode som fremjar refleksjon, motivasjon og djupnelæring. Lærebøkene følgjer dei tre programfaga i utdannings programmet: Æ Æ Æ

ambulansemedisin, delt i bind 1 og 2 kommunikasjon og samhandling yrkesliv i ambulansefag

Til verket høyrer det ein innhaldsrik nettressurs som er organisert i fem modular: Æ Æ Æ Æ Æ

Omgrep: ein søkbar database med alle dei sentrale fagomgrepa Yrkesoppgåver vg2: yrkesretta caseoppgåver til vg2eleven Yrkesoppgåver vg3: yrkesretta caseoppgåver til vg3eleven Multimedium: utforskande læring med film, lyd og VR Dokumentasjonsverktøy: eit skriveverktøy som lærer elevane å dokumentere eige arbeid

I tillegg får læraren si eiga verktøykasse med nyttige planar, opplegg og støtte til undervisninga. Nettressursen som heilskap er godt eigna til yrkesfagleg fordjuping (YFF).

Ein visuell kapittelopnar Kvart kapittel startar med ei tydeleg oversikt over kva kjerne element, tverrfaglege tema, kompetansemål og læringsmål kapittelet skal dekkje.

Puls Ambulansemedisin 1

Gjennom kapittelet Alle kapitla følgjer eit ryddig oppsett: Æ

Illustrerte casar med situasjonar frå yrkeslivet eksempli fiserer og levandegjer teorien. Vi følgjer faste karakterar gjennom ulike situasjonar i arbeidskvardagen og får opp leve ambulanseyrket på nært hald. Fagstoffet blir meir handgripeleg og relevant og dermed enklare å setje seg inn i, forstå og hugse. Ein slakteriarbeidar har skore seg djupt i handa med ein skarp kniv, og Adam ambulansearbeidar og makkeren Arne blir kalla ut. Dei kjem fram til den skadde etter ti minutt. Den skadde mannen sit på bakken med ein kollega som held hardt omkring den venstre armen hans med begge hendene. Det er mykje blod rundt armen hans, på kollegaen og på golvet. Adam spør kva som har skjedd, medan han undersøkjer …

Latent betyr å liggje i skjul eller i kviletilstand.

Spørsmål til lesaren ryddar plass til refleksjon og undring.

Kva teikn tyder på at Arne er dehydrert? Kva kan vi gjere for å unngå å bli utmatta og dehydrerte på jobb? Æ

Forklaring av nye omgrep kjem i margen rett utanfor staden der ordet står i teksten. Dei same omgrepa kan søkjast opp i omgrepsdatabasen på nettressursen.

Avrundinga av kapittelet Kvart kapittel blir avrunda på same måten: Æ Æ

Oppsummering: eit samandrag i punkt samanfattar hovud linjene i fagstoffet Læringsaktivitetar: eit breitt utval av oppgåver til arbeid både individuelt og i gruppe og gode spørsmål til samtale og drøfting i fellesskap

Om læreverket

Læreplanen og oppbygginga av boka Denne oversikta viser korleis kompetansemåla i læreplanane for programfaget ambulansemedisin blir dekte i denne læreboka. Kompetansemål:

Målet for opplæringa er at elevane skal kunne:

Kapittel i boka:

AM1

gjere greie for oppbygginga av og funksjonane til kroppen og beskrive reguleringsog kompensasjonsmekanismane til kroppen ved sjukdom og skade

Kapittel 1–7

vg3 9

gjere greie for oppbygginga av og funksjonane til kroppen og reguleringsog kompensasjonsmekanismane til kroppen ved sjukdom og skade hos pasientar i ulike aldrar

AM4

beskrive legemiddelgrupper og administrering og handtering av dei vanlegaste medikamenta som blir brukte i prehospital akuttmedisin

Kapittel 9 og 10

vg3 7

berekne rett medikamentdose og administrere medikament etter forordning frå lege og i samsvar med gjeldande prosedyrar

Kapittel 10

AM5

beskrive dei vanlegaste verknadene og biverknadene av medikament som blir brukte i prehospital akuttmedisin

Kapittel 9 og 10

vg3 6

beskrive indikasjonar, kontraindikasjonar, biverknader og interaksjonar ved bruk av dei vanlegaste medikamenta i ambulansetenesta

AM8

gjere greie for god hygiene og smittevern i ambulansetenesta og nytte prinsipp for prehospitalt smittevern

vg3 8

vareta prinsippa for god hygiene og smittevern i ambulansetenesta

Kapittel 8

Lykke til med læring og undervisning!

Kapittel 1

Celler, vev og organsystem Kjerneelement: →

akuttmedisin og helsefaglege emne

Kompetansemål: Eleven skal kunne AM1 gjere greie for oppbygginga av og funksjonane til kroppen og beskrive →

reguleringsog kompensasjonsmekanismane til kroppen ved sjukdom og skade → gjere greie for oppbygginga av og funksjonane til kroppen og VG3-9 reguleringsog kompensasjonsmekanismane til kroppen ved sjukdom og skade hos pasientar i ulike aldrar

I dette kapittelet skal du lære om →

korleis celler er bygde opp og fungerer

→

korleis celler dannar vev

→

korleis vev dannar organ og organsystem

Puls Ambulansemedisin 1

Kunnskap om anatomien og fysiologien til kroppen Kroppen din er eit unikt byggverk. Tusenår med evolusjon har gitt deg ein finstemd organisme som gjer deg til den du er. Kroppen din gjer det mogleg for deg å samhandle med verda rundt deg og andre menneske, og han vernar deg mot farar og truslar. Som ambulansearbeidar er det viktig å kjenne til oppbygginga av kroppen og forstå korleis kroppen fungerer, korleis organ og organsystem speler saman, og kvar i kroppen dei er. Med god kunnskap om oppbygginga av kroppen vil du vite kva du skal sjå etter når du undersøkjer ein pasient, og du kan føreseie kva organ som kan vere skadde hos ein person som er utsett for ei ulykke. Kunnskap om oppbygginga av kroppen gjer det også mogleg å kommunisere effektivt med anna helsepersonell om kva som feiler ein pasient.

Celler Den minste funksjonelle eininga i alle levande vesen er cellene. Nokre organismar består av berre éi celle, til dømes bakteriar. Menneskekroppen er derimot bygd opp av milliardar av celler. Det finst mange ulike typar celler. Berre i menneskekroppen finst det over 200 ulike typar celler. Sjølv om celletypane har ulike oppgåver og funksjonar, er oppbygginga av alle celler den same. Celler består av tre hovudbestanddelar: Æ Æ Æ

cellemembran cytoplasma cellekjerne Cytosol Cellemembran Endoplasmatisk retikulum Ribosom Cellekjerne DNA

Golgiapparatet Mitokondriar Lysosom Sentriol

Kapittel 1

Celler, vev og organsystem

Cellemembran Membranen som omgir cella, er meir enn berre ei tynn hinne som held innhaldet av cella på plass og gir cella form. Cellemembranen inneheld også nokre spesielle strukturar som styrer Æ Æ Æ

transport av næringsstoff inn i cella transport av avfallsstoff ut av cella signaloverføring til og frå andre celler

Feittstoff og protein er dei viktigaste byggjesteinane i cellemembranen. Feittstoffa dannar i hovudsak sjølve cellemembranen. Samansetjinga av feittstoffa gjer at ho ikkje er gjennomtrengjeleg for alle stoff. Som regel kan berre dei minste molekyla, slik som oksygen og karbondioksid, passere fritt gjennom cellemembranen. Det skjer gjennom ein prosess som blir kalla diffusjon.

OKSYGENFATTIG BLOD

CO₂

OKSYGENRIKT BLOD

O₂

O₂ CO₂

Diffusjon er ein prosess der eit stoff (til dømes ein gass) flyttar på seg og spreier seg slik at konsentrasjonen av stoffet blir lik i forhold til andre stoff det blandar seg med.

Alveol Cellemembram Kapillar

Puls Ambulansemedisin 1

Reseptorar (i cellemembranen) er protein som fungerer som mottakarar som gjer at andre celler kan kommunisere med cella.

Avhengig av funksjonen til cella er det nødvendig med eigne transportprotein og reseptorar i cellemembranen for at stoff med større molekyl skal kunne passere gjennom han. Transportproteina lèt anten stoff passere fritt gjennom transportkanalar, eller dei slepper stoff inn eller ut av cella berre når transportkanalen får eit signal frå reseptorane. Transportproteina og reseptorane i cellemembranen er bygde opp av protein. Ulike transportmetodar for celler

Transportmetode

Forklaring

Døme

Enkel diffusjon

Feittløyselege stoff kan passere uhindra gjennom cellemembranen og vil prøve å oppnå lik konsentrasjon på begge sider av cellemembranen. Gjennom diffusjon vil stoffa spreie seg frå den sida som har størst konsentrasjon, til den sida som har minst konsentrasjon. Diffusjon er ein passiv prosess som ikkje krev energi.

Oksygen er feittløyseleg og passerer fritt gjennom cellemembranen. Når cella bruker oksygen til å produsere energi, blir det mindre oksygen inne i cella. Nytt oksygen blir trekt inn i cella frå utsida av cella, der konsentrasjonen av oksygen er høgare.

Diffusjon gjennom vassfylte proteinkanalar (akvaporinar)

Stoff som ikkje kan passere gjennom cellemembranen (på grunn av storleik eller elektrisk ladning), kan sleppe inn eller ut av cella gjennom spesielle vassfylte proteinkanalar som lagar ein slags tunnel i cellemembranen.

Natrium er eit grunnstoff som har positiv elektrisk ladning, og kan berre sleppe inn og ut av cellene gjennom vassfylte proteinkanalar.

Transportprotein

Store og komplekse molekyl slepp berre inn i cellene gjennom eigne transportprotein. Desse har avgrensa kapasitet og transporterer berre bestemde molekyl.

I dei fleste cellene i kroppen slepp sukkermolekyl berre inn gjennom spesielle transportprotein. Desse ligg latent i cellemembranen og blir aktiverte når insulin bind seg til spesielle reseptorar på utsida av cellemembranen.

Aktiv transport

Aktiv transport er utveksling som krev energi. Når stoff skal transporterast frå ein stad med låg konsentrasjon av stoffet til ein stad med høgare konsentrasjon, altså det motsette av enkel diffusjon, forbruker transportproteina energi. Enkelte transportprotein for store og komplekse molekyl krev også energi for å fungere.

Natrium–kalium-pumpa sørgjer for å halde høg konsentrasjon av kaliumion (K+) inne i nerveceller og høg konsentrasjon av natriumion (Na+) utanfor nerveceller. Dette skaper ein spenningsforskjell mellom inn- og utsida av nervecellene som er nødvendig for at nervesignal skal forplante seg gjennom cella. Sidan natrium–kalium-pumpa må flytte iona frå låg til høg konsentrasjon, krevst det aktiv transport.

Latent betyr å liggje i skjul eller i kviletilstand.

Kapittel 1

Celler, vev og organsystem

Samansetjinga av reseptorar og transportprotein i cellemembranen er ulik frå celletype til celletype. Denne samansetjinga har mykje å seie for korleis ei celle fungerer, altså kva funksjon cella har i vevet ho tilhøyrer, og i kroppen. Sukkermolekyl er eit døme på eit molekyl som er viktig for energiproduksjonen til cellene, og som berre kan bli teke opp i cellene gjennom spesielle transportprotein. For at desse transportproteina skal fungere, må spesielle reseptorar i nærleiken av dei bli aktiverte. Aktiveringa skjer ved at insulin bind seg til reseptorane i cellemembranen. Dersom insulinreseptorane ikkje fungerer som dei skal, blir ikkje transportproteina for sukkermolekyl aktiverte. Sukkermolekyla slepp ikkje inn i cella og hopar seg derfor opp utanfor. Dette er årsaka til diabetes type 2. Transportproteina og reseptorane i cellemembranen kan også bli påverka av stoff som kroppen får tilført, slik som legemiddel. Ved diabetes type 2 kan ein til dømes ta medikament som gjer at reseptorane som styrer transportproteina for sukkermolekyl, igjen reagerer på insulin.

Insulin er eit hormon som blir produsert i bukspyttkjertelen. Det hjelper til med å senke blodsukkeret og er nødvendig for å gjere karbohydrat om til energi. Diabetes mellitus er ein alvorleg sjukdom der sukkerinnhaldet i blodet blir for høgt, noko som kan skade blodårer og nervar over tid. Vi skil mellom diabetes type 1, der kroppen manglar insulin, og type 2, der insulin har redusert verknad på cellene.

Glukose

Insulin

Insulinreseptor Cellemembran

Glukosekanal

Glukose slepp inn

Puls Ambulansemedisin 1

Cytoplasma Cytoplasma er alt innhaldet i ei celle unnateke cellekjernen.

Sentriol er små sylindriske strukturar i cytoplasma som er nødvendige for at celler skal kunne dele seg. Ribosom er organellar som produserer protein i cellene. Golgiapparatet er flatklemde blærer i cellene, som lagrar stoff og fornyar cellemembranen.

Inni cellene er det ei geléaktig væske som omgir cellekjernen. Denne geléaktige væska blir kalla cytoplasma og er mykje meir enn berre eit fyllstoff i cellene. Ser ein på celler under kraftig forstørring, kan ein sjå at cytoplasma inneheld ei rekkje små strukturar av ulik storleik og form. Desse strukturane blir kalla organellar, og dei har ulike viktige oppgåver i cella. Organellar Sentriol er små sylindriske organellar som er nødvendige for at celler skal kunne dele seg når dei formeirar seg. Celler som ikkje har sentriol, til dømes hjartemuskelceller, kan ikkje dele seg. Ribosom blir ofte kalla «proteinfabrikkane» i cellene fordi dei dannar protein i cellene. Dei finst anten fritt i cytoplasma eller på overflata av membranar inni cellene, som blir kalla endoplasmatisk retikulum. Golgiapparatet ser ut som ein stabel med flate sekker med holrom inni. Desse organellane har tre viktige funksjonar: Æ Æ Æ

Lysosom er små sekkforma organellar som ryddar opp og bryt ned stoff i cellene. Mitokondriar er «kraftstasjonane» til cellene, som gjer karbohydrat, feitt og protein om til energi.

Cytosol er ei væske av vatn, salt og molekyl som finst inni celler.

å klargjere og «pakke inn» signalstoff som cella har produsert, og som skal frigivast frå cellene å pakke inn spesielle kjemiske stoff (enzym) som driv kjemiske reaksjonar i væska inni cellene å fornye og endre cellemembranen

Lysosom er små organellar som ser ut som sekker. Dei ryddar opp og bryt ned avfallsstoff, framandlekamar og øydelagde celleelement. Mitokondriar er avlange organellar med ein membran som liknar på cellemembranen. Mitokondriane er energiprodusenten til cella og finst i varierande mengd i cellene, avhengig av kor stort energibehov dei har. Celler som treng mykje energi, som muskelceller, har fleire mitokondriar enn celler som treng lite energi, som beinceller. Mitokondriane inneheld sitt eige arvestoff (DNA) og kan formeire seg sjølve inni cella for å tilpasse seg energibehovet i cella. Cytosol Tek ein bort alle organellane, sit ein igjen med ei væske som blir kalla cytosol. Cytosol består for det meste av vatn, men også av ei rekkje nærings- og avfallsstoff, i tillegg til kjemiske sambindingar som er nødvendige for eksistensen til cella.

Kapittel 1

Celler, vev og organsystem

Cellekjerne

Kromosom

DNA

Cellekjernen er sjølve kontrollsenteret i cella. Her blir arvestoffet vårt oppbevart – DNA, det genetiske materialet vi har arva frå foreldra våre. DNA inneheld ei «bruksrettleiing» for korleis fleire hundre tusen ulike protein skal lagast. Utan ein cellekjerne manglar cella instruksjonar for korleis nødvendige protein skal lagast. Cella kan derfor ikkje lenger reparere seg sjølv, og ho vil etter kvart døy. Raude blodceller er eit døme på celler utan cellekjerne, som har avgrensa levetid (ca. 120 dagar). Inni cellekjernen er DNA bakt saman med proteinmolekyl til kromosom. Vi menneske har 23 par med kromosom i kvar cellekjerne.

Cellekjernen er kontrollsenteret til cella og inneheld arvestoffet til personen. DNA (deoksyribonukleinsyre) er arvestoffet vårt og bestemmer det samla arveanlegget vårt. Det finst i kvar cellekjerne og består av molekyl som dannar ein lang tråd. Kromosom er ein «pakke» med arvestoff som finst i cellene hos alle organismar.

Funksjonane til cellene Dei fleste cellene i kroppen har spesialiserte funksjonar. Dei har gått gjennom ei utvikling for å bli spesialiserte celler med unike og spesielle eigenskapar. Dette blir kalla celledifferensiering. Andre celler er derimot «universelle» og blir kalla stamceller. Dette er celler som enno ikkje har gått gjennom celledifferensiering, og dei kan i prinsippet utvikle seg til ein kva som helst type celle. Vegen frå stamcelle til differensiert celle blir påverka av ulike faktorar, til dømes om cella blir eksponert for hormon, eller om ho er i direkte kontakt med andre celler som allereie er differensierte.

Celledifferensiering betyr at celler utviklar seg til å ha spesielle eigenskapar som andre celler ikkje har. Stamceller er celler som enno ikkje har spesialisert seg.

Puls Ambulansemedisin 1

Celledeling

Mitose betyr deling av ei celle i to nye celler med same arveanlegg som den opphavlege cella.

Livssyklusen til cella startar med ei celledeling, der ei celle deler seg i to nye celler. Som regel er dei to nye cellene identiske med cella som delte seg; dei har mellom anna like mange kromosom i kjernen. Denne typen celledeling blir kalla mitose og er den vanlegaste forma for celledeling.

Stamcelle med 46 kromosom

Kromosoma blir kopierte

Cella deler seg

To dotterceller med 46 kromosomer kvar

Kapittel 1

Celler, vev og organsystem

Den andre forma for celledeling er når kjønnsceller deler seg for å produsere nye kjønnsceller. Desse deler seg i to nye celler som berre har halvparten av kromosoma kvar. Denne celledelinga blir kalla meiose. Dette er grunnen til at eit befrukta egg endar opp med det «rette» talet på kromosom når ei eggcelle og ei sædcelle smeltar saman under befruktninga.

Meiose betyr deling av ei celle i to nye celler med halvparten av arveanlegget til den opphavlege cella.

Stamcelle med 46 kromosom

Kromosoma a blir kopierte

Kromosoma byter bitar

Deling i fire

Kjønnsceller med 23 kromosom

Celle frå partnar Befruktning

Nytt individ

Puls Ambulansemedisin 1

Protein er molekyl som består av fleire hundre aminosyrer, og som finst i alt som lever. Dei er nødvendige for vekst og oppbygging av celler, vev og hormon.

Produksjon av protein I løpet av livssyklusen til cellene utfører kvar celle dei spesialiserte oppgåvene sine. Desse spesialiserte oppgåvene er avhengige av ulike protein som cellene sjølve må produsere. Protein er livsnødvendige byggjesteinar i kroppen og er den organiske sambindinga det finst mest av i kroppen. Protein består i hovudsak av grunnstoffa oksygen, karbon, hydrogen og nitrogen, og ein liten del svovel. Ved sida av å vere ein viktig del av strukturane til kroppen er protein også viktige for oppbygginga av og funksjonen til både enzym og hormon, og for energiproduksjon i celler og i immunforsvaret. Produksjon av protein er ein komplisert prosess som krev mykje energi. Energien får cellene frå næringsstoff i mat og drikke, og frå oksygenet vi pustar inn. Næringsstoffa blir absorberte i tarmen, flyttar seg over i blodet og blir transporterte med blodårene til cellene.

Stoffskiftet Stoffskiftet (metabolisme) er ein kjemisk prosess der molekyl blir brotne ned eller bygde opp.

Alle dei kjemiske prosessane som går føre seg i ei celle, går under same samleomgrep: stoffskifte eller metabolisme. Desse kjemiske prosessane har til formål anten å skaffe energi eller å produsere viktige stoff til kroppen, til dømes protein eller hormon. Stoffskiftet er forbrenninga til kroppen av næringsstoff for å skaffe energi til cellene. Cellene bruker energi til å produsere nye kjemiske sambindingar som er viktige for å reparere eller byggje nye celler og cellestrukturar, lage hormon eller andre livsviktige kjemiske sambindingar. Anabole og katabole stoffskifteprosessar Vi skil mellom to motsette stoffskifteprosessar: Æ Æ

Anabole stoffskifteprosessar forbruker energi for å byggje større molekyl frå mindre molekyl og stoff.

anabole katabole

I anabole stoffskifteprosessar bruker cellene energi til å byggje nye større molekyl frå mindre molekyl og stoff. Dei fleste anabole stoffskifteprosessane bidreg til å byggje store molekyl som protein, karbohydrat og feittstoff, som er nødvendige byggjesteinar i cellene og vevet. Dersom kroppen ikkje får tilført nok næringsstoff, kan dei anabole stoffskifteprosessane stoppe opp, og det kan føre til at vevet i kroppen ikkje får fornya seg eller reparert seg godt nok.

Kapittel 1

Celler, vev og organsystem

I dei katabole stoffskifteprosessane er det omvendt, der bryt cellene ned dei energigivande næringsstoffa til mindre stoff og vinn ut energien som blir frigjord, slik at cellene kan bruke energien til andre prosessar som krev energi, til dømes muskelarbeid. Dei kjemiske prosessane som bryt ned karbohydrat, feittsyrer og protein og omset næringsstoffa til energi, er komplekse og består av fleire mellomledd og enkeltprosessar. I tillegg til næringsstoffa krev desse prosessane oksygen. Det energiriket produktet som kjem ut av stoffskifteprosessane, blir kalla adenosintrifosfat (ATP) og er nesten å rekne som batteriet til kroppen. Spaltinga av næringsstoffa og produksjonen av ATP skjer kontinuerleg i kroppen. Samtidig blir det produsert karbondioksid som avfallsstoff. Dersom det er lite oksygen tilgjengeleg, endrar dei kjemiske prosessane seg litt, og det blir i tillegg produsert mjølkesyre. Aerobt og anaerobt stoffskifte Den mest effektive kjemiske prosessen som produserer ATP, krev oksygen og blir kalla aerobt stoffskifte. Dette er den viktigaste årsaka til at kroppen er heilt avhengig av oksygen for å overleve. Mange celler kan også produsere ATP utan oksygen. Då blir prosessen kalla anaerobt stoffskifte. Men denne prosessen er ikkje like effektiv som aerob metabolisme. Både aerobt og anaerobt stoffskifte produserer avfallsstoff. I det aerobe stoffskiftet blir det karbondioksid (CO2) og vatn til overs, noko kroppen lett kan kvitte seg med. I det anaerobe stoffskiftet, derimot, blir det mjølkesyre (laktat) til overs, som kroppen må jobbe meir med for å bli kvitt. Eit godt døme på korleis celler kan veksle mellom aerobt og anaerobt stoffskifte, er korleis muskelcellene tilpassar seg arbeidsbelastninga til musklane. Når muskelbelastninga ikkje er for stor, får muskelcellene nok oksygen til å drive eit aerobt stoffskifte. Men blir arbeidsbelastninga større, klarer ikkje kroppen å tilføre muskelcellene nok oksygen, og muskelcellene må derfor leggje om til anaerobt stoffskifte. Då får vi ei opphoping av avfallsstoffet mjølkesyre (laktat) i musklane. Dersom mengda mjølkesyre blir for høg i musklane, klarer dei ikkje å fungere normalt, og dei må kvile for å unngå skade på cellene.

Katabole stoffskifteprosessar vinn ut energi ved å bryte ned store molekyl, slik at energien kan brukast til andre energikrevjande prosessar i kroppen.

Adenosintrifosfat (ATP) er ei kjemisk sambinding som inneheld mykje energi. Når sambindinga blir broten ned i mindre bestanddelar, blir mykje av energien frigjord.

Aerobt stoffskifte er ein kjemisk reaksjon i kroppen som treng oksygen for å fungere. Anaerobt stoffskifte er ein kjemisk reaksjon i kroppen som ikkje treng oksygen for å fungere.

Puls Ambulansemedisin 1

Når du trener hardt, hender det at musklane kjennest stive, vonde og tunge. Vi seier at vi har fått mjølkesyre i musklane. Korleis hengjer dette saman med det du har lært her? Nokre celler har mista evna til å vinne ut energi gjennom anaerobt stoffskifte og er heilt avhengige av oksygen for å overleve. Det gjeld spesielt celler i hjernen og hjartet. Dersom oksygentilførselen til denne typen celler blir for låg, klarer ikkje cella å produsere energi, noko som er nødvendig for at ho skal kunne utføre oppgåvene sine. Cella vil slutte å fungere, avfallsstoff hopar seg opp, og cella døyr. Hjerneceller byrjar å døy innan fem minutt utan oksygen, medan hjartemuskelceller byrjar å døy innan eit par timar. Dette er grunnen til at hjernen og hjartet er svært sårbare for oksygenmangel. Anette ambulansearbeidar og makkeren Adam har fått ei utkalling til ein kafé der ein person har fått hjartestans. Før dei kjem fram, har nokre av gjestene på kafeen sett i gang med hjarte- og lungeredning (HLR). Dei er etter kvart to ambulansar på staden, som tek over HLR. Etter ti minutt får dei hjartet i gang igjen. Medan den andre ambulansen gjer pasienten klar for transporten til sjukehuset, tek Anette seg tid til å snakke med kafégjestene som hjelpte til med hjarte- og lungeredninga. Ho roser dei for innsatsen og fortel dei kor viktig det er at nokon startar med HLR tidleg, slik at hjernen og hjartet får nok oksygen og næring. Det aukar sjansen for at ein kan overleve ein hjartestans og unngå varig skade i hjernen.

Kapittel 1

Celler, vev og organsystem

Fleire celler saman – vev Celler som har lik oppbygging og funksjon, kan gå saman og danne det vi kallar vev. Vev har funksjonar som i stor grad blir bestemde av cellene i vevet. Vi skil mellom fire hovudtypar vev i kroppen: Æ Æ Æ Æ

Vev er ei samling av celler med lik oppbygging som utfører den same oppgåva i ein organisme.

epitelvev muskelvev nervevev bindevev

Epitelvev

Epitelvev dekkjer overflatene på kroppen og organa og dei indre holromma. Det finst mange ulike undertypar av epitelvev, med celler som har spesialisert seg ytterlegare. Det er til dømes forskjell på epitelcellene i huda på kroppsoverflata og epitelcellene i slimhinnene i tarmane eller på innsida av urinblæra. Nokre epitelceller produserer også ulike stoff som dei skil ut. Felles for cellene i epitelvevet er at dei har relativt kort levetid og deler seg ofte. Det gjer at epitelvev kan erstattast med nye celler relativt raskt dersom det blir slitasje eller skade på vevet, til dømes eit sår i huda.

Epitelvev er ei samling med celler som dekkjer overflatene på kroppen.

Puls Ambulansemedisin 1

Litt forenkla har ulike typar epitelvev fire viktige funksjonar: Æ Permeabilitet eller gjennomsleppingsevne er evna til å sleppe gjennom andre stoff.

Sekresjon betyr å skilje ut eit stoff.

Vern: Epitelvevet vernar kroppen mot ytre påverknad som stråling, kjemiske og biologiske stoff, slag eller støyt. Permeabilitet: Alle stoff som går inn og ut av kroppen, må passere gjennom eit epitelvev. Avhengig av funksjon og lokalisering er epitelvevet gjennomtrengjeleg for ulike stoff i varierande grad. Huda slepper få stoff gjennom, medan epitelvevet som kler innsida av tarmane, har spesialiserte celler som kan ta opp næringsstoff og vatn. Permeabiliteten i eit epitelvev kan også endre seg avhengig av behova til kroppen og signal frå nervar eller hormon. Epitelet som kler innsida av nyrene, til dømes, tilpassar seg salt- og væskebalansen i kroppen ved å justere mengda med vatn og salt som blir skild ut. Sansar: Spesialiserte celler i epitelvevet er ein del av sanseorgana våre. Desse cellene har som oppgåve å registrere fysiske stimuli som trykk, berøring og vibrasjon og sende signala vidare til nervesystemet. Sekresjon: Spesialiserte celler i epitelvevet skil ut hormon som bidreg til signaloverføring i kroppen, og andre stoff som smør overflata av epitelvevet eller frigjer avfallsstoff frå kroppen. Epitelvevet som dannar slimhinnene i munnen og svelget, til dømes, inneheld celler som produserer spytt og sekret som fuktar slimhinnene, og som bidreg både i fordøyingsprosessen og som ein del av immunforsvaret vårt.

Epitelvev har lita eller inga direkte blodforsyning og får i hovudsak tilgang til næringsstoff gjennom diffusjon frå vevet som ligg under eller omkring. Det inneber at epitelvevet toler nedsett blodsirkulasjon godt.

Muskelvev Cellene i muskelvev inneheld spesielle fibrar som raskt kan endre lengd. Muskelvev har derfor evna til å trekkje seg saman og gi rørsle til kroppsdelar eller endre form på organ.

Kapittel 1

Celler, vev og organsystem

Det finst tre typar muskelvev: Æ Æ Æ

skjelettmuskulatur glatt muskulatur hjartemuskulatur

Dei skil seg framfor alt frå kvarandre i måten dei er bygde opp på, og korleis dei blir styrte.

Tverrstripete skjelettmuskulatur

Glatt muskulatur

Hjartemuskulatur

Skjelettmuskulatur Skjelettmuskulatur blir også kalla tverrstripete muskulatur fordi fibrane som trekkjer seg saman i muskelcellene, ligg parallelt i cellene og dannar stripete mønster når ein ser på cellene under mikroskop. Skjelettmuskelceller er dei einaste muskelcellene i kroppen som har meir enn éin cellekjerne. Skjelettmuskulaturen er viljestyrt, det vi seie at vi sjølve medvite kan bestemme når skjelettmusklane skal trekkje seg saman eller slappe av. Signala går frå hjernen vår, gjennom nervesystemet og ut til skjelettmuskelcellene. Glatt muskulatur Cellene i den glatte muskulaturen har meir uregelmessig organiserte muskelfibrar, og ein vil derfor ikkje sjå nokon tverrstriper i mikroskopet. Glatte muskelceller har éin cellekjerne per celle. Dette muskelvevet er ikkje viljestyrt, men blir styrt av det auto nome nervesystemet. Glatt muskulatur finst i og rundt mange indre organ, spesielt tarmane, men også i blodåreveggene og djupt i huda.

Skjelettmuskulatur er viljestyrt muskelvev som består av skjelettmuskelceller, og som beveger knoklane i kroppen.

Glatt muskulatur finst i mange organ og består av muskelceller som vi ikkje kan styre med viljen. Autonome nervesystemet er den delen av nervesystemet som styrer det som skjer automatisk i kroppen, utan at vi kontrollerer det med viljen.

Puls Ambulansemedisin 1

Hjartemuskulatur Hjartemuskulatur er muskelvev som berre finst i hjartet. Muskelcellene liknar på skjelettmuskelceller fordi dei er tverrstripete, men dei er ikkje like regelmessig organiserte som skjelettmuskelcellene. I mikroskopet ser ein at skjelettmuskelcellene er avlange tynne celler og ligg fint inntil kvarandre, medan hjartemuskelcellene er meir uregelmessige i forma med fleire avlange armar som festar seg til andre hjartemuskelceller og dannar eit flettverk av celler. Muskelrørslene til hjartet er heller ikkje viljestyrte, men blir styrte av spesielle celler i muskelvevet. Dei lagar små elektriske impulsar som spreier seg vidare til andre spesialiserte celler som leier signalet vidare til muskelcellene.

Hjartemuskulatur er tverrstripete, ikkje viljestyrte muskelceller som berre finst i hjartet.

Sjølv om hjartemuskelcellene ikkje er viljestyrte, er det mogleg å påverke arbeidet til hjartemuskelcellene. Korleis kan du påverke hjartet til å jobbe meir? Og korleis kan du påverke hjartet til å jobbe mindre? Korleis kan ein bruke denne kunnskapen i pasientbehandling, til dømes dersom ein vil redusere belastninga på hjartet til ein hjartepasient? Nervevev Den viktigaste og raskaste signaloverføringa mellom organa og veva i kroppen skjer gjennom nervesystemet vårt, som består av nervevev. Det er dette vevet som gjer det mogleg for dei ulike delane av kroppen å kommunisere med kvarandre raskt, slik at kroppen fungerer som ein heilskap. I nervevevet finst det to hovudgrupper med celler: nerveceller (nevron) støtteceller (gliaceller)

Nerveceller (nevron) er celler som overfører signal gjennom nervesystemet.

Æ Æ

Støtteceller (gliaceller) er celler som vernar, ernærer og støttar nervecellene.

Nerveceller har som spesialisert funksjon å overføre små elektriske impulsar. Dei finst i hjernen, i ryggmergen og i dei perifere nervane. Kvar enkelt nervecelle har fleire utløparar som kan bli opptil ein meter lange, og som dannar komplekse nettverk med andre nerveceller.

Kapittel 1

Celler, vev og organsystem

Dei fleste nervecellene deler seg ikkje og blir verande i kroppen livet ut, men dei har evna til å skape nye koplingar til andre nerveceller gjennom heile levetida si. Støtteceller dannar eit støtteapparat til nervecellene. Dei kan ha ulike oppgåver, som å auke farten på nervesignalet, tilføre nervecellene ernæring eller verne nervecellene mot fysisk påverknad og skadelege stoff.

Bindevev Bindevev omfattar grovt sett alt vev i kroppen som ikkje fell inn i dei tre andre gruppene vev. Det er vev som bind saman eller støttar opp anna vev, eller som fyller ut holrom i kroppen.

Bindevev er celler som støttar og fyller rommet mellom andre celler og vev.

Bindevev kan til dømes Æ Æ Æ Æ

lagre feittstoff bidra til transport av stoff bidra til kroppen sitt immunforsvar reparere øydelagt vev

Immunforsvaret er kroppen sitt forsvarsverk mot framande stoff og organismar.

Sjølv om det er stor variasjon i cellene som utgjer bindevev, og i samansetjinga av dei, har bindevev tre felleskomponentar: Æ Æ Æ

Cellene er spesialiserte. Vevet består av proteinfibrar med ulik styrke og stivleik. Vevet inneheld også væske av ulik samansetjing.

Vi kan dele bindevev inn i tre grupper, basert på dei fysiske eigenskapane til vevet: Æ Æ Æ

fast bindevev laust bindevev flytande bindevev

Fast bindevev Brusk og bein er fast bindevev som inneheld lite væske, og som består av stive og tett samanpakka fibrar. Bruskvev er mjukare enn beinvev, med bruskceller (kondrocyttar) pakka inn i eit tett nettverk av fibrar og ei geléaktig væske, og det har inga eiga blodforsyning. Det tek derfor lang tid for kroppen å reparere skadar i bruskvev. Beinvev er stivare og hardare enn bruskvev fordi både beinceller (osteocyttar), fibrar og vevsvæske inneheld ein stor 27

Puls Ambulansemedisin 1

del mineral. Beinvev har eiga blodforsyning, og det gjer det lettare for cellene som skal reparere skadar i beinvev, å kome til. Laust bindevev Laust bindevev kan likne brusk, men er mjukare og lausare. Det finst typisk i overgangen mellom bein og musklar, og i dei djupaste hudlaga under epitelcellene. Feittvev høyrer med i gruppa laust bindevev, men er endå lausare bunde saman og inneheld i tillegg celler som lagrar feittstoff. Feittcellene fungerer som energilager då feittstoffa kan gjerast om til energi i kroppen. Sjølv om det kan verke som om feittvev berre er fyllmasse mellom organa i kroppen, bidreg feittvevet til å isolere og verne organa i kroppen. Det hindrar varmetap, og det verkar støytdempande på fysisk påverknad utanfrå. Flytande bindevev Det kan verke sjølvmotseiande at bindevev er flytande, men blod og lymfe blir også rekna som bindevev fordi begge væskene inneheld dei same komponentane som anna bindevev: spesialiserte celler, proteinfibrar og væske. Blod er ei svært proteinrik væske som inneheld både celler som er viktige for transport av nærings- og avfallsstoff i kroppen, og celler som er viktige for immunforsvaret og evna kroppen har til å reparere seg sjølv. Ved skadar kan også blod gjerast om til eit fastare bindevev for å stoppe blødingar og for å starte prosessen med å reparere skadd vev. 28

Kapittel 1

Celler, vev og organsystem

Organ og organsystem Celler med lik oppbygging og funksjon kan gå saman og danne vev. Fleire vev kan også gå saman og danne ei eining som utfører éi eller fleire spesielle oppgåver i kroppen. Ei slik eining kallar vi eit organ. Dei fleste organa er avhengige av andre organ eller vev for å fungere og utføre oppgåvene sine. Organ og vev som har ein slik avhengnad, og som verkar saman, kallar vi eit organsystem. Enkelte organ kan vere ein del av fleire organsystem. Til dømes er kjønnsorgana våre både ein del av forplantningssystemet og urinvegssystemet. Nokre organ er heilt nødvendige for at vi menneske skal leve. Slike organ kallar vi gjerne vitale organ. Hos menneske reknar vi desse organa som vitale organ: hjernen, hjartet, lungene, levra, bukspyttkjertelen, nyrene og huda.

Organ er ein fysisk avgrensa struktur i kroppen vår, som består av fleire ulike vev, og som utfører éi eller fleire spesielle oppgåver i kroppen. Organsystem består av eitt eller fleire organ og vev som saman er avhengige av kvarandre for å utføre oppgåvene sine.

Vitale organ er organ som er nødvendige for at kroppen skal leve.

CELLE

VEV

ORGAN

ORGANSYSTEM

ORGANISME

Puls Ambulansemedisin 1

Nerveststemet Hormonsystemet Respirasjonssystemet Sirkulasjonssystemet

Fordøyingssystemet

Urinvegssystemet

Forplantningssystemet Rørsleapparatet Lymfesystemet Huda Stammen (truncus) av kroppen er den delen som blir igjen dersom vi tek bort hovudet, armane og beina. Brysthòla (thorax) er eit holrom som inneheld hjartet og lungene, avgrensa av ei «kasse» av knoklar og bindevev (ribbeina, ryggsøyla og mellomgolvet). Bukhòla (abdomen) er eit holrom i stammen av kroppen, som er avgrensa av musklane i bukveggen, bekkenet, ryggsøyla og mellomgolvet. Mellomgolvet (diafragma) er ein stor flat muskel festa til innsida av bryst- og bukhòla, som skil brysthòla frå bukhòla.

Organsystema i kroppen: Æ Æ Æ Æ Æ Æ Æ Æ Æ

respirasjonssystemet sirkulasjonssystemet (og blodet) lymfesystemet hormonsystemet (det endokrine systemet) fordøyingssystemet urinvegssystemet forplantningssystemet huda nervesystemet

Dei fleste organa er i stammen til kroppen (truncus), det vil seie kroppen vår unnateke hovudet, armane og beina. I stammen finn vi to store holrom som inneheld dei fleste organa. Øvst ligg brysthòla (thorax) og nedst bukhòla (abdomen). Brysthòla og bukhòla er skilde frå kvarandre av mellomgolvet, ein flat muskel som er festa til innsida av bryst- og bukhòla.

Kapittel 1

Celler, vev og organsystem

Oppsummering Æ Æ Æ Æ

Kroppen vår er bygd opp av mange ulike typar celler, som saman dannar ulike vev. Celler består av cytoplasma med cellekjerne og organellar, og dei er omgitt av ein cellemembran. Vev består av celler som har lik oppbygging og funksjon. Det finst fire hovudtypar vev: Æ Epitelvev dekkjer kroppen og organa til kroppen. Æ Muskelvev sørgjer for at kroppsdelar kan bevege seg, og at organ kan endre form. Æ Nervevev sørgjer for at organa til kroppen kan kommunisere med kvarandre. Æ Bindevev formar, fyller og støttar kroppen. Organ er delar av kroppen som utfører éin eller fleire spesielle funksjonar. Dei består av fleire typar vev og spesialiserte celler. Organsystem er grupper av vev som er avhengige av kvarandre, og som fungerer saman for å utføre bestemde oppgåver.

Puls Ambulansemedisin 1

Læringsaktivitetar Arbeidsoppgåver 1 2 3 4

8 9 10

Beskriv kort dei ulike måtane ei celle kan ta opp i seg og kvitte seg med ulike stoff på. Kva celleorganellar kjenner du til, og kva funksjon har dei? Kva er forskjellen på dei ulike typane muskelceller og muskelvev? Gå saman i små grupper. Ta for dykk eit organ i kroppen. Les i læreboka og søk på nettet og finn ut kva ulike typar vev dette organet består av. Teikn og forklar, og presenter organet for resten av klassen. Ei hudcelle, ei skjelettmuskelcelle, ei nervecelle og ei feittcelle er ulike på mange måtar. a Set opp ein tabell eller ei anna oversikt der du viser dei viktigaste forskjellane. b Kva skjer med desse fire ulike celletypane hos ein person med hjartestans? Fyll eit glas med reint vatn og drypp nokre dropar med blekk eller eit anna kraftig farga stoff i vatnet. Følg med nokre minutt på det som skjer. a Prøv å forklare det som skjer. b Kva blir dette fenomenet kalla? Protein er viktige byggjesteinar i kroppen vår og blir produserte i cellene i kroppen. a Kva består protein av? b Kva bruker kroppen protein til? c Kva må til for at cellene skal kunne produsere protein? d Kva skjer med proteinproduksjonen i ei celle som manglar eller har fått øydelagd cellekjernen? Kva kjenneteiknar bindevev, og korleis skil ulike typar bindevev seg frå kvarandre? Kva er ein mitokondrie, og kva funksjon har han i kroppen? Kva typar muskelceller kjenner du til? Kva er kjenneteikna på dei ulike typane muskelceller? Kvar finn vi typisk dei ulike typane muskelceller? Set dette opp i ein tabell med tre kolonnar, eller teikn eit tankekart.

Kapittel 1

Celler, vev og organsystem

Snakk saman 1 2

Kvifor er det viktig at vi i ambulansetenesta kjenner til korleis stoff blir transporterte inn og ut av celler? Nokre celler, som nerveceller og hjartemuskelceller, kan ikkje dele seg og skape nye celler for å erstatte øydelagde celler. Kva betyr dette for oss når vi skal gi behandling til personar med fare for skade i hjartemuskelen eller nervevevet? Arvestoffet vårt (DNA) er viktig for korleis celler utviklar seg og fungerer. Skadar eller feil på arvestoffet kan vere medfødde eller oppstå på grunn av ytre påverknad – til dømes radioaktiv stråling. Diskuter kva effekt skadar på DNA i ulike livsfasar (frå nyfødde og små barn til vaksne) vil ha på kroppen og cellene i kroppen. Idrettsutøvarar og mosjonistar på toppnivå er ofte opptekne av mjølkesyreterskelen. Kva er mjølkesyreterskelen? Diskuter kvifor dette er viktig for dei som driv toppidrett. Vi menneske er avhengige av eit balansert kosthald der vi får i oss nødvendige næringsstoff, for å leve. Kva kan eit kosthald med lite protein føre til? Kan de finne døme på sjukdommar som oppstår på grunn av for lite protein i kosthaldet? Organ i organsystem er avhengige av kvarandre. Men er det avhengnad mellom organsystem også? Gå saman i grupper og finn ut kva organsystem som er avhengige av kvarandre. Kva skjer med dei andre organsystema dersom eitt organsystem sviktar?

Puls

Ambulansemedisin 1

Puls

Ambulansemedisin 1

Ambulansefag

NYNORSK

Ambulansefag

Puls

NYN

vg2 vg3

ISBN 978-82-11-04653-6

vg2

vg3

Stephen J.M. Sollid