23 FORSKNINGSBIDRAGENE I BOKA PROFESJON OG LEDELSE
profesjoner er særlig nyttig i profesjonsdominerte organisasjoner. Ideen om at en leder kan lede hva som helst får liten tilslutning. Forskningen synes altså å gi poeng til profesjonene i kampen om lederstillinger, selv om også ledere med bakgrunn i profesjon og virksomhet trenger generelle styrings- og ledelsesfaglig kompetanse. Elstad viser at personer med kortere profesjonsutdanning som får lederansvar, er mer fornøyd med sin arbeidssituasjon enn de med tilsvarende utdanning som ikke har en slik oppgave. For denne gruppen profesjoner med treårig bachelorgrad er nok lederstillinger et hopp opp på karrierestigen, og de opplever trolig økt status og mer autonomi. Studien er basert på data fra slutten av profesjonsutdanningen samt etter tre år i arbeidslivet. En kan tenke seg at å ha lederansvar for en nyutdannet profesjonsutøver kan innebære at de opplever en grunnleggende konflikt mellom en styringslogikk som følger med lederjobben og en profesjonslogikk som følger med utdanningen. Alternativt kan en tenke seg at det er fullt mulig å leve med begge logikkene samtidig. Lederoppgaver kan oppleves som en karrierevei med muligheter for kompetanseutvikling og høy grad av autonomi og trivsel i jobben. Studien peker i retning av den siste hypotesen. De med lederansvar opplever gjennomgående sin arbeidssituasjon som mer tilfredsstillende enn de uten lederansvar. Profesjonsutdannede med lederansvar opplever større grad av læring i jobben og høyere grad av autonomi og jobbinvolvering, sammenlignet med dem uten lederansvar. Dette er interessante funn som indikerer at motsetningsforholdet mellom en profesjonslogikk og en styringslogikk muligens er noe overdrevet i deler av profesjonslitteraturen, slik som for eksempel hos Raelin (1991). I videre forskning er det interessant å sammenligne likheter og forskjeller mellom ulike profesjoner. De ulike profesjonene har ulike historier og opererer i ulike kontekster, og komparative analyser vil kunne avdekke om det er forskjellige arbeidsvilkår for ledere med ulik profesjonsbakgrunn. Abrahamsen og Storvik finner at kvinner og personer med etnisk minoritetsbakgrunn har mindre sjanse for å få ledelsesansvar når de kommer fra kjønnsblandede profesjonsutdanninger. Faktisk synes det som om barrierene eller det såkalte glasstaket her befinner seg på et enda lavere nivå i hierarkiet enn hva en tidligere har antatt. Deres studie tar for seg profesjonsutdanninger på bachelornivå, og de ser på situasjonen tre år etter endt utdanning. Overraskende nok befinner en tredjedel av profesjonsutøverne seg i stillinger med lederansvar allerede på dette tidspunktet. Studien viser at kvinner og personer med etnisk minoritetsbakgrunn er minst like karriereorienterte som menn og majoritetsgruppen. Det innebærer at kvinners og etniske minoriteters underrepresentasjon i stillinger med lederansvar ikke skyldes manglende motivasjon. Ei heller synes omsorgsforpliktelser å kunne forklare kvinners underrepresentasjon. Det viser seg faktisk at kvinner med barn oftere går inn