6
OM PLS-ER
På kommunikasjonssiden var det også en rask utvikling. Det meldte seg fort behov for PLS-er som kunne snakke sammen og som kunne plasseres et stykke unna selve produksjonslinjene. Rundt 1973 utviklet Modicon en kommunikasjonsprotokoll som de kalte Modbus. Dette gjorde det mulig å opprette kommunikasjon mellom PLS-er og PLS-ene kunne også plasseres unna selve produksjonen. Modicon Modbus åpnet også for handtering av analoge signal. Etter hvert som det ble flere produsenter av PLS-er og tilhørende utstyr, ble det også utviklet flere proprietære1 og ikke-proprietære kommunikasjonsprotokoller. Mangelen på standardisering, sammen med en kontinuerlig teknologisk utvikling, gjorde at PLS kommunikasjon ble et mareritt av inkompatible protokoller og ulike fysiske nettverk. Også i dag er dette et problem selv om produsentene nå tilbyr løsninger for kommunikasjon over et utvalg kjente og standardiserte protokoller. Flere programmeringsspråk er også kommet til etter hvert. Tidligere var som nevnt språket Ladder (LD), ensbetydende med PLS-programmering. Instruksjonslister (IL) var også et tidlig språk som har mange likhetstrekk med assemblerspråket som benyttes til programmering av mikroprosessorer. Etter hvert er blant annet det grafiske språket Sequential Function Chart (SFC) kommet til. Dette er spesielt utviklet for implementering av sekvensielle styringer.
1.1.1 Utviklingen de senere år Alle de nevnte språkene omfattes av den internasjonale standarden IEC 61131-3 [1]. Standarden definerer også det grafiske språket Function Block Diagram (FBD) og det tekstbaserte språket Strukturert Tekst (ST). FBD har en symbolpalett som er basert på kjente symboler og funksjoner fra digitalteknikk. ST er et høynivåspråk som gir assosiasjoner til Pascal og C. Før standarden IEC 61131-3 kom, og i mange år etterpå, var det relativt store ulikheter mellom PLS-er fra ulike produsenter. Dette gjaldt spesielt mulighetene for valg av programmeringsspråk og hvordan de språkene som var implementert i PLS-ene var konstruert. Produsentene har i de siste årene, til glede for brukere, begynt å følge IEC 61131-3 i større og større grad. Dette gjør det lettere å gå over fra ett PLS-merke til et annet, i tillegg til at kundene til en viss grad vet hva de får. Det finnes også en del programvarebaserte PLS-er (soft PLC) på markedet i dag. Som navnet indikerer, er dette software beregnet for å kontrollere prosesser direkte fra en PC. Utfordringen har vært å lage systemene tilstrekkelig pålitelige og robuste. Industrien er generelt kritisk til slike løsninger, blant annet ut fra erfaring med mange datakrasj.
1
En proprietær protokoll eies av den produsenten som har utviklet den. Kildekoden er ikke fritt tilgjengelig. En ikke-proprietær protokoll er enten en standard protokoll eller en åpen protokoll som er så utbredt av mange produsenter lager utstyr for kommunikasjon over en slik protokoll.