Pandemi og krisepsykologi (9788245035087) by Fagbokforlaget

Professor May Aasebø Hauken og spesialist i klinisk psykologi / seniorrådgiver Unni Marie Heltne er bokens redaktører. Begge er ansatt på Senter for krisepsykologi ved Universitetet i Bergen. De har lang klinisk erfaring og forsker på psykososiale konsekvenser og støtte i ulike krisesituasjoner.

ISBN 978-82-450-3508-7

PANDEMI OG KRISEPSYKOLOGI

Pandemi og krisepsykologi er relevant for studenter på helseog sosialfaglige utdanninger og for helsepersonell, lærere og ledere på ulike nivåer.

May Aasebø Hauken Unni Marie Heltne (red.)

Koronapandemien har vist oss at inngripende smittetiltak og nedstenginger av samfunn har store psykososiale konsekvenser. Denne boken gir en praksisnær beskrivelse av aktuelle psykososiale utfordringer og tilhørende støttetiltak under en pandemi. Boken er delt i tre hoveddeler. Første del gir en generell innføring i hva en pandemi er, og hva den kan medføre av psykososiale reaksjoner. Her gjennomgås også generelle psykiske, sosiale og fysiske støttetiltak. Andre del beskriver utfordringer og støttetiltak til spesielt sårbare grupper, som barn, ungdom, eldre og syke, innvandrere og flyktninger. Et eget kapittel er viet sorg under en pandemi. Tredje del omhandler arbeidslivet ut fra et leder- og arbeidstakerperspektiv. Her behandles også de spesielle utfordringene som gjelder yrkesgruppen helsepersonell.

May Aasebø Hauken Unni Marie Heltne (red.)

PANDEMI OG KRISEPSYKOLOGI Psykososiale utfordringer og støttetiltak

_PANDEMI OG KRISEPSYKOLOGI.indb 2

20.08.2021 11:57:21

May Aasebø Hauken Unni Marie Heltne (red.)

PANDEMI OG KRISEPSYKOLOGI Psykososiale utfordringer og støttetiltak

_PANDEMI OG KRISEPSYKOLOGI.indb 3

20.08.2021 11:57:21

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2021 / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-450-3508-7 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsillustrasjon og illustrasjoner til delsider: Christine H. Lien

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

_PANDEMI OG KRISEPSYKOLOGI.indb 4

20.08.2021 11:57:21

Forord

Lite ante vi da vi gikk fra jobben på Senter for krisepsykologi onsdag 11. mars 2020 at vi mer enn ett år senere fortsatt lever i en pandemisituasjon og arbeider fra våre hjemmekontor. Det var en surrealistisk situasjon der fulle avtalebøker med forelesninger, møter, konferanser og reiser i første omgang ble avlyst – for så å flyttes over på digitale medier med andre og nye utfordringer, krav og bratte læringskurver. Vi takker alle bidragsyterne for den store innsatsen dere har gjort for å virkeliggjøre denne boken i en allerede svært utfordrende arbeidssituasjon. Tusen takk for at dere har vært villig til å dele deres brede kompetanse og erfaring – og overføre denne til en relativ ny og ukjent pandemisituasjon. Ikke minst, takk for deres entusiasme, samarbeidsvilje, gode innspill, vilje og evne til å ta tilbakemeldinger for å gjøre boken best mulig. Dere er gull – og vi er veldig stolte av dere. Vi takker også alle våre andre kollegaer for oppmuntringer underveis – for all kunnskap dere har, og som dere stadig villig deler med oss andre. Under pandemien har vi virkelig fått erfare betydningen av gode kollegaer, det å få være fysisk sammen og diskutere, stikke innom hverandres kontor for en kaffekopp, gode prater og latter i lunsjen. Vi har lært av denne pandemisituasjonen og er evig takknemlig for gode digitale løsninger – men vi gleder oss veldig til en mer normal hverdag sammen med dere! En takk går også til våre studenter og ulike samarbeidspartnere innen utdanning og forskning – dere har vært en utrolig viktig motivator for vårt arbeid generelt, men også i arbeidet med denne boken. Takk til Fagbokforlaget med Nikolai Fjeld i spissen for at dere turte å satse på ideen til boken og på oss. Vi er takknemlig for gode råd, støtte og oppmuntringen vi har fått underveis. Sist, men ikke minst, tusen takk til våre nære og kjære som alltid er der for oss, gir oss støtte og oppmuntring – og som i en tid preget av sosial distansering har lært oss er det aller viktigste i livet! Bergen, juni 2021 May Aasebø Hauken Unni Marie Heltne redaktører

_PANDEMI OG KRISEPSYKOLOGI.indb 5

20.08.2021 11:57:21

_PANDEMI OG KRISEPSYKOLOGI.indb 6

20.08.2021 11:57:21

Innhold

Innledning .................................................................................................

May Aasebø Hauken og Unni Marie Heltne

Uklare psykososiale langtidskonsekvenser .............................................................. Hensikten med boken ....................................................................................... Bokens målgruppe ........................................................................................... Bokens oppbygning ......................................................................................... Referanser .....................................................................................................

17 18 18 19 20

del 1 Generell innføring: pandemi, krisepsykologi, overordnede utfordringer og støttetiltak ......................................................................

Kapittel 1

Pandemi og krisepsykologi ........................................................................

May Aasebø Hauken

Deﬁnisjon av en pandemi ................................................................................... Pandemier i et historisk perspektiv....................................................................... Smitteveier og smittespredning .......................................................................... Håndtering av pandemier ................................................................................ Pandemi og krisepsykologi ................................................................................. Deﬁnisjon av begrepene krise og katastrofe ............................................................ Pandemier som kriser og katastrofer .................................................................... Spesielle kriseutfordringer ved pandemier .............................................................. Oppsummering............................................................................................... Referanser .....................................................................................................

23 24 26 28 31 32 33 34 36 37

Kapittel 2

Generelle psykiske utfordringer og støttetiltak ..........................................

Unni Marie Heltne

Reaksjoner under og etter en truende situasjon ........................................................ Psykiske reaksjoner på tidligere pandemier og store epidemier ..................................... Spesielle belastninger ved en pandemi...................................................................

_PANDEMI OG KRISEPSYKOLOGI.indb 7

41 43 43

20.08.2021 11:57:21

pandemi og krisepsykologi

Behov og generelle støttetiltak............................................................................. Støtte til mennesker i karantene og isolasjon ........................................................... Konkrete metoder som kan dempe frykt og grubling .................................................. Oppsummering............................................................................................... Referanser .....................................................................................................

45 45 46 48 48

Kapittel 3

Generelle sosiale utfordringer og støttetiltak.............................................

May Aasebø Hauken

Sosial støtte ................................................................................................... Forklaringsmodeller for sosial støtte .................................................................... Sosial støtte i krisesituasjoner .............................................................................. Sosial støtte under en pandemi .......................................................................... Sosiale støttetiltak under en pandemi .................................................................... Kjøreregler for sosial støtte ............................................................................... Oppsummering............................................................................................... Referanser .....................................................................................................

51 53 54 55 56 58 61 62

Kapittel 4

Generelle fysiske utfordringer og støttetiltak .............................................

Line Oldervoll

Forskjellen på fysisk aktivitet og fysisk trening .......................................................... Viktigheten av fysisk aktivitet for å bevare helsen ....................................................... Anbefalinger om fysisk aktivitet .......................................................................... Utfordringsbildet under pandemier....................................................................... Tiltak og råd om fysisk aktivitet under pandemier ...................................................... Oppsummering............................................................................................... Referanser .....................................................................................................

65 66 67 68 70 72 72

del 2 Utfordringer og støttetiltak for spesielt utsatte grupper ........................

Kapittel 5

Utfordringer og støttetiltak for mennesker i risikogrupper ........................

May Aasebø Hauken

Spesielt sårbare grupper .................................................................................... Spesielle utfordringer for eldre og mennesker med underliggende fysiske og psykiske sykdommer.................................................................................................... Frykt for smitte, alvorlig sykdom og død ................................................................ Sosial isolasjon og ensomhet ............................................................................. Redusert tjenestetilgang .................................................................................. Dårligere helse og redusert livskvalitet .................................................................. Pårørende under press ....................................................................................

_PANDEMI OG KRISEPSYKOLOGI.indb 8

77 81 81 82 83 85 86

20.08.2021 11:57:21

innhold

Støttetiltak ..................................................................................................... Støttetiltak på individuelt nivå ........................................................................... Støttetiltak på lokalt nivå ................................................................................. Støttetiltak på spesialistnivå ............................................................................. Støttetiltak på myndighetsnivå .......................................................................... Oppsummering............................................................................................... Referanser .....................................................................................................

87 87 89 90 90 90 91

Kapittel 6

Utfordringer og støttetiltak for barn og familier .........................................

Heidi Wittrup Djup

Pandemiers konsekvenser for barns liv og helse ........................................................ Utfordringer for barns psykiske helse.................................................................... Utfordringer ved nedstenging av samfunnet ........................................................... Spesielt sårbare og utsatte barn ......................................................................... Støttetiltak for barn under en pandemi ................................................................... Barn trenger trygge forklaringer fra voksne ............................................................ Barn trenger meningsfulle aktiviteter og sosial kontakt ............................................... Oppsummering............................................................................................... Referanser .....................................................................................................

97 99 100 102 105 106 111 113 114

Kapittel 7

Utfordringer og støttetiltak for ungdommer .............................................. 119 Anita Fjærestad

Ungdomstiden................................................................................................ Ungdommers spesielle utfordringer under en pandemi .............................................. Psykisk helse og bekymringer ............................................................................ Informasjonsbehov og informasjonsinntak............................................................. Hjemmeskole og digital undervisning ................................................................... Fysisk inaktivitet og økt bruk av sosiale medier ......................................................... Støttetiltak for ungdom ..................................................................................... Råd til myndighetene ..................................................................................... Råd til skolen ............................................................................................... Råd til ungdommer ........................................................................................ Oppsummering............................................................................................... Referanser .....................................................................................................

119 120 121 122 122 123 124 124 125 125 125 126

Kapittel 8

Utfordringer og støttetiltak for innvandrere og flyktninger ........................ 129 Ragnhild Dybdahl og Ellen Hoxmark

Global psykisk helse ......................................................................................... Flyktninger og innvandreres utfordringer under en pandemi ........................................ Kriser rammer ulikt ........................................................................................ Årsaker til at innvandrere rammes hardt ................................................................ Betydningen av informasjon og kommunikasjon ......................................................

_PANDEMI OG KRISEPSYKOLOGI.indb 9

129 130 130 131 132

20.08.2021 11:57:21

pandemi og krisepsykologi

Tiltak for innvandrere og ﬂyktninger under en pandemi ............................................... Lære av tidligere kriser og bygge motstandsdyktige samfunn ........................................ Anvend grunnleggende prinsipper fra innsats i globale kriser ........................................ Informasjon og kommunikasjon ......................................................................... Oppsummering............................................................................................... Referanser .....................................................................................................

133 133 134 137 138 139

Kapittel 9

Utfordringer og støttetiltak ved tap og sorg ............................................... 143 Iren Johnsen

Avskjed og sorg ............................................................................................... Spesielle utfordringer ved avskjed og sorg under en pandemi ....................................... Utfordringer knyttet til livets siste fase og tilstedeværelse ............................................. Utfordringer knyttet til utførelse av sorgritualer ........................................................ Utfordringer knyttet til sorg og sorgbearbeiding ....................................................... Aktuelle støttetiltak .......................................................................................... God palliativ omsorg ...................................................................................... Bruk av digitale løsninger ................................................................................. Utvikling av intervensjoner og behandling .............................................................. Oppsummering............................................................................................... Referanser .....................................................................................................

144 145 145 146 147 149 149 149 150 151 151

del 3 Utfordringer og støttetiltak knyttet til arbeidslivet ................................. 155 Kapittel 10

Utfordringer og støttetiltak for ledere ........................................................

157

Jarle Eid

Hverdagsledelse blir til kriseledelse ....................................................................... Ledere må ta beslutninger under usikkerhet ............................................................ Stress, reaksjoner og mestring ........................................................................... Lederrollen under en pandemi ............................................................................. Informasjonsbehovet øker ................................................................................ Lederes beslutningsrolle blir sentral ..................................................................... Samhandling blir viktig ................................................................................... Endring av organisasjon, systemer og rutiner .......................................................... Ledere må møte egen og ansattes frykt og uro ......................................................... Oppsummering............................................................................................... Referanser .....................................................................................................

_PANDEMI OG KRISEPSYKOLOGI.indb 10

158 159 162 164 164 165 165 165 166 167 168

20.08.2021 11:57:21

innhold

Kapittel 11

Utfordringer og støttetiltak for arbeidstakere ............................................ 169 Unni Heltne og Ragnhild Dybdahl

Utfordringer for arbeidstakere under en pandemi ...................................................... Noen må holde hjulene i gang ........................................................................... Å leve med trusselen om å miste jobben ................................................................. Å arbeide hjemmefra, luksus eller belastning?.......................................................... Aktuelle hjelpetiltak .......................................................................................... Støtte når man kan miste eller har mistet jobben ...................................................... Tiltak for å redusere slitasjen for dem som opplever stort arbeidspress og arbeidsplassen som utrygg ................................................................................................. Forebygge slitasje på hjemmekontoret .................................................................. Råd for å redusere slitasje ved hyppig bruk av digitale løsninger ..................................... Oppsummering............................................................................................... Referanser .....................................................................................................

170 170 170 171 173 173 174 174 175 175 176

Kapittel 12

Utfordringer og støttetiltak for helsepersonell ........................................... 179 Grete Kalleklev Velure og May Aasebø Hauken

Det norske helsevesen utenfor og i kriser ................................................................ Helsepersonells spesielle utfordringer under en pandemi ............................................ En endret og utfordrende arbeidssituasjon ............................................................. Økt stress relatert til smittevernutstyr ................................................................... Smittefrykt og sosial isolasjon ............................................................................ Informasjonsﬂyt – usikkerhet og stadige endringer .................................................... Etiske dilemmaer og moralsk skade ..................................................................... Støttetiltak for helsepersonell under en pandemi....................................................... Forbered meg .............................................................................................. Beskytt meg ................................................................................................ Hør meg .................................................................................................... Støtt meg ................................................................................................... Ha omsorg for meg........................................................................................ Oppsummering............................................................................................... Referanser .....................................................................................................

179 180 181 182 182 183 184 185 185 186 187 187 188 189 189

Forfatterpresentasjoner ............................................................................. 195 Stikkord .....................................................................................................

_PANDEMI OG KRISEPSYKOLOGI.indb 11

197

20.08.2021 11:57:21

_PANDEMI OG KRISEPSYKOLOGI.indb 12

20.08.2021 11:57:21

Historically, pandemics have forced humans to break with the past and imagine their world anew. This one is no different. It is a portal, a gateway between one world and the next. – Arundhati Roy1

1 Arundhati Roy: ‘The pandemic is a portal’, 2020. Tilgjengelig fra: https://www.ft.com/content/10d8f5e8-74eb11ea-95fe-fcd274e920ca [nedlastet 26. juli 2021].

_PANDEMI OG KRISEPSYKOLOGI.indb 13

20.08.2021 11:57:21

_PANDEMI OG KRISEPSYKOLOGI.indb 14

20.08.2021 11:57:21

Innledning May Aasebø Hauken og Unni Marie Heltne

Smittsomme sykdommer har eksistert siden tidenes morgen. I Norge kjente vi godt til de store verdensomspennende pandemiene som spanskesyken, SARS, ebola og MERS, som med unntak av spanskesyken ikke rammet Norge. Vår erfaring med pandemier handlet i hovedsak om ulike influensapandemier, der svineinfluensaen i 2009 lærte oss å hoste i armkroken, være nøye med håndhygiene og holde oss hjemme hvis vi var syke. Med god kontroll over sykdommen, få døde og relativ rask vaksinering hadde denne pandemien lite innvirkning på nordmenns hverdagsliv utover en ‘vanlig’ influensa. I 2019 varslet Global Preparedness Monitoring Board (GPMB), ledet av Gro Harlem Brundtland, om en kommende katastrofe i form av en svært dødelig pandemi med enorme konsekvenser for liv og helse globalt (1). Men selv om Verdens helseorganisasjon (WHO) anså pandemier som en av de største helsetruslene verden står overfor (2), klarte vi ikke å ta inn over oss konsekvensene og planlegge for en slik pandemi. Også da vi på nyåret 2020 ble informert om koronautbruddet i Kina og konsekvensene her og at utbruddet bredte seg til Europa og vi så og hørte skremmende reportasjer om økende smitte, nedstengning av land, om overbelastede helsearbeidere og sykehus og om døde som ble kjørt bort i lastebiler, tenkte de fleste at dette er ‘der’ og ‘det skjer ikke her’ – og i så fall er det vel en ‘vanlig influensa’. Selv da WHO onsdag 11. mars definerte koronaviruset (SARS-CoV-2) til å være en verdensomspennende pandemi og en «alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse», hadde mange vansker med å ta innover seg alvoret. Den 12. mars erklærte regjeringen med statsminister Erna Solberg i spissen unntakstilstand i Norge med de mest inngripende tiltak i befolkningen etter andre verdenskrig for å begrense smittespredningen. Tiltakene innebar full nedstenging av offentlige og private virksomheter som skoler og barnehager, utdanningsinstitusjoner, restauranter, kulturliv og velværetilbud, i tillegg til forbud mot utenlandsreiser, karantene ved innreise til Norge og oppfordring til hjemmekontor der det var mulig.

_PANDEMI OG KRISEPSYKOLOGI.indb 15

20.08.2021 11:57:21

pandemi og krisepsykologi

Selv om både nasjonale og lokale myndigheter hadde pålegg og planer for håndtering av en pandemi, var smitteverntiltakene den norske regjeringen innførte, av et omfang som ingen hadde forestilt seg eller planlagt for. Koronakommisjonens rapport ett år senere, i april 2021, konkluderte slik: «Vi var ikke forberedt.» Her får myndighetene kraftig kritikk for manglende beredskap, mangel på smittevernutstyr, dårlig utredede og forberedte tiltakspakker, mangelfull vurdering av tiltak opp mot Grunnloven og menneskerettigheter, mangel på sektorovergripende systemer, mangelfull informasjon og involvering av kommunene, mangelfull ansvarsfordeling mellom staten, mangelfull håndtering osv. (3). Få så for seg at pandemien kunne vare så lenge, ha så mange smittetopper og ulike og ofte forvirrende nasjonale og geografiske smittevernregler og restriksjoner, eller at den skulle utvikle seg til å bli en krise de færreste hadde handlingsberedskap for, slik at de kunne håndtere alle uforutsette utfordringer som etter hvert dukket opp. Tiltakene som ble satt inn, har hatt mange negative konsekvenser. Sammen med de direkte konsekvensene av pandemien som frykt, bekymring og isolasjon har dette gjort det tydelig at en pandemi ikke bare innebærer en medisinsk sykdomstrussel, men også er en reell trussel mot de sosiale og psykiske helsebetingelsene befolkningen lever under. Dette understrekes av at de ulike beredskapsplanene for pandemier både globalt, nasjonalt og lokalt i svært liten grad – om noen – har hatt søkelys på eller lagt planer for de psykososiale konsekvensene en pandemi kan ha for befolkningen. Selv ikke i Helsedirektoratets veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer sto det et eneste ord om pandemier (4). Ingen hadde før koronapandemien forestilt seg at dette skulle bli krisen som har hatt størst negativ innvirkning på nordmenns hverdagsliv siden krigen. Under koronapandemien har myndighetene kommet med en rekke veiledere, temasider, anbefalinger og informasjonsmateriell for helsepersonell og andre offentlige aktører, men også her har det vært en påfallende mangel på pandemiens psykososiale utfordringer og tilhørende tiltak (5). I tråd med dette påpeker Koronakommisjonen at pandemien har rammet hele befolkningen, men understreker også at den har rammet skjevt. Her nevnes spesielt geografiske ulikheter i smitte, utsatte grupper som eldre og personer med underliggende sykdom, innvandrere, økonomiske og menneskelige konsekvenser av smitteverntiltak i form av permitteringer, arbeidsledighet, negative konsekvenser av begrensninger for sosial kontakt – som har vært særlig belastende for barn, unge, institusjonsbeboere og de som bor alene. Vi har i stor grad mestret pandemien. Etter ett år med pandemi er Norge blant de landene i Europa som har lavest smitte og dødelighet, og som er minst rammet økonomisk. Dette viser at vi i Norge, selv om vi ikke var forberedt, i det store og det hele har håndtert krisen på en hensiktsmessig og god måte. I tråd med dette konkluderer Koronakommisjonen at myndighetenes håndtering av pandemien samlet sett har vært god, og at tross manglende forberedthet har de omstilt seg raskt og tatt beslutninger som har

_PANDEMI OG KRISEPSYKOLOGI.indb 16

20.08.2021 11:57:21

innledning

vært avgjørende for hvordan krisen har utviklet seg. Suksessfaktoren for dette knyttes til at folk i Norge har tillit til hverandre og til myndighetene, at det var riktig å sette inn de omfattende smitteverntiltakene, at myndighetene har lykkes godt med kommunikasjonen til befolkningen, og sist, men ikke minst, at befolkningen i stor grad har sluttet opp om smitteverntiltakene (3).

Uklare psykososiale langtidskonsekvenser Koronapandemien er ikke over, og det er for tidlig å si noen om de psykososiale langtidskonsekvensene av denne. Koronakommisjonen konkluderer med at de økonomiske kostnadene av pandemien vil bli høye og innebære det kraftigste tilbakeslaget i norsk økonomi siden andre verdenskrig. Pandemien kan dermed gi økt risiko for vedvarende arbeidsledighet, dårligere utdanningstilbud under pandemien kan svekke jobbmuligheter, redusert sosial kontakt og mindre fysisk aktivitet kan gi varige helseeffekter, og ulikhet i risiko for smitte og alvorlighet av sykdom og økonomiske og sosiale konsekvenser av pandemien kan forsterke hverandre og gi økte helseforskjeller i befolkningen (3). Vi vet imidlertid foreløpig lite om hvor sterke slike negative effekter vil bli. Hvordan mennesker reagerer på kriser og katastrofer, varierer. Vi har mye erfaring og kompetanse fra andre store kriser som store ulykker, naturkatastrofer eller terror både nasjonalt og internasjonalt. Slike kriser og katastrofer rammer likevel oftest avgrensede geografiske områder og et begrenset antall mennesker. Det er imidlertid mange faktorer som vil være annerledes ved en pandemi enn ved andre kriser og katastrofer, spesielt knyttet til omfang av smitte, sykdom og død, belastning på helsevesenet og konsekvenser av sosial isolasjon og smitteforebygging. De psykososiale konsekvensene i kjølvannet av en pandemi kan være stor grad av usikkerhet, engstelse, bekymring og uforutsigbarhet for hele befolkningen. Dette betyr at vi må ha mer forskning, kunnskap og beredskapsplaner også knyttet til de psykososiale utfordringene, inkludert hensiktsmessige tiltak for å sikre befolkningens mentale helse og for å forebygge mulige senskader. Både som nasjon og enkeltmennesker har vi lært mye av koronapandemien og de utfordringene som har dukket opp i kjølvannet av denne krisen. Mange vil hevde at koronapandemien kommer til å innebære et paradigmeskifte i Norge på mange områder, som for eksempel organisering i arbeidslivet, reisevirksomhet, digitalisering, smittevern og betydningen av sosial støtte. Det er derfor naturlig, særlig sett med norske øyne, at erfaringer fra koronapandemien i stor grad vil utgjøre kunnskaps- og erfaringsgrunnlaget i møte med en fremtidig pandemi. Kunnskap om vanlige og normale psykososiale reaksjoner, ulike utfordringer og behov er derfor avgjørende for å kunne møte slike store krisesituasjoner. Likeledes er det meget hensiktsmessig å ha kunnskap om selvhjelpsteknikker, råd og veiledning for å hjelpe både oss selv og andre til å håndtere situasjonen på best mulig måte.

_PANDEMI OG KRISEPSYKOLOGI.indb 17

20.08.2021 11:57:21

pandemi og krisepsykologi

Hensikten med boken Ovenstående utfordringer og erfaringer utgjør bakteppet til denne boken som har et hovedfokus på de psykososiale utfordringene som kommer i kjølvannet av en pandemi, samt psykososiale støttetiltak som det kan være hensiktsmessig å iverksette på ulike nivåer. Psykososial hjelp kan ha en rekke ulike former og fokus avhengig av situasjonens art og kan innebære støtte og hjelp både på individ-, familie-, gruppe- og samfunnsnivå. Den overordnede hensikten med slike tiltak er å bidra til å normalisere livssituasjonen, mobilisere sosiale nettverk og forebygge og redusere psykiske, rusrelaterte, somatiske og sosiale problemer i etterkant av pandemien. Bokens faglige og pedagogiske hensikt er å gi inngående bakgrunnskunnskap om ulike psykososiale reaksjoner på pandemier og aktuelle og hensiktsmessige støttetiltak for befolkningen generelt og for spesielt utsatte grupper både i samfunnet og arbeidslivet. Hensikten med ovenstående innhold er å gi en kunnskapsbasert og god bakgrunnsforståelse for befolkningens reaksjoner og behov under en pandemi, samt gi praktiske råd, støttetiltak og veiledning for å møte disse reaksjonene, utfordringene og behovene på en hensiktsmessig måte. Boken er ikke en fortelling om koronapandemien, men etterstreber å ha et mer generelt perspektiv siden vi må forvente at pandemier også vil komme i fremtiden. Siden det har vært lite fokus og forskning på de psykososiale sidene ved tidligere pandemier, og at vår nyeste erfaring og forskning er tilknyttet den pågående koronapandemien, er det imidlertid naturlig at denne pandemien utgjør et viktig bakteppe og blir hyppig brukt som eksempel i boken. Boken bygger på både forfatternes egen og andres forskning og kliniske erfaringer fra ulike typer kriser og katastrofer, tidligere pandemier og den pågående koronapandemien. Gjennom koronapandemien har vi gjennom både egne og andres opplevelser erfart de negative konsekvensene av pandemien på ulike måter. Samtidig erkjenner vi at koronakrisen ikke har vært ensidig negativ, siden vi både har initiert og gjennomført nye forskningsprosjekter, hatt en stor grad av formidling både til befolkningen og fagpersoner gjennom ulike medier, og vi har utviklet og etablert en ny i utdanning i pandemi og krisepsykologi. Dette arbeidet ga oss igjen ideen til denne boken – og her er den.

Bokens målgruppe Det er en rekke tjenester og sektorer som har ansvar for å gi psykososial hjelp i krise- og katastrofesituasjoner inkludert i sin definisjon av en forsvarlig yrkesutøvelse, som for eksempel i ulike redningstjenester og i helseog omsorgstjenesten. Det er også knyttet en rekke rettslige rammer og krav til hvordan helseog omsorgstjenestene skal gi psykososial oppfølging under og etter kriser og katastrofer. Den enkelte kommune har en grunnleggende og spesifikk plikt til å yte psykososiale tiltak i alle relevante tjenester

_PANDEMI OG KRISEPSYKOLOGI.indb 18

20.08.2021 11:57:21

innledning

og på alle stadier i et pasient- og brukerforløp, der forsvarlig psykososial beredskap og oppfølging skal være en integrert del av helseog omsorgstjenestenes ‘sørge-for-ansvar’. Spesialisthelsetjenesten har plikt til nødvendig oppfølging av kommunene både før, under og etter behandling i spesialisthelsetjenesten og skal bidra til en helhetlig og samordnet oppfølging av pasienten etter utskrivelse (4). Basert på ovenstående vil denne boken ha en bred målgruppe. I første omgang er målgruppen helsepersonell, lærere og ledere på ulike nivåer som må planlegge og håndtere en pandemi. Dette kan for eksempel være kommunehelsetjenesten, kriseteam og ansatte i både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Boken vil også være svært aktuell på en rekke høyere grunnutdanninger og videreutdanninger innen helseog sosialfag, samt våre egne utdanninger innen krisepsykologi og pandemi- og krisepsykologi. Boken vil også være aktuell for målgrupper utenfor utdanningsinstitusjoner og helsevesen, som for eksempel bedriftsledere, kommuneansatte og politikere.

Bokens oppbygning Boken er delt inn i tre hovedområder. Del 1 er en generell innføring i hva som kjennetegner en pandemi, tilknytningen til krisepsykologi og overordnede psykososiale støttetiltak. Selv om boken har et krisepsykologisk perspektiv, lever alle mennesker i en sammenheng og med hele seg. I denne delen gis det derfor første en grunnleggende innføring i psykiske utfordringer og støttetiltak under en pandemi, noe som danner et viktig grunnlag i all krisepsykologi. Videre vet vi at sosial støtte er essensielt for menneskers fysiske og mentale helse og liv, og som er et område som utfordres spesielt under en pandemi med krav om smittevern og sosial distansering. Her gis det derfor en grunnleggende innføring i hva vi legger i begrepet sosial støtte, spesielle utfordringer under en pandemi, samt viktige støttetiltak. Forskning viser at fysisk aktivitet er en grunnleggende faktor og det mest effektive tiltaket for bedring og opprettholdelse av både fysisk og mental helse. Samtidig vet vi at mulighetene for fysisk aktivitet kan reduseres under en pandemi med strenge smitterestriksjoner og nedstenging av samfunn. I denne delen tar vi derfor for oss betydningen av fysisk aktivitet, utfordringer under en pandemi og grunnleggende prinsipper og tiltak for fysisk aktivitet under en pandemi. Del 2 tar for seg utfordringer og ulike støttetiltak for spesielt utsatte grupper i samfunnet. En pandemi kan ramme en hel befolkning, og mange grupper kan bli rammet. Alle er seg selv nærmest i en slik situasjon, men både forskning og erfaring fra den pågående koronapandemien og andre pandemier viser at noen grupper er mer utsatt for de psykososiale konsekvensene enn andre. I denne delen har vi derfor valgt å sette søkelys på mennesker i utsatte risikogrupper både for smitte og negative psykososiale konsekvenser. Her har vi valgt å ta for oss eldre og mennesker med fysiske og psykiske sykdommer, barn og ungdommer, innvandrere og flyktninger, samt mennesker som opplever dødsfall og

_PANDEMI OG KRISEPSYKOLOGI.indb 19

20.08.2021 11:57:21

pandemi og krisepsykologi

sorg under en pandemi. Det vil naturligvis også være andre sårbare grupper under en pandemi, men de ulike utfordringene som er beskrevet her, vil også ha overføringsverdi til andre grupper. Del 3 setter søkelyset på utfordringer og støttetiltak tilknyttet arbeidslivet. Her har vi valgt å se nærmere på utfordringer og ulike støttetiltak rettet mot ledere og arbeidstakere under en pandemi. Vi er klar over at rollene som leder og arbeidstaker kan være svært forskjellige fra organisasjon til organisasjonen eller fra bedrift til bedrift. Likevel er det en del overordnede utfordringer mange vil stå overfor under en pandemi, der en del generelle prinsipper knyttet til psykososial støtte kan iverksettes og overføres til de fleste lederroller i større eller mindre grad. Koronapandemien har vist at arbeidslivet og arbeidstakere møter store utfordringer under en pandemi, enten dette gjelder ansatte i samfunnskritiske stillinger, ansatte på hjemmekontor eller arbeidstakere som mister jobben eller er permitterte. Dette er ulike forhold som også belyses i denne delen. Helsepersonell er samfunnets gull i en pandemisituasjon, der disse står i en særstilling knyttet til forebygging, behandling og oppfølging av pandemisyke pasienter og deres pårørende – samtidig som de selv utsettes for både et stort smitte- og arbeidstrykk. Bokens siste kapittel har dette som fokus.

Referanser 1.

Global Preparedness Monitoring Board (GPMB). A World at risk. Switzerland: WHO; 2019.

2. Ghebreyesus TA. Urgent health challenges for the next decade [Internett]. World Health Organization; 13. januar 2020. [oppdatert 13. januar 2020; hentet 16. juni 2021]. Tilgjengelig fra: https://www.who.int/news-room/photo-story/photo-story-detail/urgent-health-challenges-forthe-next-decade 3. NOU 2021:6. Myndighetenes håndtering av koronapandemien. Rapport fra Koronakommisjonen. Oslo: Koronakommisjonen; 2021. 4. Helsedirektoratet. Mestring, samhørighet og håp. Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer. Oslo: Helsedirektoratet; 2016. 5. Helsedirektoratet. Nasjonal veileder: Koronavirus – beslutninger og anbefalinger. Oslo: Helsedirektoratet; 2021.

_PANDEMI OG KRISEPSYKOLOGI.indb 20

20.08.2021 11:57:21

del 1

Generell innføring: pandemi, krisepsykologi, overordnede utfordringer og støttetiltak

_PANDEMI OG KRISEPSYKOLOGI.indb 21

20.08.2021 11:57:21

_PANDEMI OG KRISEPSYKOLOGI.indb 22

20.08.2021 11:57:21

Kapittel 1

Pandemi og krisepsykologi May Aasebø Hauken

En pandemi defineres oftest som en verdensomspennende spredning av en ny, smittsom sykdom. Gjennom historien har det oppstått en rekke ulike pandemier, og i dag regnes pandemier som en av verdens største helsetrusler (1). Koronapandemien er et illustrerende og skremmende eksempel på dette – og nye pandemier vil dukke opp. En pandemi beskrives ofte som en krise, og selv om psykososiale faktorer er viktige for hvordan mennesker mestrer en krisesituasjon, har det vært lite oppmerksomhet på psykiske helse og pandemier. Dette kapittelet gir derfor først en overordnet beskrivelse av hva en pandemi er, smittespredning og de viktigste tiltakene i håndtering av pandemier. Videre beskrives hva som generelt legges i begrepene kriser og katastrofer, før sammenhengen mellom pandemi og krisepsykologi presenteres. Til slutt redegjøres det for de generelle og spesielle kriseutfordringene mennesker står overfor under en pandemi.

Definisjon av en pandemi Vanligvis defineres en pandemi som en verdensomspennende spredning av en ny sykdom som rammer millioner av mennesker. Ut fra den geografiske spredningen skilles det mellom epidemier og pandemier. En epidemi betegner et utbrudd av en sykdom som sprer seg raskt mellom mennesker i store, men begrensede, geografiske områder. Epidemier betegner vanligvis utbrudd av smittsomme sykdommer, men ikke-smittsomme sykdommer som for eksempel utbredt underernæring i et gitt geografisk område eller i en befolkningsgruppe omtales også noen ganger som epidemier. Vanlige og kjente smittsomme sykdommer som kan danne grunnlag for epidemier, er for eksempel kolera, malaria, diarésykdommer og meslinger (2, 3). Mens epidemier er begrenset til et geografisk område eller en befolkningsgruppe, er en pandemi et sykdomsutbrudd som rammer svært mange mennesker og sprer seg over store deler av verden. En pandemi defineres derfor ofte som en epidemi som sprer seg globalt (3, 4). De fleste pandemier kjennetegnes ved at en ny mikroorganisme (bakterie

_PANDEMI OG KRISEPSYKOLOGI.indb 23

20.08.2021 11:57:21

pandemi og krisepsykologi

eller virus) har høy smittsomhet og alvorlighetsgrad og gir stor global sykdomsutbredelse der befolkningen globalt har minimal immunitet. En pandemi har oftest store og vidtrekkende konsekvenser både for enkeltpersoner og samfunn lokalt, nasjonalt og globalt (5,6). Ut fra ovenstående kan utviklingen av en pandemi illustreres som vist i figur 1.1.

lok alt utbr u d d

e pi de mi

pan de mi

Figur 1.1 Utvikling av sykdom fra lokalt utbrudd til en pandemi

Definisjonene av epidemier og pandemier synes klare, men erfaringene viser at definisjonene ikke er entydige i praksis, der begrepene ofte blandes og overgangen fra en epidemi til en pandemi kan være uklar (4, 7). I tillegg til epidemier og pandemier brukes også begrepet ‘endemier’. Dette er sykdommer som forekommer i en befolkningsgruppe på en stabil og forutsigbar måte, slik som malaria i Afrika. Slike sykdommer kan oppstå i etterkant av epidemier og pandemier, der mikroorganismen fortsetter å mutere seg i menneskeceller og blir en sykdom som stadig dukker opp. Hiv, for eksempel, oppsto som et lokalt utbrudd i Vest Afrika, utviklet seg til en epidemi som vedvarte i flere tiår, før den gikk over til en global pandemi på slutten av 1900-tallet, der hiv nå regnes som en endemisk sykdom i mange deler av verden (3). Tuberkulose er et tilsvarende eksempel. En endemisk sykdom vil for alltid utgjøre en helsetrussel som har potensial for å skape nye epidemier og pandemier. Globale vaksinasjonsprogram og behandlinger er derfor svært viktig for å holde endemiske sykdommer i sjakk. Dette illustrerer også betydningen av å oppdage og bekjempe infeksjonssykdommer og utbrudd på et lavest mulig nivå for å hindre videre spredning med tilhørende enorme konsekvenser.

Pandemier i et historisk perspektiv Gjennom historien er en rekke pandemier av ulikt omfang, alvorlighetsgrad og varighet beskrevet (8). Det er umulig å gi en fullgod oversikt over alle pandemier, selv om forsøk på lister over verdens epidemier og pandemier som inkluderer navn, tidspunkt, omfang og antall dødsfall, er publisert (9). I det følgende nevnes et utvalg av pandemier som også har rammet Norge. En av de mest kjente pandemiene i verdenshistorien er svartedauden på 1300-tallet. Svartedauden omtales også som ‘mannedauden’, ‘den sorte død’ eller ‘pesten’. Den herjet gang på gang gjennom nesten 400 år, der opptil 50–60 % av befolkningen i urbane områder døde (8, 10, 11). Senere har verdensomspennende pandemier som kopper, plett-tyfus, kolera og tuberkulose oppstått, der tuberkulose fortsatt utgjør verdens dødeligste infeksjonssykdom (12). En tilsvarende pandemi er hiv, som ofte beskrives som

_PANDEMI OG KRISEPSYKOLOGI.indb 24

20.08.2021 11:57:21

kapittel 1: pandemi og krisepsykologi

den første postmoderne pandemien. Denne pandemien, nå ofte omtalt som en endemisk sykdom, har rammet rundt 40 millioner mennesker globalt, der nesten like mange har dødd siden 1981 (8, 13). I Norge er det imidlertid særlig influensavirus vi til nå har assosiert med pandemier før coronaviruset dukket opp i 2020. Influensa regnes som den mest smittsomme sykdommen i verden, der den første sikre beskrivelsen stammer fra 1510 (11). Etter dette har det oppstått mange verdensomspennende influensapandemier med ujevne mellomrom, ofte med 10–50 års mellomrom (14). Nesten alle pandemiene på 1800- og 1900-tallet nådde Norge med større eller mindre omfang og alvorlighetsgrad. Noen av de mest kjente av disse er: Russisk snue er den første veldokumenterte influensapandemien. Den startet sannsynligvis i Russland i 1889, spredte seg globalt og kom tilbake i bølger de nærmeste årene. Over en milliard mennesker, mer enn halvparten av verdens befolkning, ble trolig smittet, og av disse døde mellom 20 og 40 millioner (14, 15). Denne pandemien hadde et typisk dødelighetsmønster der eldre og svært unge ble hyppigst rammet (2). Spanskesyken som herjet under og etter første verdenskrig i 1918/19 – også kalt alle pandemiers mor – er hittil den alvorligste influensapandemien verden har sett. Opphavet er ukjent, men myndighetene i Spania, som var nøytral og uten pressesensur under krigen, gjorde kjent at både kongen, statsministeren og 30 % av befolkningen var smittet (11, 16). Det er beregnet at spanskesyken tok mellom 40–50 millioner liv på verdensbasis, der ca. 15 000 var nordmenn (8, 14). Spanskesyken rammet særlig barn og ellers friske, unge voksne (20–40 år), mens eldre ble mindre alvorlig syke (2, 14). Den høye dødeligheten forklares med et spesielt aggressivt virus, mangel på antibiotika for behandling av følgeinfeksjoner og mindre immunitet i grisgrendte enn i urbane strøk (16). Asiasyken startet i Kina i 1957 og spredte seg via Hongkong til resten av verden. Her ble barn særlig rammet, men denne influensapandemien var mindre dødelig enn spanskesyken. Det anslås likevel at mellom 1 og 4 millioner mennesker døde på verdensbasis. For første gang hadde man imidlertid en vaksine mot influensa tilgjengelig under en pandemi, selv om denne kom sent og i et begrenset antall (1). Hongkong-pandemien oppsto i 1968, omtrent ti år etter asiasyken, med utgangspunkt i det østlige Asia. Siden deler av befolkningen allerede hadde eksisterende antistoffer mot deler av viruset, ble denne relativ mild sammenlignet med tidligere pandemier. Likevel antas det at mellom 15 og 40 % av befolkningen i USA og Europa ble rammet (14). Svineinfluensa, eller 2009-pandemien, regnes som en reprise av spanskesyken, men med mye mindre konsekvenser (8). Denne pandemien oppsto i Mexico, og navnet knyttes til virusets opphav i griser (8). Pandemien spredde seg til størstedelen av kloden i løpet av 2009–2010. Beregninger viser at i underkant av 600 000 døde som følge av pandemien, der 80 % var under 65 år. Her antas det at den eldre befolkningen muligens hadde immunitet fra smitte med beslektede virus tidlig i livet. Dette viruset har siden sirkulert i forbindelse med influensasesonger, og fra 2010 har viruset vært inkludert i den årlige influensavaksinen (1).

_PANDEMI OG KRISEPSYKOLOGI.indb 25

20.08.2021 11:57:21

ISBN 978-82-450-3508-7

PANDEMI OG KRISEPSYKOLOGI

Pandemi og krisepsykologi er relevant for studenter på helseog sosialfaglige utdanninger og for helsepersonell, lærere og ledere på ulike nivåer.

May Aasebø Hauken Unni Marie Heltne (red.)

PANDEMI OG KRISEPSYKOLOGI Psykososiale utfordringer og støttetiltak