Oppgavesamling i forretningsjus (9788245038477) by Fagbokforlaget

KJELL OVE ERNES

Innen forretningsjus er det en rekke lover, forskrifter og avtaler som regulerer rettsområdet. Denne boken inneholder oppgaver som vil hjelpe deg med å forstå disse lovene og rettsområdet generelt.

Bokens redaktører, Kjell Ove Ernes og Patrick Neumann, har bred erfaring fra undervisning i forretningsjus på universitet og høyskoler.

PATRICK NEUMANN har mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo og jobber som advokat i et industri og entreprenørforetak. Han har tidligere jobbet som dommerfullmektig og advokat i advokatfirma. Neumann er emneansvarlig og foreleser i en rekke juridiske emner innen forretningsjus, kontraktsrett, eiendomsrett og bygge og entrepriserett.

ISBN 978-82-450-3847-7

OPPGAVE SAMLING I FORRETNINGSJUS

KJELL OVE ERNES har mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo og er advokat. Han er dosent i jus og ledelse ved Høyskolen Kristiania, og underviser i kontraktsrett ved Universitetet i Tromsø. Ernes holder også kurs og foredrag for fagforeninger og arbeids givere.

KJELL OVE ERNES PATRICK NEUM ANN

Boken er et uunnværlig hjelpemiddel for alle som studerer forretnings jus ved universitet eller høyskole. Den vil også være et praktisk verktøy for enhver som behandler spørsmål innenfor området.

PATRICK NEUMANN

OPPGAVE SAMLING I FORRETNINGSJUS

KJELL OVE ERNES PATRICK NEUMANN

OPPGAVESAMLING I FORRETNINGSJUS

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

FORORD

Hensikten med denne oppgavesamlingen er å gjøre det enklere å sette seg inn i faget. Erfaring viser at det ikke er nok bare å lese teori for å tilegne seg tilstrekkelige kunnskaper og ferdigheter. Kunnskap om begreper, resonnementer og juridisk metode står helt sentralt i faget. Eksempler er viktig i all læring. Oppgavestoffet inneholder derfor en rekke eksempler som skal bidra til å konkretisere teorien. Juridisk metode viser hvordan jurister arbeider når de skal ta stilling til rettsspørsmål. I denne fremstillingen gir vi flere eksempler på hvordan du kan drøfte og løse et juridisk spørsmål i dette stoffet i samsvar med juridisk metode. Oppgavesamlingen inneholder et godt utvalg av teoretiske og praktiske oppgaver slik vi kjenner rettsspørsmålene fra eksamensoppgaver. Eksamensoppgaver er flettet inn i oppgavestoffet under de aktuelle emner for å markere det nivået en forventer at du skal beherske. Lykke til med faget! Oslo, juli 2021 Kjell Ove Ernes Patrick Neumann

INNHOLD 1

FRA TEORI TIL BESVARELSE .................................................. 1.1 Språk og form ............................................................................ 1.2 Hvordan løse praktikumsoppgaver.................................................. 1.3 Hvordan løse teorioppgaver .......................................................... 1.4 Eksempel på en innledning i en teorioppgave ....................................

9 9 10 15 16

TIDLIGERE EKSAMENSOPPGAVE – MED LØSNINGSFORSLAG ............................................................... 2.1

Praktikumsoppgave i kjøpsrett .......................................................

19 19

TIDLIGERE EKSAMENSOPPGAVER – PRAKTIKUM .............

25 3.1 Praktikumsoppgave i avtalerett og kjøpsrett ...................................... 25 3.2 Praktikumsoppgave i erstatningsrett og selskapsrett ........................... 29 3.3 Praktikumsoppgave i selskapsrett ................................................... 34 3.4 Praktikumsoppgave i kjøpsrett og arbeidsrett .................................... 38 3.5 Praktikumsoppgave i arbeidsrett .................................................... 41 3.6 Praktikumsoppgave i arbeidsrett .................................................... 43 3.7 Praktikumsoppgave i arbeidsrett .................................................... 47 3.8 Praktikumsoppgave i kjøpsrett og avtalerett ...................................... 56 3.9 Praktikumsoppgave i kjøpsrett ....................................................... 62 3.10 Praktikumsoppgave i kjøpsrett ....................................................... 66 3.11 Praktikumsoppgave i kjøpsrett ....................................................... 68 3.12 Praktikumsoppgave i erstatningsrett ............................................... 72 3.13 Praktikumsoppgave i avtalerett ...................................................... 75 3.14 Praktikumsoppgave i avtalerett ...................................................... 77 3.15 Praktikumsoppgave i erstatningsrett ............................................... 80 3.16 Praktikumsoppgave i avtalerett ...................................................... 82 3.17 Praktikumsoppgave i kjøpsrett ....................................................... 87 3.18 Praktikumsoppgave i avtalerett, kjøpsrett, selskapsrett og markedsføringsrett ......................................................................... 91 3.19 Praktikumsoppgave i arbeidsrett .................................................... 95 3.20 Praktikumsoppgave i kjøpsrett, konkursrett og selskapsrett .................. 98 3.21 Praktikumsoppgave i avtalerett ...................................................... 104

OPPGAVESAMLING I FORRETNINGSJUS

3.22 3.23 3.24 3.25 3.26 3.27

Praktikumsoppgave i markedsføringsrett og arbeidsrett ...................... Praktikumsoppgave i kjøpsrett ....................................................... Praktikumsoppgave i kjøpsrett og konkursrett ................................... Praktikumsoppgave i avtalerett ...................................................... Praktikumsoppgave i selskapsrett ................................................... Praktikumsoppgave i konkurranserett ..............................................

107 111 115 119 121 124

TIDLIGERE EKSAMENSOPPGAVER – TEORI ........................ 4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 4.6 4.7 4.8 4.9 4.10 4.11 4.12 4.13

Teorioppgave avtalerett ................................................................ Teorioppgave kjøpsrett ................................................................. Teorioppgave markedsføringsrett ................................................... Teorioppgave erstatningsrett ......................................................... Teorioppgave erstatningsrett ......................................................... Teorioppgave markedsføringsrett ................................................... Teorioppgave konkurranserett ....................................................... Teorioppgave patentrett ............................................................... Teorioppgave kjøpsrett ................................................................. Teorioppgave kjøpsrett ................................................................. Teorioppgave erstatningsrett ......................................................... Teorioppgave avtalerett ................................................................ Teorioppgave selskapsrett .............................................................

129 129 130 131 132 133 135 136 137 138 139 140 142 143

FRA TEORI TIL BESVARELSE Å løse juridiske oppgaver vil for mange studenter oppleves som en annerledes måte å tenke på. Det kan være vanskelig å gå rett fra teorien til å løse en oppgave. Det er derfor viktig at du øver deg på den konkrete situasjonen du skal testes i. Du vil for eksempel få lite nytte ut av å pugge/ lese lærebøkene fra A til Å hvis eksamen består i å løse en juridisk tvist. Uttrykket train as you fight kan være en god retningslinje for hvordan du bør forberede deg til eksamen. Oppgavetypene du kan få til eksamen, er enten en praktikum – en praktisk tvist mellom to eller flere parter, eller en teorioppgave hvor du skal redegjøre for et juridisk tema, eller en kombinasjon av begge. Enten du får en praktikums- eller en teorioppgave på eksamen, er det dette du bør trene på. Vi har samlet enkelte retningslinjer som kan være til hjelp når du skal ta stilling til og løse juridiske oppgaver.

1.1

SPRÅK OG FORM Felles for alle fag er at du bør ha et godt språk og unngå form- og rettskrivningsfeil. Selv om eksamen ikke er en prøve i dine norskkunnskaper, er det du skriver – og hvordan du skriver det – med på å lage et totalinntrykk av oppgaven du leverer til eksamen. Dette gjelder særlig i juridiske fag fordi språklig nøyaktighet står sentralt for hvordan vi skal tolke/fastlegge innholdet i en rettskilde eller formidle et argument. Et dårlig språk og en oppgave som er beheftet med mange skrivefeil, kan derfor innvirke på resultatet. Under følger en enkel sjekkliste på ting du bør huske på:

OPPGAVESAMLING I FORRETNINGSJUS

• Les oppgaveteksten nøye. • Dersom du misforstår oppgaveteksten, er det en risiko for at du ender • • • • • • •

opp med å ikke besvare det oppgaven spør etter. Unngå skrivefeil og formfeil. Tilstreb å ha et presist og konsist språk. Språket bør være enkelt – skriv slik at hvem som helst kan forstå det du skriver. Unngå lange setninger – ikke ha flere poeng i hver setning. Henvis alltid til den rettskilden du anvender: eksempelvis den loven du refererer til eller dommen du trekker frem. Ikke skriv slik at det etterlates tvil hvor det ikke er tvil – fokuser på det som er tvisten i oppgaven. En enkel måte å bygge opp et avsnitt: – Påstand o Eksempel: Terskelen for å heve et kjøp i næringsforhold er høy. – Begrunnelse o Eksempel: Det følger direkte av ordlyden i kjøpsloven § 39 hvor det fremgår at det kreves et «vesentlig kontraktsbrudd» for å heve et kjøp. – Eksempel o Eksempel: Ved kjøp av en ny bil vil for eksempel en treg vindus-visker ikke være tilstrekkelig grunnlag for å heve kjøpet etter kjl. § 39.

1.2 HVORDAN LØSE PRAKTIKUMSOPPGAVER 1.2.1 GENERELT

Praktikumsoppgaver er praktiske oppgaver hvor det er en tvist mellom flere parter. Under har vi oppstilt en måte du kan gå frem på med utgangspunkt i rettsanvendelsesprosessen:

• Oppstill hvem som er sakens parter. • Undersøk hva partene anfører/krever. Partenes krav utledes fra partenes anførsler. • Vurder og slå fast hvilken lov som kommer til anvendelse i saken.

1: Fra teori til besvarelse

• Presiser hva som er spørsmålet i oppgaven. • Relevans: Trekk frem den rettskilden som er relevant for løsning av • • •

• •

oppgaven. Reis en problemstilling om hvorvidt lovens vilkår er oppfylt. Slutning: Tolk rettskilden og fastlegg innholdet i bestemmelsen. Vekt: Dersom flere rettskilder trekker i forskjellig retning, må de veies. Slutninger som trekker i forskjellig retning, må også veies. Drøft om vilkårene i rettsgrunnlaget er oppfylt i det foreliggende tilfellet. Drøftingen skal være saklig og balansert uten personlige synspunkter. Drøftingen består av å forklare rettsregelen og presisere hvordan ord og uttrykk skal forstås. Argumentene kan hentes fra faktum. Rettsregel: Vektingen resulterer i en rettsregel (hva jussen er i ditt tilfelle). Subsumsjon: Anvend rettsregelen på saken og gi en klar konklusjon på rettsspørsmålet.

1.2.2 EN PRAKTISK OPPGAVE FRA TIL A TIL Å

Praktikumsoppgave Under romjulsalget på det lokale kjøpesenteret kjøpte Peder Ås seg en ny mobiltelefon. Da Peder Ås kom hjem og skulle starte opp den nye telefonen, viste det seg at det var en defekt ved ørepluggene slik at mikrofonen ikke fungerte. Peder var avhengig av øreplugger fordi han tidvis brukte telefonen i jobben som selger, hvor han ofte var på farten. Dagen etter dro Peder derfor tilbake til butikken og krevde å få heve kjøpet. Butikken motsatte seg kravet og sa at Peder isteden kunne få et prisavslag. Drøft spørsmålene som oppgaven reiser. Løsningsforslag Dette er kun et forslag til hvordan besvarelsen kan bygges opp. Sakens parter

Sakens parter er Peder Ås og butikken hvor Peder kjøpte mobiltelefonen.

OPPGAVESAMLING I FORRETNINGSJUS

Få frem partenes krav (ikke en gjenfortelling av faktum)

Peder Ås krever å få heve kjøpet. Kravet er bestridt av butikken.

Slå fast hvilken lov som kommer til anvendelse

Innledningsvis må det vurderes hvilken lov som kommer til anvendelse. Det fremkommer av oppgaven at Peder Ås skal benytte telefonen i forbindelse med jobben som selger. Samtidig fremkommer det at Peder Ås selv betaler telefonen, noe som kan tale for at han kjøper telefonen til seg privat. Etter forbrukerkjøpsloven av 21. juni 2001 nr. 43 (heretter fkjl.) § 1 annet ledd, er et forbrukerkjøp «salg av ting til en forbruker når selgeren eller selgerens representant opptrer i næringsvirksomhet». Videre følger det av bestemmelsens tredje ledd at en forbruker er en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som et ledd i næringsvirksomhet. Det er grunn til å anta at Peder i hovedsak skal bruke telefonen privat, og det legges derfor til grunn at forbrukerkjøpsloven kommer til anvendelse.

Få frem hva som er oppgavens spørsmål.

Spørsmålet oppgaven reiser er om Peder Ås kan heve kjøpet av mobiltelefonen.

Trekk frem relevante rettskilder.

Det rettslige utgangspunktet for heving er forbrukerkjøpsloven § 32 hvor det fremgår: «I stedet for prisavslag etter § 31 kan forbrukeren heve avtalen, unntatt når mangelen er uvesentlig».

Drøft om det foreligger en mangel.

Det må først vurderes om det foreligger en mangel ved mobiltelefonen.

1: Fra teori til besvarelse

Få frem det rettslige utgangspunktet.

Etter forbrukerkjøpsloven § 15 første ledd har tingen en mangel dersom den ikke er i samsvar med de krav til art, mengde, kvalitet, andre egenskaper og innpakning som følger av avtalen. Det fremgår ikke av faktum om det ble avtalt noe særskilt i forbindelse med kjøpet. Hvorvidt tingen har en mangel, må derfor løses på bakgrunn av regelen i fkjl. § 16, jf. § 15.

Presiser hvilken regel som må anvendes i vår sak.

Etter fkjl. § 16 har tingen en mangel dersom den ikke er i samsvar med et eller flere av kravene i § 15. I § 15 annet ledd er det oppstilt en rekke krav til tingen. Tingen skal blant annet (a) passe til de formål som tingen vanligvis brukes til, og (b) svare til det som forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper.

Drøft / slå fast om vilkåret er oppfylt.

Det fremkommer av faktum at mobiltelefonen ble levert med øreplugger, men at disse var defekte. Det er derfor klart at det foreligger en mangel etter fkjl. § 16, jf. § 15.

Ta deretter neste spørsmål. Reis en problemstilling.

Spørsmålet videre blir om mangelen er av en slik art at Peder Ås kan heve kjøpet. Som nevnt er vilkåret i fkjl. § 32 at mangelen ikke er uvesentlig, og problemstillingen er derfor om defekte øreplugger er en ikke uvesentlig mangel.

OPPGAVESAMLING I FORRETNINGSJUS

Slutning: Tolk ordlyden.

Etter en objektiv tolking av ordlyden, altså etter en naturlig språklig forståelse av «uvesentlig mangel», vil det være adgang til å heve kjøpet dersom mangelen har stor betydning for forbrukeren. Terskelen er etter ordlyden lav. Av forarbeidene til loven, Ot.prp. nr. 44 (2001–2002), fremgår det at: «Vilkåret om at mangelen ikke må være uvesentlig, innebærer språklig sett en endring sammenlignet med kjøpsloven § 39 første ledd og NOU 1993:27 § 25 første ledd. Meningen med omformuleringen er at hevingsterskelen skal være lik den terskelen forbrukerkjøpsdirektivet artikkel 3 nr. 5 legger opp til.»

Drøft om vilkåret er oppfylt – få frem argumenter for og imot.

I vår sak er det snakk om defekte øreplugger. På den ene side kan man si at mangler ved øretelefonene kun er en mindre del, som ikke har noe med telefonen å gjøre. Imidlertid brukes ørepluggene til mange av telefonens sentrale funksjoner, både å ringe, høre på musikk og aktivering av sentrale egenskaper ved eksempelvis stemmestyring. For mange vil derfor defekte øreplugger ikke være uvesentlig for bruk av telefonen. På denne bakgrunn er vilkåret etter fkjl. § 32 oppfylt, og Peder Ås kan i utgangspunktet heve kjøpet.

Oppstill en rettsregel og bruk denne på tvisten.

1: Fra teori til besvarelse

Ta opp eventuelle andre spørsmål/krav.

Det kan reises spørsmål om Peder Ås er forhindret fra å heve kjøpet fordi selgeren tilbyr ham et prisavslag. Etter fkjl. § 26 kan en kjøper, dersom tingen har en mangel, blant annet kreve heving av kjøpet. Det foreligger ingen bestemmelse i loven som sier at en selger kan parere kjøperens hevingskrav med tilbud om et prisavslag dersom vilkårene for heving foreligger. Av forarbeidene fremgår det: «At kjøperen ‘i stedet for’ prisavslag kan kreve heving, innebærer at vilkårene innledningsvis i § 31 første ledd må være oppfylt. Mangelen må ikke være rettet eller tingen omlevert i samsvar med §§ 29 og 30.» Selgeren i vår sak tilbyr kun prisavslag – ikke retting eller omlevering – og selgeren kan derfor ikke parere Peder Ås’ krav om heving med et krav om heller å yte et prisavslag. Konklusjonen må derfor bli at Peder Ås står fritt til å heve kjøpet.

Konkluder.

Konklusjon: Peder Ås kan heve kjøpet av telefonen.

1.3 HVORDAN LØSE TEORIOPPGAVER 1.3.1 INNLEDNING

I de fleste teorioppgaver er det naturlig å ha med en innledning og en hoveddel som igjen deles inn i de tema du skal behandle. Under følger enkelte ting du bør vurdere å ha med i en teorioppgave.

• Les oppgaven og identifiser hva oppgaven spør etter. • Foreta nødvendige presisering, begrepsavklaringer og/eller avgrensninger – lag en ramme for oppgaven.

• Dersom oppgaven er å forklare en regel, kan det være hensiktsmessig å forklare formålet og hensynet bak regelen.

OPPGAVESAMLING I FORRETNINGSJUS

• Skriv kort hva du vil skrive om i oppgaven – lag en ramme: I denne oppgaven skal jeg først redegjøre for … 1.3.2 HOVEDDEL

• Redegjør for temaet. • Kom gjerne med eksempler som illustrerer hvordan regelen fungerer i praksis, grensetilfeller osv.

1.4

EKSEMPEL PÅ EN INNLEDNING I EN TEORIOPPGAVE Oppgave Redegjør for vilkåret for å heve et kjøp etter forbrukerkjøpsloven § 32.

Løsningsforslag Dette er kun et forslag til hvordan besvarelsen kan bygges opp. Start med innledning

Innledning I denne oppgaven skal jeg redegjøre for det nærmere innholdet i vilkåret for å heve et kjøp etter forbrukerkjøpsloven § 32.

Dersom det er hensiktsmessig: Foreta en kort begrepsavklaring.

Å heve kjøpet innebærer en restitusjon av partenes ytelser. Kjøperen får tilbake pengene, og selgeren får tilbake tingen, jf. fkjl. § 49.

Presiser rammen.

Jeg vil ikke foreta en komparativ fremstilling av forbrukerkjøpsloven § 32 og tilsvarende bestemmelse i kjøpsloven § 39 utover kort å påpeke klare forskjeller.

1: Fra teori til besvarelse

Få frem hensynet.

Formålet med hevingsbestemmelsen er at forbrukerkjøperen skal kunne få pengene igjen dersom tingen har en mangel. Bestemmelsen oppstiller en terskel for heving, slik at kjøper ikke har en ubetinget rett på heving. Bestemmelsen beskytter således forbrukeren i de tilfeller hvor mangelen er av en slik art at det er rimelig at kjøper skal få tilbake pengene. Tilsvarende beskytter bestemmelsen selgeren fordi den ikke automatisk gir forbrukeren rett til å heve i enhver situasjon.

Si noe om hva du skal behandle videre i oppgaven.

I hoveddelen vil jeg gå nærmere inn på skjæringspunktet for når en forbrukerkjøper kan / og ikke kan heve kjøpet – altså hvor terskelen for heving ligger.

TIDLIGERE EKSAMENSOPPGAVE – MED LØSNINGSFORSLAG

2.1

PRAKTIKUMSOPPGAVE I KJØPSRETT (Arbeidskrav i forretningsjus høst 2020)

Familiefaren Peder Ås fra Drammen var miljøentusiast, men han var også glad i biler. Han hadde derfor ventet lenge på at tech-selskapet Zepta skulle lansere sine splitter nye elbiler. Når bilene kunne leveres var uvisst og etterspørselen var skyhøy. Peder hadde allerede stått på venteliste for en Zepta model O i 6 måneder. Peder jublet av glede da han i 18. mai omsider mottok en ordrebekreftelse på at bilen ville bli levert 1. august samme år. I slutten av juli solgte Peder sin gamle bil, slik at alt lå til rette for overtakelsen av den nye elbilen. Den 31. juli ringte imidlertid en av selgerne til Peder og opplyste om at bilen dessverre ikke kunne leveres 1. august. Hvor lenge det var til bilen kunne leveres visste de ikke, men Peder fikk tilbud om å låne en av selskapets el-sparkesykler i mellomtiden, som et plaster på såret. Peder kunne ikke tro det han hørte. Hvordan i all verden skulle han klare å pendle fra Drammen til Oslo på en el-sparkesykkel, tenkte Peder. Straks Peder startet på jobb igjen i slutten av august, tok han kontakt med Zepta og krevde at de skulle dekke utgiftene til en leiebil for Peder frem til elbilen ble levert. Ettersom Peder hadde kjøpt en elbil, mente han at det bare var rimelig at også leiebilen var en elbil. Utfordringen var at det var få tilgjengelige elbiler i markedet, noe som hadde drevet prisene opp. Peder mente at det høye prisnivået ikke var hans problem.

OPPGAVESAMLING I FORRETNINGSJUS

Zepta avviste kravet. De mente at bilen ikke var forsinket. At bilen kunne leveres 1. august var kun en antydning om levering, som ikke forpliktet selskapet. Da Peder satte seg på venteliste var han klar over at det ikke var avklart en endelig leveringsdato og at det var mange på venteliste. Zepta kunne ikke være ansvarlige for å ha forsøkt å fremskynde levering til Peder til 1. august. Zepta hevdet videre at Peder uansett ikke hadde reklamert i tide, slik han var pliktig til. Zepta påpekte også at de hadde levert et rimelig erstatningsalternativ, slik at Peder ikke kunne kreve erstatning for en leiebil. Han kunne uansett ikke kreve at dette skulle være en dyr elbil. Peder hadde tross alt en tapsbegresningsplikt, fremhevet Zepta. Oppgave Drøft og avgjør de rettslige spørsmålene oppgaven reiser. Løsningsforslag Løsningsforslaget under er kun et forslag. Hvordan man velger å disponere besvarelsen er ikke avgjørende. Det viktigste er at de har en systematisk tilnærming og viser god bruk av juridisk metode. Innledning Sakens parter er Peder Ås (heretter «Ås»), som kjøper, og bilprodusenten Zepta (heretter «Zepta»), selger av en Zepta model O. Det overordnede spørsmålet oppgaven reiser er hvorvidt Ås kan kreve erstatning av Zepta for de tap han lider som følge av forsinket levering av elbilen, herunder utgiftene til leiebil frem til levering av elbilen skjer. Oppgaven reiser også flere underspørsmål, som behandles nærmere under. Lovvalg Innlednignsvis må det tas stilling til hvilke regler, foruten avtalen mellom partene, som regulerer forholdet mellom Ås og Zepta. Det fremgår av oppgaven at Ås skal bruke bilen til å pende til jobben, noe som kan trekke i retning av at det er snakk om et næringskjøp, jf. kjøpsloven av 13. mai 1988 nr. 27 (heretter «kjl.»). Imidlertid må i så fall kjøper være selskapet Ås jobber i, eller om bilen hovedsakelig skal brukes i næringsvirksomhet.

2: Tidligere eksamensoppgave – med løsningsforslag

Det fremgår av oppgaven at det er Ås som selv kjøper bilen, og det legges videre til grunn at han i tillegg skal bruke bilen til private formål. Kjøpet reguleres da av forbrukerkjøpsloven av 21. juni 2002 nr. 34 (heretter «fkjl.») § 1 annet og tredje ledd. Forsinkelse Peder Ås anfører at det foreligger en forsinkelse. Zepta mener på sin side at leveringsdatoen kun var en uforpliktende antydning. Spørsmålet oppgaven reiser er hvorvidt ordrebekreftelsen av 18. mai er å anse som en avtale om levering, jf. forbrukerkjøpsloven § 6 første ledd in fine, herunder om ordrebekreftelsen er et retstiftende utsagn. Dette er et avtalerettslig spørsmål hvor vurderingstemaet er hvorvidt Ås med rimelighet hadde grunn til å tro at Zepta, ved å sende ordrebekreftelsen, forpliktet seg til levering av bilen til 1. august. På den ene siden kan det argumenteres for at leveringsdato hele tiden var flytende ettersom Ås først satte seg på en venteliste for bilen, da det ikke var klart når bilen kunne leveres. I så fall er det ikke inngått en rettslig bindende avtale om levering og det foreligger da heller ingen forsinkelse. På den andre siden – som også må bli utslagsgivende – var Ås riktignok klar over at leveringsdato ikke var fastsatt da han satte seg på venteliste, men dette endrer seg på det tidspunktet Zepta ga Ås en konkret leveringsdato. Dette ga Ås rimelig grunn til å forvente at bilen skulle leveres 1. august og at det var inngått en avtale om dette. Delkonklusjon: Det er inngått avtale om levering av elbilen til 1. august. Når elbilen ikke blir levert innen 1. august foreligger det en forsinelse, jf. fkjl. § 19 (1). Ettersom forsinkelsen faktisk ikke har skjedd på det tidspunktet Zepta informerer Ås, presiseres det at det er snakk om et antisipert mislighold – ikke et mislighold som faktisk har oppstått. Dette har ikke betydning for om Ås kan kreve erstatning, ettersom bilen fortsatt ikke er levert da Ås starter på jobb igjen i starten av august, og han fremsetter kravet om dekning av utgifter til leiebil. Delkonklusjon: Det foreligger en forsinkelse.

OPPGAVESAMLING I FORRETNINGSJUS

Reklamasjon Zepta hevder at Peder har mislighold reklamasjonsplikten, siden han ikke sa ifra om sitt krav om leiebil før han starter på jobb i slutten av august. Det foreligger ingen reklamasjonsplikt ved forsinkelse – kun ved mangler, jf. fkjl. § 27 første ledd, antitetisk. Det presiseres imidlertid at et erstatningskrav som følge av forsinkelse er gjenstand for foreldelse etter foreldelsesloven, jf. foreldelsesloven §§ 2 og 3, hvor den alminnelige foreldelsesfristen er 3 år, uten at dette er relevant i foreliggende tilfelle. Delkonklusjon: Peder har ikke noen reklamasjonsplikt og kravet er i behold. Erstatning Peder krever erstatning for utgiftene til leiebil. De to sentrale spørsmålene oppgaven reiser er: 1. om Ås kan kreve erstatning, 2. om utgifter til leiebil er et påregnelig tap Det tas først stilling til om Ås kan kreve erstatning. For å kunne kreve erstatning må fire vilkår være oppfylt, herunder (1) ansvarsgrunnlag, (2) økonomisk tap, (3) årsakssammenheng, og (4) påregnelighet. Alle vilkårene må være oppfylt. I forbrukerkjøpsloven er vilkårene lovfestet. Hvorvidt vilkårene er oppfylt drøftes enkeltvis under. Ansvarsgrunnlag Utgangspunktet er at dersom det foreligger en forsinkelse, så kan kjøper kreve erstatning for sitt økonomiske tap etter den objektive ansvarsregelen i fkjl. § 24 første ledd. I dette tilellet har Zepta varslet at de ikke kunne levere, og vilkåret er derfor i utgangspunktet oppfylt. Det fremgår videre av fkjl. § 25 annet ledd at dersom tapet er utenfor selgers kontroll, så er selger fri for ansvar. Det er ingen holdepunkter i faktum som tyder på at forsinkelsen skyldes hindring utenfor selgers kontrollsfære, og unntaket kommer da ikke til anvendelse.

2: Tidligere eksamensoppgave – med løsningsforslag

Et sentralt poeng er at det er Zepta, som er nærmest til å kjenne egen leveringskapasitet, som selv forplikter seg til å levere 1. august. Dersom det hadde vært potensielle leveranseforstyrrelser ville det vært naturlig å enten opplyse om dette, eller ta forbehold om at leveringsdatoen var en uforpliktende antydning. Det er ikke gjort her, og det foreligger ansvarsgrunnlag, jf. fkjl. § 24 første ledd. Delkonklusjon: Ansvarsgrunnlagvilkåret er oppfylt. Økonomisk tap Ås trenger bil blant annet for å pende til og fra jobb. All den tid han ikke har bil må han leie en bil, hvorpå det vil påløpe utgifter. Det er derfor ikke tvilsomt at Ås lider – eller vil lide – et økonomisk tap. Vilkåret er oppfylt. Delkonklusjon: Det foreligger et økonomisk tap. Årsakssammenheng Vilkåret til årsaksammenheng innebærer at forsinkelsen må ha vært årsaken til at det økonomsike tapet oppstår, jf. ordlyden «… lider som følge av forsinkelse fra selgerens side» i fkjl. § 24 første ledd (min understrekning). Det er ikke tvilsomt at utgiftene til leiebil oppstår som en konsekvens av forsinkelsen, og vilkåret er derfor oppfylt. Delkonklusjon: Det er årsaksammenheng mellom forsinkelsen og det økonomiske tapet. Påregnelighet Ås krever dekket utgiftene til leie av elbil dekket av Zepta. Spørsmålet er om dette tapet er å anse som et påregnelig tap. Vurderingstemaet er om tapet er å regne som en sannsynlig følge av forsinkelsen. Det fremgår av fkjl. § 24 femte ledd at erstatningen utmåles i kapittel 11. I fkjl. Kapittel 11, § 52 oppstilles rekkevidden i erstatningens omfang. Det fremgår av bestemmelses første ledd at: Erstatning for kontraktsbrudd fra den ene parts side skal svare til det økonomiske tapet, herunder utlegg, prisforskjell og tapt fortje-

OPPGAVESAMLING I FORRETNINGSJUS

neste, som den annen part er påført ved kontraktsbruddet. Dette gjelder likevel bare tap som en med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av kontraktsbruddet.

Utgifter til leiebil faller ikke inn under noen av de kategoriene som er positivt opplistet i første ledd første setning. Problemstilling er derfor om utgifter til leie av elbil er et tap som en «med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av …» forsinkelsen. Dersom en ny bil blir forsinket vil man som regel trenge en annen bil så lenge forsinkelsen pågår. Tapet er derfor å anse som et påregnelig tap. Imidlertid vil det ikke være sannsynlig at elbilprisene har steget (uforholdsmessig) mye, slik at erstatning for utgifter til en dyrere elbil, må anses upåregnelig.Ås har også en tapsbegrensningsplikt, jf. fkjl. § 54. Peder vil imidlertid kunne kreve erstatning for utgiftene til leie av en ordinær bil, innenfor et rimelig prissjikt. Zepta har tilbudt en elsparkesykkel i et forsøk på unngå erstatningsansvar. Det er ingen regler i forbrukerkjøpsloven som gir selger rett til å tilby en erstatningsvare for å unngå erstatningsansvar. Videre er en elsparkesykkel så vidt forskjellig fra en elbil at det uansett ikke kan føre frem. Konklusjon: Peder Ås kan kreve erstatning for utgiftene til leiebil.

TIDLIGERE EKSAMENSOPPGAVER – PRAKTIKUM

3.1

PRAKTIKUMSOPPGAVE I AVTALERETT OG KJØPSRETT

(Eksamen i forretningsjus høst 2019) Peder Ås hadde nettopp kjøpt en ny bolig i Lillevik og ønsket å ferdigstille alt inventar i huset før han skulle ha innflyttingsfest. Peder drømte om å skaffe seg et tråløst lydanlegg i det nye huset, med tilhørende høyttalere i alle rom. Etter å ha undersøkt hvilke varianter som var tilgjengelig i markedet, bestemte Peder seg for lydanlegget fra Phonos fra USA. På tross av en relativt høy pris hadde dette både et kult design og fremstod som svært driftsikkert. En av fordelene var også at man kunne styre hele lydanlegget med en app på mobiltelefonen. Videre var det viktig for Peder at anlegget kunne spille fra de ulike lokalradiostasjonene i Lillevik. Den 7. mai bestemte derfor Peder seg for å kjøpe 1 lydplanke og 6 enkelthøyatalere fra Phonos i den lokale elektronikkbutikken, Lillevik Elektro AS, som var retailer for Phonos. Hele anlegget kostet til sammen kroner 15 000. Lydanlegget ble levert 20. mai – samme dag som innflyttingsfesten. Installering og montering av anlegget gikk fint og alt var klart til Peders innflyttingsfest. I løpet av festen fungerte anlegget fint, men det stoppet enkelte ganger og måtte settes i gang igjen via appen. Etter festen fungerte anlegget som vanlig, men hver gang Peder hadde gjester, hadde anlegget

OPPGAVESAMLING I FORRETNINGSJUS

en tendens til å stoppe opp. Ettersom problemet var enkelt å løse, tenkte ikke Peder noe mer over det. Første helgen i september samme år, fikk Peder varsel fra Phonos om at de ville fjerne funksjonen i appen for avspilling av lokalradiostasjoner. Peder ble svært skuffet. Dette var tross alt en av hovedgrunnene til at han hadde kjøpt anlegget. Påfølgende mandag dro han derfor til Lillevik Elektro og forklarte problemet. Peder mente at fjerning av funksjonen var en mangel. Peder viste til at dette var en viktig funksjon for han. Videre viste Peder til at anlegget også stoppet når han hadde gjester huset, trolig fordi noen av gjestene også hadde appen. Peder argumenterte for at manglene ga han rett til å heve kjøpet, alternativt kreve prisavslag. Daglig leder i Lillevik Elektro, Marte Kirkerud, var enig med Peder i at det var synd at Phonos skulle fjerne funksjonen, men at dette ikke var noe som Lillevik Elektro kunne gjøre noe med. Hun mente derfor at kravet ikke kunne rettes mot Lillevik Elektro, men måtte fremsettes mot Phonos. Uansett mente hun at forholdene ikke utgjorde en mangel. Hun påpekte at Peder fortsatt kunne høre på musikk, og at anlegget fungerte mesteparten av tiden. Marte gjorde også gjeldende at Peder hadde sagt fra om manglene for sent. Spørsmål 1 Drøft og avgjør spørsmålene oppgaven reiser i tvisten mellom Peder Ås og Lillevik Elektro AS. Peder kom ingen vei med Lillevik Elektro, og han bestemte seg for å fremsette kravene mot Phonos. Han sendte derfor en henvendelse til Phonos sitt kundesenter i Europa, Phonos Ltd, i England. De avviste kravet, og mente at Peder ikke kunne fremme krav mot Phonos – dette måtte fremmes mot Lillevik Elektro i Norge, som hadde solgt anlegget til Peder. Spørsmål 2 Drøft og avgjør spørsmålene oppgaven reiser i tvisten mellom Peder Ås og Phonos Ltd.

3: Tidligere eksamensoppgaver – praktikum

SENSORVEILEDNING

Oppgave 1 Kandidatene må først få frem hvem som er sakens parter og hva som er sakens overordnede spørsmål, herunder om Peder Ås kan heve kjøpet av lydanlegget, subsidiært kreve prisavslag. Lovvalg Kandidatene må deretter vurdere hvilken lov som kommer til anvendelse. I dette tilfelle opptrer Peder som forbruker, og Lillevik Elektro som næringsdrivende. Forbrukerkjøpsloven kommer derfor til anvendelse, jf. fkjl. § 1 annet ledd. Reklamasjon Det første spørsmålet kandidatene bør drøfte er om Peder Ås har reklamert i tide. Etter forbrukerkjøpsloven § 27 første ledd må forbrukeren: «… innen rimelig tid etter at han eller hun oppdaget eller burde ha oppdaget den, gi selgeren melding om at han eller hun vil påberope seg mangelen (reklamasjon)». I annet ledd fremgår det at reklamasjonen må senest skje to år etter at forbrukeren overtok tingen, og at dersom tingen eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre, er fristen for å reklamere fem år. Bestemmelsen oppstiller to frister, den relative og absolutte reklamasjonsfrist. Det er ikke tvilsomt at Peder er innenfor den absolutte fristen, og spørsmålet er om han har overholdt den relative fristen. Problemstillingen blir hva som er «rimelig tid». I rettspraksis er det lagt til grunn at 3 måneder er i yttergrensen av hva som regnes som rettidig. Ettersom det er to mangler hvor det reklameres på forskjellig tid, må disse vurderes hver for seg. Peder oppdager problemet med avspillingstopp allerede på innflyttingsfesten, kort tid etter kjøpet. Imidlertid venter han med å si ifra til september samme år – altså i overkant av 3 måneder, og han har derfor reklamert for sent. Hva gjelder fjerningen av funksjonen, så sier Peder ifra kun 1–2 dager etter at han oppdaget problemet, og han har derfor reklamert rettidig.

KJELL OVE ERNES

Bokens redaktører, Kjell Ove Ernes og Patrick Neumann, har bred erfaring fra undervisning i forretningsjus på universitet og høyskoler.

ISBN 978-82-450-3847-7

OPPGAVESAMLING I FORRETNINGSJUS

KJELL OVE ERNES PATRICK NEUM ANN

PATRICK NEUMANN

OPPGAVESAMLING I FORRETNINGSJUS