Mer musikk i barnehagefellesskapet! (9788245039399)

Page 1

Mer musikk i barnehagefellesskapet

Musikk tilhører fagområdet kunst, kultur og kreativitet i rammeplanen. I heftet diskuteres musikkens plass i barnehagen – om den for eksempel er med i planleggingen og diskusjoner om barnehagens innhold. Forfatteren ønsker å styrke barnehageansatte som nøler med å bruke musikk på ulike måter i barnehagen, og som synes det er utfordrende å delta i musiske sammenhenger.

Mer musikk i barnehagefellesskapet!

Musikk utgjør en viktig del av barnehagens fellesskap og kan være med på å knytte enkeltbarn, grupper, avdelinger og hele barnehagen sammen. At personalet er lydhøre overfor det enkelte barnet, har betydning for barns mulighet til å bidra til samspillet og også for barnets følelse av å bli sett og av å bidra i gruppesammenheng.

Heftet har også ideer til hvordan man kan jobbe med musikk i barnehagen. Tanken er også at de kan brukes som inspirasjon til å utvikle egne ideer.

Ingunn Gallefoss

Mer musikk i barnehagefellesskapet! ISBN 978-82-450-3939-9



Ingunn Gallefoss

Mer musikk i barnehage­fellesskapet! Musikk gir universet sjel, den gir sinnet vinger fantasien flukt, alvoret sjarm, den gir munterhet og liv til alt (Platon, ingen sikker kilde)



3

Innhold Innledning

5

Kapittel 1. Det musiske Barns spontansang

8

11

Kapittel 2. Hvilken plass har sang og musikk i barnehagen? Musiske samspill 18 Musiske handlinger gjennom dagen

Kapittel 3. Fellesskap

20

24

Det rituelle 29 Musikksamlinger og fellesskap. Om å gjøre det interessant for alle Barn som deltaker og tilskuer 35

Kapittel 4. De yngste barna Frida danser

31

40

44

Kapittel 5. Magi – om å skape stemning og gledesøyeblikk Kapittel 6. Til deg som jobber i barnehagen Kapittel 7. Ideer

58

Oppsummering

70

Litteratur

14

73

Forfatteromtale

75

52

46


18

Kapittel 2

Refleksjonsspørsmål •

Hvilke mål har dere for bruk av musikk i barnehagen?

Hvor mye diskuterer dere bruk av musikk i barnehagen?

Beskriv hvordan dere bruker musikk i barnehagen.

Hva slags valg tar du når det gjelder innholdet av sang og musikk i barnehagen?

Hvordan bruker dere sang og musikk i din barnehage eller på din avdeling?

Musiske samspill «Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk.» (Rammeplanen, 2017, s. 50)

Å være en musisk barnehage handler både om formell og uformell aktivitet og om samspill i fellesskapet og møter med enkeltbarnet. Rammeplanen viser til at barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle utrykk. Musiske samspill med andre gir mulighet til både samhørighet og kreativitet. De er med på å bygge opp under fellesskapet og gir anledning til å skape noe sammen, for eksempel gjennom de nære musiske møtene hvor vi spontant synger en sang om noe vi er opptatt av. Det handler om de musiske øyeblikkene som skjer fordi vi har lagt forholdene til rette for det. Det kan være bilder som henger på veggen ved stellebordet og gir inspirasjon, eller en invitasjon fra et barn til å sette på musikk. Det kan også være sanger personalet bruker til trøst for barna. Det er mange øyeblikk, og de har betydning for samhold og fellesskap, trøst og glede – spontant og planlagt. De musiske samspillene er absolutt til stede, og sammen med lydhøre og bevisste voksne kan det oppstå magi og fine opplevelser. Musiske samspill kan være alt fra bordsang rundt bordet til organisert orkester i en ring på gulvet. Det finnes mange eksempler på gode og viktige musiske samspill som preger hverdagen i barnehagen. «Jeg bruker ofte musikk med barna. Når jeg trøster barna. Når jeg tøyser!» Assistent


HVilkeN PlAss HAr sANG oG Musikk i BArNeHAGeN?

Eksempler på musiske samspill i barnehagen: – Når vi sitter sammen i ring og synger navnesanger. – Når vi synger bordsang før et måltid. – Når alle 1–2-åringene i takt slår koppene i bordet med latter og rop. – Når jentene i huska synger «Gi meg fart, gi meg fart ellers får du melkebart». – Når et barn sitter på fanget mens vi synger om alle dyrene i boka. – Når vi har de nære møtene mellom to. – Når fanget er best og det synges en trøstesang. – Når barna etter tur får være med og spille på gitaren mens vi synger en sang vi kan. – Når kurven med rytmeegg sendes rundt i ringen og forventningene lyser i øynene på barna. – Når vi synger sanger på stellebordet. – Når vi gående på tur synger «En elefant kom marsjerende». – Når vi har rytmeegg i tursekken og setter oss ned på en haug og har en samling. – Når hele barnehagen er samlet til fellessamling på fredager.

19


26

Kapittel 3

Det er mange muligheter for gode fellesskapsopplevelser i barnehagen. Musikken kan bidra til å bringe gruppen sammen, styrke fellesskapet og skape samhold, noe som er betydningsfullt for barn, ansatte, grupper og barnehagen som helhet. Det gir en følelse av «Dette har vi sammen, dette er oss». Barn og voksne har evne til å koble seg på andre og dele oppmerksomheten, og det har betydning for relasjoner mellom mennesker. Det å dele oppmerksomheten er når to eller flere mennesker retter oppmerksomheten mot noe felles. Felles oppmerksomhet er vesentlig i samspill hvor barn og voksne bidrar. Det er en form for intersubjektiv deling og dreier seg om to eller flere mennesker som deler en opplevelse.

Barnehagelæreren foreslår en «mens-vi-venter-på-maten-sang». Hun skal til å synge idet et av barna peker opp på edderkoppene. «synge edderkoppen.» «Ja, synge edderkoppen.» Nå er det et kor av stemmer og mange armer som ivrig peker opp på edderkoppene som henger over hodene på dem. samtidig prater barna i munnen på hverandre.

Barnehagelæreren bøyer seg for barnefellesskapet. De synger «Lille Petter edderkopp» flere ganger mens de venter på maten. Sangen fører dem sammen. Dette er en sang alle liker, og de har jobbet med sangen, lært om edderkopper og tidligere laget edderkopper. Dette er noe som betyr noe for alle. Barnehagelæreren lytter til barna og oppfyller ønsket deres. Slik vet de også at det de har å bidra med, betyr noe. De er verdt å lytte til, og slik kan de bidra til fellesskapet. Det gode livet i barnehagen handler mye om i hvor stor grad barnegruppen utvikler seg til et fellesskap som de selv opplever å være en del av. Som eksemplet viser, kan musikk bidra til at det skjer. Barn og ansatte er sammen om å skape et fellesskap, men i bunn må det ligge en vilje og en evne til å se det enkelte barnet i gruppen. Et barn ønsker å synge «Edderkoppen», og de andre henger seg på og viser at de er enige. De blir sett og lyttet til, og det styrker fellesskapet. Følelsen av at dette har vi sammen, er sterk. Når det kollektive står i sentrum, har alle mulighet til å delta.


FellesskAP

«Et tema vi har under tilvenningen er, «Hva er en venn»? Vi har en temasang. Det bygger fellesskap.» Barnehagelærer

Fellesskap bygges i ulike grupper og sammenhenger i barnehagen. Vi har blant annet fellesskap barna mellom, i små grupper, i hele gruppen og i hele barnehagen. Noe som gjelder for alle disse fellesskapene, er at sanger og andre musiske aktiviteter kan knytte dem sammen.

Vi er ute, og Marie står borte ved en spiralgynge. Hun ser på meg og sier «ingunn hjelpe». «Vil du opp og gynge?» Marie smiler bekreftende. Jeg løfter henne opp og gir henne fart. sammen lager vi en spennende og fin ridetur for Marie. Jeg spør om jeg skal synge «ride ride ranke». Det vil Marie. Philip kommer gående. Jeg sitter på bakken med bena rett ut. Han ser på meg og peker på bena mine. Med Philip på fanget hjelper jeg Marie og dytter på gyngen. Jeg synger slutten av ride, ride, ranke: «Voff, voff, voff sa den ene og voff, voff, voff sa den andre …». Marie og Philip ler og smiler. Vi blir ferdige, og straks kommer det «Mere!». «en gang til?» «JA». Vi skifter på «ride, ride ranke» og «Peter Mathisen red på grisen». «Peter Mathisen red på grisen» er mer dramatisk, og jeg tror den kiler litt i magen. Det kommer flere barn til. Jeg bestemmer meg for å prøve å holde på det vi har. Barn henger seg ofte på det som foregår i barnehagen, og små grupper på to og tre kan utvikle seg til en større gruppe. De barna som kommer til, er litt større, og jeg har erfaring med at de tar mer plass og kan ta over samspillet i større grad enn det de yngre barna gjør. Jeg svarer på spørsmål fra de andre, men slipper ikke samspillet med Marie og Philip. etter hvert er vi to igjen – Philip og jeg. Marie er på vei til noe annet. syver kommer til. Han hører vi synger. Han liker å synge. «kan du synge krokodillesangen, ingunn?» «Det kan jeg.» Han fortsetter å spørre om jeg kan synge om steinen, om prinsessen og så videre. På samme melodi lager jeg sanger om det syver vil høre sanger om. Philip sitter på fanget og smiler.

27


54

Kapittel 6

Jeg liker ikke å synge når andre hører på. Jeg liker ikke å ha samlinger når alle ser på meg. Jeg spiller ikke noen instrumenter. Jeg kan ikke synge. Jeg er ikke musikalsk.

Det er mange som lar vær å bidra til musiske aktiviteter fordi de tenker at det de gjør, ikke er bra nok. Våg å tøye grensene dine – tør å prøve! Det er opp til deg å velge hvilken situasjon du ønsker å prøve deg i, men start der du føler deg trygg. Som tidligere nevnt er det mange forskjellige musiske handlinger i barnehagen. Hvordan du forholder deg til dem, har betydning for hva du våger og ikke våger å gjøre med barna. Det er kanskje tryggest å være den som alltid sitter og lytter, men det kan være spennende og utfordrende å bevege seg utenfor sin egen komforsone og kaste seg ut i det. Betyr det at du må ha samling for alle barna i barnehagen? Nei, bare se på det som en mulighet til å reflektere over hvor din komfortsone er nå, og start der. Musikk og samling kan gi deg følelsen av at du må prestere, og at du vil bli beglodd og gransket. Samtidig kan det gi følelser som glede, magi og moro. Det kommer an på hva det betyr for deg. Hvis du skal ha en samling bare fordi det er din tur, kan det kanskje skape tvil, prestasjonsangst og uro. Mens det å delta i samlingen på lik linje med de andre kan skape stor glede og nytelse. «Jeg var ikke vant til å synge. Nå har jeg samlinger!» Assistent

Synger du de sangene alle allerede kan, eller kommer du med nye innspill? Det handler mye om hvem du er, og hvor du trygg du er. Det handler også om å være klar over at det er greit å bidra med noe eget. Gjentagelser og ritualer skaper trygghet og stabilitet, og mange barnehager bruker de samme sangene om og om igjen. Tradisjonsbærerne er kanskje de som har vært der lengst. Personalet som er sterke på musikk, har nok også stor innflytelse på hvilke sanger som synges, og i hvilke sammenhenger musikk og sang brukes. Det kan også handle om trygghet hos den ansatte. Det er enklere å synge det en allerede kan. Diskuterer dere musikk i barnehagen? Snakker dere om hva dere skal holde på med, og hvordan det skal gjøres? Tar dere opp hvor stor plass musikk skal ha i deres barnehage, og i hvilke sammenhenger det skal brukes? Se på om du har innflytelse på planlegging av musikk og musiske aktiviteter.


til DeG soM JoBBer i BArNeHAGeN

Kanskje du kan ta initiativ til å diskutere hvordan flere kan bli trygge på å bruke musikk? Når det åpnes opp for å diskutere, blir det muligens enklere å påvirke og snakke om hva som gjør det vanskelig, og om sterke og svake sider. Det er viktig at dette blir løftet og luftet, slik at alles ressurser blir brukt. «Pedagogene styrer hvilke sanger som skal synges.» Barnehagelærer

Har du innflytelse på det som gjøres av musikk og musisering i barnehagen? Reflekter over hva du liker å holde på med, og hva du allerede gjør, og start der. De fleste mennesker har glede av musikk på en eller annen måte. Se på hvilke type sanger og musikkaktiviteter du trives med. Hva slags musikkopplevelser liker du. Liker du for eksempel samlingene med sine faste rammer, eller liker du å spille musikk og danse med barna? Liker du musikkeventyr som skaper dramatikk og spenning? Liker du rim og regler, rock eller klassisk? Reflekter over det. Det trenger ikke være «typisk» barnehagemusikk eller «typiske» aktiviteter. Kanskje kan du være en inspirasjonskilde for de andre om du kan bidra med noe nytt. Start med det du føler deg trygg på. Reflekter over når du er mest avslappet.

55


Mer musikk i barnehagefellesskapet

Musikk tilhører fagområdet kunst, kultur og kreativitet i rammeplanen. I heftet diskuteres musikkens plass i barnehagen – om den for eksempel er med i planleggingen og diskusjoner om barnehagens innhold. Forfatteren ønsker å styrke barnehageansatte som nøler med å bruke musikk på ulike måter i barnehagen, og som synes det er utfordrende å delta i musiske sammenhenger.

Mer musikk i barnehagefellesskapet!

Musikk utgjør en viktig del av barnehagens fellesskap og kan være med på å knytte enkeltbarn, grupper, avdelinger og hele barnehagen sammen. At personalet er lydhøre overfor det enkelte barnet, har betydning for barns mulighet til å bidra til samspillet og også for barnets følelse av å bli sett og av å bidra i gruppesammenheng.

Heftet har også ideer til hvordan man kan jobbe med musikk i barnehagen. Tanken er også at de kan brukes som inspirasjon til å utvikle egne ideer.

Ingunn Gallefoss

Mer musikk i barnehagefellesskapet! ISBN 978-82-450-3939-9